RULLERING AV KOMMUNEPLAN FOR NANNESTAD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RULLERING AV KOMMUNEPLAN FOR NANNESTAD 2013-2029"

Transkript

1 RULLERING AV KOMMUNEPLAN FOR NANNESTAD OPPSUMMERING AV INNSPILL TIL AREALDELEN Innhold Oppsummering av innspill til arealdelen... 1 Del 1: Innspill fra overordnede myndigheter... 3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus (arkivnr 23)...3 Statens vegvesen Region Øst (arkivnr 34)...3 Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) (arkivnr 45)...4 Akershus Fylkeskommune (arkivnr 52)...6 Del 2: Innspill fra interesseorganisasjoner Øvre Romerike Elgregion (arkivnr 50)...15 Forum for natur og friluftsliv - Akershus (arkivnr 57)...16 Oslo og omegn friluftsråd (arkivnr 67)...16 Del 3: Innspill fra grunneiere og interessenter Harald Dahl Eiendom 79/1 (Nydyrking) (arkivnr 12)...18 Harald Dahl Eiendom 79/1 (Massemottak / Rassikring) (arkivnr 33+38)...18 Harald Dahl Eiendom 79/ Tor Henrik Holter Eiendom Kopperud 145/2 (arkivnr 18)...20 Nordby maskin Åsgreina (arkivnr 59)...21 CS eiendom vedr eiendom 18/6 (Nannestad Dyreklinikk) (arkivnr 41)...25 Nannestad Sentrum AS (27/265, 27/267, 27/270, 27(1/68) (arkivnr 24) /3 Preståsen/Prestmosen Pål og Torill Bjerke (arkivnr 40)...32 Salutaris Eiendom AS Nannestad sentrum (arkivnr )...33 Opplysningsvesenets fond (Område nord for Piperudkrysset) (arkivnr 25)...46 Eiendom gbnr 27/43 Nannestad senrtum (arkvinr 51+53)...47 Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.1

2 Gudmund Svendby Tangen (arkivnr 62)...60 Utvidelse av Tangen pukkverk, gbnr 135/3 (arkivnr 58)...65 MATHIESEN EIDSVOLD VÆRK ANS: Myharugmarka, Vollaugsmoen og Tangen (arkivnr 48)...70 Lauvås eiendom as Maura (arkivnr 60)...86 GNR 131 BNR 2, STENSGÅRDVEGEN 25 (øst for Maura) (arkivnr 42)...90 Maura Eiendsom as (arkivnr 26)...93 Eiendom Myrstad 129/9, Maura (arkivnr 49)...96 Mette og Roy Fjeldberg, eiendom gbnr 131/7 Maura (arkivnr 54)...99 Mette og Roy Fjeldberg ny adkomstveg, gbnr. 131/7 (arkivnr 56) Kari Hoel Bruun vedrørende eiendommen Toftner, gnr. 123 / bnr. 9 m.fl.(arkivnr 32) Endret arealbruk gbnr 98/2 m.fl., endret arealbruk 022 og endring rekkefølgekrav Åsgreina (arkivnr 55) Nytt boligområde i Åsgreina (arkivnr 64) Vedrørende eiendom 95/72, Åsgreina - Harald Oscar Slattum (arkivnr 43) Aud Tronrud for gbnr 97/2 Åsgreina (arkvinr 63) Vedrørende eiendommene 98/63 og 98/80, Åsgreina - Odd Reidar Carlsen (arkivnr 44) Oslo Lufthavn AS (arkivnr 65) Else Nævdal, eiendom 36/35 Gardermoen vest (arkivnr 61) Liv og Hugo Munthe-Kaas N 40 (arkivnr 46) Innspill fra kommunens administrasjon Innspill: gnr. 148 bnr. 9., (Gamle Dalsvei 60), Nannestad kommune. (Ankommet etter fristens utløp) Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.2

3 DEL 1: INNSPILL FRA OVERORDNEDE MYNDIGHETER FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS (ARKIVNR 23) Fylkesmannen har i sitt innspill til planprogrammet formulert føringer og prinsipper som har relevans til kommuneplanens arealdel. Innspillene er kommentert i rådmannens oppsummering av høringsrunden til planprogrammet, men Fylkesmannens merknader med relevans for arealdelen gjentas her: Fylkesmannen ber om at Nannestad kommune vurderer å ta ut framtidige bolig- og næringsareal i kommuneplanen som ikke er realisert og som ikke samsvar med de nasjonale målsetningene for en bærekraftig og samordnet areal- og transportpolitikk, eksempelvis Rustadmoen og Moreppen. I gjeldende nasjonal arealpolitikk er det gitt føringer om at arealplanleggingen skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Transportsektoren står for ca. 80 % av klimagassutslippene i Akershus, og det er derfor viktig at arealbruken i kommuneplanen tilrettelegger for miljøvennlig transport. Nye utbyggingsområder må derfor lokaliseres og utformes slik at kollektivtransportandelen kan bli høy. For å få til dette må kommunen bygge opp under tettsteder med god kollektivdekning. Konsentrert boligbebyggelse, sentrumsfunksjoner og arbeidsintensive arbeidsplasser bør lokaliseres i gangavstand til sentrum/knutepunktet. Vi ber Nannestad kommune vurdere konkret om næringsområdet ved Moreppen på dyrka og dyrkbar jord kan tas ut av kommuneplanen og vises som LNF-område. Fylkesmannen varsler at det kan bli fremmet innsigelse til næringsarealene ved Moreppen i ny kommuneplan ut fra hensynet til dyrka jord av nasjonal og regional verdi for matproduksjon. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord bør helst unngås, og må begrenses mest mulig. Alternativer til utbygging på landbruksarealer av nasjonal og regional verdi skal inngå i utredningene. Fylkesmannen varsler innsigelse til eventuelle forslag om parkering relatert til reisende ved Oslo lufthavn. Denne typen tiltak er ikke i samsvar med de nasjonale målsetningene for en bærekraftig areal- og transportpolitikk, jf. St.meld. nr. 26 ( ). Rådmannens vurdering: Det framgår i vurderingene av de enkelte innspill hvordan Fylkesmannens høringsuttalelse er ivaretatt. STATENS VEGVESEN REGION ØST (ARKIVNR 34) Statens vegvesen har i sitt innspill til planprogrammet formulert føringer og prinsipper som har relevans til kommuneplanens arealdel. Innspillene er kommentert i rådmannens oppsummering av høringsrunden til planprogrammet, men Statens vegvesens merknader med relevans for arealdelen gjentas her: «Arealbruken må også vurderes og samordnes med plansamarbeidet om felles plan for Areal og transport i Oslo og Akershus. De punktene Statens vegvesen ønsker at det skal legges vekt på i det videre planarbeidet er blant annet: Arealforvaltning generelt: samordnet areal og transportplanlegging Næringsutvikling: samordnet areal og transportplanlegging, transportbehov Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.3

4 Sentrums-/tettstedsutvikling: kollektivtrafikk og trafikkavvikling Universell utforming: kollektivtrafikk, trafikksikkerhet Barn og unges oppvekstsvilkår: trafikksikkerhet Infrastruktur: trafikkavvikling, trafikksikkerhet, transportbehov Støy: vurdering av behov for avvikssoner Parkering: gjennomgang av bestemmelsene knyttet til parkering» Rådmannens vurdering: Det framgår i vurderingene av aktuelle innspill hvordan vegvesenets høringsuttalelse er ivaretatt. NORGES VASSDRAG- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) (ARKIVNR 45) «SAMFUNNSSIKKERHET Fare for flom og erosjon For byggeområder i nærheten av vassdrag må det vurderes om området kan være utsatt for flom og erosjon. Nye byggeområder skal som hovedregel plasseres sikkert mot en 200-årsflom, jf. TEK og NVEs retningslinje nr. 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar. Kommunen må sørge for at også elver og bekker som ikke er flomsonekartlagt blir vurdert, og at sikkerheten for bebyggelse langs disse vassdragene ivaretas. Kommunens vurdering kan være basert på lokalkunnskap og eventuelle observasjoner og målinger fra tidligere flomhendelser. Det må også vurderes om elver og bekker kan ta nye løp. Dersom kommunen kommer til at planlagte nye byggeområder kan være utsatt for flom, erosjon og massetransport, må en vurdere om det er mulig å gjennomføre sikringstiltak eller om bygging skal forbys. Klimaframskrivningene tilsier at det vil bli hyppigere episoder med styrtregn, og derfor hyppigere og større flommer i små vassdrag. Dette gjelder hele landet. For alle vassdrag med nedslagsfelt mindre enn ca 100 km2, må en regne med minst 20 % økt flomvannsføring i løpet av de neste år. Dette er beskrevet i rapporten Hydrological projections for floods in Norway under a future climate. Rapporten er tilgjengelig på våre nettsider. Temaet overvann må følges opp i den videre planleggingen, og det vises i den forbindelse til rapport fra Norsk Vann Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering 162/2008. Kvikkleire og marine avsetninger I kommunen finnes mange kartlagte faresoner med hensyn på kvikkleireskred (www.skrednett.no). Det finnes også områder utenfor de kartlagte faresonene som består av tykke havavsetninger, jf. NGUs løsmassekart (www.ngu.no). I alle områder med marin leire kan det danne seg kvikkleire. Kommunen bør gjøre en overordnet vurdering av om det kan finnes forekomster av kvikkleire også utenfor kartlagte faresoner. Dersom nye utbyggingsområder er lokalisert på marin leire, bør det gjennomføres mer detaljerte geotekniske undersøkelser i tråd med våre retningslinjer NVE 2/2011, for å avklare om utbyggingen er gjennomførbar. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.4

5 INNSPILL TIL UTFORMING AV PLANKART OG BESTEMMELSER - SAMFUNNSSIKKERHET Vi anbefaler at arealer som kan være utsatt for flom, erosjon eller skred, uavhengig av arealbruk, avmerkes på plankartet som hensynssone jf. pbl Dette gjelder eksempelvis kartlagte faresoner for kvikkleireskred. Et absolutt minimumskrav er at hensynssone for flomfare/skredfare vises for eksisterende byggeområder, og områder der det planlegges ny utbygging. For å dekke områder med potensiell flomfare langsmed vassdrag, anbefaler vi at det avsettes et belte på minimum 20 meter på hver side av bekker og meter på hver side av elver. NVE anbefaler videre å knytte bestemmelser til hensynssonene, slik at det ikke skal gis byggetillatelse til nye bygninger som medfører personopphold, før det er dokumentert tilstrekkelig sikkerhet mot skred og/eller flom. Vær særlig oppmerksom på dette i forhold til utbygging i LNF(R)-områder, som ofte ikke vil være underlagt reguleringsplikt. Vassdrag Alle vassdrag med årssikker vannføring skal merkes tydelig i plankartet. En forutsetning for at vassdrag blir tatt hensyn til er at de er gjort kjent/avmerket. NVE ser i økende grad problemer som skyldes innskrenkninger av vassdragets naturlige løp, underdimensjonerte kulverter og lukking av bekker. Områder i og langs vassdrag er verdifulle for miljø og friluftsliv. Elveos og randsoner langs vassdrag er blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. Vassdragene i kommunen omfattes enten av nedbørfeltet til Leira eller Hurdalsvassdragene, som er varig vernet gjennom verneplan III. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag(1994) gjelder selve vassdraget og en 100-meter sone på hver side. Kommuneplanen må ikke legge opp til tiltak i konflikt med verneformålene. INNSPILL TIL UTFORMING AV PLANKART OG BESTEMMELSER VASSDRAG For å gi god oversikt og sikre god styring med vassdrag og vassdragsnære arealer anbefaler NVE at kommunen bruker arealbrukskategorien bruk og vern av sjø og vassdrag, jf. pbl 11-7 nr. 6, til å merke alle vann, elver og bekker inkludert kantsoner. Dersom det er spesielt bruks- eller vernehensyn langs vassdraget bør formålet underspesifiseres. Det kan samtidig angis et område inntil 100 meter langs vassdrag der det er forbudt å sette i verk bestemte bygge- og anleggstiltak, jf. pb nr 5. Bredden kan differensieres ut fra vassdragets og omgivelsenes karakter. Areal for masselagring NVE vil oppfordre kommunen til å utrede behovet for areal til masselagring som en del av arbeidet med kommuneplanen. Det er viktig at kommunen ser helhetlig på dette, spesielt fordi det erfaringsmessig ofte er raviner med vassdrag som ønskes benyttet. Oppfylling medfører ofte lukking av vassdragene, noe vi mener man må unngå. I områder med kvikkleire og tykke marine avsetninger, kan det også være utfordringer i forhold til stabilitet. Dette er et moment som må tas med i en helhetlig vurdering.» Rådmannens vurdering: Det vises til administrasjonens arbeid med reviderte retningslinjer og bestemmelser: 2.14 Geotekniske undersøkelser ved bygging under marin grense Ved alle bygge- og anleggstiltak i områder under marin grense (ca nivå 200 moh) må det gjøres en vurdering av geotekniske forhold med tanke på kvikkleire og fare for utglidninger. For vurderinger henvises til rapport fra NGI "Program for sikkerhet mot leirskred, Evaluering av risiko for kvikkleireskred Nannestad kommune 2004". Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.5

6 2.15 Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/veger/pplasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. 5.1 Forbud mot tiltak med videre langs strandlinje For vassdragene Honsjøen, Hona, Kvernsjøen, Kverndøla, Stråtjern, Hæra, Sogna, Rotua, Hurdalssjøen og Leira gjelder: For områder langs vassdragene inntil 100m fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, kan arbeid og tiltak som nevnt i PBLs 20-1 eller fradeling til slike formål, ikke settes i verk. Øvrige vassdrag i LNF-områder For områder langs vassdrag inntil 30m fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand, kan arbeid og tiltak som nevnt i PBLs 20-1 eller fradeling til slike formål, ikke settes i verk. Rådmannens anbefaling: Når det gjelder masselagring har vi mottatt ett innspill i et ravineområde av høy verdi. Rådmannen har ikke anbefalt at dette innspillet tas til følge. Det vises også til igangsatt regionalt planarbeid for massehåndtering, men denne planen kan ikke implementeres i vår kommuneplan ved denne rullering. Innspillet fra NVE tas for øvrig til etterretning. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE (ARKIVNR 52) «Nannestad kommune - Kommuneplan varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av forslag til planprogram - melding om fylkesutvalgets vedtak Det vises til oversendelse datert 21. februar 2013 med varsel om oppstart av rullering av kommuneplanen og høring av forslag til planprogram. Fylkesutvalget behandlet saken i møte 29. april 2013, jf. FU-sak 67/13, og fattet følgende vedtak: 1. Fylkesutvalget mener at forslaget til planprogram er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med kommuneplanen. Det er et godt grep å knytte sterkere føringer mellom samfunnsdelen og øvrige kommunale planer. 2. Det er positivt at det legges opp til gode medvirkningsmuligheter for innbyggere og regionale myndigheter, inkludert et eget opplegg for barn og unge. Det bør tas høyde for befolkningsveksten i kommunene og tilfanget av minoritetsgrupper. 3. Det er viktig at kommuneplanbestemmelsene gir tydelige føringer for ønsket utvikling i bolig- og næringsområder. Gjeldende kommuneplan bør vurderes opp mot overordnede føringer for areal- og transportplanlegging. Nannestad sentrum bør videreutvikles som handels- og servicetyngdepunkt. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.6

7 4. Fylkesutvalget anbefaler kommunen å innarbeide maksimumsnormer for parkering i kommuneplanbestemmelsene. 5. Fylkesutvalget anbefaler kommunen å utarbeide en masseforvaltningsstrategi, som i tillegg til deponering/utfylling også omfatter uttak, eksport/import av masser/byggeråstoffer, samt muligheter for gjenvinning av masser. 6. Fylkesutvalget er positiv til at folkehelse er trukket frem som et fokusområde og vil påpeke at det er viktig primært å fokusere på hva som bidrar til å fremme helse, ikke hva som bidrar til å skape og opprettholde helseproblemer. 7. Fylkesutvalget anbefaler utarbeidelse av en næringspolitisk analyse for å avklare hvilke utfordringer utviklingen av næringslivet i Nannestad står ovenfor.» «Sammendrag Nannestad kommune har varslet oppstart av revisjon av kommuneplanen og sendt forslag til planprogram for kommuneplan på offentlig ettersyn. Fylkesrådmannen har gitt en administrativ uttalelse til planprogrammet. Hovedformålet med planrevisjonen er å forankre kommuneplanens samfunnsdel som det grunnleggende styringsdokumentet for politikere og administrasjon og å knytte sterkere føringer mellom samfunnsdelen og øvrige kommunale planer. I utgangspunktet er det avsatt tilstrekkelig areal til bolig- og næringsutvikling i gjeldende kommuneplan. Fylkesrådmannen ser positivt på at det legges opp til gode medvirkningsmuligheter for innbyggere og regionale myndigheter, inkludert et eget opplegg for barn og unge. Det bør tas høyde for befolkningsveksten i kommunene og tilfanget av minoritetsgrupper. Det er viktig at kommuneplanbestemmelsene gir tydelige føringer for ønsket utvikling i bolig- og næringsområder. Nannestad sentrum bør videreutvikles som handels- og servicetyngdepunkt. Plankart og bestemmelser i gjeldende kommuneplan bør vurderes opp mot overordnede føringer for areal- og transportplanlegging. Det bør vurderes om noen ikke-utbygde områder bør tas ut. En vedvarende utfordring i Akershus er å finne bærekraftige løsninger for arealbruk, transportløsninger og fortetting av tettsteder og knutepunkter. Fylkesrådmannen bidrar gjerne i en dialog om den videre utviklingen av tettstedene i Nannestad. Det bør utarbeides en næringspolitisk analyse for å avklare hvilke utfordringer utviklingen av næringslivet i Nannestad står overfor. Fylkesrådmannen anbefaler kommunen å innarbeide parkeringsnormer i kommuneplanbestemmelsene. Normene bør være restriktive maksimumsnormer. Kommunen bør utarbeide en masseforvaltningsstrategi som omfatter deponering/utfylling, uttak, eksport/import av masser/byggeråstoffer, samt mulighetene for gjenvinning av masser. Energi- og klimaplanens virkemidler bør innarbeides i kommuneplanen. Fremtidig arealbruk i Nes kommune bør ta hensyn til vannforskriften og kommende forvaltningsplan for vannregion Glomma. Kommunen bør utarbeide støysonekart, samt vurdere om og eventuelt hvordan støysonekartet skal implementeres i kommuneplanens arealdel. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.7

8 Prinsippet om universell utforming bør både omtales i kommuneplanens samfunnsdel og videreføres i kommuneplanbestemmelsene. I arbeidet med folkehelse er det viktig primært å fokusere på hva som bidrar til å fremme helse, ikke hva som bidrar til å skape og opprettholde helseproblemer. Grøntstrukturen mellom boligene bør kobles til større natur- og friområder og ferdselsårer. Fylkeskommunen bidrar gjerne i vurderingen av hvordan nærfriluftsområder i tilknytning ungdoms- og videregående skoler og barnehager, i tillegg til barneskoler, kan sikres. Tilstrekkelige arealer til idretts- og friluftslivsanlegg bør sikres. Kulturminner bør være en sentral del av kommunens arbeid for å skape gode boområder, møteplasser og nærmiljø av høy kvalitet. Hensynet bør ivaretas gjennom generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner som er fredet etter kulturminneloven bør vises som hensynssone d i plankartet. Fylkesrådmannen anbefaler at det utvikles planer for både det frivillige kulturområdet og det profesjonelle kunstområdet slik at det kan fungere som en ressurs i utviklingen av kommunen. Bakgrunn og saksopplysninger Nannestad kommune har varslet oppstart av arbeid med revisjon av kommuneplanen og sendt forslag til planprogram for kommuneplan på offentlig ettersyn, jf. oversendelse datert 21. februar Fristen for merknader til planprogrammet var satt til 2. april 2013, mens fristen for innspill til kommuneplanens samfunns- og arealdel er 30. april. Fylkesrådmannen har gitt en administrativ uttalelse til planprogrammet, datert 2. april 2013 (vedlagt). Kommuneplanrevisjonen er forankret i kommunal planstrategi for Nannestad Både samfunnsdelen og arealdelen skal revideres, men hovedfokus vil være på samfunnsdelen. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i Kommunen legger opp til en bred medvirkningsprosess, med blant annet grendemøter i de fire tettstedene, behandling i elevenes kommunestyre og temamøte med næringslivet, i tillegg til informasjon på kommunens hjemmesider. Planarbeidet ble presentert og diskutert i regionalt planforum 5. mars Problemstillinger Nannestad kommune hadde per 31. desember 2012 ca innbyggere. Gjeldende kommuneplan legger opp til en årlig vekst på 2,5 %, noe som innebærer et folketall på ca i Faktisk vekst har vært lavere. De siste 10 årene har den årlige veksten vært på i gjennomsnitt 1,9 %, noe som indikerer et folketall på ca i Det går frem av planprogrammet at det i utgangspunktet er avsatt tilstrekkelig areal til bolig- og næringsutvikling i gjeldende kommuneplan, men at det er behov for å gjennomgå gjeldende strategier for etablering av boliger, næring, infrastruktur og offentlig tjenesteyting. Hovedformålet med planarbeidet er å forankre kommuneplanens samfunnsdel som det grunnleggende styringsdokumentet for politikere og administrasjon og å knytte sterkere føringer mellom samfunnsdelen og øvrige kommunale planer. Kommunen ønsker dialog med regionale myndigheter om hvordan Nannestad kan bidra til å løse regionale utfordringer i Akershus. Viktige temaer i samfunnsdelen vil være næringsliv og sysselsetting, arealbruk, barn og unges oppvekstvilkår, helse og velferd, kultur og kulturminner, klima og miljø, infrastruktur og kollektivtilbud samt samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse. I arealdelen vil blant annet behovet for nye områder til bolig, næring, Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.8

9 fritidsbebyggelse og offentlig/privat tjenesteyting vurderes, inkludert eventuell utvidelse av sentrumsavgrensningen i Nannestad sentrum. Regionale planprosesser Det er igangsatt flere viktige regionale planprosesser som vil ha betydning for utarbeidelse av kommuneplanene i Akershus; regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, revidering av regional plan for handel, service og senterstruktur, regional plan for masseforvaltning, regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling samt regional plan for innovasjon og nyskaping. Planarbeidene er i en så tidlig fase at de i begrenset grad kan legges til grunn for denne rulleringen av kommuneplanen. I fremtidige kommuneplanrulleringer vil imidlertid disse planarbeidene ha betydning som styringsdokumenter for prioriteringer og utvikling i kommunene. De regionale planene skal avklare nye samarbeidsformer på tvers av forvaltningsnivå og fungere som styringsdokumenter i regionale spørsmål. Fylkesrådmannens vurderinger og anbefalinger Det foreslåtte planprogrammet er forholdsvis kortfattet. Fylkesrådmannen mener at planprogrammet, sammen med planstrategien for Nannestad, som ble vedtatt 19. juni 2012, utgjør et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med kommuneplanen. Det er et godt grep å knytte sterkere føringer mellom samfunnsdelen og øvrige kommunale planer. Planprosess og medvirkning Fylkesrådmannen ser positivt på at Nannestad kommune legger opp til en planprosess med gode medvirkningsmuligheter for innbyggere og regionale myndigheter, og støtter at det gjennomføres et eget opplegg for barn og unge. Fylkesrådmannen ser frem til å delta i den videre planprosessen, for gjennom dialog å bidra til gode og omforente løsninger. Det bør tas høyde for befolkningsveksten i kommunen og det store tilfanget av minoritetsgrupper. Innvandrerbefolkningen er tradisjonelt vanskelig å nå, og det anbefales at kommunen gjør en ekstra innsats for å nå disse gruppene. Langsiktig arealbruksstrategi Det er et mål at arealpolitikken skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom blant annet redusert bilavhengighet. Et utbyggingsmønster som sikrer folk gode muligheter til å finne bosteder som ikke forutsetter bruk av bil for å nå tjenestetilbud og arbeidsplasser, men at slike kan nås med gange eller sykkel og/eller med tilfredsstillende kollektivtilbud, har også betydning for folkehelsen og øker bevegelsesfriheten til de som av ulike grunner ikke disponerer bil. hverandre. Det er viktig at arealbruksutviklingen bygger opp under det eksisterende kollektivnettet for at fylkeskommunen skal kunne tilby et godt, effektivt og økonomisk bærekraftig kollektivtilbud. Nannestad har hatt en relativt høy befolkningsvekst de senere årene, og veksten ser ut til å fortsette. Vekst og økt attraktivitet gir kommunen valgmuligheter med hensyn til å styre utviklingen i ønsket retning. Videreutvikling og fortetting av utvalgte tettsteder kan bidra til å bygge opp under et godt tjenestetilbud, gode møteplasser og mulighet for god kollektivdekning. Nannestad sentrum bør videreutvikles som handel- og servicetyngdepunkt i kommunen. Det er viktig at kommuneplanbestemmelsene gir tydelige føringer for ønsket utvikling i bolig- og næringsområder. Fylkesrådmannen viser til det pågående arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. I planprogrammet slås det fast at «(g)jennom planarbeidet skal en fremtidig senter- og knutepunktstruktur i Oslo og Akershus avklares, der de viktigste områder for forventet tettsteds-, bolig- og næringsvekst og utvikling av transportsystemet skal fremstå: Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.9

