JEG GLEDER MEG TIL 17. MAI: Intervju med organist Tom Ernst Side 4. Å FEIRE 17. MAI LANGT HJEMMEFRA: Intervju med Loan Ngo og Laila Rong Hanna Side 5

Transkript

1 KONTAKT 2/2014 Sjømannskirken København Tema: 17. mai JEG GLEDER MEG TIL 17. MAI: Intervju med organist Tom Ernst Side 4 Å FEIRE 17. MAI LANGT HJEMMEFRA: Intervju med Loan Ngo og Laila Rong Hanna Side 5

2 Mitt land Vi skilte lag Landet mitt Og jeg Da sommeren var over Og ungdommen på hell Trakk jeg mot sør Mens landet mitt la seg Mot hvelvingen I nordvest Men i kroppen Bærer jeg rundt På landet mitt Som ramsalt sjø i årene Sne på høydene i meg Knopper som brister I min egen bjørkelund Hverdager i gråstein Klagende tåkelur Årstidene mine Tar plass På første parkett Det er vennene Mine der i landet Følger meg på vandringen Nord sør øst vest Skilt for alltid? For alltid mitt land Runa A. Jensen, København Sjømannskirken i København Kong Hakons kirke Bladet kommer ut med 4 nummer i året Opplag: 800. Abonnementspris: 150 kroner for forsendelse i Danmark, 175,- for forsendelser til utlandet. Magne Hoem Sjømannsprest senior Telefon mah@sjomannskirken.no Ingrid Amundsen Daglig leder/husmor Telefon iam@sjomannskirken.no Forsidefoto: Studenter på volden utenfor Sjømannskirken. Fotograf: Pål Kristian Balstad Ansvarlig redaktør: Ingrid Amundsen Redaksjonsansvarlig: Pål Kristian Balstad Kirkens adresse: Ved Mønten 9 DK-2300 Købehavn S Telefon/kontakt: Telefon kobenhavn@sjomannskirken.no Kirkens åpningstider: Mandag: Lukket Tirsdag: Onsdag: Torsdag: 12 arr. slutt Fredag: Lørdag: Søndag: Kontonummer: Dansk: Norsk: Sjømannskirken i København er en vakker perle ved porten inn til København sentrum kledd i norsk skifer og med kobbertak. Kirken ble bygget i 1958, som en gave fra det norske folk til Kong Haakon 7s regjeringsjubileum i Eirik Guldvog var kirkens første prest til å betjene nordmenn som for en kortere eller lengre periode oppholder seg i København. I dag betjener kirken ca 7000 fastboende nordmenn, i tillegg til de mange som kommer på besøk fra Norge. København er blant de av Sjømannskirkene som har flest bryllup i løpet av året. På Sjømannskirken i København kan man bli døpt, konfirmert, gift eller ha gravferd. I tillegg er det et rikt og spennende gudstjeneste og kulturtilbud gjennom hele året. Bildet er hentet fra en av kirkens mange vakre kunstskatter. Bildet er malt av Nils Hansteen. Pål Kristian Balstad Sjømannsprest Telefon pkb@sjomannskirken.no Maren Rise Nøstdal Ettåring Telefon mrn@sjomannskirken.no Hilde Sørensen Ettåring Telefon hss@sjomannskirken.no Et glimt fra 2013 i tall Bjørn Olav Bøe Studentprest i Danmark og Vest-Europa Telefon bob@sjomannskirken.no Jofrid Landa Diakonal medarbeider Telefon jla@sjomannskirken.no Audun Dalen Regnskapsmedarbeider Telefon ada@sjomannskirken.no besøkte Sjømannskirken i København i fjor var på gudstjeneste 30 dåp 5 konfirmanter 121 vielser 5 gravferder 1935 studenter var innom Sjømannskirken 2

