Innkalling til møte i hovedstyret i Ofoten regionråd

Transkript

1 Innkalling til møte i hovedstyret i Ofoten regionråd Fredag 23. januar 2015 kl. 10:00-14:00 Bjerkvik Tekniske Verksted Innkalt: Leder Tore Nysæter, nestleder Tor Asgeir Johansen, Bjørnar Pettersen, Anne- Rita Nicklasson, Svein rik Kristiansen, Trond Millerjord, Guttorm Aasebøstøl, Svein Nilsen, Petter Paulsen, Rune dvardsen, Filip Mikkelsen, Lene Fjelldal, Hermod Amundsen, Gunnhill Andreassen Også innkalt: Administrasjonssjefene i medlemskommunene Referatsaker Protokoll HS 12. desember Protokoll RU 9. januar Protokoll AU 16. januar Brev til UNN vedr PT-senter og akuttberedskap 2. januar Orienteringer: Bjerkvik Tekniske Verksted orientering og ordskifte v/ Karl rik Karlsen Husbanken og NFK Gjennomgang av det boligpolitiske arbeidet, orientering og ordskifte v/ Arvid Olsen og Ole Bernt Skarstein Kl. 12:00 Lunsj Orienteringer: Betongrenovering v/ Patrik Bones Olsen Vekstmuligheter-øst/vest inkludert møte med Kiruna kommune og oppfølging av tollsaken Saker til behandling: Sak HS 01/15 - Kommunereformen- videre prosess i Ofoten Sak HS 02/15 - Fengsel i Midtre Hålogaland Sak HS 03/15 Lærlingeklausuler Sak HS 04/15 - Hålogaland friluftsråd- nye vedtekter og samarbeid med kommuner i Sør- Troms Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

2 vt. Narvik Tore Nysæter Leder Ofoten regionråd Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

3 Referat møte i hovedstyret i Ofoten regionråd fredag 12. desember 2014 kl. 08:30-15:00 Tysfjord Turistsenter, Storjord Møtt: Leder Tore Nysæter, nestleder Tor Asgeir Johansen, Bjørn Hanssen, Anne-Rita Nicklasson, Guttorm Aasebøstøl, Svein Nilsen, Filip Mikkelsen, Bodil Tokle, Jostein Aarsund Også til stede: Bjørn Alling, Lars Norman Andersen, Sigbjørn Astrup, lisabeth Storjord Bedriftsbesøk Taste Of North, Korsnes v/ daglig leder Sigurd Rydland Referatsaker Protokoll AU 7. november Protokoll HS 7. november Referat møte NFK og sekretariatsledere i Nordland november Protokoll AU 28. november Brev fra Ofoten regionråd til Statens vegvesen 3. desember Orientering fra kommunene Kommunene orienterte kort om status kommunereformen. Orienteringssaker «Hvordan sikre aktiv bruk- ikke forbruk- av vår felles kystsone» v/ Tone Rasmussen Astafjordprosjektet Tysfjord Turistsenter, reiselivsproduktet orientering v/ daglig leder dmundos Cikas Drøftingssak Sak HS 34/14 Høringsinnspill «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen» nstemmig vedtak: Ofoten regionråd leverer høringsinnspill på «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen» innen , hvor det understrekes at kartlegging av fjordene i Ofoten må skje etter modell fra Astafjordprosjektet. Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

4 vt. - Omstilling i Forsvaret og endring av basestrukturen i Det vurderes å opprette ei ressursgruppe i Ofoten regionråd for å følge opp - Logoprodukter Ofoten regionråd. Ofoten regionråd går til bestilling av div produkter som kan brukes som gaver mm. Narvik lisabeth Storjord referent Ofoten regionråd, Pb. 61, 8539 Bogen i Ofoten post@ofotraadet.no, tlf

