PhD-utdanning i Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling

Transkript

1 PhD-utdanning i Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling Supplerende reglement og retningslinjer for PhD-kandidater Versjon 8/7/2011

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 PhD-programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling... 1 Opptak og søknad... 3 Gjennomføring av programmet... 5 Veiledning... 5 Opplæringsdel og PhD-kurs... 7 Framdriftsplan med obligatoriske presentasjoner... 8 Tilknytning til forskermiljø Faglig formidling Retningslinjer for artikkel-baserte avhandlinger Kvalitetssikring Spesielt for PhD-kandidater som er tilsatt i stipendiatstillinger Vedlegg 1: Utdannings- og framdriftsplan Vedlegg 2: Medveilederavtale og timeskjema

3 Innledning Dette heftet inneholder retningslinjer som er spesifikke for PhD-programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling, og supplerer derfor Høgskolen i Lillehammers sentrale PhD-veileder. PhD-veilederen gir en helhetlig oversikt og gjennomgang over doktorgradsforløpet ved HiL, og alle kandidater på programmet har ansvar for å sette seg inn i begge disse dokumentene. PhD-programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling Målsetting Doktorgradsutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. PhD-programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling er en interdisiplinær doktorgradsutdanning. Utdanningens mål er å utdanne forskere som ønsker å bygge og formidle kunnskap om barns og unges oppvekst, deltakelse og kompetanseutvikling i deres møte med et komplekst samfunn. PhD-utdanningen skal bidra til grunnforskning og anvendt forskning innenfor fagområdet barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling. En slik forskning vil også kunne bidra med forskningsbasert kunnskap som er relevant for profesjoner som arbeider med barn og unge. I den forstand vil utdanningen også bidra til profesjonsrelevant forskning, det vil si, forskning som har direkte eller indirekte relevans for profesjonelle virksomheter som i forskjellige former arbeider med å legge til rette for barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling på ulike områder. De faglige læringsmålene for PhD-utdanningen er formulert ut fra kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Læringsmålene er følgende: 1. Kandidatene skal beherske generell vitenskapsteori og metode, og de skal ha innsikt i sentrale vitenskapsteoretiske diskusjoner. 2. Gi kandidatene et grunnlag for innsikt i og kritisk refleksjon om teoriers, den empiriske forskningens og praksisfeltets forståelser av barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling, samt om samfunnets og profesjoners forskjellige innsatser på dette området. 3. Gi kandidatene kunnskap om sentrale problemstillinger i forskningsfronten på det faglige kjerneområdet barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling og eget spesialområde. 4. Gi kunnskapsgrunnlag for at kandidatene etter endt utdanning har kompetanse til å undervise og veilede innen feltet barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling og eget spesialiseringsområde 5. Gi kunnskapsgrunnlag for og trening i å drive og formidle forskning på internasjonalt nivå. 1

4 PhD-utdanningen omfatter: En godkjent opplæringsdel Et selvstendig forskningsarbeid i samarbeid med veiledere og eventuelt andre forskere Utarbeidelse av en doktorgradsavhandling basert på forskningsarbeidet Deltakelse i aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt Faglig formidling som er nært relatert til doktorgradsarbeidet Ansvar for doktorgradsutdanningen ved HiL Styret har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningen. Ansvaret forvaltes på styrets vegne av et sentralt PhD-utvalg, sammensatt slik: rektor eller en person som rektor bemyndiger, studiedirektør, de faglige lederne for de ulike dr.gradsprogrammene (PhDledere) og en representant for PhD-kandidatene med varamedlem som har tale- og forslagsrett. Rektor, eller den person som rektor bemyndiger, er leder for utvalget. Kandidatrepresentantene oppnevnes av Stipendiatforum. Den administrative gjennomføringen forestås av PhD sekretariatet. PhD-utvalget skal: innenfor regelverket treffe overordnede beslutninger som gjelder hele PhDutdanningen. gi råd og koordinere på tvers av fagområder og programmer. overvåke, kvalitetssikre og rapportere. utarbeide og forvalte overordnet regelverk, felles retningslinjer og rutiner. ta initiativ til å koordinere utviklingen av faglige felleselementer i PhD-utdanningen. foreta opptak av PhD-kandidater og sørge for at opptaksavtale mellom fagmiljø og kandidat inngås. godkjenne veiledere, prosjektplan og studieprogram. følge opp framdrift for PhD-kandidatene vurdere søknader om framstilling til graden dr.philos. på HiL s fagområder, og på grunnlag av søkerens dokumentasjon av tidligere studier og vitenskapelige arbeider gi innstilling til rektor om eventuell adgang til framstilling. oppnevne bedømmelseskomité for PhD og dr.philos.-avhandlinger etter innstilling fra PhD-leder. Faglig leder for PhD-utdanningen (PhD-leder) har det løpende, faglige ansvaret for doktorgradskandidatenes utdanning. PhD-leders ansvar inkluderer: Bistå dekaner i arbeidet med å rekruttere doktorgradskandidater med tilstrekkelige kvalifikasjoner. Foreslå veiledere for kandidatene, som skal godkjennes av PhD-utvalget. PhD-utvalg og PhD-leder skal i samråd godkjenne doktorgradskandidatens plan for gjennomføring av studiet. På vegne av PhD-utvalget å ha det løpende ansvaret for at doktorgradskandidater gis tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Løpende/operativt ansvar for veiledningen og opplæringsdelen i PhD-utdanningen. Løpende ansvar for at veiledningskontrakt mellom doktorgradskandidat og veiledere etterleves. 2