3 «Sjømannskirken vil gi mennesker mot til tro, håp og engasjement» Sjømannskirkens visjon Overskriften Vi er inne i et jubileumsår, to store jubileer skal feires i Først skal vi feire at vi i 1814 ble skilt fra Danmark og fikk vår egen Grunnlov en av de mest moderne i Gjennom hele året får vi utallige muligheter til å sette oss inn i hva som skjedde. På ambassadens nettsider finner vi et imponerende program over seminarer, foredrag, utstillinger både i Norge og i Danmark. Selv var jeg så heldig å få delta på salmeseminar på Lysebu i Oslo. Den dansk-norske salmeskatten ble presentert på ulike måte gjennom foredrag, sang og dramatiseringer. Men det ble ikke bare lagt vekt på vår felles arv, men også på nyere norske salmer i Den danske salmebog og omvendt. Ved alle jubileer synes jeg dette er et viktig poeng at vi ikke bare blir tilbakeskuende, men tvert imot bruker slike anledninger til å fokusere på nåtid og framtid også. Hva kan vi lære av historien, og hvordan skal vi gå videre? Vår Grunnlov i 1814 var svært moderne og tok opp i seg viktige demokratiske prinsipper. Vi kan med rette være stolte, dette var et foregangsarbeid. Det vi ikke skal være stolte av er at Grunnloven stengte jøder og jesuitter ute fra riket. I denne overskriften skal vi bare slå fast at slik er det ikke lenger, og så må vi leve slik at vi ikke blir årsak til at noen blir stengt ute. Å stenge noen ute rimer dårlig med Sjømannskirkens verdier: uendelig verdi alle er mer enn det vi ser og brobygging, vi ønsker å bygge bro mellom mennesker, ikke å stenge noen ute fra fellesskapet. Grunnloven er to hundre år og Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet er ett hundre og femti år. Det skal også feires. Den 31. august i 1864 ble «Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd fremmende Havne» stiftet i Bergen, og fire år senere ble den første sjømannskirke Sjømannskirken i Leith innviet. Dette var starten på en stolt historie. Sjømannskirken er en stolt organisasjon, vi er stolte av vår historie, og vi er stolte av det arbeidet vi gjør i dag. Vi vet at vi betyr mye for mange, og at det er mange som er glade for at vi finnes. Sjømannskirken er en livskraftig organisasjon blant annet fordi den har vært flink til å omstille seg. Formene og målgrupper kan ha forandret seg, men det viktigste står fast: vi feirer gudstjeneste og driver diakonalt arbeid. Sjømannskirken Norsk kirke i utlandets ett hundre og femtiårsjubileum skal feires. Hovedtyngden av feiringen blir rundt selve stiftelsesdatoen og vil foregå i Bergen. Men også i København vil vi markere at vi er del av en organisasjon som har som mål å fremme Guds rike ved å være en tjenende kirke i verdens hverdag og som visjon å gi mennesker mot til tro, håp og engasjement. Henrik Wergeland gikk i spissen for å få avskaffet jødeparagrafen i Grunnloven, og han har skrevet en vakker salme som vi synger i gudstjenesten i København 17. mai, slik også i Med den ønsker jeg alle en god og glad 17. mai Den prektigkledde sommerfugl Den prektigkledde sommerfugl er fløyet fra Guds hånd. Han gav den gylne ringer og røde purpurbånd. Han lærte den å flyve høyt, høyere enn jeg er. Den har nok fuglens lyster, Men ei dens dun og fjær. Og alle verdens mennesker og alle kongebud ei gjøre kan en sommerfugl Det kan alene Gud. 3

4 Jeg gleder meg til 17. mai 2014 Jeg gleder meg til grunnlovsjubileet 17. mai og samarbeidet med Holmens kirkes kantor Jakob Lorentzen. Nordmenn og norgesvenner synger så godt 17. mai at det alltid har vært en fornøyelse, forteller organist Tom Ernst. Tekst: Magne Hoem Foto: Maren Rise Nøstdal Jeg har holdt på i Kong Haakons Kirke siden 1960-tallet. Også den gang var jeg organist på 17. mai. Det var fullpakket med folk, de sto rundt omkring på leseværelset og overalt. «Du må spille høyere, for vi kan ikke høre her ute», kunne noen rope! Dette var før det kom ny akustikk i kirkerommet, og mens organisten «satt inne i buret, slik at han fikk svelleverket i hodet». Og orgelpipene vi også i dag ser fra kirkerommet kunne organistene nesten ikke høre. «Jeg kom til Sjømannskirken dagen før jeg skulle prøvespille på Musikkonservatoriet i København. Alle sa det var et fantastisk sted der man kjente seg velkommen, og det fikk jeg bekreftet. Kirkerommet ble også et sted der jeg kunne øve». I 1963 var det liten plass på konservatoriet på H.C. Andersens Boulevard. På loftet, som man kalte Sibirien fordi det var iskaldt der om vinteren var det et gammelt hakkebrett av et øveorgel, og det kunne være en kamp om å komme opp dit. Senere fikk vi øve i Christiansborg Slotskirke, der jeg også tok min organisteksamen i Du har et langt livsløp og er en del av det norske grunnfjellet i København? Ja, jeg har vært på disse kanter siden Det var meningen at jeg skulle reise hjem igjen, men så fikk jeg en fantastisk pianolærer, Arne Skjold Rasmussen. Han førte meg fram til min diplomeksamen i 1968 og min debutkonsert fra konservatoriets solistklasse i Dessuten var jeg hans assistent i to år. Etter debutkonserten studerte jeg hos professor Robert Riefling i Oslo og hos professor Josef Dichler i Wien. Da jeg hadde avlagt eksamen som organist i 1967 skulle jeg gjøre tjeneste som soldat i Norge. Jeg ble sendt til rekruttskolen på Evjemoen. En av utfordringene jeg fikk her var å bære stein, men jeg var redd for at fingrene mine skulle bli ødelagt. Jeg ble nok oppfattet som meget sart, og ble ikke godt behandlet. Nei, jeg ble virkelig plaget på Evjemoen! «Det er en så merkelig, fin ånd i Sjømannskirken og samtidig høytidelig vakkert» Men så var jeg så heldig at noen på brakka hadde hørt i radioen at en som het Tom Ernst hadde fått en del av Sonnings Musikkpris. En god venn kom på besøk, og da han så hendene mine gikk han til Verdens Gang, Norges største dagsavis. Her sto det plutselig med fete typer på første side: «Organist ødelegger fingrene på «Moen»! Dermed ble jeg innkalt på nytt og skjelt ut enda mer. Men da lederen hørte om prisen jeg hadde fått, ble jeg kalt inn igjen og fikk følgende beskjed: Du skal få lov å gjennomføre utdannelsen din. Resten av militærtjenesten fikk jeg utføre som kontormann hos daværende feltprost Guttormsen på Akershus festning i Oslo og som organistvikar ved Akershus Slottskirke i Oslo. Her fikk jeg blant annet spille for kongefamilien i kirkerommet like før julaften mens de gikk ned i krypten, det kongelige gravkammer. Jeg ble meget overrasket og glad da Kong Olav overrakte meg mansjettknapper som takk. Det var fantastisk at han gjorde det! Jeg tenkte jo bare at det var en stor ære å spille for kongefamilien. I tiden på Akershus fikk Tom Ernst bo på Nesodden, en liten halvtimes fergetur ut Oslofjorden. Etter endt militærtjeneste gikk turen tilbake til København og et halvt års organistvikariat i Ballerup Kirke. Dernest ble han ansatt som pianolærer ved 4

