Ph.D utdanning i Barns og unges kompetanseutvikling

Transkript

1 Ph.D utdanning i Barns og unges kompetanseutvikling 1

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Doktorgradsutdanningen: Målsettinger, ansvarsforhold og oppgaver... 3 Opptak, arbeidsplass og arbeidsforhold... 5 Retningslinjer for veiledning... 6 Opplæringsdel og ph.d kurs... 9 Kvalitetssikring Avslutning av doktorgradaarbeidet

3 Innledning I dette heftet har vi samlet de viktigste bestemmelsene vedrørende doktorgradsutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) generelt og BUK senterets doktorgradsutdanning Barns og unges kompetanseutvikling spesielt. Heftet skal tjene til å gi stipendiater og doktorgradsstudenter en oversikt over doktorgradsutdanningen og doktorgradsforløpet.hil har ennå ikke egen doktorgradsutdanning, og stipendiatene må pr. i dag derfor formelt avlegge doktorgraden ved en annen institusjon. Disse stipendiatene er underlagt bestemmelsene ved institusjonen de er tilknyttet. Dette betyr bl.a. at de normalt sett har sin hovedveileder ved institusjonen de skal avlegge doktorgraden og biveileder ved HiLs BUKsenter. Stipendiater som er tilknyttet Universitetet i Karlstad (KAU), har en annen ordning som er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom HiL og KAU. Disse stipendiatene har som regel hovedveileder ved HiLs BUK senter og biveileder ved KAU. Stipendiatene som er tilknyttet KAU kan ta ph.d. kurser ved HiL som er forhåndsgodkjent av Universitetet i Karlstad. Andre stipendiater som tar disse kursene, må få dem godkjent av institusjonen der hvor doktorgraden skal avlegges. HiLs ansvar for tilrettelegging av den delen av stipendiatens arbeidsoppgaver som er knyttet til gjennomføringen av doktorgradsprogrammet (veiledning, kurser, avhandlingsarbeidet etc.) forvaltes av BUK senteret i samarbeid med doktorgradsgivende institusjon. Ansvaret for tilrettelegging av de pliktoppgaver (undervisning etc.) som ligger til stipendiatstillingen forvaltes av den avdeling ved HiL som stipendiaten formelt ansattes ved (jfr. nedenfor). Det påligger BUK senterets ledelse og avdelingens ledelse å samarbeide for å sikre at stipendiatens arbeidssituasjon i sin helhet utformes på en optimal måte. BUK senterets leder er faglig leder for senterets Ph.D utdanning. I det følgende beskrives så vel de nåværende ordningene for doktorgradsstipendiater ved HiL som de ordninger som skal gjelde fra det tidspunkt HiL formelt får godkjent doktorgradsutdanningen. Hvilke ordninger som gjelder nå og hvilke som gjelder etter godkjent doktorgradsutdanning er markert i teksten. På de områder der det praktisk og formelt lar seg gjøre, prøver HiL og BUK senteret allerede nå å praktisere de ordninger som skal gjelde fra det tidspunkt HiL får godkjent doktorgradsutdanningen. Doktorgradsutdanningen: Målsettinger, ansvarsforhold og oppgaver Målsetting [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] Doktorgradsutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Målsetting Doktorgradsutdanningen i Barns og unges kompetanseutvikling (BUK) [gjelder fra det tidspunkt HiL får godkjent denne doktorgradsutdanningen] Doktorgradsutdanningen i Barns og unges kompetanseutvikling (BUK) har følgende faglige mål: 1. Føre til at kandidatene behersker generell vitenskapsteori og metode. 2. Gi kandidatene kunnskap om generell teori om barns og unges kompetanseutvikling. 3. Gi kandidatene kunnskap om forskningsfronten på eget fagområde. 3

