Vi ble forsikret av ledelsen til det siste; Titanic kunne ikke synke...

Transkript

1 Vi ble forsikret av ledelsen til det siste; Titanic kunne ikke synke... kjell sørsdal, samal island, filippinene, sommeren 2013 utgave #1 av 1. august

2 Hovmod Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei! Sal 139:23-24 Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. Gal. 5: Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett. Matt 11:28-30 For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem. Matt 13:15 2

3 Notat til leser Ingen kopi rett. Jesus sier: Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det. Matt 10:8 Når intet annet er anmerket er NB88BM brukt, Norsk-Data Bibel (noen få ganger 07 versjonen) Alle understrekninger, uthevinger og kursiv gjort ved referanser til Ordet er gjort av forfatter. Når vi sier «ingen» i sammenheng med for eksempel; «ingen andre en Jesus kan avgjøre det, osv...» mener vi ingen andre enn Gud den Allmektige i tre personer og med tre personaliteter. Gud Far, Gud Sønn, og Gud den Hellige Ånd. Det er altså ikke et poeng å bruke alltid Herren, Gud, Far, Jesus, den Hellige Ånd, Kristus, Jesus Kristus, Kristus Jesus osv. Et av navnene representerer Alle. Når vi/jeg sier «vi» så menes det, kroppen, menigheten. Det kan også menes «vi, formidler og Ånden i enhet» Når jeg som deler Ordet sier jeg så er det fordi i visse sammenhenger vil jeg være ydmyk på at «vi» kan bli feil, på den ene eller andre måten. «Jeg» er altså av den formening at det er bedre å bruke jeg. Dette kan dog forkomme bare tildels og jeg ber om unnskyldning hvis dette ikke er fullkomment. Vi har valgt å «lime» inn referanser og ikke bare referansen. Dette gjør det lettere for leseren å få med seg hva Skriften sier som jo er det vi har å forholde oss etter. Med en bok som dette med så mange referanser vil det kunne være for mange en fristelse og slurve med å lese referansen så derav dette valg. Noen Skriftsteder er referert «dobbelt». Det er en nødvendighet og dermed også sagt at det er en fordel å få lest Ordet så mye som mulig. Kjell Sørsdal Filippinene/Norge sommeren 2013 PS! Noen sier «be etter meg» og avslutter med «nå er du frelst». De forkynner et annet (annerledes) evangelium. Det er når vi forkynner et rent, helt og fult Evangelium den enkelt blir lagt visshet om frelse i sitt hjerte av den Hellige Ånd. IKKE når det blir forkynt et annerledes (annet) evangelium. OBS! For sikkerhets skyld; Vi er IKKE ute etter å «henge ut» enkelte menigheter, enkelte personer eller enkelte trossamfunn og eller denominasjoner eller enkelte religioner. Det vi derimot er ute etter er å få frem sannheten. Alle må stå inne for sine valg og handlinger. At man, hvis man anstrenger seg, muligens kan lese mellom linjene, selv om ikke navn nevnes, får bli de som leser mellom linjene sin sak. VIKTIG! Dømmekraft er ikke å vite forskjellen mellom rett og galt; det er å vite forskjellen mellom rett og nesten rett. (C H Spurgeon) Det er ikke den opplagte løgnen som er farlig. Den farligste løgnen ligger så tett inntil sannheten at den er vanskelig å oppdage. Fly alt hovmod! All stolthet! Vær ydmyk og ta til deg hva Ånden sier til menigheten! Og til slutt: Test alt og hold fast ved det som du finner korrekt i følge Skriften. Når du gjør det vil du bli velsignet, hvis du handler på dette. Og så et apropos: Å skrive denne boka har vært hva andre vil kalle «å konsentrere seg om det som er galt i stedet for å konsentrer seg om det som er riktig». Ja hvis noen tror at det er mulig å få noe riktig når det meste er feil, uten å konsentrere seg om det som er feil, så må de tro om igjen. Vi har derimot ikke slokket en rykende veke, men kort og godt fortalt at den ikke brenner. Det er der feilen ligger. Hovmod og lunkenhet. Så å påstå noe slikt (som at vi ikke skal konfrontere synd, eller feil og mangler om du vil) blir da å bite seg selv i halen. Og den som gjør det må omvende seg. Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt. Apg 17:11 Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler Han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg. Apg 17:30 Boka er selfølgelig ment til å vekke og riste menigheten til omvendelse og til å komme ut av lunkenhet. Bli salt og lys igjen. Sette lyset på bordet igjen. 3

4 Innhold 3 Notat til leser... 6 Forord... 7 Prolog... 9 Kjærligheten er IKKE hovmodig Før vi begynner å dele Kapittel 1 - Alt ondt starter med hovmod Kapittel 2 - Stå imot overdrevent ros Kapittel 3 - Stå imot ros fortsetter Kapittel 4 - Noen fremstående fallgruver Kapittel 5 - Tilgivelse og utviskelse Kapittel 6 - «Frelses bønnen» Kapittel 7 - Katastrofen Kapittel 8 - Profetisk advarsel om endetiden Kapittel 9 - Hva det vil si å tro Kapittel 10 - Kontroll og det sekteriske i en foretaks kirke Kapittel 11 - Å bære frukt Kapittel 12 En bestemmelse som vil frigjøre Kapittel 13 Lovprisning og tilbedelse, en livsførsel Kapittel 14 - Gjerninger Kapittel 15 - Jesus i Dommersete Kapittel 16 Kommunikasjon og det profetiske Kapittel 17 - Det Økumeniske Den Katolsk Kirke og det Økumeniske Verdens-kirke, antikrist og interreligiøsitet Synkretisme Kapittel 18 - Gudsfrykt Kapittel 19 - Fra doktrine, til rent Evangelium Kapittel 20 - Uvaner (synd) i menigheten Kapittel 21 - Uviljen til konfrontering Kapittel 22 - Uviljen mot å kaste ut urene ånder Kapittel 23 - Foretaks-kirkens organisasjon Kapittel 24 - Generell unnfallenhet Kapittel 25 - Det «misforståtte» evangelium Kapittel 26 - Pengebegjær Kapittel 27 - Dømming Kapittel 28 - Farene ved selvrettferdighet Forakt Å ta andre i betraktning Slapp, men «rettferdig» Kapittel 29 - En fariséer dagbok Kapittel 30 - En skiftlærds dagbok Kapittel 31 - Vanndåpen Kapittel 32 - Loven Kapittel 33 - Misjon Kapittel 34 - Å leve i synd, falle og snuble Kapittel 35 - Ekteskapet Ekteskap og noe av det som er relatert Starten til herlighet eller katastrofe Kapittel 36 - Bønne-rommet Kapittel 37 - Faste (fra mat) Kapittel 38 - Tro og vantro, sikkerhet, håp, tvil... 4