10 a. Se utbyggingsmønster i sammenheng med kapasitet i transportsystemet og potensialet for å unngå vekst i biltrafikken. b. Det må søkes etter et utbyggingsmønster som legger til rette for at langt flere kan få dekket sine hverdagsgjøremål innenfor gang- og sykkelavstand eller med kollektivtransport i fremtiden. c. Avklare prinsipper for avgrensing mellom områder for tettstedsutvikling og regionale LNFR-områder.» Det går videre frem at det skal utarbeides prinsipper for lokalisering av ulike typer virksomheter basert på senterstrukturen som defineres gjennom planen. Tettstedsutvikling Regional planstrategi for ble vedtatt av fylkestinget 11. februar Bomiljø, mangfold og inkludering ett av tre hovedtemaer. En vedvarende utfordring i Akershus er å finne bærekraftige løsninger for arealbruk, transportløsninger og fortetting av tettsteder og knutepunkter. Både markedet og innbyggerne stiller høye krav til tettstedenes kvaliteter med hensyn til arbeidsplasser, kommunikasjon, kulturaktiviteter og et godt bomiljø. Utredningen som ble utarbeidet i etterkant av Gehl architects workshopserie i 2012 om attraktive, levende byer og tettsteder i Akershus slår fast at mange byrom i Akershus har høy kvalitet, men de mangler ofte sammenheng og forbindelser. Rapporten presenterer en del anbefalinger, som kommunen bør legge til grunn for den videre utviklingen av tettstedene i Nannestad. Fylkesrådmannen bidrar gjerne i en dialog om dette. Næringsutvikling og lokalisering Som basis for gjennomgangen av gjeldende strategier for næring bør det utarbeides en næringspolitisk analyse for å avklare hvilke utfordringer utviklingen av næringslivet i Nannestad står overfor. For å støtte opp under målsettingen om en bærekraftig samfunnsutvikling bør det gjennomføres en kartlegging av eksisterende næringsområder som grunnlag for å vurdere riktig bruk av de eksisterende områdene og eventuelt behov for nye områder. Det bør vurderes om dagens bruk av de eksisterende områdene er i henhold til overordnede føringer og om noen områder som ikke ennå er utbygd eventuelt bør tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål. Det er viktig at det utarbeides kommuneplanbestemmelser som gir tydelige føringer for ønsket utvikling av næringsområdene. Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur er under revidering. Gjeldende plan gir en rekke føringer for lokalisering av handel og tjenesteyting. Publikum skal ha et godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand. Ved utvikling av det enkelte senter skal det legges vekt på naturlig handelsomland og forventet befolkningsvekst i nærområdet. Fylkesdelplan Romerike møter framtida slår fast at etablering av nye eller omlokalisering av eksisterende kontorarbeidsplasser og publikumsrettet service i Akershus fortrinnsvis bør skje i gangavstand fra viktige stasjoner på jernbanenettet og andre større kollektivknutepunkter, subsidiært til andre sentrale områder for kollektivbetjening. Parkeringspolitikk Parkeringsregulerende tiltak generelt, og parkeringsrestriksjoner spesielt, er et egnet virkemiddel for å begrense bruk av personbil til fordel for økt andel kollektivreisende. Innarbeiding av parkeringsnormer kan bedre kommunens mulighet til å utøve en aktiv parkeringspolitikk. Fylkesrådmannen anbefaler kommunen å innarbeide parkeringsnormer i bestemmelsene og retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Normene bør være restriktive maksimumsnormer. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.10

11 Fritidsbebyggelse Fylkesrådmannen er positiv til at fritidsbebyggelse skal vurderes som tema i planarbeidet. Forankring av prinsipper og områder for fritidsbebyggelse på kommuneplannivå bidrar til å sikre en helhetlig vurdering av behov og muligheter for fritidsbebyggelse samt egnet lokalisering av slik bebyggelse. Eventuelle urealiserte områder avsatt til fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplan bør tas opp til ny vurdering. Fylkesrådmannen minner om Miljøverndepartementets veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse. Veilederen omhandler blant annet bruk av kommuneplanen som verktøy i planlegging av fritidsbebyggelse og konkretiserer prinsipper for bærekraftig fritidsbebyggelse. Det vises videre til Akershus fylkeskommunes reiselivsstrategi, hvor småskala, og gjerne landbruksbasert, reiseliv er i fokus. Klima og energi Fylkesrådmannen ser positivt på at klima og miljø nevnes som et aktuelt tema i samfunnsdelen og vil påpeke at klimatilpasning bør omtales. Klimaendringene som forventes i Østlandsområdet, og som til dels allerede observeres, gir konkrete utfordringer for kommunens kjernevirksomhet. For eksempel kan endret nedbørsregime gi økt risiko for ras og flom, noe som stiller nye krav til kommunens risikovurderinger, både ved nybygging og drift av bygninger, anlegg og infrastruktur. Kommunen bør benytte kommuneplanrulleringen til å innarbeide energi- og klimaplanens virkemidler i kommuneplanen, jf. føringer i Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Folkehelse Fylkesrådmannen er positiv til at folkehelse er trukket frem som et fokusområde i kommuneplanrevideringen og vil påpeke at det er viktig å fokusere på hva som bidrar til å fremme helse. Vi vet mye om hva som bidrar til å skape og opprettholde helseproblemer. Utfordringen er å finne de positive helsefaktorene og å fokusere innsatsen på dem. Forskning viser at minoriteter er utsatte når det gjelder levekår og levevaner. Gruppen vil være en stor fremtidig brukergruppe av kommunens tjenester, og bør høres ved utvikling av brukertilpassede offentlige tjenester. Samtidig vil en bedring av minoriteters levekår være en viktig del av kommunens ansvar for å arbeide for å redusere sosiale helseforskjeller innen det lovpålagte folkehelsearbeidet. Idrett og friluftsliv Å bringe friluftslivet inn i tettstedsutviklingen er et vesentlig element i den nasjonale og regionale nærmiljøsatsningen. Gode muligheter for friluftsliv i folks nærområder kan bidra til å øke innbyggernes aktivitetsnivå og bedre helsetilstanden. Dette innebærer å koble grøntstrukturen mellom boligene til større natur- og friområder og ferdselsårer, gjerne også interessante kulturminner. Behovet for å sikre nærfriluftsområder i tilknytning til barneskoler nevnes i planprogrammet. Kommunen bør vurdere å utvide utredningen til også å gjelde ungdoms- og videregående skoler og barnehager og synliggjøre hvordan områdene kan sikres. Fylkeskommunen bidrar gjerne i dette utredningsarbeidet. Kommuneplanen bør sikre tilstrekkelige arealer til idretts- og friluftslivsanlegg i tilknytning til friluftsområder, skoler og eksisterende idretts- og friluftslivsanlegg. Det bør tas høyde for at det stadig utvikles nye idrettsgrener. Ved lokalisering av idrettsanlegg må det tas hensyn til blant annet type aktivitet, nærhet til befolkningskonsentrasjoner og veisystemer. Det er viktig å sikre tilgjengeligheten til anleggene, både ved tilrettelegging for bruk av kollektivtransport og avsetting av parkeringsarealer. Fritidsreiser er den typen transport som øker mest, og transport til og fra idrettsarrangementer og treninger er en vesentlig del av dette. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.11

12 Masseforvaltning Som følge av befolkningsvekst og økt byggeaktivitet er det stor etterspørsel etter massedeponeringsplasser og et stort behov for byggeråstoffer (pukk, grus, sand med videre). God arealplanlegging kan sikre at overskuddsmasser deponeres med minst mulig konsekvenser for miljø og samfunn, sikre en stabil forsyning av byggeråstoffer og hindre nedbygging av viktige forekomster. I Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging (T-1497), forventer regjeringen at kommunal og regional planlegging synliggjør mineralressurser av nasjonal og regional betydning slik at disse kan ivaretas på en måte som ikke er til hinder for framtidig verdiskaping. Fylkesrådmannen anbefaler at Nannestad utarbeider en strategi for masseforvaltning, som kan ligge til grunn for behandling av enkeltsøknader. Strategien bør ta for seg både massedeponering/- utfylling, masseuttak og behovet for eksport/import av masser/byggeråstoffer, samt mulighetene for gjenvinning av masser (spesielt asfalt og betong). Eksisterende deponier, inkludert ulovlige, bør kartlegges. Strategien bør sees i sammenheng med den kommende regionale planen for masseforvaltning. Målsettingen er at den regionale planen skal være virksom i Vannforvaltning For å sikre god økologisk og kjemisk vannkvalitet i overflatevann setter EUs rammedirektiv for vann, gjennom vannforskriften, strenge krav til forvaltning av vannforekomster. Fremtidig arealbruk i Nannestad kommune bør ta hensyn til vannforskriften og kommende forvaltningsplan for vannregion Glomma. Fylkesrådmannen viser til at vannforskriften har Leira som ett av sine pilotvassdrag. Innen 2015 skal vassdraget som et minimum ha god økologisk og kjemisk tilstand. I Leiras nedbørfelt ligger Norges største grunnvannsmagasin (Gardermoen). Øvrige vannforekomster skal oppfylle kravene innen Støy Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk rundt eksisterende støyende virksomhet. I retningslinjen anbefales det at kommunen ved utarbeidelse av kommuneplan/kommunedelplan vurderer om det skal utarbeides støysonekart, og om, og eventuelt hvordan, støysonekartet skal implementeres i kommuneplanens arealdel. I henhold til retningslinjen skal etablering av ny støyfølsom bebyggelse unngås i såkalt rød sone. Det åpnes for at dette kan avvikes i sentrumsområder/kollektivknutepunkter, forutsatt at slike områder er avgrenset i kommuneplankartet, for eksempel i form av hensynssoner. Fylkesrådmannen anbefaler at kommunen tar dette opp til vurdering i kommuneplanrevideringen. Universell utforming Det er et nasjonalt mål å sikre at planleggingen virker inkluderende, slik at alle kan benytte bebyggelse og uterom på likestilt måte. Fylkesrådmannen anbefaler at prinsippet om universell utforming både omtales i kommuneplanens samfunnsdel og videreføres i kommuneplanbestemmelsene, som en viktig påminnelse til planleggere og utbyggere. Kulturminner, -miljøer og -landskap I kulturminnelovens formålsparagraf heter det at: «Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som en del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar og ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.12

13 virksomhet». I de nasjonale målsetningene for kulturminnepolitikken legges det til grunn at det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke skal overskride 0,5 % årlig innen For å oppnå denne målsetningen er det viktig at kulturminner og kulturlandskapet rundt disse inngår som en grunnleggende dimensjon i den kommunale planleggingen. Kulturminner er en av flere faktorer som bidrar til å skape egenart og identitet i landskapet rundt oss. Kulturminner bør derfor være en sentral del av kommunens arbeid for å skape gode boområder, møteplasser og nærmiljø av høy kvalitet. Nannestad har ikke utarbeidet en egen kulturminnevernplan. Før den foreligger blir det desto viktigere å utrede hensynet til og mulige konsekvenser for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Disse hensynene bør også ivaretas gjennom generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel. I henhold til ny plan- og bygningslov bør alle automatisk fredete kulturminner vises som hensynssone d i plankartet til kommuneplanens arealdel. I Askeladden, Riksantikvarens database over kulturminner er det registrert til sammen 1464 kulturminner i Nannestad kommune. De automatisk fredete kulturminnene fordeles på alle perioder fra steinalder til middelalder. At kulturminneverdiene i kommunen kommer tydelig frem i kommunens planverktøy er avgjørende for en god forvaltning. Fylkesrådmannen vil samtidig minne om at det i store deler av Nannestad kommune er stort potensial for funn av tidligere ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Kommunen må derfor være klar over at forholdet til automatisk fredete kulturminner ikke kan avklares på kommuneplannivå og at kommunen må påregne krav om registrering av automatisk fredete kulturminner i henhold til kulturminneloven 9 i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplaner. Kultur Fylkesrådmannen kan ikke se at kulturområdet generelt eller det profesjonelle kulturområdet er omtalt i forslaget til planprogram og anbefaler at det utvikles planer for både det frivillige kulturområdet og det profesjonelle kunstområdet slik at de kan fungere som en ressurs i utviklingen av kommunen. Fylkesrådmannen viser for øvrig til kulturlova lov om offentlig styremakters ansvar for kulturverksemd - av 1.august 2007.» Rådmannens vurdering: 1. Fylkesutvalget mener at forslaget til planprogram er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med kommuneplanen. Det er et godt grep å knytte sterkere føringer mellom samfunnsdelen og øvrige kommunale planer. (Rådmannens kommentar: Tas til orientering) 2. Det er positivt at det legges opp til gode medvirkningsmuligheter for innbyggere og regionale myndigheter, inkludert et eget opplegg for barn og unge. Det bør tas høyde for befolkningsveksten i kommunene og tilfanget av minoritetsgrupper. (Rådmannens kommentar: Scenarier for befolkningsvekst er i stor grad avhengig av eventuelle føringer og bestemmelser i pågående regionalt planarbeid.) 3. Det er viktig at kommuneplanbestemmelsene gir tydelige føringer for ønsket utvikling i bolig- og næringsområder. Gjeldende kommuneplan bør vurderes opp mot overordnede føringer for areal- og transportplanlegging. Nannestad sentrum bør videreutvikles som handels- og servicetyngdepunkt. (Rådmannens kommentar: Dette samsvarer med de føringer som er lagt for rulleringen.) 4. Fylkesutvalget anbefaler kommunen å innarbeide maksimumsnormer for parkering i kommuneplanbestemmelsene. (Rådmannens kommentar: Dette vil bli vurdert under arbeidet med revisjon av planbestemmelsene.) Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.13

14 5. Fylkesutvalget anbefaler kommunen å utarbeide en masseforvaltningsstrategi, som i tillegg til deponering/utfylling også omfatter uttak, eksport/import av masser/byggeråstoffer, samt muligheter for gjenvinning av masser. (Rådmannens kommentar: Vi avventer den regionale planen, men viser til behandlingen av aktuelle innspill til denne rulleringen.) 6. Fylkesutvalget er positiv til at folkehelse er trukket frem som et fokusområde og vil påpeke at det er viktig primært å fokusere på hva som bidrar til å fremme helse, ikke hva som bidrar til å skape og opprettholde helseproblemer. (Rådmannens kommentar: Tas til orientering. Folkehelse vil bli viktig tema i samfunnsdelen) 7. Fylkesutvalget anbefaler utarbeidelse av en næringspolitisk analyse for å avklare hvilke utfordringer utviklingen av næringslivet i Nannestad står ovenfor. (Rådmannens kommentar: Kommunen er i oppstart med strategisk næringsplan. For øvrig vises til utredninger i samfunnsdelen.) Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.14

15 DEL 2: INNSPILL FRA INTERESSEORGANISASJONER ØVRE ROMERIKE ELGREGION (ARKIVNR 50) «Høringsuttalelse på Rullering av kommuneplan for Nannestad Øvre Romerike Elgregion (ØRE) representerer grunneierrettigheter på ca 1 mill. daa og fellingstillatelser på ca 400 elg vedrørende elgstammen som har sitt vinterbeite på Romerikssletta. Vi har medlemmer i 8 kommuner i Akershus og Oppland. Elgtrekket fra åsområdene og ned på Romerikssletta er ett av landets best dokumenterte elgtrekk, og det er en uttalt målsetting hos kommunen å bevare grønnstrukturen slik at trekkrutene ivaretas. ØRE ser med bekymring på en økende grad av fragmentering og nedbygging av viktige arealer og trekk-korridorer for elgstammen på Øvre Romerike. Det blir stadig viktigere å sikre og ivareta disse elementene i elgens trekkmønster og arealbruk. Nannestad kommune er under et stort utbyggingstrykk både i forhold til bolig, næringsarealer og infrastruktur. ØRE ønsker å understreke at hensynet til viltet og bevaring av viltkorridorer og tilstrekkelig ferdselsårer for viltet er viktigere enn noen gang for at elgen skal kunne benytte seg av vinterbeiteområdene. Det er viktig at det ved all utbygging tas tilstrekkelige hensyn til elgen og viltet både gjennom at vinterbeitearealene opprettholdes og at det er tilstrekkelig antall vegetasjonskorridorer og belter slik at viltet kan opprettholde sitt trekk. Det er videre særs viktig at det opprettholdes korridorer gjennom bebyggelsen og veinettet slik at elgen og viltet generelt har mulighet til å trekke gjennom områdene. Korridorer langs veinettet er også viktig for å kunne redusere antall påkjørsler. ØRE har kommet med disse innspillene ved en rekke anledninger, men føler det er viktig å gjenta dette for at fokuset også på viltet opprettholdes. Vi henviser for øvrig til Elgmerkeprosjektet i Akershus som ledes av Faun Naturforvaltning. I prosjektet skal man gjennom radiomerking av elg vise elgens arealbruk på Romeriksletta. De foreløpige resultatene viser hvor viktig dette området er for elgen på Romeriksletta og at aktiviteten til flere av de merkede dyrene er stor i området. Link til prosjektets hjemmesider følg denne for ytterligere informasjon. Med dette håper ØRE at det vil bli tatt tilstrekkelige hensyn til viltet gjennom kommunenes planarbeid.» Rådmannens vurdering: Kommunen har lagt viltkart fra Naturbase til grunn for vurdering av arealinnspill. Det er opplyst hvorvidt forslag til nye utbyggingsområder er konfliktfylt i forhold til elgens arealbruk. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.15

16 FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV - AKERSHUS (ARKIVNR 57) Rådmannens vurdering: Det vises til eget planarbeid knyttet til folkehelse. Folkehelseperspektiv og nærfriluftsområder er omtalt i det nye plandokumentet. Rådmannens anbefaling: Innspillet tas til orientering. OSLO OG OMEGN FRILUFTSRÅD (ARKIVNR 67) Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) viser til tilsendt saksinformasjon. OOF mener eksisterende kommuneplan ivaretar friluftslivs- og naturhensyn på en god måte og håper at kommunen ønsker å videreføre dette fokuset. OOF ønsker dessuten å komme med noen generelle innspill til ny samfunns- og arealdel. Friluftsliv som folkehelsearbeid I et folkehelseperspektiv er tilrettelegging for friluftslivs- anlegg og aktiviteter i nærmiljøet svært viktig. Mange av de som i folkehelsesammenheng kategoriseres som inaktive faller utenfor idretten, og det er derfor av stor betydning at disse har et lavterskeltilbud. Både St.meld. nr. 39 Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet og den nylig fremlagte Folkehelsemeldingen (av ) identifiserer friluftsliv som et viktig verktøy i arbeidet med en bedret folkehelse. Nannestad har dessuten en økende andel innbyggere med innvandrerbakgrunn, og det er veldokumentert at disse i større grad enn etniske nordmenn har folkehelseutfordringer. Kommunal tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet er derfor et aktuelt og kostnadseffektivt tiltak som må forankres sterkt i kommuneplanen. Læresteder og tilrettelegging for friluftsaktiviteter nær skoler og barnehager er eksempler på virkningsfulle tiltak og ofte langt billigere enn tilrettelegging for idrettsaktivitet. OOF synes derfor det er positivt at kommuneplanen fremhever viktigheten av tilgang på friområder nær skoler, og håper dette blir fulgt opp av friluftslivsanlegg. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.16

17 I tillegg til fysisk tilrettelegging for friluftsliv er det svært positivt om kommunen, eventuelt i samarbeid med lokale foreninger, arrangerer lavterskelaktiviteter. Det er en økende gruppe som mangler praktisk kunnskap om hvordan de skal bruke naturen til fysisk aktivitet og som derfor vil ha glede av tilrettelagte aktiviteter. OOF har god erfaring med å legge inn teori og praksis i friluftsliv som en del av voksenopplæringen og arrangerer aktiviteter for mottaksklasser. På denne måten kan kommunen bidra til å forebygge helseproblemer i en utsatt gruppe. Andre som vil kunne sette pris på arrangerte aktiviteter er eldre, også her kan helsegevinsten bli stor. Som en del av kommunens ansvar for folkehelsen er slike tiltak svært viktige og OOF oppfordrer kommunen til å se nærmere på hvordan slike aktiviteter kan arrangeres lokalt. Viktige vassdrag Hensyn til vassdrag er god forankret i nåværende kommuneplan og OOF håper at disse viktige føringene videreføres. Det synes allikevel å være et potensial i å tilrettelegge for mer rekreasjon og fysisk aktivitet nær vassdrag, der dette ikke går på bekostning av eksempelvis viktig kantvegetasjon. I store deler av Leira er det for det meste sportsfiskere som oppholder seg da tilgjengeligheten ikke appellerer til familier og allmennheten for øvrig. Stinett og rasteplasser er eksempler på konkrete tiltak som kan anlegges. Ivareta snarveiene OOF ønsker også å trekke frem viktigheten av å bevare eller forbedre snarveiene i kommunens tettsteder. Med snarveier menes her korte tråkk og stier som forenkler de gående og syklendes fremkostmuligheter. Snarveier er svært viktig for å stimulere til økt gåing og sykling fremfor bruk av bil, men siden de sjelden er reguleringsmessig sikret tapes de ofte ved fortetting. Vi vil derfor be kommunen vurdere å igangsette et prosjekt for å registrere og sikre snarveier i kommunen. Vi vil eventuelt komme tilbake med utfyllende uttalelse når ytterligere informasjon foreligger. Rådmannens vurdering: Det vises til eget planarbeid knyttet til folkehelse. Folkehelseperspektiv og nærfriluftsområder er omtalt i det nye plandokumentet. Rådmannens anbefaling: Innspillet tas til orientering. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.17

18 DEL 3: INNSPILL FRA GRUNNEIERE OG INTERESSENTER HARALD DAHL EIENDOM 79/1 (NYDYRKING) (ARKIVNR 12) «På min eiendom 79/1 er det avsatt et område til LNF med «særskilte friluftsinteresser». Området ligger sørøst for Solheim.(se kart). Jeg ønsker å dyrke opp aktuelt område i løpet av en 5 års periode. Jeg ønsker derfor at dette tas hensyn til i Rullering av Kommuneplan.» Rådmannens vurdering: Fylkesmannens forventningsbrev datert : Status: Området er avsatt til LNF med hensynssone friluftsliv, men ligger ikke i direkte tilknytning til eksisterende boligområder. En oppdyrking av området vil derfor ikke legge store begrensninger på mulighetene for å utøve nærfriluftsliv. Rådmannens anbefaling: Bestemmelsene for dette området endres slik at det gis adgang til nydyrking. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. HARALD DAHL EIENDOM 79/1 (MASSEMOTTAK / RASSIKRING) (ARKIVNR 33+38) «Jeg har følgende innspill til deres rullering av kommuneplanen. I min søknad om rassikring med tilkjøring av masser vest for Grani 79/1, er det hevdet at dette er vanskelig på grunn av at aktuelt området er LNF område. Mitt spørsmål blir da derfor: Er det mulig å endre status på området fra LNF til NÆRING for en periode, med tilbakeføring til LNF når rassikringstiltaket er ferdig? Massemottak er næring.» Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.18

19 Rådmannens vurdering: Det vises til Fylkesmannens forventningsbrev datert : Det aktuelle området er klassifisert med høy naturverdi. Rådmannens anbefaling: Innspillet tas ikke til følge. Styringsgruppens vurdering: Innspillet tas til følge. HARALD DAHL EIENDOM 79/1 «Jeg har følgende spørsmål til dere angående kommuneplan. 1- Er det mulig å forandre status på Gardstunet på min eiendom Grani 79/1? Dette er ønskelig pga at det virker vanskelig å søke bruksendring på en bygning fra stabbur til utleieleilighet. 2- Er det mulig å endre et område mellom Solheim og Eltonåsen,fra «friområde-vilttrekk» til vanlig utmark? Jeg finner det urimelig at jeg skal holde et så stort friområde, fordi naboer selger store arealer til tomter. Dette området har ingen verdi som viltrekk mer, pga utbygging i områdene nord og vest for det aktuelle område. Håper dette lar seg endre ved neste rullering av kommuneplan.» Rådmannens vurdering: Ad. Pkt. 1: Arealstatus for gårdstunet LNF. Bestemmelsene i arealdelen styrer bruk av bygningsmasse. Per i dag er dette ikke tillat. Ad. Pkt. 2: Grøntdraget / viltkorridoren er viktig både for beboere og vilt som bør videreføres i ny kommuneplan. Rådmannens anbefaling: Innspillet tas ikke til følge. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.19

20 TOR HENRIK HOLTER EIENDOM KOPPERUD 145/2 (ARKIVNR 18) «Mitt innspill vedrører eiendommen Kopperud gnr 145, bnr. 2 i Nannestad. Den delen av eiendommen som næringsmessig er å anse som skog, er i kommuneplanen regulert til næringsformål. På grunn av arealet var bevokst med skog av svært høg alder, er alt avvirket sør/øst for kraftledningen som krysser skogen. Dette er et areal på ca. 60 daa. Dette arealet er etter min oppfatning godt egnet for oppdyrking, noe jeg søkte om i Jeg fikk da et svar fra kommunen som måtte oppfattes som negativt med den begrunnelse at arealet var regulert til næringsformål. En behandling av reguleringsplanen mellom rulleringer av kommuneplanen ville bli en omfattende og kostbar affære. Jeg anmoder derfor om at skogen beliggende sør/øst for kraftledning tas ut av kommuneplanen som næringsområde. Arealet sør/øst for kraftledningen antas å bestå av en blanding av leire og silt og kan etter min oppfatning, ikke være spesielt egnet til byggegrunn, dette i motsetning til arealet nord/vest for ledningstraseen. Slutning: Det søkes om at skogsarealet i hovedsak øst for kraftledning, trekkes ut av kommuneplanen som næringsareal. Det vises til vedlagte kartutsnitt.» Rådmannens vurdering: Status: Området er per dato avsatt til næringsformål, men det har ikke vært noen interesse for å utvikle området til næring, noe som heller ikke kan skje før diagonalen er etablert. (jfr. rekkefølgebestemmelser i kommuneplanen for område N1) Det vises innledningsvis til nasjonale mål om strengt jordvern og økt matproduksjon. Videre synes det ikke hensiktsmessig å ha næringsareal inne i kommuneplanen som grunneier ikke ønsker å utvikle. En tilbakeføring fra næring til LNF vil imidlertid svekke mulighetene for å få bygget diagonalen helt fram til Fv Landbruksfaglige vurderinger: Arealet er i dag skog med høy bonitet. I følge dyrkingskart fra Skog og landskap er hele området dyrkbar jord. Rådmannens anbefaling: Området tilbakeføres fra næring til LNF. Området må gis en ny avgrensning som påvirker gnr/bnr 145/1,5,11. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.20

