HELSEOVERSIKT VADSØ 2016 Grunnlagsdokument

Transkript

1 HELSEOVERSIKT VADSØ 2016 Grunnlagsdokument

2 1 INNLEDNING... 5 Sammendrag BEFOLKNING Befolkningssammensetning Fremskrevet befolkningstall Personer som bor alene (prosent) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Opprinnelsesland innvandrere Befolkningssammensetningen fordelt på alder (andel innvandrere) Bosatte flyktninger som andel av befolkningen (Mottakskommune) Samisk befolkning Oppsummering LEVEKÅR OG OPPVEKST Inntektsfordeling Andel med lavinntekt Fattigdom Antall arbeidsledige, mai Antall i arbeid og antall uføre i forhold til folketallet (prognose) Personer som mottar sosialhjelp- Innvandrere og befolkningen forøvrig Personer som er i arbeid - Innvandrere og befolkningen forøvrig Deltakere på introduksjonsprogram som var i arbeid eller utdanning etter endt program Oppsummering BOLIGER Tilgjengelighet til boliger (for ulike grupper) Andel med boligsosiale ordninger Oppsummering... 15

3 5 SKOLE OG BARNEHAGE Barnehage Grunnskole Antall elever Videregående skole Utdanning for norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre Utdanningsnivå Oppsummering utdanning UNGE Trender omkring ungdommens seksualatferd Rusmiddelbruk - Ungdata Fritidsaktivitet - Ungdata Adferd Helse Ungdata Oppsummering unge BARNEVERN Fylkesmannens bilde og vurdering av barnevernet HELSETILSTAND Antall hoftebrudd behandlet i sykehus Antall fallulykker i sykehjem Helsestasjon og skolehelsetjeneste Røyking Overvekt og fedme Forekomst av hjerte/karlidelser Forekomst av type 2 diabetes Foreskrivning legemidler mot psykiske lidelser og brukere i primærhelsetjenesten KOLS... 27

4 8.10 Oppsummering helsetilstand RUS OG KRIMINALITET Vold i nære relasjoner Fylkesmannens bilde og vurdering av psykisk helse og rus Oppsummering FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Drikkevannsforsyning Utslipp til luft - klimagasser Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg I hvilken grad er skoleveier trygge HELHETSINNTRYKK OG VIKTIGE OMRÅDER... 30

5 1 INNLEDNING Helseoversikt i Vadsø kommune Skriftlig helseoversikt utarbeides hvert 4 år Skal inngå i arbeidet med planstrategien, og danne grunnlag for rullering av kommuneplanen og andre planer og styringsdokumenter Helseoversikten gjennomgås hvert år i forbindelse med økonomiplanarbeidet Arbeidet ledes av enhetsleder PMK sammen med kommunalsjefer HRO, KUO og KVI i samarbeid med kommuneoverlegen Hvilke tiltak har vi i Vadsø i dag som virker? Gang og sykkelstier, aktiviserende utearealer, Frisklivssentral, KOLS prosjekt,forebyggende hjemmebesøk Barnehage for alle barn, Tidlig Inn, foreldreveiledning, Andre eks.? Kommunepsykolog, lavterskeltilbud rus/psykiatri, Ungdata undersøkelse, Andre eks.?

6 Folkehelsearbeidet har som mål å opprettholde og å bedre den fysiske og psykisk livskvaliteten i samfunnet. Dette grunnlagsdokumentet tar sikte på å beskrive befolkningens folkehelsetilstand og hvilke faktorer som påvirker dette. Hvordan dette fordeler seg og oppleves av innbyggerne i Vadsø kommune kan være grunnlaget for fremtidige prioriteringer. Sammendrag Befolkningsframskrivingene vi har valgt for Vadsø er nært knyttet til den bosetning av personer med annen landsbakgrunn som skjer og flyttemønstre generelt i Vadsø. Det er 271 personer i Vadsø som i følge EUs definisjon er fattige. Lavinntekt blant barn er i økende grad noe som først rammer familier med innvandrerbakgrunn. Det er færre tilrettelagte boliger sammenlignet med landet for øvrig. Det er høyt frafall i videregående skole. Ungdom i Vadsø oppgir at de trives dårligere, mobbes mer, bruker mindre tid på lekser og de er mer ensomme enn landsgjennomsnittet. Vadsø ligger over landsgjennomsnittet mht forekomst av hjerte/karlidelser, diabetes 2 og Kols. Psykiske symptomer og lidelser i Vadsø, spesielt blant unge, ligger høyere enn for Finnmark og landet for øvrig Kommunen har full barnedekning inkludert tilbud til flyktning- og asylbarn. Vadsø hadde 9.8 anmeldte voldstilfeller i Snittet for hele landet var 5,2 anmeldelser. Ungdom i Norge ruser seg mindre enn tidligere. Drikkevann har høy kvalitet. Kommunen har lite forurensning og støy problemer. Det er nedgang i narkotika og vinningsforbrytelser. Det er lite fallulykker og få lårhalsbrudd. Brann og bolig få tilfeller i Vadsø

7 2 BEFOLKNING 2.1 Befolkningssammensetning Befolkning Endring alle aldre % 0-17 år % år % år % år % år % år % 80 år % Endringen angitt i prosent er endring fra år 2000 til Vurdering: Folketallet i Vadsø har vært stabilt. Det har vært en liten økning fra år 2000 til 2016 med 0,5 %. Den største endringen i antall personer er i aldersgruppen år som øker med 66 %, aldersgruppen år og i aldersgruppen år som begge øker med ca 20 %. Aldersgruppen år reduseres med 27 % fra 1979 til 1441 personer. Årsakene til befolkningsendringen skyldes i hovedsak innvandring og innenlandsk flytting. Se eget avsnitt om innvandring. 1 Befolkningsendringen i gruppen og 80+ har vært henholdsvis 58 % og 17 %. 2.2 Fremskrevet befolkningstall Befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring 2003 Vadsø Lav nasjonal vekst (LLML) Menn og kvinner år % % år % % år % % år % % år % % år % % år % % år % % år % % år 22 0 % % år eller eldre 0 0 % % 1 Sum Statistikk: Tabellen viser prognoser for folketallsutviklingen i Vadsø. Prognosen tar utgangspunkt i fremskrivninger med middels, lav og høy forventning til befolkningsutviklingen. Hvert alternativ 1 Kommunehelsa statistikkbank