5 189 Kapittel 39 - Suksess og fremgang Kapittel 40 - Helliggjørelse Kapittel 41 - Kompromiss og dualisme Kapittel 42 - Enhet Kapittel 43 - Lydighet Kapittel 44 - Lede tjene gjør disipler Kapittel 45 - Forfølgelse Kapittel 46 - Falske lærere og profeter Kapittel 47 - Judaisme blant apostlene og i dag Judaisme blant apostlene Dagens judaisme Kapittel 48 - NÅDE - (Grace / «Charis») Hyper nåde - falsk nåde - billig nåde med mer Kapittel 49 - Ydmykhet Kapittel 50 - Et oppgjør med det eldgamle falske og det «tabu belagte» Arvesynden Hetro- og homoseksualitet Prevensjon Seksuell selvtilfredsstillelse masturbasjon (onani) Abort Evig sikkert «Miste frelsen» - eller gi den bort Forutbestemt Tiende Korset Sangtekster: Nattverden en frelses erklæring Israel Jerusalem Tjeneste og tjenersetegaver «Ismer» inklusive Paul-isme Gjenstridighet og trass, rebelsk og stahet Politikk et kapittel for seg Høytider Lederskoler, doktrine skoler og profetskoler Røyk Alkohol Hva Gud kan og ikke kan Peters innsettelse og ansvar og autoritet: Jesus «beseiret Satan på korset» konsept Når vi føler oss forulempet Avslutning Ettertanker La oss be i sammen i full enighet og ydmykhet: Et dokument som maner til enhet Den Hellige Ånd Epilog Ref: Tillegg Farene ved de mest kjente denominasjoner og doktriner Profetisk advarsel av Stanley Frodsham (1965) Sitater og vers som vi vil legge ved... 5

6 Forord Ord 16:18:Forut for undergang går overmot, og forut for fall en hovmodig ånd. Da Herren ba meg skrive en bok om hovmod var jeg nærmest sikker på at kjødet spilte meg et puss. Etter å ha «gått igjennom saken» var min konklusjon at ingen ville kjøpe en bok om hovmod eller kalt «HOVMOD». Heller ikke ville jeg klare å skrive en bok om hovmod. Jeg kjente til saken alt for godt, men allikevel i Åndelig betydning alt for lite. Denne konklusjonen var også hovmod. Etter en tid nevnte jeg det for en venn over Skype (vi var i Filippinene da dette skjedde) og jeg husker ikke svaret, men det var oppmuntrende. Jeg bare «ristet det av», men det slapp meg ikke helt. Hovmod. Dette gjorde at jeg begynte å slå opp i Skriften for å meditere litt mer rundt fenomenet. Hvis vi kan kalle det det... Det var derimot ydmykhet. Etterhvert kom jeg frem til at alt ondt starter med hovmod. Til og med masse av det vi betegner som godt er hovmod. Hovmodets ånd ble åpenbart for meg i så mange flere ting. Spesielt med henblikk på saker som har med det Jesus sier i Luk 6:26: Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre med de falske profeter! Vi kommer ikke bort ifra at djevelen bruker alle knep han kan for å få oss inn under hovmod. Han er selv et offer for dette da han ville opphøye seg selv. Denne boken vil derfor konsertere seg om hovmod, men vil også omhandle ydmykhet og nåde. Nåde i forskjellige begreper. Selvfølgelig er ydmykhet en nådegave. Jeg vil også si at det er en frukt av Ånden selv om det ikke er nevnt direkte og ordrett.... Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Jak 4:6 Det er min klare oppfatning av at den Hellige Ånd sier klart ifra at hovmod er grunnen til at mange ikke finner frem til veien mot frelse og likeledes at mange snubler som går på veien og til slutt er årsaken til manges fall og dessverre frafall. Dessuten også grunnen til menighetens forvirrede og ulydige tilstand de fleste steder. Far, i Jesus underbare Navn, og ved Hjelp av den Hellige Ånd ber jeg om selv å bli beskyttet mot hovmod i utarbeidelsen av denne deling av hva Ånden sier til Menigheten. Likeledes ber jeg om at jeg blir gitt nåde og visdom samt nok kunnskap til at boken vil bli en formanede tilrettevising om tidens tilstand i Menigheten. 6

