Flerårig strategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Sola kommune

Transkript

1 Flerårig strategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Sola kommune Vedtatt i utvalg for plan og miljø (UPM)

2 Innhold 1. Bakgrunn Relevante sentrale forskrifter, regionale planer, strategier, registreringer etc Relevante kommunale og regionale planer og satsingsområder Miljøutfordringer for landbruket i Sola... 4 Vannforurensning... 4 Kulturlandskap, kulturmiljø og biologisk mangfold... 4 Kulturminner/kulturmiljø... 5 Ferdsel/turveier Prioritering av tiltak Konkret om prioritering og støttenivå... 6 Presiseringer av enkelttema:... 7 Renseparker:... 7 Biologisk mangfold og skjøtsel av gammel kulturmark:... 7 Miljø- og leplanting:... 7 Andre tiltak mot forurensning i og ved vannmiljø:... 7 Kulturminner:... 7 Restaurering av verneverdige bygninger:... 7 Steingarder:... 7 Turstier:... 7 Ridestier:... 7 Fellestiltak, planlegging:... 7 Særlige prioriteringer Søknad/saksbehandling... 8 Søknad... 8 Søknadsfrist og behandling... 8 Vilkår/plikter... 8 Gjennomføringsfrist Tiltak for måloppnåelse... 9 Vedlegg: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket... 10

3 1. Bakgrunn I 2004 fikk kommunene ansvaret for forvaltning av økonomiske virkemidler innenfor miljø- og kulturlandskap i landbruket. Dette er likevel rent statlige tilskudd som utbetales og kontrolleres av Fylkesmannen i Rogaland. Det er Fylkesmannen som gir kommunene en årlig ramme for tildeling av tilskudd. Hovudformålet med denne strategien er å stimulere aktive landbruksforetak som søker om produksjonstilskudd og avløysartilskudd til en ekstra innsats ut over den daglige driften på tiltak innen kulturlandskap og forurensning. Gjennom denne SMIL-strategien vil kommunen i sammarbeid med faglag landbruket, være med på å ta vare på landbrukets kulturlandskap i tråd med nasjonale og regionale føringer for landbruks-politikken. Ivaretaking av kultur-landskapet ut over normal landbruksproduksjon etter naturmangfaldloven og å redusere forurensning etter vassforskriften er framhevet som sentrale satsingsområder. Kommunen får en årlig ramme til disposisjon fra fylkesmannen. Fordelingen mellom kommunene skjer blant annet på grunnlag av kommunene sin flerårige tiltaksstrategi og planer. Kommunenes prioriteringer skal baseres på lokale utfordringer og nasjonale og regionale strategier. Samlet tilskudd til prosjekter i Sola har ligget på mellom ca kr årlig de siste årene. Sola har tidligere laget flerårige strategier i 2004, 2008 og 2012, i tillegg til denne rullering i Strategien tar blant annet utgangspunkt i prioriteringer i gjeldende kommuneplan, kommunens registreringer av biologisk mangfold, arbeid og retningslinjer fra vannområde Jæren, samt regionale planer (for eksempel regionalplan landbruk). 2. Relevante sentrale forskrifter, regionale planer, strategier, registreringer etc. - Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket - Rundskriv Kommentarer til forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - SEFRAK- registeret - Jærstrendene landskapsvernområde forvaltningsplan - Øvrige verneområder - Askeladden lukket nettsted med oversikt over alle registrerte automatiske freda kulturminner - Naturbase Kartbase over naturregistreringer levert av Miljødirektoratet 3. Relevante kommunale og regionale planer og satsingsområder - Kommuneplan for Sola Kulturminnevernplan for Sola kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning i Vannregion Rogaland Regionalplan for landbruk i Rogaland, Meld. St. 9 Landbruks- og matpolitikken - Nasjonalt miljøprogram 2012 Sola kommune SMIL-strategi Side 3