5 Musikkskolen i Lund og Musikkhögskolan i Malmö. I flere år virket han dessuten som pianist ved Det Kongelige Teater og Operaakademiet inntil han i 1981 ble ansatt som dosent ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium i København. Denne stilling forlot han da han i 2003 ble ansatt som organist i Sundby Kirke, og han gikk over i pensjonistenes rekker fra og med 1. januar 2013 i en alder av 69 år. Tom Ernst debuterte som pianist i København i 1969, etterfulgt av en omfattende konsertvirksomhet i Skandinavia, i ulike deler av Europa og i USA, men sier selv at det viktigste for ham har vært å spille under gudstjenester! Men hvordan startet det hele? Da jeg var fire år arvet min mor et piano av en tante i Amerika. Med en gang vi fikk dette inn i huset begynte jeg å spille på gehør, og jeg var ikke til å få bort fra pianoet. Vi var også på besøk hos en onkel som hadde arvet et husorgel, og jeg var ikke til å få bort fra dette heller! Tankestreken «Jeg ble meget overrasket og glad da Kong Olav overrakte meg mansjettknapper som takk. Det var fantastisk at han gjorde det!» Seks år gammel mente moren at Tom skulle lære noter, men han var ikke så opptatt av det. Det kan være kjedelig å lære noter. Moren mente at Tom skulle vente, men læreren Bertha Steen sa bestemt at han måtte fortsette. 14 år gammel begynte Tom Ernst å spille på søndagsskolen i Oddenes kirke i Kristiansand. Det var første gang han spilte på et kirkeorgel. Han ble likevel oppmuntret til straks å kontakte domorganisten i Kristiansand så fort som mulig, og slik ble Tom vikar både for organisten i Oddernes Kirke Birger Reinertsen ( ) og domorganist Bjarne Sløgedal ( ) i deres ferier fra han var 15 år gammel Pensjonistenes rekker? - Vel, jeg er engasjert som organist ca. hver annen søndag i Københavns Valgmenighet, Immanuelskirken på Frederiksberg. Dessuten vikarier jeg i mange kirker i København, mest i Vartov Kirke, Kastelskirken og Vangede Kirke. Jeg er også glad hver gang jeg blir bedt om å spille i Sjømannskirken Kong Haakons Kirke, sier den smilende Tom pensjonist, og legger til: Det er en så merkelig fin ånd i Sjømannskirken og samtidig høytidelig vakkert. Først like før jul i 1814 var Hans Nielsen Hauge igjen ein fri mann, men straffa frå styremaktene hadde gitt han veikare helse. Grunnlova inkluderte ikkje alle, og berre prestar, ikkje lekfolk, kunne forkynne Guds ord. Forunderleg fint å kunne stå ved Gamle Glemmen kirke i Østfold, og 200 år seinare sjå mot den åker i Tune der Hans Nielsen Hauge ein gong gjekk. Om alle bygningar frå nyare tid var borte, ville det opphavelege landskapet komme til syne. Dette er ingen draum, snarare ein tankestrek og takk for den nyskaping og innovasjon som følgde i hans fotefar. I 1864 vart Sjømannskirken grunnlagt saman med ei rad sterke frivillige folkeorganisasjonar. Kong Harald V er Sjømannskirkens «høye beskytter», og 150 års jubileet blir feira sist i august. I historiebøkene les vi at Kong Haralds far Olav V ville inkludere alle, og at han helsa vennleg til «våre nye landsmenn». Dronning Margrethe gjorde det same då ho i nyttårstalen 1984 talte om «våre dumsmarte bemerkninger». Grunnlovsjubileet handlar ikkje berre om det som hendte i 1814, men om folks rett til fridom og folkestyre. Det var Kong Olav V som saman med dei folkevalde opna det første offisielle Sameting 9. oktober 1989 i Karasjok. Etter stortingsvalet i 1928 skipa Chr Hornsrud regjering, frå Arbeidarpartiet. Kong Haakon VII svarte på kritikken som kom med å seie at han ville vere konge for alle. Han ville inkludere alle! Også neste generasjon kongelege følgjer opp slik at ingen skal kjenne seg utestengt. Dette gir von for alle som er urolege for den sortering av menneske i Skandinavia som av historiske årsaker ikkje er lov i Tyskland. Guds skaparverk opnar for kjærleik mellom menneske, og også kommande generasjonar skal vere «som blomster på markene». Medan eg grunnar på dette ser eg rotstubben, våre røter, og Bibelens første salme kjem smygande inn. - Ja, han er lik eit tre med irrgrønt lauv ved «urelver» der vatnet renn. Frå Hans Nielsen Hauges gard og åker, frå stubben der han ba, ser eg greiner strekke seg ut og tøye seg ned mot Glomma, meir enn 200 år etter såmannens guddommelege syn som ga han marsjordre som tolk og tenar den 4. april Magne Hoem, Sjømannsprest 5