7 Prolog Hvordan har vi tid til hovmod? Hvordan i all verden kan vi unne oss å ha tid til hovmod. Hvorfor kan vi ikke begripe at i denne verden, denne onde, gjennomsyrede gale, sataniske verden er det overhode ikke tid til noen form for hovmod, ulydighet mot Ordet og mot foreldre, mot søsken og hverandre. Selv sarkasme skal vi være forsiktige med her i denne tiden. Jesus sier; elsk Gud og elsk nesten. Alle fra anarkister og humanetikere (de har jo adoptert utrykket) til kristne og muslimer skjønner jo at det er det eneste riktige. Selv om man ikke erkjenner at Gud finnes, skjønner man at dette med å elske sin neste som seg selv er eneste løsningen. At aldri har ondt blitt overvunnet med annet en kjærlighet. Og tro noe annet er rent hovmod. I 2012 var det ca barn som døde hver dag av sult, sykdom og fattigdom. Det er enormt med masse drap, krig, gjeng voldtekter, seriemordere, sinnssykdom, gale diktatorer, sammensvergelser, løgn og falske vitnesbyrd. Mobbing, selvmord, skilsmisser, filming av drap og tortur for videresalg, slaveri, sekshandel med barn,... det er ingen ende. Absolutt ingen ende på ondskapen i denne verden. Vi har stadig nok atomvåpen til å sende denne kloden ut i en annen bane... Ca. 80 tusen mennesker dør hver dag bare i India uten å ha hørt navnet Jesus. For å sette ord på noe av det som skjer blant annet blant 800 millioner hinduer i India vil vi referere vi til frie bøker hos: - bøker skrevet av K.P. Yohannan i bl.a. «Living in the Light of Eternity» og «Revolution in world missions» fortelles det en del historier fra India. En historie går på å forklare det fatale med Hinduismen.(Mener å huske det er fra en av de to ovennevnte bøker, men det spiller jo mindre rolle.) - En dag gikk en pastor langs med Ganges og fikk se en kvinne sitte sammenbøyd i en smertefull og pinefull uttrykt hulking. Han spør henne hva som er i veien og hun åpner seg for ham ved å si; «Min mann har kreft og jeg har akkurat ofret vår lille datter til Ganges» Hinduer kaster ut sin barn i denne «hellige» eleven som et offer. Hun har da kastet ut sin datter for at hun skal drukne som et offer til Ganges for at, om mulig, hennes man skal få helbredelse for kreft. Dette høres selvfølgelig ultra djevelsk ille ut, men det gjenspeiler bare en liten del av hva slags avgudsdyrkelse og djevelskap satan har satt i gang. Vi skal vite at Jesus sitter ved Faderens høyre hånd og venter på signalet til å begynne prosessen med å gjøre en ende på dette for alltid. Også hovmodet. Det vil gå samme veien som alt ovenfor. Du kan ikke regne med å kunne unnfly Helvete hvis du med vitende å vilje forer ditt eget ego. Alt foring av ego er hovmod. Stopp mens «leken er god». Rett og slett kast deg på marken med ansiktet ned og slutt med det tullet. Omvend deg. Det er ingen tid for hovmod. Det har aldri vært det. Jesus kommer meget snart og all 7

8 vår tid må gå til nesten. Egoet må dø. Be en bønn i dag: «Jesus ta livet av mitt ego». - «Fri meg fra hovmodet makt og la aldri så mye som et lite hovmod frø få komme inn i meg». Ta dette alvorlig. Hvis ikke bør du kanskje ikke lese denne boka. Den er ment som en hjelp til de som ber denne bønnen. Den er hard og tøff. Det er lite «nåde» her, bare omvendelse og påminnelser om et råttent kjøttstykke. Men den er skrevet i kjærlighet. En kjærlighet som går langt utenpå hovmod. En kjærlighet som bare den Hellige Ånd kan fremvise gjennom et menneske. En kjærlighet som gjør at vi bryr oss mer om nesten enn om oss selv. En kjærlighet som røsker deg ut av faresonen. En kjærlighet som advarer og dømmer. En kjærlighet som ikke bryr seg om hva noen andre enn Jesus mener. Det eneste våpen mot det onde er Kjærlighetens Evangeliet om Jesus Kristus. Vi kommer til å snakke en del om begjær i denne boka. Om kjødets gjerninger. Om det hovmodet det er med vitende og vilje å fore sitt ego. Og rett og slett ikke gidde å ta Jesus på alvor. Begjær er en frukt av hovmodet. Alt som tilfredsstiller ego er en frukt av hovmodet. Vi er her som etterfølgere av Jesus for å tilfredsstille Ham og naboen. Vi er her for å Ære Ham. På den måten vil Faderen bli æret. Og bare på den måten. Og bare med den Hellige Ånd som som hjelper. Vi gjentar; 16 Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. 17 For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. Gal. 5: Altså; Vi begjærer og forer vårt ego slik at hovmodet slipper til og vi er ikke lenger i stand til å gjøre det vi vil. Djevelen har fått overtaket. Ta dette alvorlig. Omvend deg. Ikke mange av disse har hørt evangeliet: 1.78 deaths per second 107 deaths per minute 6,390 deaths per hour 153,000 deaths per day 56.0 million deaths per year 3.9 billion deaths per average lifetime (70 years) (ref 19) Så når du har lest dette prolog har ca 500 mennesker dødd uten kanskje å ha hørt om Jesus. Så når du er ferdig med boka er det kanskje mer enn 1 million. Det betyr at når du er ferdig med boka er det på tide å GÅ UT. 8

9 Kjærligheten er IKKE hovmodig 1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 3 Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet. 4 Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. 5 Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. 7 Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8 Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt. 9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10 Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. 12 For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. 13 Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 1. Kor. 13: Kjærligheten er IKKE hovmodig 9