5 Fatte beslutning sammen med dekan om eventuell forlengelse av doktorgradskandidaters avtaleperiode grunnet permisjoner som følger av kandidaters rettigheter som arbeidstakere. I samarbeid med hovedveileder å ha ansvar for at doktorgradskandidat deltar regelmessig i aktivt forskermiljø. Fagmiljøet som bidrar til doktorgradsutdanningen, er den naturlige forskergruppen som kandidatene bør integreres i. Påse at hovedveileder og doktorgradskandidat årlig rapporterer til PhD-utvalg, avdeling og rektorat om framdrift i henhold til plan, eventuelle endringer og nødvendige tiltak. Ansvar for at undervisning og veiledning evalueres. Ved BUK-senteret er dette ansvaret delegert fra senterleder/phd-leder til senterets studieleder for PhD-utdanningen. Opptak og søknad Søknad om opptak For å kunne bli vurdert må en søknad om opptak til PhD-programmet må søkere kunne dokumentere krav til forkunnskap og finansiering, samt utarbeide en utdanningsplan (gjøres på fastsatt søknadsskjema) og en prosjektbeskrivelse. Forkunnskapskrav For å bli tatt opp på et doktorgradsprogrammet må søkeren normalt ha femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning. For søker med utdanning fra en norsk utdanningsinstitusjon, skal veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet normalt være B eller bedre. I tilfeller hvor hele eller deler av utdanningen er godkjent med bruk av karakterene Bestått/Ikke bestått, tas søkerne opp etter individuell vurdering. Søkere med mastergrad (hovedfag) fra annet fagområde enn det som er godkjent som grunnlag for opptak til programmet, eller med svakere karaktergrunnlag, kan tas opp etter særskilt vurdering. Disse søkere må kunne dokumentere som meget sannsynlig at de vil kunne gjennomføre et doktorgradsstudium. Dersom det er nødvendig, kan det kreves tilleggsdokumentasjon på faglig nivå eller for eksempel gjennom en forprøve. Slike søkere kan også om nødvendig pålegges å ta kvalifiseringsfag og/eller tilleggsfag innen en tidsfrist. Finansiering Søkere må kunne dokumentere hvordan PhD-studiene skal finansieres. En del av våre PhDkandidater finansieres gjennom stipendiatstillinger ved HiL. Disse stillingene lyses ut under Ledige stillinger på høgskolens nettsider. Ved HiL er tilsettingsprosessen for stipendiatstillinger skilt fra behandlingen av søknad om opptak på PhD-program. De som blir tilsatt i en stipendiatstilling ved HiL må, av hensyn til kvalitetssikring og registrering, etter tilsettingen også søke om opptak på det doktorgradsprogrammet de skal følge. Ved ansettelse skal påtenkt veileder og tilknytning til fagmiljø være klart. For søkere som har blitt tilsatt i en stipendiatstilling, sendes søknad om opptak på PhDprogrammet så snart som mulig etter a tilsetting er avklart. Søknaden må, i tråd med Retningslinjer for tilsetting i stipendiatstilling ved Høgskolen i Lillehammer, leveres PhDutvalget (ved PhD-sekretariatet) senest innen tre måneder etter oppstart etter innstilling fra PhD-leder og signering av foreslått hovedveileder. (Se også kapitelet Spesielt for PhDkandidater som er tilsatt i stipendiatstillinger lenger bak i dette dokumentet.) 3

6 For søkere med ekstern finansiering, hvor tilsettingsforholdet ikke administreres av HiL, skal alle økonomiske forhold knyttet til doktorgradsstudiet avklares mellom finansierende part og HiL før søknad kan godkjennes. HiL krever normalt at ekstern finansiering dekker et beløp tilsvarende Forskningsrådets rundsumbevilgning for finansiering av doktorgradskandidater. Dette inkluderer lønn, arbeidsgiveravgift, sosiale kostnader, driftsmidler og midler til utenlandsopphold. For alle søkere som ikke er fullfinansiert gjennom stipendordninger, kreves det dokumentasjon for at minst 50 % av arbeidstiden under doktorgradsstudiet kan benyttes til forskerutdanning og at minst ett år kan avsettes til fulltidsstudier. Utdanningsplan Planen skrives på et fastsatt søknadsskjema og skal inneholde: foreløpig tittel på avhandlingen beskrivelse av forskningsoppgaven, herunder tema, problemstilling samt valg av teori og metode fremdriftsplan for gjennomføring finansieringsplan, hvem finansierer lønn, arbeidssted, driftsmidler, labutgifter, eventuelle utenlandsopphold, og andre kostnader som vil kunne påløpe i løpet av studiet redegjørelse for nødvendig infrastruktur forslag til veiledere og redegjørelse for veiledningsbehov i tilfeller hvor det foreligger spesielle behov eventuelle planer for opphold ved andre, herunder utenlandske, forskningsinstitusjoner eller virksomheter plan for faglig formidling dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter opplysninger om eventuelle opphavsrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter Prosjektbeskrivelse Prosjektbeskrivelsen skal være på 5-10 sider og skal inneholde: En gjennomgang av relevant teori og tidligere forskning av relevans for valgt problemstilling og metodologisk tilnærming Beskrivelse og begrunnelse av tematikk og problemstillinger Beskrivelse og begrunnelse av valgt metode En realistisk framdriftsplan for forskningsarbeidet Litteraturliste Søknadsbehandling: Søknad om opptak til PhD-studiet behandles av PhD-utvalget, etter innstilling fra PhDleder. Et opptak kan være endelig eller det kan skje med forbehold om avklaring av enkelte punkter i utdanningsplanen, som plan for finansiering, opplæring eller formidling, eller utvikling av fullstendig prosjektbeskrivelse. Opptaket kan også skje med forbehold om tilleggsutdanning eller immaterialrettslige avtaler. Grunnlaget for avgjørelse om opptak og opptaksvedtakets innhold er beskrevet nærmere i forskriftens 5-3. Dersom man får avslag på søknad om opptak har man anledning til å klage, i henhold til PhDforskriftens 21. Etter behandling sender PhD-sekretariatet opptaksbrev til PhD-kandidaten 4