6 Barn 200 år har gått siden Norge fikk sin egen grunnlov, og siden da har 17. mai vært en festdag som symboliserer fellesskap, glede og stolthet. Men mest av alt er det barnas dag. Vi har intervjuet to flotte damer som representerer den yngre og eldre generasjonen og ser nettopp at assosiasjonene, følelsene og minnene forbundet med 17. mai er påfallende like til tross for å ha vokst opp i tider. Tekst/foto: Maren Rise Nøstdal Vigdis Ljungar Winter har bodd i København siden 1968, og når barna var små pleide hun å ta dem ut av skolen på 17. mai for å feire nasjonaldagen på Sjømannskirken. Her var det et godt fellesskap og fest for store og små. Selv forbinder hun ikke 17.mai med is, men med eggedosis! Hva er det beste med 17. mai og hva er ditt beste 17.mai minne? At man våkner glad og alle er i godt humør er det beste med 17. mai. Mitt beste minne er fra da jeg var ei lita jente og bodde i Trondheim. Det ble jo ikke feiret 17.mai under krigen på den måten vi gjør i dag, men etter krigen hang det store flagg ut av vinduene i leiegården vår som dekket hele blokka. Det var fantastisk å se! Vigdis forteller videre at hun var svært stolt over å vinne en tegnekonkurranse som lokalavisen hadde. Hun tegnet de store flaggene og glade mennesker som feiret i gatene! Hva forbinder barna dine med 17.mai? Det beste de visste med 17.mai, var en mann som arbeidet i SAS. Han gikk i toget og ropte høyt hurra. For å skape stemning satte han i gang en konkurranse om å rope høyest, noe som var veldig morsomt for barna. Selvfølgelig var de også veldig glad i lekene som var på kirken. Hanna Sommersel som har bodd i Danmark i snart 12 år forteller også at det betyr mye å komme til Kong Haakons kirke på 17. mai. «Det å komme i Sjømannskirken er litt som å komme hjem. Det er et naturlig samlingspunkt for oss og våre norske venner, og den stemningen og det opplegget som er i kirka er akkurat som det skal være. Som et lite stykke Norge! Dessuten «At man våkner glad og alle er i godt humør er det beste med 17. mai.» bidrar feiringen i Sjømannskirken til å gi barna våre et innblikk i den norske kulturarven de har. Det er viktig for oss at de vet hvordan og ikke minst hvorfor 17. mai blir markert slik som den blir.» Hva er det beste med 17. mai? Det er samholdet og stemningen. Det er dagen hvor alle foreldre har ja-hatten på, for å si det på dansk. Jeg ser det som dagen hvor fellesskapet står i fokus. Og så er jo den nostalgiske kombinasjonen av is, pølser, bunad, korpsmusikk og gassballonger helt spesiell. Hva forbinder barna dine med 17.mai? Linus, 7 år: «Det er Norges bursdag. Og jeg vil jo gjerne være med til å feire den. Jeg er helt norsk fordi foreldrene mine er norske og helt dansk fordi jeg bor i Danmark. Vi pynter med norske flagg hjemme og spiser god mat. Hvis vi er i den norske kirka får vi pølse med lompe og is. Jeg har ikke lært meg de norske sangene helt, men det er en veldig fin dag!» BABYSANG Nesten hver tirsdag kl. 12 møtes en gjeng babyer for å synge og kose seg. Så har du lyst å synge sammen med denne gjengen, så er du hjertelig velkommen! SOMMERFEST Søndag 8. juni kl inviterer vi til Familiedag med sommerfest! FAMILIEDAGER En gang i måneden møtes mange barnefamilier for å spise sammen, synge, leke og være sammen! 6