10 Før vi begynner å dele Det er et spørsmål som leseren bør stille seg og sjekke til stadighet under delingen av hva Ånden sier til menigheten. Det er følgende: Er jeg villig til å gå på akkord? Er jeg villig til å kompromisse? Saken er nemlig den at hovmod og kompromiss går hånd i hånd. Jesus er totalt kompromissløs. Det må vi være også. Når det gjelder å holde frem et Evangelium som er fullt, helt og rent. Faktisk er det slik at fra første til siste siden i Skriften blir vi bedt om dette. Eva og Adam ble bedt om det. Noah og Abraham ble bedt om det. Moses ble gitt det ved overlevering av loven. Herren overleverte det videre til Josva. Vi trenger ikke gå videre. Vi vet hva som skjedde når Saul mistet både kongedømmet og livet. Hvordan David falt i synd. Ikke legg til, ikke vik til venstre eller høyre. De som elsker meg holder mine bud. Det er en altomfattende, altoverskyggende og altoverveiende og alt i alt super klar forkynnelse og påminnelse i Skriften om å ikke kompromisse og vi gjør ikke annet en å kompromisse Ordet, Jesus. Vi må forstå at dette ikke går upåaktet hen siden Herrens øyne ser etter de som er full og helt med Ham. Han vil da legge merke til en «Job» og Han vil legge merke til en «Saul». Og vi skal legge merke til den utgangen de fikk. En liten surdeig syrer hele deigen og det er på grunn av kompromiss og uvilje til å sjekke alt vi hører og leser opp mot Skriften at vranglære, falsk lære, har fått rotfeste i blant oss og ført så mange i feil retning og kanskje mange til fall. Vi ber deg derfor ta et oppgjør med deg selv og stille deg selv dette spørsmålet; «Er jeg villig til kompromiss» eller «Er jeg villig til å sloss for sannheten?» Koste hva det koste vil! Er vi villige til å innrømme at vi har blitt lurt? Kan vi få oss til å si at vi tok feil? Test alt og hold fast ved det gode. Det blir ingen åpenbaringer der hvor Herren ser en vilje til kompromiss. «Rettferdighetens tjenere skal være vise. Deres liv skal samstemme med Mitt Ord, deres lepper skal forkynne det som er rett og det skal ikke være noe kompromiss hos dem. Når en miks av sannhet og løgn kommer skal du vite at han ikke er av Meg. Husk at forføreren først taler sannhet, og deretter løgn. Dette gjør de for å glatte over sine egne synder som de elsker. Derfor befaler Jeg deg å studere Skriftene nøye vedrørende forførende ånder, for dette er en av de store farer i disse siste dager.» Utdrag av profeti av Stanley Frodsham 10

11 Kapittel 1 - Alt ondt starter med hovmod. Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag! Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jes 14:12-13 Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Luk 10:18 1 Tim 3:6 Good News Translation (GNT) 6 He must be mature in the faith, so that he will not swell up with pride and be condemned, as the Devil was. 1 Tim 3:6 6 Han må være moden i troen, slik at han ikke vil bli oppblåst med stolthet og bli dømt, som Djevelen ble. Forut for denne betrodde engels fall så var det hovmod. Likeledes kom hovmodet til kjenne da han igjen fristet Eva i Edens Have. Hovmodets frø ble plantet i Eva og hun falt, likeså Adam på samme måte. Alt var og er hovmod og atter hovmod. Vi kan altså slå fast at alt det onde startet med hovmod. Slik fortsetter det igjennom hele Skriften. Selv om hovmod ikke er direkte nevnt i de «10 Bud», «du skal ikke være hovmodig», så er det jo soleklart at hovmodet kommer forut for fall, som budene forklarer, da ulydighet fører oss til fall og hovmod alltid kommer forut for et fall. Altså er hovmod selve kilden da det er årsaken til brudd på loven og brudd på hva Herren hater. Dessuten; 16 Seks ting er det Herren hater, sju er en styggedom for hans sjel: 17 Stolte øyne, falsk tunge, og hender som utøser uskyldig blod, Ord 6:16f Stolthet er jo det samme som hovmod, kanskje i en noe mildere form, men på engelsk for eksempel nevnes alt som «pride» (eller noen ganger «haughty»). På Hebraisk er det flere ord for hovmod og stolthet, som arroganse. Men det skal nevnes i forbindelse med dette at mange kan få på seg å være arrogante, men ikke er det. Særlig gjelder dette brennende evangelister av lunkende «moderne kristen». Som da også er og blir hovmodige idet de er så villige til å kompromisse. Altså den lunkene, verdslige, moderne kristen. Det er denne egoistiske hovmodighet vi vil til livs (les: ditt ego) i denne boka. Ditt hovmod. Ditt ego. Det er av største nødvendighet å utdype mer om hva hovmod egentlig er. Derfor denne boka. Jesus sier: 11

12 21 For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord, 22 hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand. 23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent. Mark 7:21-23 I Strong's oversikt er det «Number G5243» som matcher det greske; «ὑπερηφανία ( hyperēphania)», og som bare forekommer en gang i ett vers i «the Greek concordance of the KJV» nemlig i Mark 7:22. Jeg håper med dette at du som leser har blitt nok interessert til å fortsette og om noe smertefullt bli klar over de forskjellige sider av hovmod. Heller ikke glem at vi vil gå igjennom flere sider av nåden i slutten av boken. For å forstå disse delinger av Skriften fra en annen vinkel enn det de siste snart to generasjoners forkynnelse har utlagt, vil vi nøde leseren til å ikke falle for fristelsen til å hoppe til disse kapitler uten å ha gått igjennom foregående kapitler om hovmod. Fordi du trenger å bli mer ydmyk for å kunne ta til deg dette. Vi vil avslutte boken med en utleggelse av begrepet ydmyket. Heller ikke det kapitlet einer seg for studier før kapitler om hovmod er nøye studert. Kapittel 2 - Stå imot overdrevent ros Hvor mange ganger har noen kommet og rost deg for ett eller annet? Hva er følelsen som stiger opp i egoet? Jeg kan ikke komme unna følelsen av at det var nettopp slik det hele begynte. Ut i fra Skriften, uten å gå nærmere inn på dette, da det ikke er viktig, kan det ha vært mulig at satan, før han falt, var en erkeengel med ansvar for lovsangen i himmelen. Jeg kan se for meg hvordan han en dag, da han kanskje ble rost av Herren, ga selvfølelsen fritt spillerom og et frø av hovmod fikk grobunn. Gi aldri selvfølelsen som kommer av ros sjansen til å vokse så mye som en 100 dels millimeter. Ta hånd om det med total underkastelse og si: «All Ære til Jesus». Hvis noen skulle fortsette å rose deg i utide så si: Gå bak meg satan! Spesielt hvis det kommer fra en eldste eller en pastor. Fordi disse bør vite bedre enn å rose en medarbeider opp i skyene. Spesielt hvis medarbeideren er nylig kommet til tro. Dette har ført til mages fall og spesielt innen musikk og sang tjenesten. Vi innleder boken og går rett på sak fordi dette vil gi oss og leseren et åpent hjerte og sinn for hva som kommer etterhvert. La oss få understreket at det ikke er fokusert på sang- og musikk tjenesten, men det er heller ikke til å underslå at dette er en stor del av gudstjenesten og at det her blir dyrket frem stjerner og at uhemmet skyhøy ros forekommer i utstrakt form og styrke. Dessuten er det hevet over enhver tvil at selve menighetens oppbyggelse gjør at alt for stor vekt legges på dette. Vi vil ikke henge ut denne tjenesten, men 12

