BibelÍudier HELLIGDOMMEN. for sabbatsskolen. 4. kvartal, 2013 AV MARTIN PRÖBSTLE UTGITT AV SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNETS SABBATSSKOLEAVDELING

Transkript

1 BibelÍudier for sabbatsskolen 4. kvartal, 2013 Ω HELLIGDOMMEN AV MARTIN PRÖBSTLE UTGITT AV SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNETS SABBATSSKOLEAVDELING Norsk Bokforlag, Røyse

2 UTARBEIDELSE Utarbeidelsen av bibelstudiene ledes av en komité med medlemmer fra verdensfeltet. Komiteens medlemmer er rådgivende redaktører, og de studiene som utgis hvert kvartal, gjenspeiler komiteens synspunkter og representerer ikke bare eller nødvendigvis forfatterens hensikter. HENVISNINGER Der forfatternavn ikke er oppgitt, men bare tittelen på en bok eller en artikkel, er henvisningen til en av Ellen G. Whites skrifter. Der en norsk oversettelse foreligger, er henvisningen til denne, men i parentes står også henvisningen til den engelske originalen, med standard forkortelse for tittelen, for eksempel: AA står for Acts of the Apostles. BIBELOVERSETTELSER Det norske bibelselskaps oversettelse av 2011 er brukt der ikke annet er nevnt. Der det har vært ønskelig med en mer konkordant (bokstavtro) oversettelse, har vi brukt Bibelen Den hellige skrift, utgitt av Norsk Bibel A/S (forkortet NBK). Originalens tittel: The Sanctuary Studieforfatter dette kvartal: Martin Pröbstle Redaktør: Clifford R. Goldstein (goldsteinc@gc.adventist.org) Oversettelse: Egil Fredheim (egilfredheim@gmail.com) Illustrasjoner: Lars Justinen Sats: Kari Kittilsland, Norsk Bokforlag Grafisk, Røyse 2013 Trykk: AS United Press, Riga, Latvia Copyright Norsk Bokforlag AS BIBELSTUDIER utgis kvartalsvis, og kan abonneres på ved å ta kontakt med Norsk Bokforlag. Telefon: Faks: E-post: ordre@norskbokforlag.no Internett:

3 Åtte faste Linnea Helgesen jobber som lærer på Tyrifjord Videregående Skole og er forstander i Tyrifjord menighet. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen 1) Hva vil du at folk skal vite om deg? Minst mulig. 2) Hvilket forhold har du til bibelstudiegrupper? Jeg har gått i sabbatsskolen hele livet og synes det er fint. Bibelen er viktig for meg. Derfor er det interessant å delta i et forum hvor Bibelen blir diskutert. 3) På hvilken måte deltar du i studiegrupper: stiller du flest spørsmål eller gir du svar? Det kommer an på temaet for bibelstudiet og hvem som leder det. Hvis jeg blir veldig engasjert, blir jeg taletrengt. 4) Hvis vi ser bort fra Jesus, hvilken person i bibelhistorien er du mest betatt av? Debora, fordi hun var en sjef, hun var en sterk kvinne i en mannsdominert kultur. 5) Hva er etter din mening den viktigste boken i Bibelen? Jeg mener det er et feil spørsmål. Bibelen er den viktigste boken fordi den dekker mange sjangere og de fleste tema. 6) Identifiserer du deg med den bortkomne sønnen eller broren hans? På en riktig dårlig dag kan jeg identifisere meg med begge, men som oftest broren. 7) Hva er det beste du har opplevd i en bibelstudiegruppe? Det beste jeg har opplevd er å sitte ytterst på stolen med vidåpne øye fordi det var så spennende. 8) Er det mulig å lese Bibelen uten å bli politisk engasjert? Ja, det helt sikkert mulig, det kommer an på hvorfor og hvordan man leser Bibelen.