4 4. Gi kunnskapsgrunnlag for at kandidatene etter endt utdanning har kompetanse til å undervise og veilede innen feltet barns og unges kompetanseutvikling og eget spesialiseringsområde. 5. Gi kunnskapsgrunnlag for og trening i å drive forskning innen området Barns og unges kompetanseutvikling på internasjonalt nivå. Videre skal utdanningen tilfredsstille følgende overordnete mål: 1. Sikre et høyt faglig og etisk nivå. 2. Gjøre det mulig å fullføre utdanningen innenfor normert tid. Ansvar for doktorgradsutdanningen (HiL) [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] Styret har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningen. Ansvaret forvaltes på styrets vegne av et sentralt Ph.D utvalg, sammensatt slik: rektor eller en person som rektor bemyndiger, studiedirektør, de faglige lederne for de ulike dr.gradsprogrammene (Ph.Dledere) og en studentrepresentant med varamedlem som har tale og forslagsrett. Rektor, eller den person som rektor bemyndiger, er leder for utvalget. Studentrepresentantene oppnevnes av Studentforeningen blant doktorgradsstudentene. Den administrative gjennomføringen forestås av avdelingene. Ph.D utvalgets viktigste oppgaver er å: Fatte vedtak om opptak til Ph.D. utdanningen (jf. 5.3 i Forskriften). Fatte vedtak om nye eller reviderte emneplaner. Ha ansvaret for at opptak formaliseres i form av skriftlig avtale (jf. 6 i Forskriften). Godkjenne doktorgradsstudentens plan for gjennomføring av studiet. Dette skal skje i samråd med Ph.D. leder. Ha overordnet ansvar for at doktorgradsstudenter gis tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Behandle framdriftsrapporter fra doktorgradsstudenter og veiledere (jf. 11 i Forskriften). Fatte vedtak om retningslinjer for gjennomføring av studentenes evaluering av undervisning og veiledning. Oppnevne sakkyndig bedømmelseskomité. Fatte beslutning om avhandling kan omarbeides på grunnlag av bedømmelseskomiteens foreløpige kommentarer. Behandle sakkyndig komités innstilling. Oppnevne opponenter og leder for disputas. Godkjenne opplæringsdel, avhandling, prøveforelesning og disputas på grunnlag av bedømmelseskomiteens innberetning, men styret kreerer doktoranden. Faglig leder for Ph.D. utdanningen (Ph.D. leder) har det løpende, faglige ansvaret for doktorgradsstudentenes utdanning. Ph.D. leders ansvar inkluderer: 4

5 Bistå dekaner i arbeidet med å rekruttere doktorgradsstudenter med tilstrekkelige kvalifikasjoner. Foreslå veiledere for stipendiatene, som skal godkjennes av Ph.D. utvalget. Ph.D. utvalg og Ph.D. leder skal i samråd godkjenne doktorgradsstudentens plan for gjennomføring av studiet. På vegne av Ph.D. utvalget å ha det løpende ansvaret for at doktorgradsstudenter gis tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Løpende/operativt ansvar for veiledningen og opplæringsdelen i Ph.D. utdanningen. Løpende ansvar for at veiledningskontrakt mellom doktorgradsstudent og veiledere etterleves. Fatte beslutning sammen med dekan om eventuell forlengelse av doktorgradsstudenters avtaleperiode grunnet permisjoner som følger av studenters rettigheter som arbeidstakere. I samarbeid med hovedveileder å ha ansvar for at doktorgradsstudent deltar regelmessig i aktivt forskermiljø. Fagmiljøet som bidrar til doktorgradsutdanningen, er den naturlige forskergruppen som studentene bør integreres i. Påse at hovedveileder og doktorgradsstudent årlig rapporterer til Ph.D. utvalg, avdeling og rektorat om framdrift i henhold til plan, eventuelle endringer og nødvendige tiltak. Ansvar for at undervisning og veiledning evalueres. Ved BUK senteret er dette ansvaret delegert fra senterleder/ph.d.leder til senterets studieleder for Ph.D. utdanningen. Opptak, arbeidsplass og arbeidsforhold Opptak [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] For å bli tatt opp på et doktorgradsprogram må søkeren normalt ha femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning som avdelingen har godkjent som grunnlag for opptak til det aktuelle doktorgradsprogrammet. For søker med utdanning fra en norsk utdanningsinstitusjon, skal veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet normalt være B eller bedre. I tilfeller hvor hele eller deler av utdanningen er godkjent med bruk av karakterene Bestått/Ikke bestått, tas søkerne opp etter individuell vurdering. Søkere med mastergrad (hovedfag) fra annet fagområde enn det som er godkjent som grunnlag for opptak til programmet, eller med svakere karaktergrunnlag, kan tas opp etter særskilt vurdering. Disse søkere må kunne dokumentere som meget sannsynlig at de vil kunne gjennomføre et doktorgradsstudium. Dersom det er nødvendig, kan det kreves tilleggsdokumentasjon på faglig nivå eller for eksempel gjennom en forprøve. Slike søkere kan også om nødvendig pålegges å ta kvalifiseringsfag og/eller tilleggsfag innen en tidsfrist. Tilsetting av stipendiater [nåværende ordning] Stipendiatstillinger ved Høgskolen i Lillehammer lyses ut eksternt. Søknader vurderes faglig av sakkyndig komité bestående av ett internt og ett eksternt medlem. Komitémedlemmene må ha kompetanse på minst førsteamanuensisnivå. Begge kjønn skal være representert i komiteen. Sakkyndig komité foretar rangering av kvalifiserte søkere. En intervjugruppe bestående av dekanus, studieleder ved BUK senteret og en tillitsvalgt velger ut søkere til intervju og forestår intervjuene. Dekanus innstiller til tilsetting. Tilsettingsutvalget tilsetter. 5