7 Student Laila Rong Hanna studerer 3 K ved Diakonisse Stiftelsen, er født i Danmark med norsk mor fra Voss og har feiret 17.mai både der, Bergen, Oslo og i København. Loan Ngo fra Moss er medisinstudent og skal nå feire sin syvende 17.mai i utlandet. Tekst/foto: Jofrid Landa Er det noen forskjell å feire 17.mai i utlandet? «Ja, jeg synes det har vært kjekkere å feire i København», sier Laila. «Folk får en annen samhørighet ved å bo i utlandet, det blir mer intimt og man møter flere man kjenner.» Loan synes forskjellen er at feiringen hjemme er større og at man feirer sammen med mer familie og venner. «Vi har jo 17.mai tog i København også, men ikke barnetog og russetog som hjemme», sier Loan. «Men jeg føler ikke noe mangler her og det er jo likegreit uten russen», sier Loan med glimt i øyet. Hva betyr 17.mai for dere? «Jeg er litt delt, fordi jeg er født i Danmark og vi feirer at Norge frigjorde seg fra Danmark», forteller Laila. «Men jeg føler meg veldig norsk på kirka på 17.mai. Jeg er jo ikke oppvokst med tradisjon for å gå i barnetog. 17.mai er å være sammen med familie og verne om noe som er nasjonalt i form av klær, musikk og mat. Gode ting som minner meg om det hjemmefra. Det handler egentlig mye om savn til hjemlandet», fortsetter Laila. «Selv om jeg er født i Danmark, har jeg hatt et savn og lengter mer til Norge på 17.mai. Samtidig som jeg synes det er kjekkere å feire nasjonaldagen her, fordi jeg er sammen med mine nære. Siden jeg har norsk mor og syrisk far og bor i Danmark, har jeg nok et behov for å finne tilbake til røtter og identitet.» Loan synes 17.mai vekker en ubeskrivelig følelse. «Det er vel litt nasjonalisme, en stolthet over eget land som har blitt forsterket for meg i Danmark. Jeg har ikke hatt den nasjonalfølelsen i Norge, siden jeg har hatt en identitetskrise med å komme fra et annet land enn mamma og pappa. Men da jeg kom til Danmark ble jeg skikkelig norsk. 17.mai er det beste i verden», sier Loan, «jeg liker at vi har barnetog og ikke militærtog. Det er en folkefest.» Hva er det beste med 17.mai? «Jeg skulle ønske jeg var under 18 år igjen», utbryter Loan, «for det er noe med den gleden. Å gå i barnetog med mamma og pappa som står langs veien og vinker stolt og konkurrere med andre barn om hvor mange is man har spist! Det er en overgang å bli voksen, men jeg spiser fortsatt mange is», ler Loan. «Det er gøy å se alle de forskjellige bunadene i København, synge 17.mai sangene man kan utenat, flagg, stemningen og gleden» forteller Loan. Hun skal anskaffe seg en Løken drakt når hun er ferdig med studiene og tjener bedre. Laila er enig i at det å kle seg i finklær og bunad er flott med 17.mai. «Å spasere langs Volden og se på bunader er kunst i seg selv. Og det er fint med samholdet med andre nordmenn i byen og spise nasjonalmat.» «I år skal det synges litt høyere, spises litt flere is og jeg skal vaie flagget litt høyere», smiler Loan. Hvordan skal dere feire Grunnlovsjubilieet og 17.mai i år? «Jeg skal som de siste årene jobbe frivillig på Sjømannskirken og lage rømmegrøt eller selge bløtkake og pølser», sier Laila. «Jeg skal kanskje ha på meg vossebunaden og jeg gleder meg til å synge i Jubileumskoret på Sjømannskirken på kvelden.» «I år skal det synges litt høyere, spises litt flere is og jeg skal vaie flagget litt høyere», smiler Loan. «Siden det er jubileum tenkte jeg lenge på om jeg skulle feire 17.mai her eller hjemme i Moss. Men det føles mer riktig å være her i år.» «Tidligere har jeg brukt å invitere mine danske venner på middag hjemme og fortelle om hvordan vi feirer 17.mai. De synes både det er fascinerende og veldig morsomt å høre om nasjonaldagsfeiringen vår, samtidig som de nok synes vi er veldig sære», avslutter Loan. STUDENTTILBUD PÅ SJØMANNSKIRKEN Studentmiddag første torsdag i måneden kl. 19. På Cafe Retro møtes studenter hver tredje torsdag i måneden fra kl. 19. Studentgudstjenesten er 25. mai kl. 19. Veiledningssamtale med diakonen eller studentpresten. Lesesalen for studenter er åpen tirsdag til søndag fra 9-22 med egen kaffedeal og tilgang på gratis Wifi. 7