4 REDAKTØRENS FORORD Frelsen i bilder Korset var den største åpenbaringen av Guds kjærlighet og karakter. Der ofret han seg selv i Jesus Kristus, som et offer for verdens synd, en verden som ikke var nødt å synde. For å gi oss en bedre forståelse av hva dette store offeret betydde, innstiftet Gud den jordiske helligdommen. Den var en billedlig framstilling av frelsesplanen. Helligdommen i himmelen er sentrum for Guds nærvær og aktivitet i universet. Da Gud opprettet helligdommen på jorden, var det som et pedagogisk verktøy. Israels helligdom og tjenesten der avslører viktige sannheter om frelsen, om Guds karakter, og om hvordan synden til slutt skal bli fjernet. Helligdommen var bildet som skulle hjelpe oss å forstå Jesus som vårt offer og vår øversteprest. Da døperen Johannes fortalte disiplene sine at Jesus var «Guds lam, som bærer bort verdens synd» (Joh 1,29.36), skjønte de hva han mente, for de visste litt om helligdommen. Hebreerbrevet forutsetter kunnskap om det gamle israelittiske presteskapet, at de opprinnelige mottakerne av brevet forsto hva Jesus gjorde for dem i himmelen. Uttrykk fra helligdomstjenesten ble også brukt til å formidle sannheter om kristenlivet. Kjennskap til helligdomstjenesten ble grunnleggende for budskapet om frelsen i Kristus. Men i store deler av den kristne æra ble helligdomsbudskapet glemt. Ikke før i midten av det nittende århundret, da syvendedags-adventistene begynte å granske Guds frelsesplan på nytt, med budskapet om dommen før Jesu gjenkomst som fokus, ble helligdommen igjen vektlagt. «Emnet om helligdommen ble den nøkkelen som løste problemet omkring skuffelsen i Det åpenbarte et fullstendig, sammenhengende og harmonisk system av bibelske sannheter som viste at Gud hadde ledet den store adventbevegelsen, og hans folk ble klar over sin situasjon og sin oppgave.» Alfa og Omega, bind 7, side 356 [GC 423]. Som nøkkelen til å forstå sannheten ble helligdommen og Kristi prestetjeneste grunnlaget for Syvendedags Adventistsamfunnets tro og er det den dag i dag. Faktisk er budskapet om helligdommen adventistenes unike læresetning. Samtidig har ingen annen av våre læresetninger (med et mulig unntak for sabbaten) støtt på så mange motsigelser. Opp gjennom årene har vi heldigvis ikke bare stått imot disse utfordringene. De har utvidet vår forståelse av denne viktige undervisningen og befestet vår forståelse av frelsen. Ellen White ba oss feste oppmerksomheten ved helligdommen fordi «helligdommen i himmelen er midtpunktet i Kristi tjeneste for menneskene. Den angår oss. Den gir innblikk i frelsesplanen, fører oss ned til tidens slutt og åpenbarer det seierrike utfall av striden mellom rettferdighet og synd. Det er uhyre viktig at vi setter oss grundig inn i disse tingene.» Alfa og Omega, bind 7, side 408 [GC 488]. Dermed kan vi «øve den tro som er nødvendig i denne tiden» og «fylle den plassen Gud har bestemt for [oss].» Alfa og Omega, bind 7, side 408 [GC 488]

5 Helligdommen åpenbarer Guds hjertelag. Studiet av helligdommen fører oss tett inn på Den høyeste og Frelseren, og gir oss et dypere forhold til ham. Derfor skal vi dette kvartalet studere Guds helligdom, både den jordiske kopien og den himmelske originalen. Martin Pröbstle bor i Østerrike sammen med sin kone, Marianne, og deres to sønner, Max og Jonathan. Han er professor i Bibelen på hebraisk på Schloss Bogenhofen i Østerrike. Innhold LEKSE 1 5. OKTOBER Helligdommen i himmelen LEKSE OKTOBER Himmel på jord LEKSE OKTOBER Offer LEKSE OKTOBER Lærdommer fra helligdommen LEKSE 5 2. NOVEMBER Soning: Syndoffer LEKSE 6 9. NOVEMBER Den store soningsdagen LEKSE NOVEMBER Kristus, vårt offer LEKSE NOVEMBER Kristus, vår prest LEKSE NOVEMBER Dommen før Jesu annet komme LEKSE DESEMBER Den eskatologiske soningsdagen LEKSE DESEMBER Vårt profetiske budskap LEKSE DESEMBER Den kosmiske konflikt og Guds karakter LEKSE DESEMBER Formaninger fra helligdommen Solnedgangstabell

6 BOKTIPS Gud bryr seg C. Mervyn Maxwell C. Mervyn Maxwell tar leseren med på en fascinerende og øyeåpnende reise gjennom profeten Daniels liv. Med en høyt utdannet kirkehistor i k ers innsikt og en dyktig forfatters evne til å gjøre det uforståelige forståelig, viser han hvordan og hvorfor nettopp Daniels bok er en livsviktig nøkkel til å forstå Guds frelses plan for vår stadig sykere klode. Varenr ISBN sider Innbundet Pris 238,- BESTILLES DIREKTE FRA NORSK BOKFORLAG: Tlf / Faks: / E-post: ordre@norskbokforlag.no Norsk Bokforlag AS, Postboks 103, 3529 RØYSE