21 NORDBY MASKIN ÅSGREINA (ARKIVNR 59) Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: Karl Kristoffer Nordby Navn område: Nordby Gård Åsgreina Gnr / Bnr: 98/1 Areal: 15 da Dagens arealbruk: Bolig, Kontor og Lager. Formål med forslaget: Tilrettelegging videre drift Nordby Maskin AS, Landbruk og/eller Golfbane Antall boenheter / type næring / annet formål: 2 Boenheter, Næringsareal for kontor, lager og verksted. Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Miljø og naturressurser 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø Område med høy naturverdi? Berøres vassdrag? Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Vassdrag, trekkveier og beiteområder vil ikke påvirkes av forslaget. 2. Jord og skogressurser Antall daa fulldyrket mark som berøres? Antall daa beitemark som berøres? Antall daa skog som berøres? 3,2 da dyrket mark berøres. Dette er i det alt vesentlige regulert til Golfbane. Resterende areal vil ikke være drivverdig etter bygging av golfbanen. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.21

22 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering 3. Landskap / grøntstruktur I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og grøntstruktur? Ny bebyggelse tilpasses eksisterende uttrykk. 4. Kulturminner / kulturmiljø Finnes fredede kulturminner i området? Har området stor kulturell verdi / rekreasjonsverdi? Hele området er planert og ingen kulturminner registrert. Bruken av området vil ikke bli vesentlig endret. 5. Friluftsliv og rekreasjon Gir tiltaket økt / redusert mulighet for friluftsliv og rekreasjon? Friluftsliv og rekreasjon vil ikke påvirkes av tiltaket. 6. Forurensing / Støy Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Antall boenheter vil bli som tidligere, avløp renses. 7. Andre miljøkonsekvenser Fare for flom / ras? Radon? Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Tiltaket vil ikke påvirke fare for flom/ras. Radonmåling har ikke gitt utslag hittil. Vannbalanse og massebalanse vil bli som før. Samfunnsforhold 8. By- og tettstedsutvikling / nærmiljø Hvordan påvirker tiltaket vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer Området vil hovedsakelig bli brukes som tidligere. Over tid kan driften på området medføre noe økning i antall ansatte. Sosiale møteplasser 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Trafikkvolumet vil ikke bli nevneverdig endret. Ny veisituasjon ligger inne i eksisterende Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.22

23 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering veiutløsning Mulighet for kollektivdekning? regulering. Tilgang til eksisterende lekeog aktivitetsområder (reduksjon? Barrierer?) Tiltaket vil, for oss som bor her, gi bedre skjerming av lekeområder i forhold til trafikkarealene. 10. Barn og unge Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? Avstand til nærmeste barneskole Etablerte gang- / sykkelveger mot skole / sentrum? Avstanden til Kringler/Slattum Skole er 2 km. Gang og sykkelvei er under forberedelse langs Åsvegen. Bransje Anleggsbransjen. 11. Næringsliv og sysselsetting Antall sysselsatte Type arbeidsplasser Tiltaket er base for denne, 12 personer jobber på basen daglig, mens bedriften sysselsetter per i dag 76 ansatte. Kapasitet barnehage 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud Kapasitet skole Vann / avløp Tiltaket medfører ikke behov for ny teknisk infrastruktur, eller sosial infrastruktur. Hjemmebaserte tjenester 13. Energibehov / løsninger Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Energibehovet vurderes fortløpende. Fjernvarme ikke aktuelt. 14. Folkehelse / universell utforming / samfunnssikkerhet (ROS) Mulighet for å kunne gå / sykle Tilgang til friområder Tilgjengelighet for Se punkt 2. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.23

24 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering funksjonshemmede Tilgang for redningsmannskap Risiko for ulykker / uønskede hendelser ved produksjon, lagring eller transport? Tiltaket utformes for å gi Nordby Maskin`s eiere og familien bedre oversikt over området, ink. byggninger og utstyr på basestasjon. Tilgang på friområde, for funksjonshemmede, for redningsmannskaper på base vil være den samme. Kommunen utarbeider ROS-analyse på eget skjema 15. Andre forhold Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? Nei. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.24

25 Rådmannens vurdering: Status for området: Området er avsatt til LNF, men det drives i dag næring i form av anleggsvirksomhet. Deler av området er avsatt til golf i kommuneplanen. Det er ønsket at landbruksnæringen gis mulighet til å bruke bygningsmasse og egnede arealer til virksomhet som styrker gårdsdriften. Imidlertid vil man kunne komme til et punkt hvor denne tilleggsnæring blir mer omfattende enn gårdsdriften og at det derfor blir en behov for en regulering av virksomheten. Det er imidlertid ikke ønskelig å regulere deler av eiendommen til boligformål. Rådmannens anbefaling: Det legges inn et mindre areal (ca daa) innenfor eksisterende tun - til næring i kommuneplanen. Bruken av dette arealet defineres ved bestemmelser i arealdelen. Tiltakshaver må fremme en reguleringsplan for området og administrasjonen må utarbeide en konsekvensvurdering og ROS-analyse for området. 9 og 12 i jordloven skal fortsatt gjelde. Styringsgruppens vurdering: Området legges ut til «annet byggeområde med egne bestemmelser». CS EIENDOM VEDR EIENDOM 18/6 (NANNESTAD DYREKLINIKK) (ARKIVNR 41) Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.25

26 Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.26

27 Rådmannens vurdering: Status: Området er avsatt til LNF i kommuneplanen, men benyttes som næringseiendom. En formålsendring fra LNF til næring vil lukke avviket mellom arealformål og faktisk tillat bruk. Rådmannens anbefaling: Innspillet tas til følge og eiendommen endres til «eksisterende næringsformål». Det etableres bestemmelser til bruken av området. Disse bestemmelser må inneholde krav om at eventuelle nye boliger skal være tilknyttet virksomheten (dyreklinikk). Administrasjonen utarbeider konsekvensvurdering og ROS-analyse for området. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.27

28 NANNESTAD SENTRUM AS (27/265, 27/267, 27/270, 27(1/68) (ARKIVNR 24) Fra Bjørn Dæhlie og Egil Olsen «Vedlagt situasjonsplan som viser ny utnyttelse av vår eiendom med automat stasjon for drivstoff og dagligvareforretning. Når det gjelder boligeiendom i bakkant er denne nå beskrevet med 2 stk tomannsboliger, men her er vi selvfølgelig også interessert i å diskutere en fortetning og høyere utnyttelse - jeg er enig at dette er en riktig måte å tenke på for Nannestad som sentrum. Vi eier jo for øvrig også en eiendom til langs Gråbeinstien og vurdere å kjøpe flere eiendommer.» Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: Nannestad Sentrum AS v/bjørn Dæhlie Navn område: Nannestadvegen Gnr / Bnr: 27/40, 27/270, 27/1/68 Areal: ca. 5,6 dekar Dagens arealbruk: Bensinstasjon og bolig Formål med forslaget: Detaljregulering, formålsendring mv. Antall boenheter / type næring / annet formål: 4-8 Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.28

29 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering boenheter/dagligvarehandel/serviceanlegg automatstasjon Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Miljø og naturressurser 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø 2. Jord og skogressurser 3. Landskap / grøntstruktur 4. Kulturminner / kulturmiljø 5. Friluftsliv og rekreasjon 6. Forurensing / Støy 7. Andre miljøkonsekvenser Samfunnsforhold Område med høy naturverdi? Nei Berøres vassdrag? Nei Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Nei Antall daa fulldyrket mark som berøres? 0 daa Antall daa beitemark som berøres? 0 daa Antall daa skog som berøres? 0 daa I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og grøntstruktur? Finnes fredede kulturminner i området? Ikke kjent Har området stor kulturell verdi / rekreasjonsverdi? Nei Gir tiltaket økt / redusert mulighet for friluftsliv og rekreasjon? Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Fare for flom / ras? Nei Radon? Ukjent Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Nei Eksisterende sentrumsareal med bensinstasjon og bolig Eksisterende sentrumsareal Har marginal eller ingen påvirkning Har marginal eller ingen allmenn rekreasjonsverdi Tiltaket vil ikke ha betydning for friluftsliv og rekreasjon Det må etableres støyskjerming for eventuelle eksterne kjøleanlegg. Det må tilrettelegges med gode interne trafikkmessige forhold. Antas ikke å representere økt støy eller forurensing av luft og vann. Data fra NGU - Behov for videre utredninger? Nei. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.29

30 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering 8. By- og tettstedsutvikling / nærmiljø 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / veiutløsning 10. Barn og unge 11. Næringsliv og sysselsetting 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud 13. Energibehov / løsninger 14. Folkehelse / universell utforming / samfunnssikkerhet (ROS) Hvordan påvirker tiltaket vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer Sosiale møteplasser Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Mulighet for kollektivdekning? Tilgang til eksisterende leke- og aktivitetsområder (reduksjon? Barrierer?) Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? Avstand til nærmeste barneskole Etablerte gang- / sykkelveger mot skole / sentrum? Bransje Dagligvarehandel Antall sysselsatte ca. 10 Type arbeidsplasser heltid/deltid Kapasitet barnehage Kapasitet skole Vann / avløp Hjemmebaserte tjenester Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Mulighet for å kunne gå / sykle Tilgang til friområder Tilgjengelighet for funksjonshemmede Tilgang for redningsmannskap Risiko for ulykker / Hovedarealet er i dag benyttet til næringspreget virksomhet, så tiltaket representerer ingen eller ubetydelig endring i tettstedsstrukturen. Tiltaket påvirker ikke befolkningsstrukturen. Tiltaket kan i noen grad sies å representere nye sosiale møteplasser. Behov for videre utredninger (eks trafikkanalyse)? Nei. Siden tiltaket er plassert innenfor eksisterende sentrumsstruktur, antas trafikksituasjonen i området ikke å endre karakter. Har tiltaket konsekvenser for barn og unges oppvekstmiljø? Har marginal eller ingen påvirkning av oppvekstmiljøet. Tiltaket verken påvirker eller reduserer barns leke- og aktivitetsområder. Behov for avbøtende tiltak? Ingen spesielle behov. Skole? Preståsen skole ligger ca 1 km fra tiltaket Gang-/sykkelveg? Ferdig etablert Hvilke effekter har tiltaket når det gjelder arbeidsplasser (type og antall). Dagligvarehandel gir mulighet for nye både faste og deltidsstillinger. Utløser tiltaket behov for ny teknisk infrastruktur? Ikke sannsynlig. Utløser tiltaket behov for sosial infrastruktur? Ikke sannsynlig. Fjernvarmetilknytning kan være mulig. Kommunen utarbeider ROSanalyse på eget skjema Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.30

31 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering 15. Andre forhold Rådmannens vurdering: uønskede hendelser ved produksjon, lagring eller transport? Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? Det vises til fylkesmannens forventningsbrev datert : Avbøtende tiltak hjemlet i bestemmelser / retningslinjer i kommuneplanens arealdel. Ukjent. I tråd med dette vil rådmannen anbefale at området mellom Teievegen og Gråbeinstigen blir lagt ut som sentrumsformål i den nye kommuneplanen. Innspillet angir en for lav utnyttelsesgrad i forhold til foreslått formål. Det er behov for en reguleringsplan som omfatter hele området mellom Teievegen og Gråbeinstigen. Rådmannens anbefaling: For å ivareta framtidig behov for sentrumsarealer, endres arealformålet fra bolig/sentrumsformål til sentrumsformål for området mellom Teievegen og Gråbeinstigen. Grunneiere / aktører i dette området oppfordres til å fremme felles planforslag for hele kvartalet. Det anbefales videre at det startes arbeid med en områderegulering av hele Nannestad sentrum. Styringsgruppens vurdering: Administrasjonen bes fremme en sentrumsavgrensing lenger nord. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.31

32 152/3 PRESTÅSEN/PRESTMOSEN PÅL OG TORILL BJERKE (ARKIVNR 40) «Vi har en eiendom mellom Prestmosen barnehage og lysløypa på Preståsen/Prestmosen. Denne er en del av 152/3. Den delen av gården er ikke med i daglige driften da den ligger vanskelig til for traktorer og består av skog med lav bonitet. Videre er dette svært godt egnet til tomter. Vi ønsker å skille ut området for å få muligheten til i overdra tomter til barna slik at de får en fortsatt tilknytning til Nannestad. Siden vi har vært velvillige med hensyn til både lysløype, og barnehagen/skolene og velforeningens adgang til arealene regner vi med at en omregulering vil være mulig. Vi vil da selvsagt legge til rette for fortsatt bruk av lysløype og adgang til skogen.» Rådmannens vurdering: Det omsøkte området er LNF-område med hensynssone friluftsliv og ligger utenfor «grønn strek». Området er mye benyttet som nærfriluftsområde av barnehage, skole og innbyggere. Det er etablert lysløype og turstier innenfor området. Utbygging av området som grenser til barnehagen vil være uheldig da dette vil komme i direkte konflikt med løypetraséen fra parkeringsområdet ved barnehagen. Den mest aktuelle løsning for etablering av 2-3 tomter vil derfor være å innlemme et mindre areal i tilknytning til B 39 ved å justere formålsgrensen, men en utbygging her vil allikevel komme i konflikt med viktige friluftsinteresser. Rådmannens anbefaling: Innspillet tas ikke til følge. Styringsgruppens vurdering: Administrasjonen ser på løsningsmuligheter. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.32

33 SALUTARIS EIENDOM AS NANNESTAD SENTRUM (ARKIVNR ) «Salutaris Eiendom AS søker på vegne av grunneier Jørn Lindholm, Nannestadveien 252, 2030 Nannestad herved om at egnede arealer innenfor det definerte tomteområdet, gnr 27, bnr 305 på inntil m2 avsattes til byggeområde i forbindelse med igangsatt KP rullering for Nannestad kommune. Kart over området med våre tomter innrammet: Bakgrunn og innramming: Vårt planfaglige fundament bygger på en fortettingsstrategi og sentrumsutvikling av 2 tomter/prosjekter i Nannestad sentrum. Tomt 1: Den første tomten er beliggende i forlengelsen av kommunehuset mellom Teiealleen, Nannestadvegen og Ile/Engervegen på m2. Jfr kart. Tomt 2: Den andre tomten er beliggende mellom Nannestadvegen og Bahusvegen i retning kommunehuset på m2. Jfr kart. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.33

34 På denne bakgrunn ønsker vi å rette et fokus på det utviklingspotensial som finnes på ovennevnte område. Overordnet strategi: Vår overordnede strategi er basert på forslag til planprogram , herunder forslag til kommunal planstrategi for Nannestad som legger til rette for at utbyggingsstrukturen i Nannestad videreføres og at det etableres levekraftige fortettingsområder i tilknytning til blant annet Nannestad sentrum. Høringsrunden har til hensikt å avklare i hvilken grad berørte interessenter ser behov for endringer av kommuneplanens samfunnsog arealdel for Nannestad kommune. Det er slik vi leser forslag til planprogrammet et mål at Nannestad kommune skal være et fremtidig tyngdepunkt for både bolig og næringsetableringer på Øvre Romerike, herunder Nannestad kommunes ansvar og ønsker for å avhjelpe boligmangelen i Osloregionen og Nedre Romerike. Dette betinger innsats på utvikling av nye strategiske bolig og næringsområder i sentrale og sentrumsnære områder med nær tilknytning til god infrastruktur i fremtiden. Det fremkommer videre av forslag til planprogram at Nannestad kommune ønsker å imøtekomme en slik utvikling, og at man derfor som del av kommuneplanrulleringen får gjennomført gode arealplanmessige disposisjoner som tilrettelegger for en slik utvikling. I tillegg vektlegger vi rikspolitiske føringer og regional plan (RPBA) stor betydning for prosjektene. Strategi bolig: På et overordnet nivå søker Nannestad kommune å sikre en god bostedsutvikling som støtter opp om etablert infrastruktur (langs sentralaksene og i tettstedene) og er tilpasset eksisterende skole- og barnehagestruktur. Det vektlegges å sikre en bærekraftig utvikling som legger til rette for trygge og gode lokalsentra. Det skal legges vekt på å balansere effektiv arealbruk med gode bomiljøer og leve-/oppvekstmiljøer. Videre utbygging skal konsentreres i tilknytning til eksisterende utbyggingsområder nær de 4 senterområdene, herunder Nannestad sentrum i særdeleshet. Nannestad kommune skal som følge av rikspolitiske føringer og regionalt planarbeid i Akershus videre ha en målsetting om at arealutvikling i kommunen fortrinnsvis skal skje ved fortetting av eksisterende boligstruktur. Det er samtidig en klart forankret målsetting at kommunen skal være attraktiv for et bredt samfunnslag, og at det således må sikres et bredt og variert tilbud av gode oppvekst-, boligmiljøer, herunder boliger for både unge etablere og eldre og andre med behov for leiligheter. Det vil derfor som del av kommuneplanrulleringen måtte tas viktige beslutninger i forhold til mengde og fortettingspolitikk i Nannestad sentrum. Sistnevnte er ikke minst viktig med hensyn til å sikre en bred bolig- og befolkningssammensetning mht i kommunen. Boligpolitiske forutsetninger og prognoser for befolkningsvekst: Forventet befolkningsvekst basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger fra SSB og regionale prognoser knyttet til Osloregionen og Øvre Romerike viser at i Nannestad har boligbyggingen tatt seg opp fra et lavt nivå til godt over 140 nye boliger i året. Hovedflyplassen på Gardermoen framstår således som motor i et regionalt marked med Nannestad som en utpendlingskommune, der de største strømmene går til de øvrige kommunene på Øvre Romerike. Det er derfor grunn til å anta at den langsiktige veksten i Nannestad kan bli noe sterkere enn det som er fanget opp i SSBs modell, med et behov for opp mot 800 nye boliger i et kommende 4 års perspektiv. Det fremkommer av de nevnte befolkningsvekstprognoser således at Nannestad kommune må forvente en kraftig befolkningsvekst i den neste planperioden som en konsekvens av den nasjonale veksten. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.34

35 Fem kommuner som alle ligger mellom Oslo og Gardermoen Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Sørum og Skedsmo har alle hatt over 20 prosent befolkningsøkning i løpet av de ti siste år. Befolkningstallet økte relativt sett mest i kommunene rundt Gardermoen. Nannestad Kommune er således nå inne i en periode med krav til stor endringstakt, som følge av flyplassutbyggingen på Gardermoen, men også som følge av den sterke veksten som preger Oslo og regionen omkring. Nannestad kommune må således forvente å måtte håndtere betydelige samfunnsmessige omstillinger som følge av sterk aktivitetsvekst, befolkningsvekst og tilhørende krav til omstilling og utbygging av kommunenes tjenester. Befolkningsveksten i Akershus har i de siste årene vært høy. Per 1. januar 2011 hadde Akershus innbyggere. I løpet av de siste 30 årene har befolkningen økt med ca. 50 prosent, med ca personer. Akershus har nå 11 prosent av Norges befolkning. Befolkningsprognoser viser at befolkningen i Akershus nord forventes å øke kraftig frem mot 2020, og ettersom Nannestad er gunstig lokalisert i forhold til Hovedflyplassen, E6, jernbanen, friluftsliv mv så vil Nannestad utmerke seg som et meget godt fremtidig bo alternativ. For Nannestad kommune betyr dette at boligbyggingen må økes betraktelig i forhold til hva som har vært tilfellet de seneste årene. Strategi næring: I Nannestad har det nærmest vært 0 vekst i antall arbeidsplasser, fra et nivå på snaut 2000 i 1995 til drøyt 2000 i 2004 og senere. Under byggeperioden på Gardermoen var det en viss økning i varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, men deretter en nedgang. Etter flyplassåpningen har det vært en mer varig økning i antall sysselsatte innenfor bygg og anlegg i Nannestad. Andelen sysselsatt innenfor primærnæringene er i tillegg relativt høy i Nannestad. Forventet videre utvikling av hovedflyplassen med vekt på utvikling av arbeidsplasser vil gi Nannestad en stor forventet synergigevinst dersom sentrumsområdene utvikles i takt med den øvrige regionale næringsaktivitet. Gjeldende kommuneplan vektlegger styrking av Nannestad sentrum som kommunesenter. Dette basert på Nannestad sentrums rolle og status i det regionale bildet, samt kommunens ønske om et økt innslag av arealeffektiv og sentrumspreget bebyggelse. Nannestad kommune skal oppleves som en næringsvennlig kommune som tilrettelegger for positiv næringsutvikling. Kommunen skal være en næringsaktiv kommune ved å være en støtte og pådriver for næringsutviklingen i kommunen og i regionen. Kommunen skal bidra til innovasjon og entreprenørskap og være næringslivets viktigste partner. I denne forbindelse er det muligheter for å utvikle handelstilbud i Nannestad sentrum hvor det blant annet kan være tillatt å bygge kjøpesenter ut over m2. I et perspektiv fram mot 2029 bør det derfor utredes om sentrumsavgrensingen bør utvides noe for å imøtekomme framtidige behov. Det bør således i denne rulleringen legges en strategi for hvordan Nannestad sentrum kan utvikles til å bli et naturlig og attraktivt sentrum for innbyggerne og næringslivet for øvrig og samtidig stoppe handelslekkasjene til nabokommunene. Handelslekkasjen som trend bidrar til 0 vekst for øvrig i kommunen, hvor det er særdeles vanskelig å legge til rette for næringsutvikling så lenge pengestrømmen styres ut av kommunen. Trenden underbygges av nøkkeltall som peker på at så mye som vel 500 millioner kroner investeres ut av kommunen, et meget dystert bilde. Det foreslåtte tomteområdet, kvaliteter og utviklingspotensial - generelt: Tomt 1: Den første tomten er beliggende i forlengelsen av kommunehuset mellom Teiealleen, Nannestadvegen og Ile/Engervegen på m2. Jfr kart. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.35

36 Tomten foreslås avsatt til boligformål. Tomt 2: Den andre tomten er beliggende mellom Nannestadvegen og Bahusvegen i retning kommunehuset på m2. Jfr kart. Tomten foreslås avsatt til kombinasjonsformål næring (kjøpesenter) i front og boliger vestvendt i bakkant. Eiendommene/illustrasjon/forslag bolig/næring gnr 27, bnr 305: Boliger tomt 1: Vi ser for oss en sentrumsutvikling av Nannestad med tidsmessige leilighetsbygg med grønne luftige fellesområder spesielt tilpasset beboere som ønsker å bo i leiligheter med et bymessig preg. Boligene skal søke som å ivareta det lokale preg og kulturlandskapet i senterområdet. Et slikt boligområde vil inneholde et betydelig antall nye boenheter i tilknytning til sentrum i 2 eller flere etasjer i et funksjonelt bofellesskap med hagelandskap, se modellfoto nedenunder. En boligutvikling i tilknytning til Nannestad sentrum forventes å sentralisere området i betydelig grad. Området har slik sett et stort fortettingspotensial og som et godt alternativ for ytterligere arealutvikling. I tillegg er det underskudd på rekkehus og leiligheter i Nannestad sentrum. Vårt prosjekt er ment å ivareta dette behovet samtidig som det sikrer en variasjon i boligmassen. Boligfeltene i Nannestad og i området forøvrig kjennetegnes hovedsakelig med ulik type småhusbebyggelse. Boligene i dette området er og vil i fremtiden bli svært attraktive for barnefamilier med aktivitetsmønster som kan nyttegjøre seg av nærområdets rekreasjons- og nærmiljøkvaliteter. Vi ser derfor for oss en utvikling som støtter opp om det eksisterende og for øvrig i henhold til intensjonene om å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Dette i et bomiljø som imøtekommer barnefamilienes behov for romslig plass og store utearealer etc. Dette gjelder spesielt de boliger som utvikles vest vendt i hellende terreng. I tillegg har våre planer et sterkt helsepreg basert på leilighetsbygg tilpasset den eldre generasjonen innbyggere som krever en sentrumsnær logistikk og aktivitetsmønster. Det bør dog vurderes hvorvidt det vil være formålstjenlig at man her, eller andre steder i området etablerer en viss andel alternative boligformer. Dette for å sikre en bredest mulig befolkningssammensetning i lokalmiljøet, og for å sikre lokale bo alternativer for innbyggere med ulike behov. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.36

37 Nannestad kommune kommuneplanens arealdel tomt 1: Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.37

38 Skisse 1/Illustrasjon for fremtidig etablering: Skisse 2/Illustrasjon for fremtidig etablering: Skisse 3/Illustrasjon for fremtidig etablering: Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.38

39 Skisse 4/Illustrasjon for fremtidig etablering: Nannestad kommune kommuneplanens arealdel tomt 2: Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.39