4 4. Miljøutfordringer for landbruket i Sola Vannforurensning Vassdragene våre representerer viktige ressurser. De har betydning for menneskelig trivsel og rekreasjon, dyreliv, planteliv og næringsutøvelse. Nedslagsfeltene til vassdragene i Sola er preget av intensiv arealbruk (bebyggelse/industri eller landbruksdrift) og inkluderer en rekke mulige kilder til forurensning. De to største kildene til forurensning i disse områdene er utslipp av spillvann fra private husholdninger og avrenning/utslipp fra landbruket. Avrenning/utslipp fra landbruket forekommer som regel som avrenning fra dyrket areal, avrenning fra plansilo/surfôr-lager og vanningsvann fra veksthus. Foruten å ha negative konsekvenser for dyre og planteliv, skaper forurensningen også problemer for utnytting av områdene til rekreasjon - dette gjelder særlig bekkene med utløp over strendene samt Hafrsfjord. I Sola er resipientene prioritert i henhold til sårbarhet på følgende måte: 1. Skas-Heigre kanalen 2. Harvelandsvannet 3. Hafrsfjord 4. Bekker med utløp over Jærstrendene Denne prioriteringen tar utgangspunkt hvor sårbare de ulike resipientene er for belastning av næringsstoffer. Et stort problem i Sola er høyt bakterieinnhold i bekkene som renner ut på strendene, noe som er uheldig for strendene som badeplasser. Renseparker vil i tillegg til å redusere næringsinnholdet i bekker og kunne være med på å redusere bakterieinnholdet. Det vil derfor også kunne være ønskelig å anlegge renseparker i bekker som renner ut på stredene, selv om Nordsjøen som resipient tåler næringstilførsel. Plansiloer er i en del tilfeller kilden til dårlig vannkvalitet som følge av utlekking av silosaft. Nedbrytingen av silosaft krever mye oksygen og vil ved nedbryting i vann i mange tilfeller skape oksygenfattige miljø. Dette er uheldig/skadelig for det naturlige livet i bekker/kanaler og vann. Prioritering innenfor tiltak utover lovpålagte krav mot avrenning fra plansiloer til i framtiden få et økt fokus. Kommunene er nå pålagt mye ansvar med oppfølging av Vannforskrifta som er Norges gjennomføring av EUs vanndirektiv. Rogaland er en egen vannregion der Jæren er et vannområde. Det gjøres mye arbeid her, for eksempel er regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning i Vannregion Rogaland i sluttfasen i disse dager. Innen 2015 skal alle vannregioner, - områder og forekomster ha vedtatt forvaltnings- og tiltaksplan. Bruk av miljømidler i landbruket må dermed i hovedsak brukes innenfor dette området. Sola kommune ønsker å få frem tiltak som kan bidra til å redusere eller hindre forurensning i og ved vannmiljø. Kulturlandskap, kulturmiljø og biologisk mangfold Landskapet deles inn i to hovedtyper avhengig av graden av menneskelig påvirkning og omforming; naturlandskap og kulturlandskap. I Sola er det kulturlandskapet som dominerer utenfor regulerte bolig- og næringsområder, og det finnes knapt rester av opprinnelig naturlandskap, bortsett fra langs sjølinja langs Nordsjøen (del av Jærstrendene landskapsvernområde). Et levende og vakkert kulturlandskap er avhengig av måten landskapet blir påvirket av menneskelig virksomhet gjennom skjøtsel av landskapet, endringer i bruken og gjennom ny bebyggelse, anlegg og andre inngrep. Sola kommune SMIL-strategi Side 4