7 Ønsker du å lære mer om temaet dette kvartalet har vi følgende tilleggsmateriale som du kan få kjøpt på engelsk: Adult Teachers Quarterly Dette er den tradisjonelle engelske leksehjelpen for bibelstudier, med mye ekstra informasjon, flere henvisninger og utfyllende spørsmål som du kan bruke i gjennomgåelsen. Bible Study Guide Det engelske bibelstudieheftet.1. og 2. kvartal er i et hefte og 3. og 4. kvartal i et hefte. Det er forlaget i England som deler inn materialet slik. E. G. White Notes Dette heftet kommer også ut kvartalsvis og er en samling med Ellen G. White-sitater og henvisninger som er av betydning for temaet. Companion Book Hvert kvartal kommer det ut en bok som består av 13 kapitler (1 for hver uke) med mange gode tanker rundt de samme temaene som bibelstudiet tar opp. Boken er uavhengig av studieheftet, men kan også være et fint tillegg til det. Collegiate Quarterly Dette er en ungdomsversjon med kommentarer og henvisninger som passer til tenåringer/ungdommer/studenter. Det er mye brukt på universitetene, hvor studentene forstår og kan snakke engelsk. Andre interessante internettadresser: Den raskeste måten å bestille heftene på er via internett: Du kan også bestille hos Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 RØYSE Tlf , faks eller epost: ordre@norskbokforlag.no

8 Lekse 1 5. oktober Helligdommen i himmelen Bakgrunnsstoff Jer 23,23.24; Sal 89,15; Åp 4.5; Sal 11,4 7; 5 Mos 25,1; Hebr 8,1.2. Minnevers «Da må du i himmelen der du troner, høre deres bønner og rop om nåde og hjelpe dem til deres rett» (1 Kong 8,49). «Hvor bor Gud?» Seksåringens spørsmål kunne være ganske forvirrende. Dette spørsmålet kan lett føre til noen som er enda vanskeligere, for eksempel: Hvis Gud bor ett sted, hvordan kan han da være overalt? Har Gud bruk for et sted å bo? Hvis han ikke trenger det, hvorfor har han det? Hvis han trenger det, hvorfor trenger han det? Gode spørsmål, og ut fra det lille vi vet, og mye vi ikke vet, er det ikke så lett å svare på dem. Likevel kan vi gi et svar ut fra det vi vet. Fra Bibelen vet vi at Gud bor i himmelen, at han arbeider på våre vegne «der oppe», og at midtpunktet for hans verk er i helligdommen i himmelen. Skriftens tale er klar: Helligdommen i himmelen er et virkelig sted og kan lære oss sannheter om Guds karakter og verk. Fokus for denne ukens studium er således helligdommen i himmelen og hva Gud gjør for oss der, for det han foretar seg i helligdommen, er faktisk for oss. 8 Bibelstudier oktober desember 2013

9 Lekse 1 / 5. oktober Søndag GUDS BOLIG Vi sier ofte at «Gud er overalt.» Eller at han er «allestedsnærværende», som betyr at han er til stede i hele universet. «Er jeg en gud som er nær, sier Herren, og ikke en gud langt borte?... Fyller ikke jeg både himmel og jord?» (Jer 23,23.24). David forsto også at ingen kan flykte fra Gud (Sal 139). Gud er faktisk nær alle, slik Paulus sier det, i hvert fall i åndelig forstand (Apg 17,27.28). Guds evige eksistens er en annen av hans egenskaper. Han har verken begynnelse eller slutt (Sal 90,2). Han har alltid vært og vil alltid være til (Jud 1,25). Les 1 Kong 8,49 og Sal 102,20. Hva lærer vi om stedet der Gud bor? Hvordan skal dette forstås? Kan vi forstå det? Skriften er full av uttalelser om at Guds bolig er i himmelen (1 Kong 8, ). Vil det si at Gud er mer til stede i himmelen enn andre steder? Gud bor åpenbart i himmelen på en særlig måte. Den største åpenbaringen av Guds nærvær finnes i himmelen. Men det er forskjell på Guds «generelle tilstedeværelse» og hans «spesielle tilstedeværelse». Gud er generelt til stede overalt, men likevel velger han å åpenbare seg på en særlig måte i himmelen og i helligdommen i himmelen. Selvfølgelig er vår forståelse av hans fysiske natur begrenset. Han er ånd (Joh 4,24) og lar seg ikke begrense av noen bygning eller dimensjon (1 Kong 8,27). Likevel omtaler Bibelen himmelen (Joh 14,1-3) og helligdommen i himmelen som virkelige steder (Hebr 8,2) hvor man kan se Gud (Apg 7,55.56; Åp 4,2.3). Vi må konkludere at himmelen og helligdommen i himmelen er steder hvor Gud møter sitt skaperverk. Det er mye som er vanskelig for oss å fatte og begripe, for eksempel Guds bolig. Likevel sier Bibelen at den finnes. Hvordan kan vi lære å ha tillit til alt Bibelen lærer oss, om det er aldri så vanskelig å forstå? Hvorfor er tillit viktig også når vi ikke forstår? Bibelstudier oktober desember