13 bruke den som et godt eksempel. Andre tjenester kan absolutt ha de samme tendenser. Alt for mange har forbilder i pastorer og andre ledere samt lovsangledere. Dette blir ikke slått ned på av lederskapet selv om de vet at det florerer. Mest innen lovsang avdelingen er dette tilfelle. Pastorer dyrker frem stjerner og lar menigheten dyrke seg og stjernene. Dessuten vet vi at alt som kan kalles noe innenfor hva verden kaller «kunst og artister» ofte gjenspeiles i menigheten. Menigheten i dag er kommet på avveie og det er med trist hjerte vi erfarer at vi også, enn hvor mye vi prøver å unngå det, snakker nedlatende om Kristi Kropp. Hovmod. Så jeg ber allerede nå om tilgivelse for å snakke nedlatende om Kristi Kropp. Som vi ser det skal ikke mye til for å haven på avveie. Vi vil prøve å bruke andre ord og utrykk for å kunne formidle menighetens tilstand i dag. Kristus er Hode for menigheten og kan aldri komme på avveie. Når vi prøver å formidle tilstander som finnes i kroppen så velger vi å bruke mer «defuse omtaler; «noen medlemmer kan i enkelte tilfeller virke som om de for tiden er på vei i en noe annen retning enn det som er sunt». Osv. Tilbake til saken. Kunstneren og artisten ute i verden har en tendens til å være for kunstnerisk i det han/hun er for villig til å utforske alternativer som heller i en retning som er uspiselig og usunt for menneskets syke og kropp. Vi ønsker ikke å gå til ytterligheter for å belyse saken, men et lite søk på nettet for å forstå og underbygge hva vi mener må kanskje de gjøre som er vokst opp i menigheten. For andre, som meg selv, er mer bevist i det «syke» mennesker kan finne på, da vi har smakt verdens styggedom og urensligheter, enten tett eller på avstand, er jo dette ikke nødvendig. Så når menighetens sang- og musikkledere (og utøvere) ønsker å utøve sine åndelige gaver på en måte som ikke er i tråd med Ordet vil det ikke gå lenge før vi er på vei i feil retning. Når man da i tillegg blir rost opp i skyene etter sangen fordi man har en vakker stemme (eller spiller), men sangen derimot ikke stemmer med Ordet, vil det over tid føre til en hovmodig holdning, bevist eller ubevist. Detter er dessverre bare starten på en lang vei mot et syndig liv som man vil prøve å holde skult for menigheten. Jeg har opplevd å se kvinnelige sangere kle seg nærmest som en prostituert og med så korte og tettsittende skjørt at når hun da setter seg på taburetten, (barkrakken på senen, og da vendt mot «publikum») så er det bare på grunn av dårlig lys at ikke hele salen kan se fargen på trusa. Hvis noen tror de ærer Jesus på denne måten må de tro om igjen. Mye av dette går på seksualitet. Også homoseksualitet. Det er ingen vits i å legge skjul på at enkelte innen sang- og musikk tjenesten blir dyrket. Heller ikke at de kan og vil bli påvirket av verden i større grad fordi de prøver å utvidet sin horisont og repertoar ved tilnærming til verden. Stadig flere 13

14 samarbeider med verden og havner dermed automatisk under hovmod. Dagens pastorer er dessverre unnvikende og like så eldste og menighetsledere. Det er fordi at ofte er det barn av disse som er fremtredende i tjenesten. Igjen, de er også hovmodige i det de tillater dette. De tro mer eller mindre at Herren vil la de slippe unna med dette. De stiller på linje med djevel selv. Han trodde jo også at han skulle slipe unna med sin rebelske holdning. Det kan skrive mye om dette men vi vil ikke bruke mer tid på dette her. Vi vil bare avslutte kapitlet med at; Ve til alle det gjelder, spesielt til de som kaller seg støtter. Omvend der før det er for sent. Kapittel 3 - Stå imot ros fortsetter... Å stå imot ros gjelder forøvrig mye, mye mer enn sang og musikk tjenesten. Derfor er det av største viktighet at vi aldri går på akkord med noe som helst. Selv ikke klapping etter en sang, og rett og slett aldri etter en preken eller vitnesbyrd. La oss ta opp dette med klapping. Det er ikke etter Skriften. Noen prøver å komme med en forklaring og sier at vi skal oppmuntre hverandre. Dette er ikke riktig. Klapping oppmuntrer ikke, det gir rot til hovmod. Det er lite i Skriften angående klapping. La os holde fast ved oppmuntring; - 10 Dere er vitner, og Gud med, om hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi opptrådte overfor dere troende. 11 Dere vet også hvordan vi formante hver enkelt av dere, som en far gjør det med sine barn, og oppmuntret og vitnet, 12 for at dere skulle vandre verdig for Gud, han som har kalt dere til sitt rike og sin herlighet. 1Tess 2:10-12 Dette er den oppmuntringen som Skriften taler om. Når vi går videre i vår omtale av ros er Skriften klinkende klar; det meste dekkes av dette: Rom 15:17: Det er altså i Kristus Jesus jeg har min ros i tjenesten for Gud. Ros utenom dette er ikke av det gode. Det er kun til å bygge opp under ego og dermed hovmod. La oss derfor legge av oss all form for ros for å være sikker på å ikke snuble i dette. Jesus Evangelium er så klart når det gjelder dette: Matt 11:29: Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Han underviser disiplene med hjelp av et kraftig eksempel under sin innstiftelse av den Nye Pakt. Den siste kvelden og natten Han tilbragte sammen med sine disipler før Han fullførte verket er krystall klart. Vi legger merke til at det er tre fortalte hendelser om Jesus som omhandler nattverden, men ikke omhandler fot-vaskingen som Johannes forteller om. (Han nevner 14

