Universell utforming i Hedmark og Oppland

Transkript

1 Universell utforming i Hedmark og Oppland Prosjektrapport pilotprosjekt for universell utforming Ingen hemmes Ingen glemmes!

2 Innhold 1. Innledning Hvorfor samfylke? Organisering og forankring... 5 Styret... 6 Prosjektgruppa... 6 Ressursgrupper... 6 K1-kommuner... 7 Kontaktpersoner i kommunene... 7 Forankring Metode Oppnådde resultat... 8 A. H1: Integrere universell utforming i regional virksomhet og være forbilde for fylker og kommuner Vennskapsfylke B. H2: Bistå kommunene innenfor eget fylke til å bli gode på universell utforming Kompetanseprogrammet K Kartlegging av kommunale bygg Kartlegging av kommunesenter Kontaktpersoner i alle kommunene C. H3: Være dialogpartner og bidragsyter i det nasjonale arbeidet for universell utforming ved å ta initiativ og medvirke i ulike nettverk og samarbeidsfora Etablering av K1-kommuner Pilotkommunene Ekstern arbeidsgruppe: Samarbeid med brukerorganisasjoner Annet D. H4: Initiere og delta i delprosjekter sammen med kommuner, nasjonale og/eller regionale kompetansemiljøer Kontakt med høyskolemiljøene i regionen E. H5: Aktiv og utadrettet kunnskaps- og resultatformidling F. Nasjonale mål i hht nasjonal handlingsplan Alle kommunesentra skal være universelt utformet innen Alle kommuner skal ha friluftsområder for allmennheten som er universelt utformet Alle kommuner bør ha vedtatt kommuneplan med retningslinjer for universell utforming innen Alle kommuner bør ha deltatt aktivt i veiledning om ny plan- og bygningslov innen Alle regionale planer bør ha implementert universell utforming innen G. Regionale mål i hht regional handlingsplan

3 Arbeid med universell utforming internt i organisasjonene i Hedmark og Oppland Eiendom/ kartlegging av fylkeskommunale bygg Kulturminnevern Planlegging IKT Innkjøp Oppfølging av universell utforming-kontaktpersonene i kommunene Studietur Konferanser og seminarer H. Prosjektmål i hht regional handlingsplan. Måloppnåelse på egne satsningsområder Ressursgruppene Ressursgruppe reiseliv Generelt Mål i regional handlingsplan Kartlegging av reiselivsbedrifter Veien videre Ressursgruppe folkehelse Generelt Nasjonale mål Mål i regional handlingsplan Ressursgruppe stedsutvikling Generelt Nasjonale mål: Mål i regional handlingsplan Ressursgruppe transport Generelt Mål i regional handlingsplan Økonomi Gevinstrealisering Prosjektfaglig evaluering Hva nå med arbeidet med universell utforming i Innlandet? Prosjekter Neste fase Prosjektkoordinator-rollen Dokumentasjon Vedlegg:

4 Prosjektrapport universell utforming i Hedmark og Oppland Universell utforming er for alle 3

5 1. Innledning. Jobben med dette prosjektet startet allerede i 2009, selv om universell utforming har vært et kjent begrep i begge fylkene i lang tid før dette. Det ble sendt søknad om deltagelse i Miljøverndepartementets pilotfylkessatsning for universell utforming fra fylkeskommunene og fylkesmennene i Hedmark og Oppland den Søknadene hadde da vært til politisk behandling i fylkeskommunene. Fellessøknaden anses som et dokument som sikrer den politiske forankringen og viser det felles ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. En felles pilotfylkesatsing for Hedmark og Oppland ble også vurdert å gi større kompetanseløft både for fylkesnivået og for kommunene enn en satsing der kun ett av fylkene blir med. Det etablerte, gode samarbeidet fra pilotkommunesatsingen skulle videreføres. Hedmark og Oppland fylker ble valgt ut som pilotfylker for universell utforming. Pilotfylkesatsingen er en del av tiltak K1 i Regjeringens handlingsplan Norge universelt utformet 2025», handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Den nasjonale satsningen administreres og drives fram av Miljøverndepartementet. Et mål for pilotfylkesatsningen er at Universell utforming vil komme høyere på dagsorden både politisk og administrativt. Ønsker var å sette høyere ambisjoner for å finne universelt utformede løsninger på flere samfunnsområder. Status som pilotfylke skulle gi Hedmark og Oppland større mulighet for å påvirke andre aktører både i offentlig, privat og frivillig sektor. Universell utforming inngår i fylkenes ordinære ansvar og oppgaver knyttet så vel til egen virksomhet som til veiledning overfor kommunene. Intensjonen er å øke innsatsen på regionalt nivå utover det ordinære. Målet er å skape bedre og tettere samhandling mellom fylket, kommuner, nasjonale instanser, interesseorganisasjoner og private aktører, og at pilotfylkene skal tilføre arbeidet med universell utforming en merverdi. I prosjektbeskrivelsen for pilotprosjektet presiseres at forpliktelsene på feltet universell utforming styrkes gjennom nytt lovverk med endringer i plan og bygningslov av og diskriminerings og tilgjengelighetslov av Prosjektbeskrivelsen ble utarbeidet i en gruppe bestående av representanter fra fylkeskommunene og fylkesmennene i Hedmark og Oppland. Den er også forankret politisk. Vedtatt i fylkesråd/ fylkesutvalg i begge fylker i mars i Arbeidsgruppen som da ble nedsatt har i perioden fra vi ble pilotfylker hatt hyppige møter om videre framdrift og våre utfordringer. I august 2009 ble det samlet 30 nøkkelpersoner til idèdugnad i Lillehammer som en kick-off for pilotprosjektet. I mars 2009 ble det ansatt prosjektkoordinator for prosjektet. På pilotprosjektet egen nettside, finnes prosjektbeskrivelsen fra oppstarten og handlingsplanen for Hvorfor samfylke? 4