8 beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: Fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring., L = lav og M = middels H = høy. Denne prognosen er gjort med alternativene LLML. Dvs. lav fruktbarhet, lav levealder, middels innlandsflytting og lav innvandring. Der framskrevne tall er usikre, er de avrundet. Lav innvandring er valgt med bakgrunn i at innvandringen forventes å være lavere enn den er nå. Vurdering: De største endringene er i aldersgruppen 0-19 år og år, noe som vil være viktig å ta hensyn til i kommunens planlegging fremover. 2.3 Personer som bor alene (prosent) År Hele landet 25,6 25,6 Nordland 25,9 25,9 Troms 25,5 25,7 Finnmark 27,6 27,6 Vadsø 27,8 27,3 Vurdering: Antall personer som bor alene i Vadsø skiller seg ikke ut fra antallet for Finnmark forøvrig, men antall som bor alene er litt høyere enn for landet forøvrig. 2.4 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Sammensetning befolkning 2015 Norge Finnmark Moss Vadsø Lødingen Befolkningen utenom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere personer Innvandrere andel 12 % 14 % 19 % 21 % 14 % Norskfødte med innvandrerforeldre Statistikk: Statistikk 2 viser tall for Norge, Finnmark og kommuner IMDI sammenligner Vadsø med. Vadsø har forholdsvis flere innvandrere enn de andre kommunene. Vurdering: Antall personer med annen landsbakgrunn er et resultat av norsk innvandringspolitikk og det avtalene Vadsø kommune gjør for bosetning av flyktninger. 3 En økning av antall personer for alle gruppenes skyldes at Vadsø kommune har bosatt flere i disse årene %2CK1742%2CK1828%2CK1851;innvkat5=innvandrere%2Cbef_u_innv_og_norskf%2Cnorskfodte_m_innvf;kjonn=alle 3 Kommunehelsa statistikkbank

9 2.4.1 Opprinnelsesland innvandrere Opprinnelsesland 2015 Sum Somalia 115 Irak 23 Latvia 12 India 8 Rwanda 4 Afghanistan 95 Kongo 23 Liberia 12 Storbritannia 8 Zambia 4 Russland 93 Polen 21 Ukraina 12 Libya 7 Eritrea 84 Danmark 20 Ungarn 12 Romania 6 Finland 64 Sverige 18 Colombia 10 Saudi-Arabia 6 Andre 57 Kosovo 17 Kenya 10 Elfenbeinskyst 5 Bhutan 42 Thailand 15 Kroatia 10 Honduras 5 Iran 42 Etiopia 13 Brasil 9 Libanon 5 Sudan 37 Palestina 13 Spania 9 Aserbajdsjan 4 Nepal 33 Serbia 13 Sri Lanka 9 Bosnia-Herceg 4 Syria 24 Filippinene 12 Tyskland 9 Estland 4 Antall Befolkningssammensetningen fordelt på alder (andel innvandrere) Befolkning og bosetting i Vadsø i 2015 Kvinner Menn Sum % innvandrere Befolkningen unntatt innvandrere Innvandrere % Befolkningen unntatt innvandrere Innvandrere % Befolkningen unntatt innvandrere Innvandrere % Befolkningen unntatt innvandrere Innvandrere % Befolkningen unntatt innvandrere Innvandrere % Befolkningen unntatt innvandrere Innvandrere % Befolkningen unntatt innvandrere Innvandrere %

10 2.5 Bosatte flyktninger som andel av befolkningen (Mottakskommune) Bosatte flyktniger som andel av befolningen År Norge Finnmark Moss Vadsø Lødingen ,2 2,3 1,1 11,3 6, ,3 3 0,7 15,1 3, ,5 3,3 0,6 14,9 4, ,2 4,1 1,1 14,1 4,2 Statistikk: Oscarsgata mottak har i 2014 og 2015 hatt 275 ordinære mottaksplasser. Den økte tilstrømmingen av flyktninger til landet i 2015 gjorde at mottaket i en periode økte kapasiteten til 317. Fra er kapasiteten på 220 plasser. Det er mellom nasjonaliteter representert på mottaket. Andelen barn varierer veldig, men de siste 2 årene har det ligget jevnt på mellom Vurdering: Mottaket er privateid og har hatt en drift i 22 år. Det er etablert tett samarbeid mellom kommunen og mottaket. Antall plasser vil variere ut i fra flyktningsituasjon og tilstrømming av asylsøkere til landet. Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til omfang og hvordan dette påvirker de kommunale tjenestene. 2.6 Samisk befolkning Oversikt over samiske valgkretser i Norge. Vadsø kommune utgjør sammen med Sør-Varanger, Nesseby, Vardø og Båtsfjord Valgkrets 1 til sametingsvalget. I valgkrets 1 var det registrert 732 velgere, mens det i Valgkrets Kautokeino var registret 1552 velgere 4. Det er å anta at Nesseby, som er en samisk kommune, har hoveddelen av disse velgerne. Det er en liten andel velgere som regner seg for å være samiske i Vadsø. Vadsø kommune er da heller ikke registrert som virkeområde for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet 5. Vurdering: Det er rimelig å trekke konklusjonen om at de samiske dimensjonene har begrenset betydning for vurdering av folkehelsen i Vadsø kommune. 2.7 Oppsummering Bildet viser at Vadsø skiller seg ut fra andre kommuner i Finnmark og landet for øvrig mht både befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Vi har en høyere andel innvandrere/bosatte flyktninger enn sammenlignbare kommuner, og vi har en litt annen utvikling mht fordelingen av barn/unge og eldre som følge av flyttemønstre. Selv om vi konkluderer med at de samiske dimensjonene har begrenset betydning for vurdering av folkehelse i Vadsø kommune, så vil vår befolkningssammensetning generelt gi oss utfordringer mht en flerkulturell og flerspråklig befolkning i et folkehelseperspektiv

11 LEVEKÅR OG OPPVEKST 2.8 Inntektsfordeling Gjennomsnitt (kroner) pr innbygger Bruttoinntekt Gjeld År Endr 2014 Endr Endr 2014 Endr Landet ,1 % ,4 % % % Finnmark ,9 % ,9 % % % Vadsø ,3 % ,6 % % % Vurdering: Bruttoinntekt pr innbygger er lavere i Vadsø enn for landet for øvrig, samtidig som gjelden også er lavere enn for landet og Finnmark for øvrig. I 2014 hadde Vadsøs innbygger kr lavere inntekt enn for innbyggere i landet for øvrig og kr lavere enn for innbyggerne i Finnmark. 2.9 Andel med lavinntekt 6 Region/Kommune Personer Andel med lavinntekt (prosent) Antall med lavinntekt 2014 i alt EU_50 EU_60 EU_50 EU_60 Landet ,4 10, Berlevåg 969 5,4 10, Båtsfjord ,7 13, Nesseby 892 4,5 13, Tana ,5 9, Vadsø ,4 11, Vardø ,8 13, Statistikk: Statistikkene i modulen sammenlikner kommuner og fylker mht andel og antall personer i husholdninger med lavinntekt. Modulen bygger på SSBs statistikk om husholdningenes inntekt og formue. I prinsippet fanger definisjonene opp personer i hushold med under hhv 50 og 60 prosent av medianinntekten. Vurdering: I Vadsø er det 271 personer som har inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten og det er 106 personer som inntekt som er lavere enn 50 % av medianinntekten Fattigdom Slik måles fattigdom i Norge Sosial inkludering og bekjempelse av fattigdom står sentralt i Europe 2020 For å måle dette, har Eurostat utviklet indikatoren «At risk of poverty or social exclusion» (AROPE. På norsk er indikatoren oversatt til «i risiko for fattigdom eller sosial eksklusjon. AROPE måler andel av befolkningen som tilhører en husholdning med lavinntekt, lav arbeidsintensitet og dem som av økonomiske grunner har betydelige materielle mangler. Indikatoren fanger altså både den konvensjonelle tilnærmingen til fattigdom ved å inkludere de som bor i husholdninger med lavinntekt, men tar også inn i seg de som har mer indirekte utslag av fattigdom, og de som står i fare for å bli sosialt ekskludert (materielle mangler og lav arbeidsintensitet). 6