6 Det er et vilkår for tilsetting som stipendiat at stipendiaten er/blir tatt opp i doktorgradsprogram. Endelig plan for forskerutdanning skal være godkjent og avtalefestet senest tre måneder etter tiltredelse. Overgang til annet doktorgradsprogram kan ikke foretas uten etter avtale med HiL, ved den avdelingen som stipendiaten er ansatt. Det er normalt en betingelse for tilsetting som stipendiat ved HiL at søker har hovedfag/mastergrad med karakter 2,5/B eller bedre. Tilsettingsperioden skal omfatte tre år med ren forskerutdanning. Tilsettingsutvalget fastsetter den samlede periode i hvert enkelt tilfelle. Normal tilsettingsperiode vil være fire år med 25 % pliktarbeid. Pliktarbeid [nåværende ordning] Pliktarbeid utenom forskningsarbeidet utgjør samlet ett årsverk og bør så vidt mulig ha relevans for doktorgradsutdanningen. Den samlede tid til undervisning/veiledning som pliktarbeidet skal omfatte, må ikke overstige den normale undervisningsinnsatsen i ett årsverk i undervisningsstilling ved HiL, dvs. 65 % eller ca timer. De øvrige 35 % av pliktarbeidet omfatter faglig oppdatering for undervisningen og administrasjon. De administrative plikter bør begrenses i størst mulig grad og bør normalt ikke utgjøre mer enn 10 prosent av den samlede arbeidstid på årsbasis. Arbeidsplass og arbeidsforhold [nåværende ordning] Stipendiatene tildeles arbeidsplass i forskningsmiljøet de knyttes til, samt kontortjenester og nødvendig datateknisk utstyr. Til dekning av reiser, litteratur og andre faglige kostnader bidrar høgskolen med kr , for stipendperioden. I tillegg avsettes et årlig beløp som disponeres av Forskningsutvalget til dekning av kostnader etter søknad fra stipendiater som kan dokumentere driftsutgifter vesentlig høyere enn gjennomsnittet. Tildeling av midler fra denne budsjettposten forutsetter at søkeren legger fram årlige, realistiske driftsbudsjett. Doktorgradsprogrammet og stipendiatene er organisatorisk knyttet til Forskningssenteret for BUK. Den enkelte stipendiat vil formelt sett være midlertidig ansatt enten ved ASV eller AHS for tre år, eventuelt for fire år med 25 % undervisningsplikt ved et eller flere av studiene ved høgskolen, fordi forskningssentrene ikke har personalansvar. Høgskolens stipendprogram sikrer stipendiatene lønns og driftsmidler. Stipendiatene vil ha tilgang til alle servicefunksjoner som de øvrig ansatte ved høgskolen (bibliotek, møterom, IT tjenester, kurs, kontorrekvisita, kjøkken/lunsjrom, kantine, treningsrom). Høgskolen garanterer stipendiatene arbeidsplass med PC (stasjonær eller bærbar), telefon og lagringsplass for litteratur. Ved de aktuelle avdelingene er det kopimaskiner/printer/faks. Retningslinjer for veiledning Veiledning [nåværende ordning] I tillegg til ekstern veileder som oppnevnes av doktorgradsgivende institusjon oppnevner dekanen på den aktuelle avdelingen ved HiL i samarbeid med studieleder ved BUK senteret en intern veileder for stipendiaten. Intern veileders formelle arbeidsramme settes normalt til 40 timer for hele stipendperioden. Dekanen avgjør omveiledningsarbeidet faller innenfor arbeidsplanen eller lønnes som ekstraarbeid. I siste tilfelle dekkes kostnadene av avdelingen. Intern veileder, som kan være enten hoved eller biveileder (jfr. ovenfor), skal ha en sentral rolle både når det gjelder kontakt med ekstern veileder for å sikre at programmet følges og ved å bidra til integrering av stipendiaten i aktuelle fagmiljøer 6