40 Næring/Bolig: Beskrivelsen er rettet mot et kombinasjonsprosjekt næring og bolig med fokus på etablering av et kjøpesenter på m2 med et betydelig antall leiligheter integrert i handelsbygget tilpasset ravinen, våt - områdene, landskapet og kulturdraget vest på eiendommen ut i det grønne terrenget. Bygningsmassen er ment å stå på stylter over ravinen med en klar miljøprofil. Bygget og eiendommen skal utvikles slik at prosjektet ivaretar myke trafikanter og med en klar adkomst, foruten separat akse for varelevering. Bygget kan deles inn i flere seksjoner som ivaretar det lokale markedets behov for handel. Boligenhetene blir således liggende over ravinen hvor vår grunnleggende ide er barrierebrytende i form av en integrasjon av denne typen boenheter med utsikt ned i ravinen med glassfasader fra både handelshuset og boenhetene. Dette som en form eller typologi for visjonære leiligheter spesielt tilpasset eldre- segmentet med spesielle behov og all tenkbare servicefunksjoner med liv i fasadene døgnet rundt. Ved å integrere denne type tenkning som en ny motor for Nannestad sentrum så åpnes det opp for sanering og utvikling av betydelige arealer i sentrum tilpasset nåtidens krav. Se nedenstående fakta ark. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.40

41 Vi ser for oss en næringsutvikling vendt mot Nannestadvegen i sentrumsaksen av Nannestad sentrum. Vi ønsker således å utnytte det fortettingspotensial som finnes innenfor det definerte tomteområdet, som ligger nærme knutepunktets tyngdepunkt (Nannestad sentrum), og som har meget gode vare- og persontransportrelaterte betingelser. Dette arealet vil være spesielt godt egnet til både kjøpesenter i kombinasjon med boliger. Det er videre en visjon fra politiske styrende organer i Nannestad slik vi forstår bildet og fra oss som utvikler at Nannestad og sentrumsområdet i fremtiden skal bli et handels- og næringsområde som fungerer godt både Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.41

42 som lokalsenter, avlastningssenter og som et attraktivt senter på Øvre Romerike. Visjonen fordrer imidlertid rett lokalisering av nye virksomheter og at det gode sentrum bygges utover, med fokus på fortetting langs tettstedets knutepunkt og hovedårer. En slik utvikling vil forøvrig være i overensstemmelse med prinsippene for knutepunktsutvikling av Nannestad som tettsted mv. En slik utvikling synes på en god måte å tilrettelegge for at Nannestad skal kunne utvikle seg i retning av et sentermiljø med høy arealutnyttelse, kombinasjonsformål og formålstjenlige krav til estetisk utforming, samt gode vare- og persontransportforbindelser som tidligere omtalt. Samtidig åpner en slik etablering opp for rehabilitering av gammel næringsbebyggelse i og omkring centrums-aksen som et miljøskapende tiltak. Det presiseres avslutningsvis at arealutvikling i tilknytning til Nannestad sentrum vil være i samsvar med Akershus fylkeskommunes arealstrategi på nåværende tidspunkt ettersom området ligger innenfor fastsatt grense for fremtidig sentrumsutvikling og tettbebyggelse. Et avgjørende grep slik vi ser dette prosjektet er at Nannestad kommune faktisk utvider centrum til å omfatte disse prosjektene i den pågående Kp rullering og at Nannestad kommune får aksept for dette i den pågående planprosessen rettet mot fylkesdelplanen for handel og service i Akershus fylke. Skisse 1 / Illustrasjon for fremtidig etablering: Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.42

43 Skisse 2 / Illustrasjon for fremtidig etablering: Skisse 3 / Illustrasjon for fremtidig etablering: Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.43

44 Skisse 4 ravineillustrasjon / Illustrasjon for fremtidig etablering: Skisse 5 / Illustrasjon for fremtidig etablering: Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.44

45 Planprosessuelle forhold og forutsetninger for videre arealutvikling: De aktuelle tomtene er avsatt til LNF område i gjeldende kommuneplan. Eventuell utvikling her vil følgelig avhenge av at området blir avsatt til byggeområde i forbindelse med igangsatt KP rullering. Området vil deretter måtte bli gjenstand for en reguleringsplanprosess for å utrede og fastsette formålstjenlige rammebetingelser og innhold for arealutviklingen. Vi informerer i denne sammenheng om at vi eventuelt ønsker å igangsette en slik prosess så fort som mulig. Oppsummering: På bakgrunn av at Nannestad kommune står ovenfor en periode med forventet kraftig behov for befolkningsvekst og nye næringsarealer, og for at en skal kunne ha en mulighet til raskt og utvikle et stort antall nye gode boliger og næringstomter foreslår vi at Nannestad kommune avsetter betydelig mer areal til både bolig og næringsformål i tilknytning til og ved eksisterende bo og handel/næringsmiljøer. Om ikke Nannestad kommune velger å avsette tomt 2 til næringsformål så vil en fremtidig lokalisering av offentlig virksomhet, f.eks sykehus/helserelatert virksomhet i kombinasjon med boliger også være et aktuelt alternativ for utredning. Som konkret forslag til boligutvikling/ næring foreslår vi at kommunen avsetter vårt forslag som fremtidig byggeformål. Dette i samsvar med Nannestad kommunes arealstrategi. Vi vil videre utrede og fastsette et formålstjenlig innhold for arealutviklingen i dialog med Nannestad kommune i det videre forløp. Vi håper å ha redegjort for saken på en oversiktlig og grei måte slik at innspillet kan saksbehandles som en følge av KP rulleringen. Ved ønske om ytterligere informasjon og/eller underlagsdokumentasjon så kan vi kontaktes.» Rådmannens vurdering: Rådmannen ser det som særdeles positivt at interessenter utenfor vår kommune ser store muligheter for utvikling av bolig og næring i Nannestad sentrum. De omsøkte tomter er fulldyrket og i eksiterende kommuneplan lagt ut til LNF-formål og det ansees svært sannsynlig at fylkesmannen vil varsle innsigelser på endret arealformål for disse tomtene så lenge utbyggingsog transformasjonspotensialet i og rundt Nannestad sentrum ikke er fullt utnyttet. Rådmannen viser også til pågående arbeid med å utvikle boliger, næring og kjøpesenter innenfor dagens sentrumsavgrensing. Rådmannens anbefaling: Innspillet tas ikke til følge. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.45

46 OPPLYSNINGSVESENETS FOND (OMRÅDE NORD FOR PIPERUDKRYSSET) (ARKIVNR 25) Rådmannens vurdering: Dagens status for området er LNF, delvis innenfor grønn strek og delvis innenfor hensynssonen til E-16. Området består av skog og er en viktig viltkorridor. I denne rullering synes ikke nødvendig å legge inn nye boligområder, da potensialet i eksisterende utbyggingsområder ikke er tatt ut. Markedet for utbygging av boliger i Nannestad i planperioden, vil vise om det kan være aktuelt å legge ut området til bolig i neste rullering. Det kan være aktuelt å legge ut området til næring dersom det er ønskelig. Imidlertid må man påregne at arealet innenfor hensynssonen til E-16 ikke tillates utnyttet, med mindre det reguleres til vegrelaterte formål. Rådmannens anbefaling: Innspillet tas ikke til følge. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.46

47 EIENDOM GBNR 27/43 NANNESTAD SENRTUM (ARKVINR 51+53) «INNSPILL TIL RULLERING AV KOMMUNEPLAN FOR NANNESTAD Eiendommen FJELLET, 27/43 Bakgrunn: På vegne av Tobias Lange fremmes med dette et innspill om omdisponering av eiendommen gnr 27 bnr 43 til bebyggelse og anlegg, boligformål. Innspillet fremmes i forståelse med Tobias sin mor Kristin Lange som har hjemmelen til eiendommen. Gårdbruker Terje Engelstad som de seinere år har forpaktet eiendommen, er også varslet om at dette innspillet sendes til Nannestad kommune ved kommuneplanrulleringa, våren Om eiendommen: Eiendommen ligger øst for Preståsen, mellom eksisterende boligbebyggelse og E-16 ( og må ikke forveksles med tidligere Fjellet ungdomshjem som ligger på sydsiden av fylkesveg 529 inn mot sentrum). Eiendommen 27/43 har tidligere vært et selvstendig småbruk som i sin tid ble kjøpt opp av eierne av Granvoll (32/11) på Moreppen. Bebyggelsen som tilhørte eiendommen, ble med tilhørende hagetomt skilt ut som egen eiendom og etterhvert solgt. Etter dette er gjenstående eiendom ca 81 daa, hvorav 53 daa er et jorde, 27 daa er skog og ca. 1 daa dekkes av atkomstveg fram til den fradelte bebyggelsen. Jordet er å regne som fulldyrka mark. Jordressurskart og dyrkningsklassekart viser at jordet er middels til godt egnet for de fleste type jordbruksprodukter, det har middels til stor erosjonsrisiko, nordøstre tredjedel av jordet har de dårligste kvalitetene. (ref: skoglandskap.no/map/kilden). Jordet er ikke helt flatt, men har noen slake formasjoner som trolig «henger igjen» etter bakkeplanering av området, spesielt gjelder dette noen lavereliggende områder. De høyeste partiene på jordet er trolig forårsaket av høyde på grunnfjellet under havavsetningene, dette ser en ved at det finnes et par mindre åkerholmer her. Det er likevel kun 5-6 m mellom høyeste og laveste punkt på jordet. Skogen består av barskog og blandingsskog med høy bonitet (ref: skoglandskap.no). Skogen ligger i hovedsak på samme høyde som den dyrkede marken, ca 200 m.o.h, men det skjærer noen søkk inn i flata, søkkene er gjenværende øverste,del av raviner som delvis er gjenfylt. Atkomstvegen til eiendommen tar av fra fv 529 ca 250 m vest for rundkjøringa på E-16, Piperudkrysset. Herfra går den rett nordover helt inntil eiendomsgrensen mot boligeiendommene helt øst på Preståsen. Vegen er en smal grusvei, ca 5 meter bred. Planstatus for eiendommen og omgivelsene: I gjeldende kommuneplan er eiendommen satt av som LNFområde, del av eiendommen inngår i hensynssone, miljøsone langs Ry 35 (E-16). Det er ikke gitt særskilte bestemmelser eller retningslinjer til miljøsonen, men det er satt en byggegrense på 150 meter fra Ry35 (E-16) Del av eiendommen, som ikke inngår i miljøsonen, ligger innenfor grønn strek i kommuneplanen. Med det menes innenfor de arealene kommunen mener tettstedet kan utvides. Bebyggelsen som er fraskilt eiendommen er i kommuneplanen avsatt til nåværende boligbebyggelse på samme måte som feltutbyggingen på Preståsen. Et område på Prestmosen, som er regulert, men ikke utbygd er også avsatt til nåværende bebyggelse, her er det byggeklare eller tilnærmet klare byggetomter. Område B40 i kommuneplanen på sørsida av fylkesvegen også omtalt som Engelsrudhagan, er i startfasen av en reguleringsprosess. I sentrum, finnes det flere byggeklare leilighetsprosjekter. Områder nord og vest på Prestmosen, B15,B16, B18, B39 er avsatt som framtidige boligområder i kommuneplanen. Hva det søkes om med begrunnelse for dette Primært ønskes hele eiendommen omdisponert til boligbebyggelse. Uten den opprinnelige bebyggelsen på eiendommen, er den ikke lenger attraktiv å selge/drive som et småbruk. Siden området ligger langt unna nærmeste gårdsbruk og det ikke finnes noe gjenværende Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.47

48 drifsbygninger her, kreves det en lang tilkjøring av jordbruksmaskiner flere ganger i året uansett hvem som forpakter dette, noe som både er tungvindt og medfører ulemper/trafikkfare for trafikken på omkringliggende fylkesveger og på atkomstvegen forbi boligeiendommene øst på Preståsen. Da familien Lange ikke har noen tilknytning til stedet, ønskes hele eiendommen solgt til en utbygger som kan utvikle eiendommen til et attraktivt og sentralt boligområde til samfunnets beste. Det synes også hensiktsmessig at arealet innenfor miljøsonen kan vurderes som en del av boligområdet under en kommende reguleringsplanprosess. Det vil være lite hensiktsmessig for hjemmelshaver å sitte igjen med en ennå mindre teig av eiendommen, dvs de 9,8 daa som omfattes av hensynsonen. Dette arealet bør kunne nyttes til fellesfunksjoner for et fremtidig boligområde, som f.eks. renovasjon, plass for nettstasjon og/eller andre tekniske anlegg, gjesteparkering, et stort plenareal for ballspill (evt. ballbinge) eller evt. kommer man fram til at det bør bestå av skog og tilrettelegges for noen friluftsaktiviteter (akebakke, hyttebygging etc.) og med et tilbud om vedhogging for beboerne. Aktuelle reguleringsformål vil da kunne være innenfor kategoriene kombinert formål eller evt. grøntstruktur og at det eies/forvaltes av beboerne i området. Mesteparten av miljøsonen ligger på eiendommen 28/1, hvor vi ikke er kjent med at det foreligger noen planer om omdisponering. Det vil derfor fortsatt være igjen en bred sone (80-120) med skjerming mot vegen. Evt. støydempingstiltak bør plasseres så nært opp til vegen som mulig. Sekundært ønskes en avgrensing av boligformålet av grønn strek, og miljøsonen forblir som i gjeldende plan, med LNF som hovedformål. Som vedlegg til dette brevet følger et kart som viser en avgrensing av området, også sendt inn som SOSI-fil. Det er også laget en SOSI-fil som viser sekundær avgrensing. Her er det foreslått å omdisponere et område på 80 da, som kan gi ca boenheter med noe variert utnyttelse. Området ligger relativt nært opp mot Nannestad sentrum og vil bidra til styrking av Nannestad som kommunesenter, slik kommunen gjennom planprogrammet viser at man er opptatt av å få til. Det er kort vei til barnehager, skoler, andre offentlige institusjoner og kulturtilbud og vil således gi økt kundegrunnlag for butikkene i sentrumsområdet. Enebolig-bebyggelse her vil være et bra supplement til leilighetsbyggene som nå er under oppføring i sentrum. For å få en tilfredsstillende utnyttelse av eiendommen, også sett i lys av at dyrka mark omdisponeres, kan kanskje deler av området bebygges med noe mer konsentrert småhusbebyggelse, som f.eks. kjedete eneboliger, som illustrert under, mens hovedtyngden av området bør tilrettelegges for frittliggende eneboligbebyggelse da mer konsentrert bebyggelse bør oppføres helt inn mot sentrum. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.48

49 3d-illustrasjon, kjedete eneboliger, ENS ØRP AS Dersom kommuneplanen ønskes framstilt med linjesymbol for veger til utbyggingsområdet, anbefales at det benyttes adkomstveg (sosi-kode 1124) for å illustrere vegen med ca 10 meters bredde, denne bør da legges slik at utvidelsen i forhold til dagens veg legges mot øst, og gang-/sykkelveg (sosi-kode 1130) på østsiden av denne. Planprogram, befolkningsutvikling I planprogrammet er det mye fokus på sammenheng mellom kommuneplanens arealdel og samfunnsdel. En fortsatt befolkningsvekst kan gjøre det nødvendig å avsette framtidige arealer til skole, barnehage, omsorgsboliger m.v. Vurdering: Eiendommen Fjellet ligger slik til at denne ikke anses som særlig aktuell til disse formålene, da den ligger i utkanten av tettstedet og med uegnet atkomstveg for slike virksomheter da den vil være en blindveg og nært opp til eksisterende boliger/hager. Det er også mye fokus på forholdet til regionen; bl.a. heter det: kommunens bidrag til å løse regionale utfordringer i Akershus. Nannestad sentrums rolle og status i det regionale bildet Vurdering: Prikkpunkt 1: Kommunens bidrag til å løse utfordringer i Akershus/Oslo-regionen må i første omgang være å tilrettelegge for økt boligbygging for å bidra til å redusere boligmangelen. Det er i den sammenheng viktig at det «stadig» legges inn noen nye boligområder i kommuneplanens arealdel. Dette bør gjerne være områder som ikke er avhengig av at utbyggingen skjer i en bestemt rekkefølge eller hvor grunneiere ikke har hatt noen ønsker om å utvikle eiendommen, slik tilfelle er for områdene nord og nordvest for sentrum Vurdering: Prikkpunkt 2: For at Nannestad fortsatt skal ha et tettsted/ kommunesenter inne i framtidige regionale planer er det viktig at kommunen selv prioriterer dette som et senter ved at boliger, nærings- og offentlig bebyggelse i stor grad kanaliseres til tettstedet. Leilighetsbyggene i sentrum, ferdigstilling av planarbeidet i Engelsrudhagan sammen med omdisponeringen av Fjellet, tilsier at sentrumsnære boliger kan ferdigstilles kontinuerlig i planperioden, På den måten bidrar kommunens planarbeid til at Nannestad blir et sentrum av betydning både kommunalt og i regional sammenheng. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.49

50 Hva slags befolkningssammensetning skal kommunen planlegge for Utvikling av et nytt boligfelt, vil naturlig gi en ung befolkning. Felt for selvbyggere eller salg av oppførte eneboliger vil gjerne være attraktivt for småbarnsfamilier, men i mindre grad for førstegangsetablerere. Anneneller tredjegangsetablerere vil gjerne ha interesse/mulighet for å investere i denne typen boliger. Dette kan være familier som har blitt for store til å bo i leilighet eller annen form for første bolig. Det vil kunne oppleves uheldig dersom slike attraktive bosteder kun skal være forbeholdt familier med to lønnsinntekter. Ved å tillate noe konsentrert småhusbebyggelse, f.eks kjedete eneboliger, vil kanskje enslige i årsalderen eller evt førstegangsetablerere som er glad i friluftsliv, skigåing etc. finne det mulig å bosette seg her. Generelt vil det også kunne hevdes at en blanding av mennesker med forskjellig alder og fra forskjellige samfunnslag, er positivt for bomiljøet i alle områder. Vi anbefaler gjerne noe blanding av tilbudet innenfor de enkelte boligområdene, da også for Fjellet. Dersom planmyndigheten mener at det er behov for å sette et tak for antall boliger i de ulike områdene i kommuneplanen, kan boenheter kanskje være et riktig antall for Fjellet. Kvaliteter ved området: Friluftsliv, naturopplevelser. Området ligger slik til at det er svært enkelt å komme seg ut i skogen både sommer- og vinterstid. For kortere turer er stier/lysløype ned mot Preståsen skole og opp på Bjørkeåsen enkel å nå. I dette området er det også tilrettelagte plasser for lek og opphold, lavvo, bålplass, akebakker. Plassene er mye benyttet av skole og barnehager, men også av familier på fritiden. Skiløypene går også med ulike runder både mot Moreppen, sør for Nannestad sentrum og mot Maura. I denne retningen har det har de siste årene også vært sammenhengende skiløyper helt til Marifjell. Eiendommen ligger inne på orienteringskartet Preståsen, hvor det kan være tilbud om tur-orientering og treningsløp. Lang E-16 går det sykkelveg eller driftsveger som er egnet for jogging, sykling. Bær, sopplukking samt «oppdage ville dyr» er andre naturopplevelser som også er mulig fra Fjellet. For ungdom er det positivt med sammenhengende g/s-veg til fritidstilbud i Nannestad sentrum. Universell utforming. Topografien i området tilsier at det vil være mulig å tilrettelegge veger, g/s-veger og plasser/ fellesområder med stigningsforhold som tilfredsstiller krav knyttet til bevegelseshemmede. Evt. andre tiltak for å ivareta hensyn til andre særskilte grupper av befolkningen bør ivaretas ved videre planlegging av området. Kollektiv betjening. Utbygging i gangavstand til, Fv 429 og E-16, vil gi et bedre kundegrunnlag for å opprettholde eller forbedre det som må være å anse blant de viktigste bussforbindelsen i kommunen. Dette gir mulighet for pendlerbuss til/fra Oslo morgen og ettermiddag, og bidrag til tilfredsstillende frekvens inn mot Nannestad sentrum og mot Gardermoen/Jessheim. Oppsummering Området ligger innenfor grønn strek rundt tettstedet Nannestad og forventes derfor å være en del av det fremtidige stedet. Sett i lys av status på øvrige arealer avsatt til boligbygging kommuneplanen rundt Nannestad, vurderes det at tidspunktet for omdisponering av nye områder er riktig nå. Eiendommen ligger inntil utbygd boligområde, men likevel isolert inne i skogen. Nærfriluftsområde Bjørkåsen utgjør en viktig kvalitet knyttet til området og gir mulighet for mange frilufts- og naturaktiviteter. Det er negativt, og ikke i tråd med overordnede planføringer at dyrka mark blir omdisponert, men eiendommen utgjør ikke en del av et av de store sammenhengende jordbruksområdene rundt kommunesenteret. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.50

51 Nærhet til sentrum, mulighet for sikker ferdsel for myke trafikanter til lokale gjøremål og styrking av kundegrunnlag for kollektivbetjening, tilsier at omdisponeringen er i tråd med rikspolitiske/regionale føringer. Slike arealer finnes det ikke mange av i kommunen. Vi vurderer fordelene knyttet til ønsket omdisponering å være større enn ulempene, og mener derfor samlet at foreslått omdisponering er god arealplanlegging. På vegne av tiltakshaver håper vi med bakgrunn i de momenter som har framkommet her, samt utredningen av tema i eget skjema, at eiendommen blir vurdert som et aktuelt boligområde og legges inn i kommuneplanens arealdel for » Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: Øvre Romerike Prosjektering AS (ØRP AS) på vegne av Tobias Lange /Kristin Lange Navn område: «Fjellet» Gnr / Bnr: 27/43 Areal: Dagens arealbruk: Landbruk Formål med forslaget: Omdisponering til boligbebyggelse Antall boenheter / type næring / annet formål: ca. antall boenheter: opp i mot 100 boenheter Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Miljø og naturressurser (Området ligger på sørøstsiden av et viktig friluftsområde som på diverse kart omtales både som Bjørkeåsen og Nordgardsberget, velger i dette dokumentet å benytte Bjørkeåsen for hele denne åsen) 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø Område med høy naturverdi? Berøres vassdrag? Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Berører ikke område med høy naturverdi (ref. DN, Naturbase) Bl.a. landbruksdreneringen fra eiendommen bidrar til at det dannes en bekk nord for eiendommen som renner nordover mot Hærut/Hæra, men frem til Hæra er det godt over 1 km. Et vanlig boligområde på eiendommen berører derfor ikke Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.51

52 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering vassdrag i vesentlig grad. Det sees ofte elg i området, og langs E- 16. I følge rammeplan for hjortevilt, går det ikke noen trekkrute for hjortevilt gjennom området. Området er nok derfor mer å anse som et beiteområde. Det fremkommer også av registrerte beiteskader i rammeplanen, at det er registrert en relativ høy frekvens av beiteskader i bebyggelsen på Preståsen og i skogen på sørsida av fylkesveg 529. Antall daa fulldyrket mark som berøres? Fulldyrka: 53,4 daa (vestre del av eiendommen) 2. Jord og skogressurser Antall daa beitemark som berøres? Beitemark: 0 Antall daa skog som berøres? Skog: 26,9 daa (østre del av eiendommen) 3. Landskap / grøntstruktur I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og grøntstruktur? Eiendommens dyrka mark utgjør i dag et åpent landskapsrom i et område med mye tett skog og kan sies å være en berikelse for den nordre del av bebyggelsen på Preståsen. Karakteren som et åpent, uberørt landskasprom vil forsvinne etter utbyggingen av jordet, men forringelsen er av meget lokal betydning. Grøntstrukturen: I den grad det er noen mennesker som ferdes over eiendommen, er det når det er tele eller snø på den dyrkede marka eller snø på vinteren, for dyr blir strukturen noe forringet siden grøntkorridoren mellom boligbebyggelsen og E-16 blir vesentlig redusert i bredde, og gir således mindre skjul, samt at viktig kantvegetasjon forsvinner. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.52

53 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering 4. Kulturminner / kulturmiljø Finnes fredede kulturminner i området? Har området stor kulturell verdi / rekreasjonsverdi? Ikke kjent at det finnes noen kulturminner i området, verken nye eller automatisk fredete. (ref Askeladden, RA) Se punkt 3, antar noen barn fra Preståsen benytter jordet til skigåing vinterstid, rekreasjonsverdien vurderes som liten. 5. Friluftsliv og rekreasjon Gir tiltaket økt / redusert mulighet for friluftsliv og rekreasjon? I gjeldende kommuneplan inngår området rett nord for eiendommen sammen med hele Bjørkeåsen i hensynssone for friluftsliv. På Bjørkeåsen og langs E-16 kjøres skiløyper på snørike vintre, det har til nå ikke vært oppkjørte skiløyper over eiendommen. 6. Forurensing / Støy Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Noe økt trafikk på atkomstveg langs eksisterende boliger helt øst på Pretsåsen, vil gi noe økt sjenanse for disse eiendommene, alle med atkomst fra Bevervegen i vest, men ikke slike støyverdier at det er behov for skjermingstiltak. Trafikk på vegen av jordbruksmaskiner og støy fra jordbruksvirksomhet på eiendommen vil forsvinne. Ingen særskilte tiltak etter at området er utbygd, utover vanlig vegvedlikehold og kommunale tjenester. Ingen flomfare. 7. Andre miljøkonsekvenser Fare for flom / ras? Radon? Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Område består av havavsetninger, ikke registrert kvikkleire, (NGU, skredatlas) men ytterligere utredninger av grunnforhold vil være påkrevd ved oppstart av reguleringsplanarbeid på eiendommen. Radon, moderat varsomhet i området. (NGU, arealis. Tiltak mot radon bør likevel Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.53