12 Fattigdomsgrensene i Norge For å bli definert som fattig, eller med vedvarende lavinntekt som SSB kaller det, må den samlede husholdningsinntekten i en treårsperiode ligge lavere enn den gjennomsnittlige lavinntektsgrensen for de samme årene. I perioden var dermed lavinntektsgrensen For en enslig person: kroner etter skatt For to voksne og to barn: Til sammen kroner som de fire skal dele på, etter skatt For en enslig forsørger med to barn: kroner etter skatt Norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre er nesten like aktive innenfor utdanning og arbeid som jevnaldrende i resten av befolkningen. Likevel er lavinntekt blant barn i økende grad noe som først rammer familier med innvandrerbakgrunn. Norske kommuner - fattigdom Prosent fattige 2001 Landsspesifikk Regionspesifikk fattigdomsgrense lavinntektsgrense definer definer v 50% av v 62,5% av medianinntekt medianinntekt Halden 4,0 11,3 Moss 3,6 9,4 Tromsø 3,1 9 Harstad 2,7 6,5 Alta 3 9,9 Hammerfest 2,2 4,4 Vadsø 3,1 4,9 Vardø 2,3 4,4 Vurdering: Det er grunn til å være oppmerksom på sammenhengene mellom utviklingen mht fattigdom, inntektsfordeling og statistikkene om innvandring, arbeidsledighet og sosialhjelpsmottakere Antall arbeidsledige, mai 2016 Registrerte arbeidsledige (prosent), etter region, alder, tid og statistikkvariabel 7 Prosent Endring fra i fjor Finnmark Antall arbeidsstyrken Antall Prosent I alt , Under 19 år 28 1, år 179 4, år 197 4, år 341 4, år 273 2, år 204 2, Over 60 år 76 1,8 5 7 Vadsø 81 2,

13 Statistikk: Ledigheten i Finnmark tilsvarer 3,0 prosent av arbeidsstyrken, mens ledigheten i landet er 2,8 prosent. 9 av 19 kommuner i Finnmark har nedgang i ledigheten, og antall permitteringer har gått ned med 18 prosent sammenlignet med samme tid i fjor Antall i arbeid og antall uføre i forhold til folketallet (prognose) Antall sysselsatte. Andel offentlig År Ialt Offentlig Privat Offentlig. Privat. Vadsø ,1 % 45,9 % Vadsø ,5 % 49,5 % Vadsø ,7 % 46,3 % Vadsø ,4 % 46,6 % Statistikk: Tall fra NAV Vadsø viser at arbeidsstyrken i Vadsø holder seg jevnt i årene 2013 og 2014 med henholdsvis 3189 og 3194, en liten nedgang i 2015 til Antall sysselsatte har en gradvis nedgang disse årene i 2013, 2038 i 2014 og 1943 i Sysselsettingsandelen er henholdsvis på 65,5 % i 2013, 63, 8 % i 2014 og 61,8 % i Antall uføre har også en nedgang fra 361 i 2013 til 321 i Antall arbeidsledige i Vadsø har holdt seg stabilt i årene på mellom 2,7 og 2,8 %. Tall fra NAV Vadsø viser at andelen unge ledige under 30 år ligger mellom 2,41 og 4,14 % for første halvår i Det er en økning spesielt for juli måned. Vurdering: Når vi sammenligner Vadsø med nøkkeltall for Finnmark så skiller ikke Vadsø seg spesielt ut, vi ligger generelt lavere enn gjennomsnittet i Finnmark. Vi har lavere arbeidsledighet og færre uføre Personer som mottar sosialhjelp- Innvandrere og befolkningen forøvrig Personer som mottar sosialhjelp Norge Finnmark Sarpsborg Moss Vadsø Lødingen Befolkningen unntatt innvandrere 2,16 3,73 2,20 2,96 2,34 2,31 Invandrere 7,92 9,18 9,85 9,87 23,23 9,31 Vurdering: Statistikken viser at av de som mottar sosialhjelp er 7,92 % innvandrere på landsbasis, mens tilsvarende tall for Vadsø er 23,3 %. Dette har sammenheng med det store antallet bosatte kommunen har sammenlignet med andre kommuner.

14 Personer som er i arbeid - Innvandrere og befolkningen forøvrig Statistikk: 69 % av befolkningen (utenom innvandrere) var i arbeid i Dette er likt landet for øvrig. 42 % av innvandrere var i arbeid i samme periode. For landet for øvrig var tallet 63 % Deltakere på introduksjonsprogram som var i arbeid eller utdanning etter endt program Statistikk: 45 % av deltakere på introduksjonsprogram var i arbeid eller utdanning etter endt program. For Norge er tallet 62 %. Vurdering: Det vil være viktig å ha fokus på å få flere deltakere fra introduksjonsprogram ut i arbeid eller utdanning, og dermed også redusere antallet sosialhjelpsmottakere. Vadsø ligger høyere enn landsgjennomsnittet på disse parametrene.