10 Mandag Lekse 1 / 5. oktober TRONSALEN Les Sal 47,7-10; 93,1.2; 103,19. Hva sies om Gud og hans trone? Bibelen forteller om flere åpenbaringer av tronen i himmelen. De fleste skildrer en slags himmelsk forsamling med Gud som konge. Interessant nok dreier de fleste av dem seg om menneskelige forhold og viser som regel at Gud handler eller taler på vegne av de rettferdige. Bibelen viser også at Gud er konge. For eksempel er Herrens kongedømme et tilbakevendende tema i Salmenes bok. Gud er ikke bare konge i himmelen, han er også «konge over hele jorden» (Sal 47,8), og ikke bare en gang i framtiden, men her og nå (Sal 93,2). Flere ting følger av at Guds trone er reist i himmelen. En av dem er at Gud er uavhengig av og står over resten av universet. Les Sal 89,15; 97,2. Hva lærer disse tekstene om Guds karakter og styremåte? Guds styre omfatter så vel rett og rettferdighet som kjærlighet og sannferdighet. Disse moralske egenskapene beskriver hvordan han opptrer i menneskenes verden og understreker hans stilling i universet. Hans egenskaper former han styresett og han vil at hans folk skal sette dem ut i livet (Mi 6,8, sammenlign Jes 59,14), og det er vår forrett å gjøre det. «På samme måte som lydighet mot Guds naturlover forandret hele landskapet og gav rike frukter, ville lydighet mot hans moralske lover forandre syndige mennesker, slik at de guddommelige karaktertrekk ble gjenspeilt i deres liv.» Det kristne hjem, side [AH 144]. Hvordan kan vi bli bedre til å vise godhet og rettferdighet i en verden som er full av ondskap og urett? Hvorfor må vi gjøre dette? 10 Bibelstudier oktober desember 2013

11 Lekse 1 / 5. oktober Tirsdag TILBEDELSE I HIMMELEN Les Åp 4 og 5. Hva lærer disse to kapitlene om Guds bolig i himmelen? På hvilken måte kommer frelsesplanen til uttrykk i disse tekstene? Synet om tronsalen i himmelen er et syn om helligdommen i himmelen. Dette går tydelig fram av språket som er hentet fra hebreernes religion. For eksempel forekommer ordene for dør og basun i Åp 4,1 ofte i Septuaginta (gammel gresk oversettelse av Det gamle testamentet) i forbindelse med helligdommen. De tre edelsteinene (Åp 4,3) er en del av øversteprestens bryststykke. De sju lysestakene minner om lysestakene i Salomos tempel. De tjuefire eldste minner om prestenes tjuefire avdelinger som gjorde tjeneste i templet, og deres bønneoffer i de gylne røkelseskarene (Sal 141,2). Alle disse versene peker tilbake til gudstjenesten i Det gamle testamentet, hvor den jordiske helligdommen var midtpunktet. Og i Åp 5 viser selvsagt Lammet som var slaktet, til Kristi offerdød. Kristus, Lammet, er den eneste som formidler Guds frelse og er verdig på grunn av sin seier (Åp 5,5), sitt offer (Åp 5,9.12) og sin guddom (Åp 5,13). «Kristus tok et menneskes skikkelse og ga sitt liv som et offer så mennesket kan få evig liv ved å få del i den guddommelige natur.» Selected Messages, 3. bok, side 141. Det vi ser i disse to kapitlene om Guds trone, er en skildring av hans innsats for å frelse menneskeheten. Vi ser også at dette arbeidet har foregått mens de andre intelligente vesener i himmelen har sett på, noe som er et sentralt tema i den store striden. Tenk på hva det vil si at Kristus, Gud selv, tok menneskelig natur og døde i vårt sted: At alt det gale du har gjort, og som du skulle vært straffet for, i stedet falt på ham. Hvorfor bør denne sannheten være drivkraften i alt du foretar deg? Bibelstudier oktober desember