15 ikke nat-verden.) Det er ganske så interessant og vi blir nødt til å legge like stor vekt på begge hendelser, selv om vi ikke er bedt om å fysisk vaske føtter. Dette var da også billedlig av Jesus selv om Han utførte det fysisk. 12 Da han hadde vasket deres føtter og tatt på seg klærne, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: Forstår dere hva jeg har gjort med dere? 13 Dere kaller meg Mester og Herre. Og med rette sier dere det, for jeg er det. 14 Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. 15 For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere. 16 Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Heller ikke er en utsending større enn den som har sendt ham. 17 Om dere vet dette, da er dere salige, så sant dere gjør det. Joh 13:12-17 Så hvis vi ønsker å være salig så er dette veien å gå; å vaske hverandres føtter, og slave for hverandre. Det var som regel slaven i huset som vasket føtter på den tiden. Dette er dette vi skal gjøre for å bli velsignet i stedet for å motta ros å bli salig (les: hovmodig) av det. Heller ikke kan vi rose en pastor eller hvem som helst som er innsatt i menigheten eller som gjør tjeneste utenfor menigheten eller en som har fått nådegaver til å tjene Herren med, eller noen i det hele tatt. Vi skal rett og slett la være. Tenk å følgende problemstilling; En som har holdt en preken får etter talen følgende replikk fra en eldste; Der var du god. Du satte virkelig ord på det. Skulle ønske det var meg som hadde slike nådegaver. (Han sier som regel ikke det siste, men tenker det.) Hva er det som er i ferd med å skje? En rekke ting. Ingen er god uten Gud. Det var den Hellige Ånd som formidlet. Eldste har allerede en tjeneste og skal takke Herren for den. Altså blir pastoren nødt til å konfrontere eldste med saken og gi all Ære til Gud. I stedet tar vi imot og prøver å la være å smile og sier med den alvorligste minen vi kan fordreie; «takk skal du ha. Det var oppmuntrende». Et frø av hovmod er sådd. Det er ikke oppmuntrende å høre satan legge opp til hovmod. Dette er de åndelige realiteter og det er på tide at vi tar det alvorlig. Utallige eksempler i samme kategori kan nevnes men vi overlater til leseren og selv å ransake seg selv for å finne hvilke han/hun må kaste ut av sitt eget liv. Vi vil dog nevne hvor langt det kan gå; I Singapore er det en pastor som på forsiden av et magasin ble kalt «Mr. Grace». Han har akseptert dette som en oppmuntring og hedersbevisning og står for fall. Hans undervisning står også for fall da den er falsk. Jeg spør ofte den Hellige Ånd hvorfor, hvorfor og hvordan kan dette skje og så mye og så kraftig og så overlat til alle tider. Jeg får ett svar: Hovmod. 15

16 Jeg har videre opplevd at på en dag som påskemorgen når musikerne er ferdig med å spille under innsamling av Hellige Gaver og menigheten ikke klapper, så må absolutt gjeste predikanten komme på scenen å si; «det er lov til å klappe» Hva skjer, menigheten mener at det ikke er behov for å ære musikerne. Men blir så villedet når de ærer Jesus, ved å ikke klappe for musikerne, til heller å gi ære til musikerne ved å klappe for dem. Som muligens ikke en gang går på veien? La oss avslutte med å si at noen sier: «Gi Jesus en stor klapp» (a big hand). Tror noen virkelig vi kan gi Herlighet til Jesus med å klappe for Ham. Som om Han akkurat har holdt en stor opptreden. Jeg vil spørre deg. Kan du stille deg under korset og gi Jesus en stor klapp salve. Eller stå foran tronen og klappe for Far, Sønn og Hellige Ånd? Ve til deg for å gjøre det. Hvis du vil gi Ære, kast deg til bakken med ansiktet ned og rop ut, Hellig, Hellig, Hellig, tilgi meg, tilgi meg, tilgi meg Herre. Kapittel 4 - Noen fremstående fallgruver. For en tid tilbake tjenestegjorde jeg i en menighet i Norge. Jeg startet rett etter at jeg ga opp å sloss med Jesus. Jeg hadde da vært ute i verden i ca 33 år (17-50) og «opplevet» det meste på «godt og ondt». Det som reddet meg mange ganger har vært to ting; jeg trodde i mitt hjerte og bekjente med min munn da jeg var ca 10 år, samt en mengde bønner, mest fra mor og far (døde da jeg var 43). Min mor er nå i 2013 blitt 87 år. Min overgivelse skjedde i 2002 og siden da har det vært brann i hjertet. Det gikk slik til... Jeg hadde lenge, ca 10 år, nærmet meg skritt for skritt, men alltid var det noe som hindret fremdriften. Gjennombruddet kom vel egentlig etter at en forlovelse ble brutt og jeg fant meg selv i total ensomhet og enslighet etter flere samboerforhold i løpet av 30 år. Jeg lå under for alkohol, hasj og gambling og kunne vel egentlig hanskes med de to siste, men ikke alkohol. Det er en avhengighet bare Jesus kan sette deg totalt fri fra. JEG HUSKER DEN DAGEN JESUS SATTE MEG FRI. Å hvilken over øsing av kjærlighet. Jeg stod midt på stuegulvet og sa til Jesus; «Jesus jeg fikser ikke mitt liv. Jeg er helt hjelpeløs. Jeg kan ikke lenger være bak rattet i denne «bilen» jeg prøver å kjøre. Nå lar jeg Deg ta over og setter meg i baksetet» PANG! Motsatt av punktering. Påfylling; ikke av luft men med, kjærlighet, fred, glede, og med kraft, ild og frimodighet til å gå ut. Fra den dagen har jeg forkynt Evangeliet. Jeg var for tiden på menighet-søken og hadde besøkt en menighet et par ganger. Turen gikk straks dit og da møte var slutt gikk jeg rett bort til en møtevakt og sa; «Jeg må bli døpt, NÅ!» (i vann). Jesus hadde jo allerede døpt meg i den Hellige Ånd. Dette var jo i juli måned og alle vet jo hvordan det er stelt med menigheten 16