15 2.15 Oppsummering Utviklingen mht fattigdom, sosialhjelpsmottakere og deltakere som etter introduksjonsprogram er i arbeid eller utdanning gir gode indikasjoner på i hvilken grad vi lykkes med integrering og utjevning av sosiale forskjeller i kommunen. Det vil være viktig med gode og målrettede tiltak for å kunne redusere de negative faktorene i et folkehelseperspektiv 3 BOLIGER 3.1 Tilgjengelighet til boliger (for ulike grupper) Har enten bad eller WC 2001 Vadsø En rullestolbruker kan komme inn i boligen ved egen hjelp 20 En rullestolbruker kan ikke komme inn i boligen ved egen hjelp 78 Statistikk: Statistikk fra SSB for 2015 viser at det på landsbasis er svært få husholdninger som bor i boliger som er fullt tilgjengelige for rullestolbrukere, og seks av ti har hindringer som gjør det vanskelig for en rullestolbruker å komme seg fram til inngangsdøra. Noen husholdninger mangler nødvendig tilrettelegging av boligen på grunn av nedsatt funksjonsevne. Tall fra SSB viser at Vadsø har 38 kommunalt disponerte boliger pr innbygger mot 29 i Finnmark og 21 i landet. Andel kommunale boliger som er tilgjengelig for rullestolbrukere er i Vadsø på 21 %, mens det for landet er på 48 %. Vurdering: Vi har forholdsvis god tilgang på kommunalt disponerte boliger (egen boligstiftelse). Det er generelt god tilgang på boliger i Vadsø. Tallene viser derimot at andelen kommunalt disponert tilrettelagte boliger er lav sammenlignet med landet for øvrig. 3.2 Andel med boligsosiale ordninger Statistikk: Det har på landsbasis vært en nedgang i antall husstander som fikk statlig bostøtte fra Husbanken, nedgangen var på mer enn 5 prosent fra 2014 til I Vadsø viser tall fra SSB at antall husstander som får tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken holder seg jevnt når man ser på årene I 2013 var antallet 181, 197 i 2014 og 184 i Kommunen har ikke kommunal bostøtte ordning. Statistikken viser også stor nedgang i antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med startlån, mens antall brukte boliger godkjent for finansiering av Husbanken øker. Kommunal garantier for depositum til leie av bolig holder seg jevnt på mellom pr. år. Vurdering: Det bør utredes om det er behov for å utrede tiltak for å få flere til å kjøpe egen bolig gjennom de boligsosiale tilskuddsordninger som finnes. 3.3 Oppsummering Det er god tilgang på eneboliger i Vadsø, men det har tradisjonelt vært liten tilgang på leiligheter. Dette gjør at det kan være vanskelig for enslige og yngre å komme seg inn på boligmarkedet. Vi ser også at behovet for leiligheter tilpasset funksjonshemmete er større enn markedet kan dekke. Det bør vurderes hvordan kommunen i større grad kan påvirke en ønsket utvikling.

16 4 SKOLE OG BARNEHAGE 4.1 Barnehage Vi har full barnehagedekning i Vadsø. Alle barnehager er godkjent av kommuneoverlegen i 2014/15. Nesten alle flyktningbarn går i barnehagen. Vi tilbyr også barnehage til asylbarn. 4.2 Grunnskole Antall elever Skole Skole trinn Elever Vestre Jakobselv Fådelt Vadsø barneskole Vadsø ungdomsskole Videregående skole Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter fullføringsgrad 8 Andel elever, begge kjønn (prosent) Oslo kommune Tromsø Vest- Finnmark Midt- Finnmark Øst- Finnmark I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Fullført på normert tid 66,1 50,8 38,8 35,8 48,0 Fullført på mer enn normert tid 10,0 15,6 13,3 17,6 11,8 Statistikk: Statistikken viser at bare 48 % av elevene i Øst-Finnmark fullfører videregående skole på normert tid. Andelen for Oslo er 66,1 % og Tromsø 50,8 % 4.4 Utdanning for norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre Utdanning Videregående skole alder 30 til 49 år Sarpsborg Moss Vadsø Lødingen Befolkningen unntatt innvandrere Menn Prosent Kvinner Prosent Invandrere Menn Prosent Kvinner Prosent

17 Vurdering: Norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre er nesten like ofte i arbeid eller utdanning som jevnaldrende i den øvrige befolkning, viser tall fra Ser vi på andelen mellom 16 og 19 år som enten jobber eller utdanner seg, er det kun 4 prosentpoeng som skiller disse to gruppene - henholdsvis 90 og 94 prosent 9. Utdanningsstatistikken for 2008 viser at hele 97 prosent av alle elevene gikk direkte til videregående opplæring neste skoleår etter avsluttet grunnskole. Overgangsprosenten blant norskfødte med innvandrerforeldre var 96 prosent, mens den var noe lavere for innvandrere, 80 prosent. Frafall i videregående opplæring har fått mye oppmerksomhet fra flere hold, og det er en uttalt politikk å legge til rette slik at flest mulig klarer å oppnå formell kompetanse gjennom videregående opplæring. På dette området er norskfødte med innvandrerforeldre nesten fullt på høyde med de øvrige elevene. 56 prosent av de norskfødte elevene med innvandrerforeldre som startet i grunnkurs i 2003, fullførte videregående opplæring med en studiekompetanse eller yrkeskompetanse etter normert tid, noe som en like stor andel som blant de øvrige elevene. Etter fem år hadde 66 prosent fullført, noe som er kun 2 prosentpoeng lavere enn for de øvrige elevene. Blant innvandrerne var andelene noe lavere, med 38 prosent etter tre år og 50 prosent etter fem år. Av de innvandrerne som gjennomfører videregående opplæring, er andelen som fortsetter direkte med høyere utdanning, forholdsvis høy. Det er med andre ord større polarisering i denne gruppen enn i befolkningen under ett. 4.5 Utdanningsnivå Høyeste fullførte utdanningsnivå år, videregående eller høyere År Hele landet 83,2 82,8 Nordland 79,5 77,6 Troms 82,9 81,7 Finnmark 76,6 75,8 Vadsø 76,3 76,5 4.6 Oppsummering utdanning Innbyggerne i Vadsø kommune har et litt høyere utdanningsnivå enn for Finnmark for øvrig. Lokalisering av fylkeskommunal sentraladministrasjon og Fylkesmannens administrasjon til Vadsø kan forklare dette. Utdanningsnivået er imidlertid lavere enn for Troms fylket og landet for øvrig. Frafallet i videregående skole er høyt i Øst-Finnmark 48 % mot 66 % for Oslo. 9