7 sammen med forskriftene for PhD-studiet, etiske retningslinjer for veiledning og Avtale om opptak til forskerutdanningen. Dersom opptaket har skjedd med forbehold gir PhD-utvalget i opptaksbrevet en frist for utarbeiding og innlevering av endelig studieplan. Søknadsfrist: Programmet har løpende opptak, ingen bestemt frist. Gjennomføring av programmet Veiledning Doktorgradskandidaten skal normalt ha to veiledere som oppnevnes av PhD-utvalget. Hovedveileder har hovedansvar for den faglige oppfølgingen av doktorgradskandidaten. Hovedveileder skal normalt være ansatt ved høgskolen og BUK-senteret. Hvis det er behov for det, skal doktorgradskandidat og veileder(e) innen seks måneder etter opptak levere en revidert plan for gjennomføring av studiet. Planen skal godkjennes av PhD-utvalget i samråd med PhD-lederen. Både veileder og doktorgradskandidaten plikter å rapportere i samsvar med de regler høgskolen har fastsatt. PhD-graden er en veiledet forskerutdanning. Doktorgradskandidaten skal derfor ha jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e) og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø. Ved opptak til PhDprogrammet, inngås det veilederkontrakt mellom doktorgradskandidaten og veileder(e) hvor partenes plikter fremgår. Minst én av veilederne skal være ansatt ved høgskolen. Veileder skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet. PhD-kandidat og veileders rettigheter og plikter i doktorgradsveiledningen ved PhD programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling Etter at kandidaten har fått oppnevnt veileder, skal de møtes for å drøfte hvordan veiledning skal foregå slik at det kan etableres en produktiv arbeidsrelasjon. Temaer som skal drøftes på dette møtet inkluderer: Bruken av veiledningstiden Forventninger knyttet til veileders rolle og funksjon Forventninger knyttet til kandidatens rolle Hvor ofte kandidat skal legge fram rapporter og utkast for veileder Veileders kommentar til tekstutkast Forventninger om bearbeiding av utkast Forventninger knyttet til hvor mange ganger veileder skal lese igjennom teksten fra førsteutkast til ferdig tekst Evaluering underveis av veiledningsforholdet Utarbeidelse av utdannings- og framdriftsplan. Med utgangspunkt i utdanningsplanen PhD-kandidaten leverte som en del av sin søknad til programmet, skal planen revideres og framdriftsplan utarbeides på skjemaet Utdannings- og framdriftsplan (vedlegg 1). Oppstartsmøte Det anbefales at hovedveileder vurderer om et oppstartsmøte med hovedveileder, medveiledere og PhD-kandidat er ønskelig tidlig i studieløpet. Reisekostandene ved et slikt oppstartsmøte dekkes av BUK. Kostnader i forbindelse med videre kontakt mellom PhDkandidat og veileder(e) bekostes av kandidaten selv. 5

8 Rapporterings- og informasjonsplikt ved PhD-programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling Kandidat og veileder skal ha jevnlig kontakt. De plikter gjensidig å holde hverandre løpende informert om alle forhold av betydning for gjennomføring av veiledningen. Partene plikter aktivt å følge opp i forhold som kan medføre fare for at veiledningen ikke blir gjennomført ut fra de rettigheter og plikter som gjelder, jfr. neste punkt. Doktorgradskandidat og hovedveileder skal sende rapport til PhD-utvalget og BUK-senteret hvert år om fremdrift i henhold til plan, eventuelle endringer og nødvendige tiltak. PhDutvalget fastsetter retningslinjer og mal for rapporteringen. Plikter og rettigheter ved gjennomføring av veiledningen ved doktorgradsprogrammet Barns og unges kompetanseutvikling Veileder(e) skal: gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstilling og sørge for at hypoteser og metoder blir drøftet bistå til å avklare at arbeidsplan er realistisk i forhold til tidsrammen gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv, etc.) drøfte opplegg og gjennomføring av framstillingen (disposisjon, språklig form, dokumentasjon m.v.) holde seg orientert om og bidra til å sikre framdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til utdannings- og framdriftsplanen hjelpe med å føre kandidaten inn i relevante vitenskapelige miljøer drøfte resultater og tolkningen av disse gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen Doktorgradskandidat skal: legge fram rapporter eller utkast til deler av avhandlingene for veileder i samsvar med det kandidaten og veileder ble enige om enige om på det første veiledningsmøtet (se ovenfor). Deler av avhandlingen kan eventuelt legges fram i sammenheng med seminar. i sitt arbeid etterleve forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet. delta i relevante vitenskapelige miljøer melde om avvik og problemer i forhold til arbeidet og framdriftsplanen. Omfanget av veiledningen HiL har vedtatt 200 arbeidstimer som veiledende norm for doktorgradsveiledningen. Timetallet gjelder hele opptaksperioden under ett, og inkluderer for- og ev. etterarbeid av veileder (lese utkast til avhandlingen, etc.). Normalt kan det avtales at medveileder kan benytte opp til 1/3 av disse timene. I de tilfeller der det foreligger spesielle grunner til at en annen fordeling er mer hensiktsmessig, kan hovedveileder godkjenne en annen fordeling. Fordelingen av timene spesifiseres i en medveilederavtale på fastsatt skjema (vedlegg 2). Tvister Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter i henhold til avtalen som inngås ved opptak, bør først diskuteres med PhD-studieleder. Dersom det ikke er mulig å komme til enighet ved hjelp av studieleder, kan tvistene så bringes inn av partene til behandling og avgjørelse i PhD-utvalget. 6