54 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering etableres for den enkelte bolig, da effektive tiltak mot dette ikke er særskilt krevende å gjennomføre. Vannbalansen, fare for skader på omgivelsene som følge av endringer i grunnvannstand, bør utredes samtidig med geotekniske undersøkelser. Evt. tiltak for å redusere faren for økt avrenningshastighet i bekken som går nordover, bør vurderes ved VA-forprosjekt. Samfunnsforhold Positiv utvikling for tettstedsstrukturen, bygger opp om Nannestad som kommunesenter. 8. By- og tettstedsutvikling / nærmiljø Hvordan påvirker tiltaket vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer Sosiale møteplasser Nye boligområder fører generelt til en noe yngre befolkning, for øvrig ingen endringer av vesentlig karakter. Vurderes ikke behov for noen særskilte tiltak knyttet til sosiale møteplasser. Barneskole, samt lokale møteplasser i sentrum bør/kan benyttes. Barnehagekapasiteten i bygda varierer over tid, det synes ikke riktig med plassering av noen ny barnehage i dette området. 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / veiutløsning Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Mulighet for kollektivdekning? Medfører en vesentlig endring i trafikkvolum og kapasitetsoppgradering er nødvendig på dagens smale og humpete atkomstveg, som må utbedres i.h.t. felles kommunal vegnorm og med langsgående g/s-veg. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.54

55 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Busslommen langs Preståsvegen gir mulighet for kollektivdekning langs denne mot sentrum og til andre deler av bygda. Tilrettelegging av kollektivholdeplass med sykkelparkering og et bedre tilbud av pendlerbussser langs E-16 ville være et positivt kollektivtiltak for eksisterende bebyggelse og en utbygging på Fjellet. Avstanden til, og at det er sammenhengende g/s-veg til Gardermoen/ OSL, tilsier at området er av de mest attraktive i forhold til å benytte sykkel til jobb på bl.a. Gardermoen. Ingen negative konsekvenser for barn og unges oppvekstmiljø utover det som er omtalt i punkt 3 og Barn og unge Tilgang til eksisterende leke- og aktivitetsområder (reduksjon? Barrierer?) Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? Avstand til nærmeste barneskole Etablerte gang- / sykkelveger mot skole / sentrum? Ved utarbeidelse av reguleringsplan vil det være naturlig å regulere inn nye leke- og oppholdsareal for barn og unge innenfor eiendommen. For øvrig gir nærheten til Bjørkeåsen særlig gode muligheter for uorganiserte friluftsaktiviteter, i dette området finnes det stier og løyper og tilrettelagte plasser for opphold med lavvoer/bålplasser. Avstanden til skolen og sentrum er heller ikke lenger at de litt større barna vil kunne komme seg dit på egenhånd og benytte lekeplassene, aktivitetstilbudene der. Avstand til Preståsen barneskole er ca 1 km. En utbygging på eiendommen vil også medføre mer trafikk på Preståsvegen, fv529. Ferdsel til Preståsen barneskole vil kunne skje på flere måter, mest nærliggende vil være ned til Fv529, Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.55

56 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering deretter på g/s-veg fram til busslomme og deretter interne adkomstveger inne i eksisterende bebyggelse (først Ekornvegen). Et trafikksikkerhetstiltak både for i dag og for fremtidig situasjon, vil være å videreføre g/s-vegen på nordsida av fylkesvegen helt fram til bussholdeplassen ved barneskolen. Bransje 11. Næringsliv og sysselsetting Antall sysselsatte Tiltaket medfører ingen nye arbeidsplasser Type arbeidsplasser Kapasitet barnehage Forlengelse, oppgradering av VA-ledninger må påregnes. 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud Kapasitet skole Vann / avløp Hjemmebaserte tjenester Barnehagekapasiteten i kommunen vil variere fram til Fjellet er utbyggingsklart. Dette området utløser i seg selv ikke ny barnehage eller annen sosial infrastruktur 13. Energibehov / løsninger Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Anses som lite aktuelt med fjernvarme selv om det ligger i utkanten av konsesjonsområdet for Nannestad fjernvarme. Området ligger innenfor grønn strek. Strømforsyning for ubebygde deler innenfor grønn strek bør vurderes i sammenheng, i forkant av oppstart av reguleringsplanarbeid. Løsninger for strømforsyning vil finnes. 14. Folkehelse / universell utforming / samfunnssikkerhet (ROS) Mulighet for å kunne gå / sykle Tilgang til friområder Gode muligheter for å kunne gå/sykle til skoler og andre daglige gjøremål God tilgang til friluftsområder Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.56

57 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Tilgjengelighet for funksjonshemmede Tilgang for redningsmannskap Risiko for ulykker / uønskede hendelser ved produksjon, lagring eller transport? Flat atkomstveg, området er såpass flatt slik at utearealer således enkelt kan gis en Universell Utforming (UU) Kun en atkomstveg, men med ubetydelig fare for blokkering Ingen uønskede hendelser Kommunen utarbeider ROS-analyse på eget skjema 15. Andre forhold Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? Deler av området ligger inne i hensynssone, miljøsone langs Rv35 (nå E- 16). Avbøtende tiltak foreslås hjemlet i bestemmelser/retningslinjer i kommuneplanens arealdel Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.57

58 Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.58

59 Rådmannens vurdering: Dagens status for området er LNF, innenfor grønn strek og delvis innenfor hensynssonen til E-16. Området består av dyrket mark og skog og er en viktig viltkorridor. I denne rullering synes ikke nødvendig å legge inn nye boligområder, da potensialet i eksisterende utbyggingsområder ikke er tatt ut. Overordnede myndigheter signaliserer at mulighetene for fortetting / transformasjon av eksisterende utbyggingsområder skal realiseres før man omdisponerer jordbruksjord til utbyggingsformål. Markedet for utbygging av boliger i Nannestad i planperioden, vil vise om det kan være aktuelt å legge ut området til bolig i neste rullering. Rådmannens anbefaling: Innspillet tas ikke til følge i denne rullering. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.59

60 GUDMUND SVENDBY TANGEN (ARKIVNR 62) Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: GUDMUND SVENDBY Navn område: Tangen Gnr / Bnr: 135/ 1og2 Areal: Dagens arealbruk: Skogbruk Formål med forslaget: Steinbrudd/ råstoffutvinning Antall boenheter / type næring / annet formål: Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Miljø og naturressurser 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø Område med høy naturverdi? Berøres vassdrag? Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Området har etter grunneiers kunnskaper ikke spesielle naturverdier. Vassdrag berøres ikke direkte. Antall daa fulldyrket mark som berøres? 2. Jord og skogressurser Antall daa beitemark som berøres? Hele arealet er skogsmark; dyrket mark eller beitemark berøres ikke. Antall daa skog som berøres? 3. Landskap / grøntstruktur I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og grøntstruktur? Innenfor avgrenset område vil tiltaket påvirke landskapet og grøntstruktur Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.60

61 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering 4. Kulturminner / kulturmiljø Finnes fredede kulturminner i området? Har området stor kulturell verdi / rekreasjonsverdi? Det er ikke kjente fredede kulturminner i området. 5. Friluftsliv og rekreasjon Gir tiltaket økt / redusert mulighet for friluftsliv og rekreasjon? Området er i dag ikke mye benyttet til rekreasjon og friluftsliv, men tiltak på arealet vil begrense dette på sikt. 6. Forurensing / Støy Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Tiltaket vil gi lokale støy- og støvpåvirkninger. Tiltaket skal ikke behøve å påvirke Hurdalsjøen. Fare for flom / ras? Iflg. NGU s kartverk ligger arealet i grensen mot område hvor fjellet kan avgi radon. 7. Andre miljøkonsekvenser Radon? Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Tiltaket utløser ikke fare for flom eller rasfare. Uttak av steinmasser for råstoffutvinning vil påvirke vann og massebalansen. Samfunnsforhold 8. By- og tettstedsutvikling / nærmiljø Hvordan påvirker tiltaket vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer Arealet ligger utenfor tettsted, og vil ikke påvirke tettstedstruktur. Sosiale møteplasser 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / veiutløsning Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Tiltaket vil utløse behov for videre trafikkanalyse. Mulighet for Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.61

62 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering kollektivdekning? 10. Barn og unge Tilgang til eksisterende lekeog aktivitetsområder (reduksjon? Barrierer?) Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? Avstand til nærmeste barneskole Arealet er ikke i bruk som leke- og aktivitetsområde. Anser ikke at det vil bli aktuelt med nye leke- og aktivitetsområder på grunn av tiltaket. Etablerte gang- / sykkelveger mot skole / sentrum? Bransje Etablering av nye områder for utvinning av stein og grusressurser vil 11. Næringsliv og sysselsetting Antall sysselsatte Type arbeidsplasser gi nye arbeidsplasser, og tiltaket anses som svært viktig for å sikre tilgang til slike ressurser i et område med særlig stort behov for dette. Kapasitet barnehage 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud Kapasitet skole Vann / avløp Tiltaket påvirker ikke kommunal økonomi og tjenestetilbud. Hjemmebaserte tjenester 13. Energibehov / løsninger Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Tiltaket vil ikke ha behov for fjernevarme. 14. Folkehelse / universell utforming / samfunnssikkerhet (ROS) Mulighet for å kunne gå / sykle Tilgang til friområder Tilgjengelighet for funksjonshemmede Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.62

63 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Tilgang for redningsmannskap Risiko for ulykker / uønskede hendelser ved produksjon, lagring eller transport? Kommunen utarbeider ROS-analyse på eget skjema 15. Andre forhold Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? Området er i dag et LNF-område i kommuneplanens arealdel Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.63

64 Rådmannens vurdering: Det vises til 3 innspill for tilliggende arealer for råstoffutvinning. Rådmannen anser det som viktig at framtidige arealer for råstoffutvinning blir sikret. Samtidig er det viktig at andre interessenter er innforstått med at det vil komme den type virksomhet i området. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.64

65 Rådmannens anbefaling: Samtlige innspill legges inn som eksisterende / framtidige områder for råstoffutvinning. Administrasjonen utarbeider konsekvensvurdering og ROS-analyse. Det vil bli stilt krav om reguleringsplan for nye områder. Det anmodes om at hele området sees under ett med sikte på gode helhetlige løsninger knyttet til drift, etterbruk, vegsystemer osv. Arealavgrensningen mot øst må ikke komme i konflikt med 100 meters beltet mot Hurdalssjøen. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes med bestemmelser. UTVIDELSE AV TANGEN PUKKVERK, GBNR 135/3 (ARKIVNR 58) Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: Veidekke Industri AS-52 og Grunneier Ola Tangen Navn område: Tangen pukkverk Gnr / Bnr: 135/3 Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.65

66 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Areal: Planområde 278 daa, uttaksområde ca 135 daa Dagens arealbruk: Uttaksområde, vegetasjonsskjerm og skogbruk Formål med forslaget: Sikre forutsigbarhet og råstofftilgang for framtida Antall boenheter / type næring / annet formål: Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Miljø og naturressurser 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø Område med høy naturverdi? Berøres vassdrag? Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Vedlegger kart fra naturbase, området er registrert som beiteareal for elg, som del av verneplan for Hurdalsvassdragene, samt at det finnes en registrering av Huldrestry i området som er en truet art. Registreringer i området skal gjennomføres i forbindelse med planarbeid i området. Antall daa fulldyrket mark som berøres? 2. Jord og skogressurser Antall daa beitemark som berøres? Ca 45 daa endrer status fra vegetasjonskjerm/ skogbruk til uttak Antall daa skog som berøres? 3. Landskap / grøntstruktur I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og grøntstruktur? Landskapet vil påvirkes, det må redegjøres for dette i konsekvensutredningen til planarbeidet, især koller i området som foreslås tatt ned. 4. Kulturminner / kulturmiljø Finnes fredede kulturminner i området? Har området stor kulturell verdi / rekreasjonsverdi? Nei Ikke kjente kulturminnemyndighetene kontaktes. 5. Friluftsliv og rekreasjon Gir tiltaket økt / redusert mulighet for friluftsliv og Skogbruksområder endrer status, området er lite brukt til friluftsliv i dag. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.66

67 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering rekreasjon? 6. Forurensing / Støy Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Ja, støyrapport, vurdering ift støv, samt forholdet til vann og vassdrag må utredes. Området er allerede i dag i bruk til formålet og situasjonen vil endres i begrenset grad. Fare for flom / ras? 7. Andre miljøkonsekvenser Radon? Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Lite sannsynlig, forholdet vil vurderes i planarbeidet Samfunnsforhold 8. By- og tettstedsutvikling / nærmiljø Hvordan påvirker tiltaket vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer Ingen påvirkning Sosiale møteplasser 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / veiutløsning Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Mulighet for kollektivdekning? Ved økt årlig uttaksmengde vil trafikktallene til/ fra området øke noe. Tiltaket har direkte utkjøring på fylkesveg og gode adkomstforhold. Behov for trafikksikring vil vurderes i planarbeidet. Tilgang til eksisterende leke- og aktivitetsområder (reduksjon? Barrierer?) 10. Barn og unge Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? Liten påvirkning Avstand til nærmeste barneskole Etablerte gang- / Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.67

68 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering sykkelveger mot skole / sentrum? Bransje 11. Næringsliv og sysselsetting Antall sysselsatte Dagens arbeidsplasser i området vil opprettholdes, evnt. økes. Type arbeidsplasser 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud Kapasitet barnehage Kapasitet skole Vann / avløp Hjemmebaserte tjenester Utløser tiltaket behov for ny kommunal teknisk infrastruktur? Nei Lokale løsninger må vurderes. Utløser tiltaket behov for sosial infrastruktur? Nei 13. Energibehov / løsninger Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Har tilgang i dag. Mulighet for å kunne gå / sykle Tilgang til friområder 14. Folkehelse / universell utforming / samfunnssikkerhet (ROS) Tilgjengelighet for funksjonshemmede Tilgang for redningsmannskap (Kommunen utarbeider ROS-analyse på eget skjema) Risiko for ulykker / uønskede hendelser ved produksjon, lagring eller transport? 15. Andre forhold Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? Omfattes av verneplan for Hurdalsvassdragene. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.68

69 Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.69

70 Rådmannens vurdering: Det vises til 3 innspill for tilliggende arealer for råstoffutvinning. Rådmannen anser det som viktig at framtidige arealer for råstoffutvinning blir sikret. Samtidig er det viktig at andre interessenter er innforstått med at det vil komme den type virksomhet i området. Rådmannens anbefaling: Samtlige innspill legges inn som eksisterende / framtidige områder for råstoffutvinning. Administrasjonen utarbeider konsekvensvurdering og ROS-analyse. Det vil bli stilt krav om reguleringsplan for nye områder. Det anmodes om at hele området sees under ett med sikte på gode helhetlige løsninger knyttet til drift, etterbruk, vegsystemer osv. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes med bestemmelser. MATHIESEN EIDSVOLD VÆRK ANS: MYHARUGMARKA, VOLLAUGSMOEN OG TANGEN (ARKIVNR 48) «Vedlagt er våre innspill til ny kommuneplan i Nannestad. Innspillene omhandler områder ved: Myrhaugmarka, gnr. 131, bnr. 3, areal ca. 212,5 daa. Vollaugsmoen, gnr. 116, bnr. 2, areal ca. 13,2 daa. Tangen, gnr. 134, bnr. 10, areal ca. Vi mener at ovennevnte områder vil bidra til viktig og riktig utvikling for bolig og næring i Nannestad i årene framover, og vi ber om å bli holdt løpende orientert om den videre prosess med ny kommuneplan.» Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.70

71 MYRHAUGMARKA Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.71

72 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: Mathiesen Eidsvold Værk ANS Navn område: Myrhaugmarka Gnr / Bnr: 131/3 Areal: ca 212,5 daa Dagens arealbruk: Skogbruk / jakt Formål med forslaget: Bolig samt Bolig/Næring Antall boenheter / type næring / annet formål: Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Miljø og naturressurser 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø Område med høy naturverdi? Berøres vassdrag? Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Området har etter grunneiers kunnskaper ikke spesielle naturverdier. Vassdrag berøres ikke direkte. Det er trekkvei for elg i gjennom området, men dette søkes ivaretatt i gjennom at den østlige delen av eiendommen i mot Steinsgårdsvegen ikke omfattes av innspillet. Antall daa fulldyrket mark som berøres? 2. Jord og skogressurser Antall daa beitemark som berøres? Hele arealet er skogsmark, dyrket mark eller beitemark berøres ikke. Antall daa skog som berøres? 3. Landskap / grøntstruktur I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og grøntstruktur? Området vil kunne bygges ut og samtidig kunne beholde robuste skogbelter i området Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.72

73 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Ingen kjente i følge Riksantikvarens base. 4. Kulturminner / kulturmiljø Finnes fredede kulturminner i området? Har området stor kulturell verdi / rekreasjonsverdi? Området er i dag relativt lite brukt som rekreasjonsområde, noen stier benyttes til en viss grad i sommerhalvåret til tur- og mosjonsbruk. 5. Friluftsliv og rekreasjon Gir tiltaket økt / redusert mulighet for friluftsliv og rekreasjon? Tiltaket vil ikke nødvendigvis forringe bruken av nærliggende turområder utover det som bygges, belastningen vil måtte bli større 6. Forurensing / Støy Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Steinsgård Skytebane ligger nord for området, bruken av denne ansees som for beskjeden til å være et reelt problem for boligbygging i området. Det vil ikke være noe mer belastende for dette tiltaket enn for øvrig bebyggelse i området. Området grenser inntil støysone 1 i forhold flytrafikken på Gardermoen. Denne grensen vil antagelig gå lenger øst med en oppdatering av støykartene, jfr. Avinors egne støykart. Området ansees ikke som rasfarlig, det er vesentlig morenemasser i det aktuelle området. Fare for flom / ras? 7. Andre miljøkonsekvenser Radon? Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Når det gjelder radon ligger området i følge NGU sitt kart utenfor område med sannsynlighet for forhøyde radonverdier, men man må forholde seg til dette på vanlig måte ved bygging. Vannbalanse anses ikke å bli påvirket i Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.73

74 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering nevneverdig grad i dette området. Samfunnsforhold 8. By- og tettstedsutvikling / nærmiljø Hvordan påvirker tiltaket vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer Tiltaket vil være en naturlig utvidelse av allerede etablerte og nyetablerte boligområder. Sosiale møteplasser 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / veiutløsning Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Mulighet for kollektivdekning? Kollektivtransportdekning med buss ansees som meget god i området med hyppige bussavganger i retning Gardermoen/Jessheim og Oslo. En veiløsning fra FV120 der hvor parallellforbindelsen til E16 er tenkt koplet til fv120 kan også på sikt løse ut arealer og skape veiløsning for eiendommer bakenfor disse arealene i retning Kløvberget. 10. Barn og unge Tilgang til eksisterende leke- og aktivitetsområder (reduksjon? Barrierer?) Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? Avstand til nærmeste barneskole Tiltaket ansees ikke å ha negative konsekvenser for barn og unges oppvekstmiljø. Skogområdet mellom Steinsgårdsvegen og det foreslåtte området vil være sammenhengende og intakt skogområde til glede for rekreasjonsbruk som trekkvei for storvilt. Etablerte gang- / sykkelveger mot skole / sentrum? Avstand i luftlinje til Maura skole er ca. 950 meter fra midt i planområdet til skolen. Det er etablert gang og sykkelveg og adkomst i gjennom boligområdet via Bjerke barnehage. Det er ca. 2,5 kilometer til Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.74

75 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering matbutikker, 1, 5 kilometer til legekontor, og ca. 500 meter til Bjerke stadion. 11. Næringsliv og sysselsetting Bransje Antall sysselsatte Type arbeidsplasser Tiltaket vil kunne gi sysselsetting under bygging og til vanlig drift og vedlikehold etter at tiltaket er gjennomført. 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud Kapasitet barnehage Kapasitet skole Vann / avløp Hjemmebaserte tjenester Veiløsning for området er delvis etablert, manglende gang- og sykkelsti langs FV120 fra Bispelivegen til Steinsgårdsvegen kan etableres i forbindelse med dette prosjektet. 13. Energibehov / løsninger Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Hvis fjernvarme etableres i Maura antas tiltaket å kunne tilknyttes dette. Mulighet for å kunne gå / sykle 14. Folkehelse / universell utforming / samfunnssikkerhet (ROS) Tilgang til friområder Tilgjengelighet for funksjonshemmede Tilgang for redningsmannskap Risiko for ulykker / uønskede hendelser ved produksjon, lagring eller transport? Kommunen utarbeider ROS-analyse på eget skjema 15. Andre forhold Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? Området er i dag et LNF-område i kommuneplanens arealdel Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.75

76 Rådmannens vurdering: Status for området: LNF med skog. Området ligger utenfor grønn strek og delvis innenfor radius 1 km fra Maura skole. I utgangspunktet er det lagt ut nok arealer til forventet boligproduksjon i kommuneplanperioden og det er ledige arealer i Maura nærmere skolen. På sikt vil området kunne være aktuelt for boligbygging. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at området innbefattes i «grønn strek» for Maura, men at innspillet blir vurdert tatt inn i kommuneplanen ved en senere rullering. Styringsgruppens vurdering: Innspillet tas ikke til følge. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.76

77 VOLLAUGSMOEN Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.77

78 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: Mathiesen Eidsvold Værk ANS Navn område: Vollaugmoen Gnr / Bnr: 116/2 Areal: ca. 13,2 daa Dagens arealbruk: Skogbruk / jakt Formål med forslaget: Bolig Antall boenheter / type næring / annet formål: Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Miljø og naturressurser 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø Område med høy naturverdi? Berøres vassdrag? Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Området har etter grunneiers kunnskaper ikke spesielle naturverdier. Vassdrag berøres ikke direkte. Antall daa fulldyrket mark som berøres? 2. Jord og skogressurser Antall daa beitemark som berøres? Hele arealet er skogsmark, dyrket mark eller beitemark berøres ikke. Antall daa skog som berøres? 3. Landskap / grøntstruktur I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og grøntstruktur? Det vil være god tilgang til skog- og utmarksarealer etter en utbygging av det aktuelle arealet. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.78

79 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Ingen kjente i følge Riksantikvarens base 4. Kulturminner / kulturmiljø Finnes fredede kulturminner i området? Har området stor kulturell verdi / rekreasjonsverdi? Området har etter vårt skjønn begrenset kulturell verdi og rekreasjonsverdi. 5. Friluftsliv og rekreasjon Gir tiltaket økt / redusert mulighet for friluftsliv og rekreasjon? Det er rikelig med friluftslivs og rekreasjonsarealer i umiddelbar nærhet. Bademuligheter i Leira ((Kvenndammen) 6. Forurensing / Støy Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Området ligger inntil gamle Hadelandsveg og vegen mellom E16 og denne. Trafikkbelastningen vurderes som beskjeden. Eventuell støy vil komme fra E16, men denne forventes ikke å overskride kritiske nivåer. Området er ikke utsatt for flystøy. Området ansees ikke som rasfarlig, det er vesentlig morenemasser i det aktuelle området. 7. Andre miljøkonsekvenser Fare for flom / ras? Radon? Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Når det gjelder radon ligger området i følge NGU sitt kart utenfor område med sannsynlighet for forhøyde radonverdier, men man må forholde seg til dette på vanlig måte ved bygging. Vannbalanse anses ikke å bli påvirket i nevneverdig grad i dette området. Samfunnsforhold Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.79

80 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering 8. By- og tettstedsutvikling / nærmiljø Hvordan påvirker tiltaket vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer Tiltaket vil være en tilvekst til grenda Vollaugmoen. Sosiale møteplasser 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / veiutløsning Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Mulighet for kollektivdekning? Det er skolebuss i området i retning Maura med overgangsmuligheter til Gardermoen/Jessheim og Oslo. Området har god veidekning og har nær forbindelse til E16 Lekeplass bør vurderes etablert i forbindelse med tiltaket. 10. Barn og unge Tilgang til eksisterende lekeog aktivitetsområder (reduksjon? Barrierer?) Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? Det er ikke gang og sykkelveg til Maura, men både vegen over Vollaugmoen (grus og asfalt) og Gamle Hadelandsveg vurderes som greie alternativer på sykkel og til fots. Avstand til nærmeste barneskole Etablerte gang- / sykkelveger mot skole / sentrum? Avstand i luftlinje til Maura skole er ca. 3,6 kilometer fra midt i planområdet til skolen. Det er etablert gang og sykkelveg og adkomst i gjennom boligområdet via Bjerke barnehage. Det er ca. 3,1 kilometer til matbutikker, 3, 4 kilometer til legekontor. 11. Næringsliv og sysselsetting Bransje Antall sysselsatte Type arbeidsplasser Tiltaket vil kunne gi sysselsetting under bygging og til vanlig drift og vedlikehold etter at tiltaket er gjennomført. 12. Kommunal økonomi og Kapasitet barnehage Vann og avløp er tilgjengelig inn det foreslåtte området. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.80

81 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering tjenestetilbud Kapasitet skole Vann / avløp Hjemmebaserte tjenester 13. Energibehov / løsninger Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Fjernvarme er antagelig ikke realistisk på kort sikt. Mulighet for å kunne gå / sykle Det flotte turmuligheter i området særlig på sommeren, men det er også rimelig nærhet til skiløype om vinteren. 14. Folkehelse / universell utforming / samfunnssikkerhet (ROS) Tilgang til friområder Tilgjengelighet for funksjonshemmede Tilgang for redningsmannskap Risiko for ulykker / uønskede hendelser ved produksjon, lagring eller transport? Kommunen utarbeider ROS-analyse på eget skjema 15. Andre forhold Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? Området er i dag et LNF-område i kommuneplanens arealdel Rådmannens vurdering: Området ligger usentralt i forhold til Maura sentrum med manglende gang- og sykkelveg. Boligutvikling i dette området ansees å være i strid med RPR for areal og transport. Rådmannens anbefaling: Innspillet tas ikke til følge. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.81