6 Ønskede merverdier ved å arbeide sammen som pilotfylker var blant annet at universell utforming skulle komme høyere på dagsorden både politisk og administrativt. Det skulle settes høyere ambisjoner for å finne universelt utformede løsninger på flere samfunnsområder. Status som pilotfylke skulle også gi større mulighet for å påvirke andre aktører både i offentlig, privat og frivillig sektor. Som pilotfylker var hensikten og målet at Hedmark og Oppland skulle skape merverdier utover sitt ordinære ansvar. Det ble derfor bestemt å sette inn en ekstra innsats på de felles nasjonale målene i tillegg til fire prioriterte satsningsområder. Fylkene har utover dette sine ordinære ansvarsområder, egne virksomheter og som regional utviklingsaktør, inkludert veiledning for kommunene. Fokus på universell utforming innenfor disse områdene skulle gjennomføres uavhengig av pilotstatusen. En felles pilotfylkesatsing for Hedmark og Oppland vil gi større kompetanseløft både for fylkesnivået og for kommunene enn en satsing der kun ett av fylkene blir med. Det etablerte, gode samarbeidet fra pilotkommunesatsingen videreføres. Mange samarbeidsaktører er organisert med Hedmark og Oppland som felles målområde, og det vil være enkelt å gjennomføre mange tiltak samlet for de to fylkene. Fylkene ønsket: Styrket kompetanse i egen organisasjon. Flere møteplasser for inspirasjon, faglig fordypning og erfaringsutveksling mellom fylkene og andre aktører. Nye samarbeidsformer med kommunene. Utviklingsprosjekter i samarbeid med nasjonale miljøer. Økt kvalitet på kommunale planer. Bedre kunnskap om status for universell utforming på regionalt og lokalt nivå. Konkrete og målbare resultater lokalt og regionalt. Nyttige innspill til departementets arbeid på feltet. Fylkesrådene for mennesker med nedsatt funksjonsevne uttalte i forbindelse med denne prosessen at dette er et viktig signal til alle som jobber med universell utforming. De mener at et så stort tema som går på tvers av sektor og fag vil stille store krav til samarbeid og organisering. Vår visjon: Ingen hemmes ingen glemmes. Nødvendig for noen, bra for alle. 2. Organisering og forankring I Hedmark og Oppland er fylkeskommunene og fylkesmennene formelle eiere av pilotprosjektet. Prosjektet er organisert med ei styringsgruppe, ei prosjektgruppe samt ei ressursgruppe for hver av de fire fokusområdene vi har valgt ut. Det har vært ansatt en prosjektkoordinator i full stilling gjennom hele prosjektperioden. Prosjektkoordinator har hatt delt kontorsted mellom Hamar (Hedmark fk) og Lillehammer (Oppland fk). Fra prosjektets start, 1. mars 2010, til 28.februar 2012 var Randi Øverland prosjektkoordinator. Fra 1. mars 2012 til 30. juni 2013 er Ingvill Helset ansatt i denne stillingen. Prosjekteier er styrets leder. Pr 1. juni 2013 er dette Reidun Gravdahl, politiker, OFK. 5

7 Styret Styret er bestående av representanter fra eierne. Pr 1. juni 2013 sitter følgende personer i prosjektets styre; Oppland fylkeskommune ved Reidun Gravdahl, Hedmark fylkeskommune ved Anders Paulsen, fylkesmannen i Oppland ved Sigurd Tremoen og fylkesmannen i Hedmark ved Bernhard Caspari. I tillegg er Rådene for mennesker med nedsatt funksjonsevne (Senere RLF) i både Hedmark og Oppland representert ved hhv Maj Stenersen Lund og Bjug Ringstad. I tillegg er prosjektkoordinator sekretær for styret. Noe utskiftning har det vært; - Kjell-Erik Solbakken/ Sigurd Skage har representert Hedmark fylkeskommune. - Jan Lånkan har tidligere representert fylkesmann i Hedmark. Styret har hatt møter ca tre ganger pr år. Prosjektgruppa Videre er prosjektet organisert med ei prosjektgruppe. Denne består også av representanter fra de fire eierne: Hedmark fylkeskommune ved Øystein Sjølie, Oppland fylkeskommune ved Kristin Loe Kjelstad og Magne Flø, fylkesmannen i Hedmark ved Hilde Smestad, fylkesmannen i Oppland ved Therese Gjersøe Hole fram til 1. januar 2013 og senere Guri Rudi. Også her er Rådene i begge fylkene representert ved Maj Stenersen Lund/ Terje Hoffstad (Hedmark) og Bjug Ringstad (Oppland). Kommunene som er tilknyttet K1-tiltaket er også representert i denne gruppa. Fra prosjektets start var Hans Petter Olsen representant fra Gjøvik og Vestre Toten. Han har gått over i ny stilling ved universell utforming-laben ved høgskolen i Gjøvik, men sitter fremdeles i gruppa som representant fra nasjonal instans for forskning og utvikling/ utdanning. Ny prosjektleder for Gjøvik/ Vestre Toten, Kjersti Fremstad sitter nå i prosjektgruppa. I tillegg deler representanter fra pilotkommunene Hamar og Gran en plass i prosjektgruppa. Tidligere har representanter fra ressurskommunen Eidskog, Wenche Lindberg, også vært representert i gruppa. Til slutt sitter prosjektkoordinator også i denne gruppa. Prosjektgruppa har møte ca hver 6-8 uke eller ved behov. Prosjektgruppa fungerer som arbeidsgruppe for prosjektet som støtter prosjektkoordinators arbeid. Ressursgrupper Pilotprosjektet har valgt fire satsningsområder; folkehelse, stedsutvikling, reiseliv og transport. Her er det satt ned ressursgrupper for alle områdene. Gruppene er sammensatt litt forskjellig etter behov og ressurser; Reiselivsgruppa består av Tore Haug fra NHO innlandet, Liv Bjerke fra Oppland fk, Torunn Kornstad fra Hedmark fk (Tok over etter Kjetil Nordheim i oktober 2012), Jan Pallin fra RLF i Hedmark og Palmar Ruste fra RLF i Oppland. Folkehelsegruppa består av Ane Bjørnsgård, Oppland fk. Jan Halvor Midtmageli, Oppland fk. Tom Henning Hovi, Oppland fk, sluttet , erstattet av Gropen. Wibeke Børresen Gropen, Hedmark fk fram til mai 2012, deretter Ofk. Lisa Moan og Randi Wahlsten, Hedmark fk, Terese Gjersøe Hole, sluttet , erstattet av Guri Rudi, Fylkesmannen i Oppland. Berit Staff Johnsen, Fylkesmannen i Hedmark, sluttet , ikke erstattet. Iver Hofsmarken, RLF Hedmark og Marthe Kråbøl, RLF Oppland. Stedsutviklingsgruppa består av Tove Krattebøl fra Hedmark fk og Per Erik Fonkalsrud fra Oppland fk, samt Liv Leine fra RLF Oppland og Torill Heggen Munk fra RLF Hedmark. Transportgruppa består av Kåre Chatrick Østlie fra Hedmark trafikk, Geir Hestetræet fra Opplandstrafikk, Magne Flø, Oppland fk, Øystein Sjølie, Hedmark fk, Svein Tore Iversen, blindeforbundet/ Ofk, Reidun Aaboen, RLF Oppland, Hans Thynnerstedt, RLF Hedmark. 6