7 og påse at arbeidsbetingelsene er tilfredsstillende. Det er gitt en formell ramme for den interne oppfølgingsprosessen: 1. Stipendiaten tilsettes på grunnlag av en prosjektplan og framdriftsopplegg. 2. Etter 3 6 mnd. utarbeides en revidert arbeidsplan som intern veileder presenterer for Forskningsutvalget. (fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning vil Ph.D. utvalget behandle arbeidsplanen) 3. Etter 1. år presenterer intern veileder en fremdriftsrapport for Forskningsutvalget. 4. Etter 2. år tilsvarende. 5. Etter 3. år tilsvarende. Veiledning [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] Doktorgradsstudenten skal normalt ha to veiledere som oppnevnes av Ph.D. utvalget. Hovedveileder har hovedansvar for den faglige oppfølging av doktorgradsstudenten. Hovedveileder skal normalt være ansatt ved høgskolen og BUK senteret. Hvis det er behov for det, skal doktorgradsstudent og veileder(e) innen seks måneder etter opptak levere en revidert plan for gjennomføring av studiet. Planen skal godkjennes av Ph.D utvalget i samråd med Ph.D lederen. Både veileder og doktorgradsstudent plikter å rapportere i samsvar med de regler høgskolen har fastsatt. Ph.D. graden er veiledet forskerutdanning. Doktorgradsstudenten skal derfor ha jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e) og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø. Det inngås veilederkontrakt mellom doktorgradsstudenten og veileder(e) hvor partenes plikter fremgår. Minst én av veilederne skal være ansatt ved høgskolen. Veileder skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet. Ph.D student og veileders rettigheter og plikter i doktorgradsveiledningen [gjelder for veiledere ved BUK senteret)] Etter at studenten har fått oppnevnt veileder, skal de møtes for å drøfte hvordan veiledning skal foregå slik at det kan etableres en produktiv arbeidsrelasjon. Temaer som kan drøftes er: Bruken av veiledningstiden Forventninger knyttet til veileders rolle og funksjon Forventninger knyttet til studentens rolle Veileders kommentar til tekstutkast Forventninger om bearbeiding av utkast Forventninger knyttet til hvor mange ganger veileder skal lese igjennom teksten fra førsteutkast til ferdig tekst Evaluering underveis av veiledningsforholdet Rapporterings og informasjonsplikt [gjelder for veiledere ved BUK senteret)] Student og veileder skal ha jevnlig kontakt. De plikter gjensidig å holde hverandre løpende informert om alle forhold av betydning for gjennomføring av veiledningen. Partene plikter aktivt å følge opp i forhold som kan medføre fare for at veiledningen ikke blir gjennomført ut fra de rettigheter og plikter som gjelder, jfr. neste punkt. Kvalitetssikring og rapportering [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] Doktorgradsstudent og hovedveileder skal sende rapport til Ph.D. utvalget og avdelingen 7