12 Onsdag Lekse 1 / 5. oktober DOMSSAL Les Sal 11,4-7 og Hab 2,20. Hva annet foretar Gud seg i sitt himmelske tempel, og hvorfor er det viktig å vite dette? Mange salmer avslører at Herren ikke er likegyldig med de rettferdiges behov eller den urett de ofte blir utsatt for. Han vil ta stilling til de sakene som skriker etter oppreisning, og han skal «frikjenne den som har rett, og dømme den som er skyldig,» slik enhver god dommer ville gjort (5 Mos 25,1). Når Gud dømmer, blir tronsalen til rettssal, og tronen i himmelen blir domstol. Han som sitter på tronen er den som dømmer (se Sal 9,5-9), en tanke som er kjent fra Det nære østen i oldtiden, da kongene ofte også opptrådte som dommere. Guds dom gjelder både gudløse og rettferdige. Mens de gudløse får en straff som minner om straffen over Sodoma og Gomorra, skal de oppriktige få «se hans ansikt» (Sal 11,7.8). Det klassiske sammenfallet av tronsal og dom går fram av Dan 7,9-14 (et avsnitt vi skal studere senere). Der har dommen også to sider: en frifinnende dom for de hellige og en dødsdom over Guds fiender. I Habakkuks bok spør profeten om hvorfor Gud er taus om urettferdighet (Hab 1). Og Gud svarer at han nok skal dømme (Hab 2,1-5). Mens avguder mangler «pust» eller «ånd» (Hab 2,19), troner Skaperen i sitt tempel, helligdommen i himmelen, og han er klar til å dømme. Profeten ber alle: «Vær stille for ham, hele jorden» (Hab 2,20). Den riktige holdningen til Guds styresett og dom er taushet og ærbødighet. Det stedet hvor Gud åpenbarer seg på særlig vis, og hvor han tilbes av de himmelske vesener, er stedet hvor han avsier rettferdige dommer over alle mennesker: helligdommen i himmelen. Gud er rettferdig, og alle våre spørsmål om rettferdighet vil bli besvart når Guds tid er inne. Uansett hvor mye vi roper på rettferdighet, uteblir den ofte. Så hvorfor må vi stole på Guds rettferdighet? Har vi noe håp uten dette løftet? 12 Bibelstudier oktober desember 2013

13 Lekse 1 / 5. oktober Torsdag FRELSENS STED Les Hebr 8,1.2. Hva gjør Kristus på Guds trone? Hebreerbrevet lærer at Kristus gjør tjeneste som vår øversteprest i helligdommen i himmelen. Der arbeider han for vår frelse, for han trer fram «for Guds ansikt for vår skyld» (Hebr 9,24). Han har medfølelse med oss og forsikrer oss om at vi ikke blir avvist, men får barmhjertighet og nåde (Hebr 4,15.16) på grunn av det Jesus har gjort for oss. Som i den jordiske helligdommen er den himmelske stedet hvor det gjøres soning (eller forsoning ) for de troende (Hebr 2,17). Jesus døde for oss, og han gjør tjeneste i himmelen «for oss». Les Åp 1,12-20; 8,2-6; 11,19, og 15,5-8. Hvilke bilder fra helligdommen ser vi i disse tekstene? Versene i dagens studium er bare noen av tekstene i Åpenbaringen med bilder fra helligdommen. De fleste av bokens store avsnitt begynner med eller inneholder en scene fra helligdomstjenesten. Den første innledende scenen viser Kristus som øversteprest. Han går omkring blant de sju lysestakene (Åp 1,12-20). Den andre viser tronsalen i himmelen, og versene avslører et bredt utvalg av bilder hentet fra helligdommen: trone, lamper, sjø, slaktet Lam, blod, røkelseskar av gull (Åp 4 og 5). Den tredje scenen viser til den daglige forbønnstjenesten i den første avdelingen i helligdommen i himmelen (Åp 8,2-6). Den fjerde og sentrale scenen gir oss et glimt av paktskisten i den andre avdelingen (Åp 11,19). I femte scene kommer hele tabernaklet i himmelen til syne (Åp 15,5-8). Den sjette scenen er unik i den forstand at den ikke inneholder noen uttrykkelig henvisning til helligdommen, kanskje for å illustrere at Kristi verk der er avsluttet (Åp 19,1-10). Sluttscenen handler om Guds hellige by på jorden, som er beskrevet som møteteltet som stiger ned fra himmelen (Åp 21,1-8). Disse scenene er koblet sammen og viser en indre progresjon i Guds frelse: fra Kristus på jorden til hans tjeneste i første og annen avdeling av helligdommen i himmelen, til avslutningen av hans øversteprestelige tjeneste, og til slutt til helligdommen på den nye jord. Bibelstudier oktober desember

14 Fredag Lekse 1 / 5. oktober VIDERE STUDIUM «Paulus fikk se himmelen i et syn, og når han taler om herligheten der, kunne han ikke gjøre noe bedre enn å la være å prøve å skildre dem. Han sier at det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det har Gud gjort ferdig for dem som elsker ham. Så du kan tøye fantasien og gjøre ditt ytterste for å fatte den evige rikdom av herlighet. Likevel kommer dine sanser til kort, de blir svake og matte av anstrengelsen, for det er stadig en uendelighet å romme. Det tar hele evigheten å få overblikk over storheten og grave fram de dyrebare skattene i Guds ord.» SDA Bible Commentary, bind 6, side «Det mest praktfulle byggverket som mennesker noen gang har oppført, er bare en svak refleks av storheten og prakten i det tempel der kongenes konge bor. Det er fylt med herlighet fra Den eviges trone, der tusen på tusen tjener ham, og ti tusen, ja, titusener står for ham. Serafer, de skinnende vokterne, skjuler ansiktet i tilbedelse. Men helligdommen på jorden og tjenesten der har åpenbart viktige ting om helligdommen i himmelen og det som blir utført der til frelse for menneskene.» Alfa og Omega, bind 7, side [GC 414]. Spørsmål til drøftelse 1. Se på det siste sitatet i fredagens avsnitt. Hva mener hun når hun sier at mange viktige ting om vår frelse ble åpenbart i den jordiske helligdommen og tjenesten der? Hva er noen av disse sannhetene, og hvorfor er de viktige? 2. Hva betyr det at Gud bor i himmelen? Hvordan forstår du dette? 3. Ukens bibelstudium var innom tanken om at universet legger merke til det Gud gjør for menneskeheten. Hvorfor er dette en viktig tanke? Hvordan bidrar den til vår forståelse av den store konflikten og det den har å si for frelsesplanen? Hva sier det om Guds karakter at han lar vesener som han selv har skapt, få granske hans handlemåte? 14 Bibelstudier oktober desember 2013