18 5 UNGE 5.1 Trender omkring ungdommens seksualatferd Statistikk: Det finnes statistikk i KHS mht abortstatistikk, HIV statistikk og historisk statistikk mht Klamydia som kan være relevant, men de gir lite grunnlag for gode vurderinger mht Vadsø. Vurdering: Statistikk mht abort viser en nedgang på landsbasis, og Finnmark følger den trenden. Tallene for Finnmark er dog høyere enn landsgjennomsnittet. Vadsø kommune følger opp de statlige kampanjer mht prevensjon og seksualopplysning. 5.2 Rusmiddelbruk - Ungdata 10 Rusmiddelbruk Alkoholberuset Røyker Cannabis Norge: Region Nord-Norge: Finnmark fylke: Vadsø kommune: Statistikk: Om alkohol. Spørsmålet som ble stilt er hvor mange ganger har du drukket alkohol så mye at du har følt deg tydelig beruset det siste året (de siste 12 måneder)? Tabellen viser hvor mange prosent som svarer at de har gjort dette minst én gang. Om røking. Tabellen viser hvor mange som svarer «røyker daglig» eller «røyker ukentlig, men ikke hver dag». Om bruk av Cannabis. Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Hvor mange ganger har du brukt hasj/marihuana/cannabis det siste året (de siste 12 måneder)?». Tabellen viser hvor mange prosent som svarer at de har gjort dette minst én gang. Vurdering: Ungdataundersøkelsene viser at ungdom i Norge ruser seg mindre enn tidligere, dette gjelder også for Finnmark og Vadsø. Statistikk for øvrig viser at vi røyker minst i Europa, gjelder norske 15 og 16 åringer. 5.3 Fritidsaktivitet - Ungdata Fritidsaktivitet Idrett Annen Idrettslag Trener Skjermtid organisert fritid Norge: Region Nord- Norge: Finnmark fylke: Ungdata

19 Vadsø kommune: Ikke data Statistikk: Om idrett. Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Hvor mange ganger den siste måneden har du vært med på aktiviteter, møter eller øvelser i et idrettslag?». Tabellen viser hvor mange prosent som svarer minst én gang. Om organisert fritid. Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Hvor mange ganger den siste måneden har du vært med på aktiviteter, møter eller øvelser i en»: «religiøs forening», «korps, kor, orkester», «kulturskole/musikkskole» og «annen organisasjon, lag eller forening». Tabellen viser hvor mange prosent som svarer minst én gang på minst et av disse spørsmålene. Om Idrettslag. Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Hvor mange ganger den siste måneden har du vært med på aktiviteter, møter eller øvelser i et idrettslag?». Tabellen viser hvor mange prosent som svarer minst én gang- Om trening. Indikatoren er målt gjennom et spørsmål om hvor ofte ungdom trener eller driver med følgende aktiviteter: «Trener eller konkurrerer i et idrettslag», «Trener på treningsstudio eller helsestudio», «Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur)» og «Driver med annen organisert trening (dans, kampsport eller lignende)». Tabellen viser hvor mange prosent som svarer at de trener minst én gang i uka. Om skjermtid. Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Utenom skolen, hvor lang tid bruker du vanligvis på aktiviteter foran en skjerm (TV, data, nettbrett, mobil) i løpet av en dag?» Tabellen viser hvor mange prosent som svarer to timer eller mer. Foreligger ikke statistikk for Vadsø på dette punktet. Vurdering: Ungdataundersøkelsene viser at ungdom i Vadsø ligger under gjennomsnittet sammenlignet med Finnmark og landet for øvrig mht deltakelse i organisert idrett og fritid, men de skiller seg ikke vesentlig ut mht trening. 5.4 Adferd Adferd - venner Mobbet Utsatt for trusler om vold Ensomhet Skole - trivsel Skulk Lekser Norge: Region Nord- Norge: Finnmark fylke: Vadsø kommune: ikke data 23 24

20 Statistikk: Om mobbing. Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: Blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida?». Tabellen viser hvor mange prosent som svarer «ja, flere ganger i uka», «ja, omtrent én gang i uka» eller «ja, omtrent hver 14. dag». Om utsatt for trusler om vold. Indikatoren er målt gjennom spørsmålet om man i løpet de siste 12 månedene har: «blitt utsatt for trusler om vold». Tabellen viser hvor mange prosent som svarer at dette har skjedd minst én gang. Om ensomhet. Indikatoren er målt gjennom spørsmål om hvor plaget den enkelte har vært i løpet av siste uke av følgende: "Følt deg ensom". Tabellen viser hvor mange prosent som er "Veldig mye plaget" eller "Ganske mye plaget" av dette Om skoletrivsel. Indikatoren er målt gjennom utsagnet: «Jeg trives på skolen» Indikatoren viser hvor mange prosent av ungdommene som svarer at de er «helt enig» i utsagnet. Det foreligger ikke data for Vadsø på dette punktet. Om skulk. Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Har du skulket skolen det siste året?» Tabellen viser hvor mange prosent som svarer at de har gjort dette minst én gang. Om lekser. Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Hvor lang tid bruker du gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletiden)?» Tabellen viser hvor mange prosent som svarer at de daglig bruker minst en halv time på lekser. Vurdering: Indikatorene i ungdataundersøkelsene viser at ungdom i Vadsø, skulker mer, er mer ensom og uttrykker negative opplevelser på de fleste parametre mht atferd dette er områder det er viktig å ha fokus på fremover. 5.5 Helse Ungdata Helse Psykiske helseplager Fysiske helseplager Reseptfrie medika - menter Fornøyd med helsa Norge: Region Nord-Norge: Finnmark fylke: Vadsø kommune: 12 ikke data ikke data 71 Vurdering: Statistikken viser på to av punktene at ungdom i Vadsø ikke skiller seg statistisk fra gjennomsnittet i Norge. 5.6 Oppsummering unge Det er grunn til å være oppmerksom på mulige sammenhenger mellom parametre som trivsel på skolen/mobbing/ensomhet/tid brukt på lekser og høyt frafall i videregående skole.

21 6 BARNEVERN 6.1 Fylkesmannens bilde og vurdering av barnevernet Kommunen har fått tilført 0,6 stilinger i 2014 over statlig satsing på kommunalt barnevern, og tildelt kompetansemidler i 2011, Disse er benyttet og andre kommuner er invitert inn på kompetansehevingstiltakene. I 2014 fikk Vadsø ,- på vegne av barnevernledernettverket i Øst- Finnmark. Halvårsrapportering per 31. desember 2014: 5 fagstillinger av 7 stillinger er besatt, 0,5 av 0,5 merkantil stilling besatt 83 meldinger mottatt siste halvår, 79 gjennomgått innen 1 uke, 20 meldinger der fristen ikke er overholdt, 6 henlagte meldinger, 1 melding henlagt på grunn av forhold utenfor barnevernloven, 1 melding henvist til annen instans 73 nye undersøkelser siste halvår, 86 undersøkelser ble avsluttet siste halvår. 35 ble henlagt, og i 21 undersøkelser brukte barnevernet mer enn 3 måneder på undersøkelsen. Barnevernet besluttet utvidelse av undersøkelsesfrist i samtlige saker, men har ikke dokumentert beslutningen om utvidelse. 10 av undersøkelsene varte mer enn 6 måneder, og rapportert fristoversittelse blir derfor 10, med mulighet for utvidelse til 31 avhengig av om utvidelsesbruken ligger innenfor lovens rammer 125 barn med hjelpetiltak, 18 barn mangler tiltaksplan 24 barn under omsorg, 4 mangler omsorgsplan, 2 i institusjon, 1 plassert etter 4-24, har tiltaksplan