8 Prosjektkoordinator sitter som medlem i alle ressursgruppene. I Hedmark fylkeskommune er det to grupper som har jevnlig møter med fokus på universell utforming. Disse gruppene er organisert uavhengig av pilotprosjektet, men prosjektkoordinator blir invitert til å delta på møtene når dette er hensiktsmessig. Disse gruppene er: Transport og universell utforming: Hedmarktrafikk, Hedmark fylkeskommune, samferdsel, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Statens vegvesen Tverrsektoriell gruppe: Reiseliv, folkehelse, eiendom, samferdsel, friluftsliv, kommunikasjonsavdelingen og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det finnes ikke tilsvarende tverrsektorielle grupper i Oppland fylkeskommune. Men bla fagenhet eiendom og informasjon jobber systematisk med universell utforming. I tillegg jobber Regionalenheten systematisk med universell utforming gjennom reiselivsatsninga, gjennom tildeling av spillemidler, i forbindelse med planoppgaver etter PBL, i folkehelse-sammenheng. Kulturarvenheten jobber med universell utforming gjennom prosjektet Klimapark 2469 og gjennom skilting og tilrettelegging av kulturminner mv. Kulturavdelinga jobber med universell utforming gjennom å være bevist på å arrangere og gjennomføre arrangement som er universelt utformet. I Oppland finnes det også en egen universell utforming-gruppe som jobber med stedsutvikling. Den har ikke vært aktiv det siste året. K1-kommuner I Hedmark og Oppland har vi følgende ressurs-, tiltaks- og pilotkommuner. Ressurskommuner fra runde 1 er (Kongsvinger), Eidskog og Gjøvik/ Vestre Toten. Pilotkommuner er Hamar, Løten, Stange, Tynset og Gran. I 2010 fikk Østre Toten, Søndre Land og Nordre Land stimuleringsmidler. I 2012 ble Sel og Jevnaker nye tiltakskommuner. Alle disse kommunene blir invitert med på K1-arrangement i regi av MD. I Hedmark og Oppland er det til sammen 48 kommuner. Vi har oppnådd en deltakelse med dette på 27 %. (Regner vi med Kongsvinger som var med i første runde før 2009, ender vi opp på hele 29 % deltakelse.) Alle pilotkommunene har i prosjektperioden arrangert kompetansehevende kurs i sine kommuner og har egne ressursgrupper i kommunene som har fokus på universell utforming. Kontaktpersoner i kommunene Hver kommune i begge fylkene, 48 kommuner i alt hvor 26 er i Oppland og 22 er i Hedmark, har en kontaktperson for universell utforming. Fram til mars 2012 ble det sendt månedsbrev til kontaktpersonene med ny informasjon. Etter mars 2012 har det blitt sendt info ved behov og når det har kommet nyheter eller invitasjoner til kurs el lign. Kontaktpersonene ble i månedsbrev av mars 2012 oppfordret til å komme med betraktninger/ tilbakemeldinger rundt hva det burde være fokus på det siste året av pilotprosjektet. Det kom svært få tilbakemeldinger. Forankring Prosjektet er godt forankret i begge fylkeskommunene og hos begge Fylkesmennene og universell utforming blir tatt med som en naturlig del i mange fora. 7

9 3. Metode. Prosjektkoordinator er pådriver og organisator for arbeidet med pilotprosjektet i Hedmark og Oppland. Prosjektkoordinator har videre ansvar for møteinnkallinger, skriver referater fra møtene og samordner saker. Det er utarbeidet en handlingsplan for prosjektet. Det er prosjektkoordinator i samarbeid med ressursgruppene og prosjektgruppa som setter ned handlinger og mål i handlingsplanen. Styringsgruppa godkjenner handlingsplanen. Pilotprosjektets handlingsplan er utarbeidet med nasjonale mål, regionale mål og prosjektmål. Handlingsplanen brukes operativt som en arbeidsplan og arbeidsoppgaver fordeles etter denne på møtene i ressursgruppene/ prosjektgruppa. Det blir satt tidsfrister, men ofte tar ting lengre tid enn antatt, da det er mange involverte, og langvarige prosesser. De enkelte sektorene har ansvar for å gjennomføre målene på sine aktuelle fagområder. Handlingsplanen endres underveis ved behov. Prosjektstyret godkjenner også handlingsplanen ved hver endring. Internt i organisasjonen er det mange samarbeidsmøter med utveksling av kompetanse, med fokus på universell utforming. Mye kontakt foregår også på mail og telefon. Eksternt er prosjektkoordinator rådgiver i en del utvalgte prosjekter i begge fylkene. Kommuner, bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner ber om råd i forhold til konkrete problemstillinger og om lovverk, ideutveksling, mulige løsninger, forespørsel om foredrag/ innlegg og annet. Prosjektets egen nettside blir brukt til formidling av arbeidet i ressursgruppene, og til nyheter generelt i fylkene og kommunene. Det kunne vært brukt mer ressurser på nettsiden slik at den hadde fungert enda bedre som en kompetansebase enn den gjør i dag. Prosjektets egen nettside blir lagt ned ved prosjektslutt, men all informasjon om prosjektet, arbeid som er gjort, referater, rapporter, veiledere med videre arbeides det med å få lagt på en annen oppegående nettside slik at det er mulig å bruke denne informasjonen videre. 4. Oppnådde resultat Her skal vi presentere pilotprosjektets måloppnåelse først på de nasjonale hoved- og resultatmålene fra K1-tiltaket, deretter på egne regionale- og prosjektmål. Overordnet mål for pilotprosjektet pr var: I Hedmark og Oppland skal universell utforming være integrert og synliggjort i samfunnsutviklingen. Konklusjon fra styringsgruppa den 9. januar 2013 er at vi ikke har nådd det målet, men at retningen er tydelig positiv og at det har skjedd mye i forhold til universell utforming i fylkene de siste årene og at piloten er en betydelig bidragsyter og pådriver i så måte. Først presenteres tiltak og påfølgende resultat i pilotfylket fra Regjeringens handlingsplan «Norge universelt utformet 2025», hovedmål fra nasjonal prosjektbeskrivelse av mars A. H1: Integrere universell utforming i regional virksomhet og være forbilde for fylker og kommuner. Pilotprosjektet har hatt som et eget mål i den regionale handlingsplanen at universell utforming skal være integrert i den regionale virksomheten og at eierne av prosjektet skal være forbilder og inspirere til at andre fylker og kommuner øker innsatsen på feltet. 8

10 Handlingsplanen for pilotprosjektet for universell utforming i Hedmark og Oppland har vært til politisk behandling i begge fylkestingene. Universell utforming har vært et politisk resultatmål i Regional Handlingsplan i Oppland Fylkeskommune gjennom hele perioden. I fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for eksempel 2013 er universell utforming nevnt med resultatmål og tiltak. Så også de foregående år. Universell utforming er en premiss i Regional folkehelseplan for Oppland ( ). Universell utforming er også et resultatmål inkludert i diverse planer i Hedmark fylkeskommune; Universell utforming er implementert i «Føringer for det fylkeskommunale folkehelsearbeidet». Universell utforming er et mål i prioriteringsdokument for folkehelse. Universell utforming er også et tema i regional samferdselsplan. Videre inneholder Plan for fysisk aktivitet i Hfk (2009) konkrete mål om universell utforming. I Hedmark fylkeskommunes regionale samferdselsplan for er universell utforming et gjennomgående prinsipp for utvikling av kollektivtrafikken. Av denne er det nettopp ferdigstilt handlingsprogram for fylkesveger og tiltaksplan for Hedmarktrafikk Universell utforming er en premiss for tildeling av LUK-midler etter påtrykk fra stedsutviklingsgruppa, universell utforming er også med i oppdragsbrevet fra Innovasjon Norge i begge fylkene etter påtrykk fra reiselivsgruppa. Universell utforming er også en premiss for tildeling av midler fra innovasjon Norge i begge fylker. Hedmark fylkeskommune har en intern arbeidsgruppe med medlemmer fra mange fagområder (blant annet reiseliv, eiendom, transport, plan, kulturvern) som arbeider aktivt med kompetanseheving og implementering av universell utforming i virksomheten. Det jobbes kontinuerlig med universell utforming innad i administrasjonene i begge fylkeskommunene i de respektive avdelingene, eiendom, informasjon, innkjøp mv. Vennskapsfylke. Gjennom 2012 er det arbeidet med å få Sogn og Fjordane som vennskapsfylke. Det var planlagt et besøk fra S&F hvor de skulle ta del i våre møter på bla stedsutvikling i forbindelse med er prosjekt i S&F. Pga sykdom ble det ikke noe av dette møtet. Prosjektgruppa ønsker ikke at jobben med vennskapsfylke prioriteres høyt da vi allerede er to fylker sammen og har i så måte oppfylt kravet om å engasjere mer en et fylke. Videre er Oppland og Hedmark er med i reiselivsatsningen Fjell Norge. I dette samarbeidet er også Buskerud og Telemark. Disse fylkene ble, sammen med S&F, invitert til uu-konferansen piloten avholdt i november Buskerud og Oslo har også vært mye i kontakt med prosjektet pga satsningen på universell utforming og reiseliv. B. H2: Bistå kommunene innenfor eget fylke til å bli gode på universell utforming. Kompetanseprogrammet K5. Kompetanseprogrammet K5 er et nettbasert kurs i universell utforming. Man kan enten gå gjennom modulene på egenhånd, eller leie inn en instruktør. Begge deler er gratis. Kompetanseprogrammet er 9