8 hvert år om fremdrift i henhold til plan, eventuelle endringer og nødvendige tiltak. Ph.Dutvalget fastsetter retningslinjer og mal for rapporteringen. Plikter og rettigheter ved gjennomføring av veiledningen [gjelder for veiledere ved BUK)] Veileder(e) skal/plikter å: holde seg orientert om fremdriften i studentens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tidsramme gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv, etc.) drøfte og vurdere hypoteser og metoder drøfte resultater og tolkningen av disse drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen (disposisjon, språklig form, dokumentasjon m.v.) gi studenten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen sikre at studenten deltar i et aktivt forskningsmiljø, inkl. følge opp studenten i forhold til interne forskningsseminarer el.l. der studenten kan få lagt frem sitt foreløpige avhandlingsarbeid, og å hjelpe til med å føre studenten inn i relevante eksterne miljøer på fastsatt skjema gi årlige skriftlige rapporter om fremdriften i forskerutdanningen. (kontakthyppigheten skal fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen) bistå til at personvernopplysninger meldes og behandles slik de skal, se retningslinjene til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) på nettadressen følge yrkesetiske retningslinjer for veiledere, er+for+veiledning+iii.pdf ta opp med studenten på forhånd dersom veileder ønsker å være medforfatter til en artikkel i avhandlingen bistå studenten med å gi melding til instituttet om at avhandlingen snart er klar for innlevering, med sikte på at bedømmelseskomité kan være klar kort tid etter at avhandlingen er innlevert. Pd.D studenten skal: legge fram rapporter eller utkast til deler av avhandlingen for veileder hvert halvår/år, i samsvar med det som er avtalt ved opptaket. Deler av avhandlingen kan eventuelt legges fram i sammenheng med seminar, årlig levere fremdriftsrapporter til høgskolen etter gjeldende bestemmelser, i sitt arbeid å etterleve forskningsetiske prinsipper for fagområdet (det vises her til lenken til forskningsetiske retningslinjer), og til at personvernopplysninger meldes og behandles slik de skal (se nettadressen under veileders plikter), og oppgi Høgskolen i Lillehammer som sin institusjonstilknytning ved publisering av doktoravhandlingen eller vitenskapelige artikler som deler av den, dersom studenten har eller har hatt HiL som arbeidsplass under forskeropplæringen. Hvis publiseringen skjer etter opptaksperiodens utløp og mens studenten er tilsatt på en annen arbeidsplass, så er det aktuelt med såkalt "dobbeladressering" (tilknytning). 8

9 Studenter som har hatt ekstern arbeidsplass under hele forskerutdanningen anmodes om å oppgi i en fotnote eller lignende at arbeidet er blitt til som en del av et doktorgradsarbeid ved HiL. Omfanget av veiledningen [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] HiL har vedtatt 200 arbeidstimer som veiledende norm for doktorgradsveiledningen. Timetallet gjelder hele opptaksperioden under ett, og inkluderer for og ev. etterarbeid av veileder (lese utkast til avhandlingen, etc.). Det er opp til høgskolen, eventuelt etter samråd med student, å fordele disse timene på hoved og medveileder(e), dersom studenten har flere veiledere. Opplæringsdel og Ph.D kurs Opplæringsdelen [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen og for å gi en dypere innsikt i fagområdet. Videre skal den gi trening i å formidle faglig arbeid overfor fagfeller, studenter og allmennheten. Ph.d utvalget, BUK senteret og stipendiatens avdeling skal sørge for at alle doktorgradsstudenter gis tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Dersom BUK senteret som administrerer programmet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner/enheter som gir godkjent doktorgradsutdanning. I emner der det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som en del av opplæringsdelen. Opplæringsdelen skal inneholde emner tilsvarende minimum 30 og maksimum 45 studiepoeng. Av disse skal minimum 10 studiepoeng omfatte opplæring i vitenskapsteori og etikk på relevant nivå. I alle kurs, og for individuelt lesepensum, skal det være evaluering med karakterer i henhold til høgskolens eksamensreglement. Opplæringsdelen bør gjennomføres i begynnelsen av studiet og skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres. Ph.d utvalget kan fastsette egne tilleggsbestemmelser for innholdet i opplæringsdelen. Utvalget fører katalog over godkjente doktorgradskurs og andre kurs på et slikt nivå at de kan inngå i en doktorgradsutdanning. Slike kurs godkjennes etter de gjeldende reglene for godkjenning av studietilbud ved høgskolen, etter innstilling fra Ph.D utvalget. Kun emner/kurs som er bestått med karakter B eller bedre kan inngå i opplæringsdelen. Ph.D. utvalget kan gi fritak for deltakelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen enhet eller institusjon som gir godkjent opplæring. Opplæringsdelen av doktorgradsprogrammet [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] Opplæringsdelen av Doktorgradsutdanningen i Barns og unges kompetanseutvikling er på minimum 35 studiepoeng består av to typer kurs, obligatoriske og valgfrie. 20 studiepoeng består av obligatoriske kurs, og minimum 15 studiepoeng er valgfrie. Obligatoriske kurs: 1. Kurs i vitenskapsteori og forskningsetikk (10 studiepoeng). Det tilbys årlig felleskurs i vitenskapsteori og forskningsetikk for alle doktorgradsstipendiater ved HiL. 2. Teorikurs i Barns og unges kompetanseutvikling (5 studiepoeng). Dette kurset tilbys årlig ved HiL. 3. Metodologiske tilnærminger i forskning om barns og unges kompetanser og kompetanseutvikling (5 studiepoeng). Dette kurset tilbys årlig ved HiL. 9