8 Nytt fra biblioteket Husmors spalte Finnøykaka Av Agnes Birkeland, biblioteksansvarlig Det er lesetid året rundt! Velkommen på kirkens bibliotek hvor utvalget av gamle bøker er stort. Her er et utvalg av de nye bøker. Åsne Seierstad: EN AV OSS, historien om 22. juli hvor leseren blir kjent med ugjerningsmannen fra barneår til den dag han begår udåden som han har forberedt i lang tid. Vi følger også familier som mister barn på Utøya. Beretningen om politiets manglende handlekraft den dag det skjer, rettsaken, dommen og pårørendes etter-reaksjoner. Dette er en velskrevet, redelig og vel researchet bok, som det både er dypt interessant og gruoppvekkende å lese. Karl Ove Knausgård: SJELENS AMERIKA, essays, kulturkritikk når det er best hvor Knausgård stiller et skarpt og avslørende blikk på sin samtid. Kan sees som en fortsettelse på hans 6 binds romanverk MIN KAMP. Jørn Lier Horst: JAKTHUNDENE, kriminalroman som nettopp er utkommet i Danmark med flotte anmeldelser og ble hedret med krimprisen Glasnøglen Etterforskningsleder Wisting blir plutselig utsatt for etterforskning av sine egne, som mistenkt i en gammel sak. «..realistisk rolig og norsk, når det er bedst» skriver Politiken. Karin Bang: FAMILIEN PÅ GIDSKE, en slektshistorie fra Vestfold. Gjennom en families tilværelse følger vi både den store og lille historien om Norge i første halvdel av 1900-tallet; skjelmsk, varmt og samtidig helt presist fortalt. Dag Solstad: DET UOPPLØSELIGE EPISKE ELEMENT I TELEMARK I PERIODEN Roman om Solstads slekt på morssiden og de gårdene slekten var knyttet til gjennom 300 år.»..livene stiger opp med lysende klarhet og kraft» Ottar Grepstad: HISTORIA OM IVAR AASEN. Standardverket som forteller mye nytt og uventet om det vi trodde vi visste om Ivar Aasen. Han reiste «lenger enn Marco Polo», hadde bøker på minst 20 språk og husket alt han hadde lest èn gang! Han var bondesønnen og veiarbeideren som moderniserte Norge, grunnla den nynorske diktekunsten og ble internasjonalt respektert språkforsker. 6 terningkast, VG Yann de Caprona: NORSK ETYMOLOGISK ORDBOK. Her finnes over ord og deres opprinnelse! «Du verden for en bragd!» og «..et lite mirakel», - men en stor tung bok på 1900 sider. Ikke til hjemlån! Nyhus & Nyhus: KRISTEN TRO OPPDATERT. God, lett tilgjengelig, frisk og viktig bok om tro i dag av to prestebrødre. Meget lest og anbefalt i Norge! Diakonal medarbeider Jofrid Landa er fra Finnøy i Rogaland og kanskje er øyen hennes mest kjent for de gode tomatene. Men her er altså en kakeoppskrift for Finnøy. 250 gr smør 250 gr sukker 4 stk egg 2 ts bakepulver 250 gr hvetemel 0,5 dl rosiner 0,5 dl tørkede aprikoser, hakket 0,5 dl hakkede mandler 50 gr kokesjokolade, hakket 100 gr melis 1 stk appelsin, saften 1 stk sitron, saften Ca. 12 stykker Smør og sukker røres hvitt. Eggene røres inn, ett etter ett. Bakepulveret blandes i melet og røres inn sammen med frukt, mandler og sjokolade. Røren fylles i smurt 2-liter formkakeform. Stekes i 90 minutter på 150 C. Kok opp melis med sitron- og appelsinsaft. Slå laken over den ferdigstekte kaken. Stikk hull i kaken slik at laken renner ut. 8

9 Sjømannskirken 150 ÅR Det begynte i et lysthus i Bergen, 31. august Ti menn startet opp Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmede Havne på initiativ fra cand.theol. Johan Cordt Harmens Storjohann. Under et studieopphold i Skottland hadde Storjohann kommet i kontakt med norske sjøfolk i Leith, og fikk øynene opp for at disse menneskene trengte oppfølging fra sin hjemlige kirke. Han kom til Bergen sommeren 1864 og startet foreningen i et lysthus i Øvregaten i Bergen den 31. august samme år. Organisasjonen skulle gi raske ringvirkninger over store deler av verden for skandinaviske sjøfolk og andre skandinaver i utlandet. Høsten 1865 ble den første stasjonen åpnet i Leith, England. Samme år kom stasjonene i North Shields og Antwerpen til. Nye kom til i rask rekkefølge, og sjømannsprestene fikk full kirkelig status underlagt tilsyn av biskopen i Bjørgvin. Ved siden av regulære gudstjenester og kirkelige handlinger, ble det helt fra starten lagt vekt på skipsbesøk, husbesøk og sykebesøk. I tilknytning til kirkerommet ble det etablert «leseværelser» der man arrangerte fester, og der sjøfolk kunne lese bøker eller aviser og skrive hjem. «Sjømannsmisjonen følger handelsflåten» ble etterhvert arbeidets motto. En tradisjon med å sende julegaver til sjøfolk ble satt i gang blant sjømannsmisjonsforeningene i Norge, og har holdt seg til denne dag. På det meste ble julegaver med tilhørende brev sendt ut hvert år. - Søndag 31. august, på dagen 150 år etter stiftelsen, blir det jubileumsgudstjenester i samtlige norske domkirker. Sjømannskirkens høye beskytter, H.M. kong Harald, har takket ja til å delta i Bergen domkirke, det er vi veldig glade for, sier generalsekretær Audun Myhre i Sjømannskirken. Les mer om jubileet på Annonse 9

10 Siden sist Julestuen Nesten hver tirsdag møtes en gjeng babyer for å synge, danse og leke sammen. Det pleier og å dukke opp en del fedre og mødre :-) Jubilantene Anette (70) og Else (95) Familiedag på Sjømannskirken Ettåringene Hilde og Maren Vera og Agnes til middag. Familiedag med karneval er gøy for både små og store. Slå katta ut av sekken, spise godteri, pølse med lompe og masse annet gøy. 82 mennesker samlet seg til skreimiddag med nord-norsk kulturaften i februar. Vigdis er klar for maiddag. På Frans av Assissi-gudstjenesten 30. mars utfordre tre samfunnsengasjerte menn på dyrevelferd og rettferdig handel. I april ble trappene utenfor Sjømannskirken rustet opp med støtte fra Understøttelses foreningen. Ja, det var bare en aprilsnarr at det gikk an å kjøpe seg reklameplass på prestenes stola. Allikevel; Takk til Tor-Arne og Kristin Nøstdal for reklamebidrag på 500,- Gro 6. april feirer Sjømannskirken Norsk dag i Esbjerg med konfirmant Marikken Skaset og et tyvetalls andre nordmenn og Norges-venner. Bildegalleri april samlet en 50-tall mennesker seg på Sjømannskirken for å høre refleksjoner over jubileumstemaet. Generalsekretær i Nordisk råd Dagfinn Høybråten, Foreningen Norden og Biskop Peter SkovJakobsen deltok. Sjømannskirken har hatt gleden av å ha Ranveig Dahle Svanholm og Helena Isebakke som teologistudenter i praksis.