22 7 HELSETILSTAND 7.1 Antall hoftebrudd behandlet i sykehus År Sykdom i muskel-skjelettsystemet og bindevev (M00-M99) Hele landet 18,2 18,4 18,4 Finnmark 20,1 20,1 19,3 Vadsø 15,1 16,3 15,2 Hammerfest 25,7 25,9 25,7 Alta 23 21,6 19,8 Sør-Varanger 18, ,9 Skader (S00-T35) Hele landet 13,3 13,2 12,8 Finnmark 15,6 14,1 13,3 Vadsø 12,3 12,6 10,4 Hammerfest 17,2 15,6 15,6 Alta 16,5 15,1 13,8 Sør-Varanger 14,4 12,9 12,9 Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) Hele landet 2,2 2,1 2,1 Finnmark 2,2 2 1,8 Vadsø 1,9 1,9 1,3 Hammerfest 2,3 1,6 1,7 Alta 2,3 2,2 1,7 Sør-Varanger 2,2 1,8 1,7 Vurdering: Finnmark ligger under landet som helhet. Bedre vinterføre, mindre fall og høyt fokus på fallforebygging kan være noe av forklaringen. 7.2 Antall fallulykker i sykehjem Statistikk: Det er ingen nasjonal statistikk. Vår egen i QM+ omfatter kun bo- og omsorg. Vurdering: Vi vet at det skjer og at det kan ha store konsekvenser. Forskning viser at tiltak som virker er: kurs i forflytningsteknikk for ansatte, medisingjennomganger, antisklisokker, riktige hjelpemidler (fallsensorer, gåstoler, trening). Vadsø har tiltak på alle disse områdene. 7.3 Helsestasjon og skolehelsetjeneste Vadsø Hammerfest Alta Sør- Varanger Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Timer per uke per helsestasjon Årsverk i alt til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste 8,1 12,1 15,4 17,8 Vurdering: Vi har et godt tilbud ved helsestasjon, og vi har skolehelsetjeneste. Da statistikken ikke gir mye sammenligningsgrunnlag, er det vanskelig å vurdere om det er behov for eksempelvis en økning av ressurser til skolehelsetjenesten.

23 7.4 Røyking Røyking, kvinner (B) Hele landet 10 Nordland 13 Troms 13 Finnmark 15 Vadsø 10 Andel prosent, standardisert Vurdering: Tendensen på landsbasis viser at antall daglige røykere/snusbrukere går ned, det samme ser vi også i Finnmark og Vadsø. Det er allikevel et høyere antall røykere/snusbrukere i Finnmark enn i landet for øvrig, Vadsø ligger lavere enn snittet for Finnmark. Utover statlige kampanjer og evt. tilbud om røykesluttkurs i kommunen, ser vi ingen mulighet for ytterligere tiltak i kommunal regi. 7.5 Overvekt og fedme Fysisk inaktive Overvekt ved sesjon * Forventet levealder Hele landet 12,9 21,4 82,8 Nordland 12,7 25,9 82,7 Troms 11,9 25,9 82,8 Finnmark 15,3 29,1 81,7 Vadsø 12,3 23,3 82,0 Statistikk: Finnes ingen ny statistikk for voksne. For barn finnes statistikk i forhold til veiing på helsestasjon/skole, for ungdom finnes statistikk for veiing på sesjon. Andelen med overvekt inkludert fedme er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er fysisk inaktive (andpusten eller svett sjeldnere enn 1 gang i uka) er ikke entydig forskjellig fra landsnivå 11 Vurdering: Statistikk og forskning viser en økning mht overvekt og fedme i befolkningen på landsbasis, Finnmark og Vadsø skiller seg ikke signifikant ut fra landsgjennomsnittet. Det er imidlertid grunn til bekymring over utviklingen, og relevante tiltak bør også gjennomføres i Vadsø. De viktigste tiltakene i forhold til overvekt er aktivitet og kosthold. 11 Ungdata undersøkelse

24 7.6 Forekomst av hjerte/karlidelser Primærhelsetjenesten, Hjerte- og karsykdomsdiagnose pr 1000, standardisert. År hele landet 105,8 Nordland 105,4 Troms 106,7 Finnmark 107,1 Vadsø 111,5 Dødelighet, tidlig død (B), begge kjønn 0-74 år, per , standardisert Dødsårsak Hjerte- og karsykdommer (I00-I99) 57,2 Hjerte- og karsykdommer (I00-I99) 61,7 Hjerte- og karsykdommer (I00-I99) 65,9 Hjerte- og karsykdommer (I00-I99) 81,3 Hjerte- og karsykdommer (I00-I99) 70,1 Vurdering: Vadsø ligger over landsgjennomsnittet mht dette, men Finnmark ligger omtrent på landsgjennomsnittet. De viktigste faktorene knyttet til disse lidelsene er arv, kosthold, aktivitet, røyking og overvekt mao de samme faktorene knyttet til andre livsstilssykdommer. Statistikkene viser en synkende trend på landsbasis, dette gjelder også Finnmark og Vadsø. Aktuelle tiltak vil være som for de andre livsstilssykdommer, hvor utviklingen i Finnmark og Vadsø viser samme trend som for hjerte/karlidelser. Se mer under KOLS og diabetes Forekomst av type 2 diabetes Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) kjønn samlet, per 1000, standardisert Hele landet 32,0 33,0 33,7 34,5 35,4 Finnmark 38,5 39,7 40,1 40,7 41,0 Vadsø 33,3 36,3 38,1 39,5 40,2 Vurdering: Finnmark og Vadsø ligger over landsgjennomsnittet også på denne statistikken. De viktigste faktorene knyttet til utviklingen av diabetes 2 er arv, kosthold, aktivitet, røyking og overvekt mao de samme faktorene knyttet til andre livsstilssykdommer. Forekomsten av diabetes 2 er også høyere blant flyktninger/asylsøkere/innvandrere enn for øvrige grupper i befolkningen. Viktige tiltak i et folkehelseperspektiv vil være fokus på ernæring og kosthold allerede i barnehagen og på helsestasjoner, samt kompetanseheving i forhold til spesielt utsatte grupper. For øvrig vil aktuelle tiltak være knyttet til fysisk aktivitet generelt.