82 TANGEN Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.82

83 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: Mathiesen Eidsvold Værk ANS Navn område: Tangen Gnr / Bnr: 134/10 Areal: Ca. 125 daa. Dagens arealbruk: Skogbruk Formål med forslaget: Steinbrudd/ råstoffutvinning Antall boenheter / type næring / annet formål: Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Miljø og naturressurser 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø Område med høy naturverdi? Berøres vassdrag? Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Området har etter grunneiers kunnskaper ikke spesielle naturverdier. Vassdrag berøres ikke direkte. Antall daa fulldyrket mark som berøres? 2. Jord og skogressurser Antall daa beitemark som berøres? Hele arealet er skogsmark; dyrket mark eller beitemark berøres ikke. Antall daa skog som berøres? 3. Landskap / grøntstruktur I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og grøntstruktur? Innenfor avgrenset område vil tiltaket påvirke landskapet og grøntstruktur 4. Kulturminner / kulturmiljø Finnes fredede kulturminner i området? Det er ikke kjente fredede kulturminner i området. Har området stor kulturell Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.83

84 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering verdi / rekreasjonsverdi? 5. Friluftsliv og rekreasjon Gir tiltaket økt / redusert mulighet for friluftsliv og rekreasjon? Området er i dag ikke mye benyttet til rekreasjon og friluftsliv, men tiltak på arealet vil begrense dette på sikt. 6. Forurensing / Støy Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Tiltaket vil gi lokale støy- og støvpåvirkninger. Tiltaket skal ikke behøve å påvirke Hurdalsjøen. Fare for flom / ras? Iflg. NGU s kartverk ligger arealet i grensen mot område hvor fjellet kan avgi radon. 7. Andre miljøkonsekvenser Radon? Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Tiltaket utløser ikke fare for flom eller rasfare. Uttak av steinmasser for råstoffutvinning vil påvirke vann og massebalansen. Samfunnsforhold 8. By- og tettstedsutvikling / nærmiljø Hvordan påvirker tiltaket vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer Arealet ligger utenfor tettsted, og vil ikke påvirke tettstedstruktur. Sosiale møteplasser 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / veiutløsning Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Mulighet for kollektivdekning? Tiltaket vil utløse behov for videre trafikkanalyse. Veiutløsning for tiltaket er tenkt løst i et samarbeid over eiendommen gnr. 135, bnr. 1, Barn og unge Tilgang til eksisterende lekeog aktivitetsområder Arealet er ikke i bruk som leke- og Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.84

85 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering (reduksjon? Barrierer?) aktivitetsområde. Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? Avstand til nærmeste barneskole Anser ikke at det vil bli aktuelt med nye leke- og aktivitetsområder på grunn av tiltaket. Etablerte gang- / sykkelveger mot skole / sentrum? Bransje Etablering av nye områder for utvinning av stein og grusressurser vil 11. Næringsliv og sysselsetting Antall sysselsatte Type arbeidsplasser gi nye arbeidsplasser, og tiltaket anses som svært viktig for å sikre tilgang til slike ressurser i et område med særlig stort behov for dette. Kapasitet barnehage 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud Kapasitet skole Vann / avløp Tiltaket påvirker ikke kommunal økonomi og tjenestetilbud. Hjemmebaserte tjenester 13. Energibehov / løsninger Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Tiltaket vil ikke ha behov for fjernvarme. Mulighet for å kunne gå / sykle 14. Folkehelse / universell utforming / samfunnssikkerhet (ROS) Tilgang til friområder Tilgjengelighet for funksjonshemmede Tilgang for redningsmannskap Risiko for ulykker / uønskede Kommunen utarbeider ROS-analyse på Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.85

86 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering hendelser ved produksjon, lagring eller transport? eget skjema 15. Andre forhold Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? Området er i dag et LNF-område i kommuneplanens arealdel Rådmannens vurdering: Det vises til 3 innspill for tilliggende arealer for råstoffutvinning. Rådmannen anser det som viktig at framtidige arealer for råstoffutvinning blir sikret. Samtidig er det viktig at andre interessenter er innforstått med at det vil komme den type virksomhet i området. Rådmannens anbefaling: Samtlige innspill legges inn som eksisterende / framtidige områder for råstoffutvinning. Administrasjonen utarbeider konsekvensvurdering og ROS-analyse. Det vil bli stilt krav om reguleringsplan for nye områder. Det anmodes om at hele området sees under ett med sikte på gode helhetlige løsninger knyttet til drift, etterbruk, vegsystemer osv. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes med bestemmelser. LAUVÅS EIENDOM AS MAURA (ARKIVNR 60) Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: Lauvås Eiendom AS Navn område: Lauvåsmarka Nord Gnr / Bnr: 130/10 Areal: 38 da Dagens arealbruk: Skogbruk Formål med forslaget: Boligbygging Antall boenheter / type næring / annet formål: 40 boenheter Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.86

87 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Miljø og naturressurser 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø Område med høy naturverdi? Berøres vassdrag? Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Området består i dag av skog. Det er ikke vassdrag av betydning på området. Området er i dag beiteområde for vilt. 2. Jord og skogressurser Antall daa fulldyrket mark som berøres? Antall daa beitemark som berøres? Antall daa skog som berøres? 38 da skog berøres av tiltaket. 3. Landskap / grøntstruktur I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og grøntstruktur? Omgjøring fra skog til bolig vil endre landskap og grøntstruktur. 4. Kulturminner / kulturmiljø Finnes fredede kulturminner i området? Har området stor kulturell verdi / rekreasjonsverdi? Det finnes ikke registrerte kulturminner på kommunalt kart. Området består av skog uten spesiell kulturell/rekreasjons verdi. 5. Friluftsliv og rekreasjon Gir tiltaket økt / redusert mulighet for friluftsliv og rekreasjon? Tiltaket grenser til skogområder som gir gode muligheter for rekreasjon. 6. Forurensing / Støy Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Trafikkstøy ved adkomstvei. Avløpsvann. 7. Andre miljøkonsekvenser Fare for flom / ras? Radon? Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Plan for overvannshåndtering må utarbeides. Bygg må radonsikres i hht. gjeldende regler. Samfunnsforhold Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.87

88 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering 8. By- og tettstedsutvikling / nærmiljø Hvordan påvirker tiltaket vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer Sosiale møteplasser Tiltaket vil medføre en utvidelse av Maura som tettsted. 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / veiutløsning Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Mulighet for kollektivdekning? Utbyggingen vil medføre økning av trafikken, i forhold til økning i antall boenheter. Det vil være behov for videre utredning av trafikkbelastning/ trafikkavvikling. 10. Barn og unge Tilgang til eksisterende leke- og aktivitetsområder (reduksjon? Barrierer?) Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? Avstand til nærmeste barneskole Etablerte gang- / sykkelveger mot skole / sentrum? Det vil være behov for å etablere friarealer på feltet. Avstand til Maura Skole er ca. 1,5 km. Det blir etablert fortau/gangveg mot sentrum og skole. 11. Næringsliv og sysselsetting Bransje Antall sysselsatte Type arbeidsplasser Arealet vil består av boliger. 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud Kapasitet barnehage Kapasitet skole Vann / avløp Hjemmebaserte tjenester Tiltaket krever normal infrastruktur for boligfelt. Området er godt utbygd med tanke på teknisk infrastruktur. 13. Energibehov / løsninger Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Feltet må tilknyttes offentlig el-nett med trafo. 14. Folkehelse / universell utforming / Mulighet for å kunne gå / sykle Tilgang til friområder Tilgjengelighet for funksjonshemmede Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.88

89 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering samfunnssikkerhet (ROS) Tilgang for redningsmannskap Risiko for ulykker / uønskede hendelser ved produksjon, lagring eller transport? Feltet bygges etter gjeldende regler for universell utforming og har god tilgang på friområder der. Redningsmannskap får tilgang via veisystem. Kommunen utarbeider ROS-analyse på eget skjema 15. Andre forhold Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? Nei. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.89

90 Rådmannens vurdering: Status for området: LNF med skog. Området ligger utenfor grønn strek og delvis innenfor radius 1 km fra Maura skole. I utgangspunktet er det lagt ut nok arealer til forventet boligproduksjon i kommuneplanperioden og det er ledige arealer i Maura nærmere skolen. På sikt vil området kunne være aktuelt for boligbygging. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at området innbefattes i «grønn strek» for Maura, men at innspillet blir vurdert tatt inn i kommuneplanen ved en senere rullering. Styringsgruppens vurdering: Innspillet tas ikke til følge. GNR 131 BNR 2, STENSGÅRDVEGEN 25 (ØST FOR MAURA) (ARKIVNR 42) «Det søkes med dette om endring av arealformål for en teig av eiendommen gnr 131 bnr 2 øst for Maura. Teigen/arealet er på 4,7 daa og er i gjeldende kommuneplan avsatt til område for landbruk, natur- og friluftsformål. Det søkes om endring til arealformål til «bebyggelse og anlegg - boligbebyggelse». Arealet består av skogsmark med middels bonitet. Nærområdet er spredt bebygd med eneboliger og småbruk og har en lav befolkningstetthet. Terrenget er svakt skrånende ned mot kommunal vei Stensgårdvegen, og bebyggelse og tilhørende atkomstvei kan etableres med minimale terrenginngrep. Det vurderes oppført 4 eneboliger på den aktuelle teigen; skisse vedlagt. Tomtene vil få en størrelse på mellom 800 og 1200 m2 med felles atkomstvei/avkjørsel. Boligene foreslås oppført i 1 ½ etasje med saltak som de øvrige boliger i området. På skissen er grunnflaten angitt til ca. 170 m2. Dette gir en BYA på inntil 25 % (garasje medregnet). Det er også angitt lekeplass på ca. 120 m2. Byggeavstand fra Stensgårdsveien er 50 m; vist med stiplet linje på kartskissen. På grunn av det slake terrenget vil det dessuten ligge godt til rette for universell utforming av utearealet og atkomst til boligene. Avstand til busstrasé er ca. 750 m. Boligene forutsettes tilkoplet offentlig vannforsyning, mens det for avløp ventelig må etableres felles minirenseanlegg. Det forutsettes at det blir behov for å utarbeide detaljreguleringsplan for arealet for ytterligere avklaring av detaljer omkring utforming og arealdisponering. I gjeldende kommuneplan pekes det på et par særskilte forhold som må ivaretas. Støy. Arealet ligger i støysone 1, og dette medfører behov for særskilt vurdering av eventuelle støytiltak, innendørs og muligens også utendørs. Siden arealet ligger i ytterkant av støysonen, antas det at behovet for støytiltak ikke Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.90

91 er større enn at fasadetiltak vil kunne gi tilfredsstillende effekt. Eventuelle tiltak til skjerming av gode uteplasser antas å begrense seg til mindre støyskjermer med innfelte glasspartier. Disse forhold vil kunne avklares ved ordinær støyberegning av kompetent firma på området. Gang-/sykkelvei. Langs Stensgårdvegen er det per i dag ikke anlagt gang-/sykkelvei. Selv om trafikkgrunnlaget er lite, vil det med tiden kunne bli behov for tilrettelegging av tiltak for myke trafikanter. Utbygging av 4 boliger vil i en slik sammenheng kunne delta med tilskudd til etablering av gang-/sykkelvei sammen med andre finansieringskilder (kommune, fylkeskommune). Vurdering av formålsendringen. Jeg vurderer arealet som velegnet til boligformål. Omgjøring av kommuneplanens angitte formål fra landbruk (skog) til boligbebyggelse, kan ikke ses å være konfliktfylt på noen måte. Ulempen ved å avgi 4,7 daa. skogsmark til boligformål, vurderes som vesentlig mindre enn fordelen ved å kunne tilby boligtomter i fredelige omgivelser som vil være relativt rimelige å bebygge. Det er en ikke uvesentlig fordel ved omdisponeringen å kunne gi familier mulighet til å bo i landlige omgivelser og samtidig nær sentrum, skole og barnehage på Maura. Videre antas det at nyetablering vil kunne være et positivt tilskudd til beboerne i nærområdet. Jeg kan ikke se at formålsendringen berører regionale eller nasjonale arealverdier. På denne bakgrunn søkes det om endring til arealformål til «bebyggelse og anlegg - boligbebyggelse». Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.91

92 Rådmannens vurdering: Området er avsatt til LNF, ligger utenfor grønn. Rådmannens anbefaling: Innspillet tas ikke til følge. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.92

93 MAURA EIENDSOM AS (ARKIVNR 26) Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.93

94 Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.94

95 Rådmannens vurdering: Status: I gjeldende kommuneplan heter det i 2.8 Rekkefølgebestemmelser: B13: Før utbygging må planlagt diagonal frem til Gamle Dalsveg være bygget. Rådmannens anbefaling: Rekkefølgekravet om ferdigstillelse av diagonalen fram til Gamle Dalsveg bør erstattes av et rekkefølgekrav om sammenhengende gang- og sykkelsti fram til skolen. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.95

96 EIENDOM MYRSTAD 129/9, MAURA (ARKIVNR 49) Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Regulering Beskrivelse Bebyggelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: Anne Dorthea Aas Holand, Gjermund Aas, Øyvind Evjebråten. Navn område: Myrstad, Maura Gnr / Bnr: 129/9 Areal: Ca. 15/16 mål Dagens arealbruk: Løvskog/ kratt Formål med forslaget: Bebyggelse Antall boenheter / type næring / annet formål: Boenheter Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Miljø og naturressurser Område med høy naturverdi? Nei 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø Berøres vassdrag? Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Åpen bekk, renner også åpen gjennom eksisterende bebyggelse. Nei Antall daa fulldyrket mark som berøres? Ingen 2. Jord og skogressurser Antall daa beitemark som berøres? Antall daa skog som berøres? Ingen Ingen 3. Landskap / grøntstruktur I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og grøntstruktur? Liten eller ingen Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.96

97 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Regulering Beskrivelse Bebyggelse Vurdering 4. Kulturminner / kulturmiljø Finnes fredede kulturminner i området? Har området stor kulturell verdi / rekreasjonsverdi? Ikke det vi vet Nei 5. Friluftsliv og rekreasjon Gir tiltaket økt / redusert mulighet for friluftsliv og rekreasjon? Det hverken reduseres eller øker. Det brukes ikke til noe i dag 6. Forurensing / Støy Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Økt trafikk på tilførselsvei. Fare for flom / ras? 7. Andre miljøkonsekvenser Radon? Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Data fra NGU - Behov for videre utredninger? Samfunnsforhold 8. By- og tettstedsutvikling / nærmiljø Hvordan påvirker tiltaket vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer I liten grad Sosiale møteplasser 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / veiutløsning Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Mulighet for kollektivdekning? I liten grad. Noe økt volum på tilførselsvei til det nye området. God kollektivdekning. 10. Barn og unge Tilgang til eksisterende lekeog aktivitetsområder (reduksjon? Barrierer?) Det finnes et friareal ved eksisterende bebyggelse. Tiltaket vil ha liten eller ingen Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.97

98 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Regulering Beskrivelse Bebyggelse Vurdering Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? konsekvenser for barn og unges oppvekstmiljø? Avstand til nærmeste barneskole Etablerte gang- / sykkelveger mot skole / sentrum? Barneskole: 700/800 meter Gang og sykkelveier eksister fra og med Nordåsvegen. Bransje 11. Næringsliv og sysselsetting Antall sysselsatte Hvilke effekter har tiltaket når det gjelder arbeidsplasser (type og antall) Type arbeidsplasser 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud Kapasitet barnehage Kapasitet skole Vann / avløp Hjemmebaserte tjenester Utløser tiltaket behov for ny teknisk infrastruktur? 4 barnehager og en skole finnes i Maura. Utløser tiltaket behov for sosial infrastruktur? Nei Vann/avløp er ført fram til arealgrense. 13. Energibehov / løsninger Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Uproblematisk i følge samtale med Hafslund Nett Mulighet for å kunne gå / sykle 14. Folkehelse / universell utforming / samfunnssikkerhet (ROS) Tilgang til friområder Tilgjengelighet for funksjonshemmede Tilgang for redningsmannskap Risiko for ulykker / uønskede hendelser ved produksjon, lagring eller transport? Ja Ja Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.98

99 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Regulering Beskrivelse Bebyggelse Vurdering Kommunen utarbeider ROS-analyse på eget skjema 15. Andre forhold Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? Avbøtende tiltak hjemlet i bestemmelser / retningslinjer i kommuneplanens arealdel Rådmannens vurdering: Status for området: LNF med skog. Området ligger innenfor grønn strek og innenfor radius 1 km fra Maura skole. Området bør sees i sammenheng med restarealet vest for Maura innenfor «grønn strek». Rådmannens anbefaling: I utgangspunktet er det lagt ut nok arealer til forventet boligproduksjon i kommuneplanperioden, men rådmannen ser ikke andre hensyn som skulle hindre en utvikling av eiendommen. Rådmannen anbefaler derfor at området legges inn som «framtidig boligområde» i kommuneplanen og at innspillet konsekvensvurderes og at det utarbeides en ROS-analyse. Styringsgruppens vurdering: Innspillet tas ikke med i denne rullering. METTE OG ROY FJELDBERG, EIENDOM GBNR 131/7 MAURA (ARKIVNR 54) Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: Mette & Roy Fjeldberg Navn område: Ner-Lauås / Kattedalen Gnr / Bnr: Areal: ca 14 mål Dagens arealbruk: skog / ungskog Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.99

100 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Formål med forslaget: Bolig Bolig/Næring / ny tilfartsveg til Lauåslia Antall boenheter / type næring / annet formål: Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Miljø og naturressurser Område med høy naturverdi? Arealet har slik vi anser liten eller ingen naturverdi. 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø Berøres vassdrag? Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Vassdrag berøres ikke direkte. Man er kjent med visse at vilt-arter frekventerer arealet, men ikke at dette er kategorisert som trekkrute. Antall daa fulldyrket mark som berøres? 2. Jord og skogressurser Antall daa beitemark som berøres? Vesentlig deler av arealet er skog, et mindre areal er beite. (hhv. 11mål/3mål) Antall daa skog som berøres? 3. Landskap / grøntstruktur I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og grøntstruktur? Utbygging vil kunne skje samtidig at man tar hensyn til grønnstrukturer og landskap. 4. Kulturminner / kulturmiljø Finnes fredede kulturminner i området? Har området stor kulturell verdi / rekreasjonsverdi? Ikke så vidt oss bekjent / Ingen registret forekomst av slike i Riksantikvarens kulturminnesøk. Arealet er lite ellet ikke brukt til rekreasjon. 5. Friluftsliv og Gir tiltaket økt / redusert Tiltaket vil i ingen eller liten grad påvirke Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.100

101 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering rekreasjon mulighet for friluftsliv og rekreasjon? den eller lille bruken det er av tilstøtende arealer. Muligens vil bruken av tilstøtende arealer kunne økes ved utbyggingen. Området grenser inntil jordbrukseiendom hvor det tidligere var sauehold, men som nå legger om til beskjeden kornproduksjon. 6. Forurensing / Støy Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Skytebane i Steinsgård, et godt stykke nord for området, kan gi noe støy. Oslo Lufthavn og støysone 1 ligger øst for arealet (ovennevnte er støykilder er ikke annerledes enn for øvrige utbyggelser fortatt i området) Ingen fare for masseutglidninger eller flom i aktuelt område. (morenemasser) Fare for flom / ras? Ingen kjent forhøyelse av radon, men bygg-forskrift innehar vel eller bør inneha karv til sikring med duk. 7. Andre miljøkonsekvenser Radon? Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Ingen kjennskap til at tiltaket påvirker vannbalanse. Ny adkomstvei bedrer trafikkforhold over to gårdstun samtidig som kloakk ledninger vil kunne videreføres til boenhetene i Lauåsvegen. Samfunnsforhold 8. By- og tettstedsutvikling / nærmiljø Hvordan påvirker tiltaket vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer Tiltaket anses som naturlig utvikling av bebyggelsen øst for Maura Skole Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.101

102 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Sosiale møteplasser 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / veiutløsning Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Mulighet for kollektivdekning? Tiltaket ligger nært opp til bussruter mot Oslo, Gardermoen, Hurdal, Jessheim Årnes m.fl. Tilgang til eksisterende lekeog aktivitetsområder (reduksjon? Barrierer?) Tiltaket vil ikke legge begrensinger på barn og unges utfoldelse og oppvekstmiljø. 10. Barn og unge Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? Avstanden til Maura skole er ca. 800m. Avstand til nærmeste barneskole Etablerte gang- / sykkelveger mot skole / sentrum? Gang- og sykkelveier i området det søkes om vil kobles opp mot eksiterende med adkomst Maura Skole. Følgelig også vestover mot sentrum. 11. Næringsliv og sysselsetting Bransje Antall sysselsatte Type arbeidsplasser Tiltaket vil sysselsette personer under bygg og anleggsperioden samt vedlikehold av fellesarealene etter ferdigstillelse. 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud Kapasitet barnehage Kapasitet skole Vann / avløp Hjemmebaserte tjenester En ny busslomme i krysset FV120 og Lauåsvegen. Usikker på om det er tiltaket det her søkes om som utløser dette. Økt ÅD-trafikk som følge inn- / ut- fart fra byggefeltet og ny flerbrukshall på Maura skole vil allikevel fremtvinge en ny busslomme rett øst for avkjøringen til Lauåsvegen. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.102

103 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering 13. Energibehov / løsninger Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Ja, dersom fjernvarmeanlegg etableres i Maura. Mulighet for å kunne gå / sykle Tilgang til friområder 14. Folkehelse / universell utforming / samfunnssikkerhet (ROS) Tilgjengelighet for funksjonshemmede Tilgang for redningsmannskap Kommunen utarbeider ROS-analyse på eget skjema Risiko for ulykker / uønskede hendelser ved produksjon, lagring eller transport? 15. Andre forhold Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? Området er i dag LNF med skravur og tilføyelse om sterke friluftsinteresser, men er svært lite benyttet til dette formålet. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.103

104 Rådmannens vurdering: Status for eiendommen: Området er utenfor grønn strek og avsatt til LNF med hensynssone friluftsliv. Friluftsformålet vil bli stadig viktigere ved økt antall innbyggere i Maura. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.104

105 Rådmannens anbefaling: Innspillet tas ikke til følge. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. METTE OG ROY FJELDBERG NY ADKOMSTVEG, GBNR. 131/7 (ARKIVNR 56) «Innspill til rullering av arealplan for Nannestad, hvor formålet er ny adkomstvei for eiendommene i Lauvås.» Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: Mette & Roy Fjeldberg Navn område: Ner-Lauås / Teiet-Brattåsen Gnr / Bnr: Areal: ca 6 mål Dagens arealbruk: skog / ungskog Formål med forslaget: Bolig formål - arronderinger / makeskifter i forbindelse med ny tilfartsveg til eiendommer i Lauåslia. Antall boenheter / type næring / annet formål: 1-2 Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Miljø og naturressurser 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø Område med høy naturverdi? Berøres vassdrag? Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Arealene kan ha naturverdi Vassdrag berøres ikke direkte. Man er kjent med visse at vilt-arter frekventerer arealet, men ikke at dette er kategorisert som trekkrute. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.105

106 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering 2. Jord og skogressurser Antall daa fulldyrket mark som berøres? Antall daa beitemark som berøres? Vesentlig deler av arealene er skog Noen arealer ligger nært opp til eksisterende tomtegrenser Antall daa skog som berøres? 3. Landskap / grøntstruktur I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og grøntstruktur? Utbygging vil kunne skje samtidig at man tar hensyn til grønnstrukturer og landskap. 4. Kulturminner / kulturmiljø Finnes fredede kulturminner i området? Har området stor kulturell verdi / rekreasjonsverdi? Ja, fangstgroper, men tiltak vil hensynta disse. Ikkei hoved-arealet, men på et punkt vil ny tilfartsvei krysse skiløype. Tiltaket kan påvirke skitraseen vintertid da veien vil krysse denne, 5. Friluftsliv og rekreasjon Gir tiltaket økt / redusert mulighet for friluftsliv og rekreasjon? Forslaget forutsetter tillatelse til å koble seg på kommunens adkomstvei til vannreservoaret eller til framtidig tverrforbindelse FV120-Kløvberget som har vært diskutert ved tidligere planarbeider. 6. Forurensing / Støy Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Om tiltaket realiseres vil biltrafikken inn og ut av Løvås gå via Kløvberget og Nordåsveien. Alternativt via Nørdåsveien- Løvsangerbakken. Det antas ingen merbelastning for beboere i området. 7. Andre miljøkonsekvenser Fare for flom / ras? Ingen fare for masseutglidninger eller flom i aktuelt område. (morenemasser) Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.106

107 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Radon? Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Ingen kjent forhøyelse av radon, men bygg-forskrift innehar vel eller bør inneha karv til sikring med duk. Ingen kjennskap til at tiltaket påvirker vannbalanse. Samfunnsforhold 8. By- og tettstedsutvikling / nærmiljø Hvordan påvirker tiltaket vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer Pr. dato ingen Sosiale møteplasser 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / veiutløsning Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Mulighet for kollektivdekning? Ingen relevans. 10. Barn og unge Tilgang til eksisterende lekeog aktivitetsområder (reduksjon? Barrierer?) Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? Tiltaket vil ikke legge begrensinger på barn og unges utfoldelse og oppvekstmiljø. Avstand til nærmeste barneskole Etablerte gang- / sykkelveger mot skole / sentrum? Bransje 11. Næringsliv og sysselsetting Antall sysselsatte Pr. dato få. Type arbeidsplasser Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.107