15 M ISJONSFORTELLING 5. oktober MICHELS DRØM Hellas Michel er en universitetsutdannet kongoleser som dro til Europa for å lære mer engelsk. Han kom til Hellas, men der var det krise og vanskelig å få jobb. Han hadde verken penger, arbeid, familie eller venner hjemmefra, men han var ikke alene. Han fant et krypinn sammen med andre immigranter som også strever med å klare seg. Michel var i parken en times tid hver dag. Der traff han George, også fra Kongo. George snakket mye om Gud. Michel trodde på Gud og ba ofte, men George fortalte ham ting han ikke hadde hørt før. Han ba ham også med i Ca. 98 prosent av Hellas 10,7 mill. innbyggere tilhører den ortodokse kirke, iallfall i navnet. En del av offeret 13. sabbat går til å kjøpe en bygning med plass til den internasjonale menigheten og seminarrom til opplæring i misjonsarbeid. Du finner mer om prosjektet på DVDen for dette kvartalet, eller på www. AdventistMission.org. adventkirken. Michel hadde kjente i Kongo som var adventister og hadde lest noen adventistbøker, så han takket ja. På sabbaten talte pastoren om sabbaten, og Michel ba George fortelle mer. Da George ga ham et bibelstudium, ble Michel sikker på at han måtte holde Guds dag hellig. De møttes fremdeles i parken, og studerte Åpenbaringen sammen. Michel ble grepet av det han lærte og fortalte andre om det. Den dagen han ble døpt, ble også to andre som han hadde fått med seg i kirken, døpt. Michel og George forteller andre om evangeliet. Ja, de har så mange kontakter at pastoren og andre må hjelpe til. Michels iver har vakt en iver hos resten av menigheten. Jeg har fremdeles ikke lønnet arbeid, sier Michel, men Gud har gitt meg ting å gjøre. Hittil er seks av mine kontakter døpt, og to av dem jeg deler hus med, kommer i kirken. Jeg vil arbeide for Gud. Jeg prøver hele tiden å få kontakt med nye. Michel går i en internasjonal menighet der de hjelper innvandrere med mat og klær. Det var 50 medlemmer da jeg kom. Nå er vi over 100, fra 16 land. Vi taler mange språk, men alle søker Guds vei i livet, sier Michel. Menigheten vokser og trenger et større samlingssted. Men det er vanskelig å få leid store saler i byen på grunn av fordommer i andre menigheter. Formannen for adventistsamfunnet i Hellas, Apostolos Manglis, sier: Vi tenker oss denne menigheten som senteret for utadrettet arbeid i Aten. Senteret skal også drive opplæring av slike som Michel så de kan bli enda dyktigere misjonærer. En del av offeret 13. sabbat går til dette prosjektet, som får mye å si for Aten og Hellas. Takk for at dere hjelper oss å forkynne evangeliet. Bibelstudier oktober desember

16 Lekse oktober Himmel på jord Bakgrunnsstoff 1 Mos 1,31 2,3; 2 Mos 39,32.43; 25,9; Hebr 8,5; Joh 2,19 21; 1 Kor 3,16.17; Åp 21,1 22. Minnevers «Men de gjør tjeneste i en helligdom som bare er en etterligning og en skygge av den himmelske. Det ser vi av ordet Moses fikk fra Gud da han skulle reise telthelligdommen: Se til at du gjør alt etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.» (Hebr 8,5). Helligdommen i himmelen er den opprinnelige, hvor Gud selv gjør tjeneste for oss, men Herren har åpenbart sannheter om denne helligdommen på ulike måter her på jorden. Gud skapte Edens hage som et symbol på helligdommen. Helligdommen i himmelen og dens plass i frelsen ble framstilt i den jordiske telthelligdommen og i Israels templer. Og i Jesus kom helligdommen til syne i et menneske. Og til slutt skal helligdommen i himmelen komme ned til den nye jord. Gud har brukt begreper knyttet til helligdommen i himmelen for å åpenbare sannheter. Denne uken skal vi studere noen av disse begrepene. 16 Bibelstudier oktober desember 2013