9 Avslutning av veiledningen Doktorgradskandidat og veileder kan ved enighet anmode PhD-utvalget om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Hvis en doktorgradskandidat eller veileder finner at den annen part ikke etterlever sine forpliktelser etter denne avtalen som er inngått ved opptak, plikter den part som hevder at det foreligger brudd på forpliktelser å ta dette opp med den annen part. Kandidat og veileder skal i fellesskap søke å finne en løsning på den situasjonen som er oppstått. Hvis en doktorgradskandidat eller veileder finner at den annen part ikke oppfyller sine forpliktelser og partene etter drøfting ikke er kommet fram til enighet om hvordan situasjonen skal løses, kan kandidat eller veileder be om å bli løst fra veiledningsavtalen. En anmodning om å bli løst fra veiledningsavtalen skal sendes til PhD-utvalget som eventuelt fatter vedtak. PhD-utvalget skal orientere den annen part om anmodningen. I forbindelse med vedtak skal PhD-utvalget påse at doktorgradskandidaten skriver under veilederavtale med ny veileder. Opplæringsdel og PhD-kurs Opplæringsdelen Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen og for å gi en dypere innsikt i fagområdet. Videre skal den gi trening i å formidle faglig arbeid overfor fagfeller, kandidater og allmennheten. PhD-utvalget, BUK-senteret og kandidatens avdeling skal sørge for at alle doktorgradskandidater gis tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Dersom BUK-senteret som administrerer programmet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner/enheter som gir godkjent doktorgradsutdanning. I emner der det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som en del av opplæringsdelen. Opplæringsdelen skal inneholde emner tilsvarende minimum 30 og maksimum 45 studiepoeng. Av disse er 20 studiepoeng dekket av obligatoriske kurs, og resten kan dekkes av valgfrie kurs. Obligatoriske kurs: 1. Kurs i vitenskapsteori og forskningsetikk (10 studiepoeng). Det tilbys årlig felleskurs i vitenskapsteori og forskningsetikk for alle doktorgradskandidater ved HiL. 2. Teorikurs i Barns og unges kompetanseutvikling (5 studiepoeng). Dette kurset tilbys årlig ved HiL. 3. Metodologiske tilnærminger i forskning om barns og unges kompetanser og kompetanseutvikling (5 studiepoeng). Dette kurset tilbys årlig ved HiL. Kandidater som har tilsvarende kurs fra andre utdanningsinstitusjoner kan søke om fritak. Se avsnittet Godkjenning av opplæringsdel nedenfor. 7

10 Valgfrie kurs: Denne delen av forskeropplæringen bygges opp på grunnlag av et eller flere av de spesifiserte punktene under, og den skal normalt gjennomføres etter at opptak til PhD-studiet har funnet sted. 1. Kurs om tematiske emner og teorier med relevans for området for de enkelte kandidatenes avhandlingsarbeid, gitt internt eller ved eksterne institusjoner. 2. Metodekurs av spesiell relevans for avhandlingsarbeidet 3. Framlegging av resultat fra egen forskning i internasjonale fora/konferanser (maks. 3 studiepoeng). Dokumenteres gjennom framvisning av konferanseprogram hvor kandidatens navn inngår. Krav til sammensetning av PhD-kurs Det skal sikres høy faglig kvalitet og muligheter for kandidatene til å gjennomføre programmet innenfor den normerte tiden. Følgende overordnede prinsipper for innretning, organisering og sammensetning av forskerkursene skal bidra til dette: Kurs skal velges slik at det ikke blir noen innholdsmessig overlapping av betydning mellom de komponenter som inngår i kandidatens opplæringsprogram. Kandidatene kan velge kurs som gis ved HiL eller godkjente forskeropplæringskurs ved andre universitet og høgskoler. Kandidaten skal diskutere eventuelt eksterne kurs med veileder i forkant for å sikre at kurset vil kunne gå inn i opplæringsdelen. Forelesningsplan/kursplan (med studiepoengberegning) utarbeides for hvert semester. Doktorgradskandidaten plikter selv i samarbeid med veileder å sørge for å følge kurs slik at sammensetningen dekker de krav som er stilt til kursdelen. Godkjenning av opplæringsdel Opplæringsdelen bør gjennomføres i begynnelsen av studiet og skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres. Søknad om godkjenning av opplæringsdel gjøres på fastsatt skjema og sendes til PhD-utvalget. Det anbefales å sende søknad om godkjenning så snart opplæringsdelen er gjennomført. Kandidaten må selv sørge for å ha sikret seg dokumentasjon på gjennomførte kurs, i form av karakterutskrift eller kursbevis. I alle kurs, og for individuelt lesepensum, skal det være evaluering med karakterer i henhold til høgskolens eksamensreglement. Kun emner/kurs som er bestått med karakter B eller bedre kan inngå i opplæringsdelen. PhD-utvalget kan gi fritak for deltakelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen enhet eller institusjon som gir godkjent opplæring. Framdriftsplan med obligatoriske presentasjoner For å sikre tett oppfølging av hver PhD-kandidat, skal hver kandidat i samarbeid med veileder utarbeide en formell framdriftsplan på skjemaet Utdannings- og framdriftsplan. Framdriftsplanen blir operasjonalisert gjennom tre obligatoriske presentasjoner som er fordelt over studieløpet. Hver av de to første presentasjonene er på ca 20 min. med en forberedt opponent for en diskusjon på 15 minutter. Kandidaten sender ut manuskriptet som presentasjonen er basert på en uke i forveien til opponent, medkandidater og medlemmer av BUKs forskningsforum. For de to første presentasjonene, skal opponenten være en medkandidat i PhDprogrammet. Opponent/fagfelle arbeid er en sentral akademisk ferdighet som PhD- 8