108 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Kapasitet barnehage 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud Kapasitet skole Vann / avløp Ny tverrforbindelse Kløvberget FV120 (Kopperudtoppen)? Hjemmebaserte tjenester 13. Energibehov / løsninger Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Ingen relevans Mulighet for å kunne gå / sykle 14. Folkehelse / universell utforming / samfunnssikkerhet (ROS) Tilgang til friområder Tilgjengelighet for funksjonshemmede Tilgang for redningsmannskap Risiko for ulykker / uønskede hendelser ved produksjon, lagring eller transport? Kommunen utarbeider ROS-analyse på eget skjema 15. Andre forhold Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? Området er i dag LNF med skravur, men ny vei inn til Løvås vil ikke forringe området mye.. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.108

109 Rådmannens vurdering: Det antas at dette innspillet er knyttet til innspill om nytt boligområde. Rådmannens anbefaling: Innspillet tas ikke til følge. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.109

110 Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. KARI HOEL BRUUN VEDRØRENDE EIENDOMMEN TOFTNER, GNR. 123 / BNR. 9 M.FL.(ARKIVNR 32) «Jeg viser til tidligere innsendt forslag for Toftner i forbindelse med rullering av arealdelen for kommuneplanen for Nannestad, samt informativt møte torsdag 14. mars d.å.. Vedlagt følger et innspill med to alternativer for regulering til fritidsbebyggelse.. Innspillet er utarbeidet med en SOSI fil (teig_bruun.sos), samt bilder der innholdet i SOSI filen er vist med blå strek. Arealinnspillet er følgelig kartfestet entydig digitalt. Verbalbeskrivelsen er innarbeidet i det fastsatte skjemaet for innspill til arealdelen. Dersom det er ønskelig kan også forslaget med de nevnte vedlegg og en minnepin for SOSI filen sendes pr. post, eventuelt leveres personlig. Jeg takker så mye for velvillig bistand og gode råd for tilrettelegging av innspillet!» Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.110

111 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: Kari Hoel Bruun, Margarethasvei 25, 1473 Lørenskog. Navn område: Toftner Gnr / Bnr: o Alt. 1: 123/ 9. o Alt. 2: Vedlagte SOSI fil (teig_bruun.sos) innholdet i SOSI filen er vist med blå strek. 123/9, samt deler av 123/2, 4, 10 og 14, 123/18, samt 123/9. Areal: Alt. 1: Ca da. Alt. 2: Ca. 300 da. Dagens arealbruk: Skog. Formål med forslaget: Regulering til fritidsbebyggelse. Antall boenheter / type næring / annet formål: Ca fritidsboliger. Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.111

112 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Se vedlagte SOSI fil (teig_bruun.sos) og to bilder, der innholdet i SOSI filen er vist med blå strek. Miljø og naturressurser 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø 2. Jord og skogressurser 3. Landskap / grøntstruktur 4. Kulturminner / kulturmiljø 5. Friluftsliv og rekreasjon 6. Forurensing / Støy 7. Andre miljøkonsekvenser Samfunnsforhold 8. By- og tettstedsutvikling / Område med høy naturverdi? Berøres vassdrag? Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Antall daa fulldyrket mark som berøres? Antall daa beitemark som berøres? Antall daa skog som berøres? I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og grøntstruktur? Finnes fredede kulturminner i området? Har området stor kulturell verdi / rekreasjonsverdi? Gir tiltaket økt / redusert mulighet for friluftsliv og rekreasjon? Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Fare for flom / ras? Radon? Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.112 Man vil ikke berøre noe område med høy naturverdi, ei heller vassdrag. I forslaget har man tatt hensyn til en trekkvei for vilt, slik at avgrensingen i syd er lagt ovenfor (nord for) trekkveien som følgelig ikke berøres. Verken dyrket mark eller beitemark vil bli berørt. Alternativ 1 berører ca da skog. Alternativ 2 berører inntil 300 da skog. Det dreier seg i begge tilfeller om areal med løvtrær og bergnabber, samt skog med lav bonitet. Tiltaket er planlagt med stor pietet for det eksisterende landskap og grøntstruktur. Det finnes gamle elggraver som man har tatt hensyn til ved å legge grensen i reguleringsforslaget nord for disse. Det er også registrert noe gammelskog, som man på samme måte har sørget for vil ligge utenfor området. Tiltaket vil i høyeste grad gi økt mulighet for friluftsliv og rekrasjon med sin unike beliggenhet rett vest for Åslia alpinsenter. Den planlagte forlengelsen av skitrekket vil gå inn i områdets alternativ 2 med muligheter for ski inn/ski ut. Turløyper både langs eksisterende traseer for bil- og tømmerveier, samt flere muligheter innover mot Nordåsen skistadion og til bl.a. Hornsjøen, Klofjell og Marifjell gir adskillig bedre tilgang til de flotte fritidsområdene Nannestad har. Tiltaket vil med den rette planlegging og drift ikke gi økt støy eller annen forurensing av luft og vann. Området er ikke utsatt for flom eller rasfare. En fritidsbebyggelse vil heller ikke påvirke vann- eller massebalanse. Hvordan påvirker tiltaket Tiltaket vil positivt påvirke handels- og

113 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering nærmiljø 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / veiutløsning 10. Barn og unge 11. Næringsliv og sysselsetting 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer Sosiale møteplasser Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Mulighet for kollektivdekning? Tilgang til eksisterende leke- og aktivitetsområder (reduksjon? Barrierer?) Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? Avstand til nærmeste barneskole Etablerte gang- / sykkelveger mot skole / sentrum? Bransje Antall sysselsatte Type arbeidsplasser Kapasitet barnehage Kapasitet skole Vann / avløp Hjemmebaserte tjenester servicenæringen. Det vil kunne legge grunnlag for flere sosiale møteplasser. Iflg.SSB er det forventet en stor befolkningsøkning i stor Oslo fram mot 2030, antatt som hele Trondheim by ( ). Det vil skape økt etterspørsel etter rekrasjonsmuligheter. Tiltaket vil i meget begrenset grad medføre en trafikkøkning og da hovedsakelig til tider når annen trafikk er mindre enn på virkedager. P.g.a. kort avstand vil i tillegg transportarbeid bli mindre enn ved de fleste hytteområder. Tiltaket vil utelukkende ha positive konsekvenser med en bedring av barn og unges muligheter til å benytte fritidsaktiviteter. Utover arbeidsplasser i anleggs- og byggeperioden vil tiltaket gi økt turisme med arbeidsplasser for handelsnæringen lokalt og i forbindelse med behovet for ulike servicetilbud så som bl.a. ettersyn, vedlikehold, snøbrøyting, utleie i det hele tatt næring for fastboende. Tiltaket vil ikke medføre noe økt press i forhold til barnehage- og skolekapasitet. Vann/avløp kan løses på flere måter, enten ved tilknytning til offentlig anlegg, alternativt egen løsning med f.eks. boring etter vann og avløp til tett tank for avløp, eventuelt til tank for kloakk og mulig spredergrøfter for gråvann. Adkomst kan etableres etter flere alternativer fra Gamle Hadelandsvei eller opp via Holkebylia via Nordåsen og derfra helt eller delvis etter Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.113

114 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering 13. Energibehov / løsninger 14. Folkehelse / universell utforming / samfunnssikkerhet (ROS) 15. Andre forhold Rådmannens vurdering: Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Mulighet for å kunne gå / sykle Tilgang til friområder Tilgjengelighet for funksjonshemmede Tilgang for redningsmannskap Risiko for ulykker / uønskede hendelser ved produksjon, lagring eller transport? Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? eksisterende veier inn til området nordfra. Enhver løsning vil kunne gjennomføres uten kostnader for kommunen. Iflg. Hafslund Nett vil kapasiteten for tilgang til strøm avhenge av omfanget for en utbygging, men vil uansett kunne løses eventuelt ved oppsetting av en ny trafostasjon. Tiltaket vil gi gode muligheter for å kunne gå og sykle inn i Nordåsen. Kommunen utarbeider ROS-analyse på eget skjema Tiltaket ligger godt utenfor støysonene for Gardermoen hovedflyplass. Status: Området er avsatt til LNF og ligger utenfor området hvor det er aktuelt å etablere ny boligbebyggelse. Rådmannen har ingen vurdering knyttet til markedsgrunnlaget for et slikt tiltak, men stiller seg positiv til innspillet om fritidsbebyggelse med kort reisevei for de store befolkningskonsentrasjonene nær Oslo. Rådmannens anbefaling: Området legges inn i kommuneplanen som «LNF med spredt fritidsbebyggelse». Området må avgrenses og administrasjonen må utarbeide konsekvensvurdering og ROS-analyse for området. Styringsgruppens vurdering: Innspillet tas ikke med i denne rullering. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.114

115 ENDRET AREALBRUK GBNR 98/2 M.FL., ENDRET AREALBRUK 022 OG ENDRING REKKEFØLGEKRAV ÅSGREINA (ARKIVNR 55) Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.115

116 Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.116

117 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: Øvre Romerike Prosjektering AS (ØRP AS) på vegne av Fili Invest AS Navn område: Kåråsen Åsgreina Gnr / Bnr: 98/2 m.fl. teig 2 Areal: 82 da Dagens arealbruk: Skogbruk (skrinn barskog gran/furu - lav bonitet) Formål med forslaget: Omdisponering fra LNF til utbyggingsområde boliger Antall boenheter / type næring / annet formål: 82 da konsentrert småhusbebyggelse (kjedede småhus/terrassert bebyggelse) Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.117

118 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Miljø og naturressurser (sjekket i fht div naturdatabaser på nettet) 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø Område med høy naturverdi? Berøres vassdrag? Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Berører ikke område med høy naturverdi Vassdrag berøres ikke. I følge rammeplan for hjortevilt, går det ikke noen trekkrute for hjortevilt gjennom området. Antall daa fulldyrket mark som berøres? Fulldyrka: 0 2. Jord og skogressurser Antall daa beitemark som berøres? Beitemark: 0 Antall daa skog som berøres? Skog: ca 80 da 3. Landskap / grøntstruktur I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og grøntstruktur? Arealet ligger i åskanten, i bakkant av eksisterende randbebyggelse langs Åsvegen. Tiltaket boligutbyggingen forutsettes å måtte tilpasses terrenget og hovedlinjene i landskapet. Utbyggingen vil ligge inntil øvrige utbyggingsområder, og grense inntil skog- /friluftsområder på vestsiden (marka Romeriksåsen) Stier/grøntforbindelser forutsettes ivaretatt gjennom området. 4. Kulturminner / kulturmiljø Finnes fredede kulturminner i området? Har området stor kulturell verdi / rekreasjonsverdi? Det er ikke registrerte kulturminner innenfor området. Området anses ikke å ha kulturell verdi, ei heller særlig rekreasjonverdi, bortsett fra at folk pr i dag kan ferdes gjennom området, fra eksisterende bebyggelse og vestover inn i Romeriksåsen. 5. Friluftsliv og Gir tiltaket økt / redusert mulighet for friluftsliv og Tiltaket anses ikke å bety særlig fra eller til hva angår mulighet for friluftsliv/ Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.118

119 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering rekreasjon rekreasjon? rekreasjon. Marka Romeriksåsen ligger som nærmeste nabo til området i vest. Kort avstand også til Stordammen. 6. Forurensing / Støy Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Med en utbygging som foreslått vil det bli aktivitet i fm utbygging, videre økt trafikk som følge av utbyggingen. Fare for flom / ras? Her er ingen fare for flom eller ras. 7. Andre miljøkonsekvenser Radon? Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Det er registrert høye radonverdier i området. Vannbalanse/massebalanse påvirkes ikke spesielt. Samfunnsforhold 8. By- og tettstedsutvikling / nærmiljø Hvordan påvirker tiltaket vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer Sosiale møteplasser Området ligger innenfor grønn strek og vil gi en naturlig utvidelse/komplettering av tettstedet Åsgreina nordover. Det anses viktig å kunne få en endring av arealbruk på dette området nå, slik at området kan planlegges videre i sammenheng med øvrige, allerede avsatte utbyggingsområder på sørsiden, spesielt hva angår grøntstruktur, vegføringer og øvrig infrastruktur. Ny boligområder fører generelt til en noe yngre befolkning, men dette avhenger av hvilke type boliger det tilrettelegges for. Kan til en viss grad styres i fht å oppnå ønsket befolkningssammensetning. Det vurderes ikke å være behov for noen særskilte tiltak knyttet til sosiale møteplasser. Dette vil naturlig være eksisterende barneskole, samt øvrig planlagte tiltak både i tilknytning til golfbanen, ny næringsvirksomhet i området og ny bebyggelse sørover med bl.a. barnehage. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.119

120 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Området vil, sammen med øvrige planlagte utbyggingsområder på sørsiden, medføre en vesentlig trafikkøkning i området. 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / veiutløsning Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Mulighet for kollektivdekning? Hva angår ivaretakelse av kapasitetsøkning og trafikksikring, anses dette å måtte være vurdert i fm tidligere avsatte nye utbyggings-områder i tettstedet, og ivaretatt gjennom plan for ny tverrforbindelse mellom Fv 527 og Fv 120, samt planlagt gang-/sykkelvegnett langs fv 527 Åsvegen. Det er etablerte bussruter langs Åsvegen, som forventes styrket ved ytterligere utbygging i området. Tilgang til eksisterende leke- og aktivitetsområder (reduksjon? Barrierer?) En utbygging av området anses ikke å redusere muligheten for barn og unges tilgang til eksisterende leke- og aktivitetsområder, men heller styrke denne, ved mer tilrettelagte lekemuligheter, samt atkomst via gangveger og grøntkorridorer inn mot Stordammen og markaområdene forøvrig i Romeriksåsen. 10. Barn og unge Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? Avstand til nærmeste barneskole Etablerte gang- / sykkelveger mot skole / sentrum? Ved utarbeidelse av reguleringsplan vil det være naturlig å regulere inn nye leke- og oppholdsarealer innenfor området. Avstand til Kringler Slattum barneskole vil være mellom 1,5 2 km og så vidt kort at de litt større barna også vil kunne benytte lekeplasser og aktivitetstilbud der. Det er i trafikksikkerhetsplanen for Nannestad forespeilet utbygging og ferdigstillelse av gang-/sykkelveg på strekningen Austaddalsvegen Damvegen i Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.120

121 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Øvrige strekninger avhenger av utbyggings-prosjekter i området og bidrag fra disse til gjennomføring. 11. Næringsliv og sysselsetting Bransje Antall sysselsatte Type arbeidsplasser Barnehagebehovet anses dekket gjennom eksisterende tilbud, samt planlagt ny barnehage lengre sør i tettstedet (O20). 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud Kapasitet barnehage Kapasitet skole Vann / avløp Hjemmebaserte tjenester Skolekapasitet anses ivaretatt på eksisterende barneskole. Ungdomsskole og videregående skole i Nannestad sentrum. Vann- og avløpsnett må etableres i fm ny utbygging i området. Knyttes opp mot etablert VA-nett i området. Ingen spesielle fordringer i fht hjemmebaserte tjenester. 13. Energibehov / løsninger Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Anses som lite aktuelt med fjernvarme i dette området, da det ikke ligger til rette for det. Strømtilførsel og kapasitet må ivaretas også i fm øvrig utbygging i området, og forutsettes dimensjonert tilstrekkelig for formålet. 14. Folkehelse / universell utforming / samfunnssikkerhet (ROS) Mulighet for å kunne gå / sykle Tilgang til friområder Det er gode muligheter for utøvelse av friluftsliv/turgåing innover i Romeriksåsen. Dette gjelder også sykling. Med framtidig utbygging av gang-/sykkelvegnett bl.a langs Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.121

122 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Tilgjengelighet for funksjonshemmede Tilgang for redningsmannskap Risiko for ulykker / uønskede hendelser ved produksjon, lagring eller transport? Åsvegen, blir også mulighetene gode her. Universell utforming forutsettes ivaretatt så langt som mulig innenfor området. Veger internt i området forutsettes dimensjonert for å kunne sikre tilfredsstillende tilgang for redningsmannskaper. (Kommunen utarbeider ROS-analyse på eget skjema) 15. Andre forhold Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? Det er ingen hensynssoner innenfor eller i nærheten av området. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.122

123 Rådmannens vurdering: Vedrørende innspill 1: Status for området: LNF-område med skog. Ingen viktige jordbruksinteresser. Området ligger innenfor grønn strek og ca. 2 km fra barneskolen og det er ikke gang- og sykkelveg mot denne. Vedrørende innspill 2: Endring av utbyggingsformål fra «offentlig og privat tjenesteyting» (barnehage) til «boligbebyggelse». Vedrørende innspill 3: Endring av rekkefølgebestemmelser knyttet til tverrforbindelsen. Det vises her til prosessene i forkant av siste kommuneplanrullering hvor kommunen argumenterte for at boligbygging og næringsutvikling i Åsgreina skulle bidra til å få etablert en bedre teknisk infrastruktur i området. Rådmannens anbefaling: Vedrørende innspill 1: Det er lagt nok boligreserver i Åsgreina. Det er viktig at vedtatte områder får mulighet til å utvikles. Rådmannen vil derfor ikke anbefale at dette området tas inn i kommuneplanen ved denne rullering. Vedrørende innspill 2: Barnehagebehovet i Åsgreina vurderes dekket ved mulig utvidelse av dagens kommunale barnehage, pluss regulert areal til barnehage på Ramstadåsen. Innspillet tas til følge. Administrasjonen må utarbeide konsekvensvurdering og ROS-analyse. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.123

124 Vedrørende innspill 3: Det er, av hensyn til behovet for å få etablert en tilstrekkelig infrastruktur, viktig at gjeldende rekkefølgekrav for videre utbygging av Åsgreina blir videreført. Innspillet tas ikke til følge. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. NYTT BOLIGOMRÅDE I ÅSGREINA (ARKIVNR 64) Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.124

125 Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.125

126 Rådmannens vurdering: Status for området: LNF-område med skog. Ingen viktige jordbruksinteresser. Området ligger utenfor grønn strek og ca. 3 km fra barneskolen. Rådmannens anbefaling: Det er lagt nok boligreserver i Åsgreina. Det er viktig at vedtatte områder får mulighet til å utvikles og det foreslåtte området ansees å være i strid med RPR for areal og transport. Rådmannen vil derfor ikke anbefale at dette området tas inn i kommuneplanen ved denne rullering. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. VEDRØRENDE EIENDOM 95/72, ÅSGREINA - HARALD OSCAR SLATTUM (ARKIVNR 43) Eier ønsker å endre arealformål for tomt 95/72 fra LNF til bolig. Rådmannens vurdering: Det anbefales ikke å endre arealformål for eiendom 95/72 fra LNF til bolig. Eiendommen ligger innenfor 30- meters byggeforbudssone mot vassdrag og 50 meters byggeforbudssone mot veg. Rådmannens anbefaling: Innspillet tas ikke til følge. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.126

127 Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. AUD TRONRUD FOR GBNR 97/2 ÅSGREINA (ARKVINR 63) Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Beskrivelse av tiltaket: Forslagsstiller: Aud Tronrud Navn område: Åsgreina 283 Gnr / Bnr: 2 / 97 Areal: 10 dekar Dagens arealbruk: Delvis forpaktes bort / Ligger brakk Formål med forslaget: Bygging av boliger for folk over 55 år. Antall boenheter / type næring / annet formål: 5 boliger i kjede Kartutsnitt (produseres av kommunen med basis i innsendt materiale) Miljø og naturressurser Område med høy naturverdi? 1. Naturverdier / biologisk mangfold / vannmiljø Berøres vassdrag? Berøres trekkveier eller beiteområder for vilt? Ingen av delene berøres Antall daa fulldyrket mark som berøres? 2. Jord og skogressurser Antall daa beitemark som berøres? 5 hus på ca. 100kvm alt på en flate Antall daa skog som berøres? 3. Landskap / I hvilken grad påvirker tiltaket landskap og Ingen Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.127

128 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering grøntstruktur grøntstruktur? 4. Kulturminner / kulturmiljø Finnes fredede kulturminner i området? Har området stor kulturell verdi / rekreasjonsverdi? Nei 5. Friluftsliv og rekreasjon Gir tiltaket økt / redusert mulighet for friluftsliv og rekreasjon? Ja, Opparbeidelse av utektiviter 6. Forurensing / Støy Gir tiltaket økt støy eller annen forurensing av luft og vann? Hva som må tas hensyn til under planlegging av tiltaket Hva som må ivaretas når tiltaket er satt i drift Fare for flom / ras? 7. Andre miljøkonsekvenser Radon? Påvirkes vannbalanse / massebalanse? Data fra NGU - Behov for videre utredninger? Samfunnsforhold 8. By- og tettstedsutvikling / nærmiljø Hvordan påvirker tiltaket vår etablerte tettstedsstruktur? Befolkningsendringer Positivt. 5 eldre par som passer på hverandre Sosiale møteplasser 9. Transportbehov / kollektivdekning / trafikksikkerhet / veiutløsning Endringer i trafikkvolum / kapasitet? Behov for trafikksikring? Mulighet for kollektivdekning? Behov for videre utredninger (eks trafikkanalyse)? Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.128

129 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering Tilgang til eksisterende lekeog aktivitetsområder (reduksjon? Barrierer?) 10. Barn og unge Tilgang på nye leke- og aktivitetsområder? Har tiltaket konsekvenser for barn og unges oppvekstmiljø? Avstand til nærmeste barneskole Behov for avbøtende tiltak? Nei Ingen Etablerte gang- / sykkelveger mot skole / sentrum? 11. Næringsliv og sysselsetting Bransje Antall sysselsatte Type arbeidsplasser Hvilke effekter har tiltaket når det gjelder arbeidsplasser (type og antall) Ingen 12. Kommunal økonomi og tjenestetilbud Kapasitet barnehage Kapasitet skole Vann / avløp Hjemmebaserte tjenester Utløser tiltaket behov for ny teknisk infrastruktur? Nei Utløser tiltaket behov for sosial infrastruktur? Nei 13. Energibehov / løsninger Kan tiltaket tilknyttes fjernvarme? Status vedr strøm innhentes fra nettleverandør Vi vil gå inn for jord varme Mulighet for å kunne gå / sykle 14. Folkehelse / universell utforming / samfunnssikkerhet (ROS) Tilgang til friområder Tilgjengelighet for funksjonshemmede Tilgang for redningsmannskap Risiko for ulykker / uønskede Kommunen utarbeider ROS-analyse på Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.129

130 Tema som beskrives fra forslagsstiller ved innspill om endret arealbruk Tema Beskrivelse Vurdering hendelser ved produksjon, lagring eller transport? eget skjema 15. Andre forhold Ligger tiltaket innenfor en hensynssone? Avbøtende tiltak hjemlet i bestemmelser / retningslinjer i kommuneplanens arealdel Rådmannens vurdering: Status for eiendommen: LNF dyrket. Videre ligger deler av tomten innenfor reguleringsplanen for den nye tverrvegen. Rådmannen anbefaling: Innspillet tas ikke til følge. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. VEDRØRENDE EIENDOMMENE 98/63 OG 98/80, ÅSGREINA - ODD REIDAR CARLSEN (ARKIVNR 44) «Jeg er født, oppvokst og bosatt i Åsgreina og har arvet to boligtomter av mine foreldre (98/63 og 98/80). Dette er boligtomter som ligger i allerede bebygd område og er investeringer mine foreldre gjorde for å sikre sine barn og barnebarn muligheten til å bosette seg i Åsgreina, samt bidra til reduserte byggekostnader gjennom gratis/billige tomter. Siden mine foreldre tenkte på fremtiden til barn og barnebarn og således ikke hadde behov for å bygge på tomtene selv, ble det derfor ikke søkt om byggetillatelse umiddelbart. Nå har mine barn kommet i etableringsfasen, de ønsker å bosette seg i Åsgreina ved å bygge på disse tomtene, men får ikke muligheten fordi det ikke gis byggetillatelse pga manglende gang/sykkelvei til skole og manglende offentlig kloakk. Slik det er nå medfører dette at mine barn ikke kommer til å ende opp som Nannestadinnbyggere, noe som er trist både for dem, familien og generelt sett for Nannestad kommune. Nå blir det vel en løsning på kloakkproblemet i Åsgreina snarlig, men gang/sykkelvei 4 km nordover fra Kringler- Slattum skole er fremdeles uavklart. Det oppleves urimelig at det på grunnlag av manglende gang/sykkelvei ikke vil bli gitt byggetillatelse på tomter som tidligere er fradelt og ervervet til boligformål, og, ikke minst, som ligger i allerede bebygd område. Det hører med til historien at begge mine tomter har bolighus rundt seg og at vei, vann og avløp er fremført til tomtegrensene. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.130