5 Landskapet i Sola er preget av kontakten mellom sjø/land og jordbruksdrift. Kulturlandskapet i jordbruksområdene er preget av flate og bølgende, åpne partier i kontrast med de mange smånutene og bergryggene som stikker opp. På kyststrekningen Tananger Jåsund, samt på mindre lokaliteter lenger sør i kommunen, finnes rester av den karakteristiske kystlyngheia. Dette er en landskapstype som tidligere var fremtredende i vårt distrikt, men som det nå finnes svært få områder igjen av. Landskapstypen er også svært viktig som biotop, og med riktig skjøtsel vil en kunne opprettholde et rikt biologisk mangfold i slike områder. Det er imidlertid slik at uten beiting (uten gjødsling med nitrogen) og eventuelt lyngbrenning, så vil kystlyngheia bli borte fordi annen vegetasjon tar over. Denne utfordringen er vel så stor som nedbygging av slike arealer, ettersom det blir mindre husdyr i disse områdene. I kommunens kartlegging av biologisk mangfold og viktige naturtyper er viktige områder registrert. Kartleggingen vil være viktige grunnlag for vurderingen av tiltak for SMIL-midler innenfor vern av kulturlandskap og biologisk mangfold. Kartleggingen klassifiserer områdene i tre kategorier etter viktighet, og områder klassifisert som «svært viktig» vil prioriteres høyest. Bevilgning av SMIL-midler vil for noen områder utløse årlig tilskudd gjennom Regionalt Miljøprogram. Kulturminner/kulturmiljø Sola ligger i et av de mest kulturminnerike områdene av landet, med spor etter mennesker fra steinalderen og frem til i dag. Kommunen har omlag 300 registrerte kulturminner, hvorav 179 er automatisk fredede fornminner fra før Resten er fra nyere tid ( ). Disse er ikke automatisk freda eller gjenstand for vern. SEFRAK-registeret (registrering av kulturminner i regi av Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge) inneholder oversikt over verneverdige faste kulturminner som hus (inkl. driftsbygninger), rester av hus, minnesmerker, grensemerker, veier, broer etc. Kommunen har få tilgjengelige økonomiske virkemidler for å stimulere til vern av disse. Da god del av disse kulturminnene finnes på gårdsbruk, vil SMIL-midlene kunne stimulere til at disse blir tatt vare på. Noen av de mest populære kulturminnene i Sola ligger på landbrukseiendommer, men det er ikke tilfredsstillende parkeringsforhold ved, og turvei frem til alle disse. Bruk av SMIL-midler til slike tiltak kan være aktuelt. Ferdsel/turveier Store deler av Sola kommune er landbruksområder, og store deler av de naturlige tur- og rekreasjonsområdene ligger derfor i tilknytning til kulturlandskapet. Det er viktig å stimulere til at kulturlandskapet tas i bruk, både for å sikre tilstrekkelige tur- og rekreasjonsområder, og for å gi allmennheten muligheten til å ta del i de naturopplevelsene som bruk av kulturlandskap gir. SMILordningen gir mulighet til å gi tilskudd til opparbeiding av turstier, samt tilrettelegging for andre type aktiviteter i landbruksområder. Grunneiere som har turstier på eiendommene sine kan få tilskudd gjennom Regionalt miljøprogram dersom stiene er avmerket på «kjente kart». Slik sett vil SMILmidler til opparbeiding av turstier kunne utløse videre midler til vedlikehold og kompensasjon for ulemper. I Sola blir det stadig flere gårdsbruk med hest. Mange grunneiere har egne hester, men leier og ut stallplasser. Det er relativt få stier for ridning i kommunen, og det økende antall hester gjør at behovet for stier blir større og større. Fylkesmannen har gjort det klart at SMIL-midler kan brukes til nøktern opparbeiding av ridestier. Det er da viktig å være klar over utfordringene med sambruk av slike stier mellom gående og ridende. Sola kommune SMIL-strategi Side 5

6 5. Prioritering av tiltak Ved vurdering av søknader skal det legges vekt om tiltaket berører ett eller flere av følgende kriterier (ikke innbyrdes prioritert): - reduserer forurensning av vassdrag - fremmer tilgjengelighet og legger til rette for bruk av landbruksområder til rekreasjon - legger til rette for økt vern av biologisk mangfold - tar vare på kulturminner - tar vare på kulturlandskapet og typiske landskapstrekk - tar vare på fredete og verneverdige bygninger - samsvarer med prioriteringer i lokale, regionale og statlige planer og strategier 6. Konkret om prioritering og støttenivå Fordeling og støttenivå Tiltaksgruppe Andel av disponibel tilskuddsramme Type tiltak Maksimal tilskudd av godkjent kostnadsoverslag Miljøtiltak 65 % Renseparker/fangdammer 70 % Biologisk mangfold 70 % Miljø- og leplanting 25 % Andre tiltak mot forurensning i og ved vannmiljø 60 % Kulturlandskap 15 % Kulturminner 50 % Verneverdige bygninger 40 % Skjøtsel gammel kulturmark 70 % Steingarder 40 % Tilrettelegging for ferdsel 15 % Turstier/turløyper 70 % Ridestier 25 % Fellestiltak, planlegging 4 % 70 % For de ulike tiltakstypene kan det gis støtte inntil en nærmere bestemt andel av kostnadsoverslaget, som vist i tabellen over. Tabellen angir også hvor stor del av SMIL-midlene som skal gå til de ulike tiltaksgruppene. Det kan bli aktuelt å måtte omrokkere midler noe mellom tiltaksgrupper, basert på innkomne søknader. Støttenivåene er veiledende, og spesielt gode prosjekt kan gis høyere tilskudd. Prosjekt som er mindre viktige, eller som også får midler gjennom andre kanaler, kan avslås, eller innvilges lavere tilskudd. Ved svært kostbare tiltak, vil den begrensede rammen kommunen har til rådighet, gjøre at støttenivået må reduseres. Videre kan det og bli nødvendig å senke støttenivået dersom det er mange gode søknader det er vanskelig å prioritere mellom. Hvis rammen for tildeling av tilskudd ikke brukes fullt ut et år, blir denne summen overført til påfølgende år. Tilsvarende gjelder dersom en inndrar tidligere tildelte midler fordi prosjektet ikke ble realisert. Kommunen rapporterer årlig til Fylkesmannen om bruken. Tiltak må normalt ha en minimumskostnad på kr for at det skal kunne gis støtte. Sola kommune SMIL-strategi Side 6