25 7.8 Foreskrivning legemidler mot psykiske lidelser og brukere i primærhelsetjenesten Legemiddelgrupper Alder år Legemiddelgruppe - begge kjønn Hele landet Midler mot psykiske lidelser (N05A,N06A,N05C,N05B) 131,2 130,7 130,7 Antipsykotika (N05A) 19,4 19,4 20 Antidepressiva (N06A) 55,5 55,9 56,8 Sovemidler og angstdempende midler (N05B,N05C) 95,5 94,3 92,6 ADHD-midler (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) (N06BA) 6,5 6,8 7,7 Troms Midler mot psykiske lidelser (N05A,N06A,N05C,N05B) 111,9 112,2 112,3 Antipsykotika (N05A) 16,6 16,6 15,9 Antidepressiva (N06A) 40,4 41,5 42,6 Sovemidler og angstdempende midler (N05B,N05C) 84,4 83,9 82,6 ADHD-midler (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) (N06BA) 5 5,2 5,7 Finnmark Midler mot psykiske lidelser (N05A,N06A,N05C,N05B) 117, ,7 Antipsykotika (N05A) 20 19,3 18,9 Antidepressiva (N06A) 43,8 43,9 45,5 Sovemidler og angstdempende midler (N05B,N05C) 87,8 87,3 89,1 ADHD-midler (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) (N06BA) 6,9 7,4 9,5 Vadsø Midler mot psykiske lidelser (N05A,N06A,N05C,N05B) ,3 117,6 Antipsykotika (N05A) 20,9 19,8 18,1 Antidepressiva (N06A) 41,5 40,9 43,6 Sovemidler og angstdempende midler (N05B,N05C) 88,3 88,3 92,1 ADHD-midler (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) (N06BA) 4,7 5,2 6 per 1000, standardisert

26 Primærhelsetjenesten, brukere (B) År Alder Sykdomsgruppe Hele landet 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 135,8 138,5 141,6 Psykiske symptomer (P01-29) 86 88,6 91,9 Angst og depresjon, symptomer (P01-04, P25 og P28-29) 48,8 50,2 52,1 Psykiske lidelser (P70-99) 70,2 70,9 71,7 Affektive og depressive lidelser (P73 og P76) 38,4 38,3 38,2 Angstlidelser (P74, P79 og P82) 18,5 19,1 19, år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 133,3 137,2 141,6 Psykiske symptomer (P01-29) 78,8 81,1 84,2 Angst og depresjon, symptomer (P01-04, P25 og P28-29) 48,8 50,3 52,2 Psykiske lidelser (P70-99) 76,7 79,2 81,8 Affektive og depressive lidelser (P73 og P76) 35,7 36,6 37,5 Angstlidelser (P74, P79 og P82) 19,5 20,4 21,4 Finnmark 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 136,2 139,6 144 Psykiske symptomer (P01-29) 91,2 94,4 99,7 Angst og depresjon, symptomer (P01-04, P25 og P28-29) 54, ,3 Psykiske lidelser (P70-99) 66,4 67,8 68,8 Affektive og depressive lidelser (P73 og P76) 34,2 34,1 33,9 Angstlidelser (P74, P79 og P82) 18,6 19,9 20, år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 148,4 153,9 157,8 Psykiske symptomer (P01-29) 95,6 98,5 101,5 Angst og depresjon, symptomer (P01-04, P25 og P28-29) 59,9 61,8 64,1 Psykiske lidelser (P70-99) 81,3 85,5 87,8 Affektive og depressive lidelser (P73 og P76) 38,5 40,5 41,3 Angstlidelser (P74, P79 og P82) 23,9 25,4 26,3 Vadsø 0-74 år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 129,5 136,7 139,6 Psykiske symptomer (P01-29) 94,8 105,4 108,4 Angst og depresjon, symptomer (P01-04, P25 og P28-29) 60,2 69,9 74,2 Psykiske lidelser (P70-99) 57,5 57,5 58,6 Affektive og depressive lidelser (P73 og P76) 27,1 26,3 27,1 Angstlidelser (P74, P79 og P82) 19 19,1 19, år Psykiske symptomer og lidelser (P01-29 og P70-99) 129, ,3 Psykiske symptomer (P01-29) 83,4 94,7 99,9 Angst og depresjon, symptomer (P01-04, P25 og P28-29) 58,3 71,6 73,6 Psykiske lidelser (P70-99) 69,1 71,6 74,8 Affektive og depressive lidelser (P73 og P76) 28,6 29,3 32,2 Angstlidelser (P74, P79 og P82) 19, ,4 Vurdering: Folkehelseprofilen og statistikken for psykiske symptomer/lidelser i primærhelsetjenesten år, viser at Vadsø ikke skiller seg signifikant fra landsgjennomsnittet - mens Finnmark ligger vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Vadsø ligger imidlertid over landsgjennomsnittet på undergruppen angst og depresjon og psykiske symptomer for unge (P01-29), og dette er et område vi må følge med på i forhold til å vurdere tiltak. Statistikk mht området samlet sett (0-74 år) viser samme tendens. Statistikk mht legemiddelbruk psykiske lidelser viser Statistikken for legemiddelbruk viser en liten økning i bruken for Finnmark og Vadsø de siste 5 årene, men Vadsø og Finnmark ligger lavere enn landsgjennomsnittet.

27 7.9 KOLS Dødelighet, tidlig død (B) Dødsårsak, KOLS (J44) Alder, 0-74 år År Geografi Kjønn hele landet kjønn samle 10, ,2 11,3 11,4 Troms kjønn samle 10,7 10,9 10, ,4 Finnmark kjønn samle 15,1 14,7 15,1 15,5 16,1 per , standardisert Vurdering: Finnmark og Vadsø ligger over landsgjennomsnittet når vi ser på statistikken for spesialisthelsetjenesten, mens Vadsø ikke skiller seg signifikant fra landsgjennomsnittet ut når vi ser på legemiddelbrukere. På landsbasis er legemiddelbruken økende, og Vadsø også ligger over snittet. De viktigste faktorene knyttet til utvikling av KOLS og astma er i følge forskningen arv og arbeidsmiljø, forurensning ute og inn samt røyking. Forurensning inne er knyttet til vedfyring og matos spesielt. Forurensning ute er ikke et stort problem i Vadsø. Vi finner det vanskelig å foreslå konkrete tiltak her, utover evt. nasjonale føringer og påbud. I Vadsø er det nå satt i gang et KOLS prosjekt knyttet til brukere som har utviklet sykdommen, hvor vi tester ut nettbrett og selvbetjeningsløsninger Oppsummering helsetilstand Vadsø ligger over landsgjennomsnittet mht forekomst av hjerte/karlidelser, diabetes 2 og KOLS. Dette er sykdommer som er knyttet til livsstil og arv hvor kosthold, aktivitet, røyking og overvekt er viktige faktorer. I et folkehelseperspektiv vil det være viktig å sette inn målrettede tiltak på de områder vi vet gir gevinster mht livsstilssykdommer. Psykiske symptomer og utviklingen hos unge er et annet område det er grunn til fortsatt å ha høyt fokus på. 8 RUS OG KRIMINALITET Statistikk: For vinningsforbrytelser viser rapportene fra politiet i Vadsø at tallene lå jevnt på ca 90 saker per år for tidsrommet frem til I 2014 var tallet 67, og for 2015 var tallet 58. En nokså dramatisk reduksjon. Som nevnt blir de fleste vinningsforbrytelser meldt til politiet, slik at tallene er relativt sikre. For narkotika var det også høye tall for samme tidsrom. Fra 2013 til og med 2015 viser tallene en nedgang på ca 25 %, en ikke uvesentlig reduksjon også her til tross for at narkotikaarbeidet har hatt like høy prioritet i hele denne perioden. Vurdering: I følge politiet i Vadsø så er hovedårsaken til at enkelte kommuner ligger høyt og andre kommuner ligger lavt på narkotikastatistikken er nokså enkel, men likevel vanskelig. Antall saker som