11 Dronning Ingrids Hjem Dronning Ingrids Hjem ligger i Carl Jacobsens Vej i Valby kommune, København. Institusjonen er selveid og ble opprettet i 1971 av Hovedstadens Røde Kors med økonomisk støtte fra Norsk Understøttelsesforening i København og Prinsesse Margarethas Jubilæumsfond for Svenska Gustavskyrkan, i samarbeid med Københavns Kommune. Norsk Understøttelsesforening har fortsatt et medlem i hjemmets styre. Dronning Ingrids Hjems boliger er allmenne selvstendige pleieboliger med formål å yte hjelp, pleie, aktivitet, samvær og omsorg for personer som på grunn av alder eller svakelighet ikke klarer seg selv og har behov for tilsyn eller pleie. Inntil 11 boliger forbeholdes personer som innstilles av Norsk Understøttelsesforening i København (norskfødte), det samme antall gjelder for svenskfødte. Fortrinnsretten er betinget av at personene oppfyller betingelsene for tildeling av en pleiebolig i henhold til gjeldende lovgivning og herunder Københavns Kommunes visitasjonskriterier. En anmodning om plass på hjemmet rettes til Socialkontoret i bostedskommune. Blir man godkjent til pleiehjems plass etter visitering, kommer man på venteliste. En norskfødt har fortrinnsrett fremfor en annen ansøker til en av de 11 plasser hvis de er ledige, dersom man ellers stiller på lik linje. Dronning Ingrids Hjem er nylig blitt ombygget og er topp-moderne med mange fasiliteter. Hjemmet har fire avdelinger med totalt 136 leiligheter, som hver har to værelser og bad. Trivsel vektlegges, det serveres tre måltider hver dag og det finnes en festsal som brukes til ulike arrangementer. Beboerne betaler et innskudd samt 7000 dkk i månedsleie. Norsk Understøttelsesforening gir hvert år et mindre tilskudd til jul og 17.mai feiring på hjemmet, hvor det i dag bor 3 norske/norsk relaterte. Er du interessert i mer informasjon, vennligst kontakt diakonal medarbeider Jofrid Landa på Sjømannskirken eller les mer på: 11

12 ANNONSER Velkommen til Schæffergården og Villa Helene Executive nordiske huse i Gentofte I hjertet af Jægersborg ved Ermelundsvej og Jægersborg Allé danner Schæffergården og Villa Helene sammen med Det gamle Jægersborg Hotel en flot indgangsportal til Ermelunden. Schæffergården, et smukt Jagtslot fra 1755 med masser af historie, er et af Danmarks mest unikke hotel, møde- og konferencecentre. Du vil opleve: Et fantastisk smukt hotel og konferencecenter Husene og parken med de mange muligheder Historiske rammer Gastronomi og økologi En ganske særlig stemning I mange år har vi arbejdet på at skabe en ganske særlig stemning hvor design, teknologi og vore medarbejdere sammen med de historiske rammer, er med til at give husene deres helt specielle præg på en måde, så vore gæster føler sig hjemme, inspireret og forkælet, vi kalder det en ganske særlig stemning. Velkommen! Mark Flindt Adm. direktør 12

13 Frisør til hverdag og fest

14 Kirkeboken Kirkerådet I perioden Døpte Jakob Julius Nordstrøm Ludvig Frej Sørensen Mathias Mikalsen Nymann Magnus Grane Listau Peter Møller Beck Konfirmasjon Marikken Skaset konfirmeres i Revheim kirke 3. mai 2014, men er bosatt i Esbjerg og har fulgt Sjømannskirkens nettundervisning. Bryllup Da Kirkebladet Kontakt gikk i trykken (10/4) hadde hele 88 brudepar sikret seg plass i Flere brudepar har også bestilt bryllup kommende år ( ). Det er for øvrig også anledning å feire bryllup med norsk liturgi i vår kirke for brudepar som er bosatt i Danmark. Kirkerådet er et rådgivende organ for daglig leder ved Sjømannskirkene over hele verden. Rådet skal sikre en viss legitimitet i kolonien og være en stemme inn i arbeidet som drives. Det være seg økonomi, strategi og representasjon. Sjømannskirken i København har følgende rådsmedlemmer: Flemming Myrung (leder) Helge Kjersem Sissel Mørch Merete Sletten Kristian A. Haanes Eirin Hoff (ambassadens representant) Camilla Guren (studentrepresentant) Døde Berit Brecke 12. april 2014 KIRKE FOR HELE LIVET! Sjømannskirken i København vil være kirke for hele livet i glede og sorg. For spørsmål om dåp, konfirmasjon, bryllup, soknebud, sjelesorg eller gravferd ta kontakt med en av prestene. Man behøver ikke å være medlem av Den norske eller danske folkekirke for å bli døpt, gift eller begravet i Sjømannskirken. Denne gang er det ettåringen Maren R. Nøstdal som utfordrer oss med to gåter Hvilken bakst er på bildet? Ikke boller, ikke rundstykker, men 2. Hvem må alle mennesker, selv konger og keisere, ta av seg hatten for? Konkurransen Send inn svaret og bli med i trekningen av en fin bokpremie! Sjømannskirken i København Ved Mønten København S eller på mail til kobenhavn@sjomannskirken.no. Løsningen på forrige nummers gåter: 1) Nigeria. 2) Orientering Mange svarte riktig denne gang, men den som ble trukket ut til en bokgave heter Jan-Erik Eriksrud. 14