10 Valgfrie kurs: Denne delen av forskeropplæringen bygges opp på grunnlag av et eller flere av de spesifiserte punktene under, og den skal normalt gjennomføres etter at opptak til Ph.D. studiet har funnet sted. 1. Kurser om tematiske emner og teorier med relevans for området for de enkelte stipendiatenes avhandlingsarbeid, gitt internt eller ved eksterne institusjoner (min.10 studiepoeng). 2. Metodekurs av spesiell relevans for avhandlingsarbeidet (min. 5 studiepoeng). 3. Framlegging av resultat fra egen forskning i internasjonale fora/konferanser (maks. 3 studiepoeng). Ph.D kurs: Krav til sammensetning [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] Det skal sikres høy faglig kvalitet og muligheter for stipendiatene til å gjennomføre programmet innenfor den normerte tiden. Følgende overordnede prinsipper for innretning, organisering og sammensetning av forskerkursene skal bidra til dette: Kurs skal velges slik at det ikke blir noen innholdsmessig overlapping av betydning mellom de komponenter som inngår i stipendiatens opplæringsprogram. Stipendiatene kan velge kurs som gis ved HiL eller godkjente forskeropplæringskurs ved andre universitet og høgskoler. Forelesningsplan/kursplan (med studiepoengberegning) utarbeides for hvert semester. Doktorgradsstipendiaten plikter selv i samarbeid med veileder å sørge for å følge kurs slik at sammensetningen dekker de krav som er stilt til kursdelen. Kurstilbudet i doktorgradsutdanningen er bygd opp av både obligatoriske og valgfrie kurs. Gjennom de obligatoriske kursene som tilbys ved HiL, sikres en generell teoretisk utdanning av stipendiatene fra høgskolens side, samt en mer fagspesifikk utdanning gjennom Ph.D. programmets kjerneområde. Gjennom den valgfrie kursdelen sikres at stipendiaten får tilstrekkelig grad av spisskompetanse innenfor sitt felt, relevans for det enkelte forskningsprosjekt, samt metodikk tilknyttet dette. Samtidig blir gjennomføringsmulighetene styrket via den konkretisering av kursdeltakelsen som avtales mellom veileder og stipendiat. Det er ønskelig at stipendiatene tar noe av kurstilbudet ved andre institusjoner, slik at de får impulser fra andre studiesteder og andre stipendiater. Slik legges det opp til å sikre faglig kvalitet både av bredde og dybde i hvert enkelt doktorgradsprosjekt. Krav til dokumentasjon vil være noe forskjellig for de enkelte kurs. Det kan bli benyttet dokumentasjonsformer som øvelser, kursoppgave, essay, rapport, populærvitenskapelig eller vitenskapelig artikkel, presentasjon av eget paper eller forberedt muntlig faglig innlegg eller annen faglig medvirkning i kurs, muntlige eller skriftlige redegjørelser. Den enkelte doktorgradsstipendiat legger opp kursplan i samarbeid med veileder. Planen godkjennes endelig av Ph.D. utvalget 10