17 da. Alle er på ferie. Hovmod. Jeg ble bedt om å legge en lapp i spørsmåls kassa om at jeg ville bli døpt. Jeg likte ikke det utfallet, jeg hadde bedt om å bli døpt der og da. Men i ydmykhet, helt falsk, men unnskyldt fordi jeg var nyfødt, gjorde jeg som jeg ble bedt om. Senere, når jeg ble «voksen», gjorde jeg ikke det lenger. Jeg adlød ikke noe som ikke var etter Skriften, noe som har brakt meg forfølgelse fra menigheten. Baktalelse og andre ting. Hovmod fra menighetens side. På neste søndags formiddagsmøte sa jeg ifra at jeg ikke hadde hørt noe og fikk beskjed om at det var ferie så det var jo naturlig. Jeg hadde lyst til å spørre; «hva om jeg hadde krysset av for å bli frelst», Man kan krysse for det også på spørreskjema. Akkurat som man kan velge fra en meny. Hovmod. Beskjeden videre var at jeg kunne ringe menighets kontoret må mandag å høre om det var mulig. Hvilket jeg gjorde. De sa de ville ringe meg. Noe de gjorde. Meget senere. Jeg ble døpt av en hjemkommen misjonær en tid senere og bra var det. Fikk tilbud om å begynne på Alpha kurs, men svarte at jeg hadde lest Bibelen helt igjennom allerede som barn så det var ikke nødvendig. Hovmod. Den Hellige Ånd talte til meg om dette og jeg meldte meg på. Takk Jesus for det. Det ble kick start til tjeneste fult og helt. Jeg trodde selvfølgelig at jeg var kommet til paradis på jord. Hvor feil kunne jeg ta. Det er nemlig et spesiell type hovmod som skal konfronteres og derfor er jeg nødt til å ta en del av midt vitnesbyrd nå. Husk dette er hva som skjedde med meg på «godt og ondt» og ingen kan diskutere fakta uten å kalle meg en løgner. Straks etter dette ble jeg selvfølgelig konfrontert med en rekke ting fordi jeg begynte å tjenestegjøre med en masse ting. Det er merkelig hvor mye man kan bli konfrontert med i en menighet og fra eldste og pastorer som sier at vi ikke skal ha en konfronterende tjeneste. Hovmod. Jeg flyttet nærmest inn i menigheten og hadde mange forskjellige oppgaver, både administrativt, Alpha, kokk i kaffen vi åpent for de vanskeligstilte, og kokk i forskjellige andre sammenhenger. Dette gjordet at jeg ble nærmest kastet inn i leder, pastor og eldste gruppa og måtte forholde meg til helt andre ting enn forventet. Snart ble det klart for meg at å be i tunger var et «must» i denne menigheten. Dette var en pinsemenighet og de bygger jo hele sin doktrine rundt dette. Saken var bare den at jeg ikke ville ha tunger og det hadde jeg sagt ifra til Jesus. Jeg skal forklare hvorfor. Jeg har vokst opp i menigheten. I pinsemenigheten, eller karismatisk (feilaktig) eller hva de måtte ønske å kalle seg. Vik alle denominasjoner og kallenavn for Kristi Kropp. Skandaløst. Den er en Kirke, en Menighet, en Kropp og en Ånd. Min far var søndagskole lærer, eldste, administrativ leder for sangkor og mye annet. Min mor like aktiv ved hans side. Båndene var hardt knyttet tidlig i barndommen. Også til menigheten. 17

18 Søndagskole start for meg var på to-årsdagen og jeg fikk vel som en av de første i Norge; 12 år diplom. Uten fravær. Masse stjerne ble det. Så tidlig ble jeg også med på alle typer møter. Med alle mulige «utøvelser» av troen. Noen var karismatiske muligens, noen ble helbredet muligens, men for meg som barn var det bare masse bråk når det ble avfyrt masse tunger, masse viftende hender og skriking og sikkert lovprisning, men som sagt for et barn, mye støy. Dette gjordet at jeg fikk et forhold til dette som noe jeg ikke ønsket. Jeg «ga hjertet mitt» til Jesus på et formiddagsmøte 10 år gammel og annonserte dette fra baksete i bilen på vei hjem, men ble aldri hverken døpt i vann eller Ånd. Men beskyttet, å som jeg ble beskyttet. Takk Jesus. Så når jeg ble døpt i den Hellige Ånd og etterhvert i vann så sa jeg klart ifra til Jesus at det som jeg opplevende som barn var ikke ønskelig. Vær klar over en ting folkens; Jesus gir ikke, eller tvinger ikke noe på deg du ikke vil ha. Men som dere alle skal forstå så døper Han hvem Han vil, når Han, vil i den Hellige Ånd. Med eller uten gaver. Det tok et år før jeg ønsket tungetale. Det kom etter et kveldsmøte med en evangelist som hadde et spesielt budskap (jeg tror til meg, men også andre selvfølgelig) om tunger. Så i bilen på vei hjem fra møte sa jeg ganske enkelt til Jesus. OK, gi meg tunger. PANG. Det bare fosset ut. Hele veien hjem, mens jeg kledde av meg, i sengen og til jeg sovnet og når jeg våknet og hele tiden siden. Takk kjære Jesus. Åh hvor «gentel» du er Hellige Ånd. Dette gjordet ikke mye forskjell på tjenesten annet enn at jeg nå kunne be uten å måte forme ord med hjernen. Heller ikke med brannen. Den var der allerede. Heller ikke med utførelsen av andre nådegaver som å be for syke, forkynne evangeliet, (ja det er en nådegave) osv. Jeg ble utrustet med Kraft og Ild den dagen på stuegulvet. Det var noe helt annet en det som skjedde i bilen. Det var en overlevering av en spesiell gave. På stuegulvet var det en innhyllende Kjærlighet og Ild. I bilen var det mer som overlevering av en gave. Lenge måtte jeg slite med at ingen forstod dette for de gikk nå, etter å ha hørt meg fortelle og selv hørt meg be i tunger, rundt å gratulerte meg med Åndsdåpen. Som jeg hadde forstått det med Åndsdåpen på Pinsedagen var at de GIKK UT. Ja de talte til de menn som var i Jerusalem på dere språk, det var jo en nødvendighet. Det er jo ikke det å tale i tunger som er Saken. Det er jo budskapet om Blodet. Det er jo det som Jesus sier; dere skal få kraft i det den Hellige Ånd kommer over dere. Hvilken kraft, til å tale i tunger. Nei til å gå ut. Til å være vitner. Derfor ble de bedt om å vente i Jerusalem med å gå ut. Hvis ikke hadde jo Jesus sakt; «Vent i Jerusalem til dere taler i tunger» - hvis det var det som var saken. Men der ikke det som er saken. Saken er å vitne. Saken er å forkynne Evangeliet med Kraft og med de tegn og under som følger. Saken er å elske Gud og nesten. Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal 18