11 utarbeidet av Høyskolen i Bergen og Statens byggtekniske etat. Nå administreres kurset av Direktoratet for byggkvaltitet (DIBK) og Norsk Kommunalteknisk forening. Opplæring av kursinstruktører, distribusjon av kurset, kursmateriell osv er ikke pilotfylkets ansvar. Men vi har likevel bidratt til å gjøre kurset kjent i fylkene ved og bla sende ut en forespørsel, til alle rådmenn i de 48 kommunene i Hedmark og Oppland om kursing av ansatte i ulike områder av etaten, samt politikere. Videre blir det oppfordret til bruk av kompetanseverktøyet når rådgivere i fylkeskommune er i kontakt med saksbehandlere på kommunenivå. Kompetanseprogrammet har også blitt presentert i alle anledninger/ settinger hvor det er mulig og naturlig langs med prosjekttiden. Dette er gjort både av prosjektkoordinator og andre tilknyttet prosjektet. KS har også tatt del i jobben med å spre informasjon om K5 gjennom bla deres felles informasjonsbrev til kommunene. Pilotkommunene har også hatt K5 som tema på sine møter. Saksbehandlere i fylkesadministrasjonene har gjennomgått kurset nettopp for å kunne være gode ambassadører for kurset ovenfor kommunene. Det er utdannet seks kursinstruktører i våre fylker. Instruktørene kan deles inn etter fagområder eller kommuner/ regioner. Det er avholdt møter med K5-instruktørene og dibk har arrangert seminar med K5-instruktørene. Instruktør og kurs bestilles via Instruktører som er godkjent i Hedmark og Oppland er: Monica Solheim Monica.Solheim@nordre-land.kommune.no; Wenche Linberg wenche.lindberg@eidskog.kommune.no Trond Grønvold trg@trysil.kommune.no Ronny Sørensen ronny6523@gmail.com (Møre og Romsdal fylke) Stein Vidar Bekkelund stein.vidar.bekkelund@ostre-toten.kommune.no Randi Østhagen Randi.Osthagen@elverum.kommune.no (+ Hans Petter Olsen hans-petter.olsen@gjovik.kommune.no ) Kartlegging av kommunale bygg. Det er foretatt kartlegging av 21 rådhus fordelt i begge fylkene til nå i prosjektperioden (pr 1.mai 2013). Det er satt av penger på budsjettet for 2012/13 til stimulering til de resterende kommunene til å kartlegge rådhusene sine. De tilbys kartleggingsverktøy fra Norsk Kommunalteknisk forening og oppfordres til å bruke kartlegging som en opplæring og bevisstgjøring rundt temaet universell utforming. Kartlegging av kommunesenter. Alle kommunesentraene i begge fylker er nå kartlagt i forhold til tilgjengelighet. I de aller fleste tilfellene er dette er gjort i nært samarbeid med Statens Kartverk. Kartleggingsresultatene ligger på Statens Kartverk sin tilgjengelighetsportal. Kontaktpersoner i alle kommunene. I Hedmark og Oppland ble det tidlig i prosjektfasen etablert kontaktpersoner for universell utforming i alle de 48 kommunene. Disse får månedlige brev eller mail med relevant informasjon fra prosjektet og har et spesielt ansvar for å ivareta universell utforming-interessen i kommunen. C. H3: Være dialogpartner og bidragsyter i det nasjonale arbeidet for universell utforming ved å ta initiativ og medvirke i ulike nettverk og samarbeidsfora. Etablering av K1-kommuner. Å være K1-kommune betyr å være en del av regjeringens satsning på universell utforming i Norge. Kommunene som er K1-kommuner i Hedmark og Oppland er: fra 2005 Kongsvinger (Ikke med 10

12 lengre), Eidskog, Gjøvik og Vestre Toten. I 2009 etablerte pilotfylket fem pilotkommuner: Hamar, Løten, Stange, Tynset og Gran kommune. Tiltakskommunene som kom med i 2010 var Østre Toten, Søndre Land og Nordre Land. Tilslutt ble det i 2012 etablert to nye tiltakskommuner, dette var Jevnaker og Sel. Det vil si at det nå er 13 (14) kommuner som er med i K1-prosjektet. Det er over 25 % av våre kommuner. Det er et uttalt nasjonalt mål at 25 % av kommunene i Norge skal være med i K1- prosjektet. Pilotkommunene. Det ble i 2010 sendt ut forespørsel til alle kommuner i Hedmark og Oppland om de ønsket å bli pilotkommuner i universell utforming. De fikk et engangsbeløp på kr av Miljøverndepartementet. Pilotkommunene ble Hamar, Løten, Stange, Tynset og Gran kommune I 2010 hadde de ett felles møte, det ble fire møter i I 2012 ble det arrangert to møter med pilotkommunene. Tema på første møte er modul 1 i K5, samt en forelesning av Sverre Myrdal i Nhf om lovverk. Tema på andre møter har vært å dele gode erfaringer og å lære av hverandre. Kort rapport fra pilotkommunene: Tynset kommune: Pilotkommunen Tynset skal arrangere en regional og en lokal konferanse om universell utforming høsten Der vil sentrale personer i pilotfylkene være med, samt lokale krefter. Hamar kommune: Hamar har avholdt fagseminar om universell utforming i uterom arrangert i Hamar rådhus med 120 deltakere. Dette ble arrangert i samarbeid med Løten og Stange. De har utarbeidet brosjyren Test butikken din! Er den universelt utformet?. Den ble delt ut til butikkene i sentrum. Medlemmene i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ressursgruppen samarbeidet om å oppsøke butikkene og dele ut brosjyren. De har jobbet med oppfølging av pilotprosjektene for universell utforming: ombygging av Strandgata og Ankerskogen svømmehall sammen med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Løpende samarbeid med prosjektledelsen i ulike faser av prosjektene. Videre har de ferdigstilt formingsveileder for universell utforming for Hamar sentrum. Den ble utarbeidet og politisk vedtatt som gjeldende. Målet er å gi gater, fortau og plasser et enhetlig preg med hensyn til universell utforming når det gjelder hovedform, materialbruk og møblering m.m. Hamar har vært representert på alle samlinger i K1-nettverket. Hele ressursgruppen deltok i seminaret Eit steg hit og eit steg dit i Bergen. Gran kommune: De har laget brosjyren: «29 spørsmål om hvor tilgjengelig din butikk er». De har arrangert åpen temakveld for byggebransjen der universell utforming var et av temaene. De har arrangert samlet opplæring for planutvalg og rådet for funksjonshemmede etter K5 programmet. Gran har kartlagt over kvm av egne publikumsbygg. De har deltatt på noen nettverkssamlinger i K1 programmet. De har deltatt på temasamlinger i regi av pilotprosjektet til Hedmark og Oppland. De har videre skrevet om universell utforming i sin faste spalte om «folkehelse sant om sunt» i avisen Hadeland. De jobber systematisk for å ivareta universell utforming i reguleringsplaner. 11