7 Presiseringer av enkelttema: Renseparker: Det kan gis tilskudd til opparbeiding av renseparker/fangdammer. Anlegg med høy kostnadseffektivitet skal prioriteres. En vil videre vurdere beliggenhet ift nedbørsfelt, fare for avrenning av næringsstoffer mv, samt dekningen av renseparker i området. Det må settes vilkår om nødvendig vedlikehold for å innvilge tilskudd. Biologisk mangfold og skjøtsel av gammel kulturmark: Det kan gis støtte til å rydde gammal kulturmark, lyngbrenning m.v.. Videre kan det gis tilskudd til tiltak som ivaretar og tilrettelegger for biologisk mangfold som f.eks rydding, tilrettelegging for beiting mm. Støtte gis som engangstilskudd. Som vilkår for tilskudd til skjøtsel for å fremme biologisk mangfold kreves skjøtselsplan. Kostnadene til utarbeiding av skjøtselsplan kan innarbeides i en SMIL-søknad. Miljø- og leplanting: Det kan gis tilskudd til miljø- og leplanting. Det skal vurderes og tas hensyn til hvordan plantingen påvirker kulturlandskapet. Tilskudd til miljø- og leplanting vil ikke bli prioritert høyt i konkurranse med andretiltak. Andre tiltak mot forurensning i og ved vannmiljø: Det kan gis tilskudd til flere typer tiltak som bidrar til å redusere eller hindre forurensning i og ved vannmiljø. Slike tiltak kan for eksempel være fangvoll mot åpen vannforekomst, tiltak ut over lovpålagte krav mot avrenning fra plansilo, resirkulering av vanningsvann fra veksthus etc. Det kan bare gis tilskudd til etablering av tiltak, ikke til drift av disse. Ved tildeling skal en legge stor vekt på arbeidet i vannregion Rogaland og vannområde Jæren, for eksempel ved oppfølging av vedtatt regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning i vannregion Rogaland Det må settes vilkår om nødvendig vedlikehold for å innvilge tilskudd. Kulturminner: Det kan etter evt. avklaring med kulturminnemyndigheter, gis tilskudd til restaurering av kulturminner, rydding rundt kulturminner, restaurering av gamle ferdselsveier med mer. Restaurering av verneverdige bygninger: For bygninger gjelder ordningen kun utvendige tiltak. Bygningen må ha verdi som kulturlandskapselement, og ha kulturhistorisk interesse. Normalt vedlikehold av bygninger i bruk støttes ikke. Ved vedlikehold kan merkostnaden ved tilbakeføring av bygningen til opprinnelig fasade støttes. Steingarder: Det kan gis støtte til å restaurere gamle steingarder. Det gis som hovedregel ikke støtte til nye steingarder, men det kan vurderes å gi tilskudd til nye steingarder dersom de kan anses som viktig element i helhetlige «steingardnett», f.eks ved tetting av hull. Steingarder som visuelt er viktige elementer i landskapet har prioritet. Det skal ikke gis tilskudd til steingarder som er del av eller ligger som skille mot tun. Turstier: det kan gis tilskudd opparbeiding av nye enkle turstier, rydding av gjengrodde stier, skilting med mer. Det kan og gis tilskudd til opparbeiding av enkle parkeringsplasser i tilknytning til turstier. Det vil være en forutsetning at stier som får tilskudd er åpne for allmennheten. Ridestier: Det kan gis tilskudd til opparbeiding av enkle ridestier. Det vil kun bli gitt støtte til stier som legges i områder der det er en viss tetthet av hester/hestebruk. Det vil være en forutsetning at stier som får tilskudd er åpne for alle som ønsker å ri på dem. Videre skal det finnes en plan for å unngå konflikter ved sambruk av stien mellom gående og ridende. Fellestiltak, planlegging: Det kan gis støtte til planlegging av fellestiltak eller større tiltak på egen eiendom, for eksempel tiltak som omfatter flere eiendommer, grunneiere eller som har betydning Sola kommune SMIL-strategi Side 7