11 Kort beskrivelse av Ph.D kurs ved HiL [inntil HiL får egen doktorgradsutdanning gjennomføres kurs som er godkjent av Karlstad Universitet] Ved Høgskolen i Lillehammer tilbys følgende kurs: Vitenskapsteori og etikk (10 studiepoeng) Kurset skal: Styrke den enkeltes grunnlag for arbeid med egen avhandling, og Gi en viss breddeorientering innenfor sentrale vitenskapsteoretiske og etiske spørsmål. De to formålene henger nøye sammen. Blant annet vil en viss breddeorientering være viktig for å bidra til å gi den enkelte et best mulig grunnlag for refleksjon over og drøfting av vitenskapsteoretisk tilnærming i egen avhandling. Det gis rom for stor grad av fleksibilitet og valgmuligheter med hensyn til lesestoff og problemstillinger for dokumentasjonen. Samtidig har kurset en kjerne som omfatter sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger. Teorikurs i barns og unges kompetanseutvikling (5 stp) Kurset skal gi stipendiaten tverrfaglig kunnskap om barns og unges kompetanseutvikling i dagens samfunn, metodologiske innsikter i forbindelse med forskning innen dette området samt trening i å på selvstendig grunnlag gjennomføre kritiske analyser av aktuelle teorier og relatere disse til det egne avhandlingsarbeidet. Eter avsluttet kurs skal stipendiaten: Ha kunnskap om de aktuelle pedagogiske, mediepedagogiske, sosiologiske, psykologiske, idéhistoriske og filosofiske teoriene og deres begrep og perspektiver som presenteres i pensumlitteraturen Være fortrolig med vitenskapsteoretiske og metodologiske problemstillinger i tverrfaglig samfunnsvitenskapelig forskning om barns og unges kompetanseutvikling I et vitenskapelig paper selvstendig kunne redegjøre for og kritisk drøfte de deler av teoriene, begrepene og perspektivene i pensumlitteraturen som har relevans for det egne avhandlingsarbeidet Ha fordypede praktiske ferdigheter når det gjelder å presentere et vitenskapelig paper om barns og unges kompetanseutvikling på et vitenskaplig seminar Kunne tilegne seg kritiske kommentarer på eget paper fra en kommentator og innarbeide disse kommentarer i den endelige versjonen av paperet. Metodologiske tilnærminger i forskning om barns og unges kompetanser og kompetanseutvikling (5 stp) Kurset skal gi stipendiaten kunnskap om metodologiske tilnærminger til studiet av barns og unges kompetanser og kompetanseutvikling samt trening i å anvende kunnskapen i forbindelse med met et konkret forskningsprosjekt. Etter avsluttet kurs skal stipendiaten: Ha vitenskapsteoretisk kunnskap om forskjellige forståelser og problemstillinger i definisjoner av barns og unges kompetanser og kompetanseutvikling som undersøkelsesobjekt i vitenskaplige studier. Ha kunnskap om metodologiske tilnærminger og kvantitative og kvalitative design for studier av barns og unges kompetanser og kompetanseutvikling. 11

12 et vitenskapelig paper selvstendig å redegjøre for og kritisk diskutere vitenskapelige forståelser og metodologiske innfallsvinkler i studier av barns og unges kompetanse og kompetanseutvikling i relasjon til eget avhandlingsarbeid. Ha praktiske ferdigheter i presentasjon av et vitenskapelig paper om metodologiske tilnærminger innfallsvinkler i studier av barns og unges kompetanser og kompetanseutvikling på et vitenskapelig seminar. unne tilegne seg kritiske kommentarer på eget paper fra en kommentator og ta disse inn i den endelige versjonen av paperet. Tilknytning til forskermiljø [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] Hovedveileder har i samråd med BUK senterets studieleder hovedansvar for å legge til rette for at doktorgradsstudenten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø. For doktorgradsstudenter som har hovedtilknytning ved annen institusjon, skal det inngås avtale mellom gradstildelende og samarbeidende institusjon som regulerer arbeidsvilkårene og herunder sikrer doktorgradsstudentens deltakelse i et aktivt forskermiljø. Ph.D studenter som er ansatt ved HiL, skal oppgi Høgskolen i Lillehammer som institusjonstilknytning ved publisering av arbeider i tilknytning til prosjektet. Faglig formidling [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] For å kunne framstille seg for doktorgradsprøven skal kandidaten ha tilegnet seg noe erfaring med faglig formidling. Kravet til faglig formidling skal inngå i rammen for opplæringsdelen. Faglig formidling må tilfredsstille forutsetningene gitt nedenfor. Eksempler på faglig formidling som godkjennes er: Forelesnings eller seminarrekker der veileder gir tilbakemelding til kandidaten. Formidling av egen forskning gjennom seminardeltakelse. I den utstrekning det er mulig, vil miljøet bistå med å få til formidling på internasjonale konferanser. Alle stipendiatene bør delta på internasjonale faglige seminarer for å få en forståelse av forskningsfronten og kvalitetskravene i forskningen. BUK senteret vil være behjelpelig med å skaffe stipendiatene inntak i utenlandske fagmiljøer som senteret samarbeider med. Kvalitetssikring Kvalitetsarbeidet [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] Ph.d. leder er faglig leder for den enkelte ph.d. utdanningen. BUK senterets studieleder har det daglige ansvaret for studiekvaliteten på ph.d. utdanningen og for det faglige innholdet i ph.d. studentenes utdanning. Fagutvalg på programnivå er rådgivende utvalg knyttet til BUK senterets Ph.D. utdanning og skal sikre medvirkning i kvalitetsarbeidet blant studenter og ansatte ved utdanningen. Utvalget skal jevnlig diskutere studiekvalitetsmessige aspekter ved Ph.D. utdanningen, både veiledning, undervisning, gjennomføringsmessige sider ved Ph.D. kurs/ emner, samt studentenes evaluering av kurs/emner og utdanningsprogrammet generelt. Behov for revisjon av kurs/emner og ønsker om nye emner skal også diskuteres i dette forumet. Utvalget skal årlig avgi uttalelse til Ph.D. utvalget. Ph.d. studentene er som andre studenter forventet å delta i alle evalueringer av utdanningen, både evalueringer av emner og av læringsmiljøet. Ph.d. studentene skal årlig skrive rapport til Ph.d. utvalg om fremdrift og kvaliteten på veiledningen i henhold til retningslinjer vedtatt av Ph.d. utvalg. Ph.d. studentene ved BUK senteret velger én tillitsvalgt Doktorgradsstudentene 12