13 Ressursgruppen for universell utforming i kommunen planlegges videreført også etter prosjektets slutt. Løten kommune har fortsatt med Kompetansegruppe for universell utforming. Den er sammensatt på denne måten: Ergoterapeut, Fysioteraput, Leder Bolig og vedlikeholdsseksjonen, Leder Teknisk drift, Byggesaksbehandler, Leder for Teknisk forvaltning og Representant fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Gruppen har gjennom året hatt møtevirksomhet hvor saker om universell utforming har blitt tatt opp, diskutert konkrete saker, gitt uttalelser i forhold til tegninger, startet opp gjennomgang av kartlegging på kommunehuset for å få mer fokus på konkrete tiltak, leder for gruppen har vært i lokalavisen i forhold til universell utforming og jernbaneundergang. Løten kommune har i samarbeid med Hamar og Stange arrangert seminar: "Universell utforming i offentlige uterom og sentrumsområder". Målgruppen for seminaret var entreprenører, konsulenter, utbyggere, anleggsgartnere, arkitekter, gårdeiere, sentrumsforeninger, politikere, fagfolk i kommunen og brukerrepresentanter. Løten kommune jobber med å arrangere undervisning om universell utforming for vaktmestere. Starter i Stange kommune Stange kommune har hatt ei arbeidsgruppe som har sett på hvordan kommunen har arbeidet med universell utforming. Som resultat bel det opprettet en kontaktperson for universell utforming. Stange kommune har avholdt konferanse om utemiljø sammen med Hamar og Løten. De har utarbeidet veilederen «Veileder universell utforming for veger og gater i Stange kommune». De har hatt kursopplegg i universell utforming for planutvalget og Rådet. I 2010 kartla de sentrum av kommunen hvor de besøkte alle butikkene og alle publikumsbygg. I 2012 gikk de gjennom dette materiellet igjen for å se etter forbedringer/ endringer. De registrerte 4-5 forbedringer i form av døråpninger, markering av trappeneser og skilting. Prosjektet ble ansett som ferdig høsten 2012 og ressursgruppa ble med det oppløst. Stange kommune har også avholdt vaktmesterkurs med fokus på drift og vedlikehold. Tynset kommune Tynset kommune har nedfelt som overordnet mål i overordnet styringskort som inngår i kommunens virksomhetsplan at Tynset kommune skal være folkehelsekommunen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse. Som delmål er det fastslått at Tynset kommune skal ha universell utforming på de fleste bygg og anlegg, både ute og inne. Kommunen har gjennomført at ergoterapeut skal sitte i alle plan- og byggekomiteer nettopp for å sikre at universell utforming ivaretas. Dette er praktisert f.eks i store og viktige byggeprosjekter ved Tynset barneskole, Kvikne skole og Litun senter som er gjennomført de siste år, eller er under gjennomføring. De har videre lagt vekt på at Råd for likestilling for funksjonshemmede i kommunen aktivt blir brukt som høringsinstans for både offentlige og private tiltak. Pilotkommunene er representert i prosjektgruppa. Ekstern arbeidsgruppe: Destinasjon Femund Engerdal fikk kroner av Hfk-Reiseliv i 2010 til forprosjekt for å kartlegge friluftsområder i Engerdal kommune (Universell utforming av opplevelser i reiselivet i Femundsområdet). Pengene forutsatte samarbeid med pilotprosjektet i forhold til rådgivning på 12

14 universell utforming, og det har vært noen møter og mye kontakt på mail. Rapporten fra forprosjektet er omfattende og bærer preg av et grundig forarbeid. RLF- medlem i vår prosjektgruppe er også med i styringsgruppa i dette prosjektet. Prosjektkoordinator ble forespurt om å delta i arbeidsgruppe i forbindelse med ny søknad på prosjektmidler til gjennomføring av hele eller deler av utredingen i Kartleggingen har tatt for seg mange ulike friluftsområder, overnattingssteder, transport med mer. Samarbeid med brukerorganisasjoner. Prosjektkoordinator har deltatt på Hedmark RLF/ Oppland RLF sine møter som møtedeltaker og foredragsholder. Det er brukerrepresentanter i alle ressursgruppene og RLF er representert både i prosjektgruppe og styringsgruppe Det tas kontakt med brukerrepresentanter i konkrete saker internt i fylkeskommunene og ved spørsmål fra kommunene. Brukerrepresentanter brukes til befaringer på prosjektmål og som høringsinstans ved behov. Prosjektkoordinator har også hatt møte med NAV Hedmark og i den forbindelse befaring i Terningen Arena. Annet. Prosjektet har i tillegg til dette innledet samarbeid med KS Innlandet med fokus på kompetansespredning/ formidling. Gjennom dette samarbeidet holdes temaet universell utforming varmt også etter prosjektets slutt. I tillegg har prosjektkoordinator deltatt i mange ulike uformelle arbeidsgrupper på kommuneplan folkehelseplan og møtevirksomhet internt og eksternt, både i offentlig og privat sektor. Representanter fra pilotprosjektet sitter i nasjonale fora i forbindelse med arbeidet med K1: nasjonal transportgruppe, gruppe for rapport for det nasjonale prosjektet, prosjektgruppe for nasjonal avslutningskonferanse. D. H4: Initiere og delta i delprosjekter sammen med kommuner, nasjonale og/eller regionale kompetansemiljøer. I løpet av prosjektperioden er det kartlagt 90 reiselivsbedrifter. I 2011 ble det først kartlagt 30 overnattingsbedrifter og i 2012 er det kartlagt 60 andre reiselivsbedrifter, spisesteder og opplevelsesbedrifter. Dette er i begge rundene gjort i samarbeid med Norsk turistutvikling AS som er en regional kompetanseaktør på reiselivsområdet. Prosjektet har videre samarbeid med Statens kartverk i forbindelse med kartlegging av kommunesentra og friluftsområder. Kartlagte områder ligger på tilgjengelighetsportalen.no. Vi har nå etablert et samarbeid med KS i Innlandet. Av delprosjekter sammen med kommunene har pilotkommunene og det regionale pilotprosjektet utstrakt kontakt og utveksler erfaringer og kompetanse jevnlig. Kontakt med høyskolemiljøene i regionen. I Hedmark og Oppland har vi følgende høgskoler: Høgskolen i Hedmark (HIH) med studiested bla på Rena, Elverum og Hamar. Videre har vi Høgskolen i Gjøvik (HIG)og Høgskolen i Lillehammer (HIL). 13