131 Jeg ønsker derfor å komme med følgende innspill til rullering av kommuneplanen: At tidligere fradelte tomter beregnet til boligformål og som ligger i allerede bebygd område og som er mindre enn 4 km fra skole, fritas fra krav om gang/sykkelveg til skole. Rådmannens vurdering: Innspillet vil innebære presedens for at kommunen bortfaller rekkefølgebestemmelser knyttet til gang- og sykkelveg for alle fradelte tomter i kommunen. Dette kan, av hensyn til trafikksikkerhet og kommunens økonomi ikke anbefales. Rådmannens anbefaling: Innspillet tas ikke til følge. Styringsgruppens vurdering: Administrasjonen vurderer gjeldende bestemmelser. OSLO LUFTHAVN AS (ARKIVNR 65) «OSL - Høring - Varsel om oppstart av planarbeid med kommuneplan for Nannestad - innspill til endring av kommuneplanen Vi viser til mottatt varsel om oppstart av planarbeidet med Kommuneplan for Nannestad , vårt brev av 20. mars i år om forslag til planprogram og møte mellom Nannestad kommune og OSL 15. april. Våre kommentarer berører kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser. Avklaring vedrørende vestområdet OSLs Masterplan for perioden angir forslag til plassering av eventuell ny tredje rullebane ved lufthavnen. Et av disse alternativene ligger i hovedsak i Nannestad kommune. I Nasjonal Transportplan for angis: En framtidsrettet utvikling av de store Iufthavnene Trafikkprognosene viser at det vil bli behov for tredje rullebane ved Oslo lufthavn, Gardermoen, innen I Nasjonal transportplan ble det fattet en prinsippbeslutning om at det skal båndlegges areal for en tredje rullebane. I Oslo lufthavn AS' masterplan anbefales en lokalisering øst for dagens lufthavn. Masterplanen har vært på høring, og Samferdselsdepartementet arbeider nå med den videre båndleggingsprosessen. Det vil bli gjennomført en prosess i tråd med plan- og bygningsloven. Inntil Samferdselsdepartementet klarlegger hvilket område som båndlegges ber vi om at planstatus fra gjeldende kommuneplan videreføres også i neste planperiode. Konkret betyr dette at planområde K3 videreføres som areal avsatt til lufthavn. Vi ønsker også å peke på at også ved en plassering av tredje rullebane i henhold til vårt fortrukne alternativ øst for lufthavnen vil det være behov for utvidelse vestover. En videreføring av planstatus for vestområdet sikrer en utvikling av flyplassvirksomhet innenfor RV 35 og RV176, slik som arealdisponeringsplanen og OSLs Masterplan skisserer. I bestemmelsene til gjeldende kommuneplan 4.2 Sikringssone rundt flyplassen angis hovedføringer fra lufthavnens restriksjonsplan. Denne oppfatter vi som til dels misvisende. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.131

132 Vi foreslår revisjon av bestemmelsene i tråd med den avklaringsprosessen som vi erfaringsmessig ser er nødvendig for tiltak innenfor sonen. Planlagte byggeaktiviteter i lufthavnens nærområde skal godkjennes av OSL. Grensene for bygningshøyder framgår fra lufthavnens indre- og ytre restriksjonsplan. Pga. nærhet til Oslo Lufthavn er det viktig at utbygger, i sitt planarbeidet, forholder seg til lufthavnens «BRA kart», henholdsvis indre og ytre restriksjonsplan (OHAS- F-HE og OHAS-F-HE ) som inneholder opplysninger om kotehøyder for maks byggehøyder i tilknytning til flyplassens rullebaner og navigasjonsanlegg. Som kjent avklarte Miljøverndepartementet i brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 24. april 2013 sin avgjørelse for innsigelsene til reguleringsplan for Oslo Lufthavn Gardermoen. Usikkerheten i denne saken er dermed fjernet. Flystøysoner I bestemmelsene til gjeldende kommuneplan 4.1 Byggeforbud innenfor flystøysonene angis bestemmelser om flystøysoner og byggesoneforbud. Denne formuleringen er utdatert i forhold til nye støysonekart og ønskes revidert. I brev datert 12. september 2012 Oppdatert flystøykartlegging for Oslo lufthavn Gardermoen» er det vedlagt nye flystøykart. Flystøykartleggingen med tilhørende flystøysonekart dekker de pålegg som både Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» og forurensingsforskriftens kapittel 5 om støy pålegger Avinor å gjøre. I T-1442 er støyutsatt område rundt flyplassene delt inn i to soner (gul og rød), definert som en kombinasjon av L den og L 5AS som følger: Slik flystøysonegrensene er definert, er det tatt hensyn til de fleste ulemper som knyttes til de opplevelser som normalt følger av flystøy. De viktigste forhold er: Veiefaktoren i L den skal sørge for å ta hensyn til mest mulig av de sjenanseulemper som følger av flystøy. Økt ulempe av flystøy på natt er også ivaretatt. En L den -veiing, kombinert med strenge krav til L SAS på natt, er ment å fange opp økte ulemper av flystøy på natt, og gir en ekstra sikring i forhold til L den. En del personer kan være plaget av støy også utenfor gul sone. De to støysonene har en videre definisjon som følger: rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås gul sone er en vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Hovedformålet med retningslinjen er å gi kommunene grunnlag for å innarbeide flystøysonegrensene i sine kommune- og reguleringsplaner, for derved å minimalisere de problemer som flystøy kan medføre i områder til støyfølsom bruk. De tidligere flystøysonene 1 4 er derfor ikke lengre relevante. Vi ber Nannestad kommune Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.132

133 fra nå av å legge T-1442 med tilhørende kart til grunn for sin arealdisponering og byggesaksbehandling i områder hvor flystøy kan få betydning og at markering av flystøysoner på plankartet revideres.» Rådmannens vurdering: Rådmannen anbefaler at nye boligområder og arealer for annen støyømfintlig virksomhet legges utenfor de offisielle støysoner. Rådmannen tar til etterretning at planlagte byggeaktiviteter i lufthavnens nærområde skal godkjennes av OSL. Rådmannens anbefaling: Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, vedrørende sikringssoner rundt flyplassen, oppdateres i samsvar med OSLs innspill. Rådmannen anbefaler å avvente et reguleringsplanforslag for vestområdet ved at status for K3 opprettholdes og 8.1 videreføres. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. ELSE NÆVDAL, EIENDOM 36/35 GARDERMOEN VEST (ARKIVNR 61) «INNSPILL RULLERING AV KOMMUNEPLAN FOR NANNESTAD For at mine synspunkter som grunneier bruksnr./gardsnr. 36/35 Solstua ikke skal bli glemt, minner jeg om at området som i kommuneplanen er lagt grått som flyplassrelatert virksomhet, inneholder mitt kjære hjem som er helt uvurderlig for meg. Solstua er mitt barndomshjem. Hit flyttet min mor og far inn rett etter krigen. For far som hadde sittet nesten 5 år i tysk fangeskap for Norges frihet, var det himmelrik å få flytte inn i uthuset på Solstua, selv med 10 kuldegrader inne og 40 kuldegrader ute. Her har vi barna tatt våre første skritt. Her døde min far og her har jeg stelt for min mor i nærmere 15 år og spart Nannestad kommune for adskillige kroner. For meg har det betydd redusert inntekt og pensjonsmuligheter. Det betyr derfor mye for meg å bo i nedbetalt hus. Vi tok i mot tilbudet om støyisolasjon, med alt det arbeid det medførte, i den tro at vi nå endelig skulle være trygge for at vi fikk bo her. Vi har som kjent vært ute og inne av flyplasskartet utallige ganger i løpet av de siste 40 årene. Nå må vi få bo her i fred. Nannestad kommune må ha rom for det! Dere som sitter i kommunestyret har kanskje ikke så sterke røtter eller så lang botid i Nannestad, men husk at dere er valgt av oss som bor her, så ta hensyn til oss. Slik det er nå, blir vi engstelige hver gang vi får en konvolutt fra Nannestad kommune, og er lettet hver gang det bare er en regning. Solstua er et kulturminne i seg selv, oppført i 1898 av rittmester Jensen, og ett av de få Gardermohusene som fremdeles står i sitt opprinnelige miljø. Det samme gjelder vakre Nygaard. På Dalmo bor Sigrid Syltevik, nå 95 år gammel. Hun stelte for sin far til han ble 100 år. Hun fortjener å få bo i fred hun også. Det er ikke mye å be om. Området rundt Solstua består i følge OSL egen konsekvensutredning, av matjord av god kvalitet. Med økende befolkning ville det være feil å legge matjord av slik kvalitet under asfalten. Det kan da heller ikke være i tråd med regjeringens mål om økt matproduksjon? Vi har overlevd alle flyplassutredningene, vi har fått støyisolering, vi har overlevd alle rystelsene fra sprengningene fra Gardefjellet. VI klager aldri på flystøy. VI lever i fredelig sameksistens med både flyplass og naboer, og det må da være fint å ha et så åpent og oversiktlig område inntil flyplassen? Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.133

134 Vær så snill, la oss få bo her i fred. Ikke legg hjemmene våre under asfalten. Med en inderlig bønn om å bli hørt!» Rådmannens vurdering: Status for området: Eiendommen ligger i et område avsatt til «framtidig lufthavn» innenfor rød støysone. Det vises til retningslinjene i gjeldende kommuneplan 8.1: K3: Det forutsettes at OSL har varslet oppstart av reguleringsplan, med planprogram, på det tidspunkt Nannestad kommune vedtar neste rullering av kommuneplanen. Dersom dette ikke er tilfelle, vil kommunen kunne vurdere å tilbakeføre området til den planstatus det hadde i arealdelen for kommuneplan , eventuelt foreslå endret arealbruk ut fra innspill fra grunneiere og/eller egne vurderinger. Det vises videre til OSLs høringsuttalelse: Vi ønsker også å peke på at også ved en plassering av tredje rullebane i henhold til vårt fortrukne alternativ øst for lufthavnen vil det være behov for utvidelse vestover. En videreføring av planstatus for vestområdet sikrer en utvikling av flyplassvirksomhet innenfor RV 35 og RV176, slik som arealdisponeringsplanen og OSLs Masterplan skisserer. Rådmannens anbefaling: Nannestad kommune opprettholder sin tidligere vurdering av vestområdet og avventer reguleringsplanforslag fra OSL. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. LIV OG HUGO MUNTHE-KAAS N 40 (ARKIVNR 46) «Bakgrunn: Undertegnede er eier av område N40 i kommuneplanen. Det primære næringsbehovet som kom i kjølvannet av flyplassetableringen er i dag svært godt dekket. Å finne ny utradisjonell fremtidsrettet gagnlig næring for Nannestad kommune i dette området må sies å være en stor utfordring. Vi har lagt fram skisser for hvordan vi ser for oss framtiden på N40. Realisering av disse ideene vil være et økonomisk løft utenfor vår evne, og som følge av dette ble det søkt om dispensasjon fra kommune planen for midlertidig drift av kommersiell parkering. Planutvalget gjorde vedtak om dispensasjon i desember Klager innkom fra Fylkeskommunen, Fylkesmann og Vegmyndigheten. Etter befaring i februar 2013 frafalt fylkeskommunen ved fylkesutvalget sin klage. Fylkesmann og vegmyndigheten opprettholder sine klager. Disse klagene er begrunnet i såkalte «Rikspolitiske retningslinjer» hvor man beskriver ønsket utvikling innen samferdsel. Med bakgrunn i ovennevnte og at område N40 i kommuneplanen er avsatt til «flyplassrelatert næring», ønsker vi å fremme følgende innspill til kommunen: Punktet i bestemmelsene til kommuneplanen som beskriver at "Parkeringsvirksomhet er ikke tillatt" i område N40 ( 7.2), tas ut ved revisjonen av kommuneplanen. Vår argumentasjon for dette innspillet forankres i følgende: Prinsippet om likebehandling. Næringer med fortsatt potensiale må utnyttes iden hensikt å kunne gi grunnlag for videre utvikling. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.134

135 Til pkt. 1: Vi ser at i løpet av en 4 års periode så har et annet privatrettslig selskap(oslas) med grense til vårt område, utvidet sine kommersielle parkeringsarealer fra til plasser. Denne formidable utvidelsen har foregått uten nevneverdige protester fra fylkeskommune, Fylkesmann og eller vegmyndighet. I prinsippet er OSLAS rent rettslig å betrakte som et hvilket som helst annet privatrettslig næringsforetak, og vårt foretak skal i prinsippet bli behandlet likt med dette i like saker. Når dette ikke er tilfelle, kan vi ikke vi forstå annet enn at forskjellsbehandling vil være ulovlig, grov og ubegrunnet. Denne forståelsen underbygges også fra det felles europeiske kontrollorgan ESA (EFTASurveillance Authority (ESA), EFTAs overvåkningsorgan. Dets hovedoppgave er å sørge for at de regler og plikter som følger av EØS-avtalen gjennomføres og følges i EØS EFTA-statene) Til pkt 2: De primære næringsbehov i kjølvannet av flyplassetableringen er på det nærmeste dekket. Det vil uten tvil gå lang tid før nye og interessante næringsbehov dukker opp. Med betydelig kreativitet kan nok noe ny bærekraftig utvikling fremmes. Imidlertid vil det etter vårt syn være feil å la næringsbehov (parkering) som fortsatt har et visst potensiale ligge uutnyttet i mellomperioden, spesielt hvis dette ikke krever nevneverdige inngrep, og at det ikke skaper varige løsninger som er til hinder for annen type næring på et senere tidspunkt. Videre ser vi det slik at kommersiell parkering for fly-reisende med rimelighet burde kunne kalles «flyplassrelatert næringsvirksomhet», et begrep som ligger forankret i retningslinjene for område N40. Med bakgrunn i ovennevnte og at område N40 i kommuneplanen er avsatt til «flyplassrelatert næring», ønsker vi å fremme følgende innspill til kommunen: Punktet i bestemmelsene til kommuneplanen som beskriver at "Parkeringsvirksomhet er ikke tillatt" i område N40 ( 7.2), tas ut ved revisjonen av kommuneplanen.» Rådmannens anbefaling: Kommunen opprettholder de vurderinger som ligger til grunn for at næringsområdet ble lagt inn i gjeldende kommuneplan. Styringsgruppens vurdering: Rådmannens anbefaling tiltredes. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.135

136 INNSPILL FRA KOMMUNENS ADMINISTRASJON 1. Teiealleen 23, gbnr 27/78, er i dag avsatt og regulert til boligformål. På grunn av planlagt utvidelse av kommunehuset anbefaler administrasjonen at status i kommuneplanen endres til framtidig «offentlig eller privat tjenesteyting». Styringsgruppens vurdering: Til innspill 1: Rådmannens anbefaling tiltredes. 2. Nannestad alderspensjonat, gbnr 22/6, er i dag avsatt nåværende næringsbebyggelse. Administrasjonen vurderer om dette arealformålet skal endres til «offentlig eller privat tjenesteyting», eventuelt til «boligbebyggelse» med egne kommuneplanbestemmelser med restriksjoner. Styringsgruppens vurdering: Til innspill 2: Tas ikke til følge Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.136

137 3. Område G5 som er avsatt til framtidig golf på Slettmoen, gbnr 113/4, 113/5 og 113/11, anbefales tatt ut av kommuneplanen og tilbakeført til LNF-formål. Arrondering av arealet avsatt til grøntstruktur tilpasses N11 og N12. Styringsgruppens vurdering: Til innspill 3: Rådmannens anbefaling tiltredes. 4. I forbindelse med varsel om oppstart av reguleringsplan for N6 Granvoll på Moreppen, kom Cato Sand, grunneier av gbnr 29/2, med ønske om at hans areal innenfor N6 tilbakeføres til LNF-formål. Administrasjonen anbefaler at dette dyrkete arealet på 3,7 daa tilbakeføres til LNF-formål. Styringsgruppens vurdering: Til innspill 4: Rådmannens anbefaling tiltredes. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.137

138 5. Administrasjonen har gjentatte ganger fått henvendelse fra Rolf Christen Bockelie om hans tomter gbnr. 9/16, 17 og 20 som han ønsker å bebygge med hytter. Disse eiendommene er i dag avsatt til LNF og ligger i 100 meters byggeforbudssonen mot vassdrag. Nevnte tomter ble fradelt i 1985, i hovedsak etter disposisjonsplan fra Disposisjonsplanen for området la opp til enkel hyttestand, uten kjøreveg fram til hyttene og med felles vannposter. Administrasjonen foreslår at området som inngikk i disposisjonsplanen blir lagt ut som «LNF-område med spredt fritidsbebyggelse» med krav om samlet detaljreguleringsplan for området. Styringsgruppens vurdering: Til innspill 5: Tas ikke til følge Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.138

139 6. Herstua næringsareal N39. Ved fradeling av næringsareal fra gbnr 144/1 ble det brukt annen avgrensning enn fra kommuneplanen, siden bedre arrondering. Administrasjonen anbefaler at avgrensningen til N39 følger fradelt eiendom gbnr 144/49 for denne delen av N39. Styringsgruppens vurdering: Til innspill 6: Rådmannens anbefaling tiltredes. 7. Åsvegen 590, gbnr. 7/27, er i dag avsatt til «boligbebyggelse», «offentlig og privat tjenesteyting» og LNF. Stedet er tidligere brukt som forsamlingslokale (Folkes hus). For bygningen er det gitt tillatelse om bruksendring fra forsamlingshus til bolig, datert Administrasjonen anbefaler at areal avsatt til «offentlig og privat tjenesteyting» på denne eiendommen endres til «boligbebyggelse» og til LNF for areal på gbnr. 7/13,26,28,34,38,52. Styringsgruppens vurdering: Til innspill 7: Rådmannens anbefaling tiltredes. Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.139

140 8. Nannestad gartneri i Maura. For gbnr. 145/9 med naturlig tilhørende eiendommer er det varslet om planoppstart for detaljregulering. I oppstartsvarslet stod «Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse. Nannestad gartneri er avviklet og skal reguleres til boligformål.» Til varsel om oppstart kom det merknad fra Nannestad Grøntmiljø AS at de ønsker videre drift. Administrasjonen ber styringsgruppen vurdere om areal avsatt til «nåværende næringsformål» endres til «framtidig boligbebyggelse». Styringsgruppens vurdering: Til innspill 8: Framtidig bolig Rullering av kommuneplan for Nannestad - Innspill til arealdelen s.140

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622 SENTRALADMINISTRASJONEN Hurdal kommune Minneåsvegen 3 2090 HURDAL Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark Kirsti Stokke Burheim From: Gunnar Stenvik Sent: 21. august 201311:03 To: Kirsti Stokke Burheim Subject: FW: Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark t.o. Gunnar

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid: Kirsten Fosstveit Fra: NVE Sendt: 23. april 2013 08:54 Til: Post Konsul AS Kopi: 'postmottak@suldal.kommune.no' Emne: Innspill til varsel om igangsetting av reguleringsarbeid - Detalregulering

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther FYLKESMANNEN I OSL Samordningsst Ski kommune Postboks 3010 1402 Ski Avod, 18 JAN Deres ref.: Deres dato: 09/619-7 15961-30.10.2009 09 Vår ref: 2009/22909 FM-K Saksbehandler: Asmund Sæther o: 13.1.2010

Detaljer

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Reguleringsplan DJUPMYRA del2 25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Dokumenter oversendt til regionalt planforum: 1. Dette notatet med problemstillinger 2. Delplankart.pdf (skannet av gjeldende kommunedelplaner (Baksiden

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

2011/5904 Fet kommune - Reguleringsplan - Gbnr 78/28, 78/52, 78/12 m fl - Enebakkneset - Detaljregulering - Uttalelse til offentlig ettersyn

2011/5904 Fet kommune - Reguleringsplan - Gbnr 78/28, 78/52, 78/12 m fl - Enebakkneset - Detaljregulering - Uttalelse til offentlig ettersyn SENTRALADMINISTRASJONEN Fet kommune Postboks 100 1901 FETSUND Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Thea Holten 07.11.2013 2013/16544-2/109673/2013 EMNE L12 Telefon 22 05 56 69 Deres

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021.

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Vår saksbehandler: Vegard Hagerup Malvik kommune TIf. 73 86 6446 E-post: vegard.hagerup@stfk.no Postmottak: postmottak@sttk.no Postboks

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Kort sammendrag av innspillene og redegjørelse for hvordan disse er vektlagt i planforslaget

Kort sammendrag av innspillene og redegjørelse for hvordan disse er vektlagt i planforslaget VEDLEGG 1 Kort sammendrag av innspillene og redegjørelse for hvordan disse er vektlagt i planforslaget Det har kommet 6 innspill etter varsling. Hafslund Nett. Brev datert 16.02.2015. Hafslund Nett tar

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

Oppsummering av innkomne merknader til varsel om oppstart for Oscar Torp Heimen i Halden kommune

Oppsummering av innkomne merknader til varsel om oppstart for Oscar Torp Heimen i Halden kommune Prosjektnr.: A033713 Utarbeidet: ILOS Kontrollert: JOLA Dato: 22.02.2013, rev. 18.03.2013 Oppsummering av innkomne merknader til varsel om oppstart for Oscar Torp Heimen i Halden kommune Oppstart av planarbeidet

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Notat: Endringer og justeringer på kommuneplankartet ved forslag til arealdel til kommuneplan 2013-2029

Notat: Endringer og justeringer på kommuneplankartet ved forslag til arealdel til kommuneplan 2013-2029 Notat: Endringer og justeringer på kommuneplankartet ved forslag til arealdel til kommuneplan 2013-2029 Innhold Om kartutsnittene... 1 Golfbaneområde G5 Slettmoen tilbakeføring til LNF... 2 Næringsområde

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 136/1, 7288 Soknedal - søker Arve Vingelen

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 136/1, 7288 Soknedal - søker Arve Vingelen Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/3714-6 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Ola Hage Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt

Detaljer

Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1.

Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1. Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1. 1 Detaljreguleringsplan for BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr/bnr. 250/1 Oppdal kommune 26.oktober 2010 1. INNLEDNING 1.1 Forslagstiller 1.2

Detaljer

Forslag til Planprogram.

Forslag til Planprogram. Forslag til Planprogram. For Detaljreguleringsplan Hattfjelldal sør SAD-avdelingen, desember 2013. 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET... 2 2. BESKRIVELSE AV DET PLANLAGTE TILTAKET... 3 2.1. BESKRIVELSE

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM

REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REG. PLAN DEL AV GNR. 23 BNR.4 LUNNER ØSTRE HESTESPORTSSENTER I LUNNER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM UTARBEIDET AV: Ingeniør S.Hagen DATO: 25.11.2010 REVIDERT: 22.6.2012 Sak: 09.018\a\pr\div. PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Sigrun Tytlandsvik Arkiv: // 0172 Arkivsaksnr.: 07/1785 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -360/08 01.08.2008 Plan-

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt Selbu kommune Arkivkode: 1664/131/058 Arkivsaksnr: 2015/924-26 Saksbehandler: Tormod Hagerup Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker Kommunestyret 2.gangs behandling - reguleringsplan

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Nedre Eiker kommune - kommuneplanens arealdel 2015-2026 - protokoll fra meklingsmøte 15. september 2015

Nedre Eiker kommune - kommuneplanens arealdel 2015-2026 - protokoll fra meklingsmøte 15. september 2015 Vår dato: 29.09.2015 Vår referanse: 2013/2091 Arkivnr.: 421.3 Deres referanse: Saksbehandler: Eli Kristin Nordsiden Postboks C 3051 Mjøndalen Innvalgstelefon: 32 26 66 80 - kommuneplanens arealdel 2015-2026

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen

Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anders Stenshorne Saksmappe: 2012/7790-12746/2015 Arkiv: 026 Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/10 Planutvalget 13.08.2010 REGULERINGSPLAN FOR BERG OG DAHL MASSEUTTAK VEDTAK AV PLANPROGRAM

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/10 Planutvalget 13.08.2010 REGULERINGSPLAN FOR BERG OG DAHL MASSEUTTAK VEDTAK AV PLANPROGRAM SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/10 Planutvalget 13.08.2010 Ark.: L12 124 Lnr.: 6074/10 Arkivsaksnr.: 10/850-7 Saksbehandler: Gudmund Forseth REGULERINGSPLAN FOR BERG OG DAHL MASSEUTTAK VEDTAK AV PLANPROGRAM

Detaljer

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vassdrag, flom og skred i arealplaner Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø 11-12 desember 2012 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer

Detaljer

Drangedal kommune Kommunedelplan for Gautefallheia 2014 Planprogram

Drangedal kommune Kommunedelplan for Gautefallheia 2014 Planprogram Drangedal kommune Kommunedelplan for Gautefallheia 2014 Planprogram Revidert etter offentlig ettersyn - 05. 03. 2014 1 Innhold side 1. Innledning 3 2. Formålet med planarbeidet 4 3. Rammer for planarbeidet

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5-5 Arkiv: L12 OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN Forslag til vedtak: 1. Kommunen vedtar

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015 OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 19 Vår saksbehandler Arild Hoel Referanse ARHO/2014/1105-15/88/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015 Detaljreguleringsplan

Detaljer

59/219 BRUKSENDRING GARVERIET DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR LUNNER 2005-2016, 2.GANGS BEHANDLING

59/219 BRUKSENDRING GARVERIET DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR LUNNER 2005-2016, 2.GANGS BEHANDLING Arkivsaksnr.: 09/2049-23 Arkivnr.: GNR 59/219 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 59/219 BRUKSENDRING GARVERIET DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR LUNNER 2005-2016, 2.GANGS BEHANDLING

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan, Nesvatnet boligfelt. Innholdsfortegnelse

Planbeskrivelse for detaljplan, Nesvatnet boligfelt. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse PLANBESKRIVELSE... 2 1. Bakgrunn, planstart, medvirkning og innspill... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Planstart og medvirkning... 2 1.3 Sammendrag av innspill til oppstart av planarbeidet...

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 16/4 01.02.2016. Detaljreguleringsplan for Bjørndalshåggån boligområde - 1.

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 16/4 01.02.2016. Detaljreguleringsplan for Bjørndalshåggån boligområde - 1. OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 10 Vår saksbehandler Arild Hoel Referanse ARHO/2014/1102-9/283/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 16/4 01.02.2016 Detaljreguleringsplan for Bjørndalshåggån

Detaljer

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer

Detaljer

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601 2023), I-I r[ii A/\I),.t\. I IV IX 3 LANDSKAPSARKITEKTER MNLA. Røyken kommune Deres ref.: Vår ref.: TH Drammen, 28.10.2013 OMRÅDEREGULERING AV BÅTSTØ - VARSEL OM PLANOPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM.

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring Arkivsak. Nr.: 2012/666-66 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 66/13 21.10.2013 Formannskapet 70/13 23.10.2013 Hovedutvalg Natur 79/13 18.11.2013 Formannskapet

Detaljer