11 kandidatene får utviklet kompetanse til, gjennom å fungere som fagfellevurderere for medkandidaters arbeide. Den tredje presentasjonen vil være på ca. 45 minutter med en forberedt opponent for en diskusjon på 30 minutter. Opponenten for denne presentasjonen er ekstern eller en av representantene fra BUKs forskningsforum (ikke veileder). Kandidaten sender ut manuskriptet som presentasjonen er basert på en uke i forveien til opponent, medkandidater og medlemmer av BUKs forskningsforum. Strukturen på disse presentasjonene vil være noe avhengig av om stipendiaten skriver monografi eller artikkelbasert avhandling (tabell 1 og tabell 2). Tabellene nedenfor er veiledende og kan justeres til det som er hensiktsmessig for hvert prosjekt. Hva som skal presenteres og tidspunkt for hver presentasjon skal spesifiseres på skjemaet Utdannings- og framdriftsplan. Målsetningen ved disse presentasjonene er å fokusere på vitenskapelighet og utvikling av PhD-arbeidene, der man i fellesskap kan lære av og hjelpe hverandre. Tabell 1: Monografiavhandlinger Tidsperiode Hva presenteres Opponent Ansvarlig Innen 1/3 av studieløpet er fullført Innen 2/3 av studieløpet er fullført Innen 5 mnd gjenstår av PhD-studiet Prosjektet: Teoretiske perspektiver som PhD-arbeidet tar utgangspunkt i og fremtidig progresjon Metodiske overveielser og resultater Fremlegging av 80% av PhDavhandlingen. Vekt på diskusjon og konklusjon PhD-kandidat som har gjennomført opp mot 2/3 av sitt PhD-løp. PhD-kandidat som har gjennomført opp mot 3/3 av sitt PhD-løp En av representantene for BUKs forskningsforum (ikke veileder) eller en ekstern Veileder har ansvar for å forberede denne presentasjonen organisatorisk. Veileder avtaler med BUKs forskningsforum hvem som skal være opponent blant PhD-kandidatene Veileder har ansvar for å forberede denne presentasjonen organisatorisk. Veileder avtaler med BUKs forskningsforum hvem som skal være opponent blant PhD-kandidatene BUKs forskningsforum har ansvar for å forberede denne presentasjonen organisatorisk og utpeke opponent. 9

12 Tabell 2: Artikkelavhandlinger Tidsperiode Hva presenteres Opponent Ansvarlig Innen 1/3 av studieløpet er fullført Innen 2/3 av studieløpet er fullført Innen 5 mnd gjenstår av PhD-studiet Prosjektet: Teoretiske perspektiver som PhD-arbeidet tar utgangspunkt i og fremtidig progresjon Presenterer en sentral artikkel i avhandlingen Fremlegging av 80% av PhDavhandlingen. Vekt på kappen og helheten PhD-kandidat som har gjennomført opp mot 2/3 av sitt PhD-løp. PhD-kandidat som har gjennomført opp mot 3/3 av sitt PhD-løp En av representantene for kjernegruppen (ikke veileder) eller en ekstern Veileder har ansvar for å forberede denne presentasjonen organisatorisk. Veileder avtaler med BUKs forskningsforum hvem som skal være opponent blant PhD-kandidatene Veileder har ansvar for å forberede denne presentasjonen organisatorisk. Veileder avtaler med BUKs forskningsforum hvem som skal være opponent blant PhD-kandidatene. BUKs forskningsforum har ansvar for å forberede denne presentasjonen organisatorisk og utpeke opponent. Tilknytning til forskermiljø Hovedveileder har i samråd med BUK-senterets studieleder hovedansvar for å legge til rette for at doktorgradskandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø. For doktorgradskandidater som har hovedtilknytning ved annen institusjon, skal det inngås avtale mellom gradstildelende og samarbeidende institusjon som regulerer arbeidsvilkårene og herunder sikrer doktorgradskandidatens deltakelse i et aktivt forskermiljø. PhD-kandidater som er ansatt ved HiL, skal oppgi Høgskolen i Lillehammer som institusjonstilknytning ved publisering av arbeider i tilknytning til prosjektet. Faglig formidling For å kunne framstille seg for doktorgradsprøven skal kandidaten ha tilegnet seg noe erfaring med faglig formidling. Kravet til faglig formidling skal inngå i rammen for opplæringsdelen, og inkluderer blant annet de tre obligatoriske presentasjonene i forbindelse med framdriftsplanen. Faglig formidling må tilfredsstille forutsetningene gitt nedenfor. Eksempler på faglig formidling som godkjennes er: Forelesnings- eller seminarrekker der veileder gir tilbakemelding til kandidaten. Formidling av egen forskning gjennom seminardeltakelse. I den utstrekning det er mulig, vil miljøet bistå med å få til formidling på internasjonale konferanser. Alle kandidatene bør delta på internasjonale faglige seminarer for å få en forståelse av forskningsfronten og kvalitetskravene i forskningen. BUK-senteret vil være behjelpelig med å skaffe kandidatene innpass i utenlandske fagmiljøer som senteret samarbeider med. 10