15 Vi har samarbeid med Høgskolen i Gjøvik; GIS-studenter og universell utforming-laben. Det har blitt avholdt en forelesning og HIG og det planlegges å samarbeide om kommende GIS-dager. I tillegg sitter det en representant fra universell utforming-laben i prosjektgruppa. To ingeniørstudenter har skrevet bacheloroppgave i geomatikk og har i den forbindelse kartlagt uteområder i samarbeid med Statens Kartverk. Tidligere prosjektkoordinator var disponibel som veileder. Videre har prosjektkoordinator hatt samarbeid med Høgskolen i Lillehammer og holdt forelesning om universell utforming og K5 for vernepleiestudentene. HIL tilbyr reiselivsutdanning. Derfor ble det valgt å legge prosjektets hovedkonferanse nettopp til HIL for å bruke dette som springbrett for mer samarbeid. Prosjektkoordinator har også deltatt med IKT og uu i en Antologi (bok) om universell utforming som skal utgis av Reidulf Watten. Kapittelet er skrevet av tidligere informasjonsrådgiver i Oppland fylkeskommune, Siri Segelstad. Det har vært forsøkt kontakt med reiselivsstudiet på høyskolen i Lillehammer, men de har foreløpig ikke gitt noen respons. Men førsteamanuensis i reiseliv ved Hil, Thor Flognfeldt holdt innlegg på prosjektets universell utforming-konferanse i november i Denne ble avholdt nettopp på HIL. HIL avdeling Otta har avholdt et studiepoenggivende kurs i folkehelse i plan som er satt i gang av blant annet Ane Bjørnsgaard og Jon Halvor Midtmageli i Ofk. Ved høgskolen i Hedmark har tidligere prosjektkoordinator deltatt på et reislivsseminar og det var planer om samarbeid i forbindelse med etterutdanningen på studiet i markedsføring/reiseliv. Høyskolen ved Daniela Lundesgaard inviterte til å holde et innlegg på utdanning i markedsføring i reiselivet, men forespørselen kom for sent, med svært kort frist, så det ble utsatt. Videregående skoler/ fagskoler. Det er holdt en orientering om universell utforming på rektormøter i Hedmark og Oppland. Det ble også vist til nettbasert opplæringsprogram i universell utforming (K5), som er utarbeidet av Statens byggtekniske etat. På fagskolen i Gjøvik er det et pågående kurs over 2 år for Drift og vedlikeholdspersonale. Disse kommer fra mange ulike kommuner i hele landet. Kurset består av 4 moduler, 3. og 4.modul kommer i gang i høst og ansvarlig for denne utdanningen ønsker kontakt med uu-prosjektet / K5 instruktørene for å gi kunnskap om universell utforming. Det er tatt kontakt med Kjetil Knarlag NTNU. Han presenterte sitt prosjekt i Stavanger, hvor han ønsker samarbeid med høyskoler i forhold til implementering av universell utforming. Det gjelder spesielt på utdanninger som ingeniør og arkitekt, men kan også være aktuelt på andre studieretninger. Det fins en del økonomiske midler her, men prosjektet kan ikke brukes i forhold til fagskoler og videregående skoler. E. H5: Aktiv og utadrettet kunnskaps- og resultatformidling. Vi har etablert en egen nettside hvor intensjonen er å legge ut gode eksempler, nyheter og informasjon til nytte for de deltakende parter i pilotprosjektet og kommunene i tilknytning til denne Når prosjektet er slutt 1. juli blir denne nettsiden lagt ned. Piloten ved Hedmark fk har engasjert medielinja ved Katta vgs i Hamar til å lage en «roadmovie» om universell utforming i kommunesentret. Denne filmen kan i etterkant brukes nasjonalt. Prosjektet har lagd tre brosjyrer til allmenn bruk; universell utforming i kommunal planlegging (2012), universell utforming i reiselivet (2011) og universell utforming av friluftsområder (2011). 14

16 Prosjektet har hatt mediedekning jevnt gjennom hele prosjektperioden, bla gjennom reportasje i forbindelse med kartlegging av Peer Gynt-arrangementet sommeren Prosjektet ble presentert i magasinet Rom For Alle som et innstikk i Dagbladet høsten Prosjektkoordinator hadde i 2010 kronikker i fire lokale aviser, og innlegg i fagblad. Prosjektet har arrangert flere dagseminar/ konferanser. Bla en konferanse generelt om universell utforming i november 2010, om universell utforming og reiseliv i november Vi avholdt også konferansen «universell utforming i praksis» i november Denne hadde hovedfokus på resultatoppnåelse og veien videre. Universell utforming blir også presentert på de fora og i de anledningene det er mulig; på møter i RLF i begge fylker, på regionsamlinger mv. Vi har også blitt invitert til kommuner og regioner for å holde innlegg om universell utforming. Prosjektet har avholdt studietur i oktober Dette var et samarbeid mellom fylkeskommunene og ble administrert i stor grad av koordinator for barn og unge i Hedmark fylkeskommune. F. Nasjonale mål i hht nasjonal handlingsplan. Følgende mål er listet opp i regional handlingsplan og prioritert fra prosjektets side. Alle kommunesentra skal være universelt utformet innen Hedmark og Oppland har svart på dette ved å starte med å kartlegge kommunesentra i begge fylkene som en start. Nå er alle kommunesentra i begge fylker kartlagt. Dette er gjort i samarbeid med Statens Kartverk. Alle kommuner skal ha friluftsområder for allmennheten som er universelt utformet. I Hedmark og Oppland er det kartlagt friluftsområder i 13 av de 48 kommunene i fylkene. Det er satt av penger fra prosjektets side og planlagt kartlegging av ytterligere friluftsområder. Prosjektkoordinator har tidlig i prosessen hatt kontakt (veiledning/rådgivning) med Destinasjon Femund Engerdal, Finnskogen, Skei, Øyer, Valdres, Trysil, Pilegrimsleden (Sør Fron og Gran), Mjøspromenadene i Hamar, Gjøvik og Lillehammer med tanke på å etablere universelt utformede stier og friluftsområder. Pilotprosjektet har også vært inne i prosjektet Klimapark 2469 i Lom. Vi har deltatt i utarbeidelsen av søknad på midler til universell utforming av gangsti. Tidlig i prosessen har prosjektkoordinator samarbeidet med Arena-Helse Valdres, Snowball (helseturisme i Lillehammerregionen) og har hatt møte med Geir Arne Hageland fra Ingen grenser angående turstier i Skei-området. Alle kommuner bør ha vedtatt kommuneplan med retningslinjer for universell utforming innen Kommuneplaner i begge fylkene ble telt i Dette for å danne et bilde av hvor mange kommuner som har hensyntatt universell utforming i planleggingen. Rådgiverne/ planleggerne i Oppland og Hedmark fylkeskommuner bruker sin regelmessige kontakt med kommunene i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplaner til å informere om universell utforming. Alle kommuner bør ha deltatt aktivt i veiledning om ny plan- og bygningslov innen kommuner var representert på uu-konferanse november totalt 110 deltagere 26 kommuner (alle) var representert på konferanse i Oppland - Plan og bygningslov totalt 170 deltagere. 15