17 Lekse 2 / 12. oktober Søndag DEN FØRSTE HELLIGDOMMEN PÅ JORDEN Mange trekk ved Edens hage tilsvarer de senere helligdommene i Israel, noe som tyder på at Eden var det første symbolske templet på jorden. Noen av parallellene mellom Eden og helligdommen er: 1. Både på slutten av skapelsesberetningen og i beretningen om byggingen av telthelligdommen i ørkenen finner vi de samme tre elementene tilfredshet, fullførelse og velsignelse uttrykt med de samme stikkordene (sammenlign alt, fullført, og velsigne i 1 Mos 1,31 2,3 med 2 Mos 39,32.43; 40,33). 2. Akkurat som Gud «vandret i hagen» (1 Mos 3,8), var han midt blant sitt folk i helligdommen (2 Sam 7,6.7). 3. Adam skulle dyrke og passe hagen (1 Mos 2,15). De samme to verbene brukes om levittenes tjeneste i møteteltet (4 Mos 3,7.8). 4. Hagelignende bilder går igjen i hele helligdommen (2 Mos 25,31-36; 1 Kong 6,18). 5. Kjeruber voktet hagen (1 Mos 3,24), to kjeruber sto i det aller helligste (2 Mos 25,18-22). 6. Akkurat som skapelsen tok seks dager hvor hver dag innledes med «Gud sa» og alle etterfølges av sabbaten, så er det seks «Herren talte til Moses»- avsnitt om telthelligdommen (2 Mos 25,1; 30, ; 31,1), etterfulgt av en syvende avdeling om sabbaten (2 Mos 31,12-17). 7. Helligdommen sto ferdig på den første dagen i den første måneden (2 Mos 40,17), hebreernes nyttårsdag, som minner om fullendelsen av verden da den ble skapt. 1 Mos 2 behøver ikke å tale i klartekst om disse parallellene, folk forsto dem. For eksempel hevder et jødisk skrift fra det andre århundret f.kr. at «Edens hage var Det aller helligste og Herrens bolig.» Edens hage kalles Guds hage (Jes 51,3; Esek 28,13; 31,9). Den var Guds bolig på jorden, stedet hvor våre første foreldre skulle tilbe ham og ha samfunn med ham. Derfor var det største tapet syndefallet påførte oss ikke at Adam og Eva ble vist bort fra hagen, men at de ikke lenger fikk være i Guds umiddelbare nærhet. Tenk over ordet helligdom. Hvilke tanker vekker det? På engelsk kan ordet bety fristed. Hva kan være et «fristed» for deg nå? Hvordan kan dette gi deg en bedre forståelse av hva Guds helligdom er for oss? Bibelstudier oktober desember

18 Mandag Lekse 2 / 12. oktober KOPI AV FORBILDET Les 2 Mos 25,9.40; Hebr 8,5; 9, Hva er sammenhengen mellom den jordiske og den himmelske helligdommen? Skriften lærer at Moses ikke oppfant møteteltet, men bygget det etter den veiledningen han fikk på fjellet (2 Mos 26,30; 27,8; 4 Mos 8,4). Den jordiske helligdommen skulle bygges etter modellen (2 Mos 25,9.40). Det hebraiske ordet for modell (tabnit) kan vi også gjengi som en kopi. Derfor kan man si at Moses så en slags miniatyr av helligdommen i himmelen, og at denne modellen var mønsteret for den jordiske. Derfor er helligdommen i himmelen originalen og modellen for Israels helligdommer. Selvfølgelig kan vi ikke sette likhetstegn mellom helligdommen i himmelen og selve himmelen. Helligdommen i himmelen er «i himmelen» (Åp 11,19; 14,17; 15,5), derfor er himmelen større enn den. Hebreerbrevet forklarer at helligdommen i himmelen er virkelig nok. Den kalles både «den sanne telthelligdommen» (Hebr 8,2), og «det teltet som er større og mer fullkomment» (Hebr 9,11), mens det jordiske er «en etterligning og en skygge» av det himmelske (Hebr 8,5). En skygge er alltid bare en framstilling av noe, og det en ufullkommen og svak framstilling. Slik er den jordiske helligdommen bare en framstilling av den himmelske. Men til tross for sine begrensninger avspeiler den jordiske helligdommen virkeligheten i den himmelske på viktige områder. Læren om forholdet mellom de to kalles typologi. Vi står overfor en guddommelig utformet, profetisk framstilling som angår to tilsvarende historiske realiteter, bilde (original) og motbilde (kopi). Siden sammenhengen går fra bilde (original) til motbilde (kopi), ser vi at Hebreerbrevet kaller den himmelske modellen, som Moses hadde sett, for forbilde (Hebr 8,5), og den jordiske helligdom kalles etterligning og skygge (Hebr 9,24). Denne sannheten er ytterligere bevis for at den himmelske fantes før den jordiske. Vi er på trygg bibelsk grunn når vi i understreker at helligdommen i himmelen er en fysisk realitet. 18 Bibelstudier oktober desember 2013