13 Retningslinjer for artikkel-baserte avhandlinger 1. Generelle krav til doktoravhandlinger som består av flere mindre arbeider I 10.1 i Forskrift for graden Philosophiae doctor (Ph.D.) ved Høgskolen i Lillehammer heter det: Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid av internasjonal standard på fagområdet og ha et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og fremstilling. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier publisering som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Del av fellesarbeid godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres. Sammenstillinger av flere, mindre arbeider godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres, og de etter sitt innhold utgjør et hele. I tillegg til de enkelte delene, skal det utarbeides en sammenfatning som gjør nærmere rede for grunnlag, metodisk tilnærming og helhet avhandlingen. Avhandlingen skal fortrinnsvis være skrevet på engelsk eller norsk, eventuelt dansk eller svensk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal dette framgå av søknaden. Navn på veileder/-e skal framgå av avhandlingens forord. Nivået på en avhandling er det samme enten den er en monografi eller består av flere mindre arbeider (heretter kalt artikler). Artiklene skal ha et nivå som kreves for publisering i anerkjente fagtidsskrifter med fagfellevurdering. Krav og veiledende normer for kappen (redegjørelsen for sammenhengen i oppgaven) er presisert under. 2. Omfanget av artikler Avhandlingen, utenom kappen, skal ha et omfang tilsvarende minst tre tidsskriftartikler av vanlig størrelse med kandidaten som eneforfatter. Dersom det er medforfattere til en eller flere artikler, kan det være grunn til å utvide minstekravet til antall artikler slik at kandidatens selvstendige bidrag og innsats kommer tydelig fram. Det er en forutsetning for vurdering av en doktorgradsavhandling at kandidaten er hovedforfatter for et flertall av de artikler som inngår i avhandlingen. Dersom én eller flere av artiklene er skrevet i samarbeid med andre, må PhD-kandidatens selvstendige innsats dokumenteres gjennom en skriftlig erklæring fra medforfatteren/-ne. I samarbeid med veilederne må det vurderes i hvilken grad antallet arbeider må økes. Artiklene skal ha det nivå som kreves for publisering i anerkjente fagtidsskrifter med fagfellevurdering. Minst en artikkel må være publisert eller antatt for publisering når avhandlingen leveres inn. 11

14 3. Kappen I tillegg til artiklene, skal avhandlingen også inneholde en kappe. Kappen skal tydeliggjøre sammenhengen i avhandlingen og sikre at avhandlingen fremstår som en helhetlig avrapportering av det utførte prosjekt. De ulike problemstillinger og resultater som legges frem i artiklene må derfor ikke bare sammenfattes, men også sammenstilles, slik at den indre sammenhengen mellom dem kommer frem, og slik at avhandlingens bidrag til forskningsfeltet blir tydelig. Hvis avhandlingen inneholder publiserte artikler der det er behov for faglige ajourføringer, skal kappen også innholde disse slik at avhandlingen som helhet fremstår som faglig oppdatert. Kandidaten må være eneforfatter på kappen. For kandidater på PhD-programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling skal kappen normalt være på sider. 4. Retningslinjer for erklæring om medforfatterskap Erklæringer om medforfatterskap skal bidra til å identifisere og vurdere kandidatens faglige innsats i forhold til kravene til en PhD-grad. Alle publikasjoner som inngår i en doktoravhandling skal følge forskningsetiske regler og konvensjoner for faglig kvalitetssikring av forskning. Disse forpliktelsene gjelder alle bidragsytere i en doktoravhandling. Ved flerforfatterskap legges reglene Vancouverreglene til grunn, med et par mindre reformuleringer. I norsk kortversjon: Forfatterskap skal utelukkende baseres på: a) Vesentlige bidrag til idé og utforming, eller utvikling og analyse av teorimodell, eller datainnsamling, eller analyse og tolking av data b) Utarbeiding av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av artikkelens intellektuelle innhold c) Godkjenning av artikkelversjonen som skal publiseres Samtlige kriterier (a, b og c) må oppfylles for å berettige medforfatterskap. Dersom medforfatterskap med veileder er aktuelt, bør det avklares på et tidligst mulig tidspunkt med kandidaten og for hver enkelt artikkel separat. I tilknytning til ferdigstillelsen av hver enkelt artikkel skal medforfattererklæring underskrives av kandidaten og alle medforfattere. Det utfylte skjema med bekreftelser oversendes bedømmelseskomiteen, og følger saksbehandlingen. Skjema for medforfattererklæring samt Retningslinjer for medforfatterskap finnes i Veileder for doktorgradsstudier ved HiL. For informasjon om innlevering og disputas vises det til HiLs PhD-veileder. 12