28 omhandler narkotika avhenger av politiets innsats og prioriteringer. Narkotikakriminalitet er en kriminalitetstype som vanligvis ellers ikke ville blitt avdekket. Ved f. eks vinning vil som regel alle lovbrudd bli registrert fordi publikum selv kontakter politiet for å anmelde eller registrere forholdet. Vadsø har prioritert narkotika høyt over flere år. Politiet i Vadsø har hatt tre fokusområder; Nyrekruttering: Ikke bare anmeldelse og straff, men oppfølging i ettertid med både mestringssamtaler, samarbeid med kommunale etater og rustesting. Forebyggende: På flere plan både blant de som står i faresonen (unge) og foreldregrupper. Gjengangere: Det er lagt ned betydelig innsats i å luke ut gjengangere og de som omsetter, herunder ressurskrevende tiltak som det som kalles utradisjonelle etterforskningsmetoder (avlytting m. m) og rask rettergang/varetektsfengsling. Dette har medført at flere gjengangere nå soner lange dommer for bl.a. narkotikakriminalitet. Men det har vært like viktig å fokusere på annen kriminalitet, narkotika medfører ofte spesielt vinningsforbrytelser (blir "temperaturføler" for aktiviteten i narkomiljøet), trafikk og vold. Også for gjengangere har det vært omfattende samarbeid mellom barnevern, helse, NAV og politi, som har medført at flere tunge misbrukere i dag er helt rusfrie og velfungerende i samfunnet. 8.1 Vold i nære relasjoner Statistikk: Viser at Finnmark er landets mest voldelige fylke. Tall fra 2014 ( viser at Vadsø hadde 9.8 anmeldte voldstilfeller i Snittet for hele landet var 5,2 anmeldelser pr innbygger. I Finnmark var det 8,5 anmeldte tilfeller pr innbygger. Statistikken viser en nedgang i antall anmeldte voldstilfeller i Vadsø da det i 2012 og 2013 var på 13 pr innbygger. Antall partnerskapsdrap er økende i Norge, og økningen er størst i Finnmark. Vurdering: Statistikken viser at voldsanmeldelsene minker i Vadsø. Politiet i Vadsø har jobbet aktivt med å få gjort noe med problematikken, det jobbes blant annet aktivt med å begrense utelivsvolden. Vadsø kommune har egen handlingsplan for vold i nære relasjoner og det er etablert rutiner for de kommunale tjenestene ved mistanke om vold og overgrep i nære relasjoner. 8.2 Fylkesmannens bilde og vurdering av psykisk helse og rus Vadsø kommune rapporterer om 2,8 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for voksne i Gjennomsnittet for fylket er 2,8 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger Vadsø kommune rapporterer 2,5 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for barn og unge i Gjennomsnittet for fylket er 2,5 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger. Kommunen har psykologstilling i tråd med nasjonale anbefalinger. 8.3 Oppsummering Bildet mht rus og kriminalitet er komplisert, og det er gledelig å se at Vadsø har hatt en nedgang i antall tilfeller på flere statistikker på disse områdene. Samtidig er det fortsatt slik at Vadsø topper statistikker mht voldstilfeller, og forebyggende og holdningsskapende arbeid vil fortsatt være viktig fremover.

29 9 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ 9.1 Drikkevannsforsyning Drikkevannsforsyning (2014) tilfredsstillende resultater, hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet Forsyningskvalitet Hele landet tilfredsstillende resultater 91,6 Hele landet ikke tilfredsstillende resultater 5,4 Finnmark tilfredsstillende resultater 85,3 Finnmark ikke tilfredsstillende resultater 4,4 Vadsø tilfredsstillende resultater 99,4 Vadsø ikke tilfredsstillende resultater 0,0 Andel (prosent) Vurdering: Vi har et godt drikkevannstilbud med tilfredsstillende resultater. 9.2 Utslipp til luft - klimagasser Oslo kommune 1319, Tromsø 159, Vadsø 23, Hammerfest 848, Alta 109, Sør-Varanger 39,6 Vurdering: Vi har svært lite utslipp av klimagasser Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg Det har vært foretatt målinger av inneklima i enkelte kommunale bygg i Vadsø. Når det gjelder skoler er både barneskolen og ungdomsskolen såpass nye bygg at det ikke er gjort målinger der. 9.4 I hvilken grad er skoleveier trygge Det finnes ingen relevant statistikk på dette området. Vi vet at det dessverre skjer ulykker også i forhold til skoleveier i Vadsø, men det er sjeldent og det har ikke vært alvorlige ulykker. Vadsø kommune ble i 2016 tildelt trafikksikkerhetsprisen, noe som gir en indikasjon på at også våre skoleveier er relativt trygge. Kommunen kan fatte vedtak om skoleskyss for særlig farlig skolevei, men det er ikke fattet slike vedtak i Vadsø de senere år. 12

30 10 HELHETSINNTRYKK OG VIKTIGE OMRÅDER Hvilke helseutfordringer er mest fremtredende i Vadsø? Folkehelseprofilen for Vadsø viser at vi ikke ligger over landsgjennomsnittet på sykdommer som muskel/skjelett og nye tilfeller av lungekreft. Profilen og annen statistikk viser imidlertid at vi ligger over landsgjennomsnittet mht hjerte/karlidelser, diabetes 2 og KOLS. I et folkehelseperspektiv er dette livsstilssykdommer og utfordringer vi må gripe fatt i. Det er imidlertid også andre utfordringer enn bare de som er knyttet til livsstilssykdommer som Vadsø bør ha fokus på. Ufordringene våre er i stor grad knyttet til antall enslige forsørgere, antall lavinntektshusholdninger, antall sosialhjelpsmottakere, antall med høyere utdannelse samt frafall i videregående skole, trivsel på skolen for våre unge og deres tilfredshet med lokalmiljøet. Utviklingen mht forekomst av psykiske lidelser blant unge på landsbasis og i Vadsø er også urovekkende, og tilsier at vi må ha fokus på denne problemstillingen og evt. tiltak også i Vadsø.