17 I mars 2012 arrangerte Hedmark fk konferanse om plan og bygningsloven. Her deltok også mange av Hedmarkskommunene. Alle regionale planer bør ha implementert universell utforming innen Prosjektet har lagt vekt på kunnskapsformidling slik at de regionale aktørene har kjennskap til universell utforming og hvordan ivareta universell utforming i plansammenheng. G. Regionale mål i hht regional handlingsplan. Gjennom statusen som pilotfylker var intensjonen at Hedmark og Oppland skal oppnå og ha økt fokus på universell utforming innenfor egne virksomhetsområder, ansvar og aktiviteter i forhold til kommunene og mot andre samfunnsaktører. Dette anses som oppnådd. Her vil vi vise noen eksempler på hva som er gjort internt i organisasjonene i Hedmark og Oppland. Noe av dette er resultat av den nasjonale handlingsplanen og noe er resultat av den regionale handlingsplanen. Arbeid med universell utforming internt i organisasjonene i Hedmark og Oppland. Eiendom/ kartlegging av fylkeskommunale bygg. Det ble valgt som et arbeidsmål i den regionale handlingsplanen at fylkeskommunene skulle kartlegge egne bygg. Dette ble gjort som en bevisstgjøring av hva universell utforming er, men også for å være et forbilde for andre fylker og kommuner som er et annet nasjonalt mål. Tidlig i prosjektet ble de fylkeskommunale byggene kartlagt og det er nå skrevet handlingsplaner/ tiltaksplaner for utbedring. Eiendomsavdelingene i Hedmark og Oppland har jobbet med å implementere universell utforming som en naturlig del av virksomheten gjennom hele prosjektperioden. Eiendom -Hedmark fylkeskommune Det er gjennomført kartlegging av eksisterende bygningsmasse i Hedmark. På bakgrunn av dette er det er laget en handlingsplan.. Det er laget egne rapporter for 9 skoler, 21 tannklinikker og fylkeshuset. Disse rapportene er grunnlaget for handlingsplanen. Handlingsplanen ble vedtatt i fylkestinget i Hedmark i april 2013 Hensynet til universell utforming er i varetatt i forprosjektet til bygging av videregående skoler og er et viktig styringsparameter i en eventuell videreføring av universell utforming-prosjektet. Representanter for Hedmark Fylkeskommunes Råd for likestilling for funksjonshemmede (RLF) har fulgt planprosessen og en siste status for universell utforming ble gjennomgått i eget møte. I styringsgruppa er RLF representert. I prosjektgruppa er FFO, Rådene for bevegelse, syn og hørsel representert. Eiendom -Oppland fylkeskommune Det er gjennomført kartlegging av bygningsmasse i Oppland fylkeskommune også. På bakgrunn av dette er det utarbeidet handlingsplan for utbedring av bygningsmassen. Det er brukt kartleggingsverktøyet til Statsbygg Bygg for alle. Kulturminnevern Prosjektkoordinator har presentert temaet universell utforming på fagenhetene i begge fylker tidlig i prosjektperioden. En representant fra begge fylkene, Magnhild Apeland og Tore Lahn, deltok i Risør på Miljøverndepartementets samling i 2010 om universell utforming og kulturminner. Magnhild har også deltatt i Ressursgruppe stedsutvikling Oppland. 16

18 Konkrete saker som har vært behandlet i Oppland, som har hatt spesiell fokus på universell utforming er kunstløype i Lillehammer, Inngangsparti til gullsmedforretning i Lillehammer på et verneverdig bygg, 1000-års-stien på Hundorp, Rom for kunst, Klimapark 2469, Pilegrimsleden, Bro mellom Høyskolen i Gjøvik og Mustad, Kongeveien over Filefjell, fortau i Gamleveien, trapp ved Hammartun skole og tilrettelegging av naturstien ved Kittilbu utmarksmuseum. I tillegg har prosjektkoordinator og Frode Bakken (medlem i Ressursgruppe stedsutvikling Hedmark) deltatt på workshop i Undredal i Sogn- og Fjordane (verdensarv) med hovedfokus på turisme og universell utforming. Dette også tidlig i prosjektperioden. Planlegging Ressursgruppen i folkehelse arbeider med universell utforming og folkehelse i plan. Plan i Hedmark fylkeskommune Plandelen av enheten arbeider blant annet med å påse at kommunale planer utformes i henhold til bestemmelser og fylkeskommunale føringer. Universell utforming er et av flere hovedfokusområder i dette arbeidet. Planavdelingen tar kontakt med ressursperson i egen enhet og RLF ved uttalelser i plansaker hvor universell utforming er eller bør være et tema. Planavdelingen har annethvert år ansvar for Plan- og bygningslovkonferansen i Hedmark hvor universell utforming er et sentralt tema. De sørger også ofte for faglig påfyll. Plan i Oppland fylkeskommune Prosjektkoordinator arbeider tett med de som har ansvar for gjennomgang av regionale planer og kommuneplaner i Oppland fylkeskommune. Det har vært diskusjoner angående innholdet i planene og ressursgruppa i folkehelse/ plan har utarbeidet en eksempelsamling slik at kommunene får innspill på hvordan universell utforming og folkehelse kan konkretiseres i planene. 26 kommuner (alle) var representert på konferanse i Oppland - Plan og bygningslov totalt 170 deltagere i januar Konferansen inneholdt mye om universell utforming, både fra innlederes og fra foredragsholderes side. IKT Prosjektkoordinator har orientert om universell utforming på IKT- avdelingen i Hedmark fylkeskommune. Informasjonsrådgivere ved Oppland fylkeskommune arbeider aktivt for å oppnå best mulige resultater på nettsiden til Ofk når det gjelder universell utforming. Innkjøp Innkjøpsavdelingene i begge fylkeskommunene er svært bevist på å bruke produkter og tjenester som er universelt utformet. Råder for mennesker med nedsatt funksjonsevne var for eksempel inne i prosessen da Oppland fylkeskommune skulle forhandle om nye hotellavtaler. De lagde kravspesifikasjon og tildelingskriterier. Det erfares at det er ikke alltid er mulig å få til et 100 % godt nok produkt på grunn av for eksempel begrensninger i hva som tilbys. Oppfølging av universell utforming-kontaktpersonene i kommunene. Noe av det første som ble gjort da prosjektet tok til var å etablere en kontaktperson for universell utforming i hver kommune i de 48 kommunene i Hedmark og Oppland. I løpet av hele prosjektperioden er det sendt et månedsbrev til kontaktpersonene, samt mailer med informasjon ved behov. Det er ikke sendt månedsbrev hver måned, men det har gått ut informasjon 17