8 for disse. Det kan også gis støtte til en overordnet plan for hvordan tiltak på en enkelt eiendom skal utføres over flere år. Ved tilskudd til fellestiltak/planleggingstiltak er det en forutsetning av de involverte aktive bøndene i etterkant av dette arbeidet vil søke på SMIL-midler til den delen av planen som gjelder deres egen eiendom. Særlige prioriteringer Kommunen ønsker særlig å prioritere følgende typer tiltak (ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen): - Tiltak for å hindre forurensning og bedre tilgjengelighet i og ved vannmiljø - Renseparker/fangdammer i nedslagsfeltet til Skas-Heigre og Hafrsfjord, Hestabekken og bekker/kanaler som renner ut på Solastranden, Ølberg, Vigdel eller Hellestø - Skjøtsel på noen av de viktigste registrerte områdene for biologisk mangfold - Tiltak som gjør viktige kulturminner i landbruksområder mer tilgjengelig og synlige for allmennheten - Turstier anlegging av nye, eller merking/rydding av eksisterende 7. Søknad/saksbehandling Søknad Søknad skal skrives på fastsatt skjema, og skal ha følgende vedlegg: - Kart over eiendommen som viser hvor på eiendommen tiltaket er lokalisert - Beskrivelse av prosjektet - Spesifikasjon av nødvendig arbeid - Tegninger (gjelder bygninger) - Spesifisert kostnadsoverslag. Kostnadsoverslaget skal inneholde en spesifisert oversikt over ulike materialkostnader, innleid arbeid og eget arbeid. - Evt. fotodokumentasjon Videre må søker kunne dokumentere følgende: - Søker må oppfylle vilkår i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juli 2004 nr om plantevernmidler 18 femte ledd. Søker må videre ha kart over jordbruksarealene foretaket til en hver tid disponerer, samt andre arealer som foretaket disponerer eller som er av betydning for eller som er påvirket av jordbruksdriften. Kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold, arealer med risiko for tap av jord og næringsstoffer og andre forhold av miljømessig betydning skal være kartfestet og beskrevet. Søknadsfrist og behandling Søknadsfrist settes til 1. juni hvert år. Søknadene blir behandlet etter at fristen går ut. Ved få/ingen søknader per 1. juni settes søknadsfristen til flytende frist fram til årlig tildeling er brukt opp. Administrasjonen gjør enkeltvedtak i den enkelte sak. Vedtaket kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Fylkesmannen er klageinstans jf. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. 8. Vilkår/plikter Kommunen kan etter SMIL-forskriften sette vilkår for tildeling av midler. Kommunen kan når dette er hensiktsmessig for å oppnå en god ressurs- og formålstjenelig forvaltning av SMIL-midlene sette vilkår som stiller forpliktelser til søker i ettertid av gjennomført tiltak. Dersom søker ikke oppfyller disse plkter kan kommunen kreve tilbekebetaling av tildelte midler. Kommunen må vurdere i hver Sola kommune SMIL-strategi Side 8

9 enkelt sak hvor lang denne plikttiden skal vare, men skal som norm ikke være kortere enn ti år. Eksempler på relevante saker som kan berøre dette temaet er: - Bruksendring av et restaurert bygg, - Omdisponering av areal med biologisk mangfold til annet formål, - Fjerning av stestaurert steingard for å få en mer rasjonell drift, - Stengning av en opparbeidet parkeringsplass knyttet til en tursti, Gjennomføringsfrist Gjennomføringsfrist settes til 3 år. Etter søknad kan denne forlenges med 2 år. 8. Tiltak for måloppnåelse Administrasjonen i kommunen skal i størst mulig grad gjennomføre følgende punkt for å få flere og gode søknader om SMIL-midler: - Minst en gang i året skal informasjon om SMIL-ordningen sendes ut, gjennom eget skriv eller sammen med annen informasjon. - Kunngjøre søknadsfrist i Solabladet før søknadsfrist. - Til en hver tid sørge for at det finnes oppdatert informasjon om SMIL-ordningen på kommunens hjemmesider. - Ta kontakt med grunneiere som har eiendommer med potensielle tiltak, som f.eks: o Eiendommer med viktige kulturminner o Eiendommer med verneverdige bygninger o Eiendommer som drenerer til viktige bekker/vassdrag o Eiendommer aktuelle for turstier og ridestier o Eiendommer med viktige områder for biologisk mangfold - Øke fokuset på tiltak mot forurensning i og ved vannmiljø, i tråd med regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning i vannregion Rogaland Sola kommune SMIL-strategi Side 9