13 skal være representert i både Ph.D. utvalget og fagutvalget ved BUK senterets Ph.D. utdanning. De tillitsvalgte avgjør seg imellom hvem som skal stå for representasjonen i Ph.D utvalget. Studentene skal gis muligheter til å evaluere både enkeltkurs/ emner og utdanningsprogrammet, samt drøfte studiekvalitetsmessige aspekter ved utdanningen. Fagutvalg knyttet til BUK senterets Ph.D. utdanning skal ha løpende ansvar for å diskutere studiekvalitetsmessige aspekter ved utdanningen, mens Ph.D. utvalget har det overordnede ansvaret. Avslutning av doktorgradsarbeidet Normert tid [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] Doktorgradsutdanningen er normert til tre års fulltidsstudium (180 studiepoeng). Forskerutdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme. Avtaleperioden kan forlenges grunnet permisjoner som følger av kandidatens rettighet som arbeidstaker eller dersom kandidaten tar på seg andre oppgaver ved Høgskolen i Lillehammer i tillegg til forskerutdanningen. Beslutning om dette tas av Ph.D. leder og dekanus. Doktorgradsstudiet skal være avsluttet (disputasdato) innen åtte år etter opptak. Avhandlingen [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid av internasjonal standard på fagområdet og ha et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og fremstilling. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier publisering som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Del av fellesarbeid godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres. Sammenstillinger av flere, mindre arbeider godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres, og de etter sitt innhold utgjør et hele. I tillegg til de enkelte delene, skal det utarbeides en sammenfatning som gjør nærmere rede for grunnlag, metodisk tilnærming og helhet i avhandlingen. Avhandlingen skal fortrinnsvis være skrevet på engelsk eller norsk, eventuelt dansk eller svensk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal dette framgå av søknaden. Navn på veileder/ e skal framgå av avhandlingens forord. Arbeider som ikke godtas [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere tildeling av grad, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere, sammenhengende arbeider. Et arbeid eller deler av et arbeid som doktorgradsstudenten tidligere har fått bedømt og godkjent eller underkjent for doktorgraden ved annet norsk eller utenlandsk universitet eller høgskole, kan ikke antas til bedømmelse, selv om arbeidet innleveres i omarbeidet form. Ny innlevering av avhandling [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] En doktorgradsavhandling som tidligere er blitt underkjent ved Høgskolen i Lillehammer, kan bedømmes i omarbeidet form først seks måneder etter at Ph.D. utvalget har fattet beslutning om å forkaste avhandlingen. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. Offentlig tilgjengelighet [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputasen holdes. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av en doktorgradsavhandling. I tilfeller hvor forskerutdanningen delvis eller i sin helhet er finansiert 13

14 av en ekstern part, kan datoen for offentliggjøring/ publisering utsettes, slik at den eksterne part kan ta stilling til patentering/ kommersialisering. Tidspunktet for disputasen fastsettes slik at toukers fristen for offentliggjøring kan overholdes. Den eksterne parten kan ikke stille vilkår om at hele eller deler av doktorgradsavhandlingen skal kunne unndras offentliggjøring eller publisering. Rettigheter ved bruk av resultater [gjelder fra det tidspunkt HiL får egen doktorgradsutdanning] Kandidatens rettigheter til bruk av egne resultater, utnyttelse av patenterbare oppfinnelser, opphavsrettigheter m.m., er regulert av institusjonens generelle regler på dette området samt de regler som er bestemt i Arbeidstakeroppfinnerloven. 14