19 være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Apg 1:8 Videre: Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye. Luk 24:49 Videre: 19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! Matt 28:19f Videre: 15 Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. 17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. 18 De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. Mark 16:15-18 Som vi ser så er meldingen; GÅ UT. Ikke; «tal i tunger» Hvordan er det da med alle de som mener seg Åndsdøpt med tunger, men ikke driver ut onde ånder eller når de legger hendene på syke så blir disse ikke helbredet. Er de da ikke Åndsdøpt? Dette er jo tegn man skal ha på lik linje med tungetale. Vel da er det mange i pinsemenigheten i dag som ikke er Åndsdøpt. Man kan kanskje gå så langt å si at alle som er redd for slanger ikke er Åndsdøpt. Det kunne jo bli en fin ny doktrine? De ble ikke bedt om å vente til de talte i tunger. De ble bedt om å vente til de var salvet til å GÅ UT! Dåpen i den Hellige Ånd er ikke å tale i tunger. Det er å bli salvet til å gå ut med Kraft og Ild. Ja, de fleste eller mange får tunger som en gave når de blir Åndsdøpt. Takk Kjære Jesus for det. Men selv om det er prøvet i 2000 år å bevise ut i fra skriften at tunger er et bevis på Åndsdåp og at man ikke er Åndsdøpt før man taler i tunger så er dette feil. Det er Jesus som døper og ved den Hellige Ånd gir Han gaver. Han gjør akkurat hva Han vil. La oss hvile i det. Vennligst. Vi skal her forklare og bevise ut i fra skriften denne hovmodighet som nesten alle «karismatikere» (inklusive de mest kjente evangelister nå og tidligere) er forført av. Hovmodigheten ligger i at de forteller Jesus når Han har døpt andre i den Hellige Ånd. De kan ikke fortelle andre om annet enn når de selv ble døpt i den Hellige Ånd. 19

20 For et hovmod. Hvorfor i all verden, ja vi bruker dette utrykket for det er av verden, kan vi ikke skjønne dette. Vi kan aldri proklamere et vitnesbyrd inn i andres liv. Det er ren voldtekt. Når du blir født på ny trenger du ikke en haug med TV pastorer som hele tiden forteller deg at det ikke trengs og føles bra å være født på ny eller andre forsikringer om at du «er frelst». Du trenger ikke til annet enn det rene Guds Ord. Hvis du ikke får det du vil føle deg dårlig. Du vet når Jesus har døpt deg med Den Hellige Ånd og Ild. Fordi du brenner rødglødende med ild. Hvis ikke er du lunken. Hvis du er kald ville du ikke engang ønske å komme i nærheten av brannen. Du vil være redd for å bli brent. Hvis du ikke føler deg brennhet; bli kaldt. Det er ikke rom for omvendelse i lunkent. Det er derfor Jesus vil spy deg ut. Så du skal få muligheten til å omvende deg. Og det er omvendelse du trenger hvis du trenger å høre disse pastorene hele tiden som absolutt vil forsikre alle om at de er OK hvis de har bedt en frelses-bønn. Heller ikke kan vi proklamere et vitnesbyrd overlevert av Jesus til den enkelte. Det er Han og Han alene som overlever vitnesbyrdet om Åndsdåp i hjertet til en gjenfødt. Igjen; for et hovmod. Vi kan ikke kategorisk si at han taler ikke i tunger så han er ikke Åndsdøpt. Hvilken rett gir Skriften til å dømme på denne måten. Fortell meg; hvor står det Skrevet? Og hvor står det skrevet at den som taler i tunger er Åndsdøpt? Hvis frukt uteblir over lang tid kan vi ikke annet enn å anta at en konvertering muligens ikke har funnet sted. Men det bør vi holde for oss selv i så fall. Selv gjenfødte faller jo fra tid til annen. Også på grunn av hovmod. Skriften sier ikke at «forut for fall går hovmod, men ikke for den som er gjenfødt». Nei for alle gjelder dette. Det er på tide å ta dette alvorlig. Meget alvorlig. Ikke prøv å fortell Jesus hva Han kan og ikke kan. Det er spott i tillegg til hovmod. Det er i det hele tatt kryr med denne typen hovmod. Vi setter våre doktriner og gamle retningslinjer som er overlevert fra tidligere misforståelser og misstolkninger høyere enn Skriften og den Hellige Ånds retningslinjer. Vi vi gi flere eksempler. La oss ta for eksempel eldste tjenesten. Dette er noe som i dag er totalt missforstått. De fleste menigheter i dag velger eldste gjennom en sekulær ordning og det er jo en skam. Det er apostler eller pastorer som utnevner eldste. 4 til Titus, min ekte sønn i vår felles tro: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår frelser! 5 Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som ennå stod igjen, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg. Tit 1:4f Likeledes: 20