15 Kvalitetssikring Arbeidet med å sikre studiekvaliteten på PhD-programmet er et samarbeid mellom studieleder for PhD-programmet, PhD-kandidatene, studieutvalget på PhD-programmet og PhD-utvalget. Studieleder for PhD-programmet PhD-leder er faglig leder for den enkelte PhD-utdanningen. BUK-senterets studieleder har det daglige ansvaret for studiekvaliteten på PhD-utdanningen og for det faglige innholdet i PhDkandidatenes utdanning. Studieleder har ansvar for: at PhD-kandidatene gis tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå å påse at veiledningen fungerer etter forutsetningene i samarbeid med veileder å sørge for at PhD-kandidatene regelmessig deltar i et aktivt forskermiljø å gjennomføre evalueringer av undervisning og veiledning på PhD-utdanningen i tråd med PhD-utvalgets vedtak og retningslinjer å iverksette forbedringstiltak som PhD-utvalget har vedtatt. Studieleder skal påse at PhD-kandidatene årlig rapporterer til PhD-utvalget om fremdriften i arbeidet i henhold til plan om kvaliteten på veiledningen i henhold til PhD-utvalgets retningslinjer. Studieleder skal en gang i året skrive rapport til PhD-utvalg om resultatene av studentevalueringer av undervisningen og av veiledningen som inneholder forslag til tiltak for forbedring av studiekvaliteten. Studieleder skal sørge for at det til enhver tid er valgt en tillitsvalgt blant PhD-kandidatene på utdanningen. PhD-kandidater PhD-kandidatene er forventet å delta i evalueringer av utdanningen, både evalueringer av emner og av læringsmiljøet. PhD-kandidaten skal årlig skrive rapport til PhD-utvalg om fremdrift og kvaliteten på veiledningen i henhold til retningslinjer vedtatt av PhD-utvalg. PhD-kandidatene skal minst annethvert år evaluere lærings-miljøet. I evalueringen av PhDkandidatenes læringsmiljø skal det tas hensyn til at HiL fungerer som arbeidsplass. Undersøkelsen skal også vurdere kvaliteten på PhD-kandidatenes tilgang til et aktivt forskningsmiljø. Studieutvalg Studieutvalget på programnivå er et rådgivende utvalg knyttet til BUK-senterets PhDutdanning og skal sikre medvirkning i kvalitetsarbeidet blant kandidater og ansatte ved utdanningen. Utvalget skal jevnlig diskutere studiekvalitetsmessige aspekter ved PhDutdanningen, både veiledning, undervisning, gjennomføringsmessige sider ved PhD-kurs/- emner, samt kandidatenes evaluering av kurs/emner og utdanningsprogrammet generelt. 13

16 Behov for revisjon av kurs/emner og ønsker om nye emner skal også diskuteres i dette forumet. Utvalget skal årlig avgi uttalelse til PhD-utvalget. Studieutvalget skal bestå av studieleder, emneansvarlige og en tillitsvalgt fra PhDkandidatene. Utvalget skal møtes minst en gang i semesteret. Studieutvalget knyttet til BUK-senterets PhD-utdanning skal ha løpende ansvar for å diskutere studiekvalitetsmessige aspekter ved utdanningen, mens PhD-utvalget har det overordnede ansvaret. PhD-utvalg PhD-utvalget har det overordnete ansvaret for studiekvaliteten på PhD-utdanningene og for at utdanningen gjennomføres i tråd med både forskrift og retningslinjer samt eksterne rammer og krav. PhD-utvalget vedtar på vegne av høgskolestyret nye eller reviderte emneplaner beslutter evalueringsrutinene på utdanningene og hvordan evalueringene skal følges opp vedtar retningslinjer for studentevaluering av henholdsvis undervisning og veiledning behandler fremdriftsrapporter fra PhD-kandidater behandler PhD-kandidatenes evalueringer av veiledningen og undervisningen vedtar hvilke forbedringstiltak som skal iverksettes for å forbedre studiekvaliteten på utdanningene. Spesielt for PhD-kandidater som er tilsatt i stipendiatstillinger Tilsetting av stipendiater Stipendiatstillinger ved Høgskolen i Lillehammer lyses ut eksternt. Søknader vurderes faglig av sakkyndig komité bestående av ett internt og ett eksternt medlem. Komitémedlemmene må ha kompetanse på minst førsteamanuensisnivå. Begge kjønn skal være representert i komiteen. Sakkyndig komité foretar rangering av kvalifiserte søkere. En intervjugruppe bestående av dekan, studieleder ved BUK-senteret og en tillitsvalgt velger ut søkere til intervju og forestår intervjuene. Dekan innstiller til tilsetting. Tilsettingsutvalget tilsetter. Det er et vilkår for tilsetting som stipendiat at stipendiaten er/blir tatt opp i doktorgradsprogram. Endelig plan for forskerutdanning skal være godkjent og avtalefestet senest tre måneder etter tiltredelse. Overgang til annet doktorgradsprogram kan ikke foretas uten etter avtale med HiL, ved den avdelingen som kandidaten er ansatt. Det er normalt en betingelse for tilsetting som stipendiat ved HiL at søker har hovedfag/mastergrad med karakter 2,5/B eller bedre. Tilsettingsperioden skal omfatte tre år med ren forskerutdanning. Tilsettingsutvalget fastsetter den samlede periode i hvert enkelt tilfelle. Normal tilsettingsperiode vil være fire år med 25 % pliktarbeid. Pliktarbeid Pliktarbeid utenom forskningsarbeidet utgjør samlet ett årsverk og bør så vidt mulig ha relevans for doktorgradsutdanningen. Den samlede tid til undervisning/veiledning som 14

17 pliktarbeidet skal omfatte, må ikke overstige den normale undervisningsinnsatsen i ett årsverk i undervisningsstilling ved HiL, dvs. 65 % eller ca timer. De øvrige 35 % av pliktarbeidet omfatter faglig oppdatering for undervisningen og administrasjon. De administrative plikter bør begrenses i størst mulig grad og bør normalt ikke utgjøre mer enn 5 prosent av den samlede arbeidstid på årsbasis. Arbeidsplass og arbeidsforhold Stipendiatene tildeles arbeidsplass i forskningsmiljøet de knyttes til, samt kontortjenester og nødvendig datateknisk utstyr. Til dekning av reiser, litteratur og andre faglige kostnader bidrar høgskolen med kr ,- for stipendperioden. I tillegg avsettes et årlig beløp som disponeres av Forskningsutvalget til dekning av kostnader etter søknad fra stipendiater som kan dokumentere driftsutgifter vesentlig høyere enn gjennomsnittet. Tildeling av midler fra denne budsjettposten forutsetter at søkeren legger fram årlige, realistiske driftsbudsjett. Doktorgradsprogrammet og stipendiatene er organisatorisk knyttet til Forskningssenter for barns og unges kompetanseutvikling. Den enkelte stipendiat vil formelt sett være midlertidig ansatt ved APS for tre år, eventuelt for fire år med 25 % undervisningsplikt ved et eller flere av studiene ved høgskolen, fordi forskningssentrene ikke har personalansvar. Høgskolens stipendprogram sikrer stipendiatene lønns- og driftsmidler. Stipendiatene vil ha tilgang til alle servicefunksjoner som de øvrig ansatte ved høgskolen (bibliotek, møterom, IT-tjenester, kurs, kontorrekvisita, kjøkken/lunsjrom, kantine, treningsrom). Høgskolen garanterer kandidatene arbeidsplass med PC (stasjonær eller bærbar), telefon og lagringsplass for litteratur. Ved de aktuelle avdelingene er det kopimaskiner/printer/faks. 15