19 til kommunene jamt gjennom hele perioden. Det har også skjedd en dreiing fra månedsbrev med forskjellige tema hver gang til mailer med diverse informasjon som det har vært hensiktsmessig å sende ut langs med perioden. Eksempel på tema i månedsbrevene har vært; Første brevet oppfordrer alle til å etablere et nettverk i kommunen. Vi har hatt presentasjon av K5 programmet. Oppfordring til kartlegging av kommunehusene. Det har vært informasjon om miljøhemmede med ulike linker til litteratur med mer fra bl.a. NAAF. Vi har informert om diskriminerings og tilgjengelighetsloven, om uteområder og universell utforming, om universell utforming i gater og veier, stedsutvikling, universell utforming i plansammenheng og så videre. Mailer til kontaktpersonene har inneholdt informasjon om kurs, frister for å søke midler, spørsmål til kontaktpersonene om ønske om tiltak etc. Studietur Prosjektet har avholdt studietur i oktober Dette var et samarbeid mellom fylkeskommunene og ble administrert i stor grad av koordinator for barn og unge i Hedmark f.kom. Målet for studieturen var å heve kompetansen om universell utforming i egne rekker. Tema for studieturen var lekeplasser, parker, sansehager, digitalt lekeutstyr, universell utforming og medvirkning fra barn og ungdom. Målgruppen for turen var barnerepresentanten i kommunen, planleggere og ansatte i kommuner med særskilt ansvar for barn og unge, universell utforming, folkehelse m fl. Kommunene i Oppland, Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland ble invitert til å melde seg på turen, som et ledd i samarbeid mellom fylkene innenfor disse temaene. Deltakerne fordelte seg slik mellom fylkene: 12 fra Hedmark og 7 fra Oppland. Konferanser og seminarer Prosjektet har arrangert konferanser hvert år ila prosjektperioden. Konferansen «Universell utforming i praksis» ble avholdt på Høgskolen i Lillehammer i november Denne konferansen ble avholdt på Høgskolen i Lillehammer for å trigge mer samarbeid med studentene og studiemiljøet. Til denne konferansen ble alle kommunene i forma va universell utforming-kontaktpersoner, ordførere og rådmenn invitert. Alle bedrifter prosjektet hadde kontakt med i forbindelse med kartleggingen på reiselivssiden, fagmiljøer på høgskolene i begge fylker, studenter (gratis!). Det var hyret foredragsholdere som for eksempel Representant fra Statens Kartverk. Arne Sonflå, kartlegger i forbindelse med reiselivskartleggingen, Torhild Solbakken, førsteamanuensis ved høgskolen i Lillehammer, Reisleiv, Thor Flognfeldt, deltaker på Monsen I-ekspedisjonen og daglig leder i Funkibator, Geir Arne Hageland, universell utforming-lab general, Hans Petter Olsen i tillegg til fylkesordfører i Oppland, fylkes råd fra Hedmark fk og ass fylkesmann i Hedmark. Til denne konferansen møtte det litt over 100 deltakere. Også i oktober i 2011 arrangerte piloten en egen konferanse. Denne gangen var temaet universell utforming av reiselivsbedrifter. Denne ble avholdt på Hamar. På denne konferansen deltok ca 30 stk. Det ble arrangert en konferanse i reiseliv, stedsutvikling og folkehelse/ friluftsliv på Hamar i november 2010, hvor 110 personer var tilstede. I etterkant har det kommet mange henvendelser, og det har vært bedt om kontaktinformasjon til flere av foreleserne, blant annet Per Christian Brunsvik fra Ingen Grenser med Lars Monsen, Solveig Dale som er uu-rådgiver i Trondheim kommune/ Asplan viak og Frode Bakken som er arkitekt fra Statens Vegvesen i stedsutviklingsgruppa i Hedmark fylke. 18

20 Prosjektkoordinator og/ eller andre representanter for pilotprosjektet har hatt innlegg på konferanser, møter, seminarer hvor de likevel har vært representert. Men vi har også vært invitert på møter for å holde innlegg. Videre har representanter fra piloten deltatt i samtlige K1-samlinger (Nettverkssamlinger og fagsamlinger i regi av Miljøverndepartementet) gjennom hele prosjektperioden. Vi var også representert på verdenskonferansen UD2012 i Oslo/ Lillestrøm og på Husbankens konferanse om universell utforming «Hit eit steg» i 2012 i Bergen. H. Prosjektmål i hht regional handlingsplan. Måloppnåelse på egne satsningsområder. Det regionale prosjektet har valgt å ha et spesielt fokus på fire områder. Det har vært arbeidet i ressursgrupper for hvert område. Her presenteres arbeidsmetode og resultater for hver av disse fire områdene. Ressursgruppene Ressursgruppene fungerer delvis med begge fylker til stede og delvis i hvert enkelt fylke. Fylkene er bygget opp og fungerer svært forskjellig. Det kan være en utfordring, men effekten av å være parfylke er god, i den forstand at gruppene bruker det beste av hverandres innspill i arbeidet. Noen ganger, for eksempel i stedsutvikling velger ressursgruppene å gjøre ting forskjellig, men de deltar og presenterer sine resultater og trekker lærdom av det som er gjort. Ressursgruppe reiseliv. Generelt Ressursgruppe reiseliv har hatt jevnlige møter gjennom hele prosjektperioden. Ressursgruppa er bestående av representanter fra fylkeskommunene, men også fra NHO og brukerorganisasjonene. Gruppa har også jevnlig hatt «besøk» av kartlegger fra Norsk Turistutvikling. Gruppa er selv svært fornøyd med samarbeidet. Det er spesielt verdifullt at det i denne gruppa også er representanter fra næringslivet. Det har vært et godt samarbeidsklima i gruppa og arbeidet har ført til mange konkrete resultat. Mål i regional handlingsplan Fylkeskommunene og fylkesmannsembetene skal legge universell utforming til grunn ved valg av lokaliteter til eget bruk og egne arrangementer. Innkjøpsavdelingen i Ofk har hatt en gjennomgang av kriteriene med leder av Norges Handicapforbund innlandet Bjug Ringstad. Det er mange hensyn som må ivaretas, både spredning av møter, konferanser i de ulike regionene, pris osv. Men så langt det lar seg gjøre og spesielt dersom det er ansatte eller kursdeltagere som trenger tilgjengelighetstiltak må universell utforming veie tungt i valg av lokaliteter. Reiselivsgruppa har jobbet med å få universell utforming som forutsetning i tildelingsbrev fra Innovasjon Norge i begge fylkene. Gruppa hadde et møte med begge fylkeskommunene Universell utforming er nå med i fylkeskommunenes oppdragsbrev til Innovasjon Norge i begge fylker. Det har også vært jobba med å få universell utforming inn som en egen notifikasjon i stjerneklassifiseringen overnattingsbedrifter i Norge som startet (Norsk Akkreditering) Reiselivsgruppa hadde et møte med NHD i Det har også vært jobbet med å etablere universell utforming som en del av bærekraftbegrepet (egen notifikasjon). NHD viste en passiv holdning til universell utforming, og dyttet ballen over til Innovasjon 19