15 Kirkekalenderen MAI 1. mai kl. 19 Studentmiddag, rekeaften 3. mai kl. 14 Lørdagsgrøt 4. mai kl. 11 Gudstjeneste 6. mai kl. 12 Babysang 8. mai kl. 19 Dansk-norsk konsertaften 10. mai kl. 14 Lørdagsgrøt 11. mai kl. 11 Gudstjeneste Kirken er stengt fra tirsdag 13. mai fredag 16. mai pga forberedelser til 17.mai. 17. mai Norges nasjonaldag. Se baksiden av Kontakt for informasjon. 18. mai kl. 11 Gudstjeneste. Vigsling. 20. mai kl. 12 Babysang 22. mai kl. 19 Middag for alle, reker 24. mai kl. 14 Lørdagsgrøt 25. mai kl. 11 Gudstjeneste 25. mai kl. 19 Studentgudstjeneste 26. mai kl Store Dameforening 27. mai kl. 12 Babysang 29. mai kl. 11 Kr. himmelfarts gudstj. 31. mai kl. 14 Lørdagsgrøt JUNI 1. juni kl. 11 Gudstjeneste 3. juni kl. 12 Babysang 5. juni kl. 19 Studentmiddag, grill 7. juni kl. 14 Lørdagsgrøt 8. juni kl. 11 Gudstjeneste 8. juni kl Familiedag 10. juni kl. 12 Babysang avslutning 12. juni kl. 19 Middag for alle, grill 14. juni kl. 14 Lørdagsgrøt 15. juni kl. 11 Gudstjeneste JUNI, JULI OG AUGUST Lørdagsgrøt kl. 14 Gudstjeneste hver søndag kl. 11. SEPTEMBER 4. september kl. 19 Studentmiddag 6. september kl. 14 Lørdagsgrøt 7. september kl. 11 Gudstjeneste 9. september kl. 12 Babysang Grunnlovsjubileet har mange høydepunkter. Det feires stort og bredt både i Norge og i Danmark. Her er noen nettsider hvor du kan finne informasjon VIL DU HJELPE TIL? 17. mai samles 2500 mennesker utenfor Sjømannskirken for å feire slik vi gjør det i Norge. Vi selger pølse med lompe, solo, rømmegrøt, bløtkake, is og alt annet som hører til. Har du lyst til å stå i en disk, rigge, rydde, leke eller noe annet? Denne dagen bærer vi i fellesskap så bli med på laget da vel! Ta kontakt med en ansatt på Sjømannskirken. KONFIRMANT 2015? Skal du konfirmeres våren 2015 er du velkommen til å følge Sjømannskirkens konfirmantundervisning. Gjennom undervisning, to konfirmantleire (en til Hamburd og en til London) og gudstjenester blir dette et spennende år. Ta kontakt med Sjømannsprest Pål Kristian Balstad for mer informasjon. KIRKEUKEN MANDAG 1130 Store Dameforening møtes siste mandag i måneden. Kontaktperson er Agnes Birkeland tlf TIRSDAG 12 Babysang, nesten hver tirsdag. ONSDAG 12 Julestuen (møtes annen hver uke i ulike uker). Kontaktperson er Vigdis Ljungar tlf TORSDAG 11 Malergruppen Kontaktperson er Vigdis Ljungar tlf Kulturarrangement, middag eller konsert. LØRDAG 14 Lørdagsgrøt SØNDAG 11 Gudstjeneste ÅPNINGSTIDER PÅ KIRKEN Mandag lukket Tirsdag Onsdag Torsdag 12-arr.slutt. Fredag Lørdag Søndag VELKOMMEN HJEMOM! 15

16 Avsender Sjømannskirken i København Ved Mønten København S Danmark PROGRAM FOR 17. MAI : Flaggheising ved Sjømannskirken. 10: Kranspåleggelse ved minneankeret ved ANSA-leder Nicholas Leidenfelt. 11: Den tradisjonsrike festgudstjenesten er lagt til Holmens kirke. 1230: Markering ved Christiansborg slotsplads. Nasjonalsangene synges. 1315: 17. mai-toget starter fra Christiansborg slotsplads og går til Sjømannskirken. 1330: Salg av pølse med lompe, solo, rømmegrøt og leker på Sjømannskirken. 1630: Jubileumskonsert i Christians kirke. Billetter (100,-) selges i døren fra kl : Jubileumskveld med sang, musikk, kaffe og kaker på Sjømannskirken. Sjømannskirken København Ved Mønten København S Danmark Telefon Faks kobenhavn@sjomannskirken.no