18 Vedlegg 1: Utdannings- og framdriftsplan Utdannings- og framdriftsplan For PhD-kandidater opptatt ved PhD-programmet Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling ved Høgskolen i Lillehammer PhD-kandidat og veileder fyller ut dette skjemaet i fellesskap på første veiledningsmøte. Årlige fremdriftsrapporter vil bli sjekket mot denne planen. Navn: Navn på prosjekt: Dato for opptak på PhD-program: Hovedveileder: Planlagt sluttdato: Medveileder: KURS Opplæringsdelen skal inneholde emner tilsvarende minimum 30 og maksimum 45 studiepoeng. Av disse er 20 studiepoeng dekket av obligatoriske kurs, og resten kan dekkes av valgfrie kurs. Kurs Planlagt høst/vår ECTS Vitenskapsteori og forskningsetikk 10 (obligatorisk) Metodologiske tilnærminger i forskning om 5 barns og unges kompetanseutvikling (obligatorisk) Teorikurs i barns og unges 5 kompetanseutvikling (obligatorisk) UTENLANDSOPPHOLD Utenlandsopphold (oppgi alle opphold uavhengig av lengde) Planlagt (datert periode) Gjennomført (innog utreisedato) 1

19 FRAMDRIFTSPLAN MED OBLIGATORISKE PRESENTASJONER Fremdriftsplan for gjennomføring av forskningsarbeidet Semester/år Aktiviteter For å sikre tett oppfølging av hver PhD-kandidat, skal hver kandidat i samarbeid med veileder utarbeide en formell framdriftsplan som skal settes inn i utdanningsplanen. Framdriftsplanen blir operasjonalisert gjennom tre obligatoriske presentasjoner som er fordelt over studieløpet. Se PhD-programmets reglement side for mer. Presentasjon Presentasjon 1 (innen 1/3 av studieløpet er fullført) Presentasjon 2 (innen 2/3 av studieløpet er fullført) Presentasjon 3 (innen 5 mnd. gjenstår av studieløpet) Dato mnd/år Innholdet i presentasjonen PLAN FOR FAGLIG FORMIDLING Type formidling (artikkel, Semester/år presentasjon, etc.) Beskrivelse av innhold/arbeidstittel 2

20 PLAN FOR VEILEDNING HiL har vedtatt 200 arbeidstimer som veiledende norm for doktorgradsveiledningen. Timetallet gjelder hele opptaksperioden under ett, og inkluderer for- og ev. etterarbeid av veileder (lese utkast til avhandlingen, etc.). Normalt kan det avtales at medveileder kan benytte opp til 1/3 av disse timene. Sett opp en grov plan for hvordan veiledningen skal organiseres basert på diskusjon av følgende punkter: Bruken av veiledningstiden Forventninger knyttet til veileders rolle og funksjon Forventninger knyttet til kandidatens rolle Hvor ofte kandidat skal legge fram rapporter og utkast for veileder Veileders kommentar til tekstutkast Forventninger om bearbeiding av utkast Forventninger knyttet til hvor mange ganger veileder skal lese igjennom teksten fra førsteutkast til ferdig tekst Evaluering underveis av veiledningsforholdet Semester/år Hovedfokus for veiledning (prosjektutforming, orientering i litteratur, metode, datainnsamling, analyse, skriftlig fremstilling, etc. ). Antall veiledningsmøter 3

21 Vedlegg 2: Medveilederavtale og timeskjema MEDVEILEDER-AVTALE Merk: Veileder og medveileder skal også signere Avtale ved opptak til doktorgradsutdanning Formålet med denne avtalen er å spesifisere fordeling mellom hovedveileder og medveileder. Denne avtalen gjelder medveiledning av doktorgradsprosjekt med arbeidstittel: Avtalens parter er Doktorgradskandidaten [navn] Veileder [navn og institusjon] Medveileder [navn og institusjon] Forskningssenter / Avdeling Fordeling av veiledningstimer hovedveileder og medveileder HiL har vedtatt 200 arbeidstimer som veiledende norm for doktorgradsveiledningen. Timetallet gjelder hele opptaksperioden under ett, og inkluderer for- og ev. etterarbeid av veileder (lese utkast til avhandlingen, etc.). Normalt kan det avtales at medveileder kan benytte opp til 1/3 av disse timene. Medveileder tar på seg [antall] veiledningstimer for doktorgradsarbeidet. Veiledningen kompenseres etter gjeldende satser spesifisert i tabell-c (timelønnstabellen). 1

22 Medveileder bes rapportere antall brukte veiledningstimer årlig slik at kompensasjon for veiledning ubetales i rimelig tid. Timebruk rapporteres på vedlagt timeskjema og sendes til kristin.solli@hil.no, den / 20. Doktorgradskandidat Veileder Medveileder Forskningssenter / Avdeling 2

23 TIMESKJEMA FOR MEDVEILEDER Medveileder (navn): Doktorgradskandidat (navn): Semester/år: Antall timer brukt: Sendes til: 3