10 Vedlegg: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 1.Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. 2.Virkeområde Forskriften gjelder for prosjekter/tiltak på landbrukseiendommer jf. jordloven 12, samt i områder vernet etter lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. 3.Vilkår Tilskudd kan innvilges til foretak som oppfyller vilkårene i forskrift 19. desember 2014 nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 2 og 4. Det må foreligge tillatelse fra landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt eller tiltak som nevnt i denne forskriftens 4 og 5. Det kan ikke innvilges tilskudd til prosjekt eller tiltak på landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke eller kommune med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer er med. Søker må oppfylle vilkår i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juli 2004 nr om plantevernmidler 18 femte ledd. Søker må videre ha kart over jordbruksarealene foretaket til en hver tid disponerer, samt andre arealer som foretaket disponerer eller som er av betydning for eller som er påvirket av jordbruksdriften. Kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold, arealer med risiko for tap av jord og næringsstoffer og andre forhold av miljømessig betydning skal være kartfestet og beskrevet. Det kan settes vilkår for innvilging av tilskudd til det enkelte prosjekt og tiltak. Frist for gjennomføring av prosjekt etter 4 og tiltak etter 5 er 3 år fra hvert tilskudd ble innvilget, med mindre kommunen har satt en kortere frist ved innvilgelsen av søknaden. Kommunen kan etter søknad forlenge gjennomføringsfristen, men ikke ut over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. 4.Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Det kan innvilges tilskudd til prosjekter som leder fram til planer for konkrete tiltak som nevnt i 5. Tilskudd innvilges på grunnlag av godkjente kostnadsoverslag ved planlegging, organisering og prosjektarbeid. Det ytes engangstilskudd med inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag. 5.Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak Det kan innvilges tilskudd til gjennomføring av tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet. Det kan også innvilges tilskudd til gjennomføring av tiltak som bidrar til å hindre eller redusere forurensning eller risikoen for forurensning fra jordbruket. Tilskudd innvilges på grunnlag av godkjente kostnadsoverslag for gjennomføring av tiltaket. Det ytes engangstilskudd med inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag. For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold, kan det ytes tilskudd med inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag. 6.Søknad og dokumentasjon Kommunen kan fastsette søknadsfrist. Sola kommune SMIL-strategi Side 10

11 Det skal benyttes søknadsskjema som er utarbeidet av Landbruksdirektoratet. Foretaket skal vedlegge en plan der miljøtiltaket beskrives og kartfestes, og der det redegjøres for målene med prosjektet eller tiltaket. Når prosjektet eller tiltaket er gjennomført, skal det sendes inn dokumentasjon på at det er gjennomført i henhold til vilkår gitt i vedtaksbrev. 7.Utbetaling Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra tilskuddsmottaker og når prosjektet eller tiltaket har fått godkjent sluttregnskapet. Det kan likevel foretas utbetalinger på bakgrunn av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av prosjektet eller tiltaket utføres. Minst 25% av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og sluttregnskapet er godkjent. 8.Administrasjon, klage og dispensasjon Vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskriften fattes av kommunen. Kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i jordbruket lokalt. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen etter reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. 9.Opplysningsplikt og kontroll Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, fylkesmannen, Landbruksdirektoratet eller Riksrevisjonen finner nødvendig for å kunne kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene. Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kan foreta stedlig kontroll. 10.Omgjøring, tilbakebetaling og motregning Vedtak om innvilget tilskudd kan omgjøres og utbetalt tilskudd kan kreves tilbakebetalt dersom det avdekkes forhold som er i strid med det som er forutsatt ved innvilgning av tilskuddet. Kravet kan motregnes i tilskudd som utspringer av mottakerens landbruksvirksomhet. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.v. 11.Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme dato oppheves forskrift 1. januar 2000 nr om investeringsstøtte til miljøtiltak, forskrift 7. mars 2000 nr. 213 om tilskudd til miljørettet omlegging av kornområder og forskrift 26. februar 1999 nr. 273 om tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger. Sola kommune SMIL-strategi Side 11