19 Lekse 2 / 12. oktober Tirsdag JESUS SOM HELLIGDOM Les Joh 2, Hvorfor sammenlignes Jesu legeme med templet? Se også Joh 1,14. Et av temaene i Johannesevangeliet er at med Jesus er et bedre tempel. Billedspråket fra helligdommen anvendes allerede i Joh 1,14. Jesus er Ordet som «tok bolig» blant menneskene, og de så hans herlighet. Det greske ordet for «å ta bolig» (skenoo) er verbformen av det greske substantivet for tabernakel (skene), så man kan oversette vers 14 som at Ordet «tabernaklet blant oss.» Her minner ordet herlighet oss om Guds herlighet som fylte både tabernaklet i ørkenen (2 Mos 40,34.35) og Salomos tempel da det ble innviet (2 Krøn 7,1-3). Da Kristus kom til jorden som menneske, oppfylte han altså Guds løfte om å bo blant sitt folk. Jesus sa at han var templet. Det jordiske templet skulle miste sin betydning etter hans død (Joh 2,19-21; Matt 27,51). Og da Jesus sa at han er livets brød (Joh 6,35) og verdens lys (Joh 8,12), kan han ha pekt utover mannaen på bordet der skuebrødene lå, og lysestaken, begge deler gjenstander i den jordiske helligdommen. Beskrivelsen av Jesus som offerlammet, Guds lam som skal bære verdens synd (Joh 1,29), er en klar henvisning til helligdommen. «Alle som tjenestegjorde ved helligdommen ble hele tiden undervist om at Kristus var offerlammet som skulle gi menneskene forløsning. Hensikten med denne tjenesten var at den i alles hjerter skulle skape kjærlighet til Guds lov, som er hans rikes grunnlov. Offersystemet skulle være en anskuelsesundervisning om Guds kjærlighet slik den blir åpenbart i Kristus i det lidende offer som måtte dø, han som tok den skyldige menneskehets synd på seg, den uskyldige som ble gjort til synd for oss.» På fast grunn, 1. bok, side 229 [1SM 233]. På grunn av vår syndige natur er det lett å tro at Gud er sint på oss. Hvordan kan åpenbaringen av Guds kjærlighet i Jesu liv og død hjelpe den enkelte av oss til å fatte at Gud elsker oss til tross for våre feil? Hvordan kan denne erkjennelsen oppmuntre oss til å vinne seier over selvet? Bibelstudier oktober desember

20 Onsdag Lekse 2 / 12. oktober MENIGHETEN SOM HELLIGDOMMEN Etter Kristi himmelfart og innsettelsen som øversteprest i helligdommen i himmelen hadde ikke templet på jorden lenger noen reell plass i frelsesplanen (se Matt 27,50.51). Men Gud vil fortsatt bo blant sitt folk på jorden. Det var mulig gjennom Den hellige ånd. Apostlene bruker bilder fra templet for å formidle denne sannheten. Les 1 Kor 3,16 17; 6,19.20; 2. Kor 6,16; Ef 2, Legg merke til helligdomssymbolikken i disse tekstene. Hvilken sannhet lærer Bibelen oss her? I 1 Kor 3,16.17 taler Paulus til kirken som en enhet, og han legger fram for dem tempeltemaene eierskap (1 Kor 3,16) og hellighet (1 Kor 3,17). I 1 Kor 6,19.20 anvender han de samme prinsippene på den enkelte troende. I likhet med et tempel er også den troende et hellig område, og som sådan er det hennes guddommelige plikt å leve i hellighet. Paulus bruker tempelsymbolikk for å understreke kallet om et rent og hellig liv, som han i denne sammenheng identifiserer som seksuell renhet framfor umoral (1 Kor 6,15-18). Hans siste henvisning til menigheten som en guddommelig helligdom passer inn i dette mønsteret. Troende og vantro har ikke noe felles (2 Kor 6,14 7,1), for menigheten er i et paktsforhold med Gud og hører bare ham til (2 Kor 6,18). Samtidig er ikke menigheten kun Guds tempel, men også et hellig presteskap (1 Pet 2,5.9). Dette medfører selvsagt viktige oppgaver. Det er avgjørende at vi i tro og lydighet overgir oss til Herren som har gitt oss så mye, og som derfor forventer mye av oss til gjengjeld. Selvfølgelig er vi frelst ved Kristi rettferdighet. Den dekker oss helt. Men hva ber Gud oss om til gjengjeld, på grunn av det vi har fått av nåde i Kristus? Og enda viktigere: Hvordan kan vi best gjøre det han ber oss om? 20 Bibelstudier oktober desember 2013