5 19. januar 15 RFRAT MØT I RÅDMANNSUTVALGT I OFOTN RGIONRÅD FRDAG 9. JANUAR 2015 kl 09:00-15:00 Salongen, Narvik Kulturhus Tilstede: Bjørn Alling, Steinar Sørensen, Wenche Folberg, Knut inar Hanssen, Konrad Sætra, Lars Norman Anderssen Også tilstede: Sigbjørn Astrup, lisabeth Storjord referent PROSSSPLAN KOMMUNSTRUKTUR Kort informasjon ved Silja Ildgruben og Robert Isaksen fra Fylkesmannen i Nordland. n redegjørelse om Fylkesmannen i Nordlands rolle som pådriver i arbeidet med kommunestruktur. Kort informasjon ved lin Bye fra KS Nordland. n redegjørelse om KS sin rolle som trekkhund for kommunene som løfter og understøtter arbeidsgiverrollen. Kort runde med informasjon om status i kommunene. Orientering ved rådmennene i den enkelte kommune om hvor arbeidet med kommunestruktur står i dag. VIDR PROSSS I ARBIDT MD KOMMUNSTRUKTUR I OFOTN. Rådmannsutvalget anbefaler følgende prosess videre i arbeidet med kommunestruktur: - Vedlagte tidsplan med frister for arbeidet følges (vedlegg 1). - For å ha et felles kunnskapsgrunnlag utarbeides et dokument: «Ofoten- Fakta- og intensjonsgrunnlag», (vedlegg 2). Dokumentet er skissert av rådmannen i venes og utarbeides ferdig med fakta fra Telemarksforsknings rapport og informasjon fra hver kommune. Dokumentet bør ferdigstilles så snart som mulig. - Arbeidet med en felles kommunikasjonsplan avventes til det er klart hvem som er aktuelle samarbeidspartnere i Ofotenalternativet. Det framlagte dokumentet vurderes som et godt skjelett til dette bruk (vedlegg 3)

6 - Det anbefales at Arbeidsutvalget avklarer hvordan man kan kommunisere Ofotenalternativet utad. - AU drøfter om det skal settes ned en prosjektgruppe som arbeider videre med prosessen med kommunestruktur. lisabeth Storjord referent

7 RFRAT MØT I ARBIDSUTVALGT I OFOTN RGIONRÅD Fredag 16. januar 2015 kl 10:00-14:00 Rådhuset venes post@ofotraadet.no 19. januar 15 Møtt: Leder Tore Nysæter, nestleder Tor Asgeir Johansen, Anne-Rita Nicklasson, Bjørnar Pettersen, Svein rik Kristiansen. Også tilstede: Bjørn Alling, Steinar Sørensen, Wenche Folberg, Sigbjørn Astrup, lisabeth Storjord. Referatsaker: - Protokoll AU Protokoll RU Protokoll HS Høringsinnspill Regional plan for vannforvaltning Brev til SVV, ifbm Stortingets transportkomites fylkesreise Brev til UNN vedr eget PT-senter i NN Referatene gjennomgått og godkjent Drøftingssaker: - Sak AU 01/15 Kommunereformen- videre prosess og kommunikasjonsplan nstemmig anbefaling: Hovedstyret i Ofoten regionråd utgjør en prosjektgruppe, et intensjonsutvalg, med mandat til å utarbeide og fremføre «Fakta og intensjonsgrunnlaget for kommunealternativet Ofoten» før 1. april Rådmennene, sekretariatet i Ofoten regionråd og evt andre fagfolk deltar og legger til rette for dette arbeidet. Plan for arbeidet: Fredag AUs forslag til prosjektgruppe, arbeid med «Fakta- og intensjonsgrunnlaget» inkl fremdriftsplan legges framfor Hovedstyret i Ofoten regionråd. Foreslås vedtatt i hovedstyret. Forslag til møtedatoer i prosjektutvalget: Tirsdag 10. februar kl. 10:00-20:00, Narvikhytta, Gjennomgang av: kap 14 Administrativ organisering kap 12 Tjenestetilbud Kap 13 Politisk organisering Mandag 2. mars kl. 10:00-19:00, Narvik Onsdag 18. mars kl. 10:00-19:00, Narvik

8 - Sak AU 02/15 Vekstmulighet i Øst-Vest samarbeidet- hva og hvordan? Orientering av Bjørnar Pettersen. nstemmig anbefaling til Hovedstyret: Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av tre representanter: n fra Ofoten regionråd, en fra Futurum og en fra Narvikregionens Næringsforum. Sekretariatet i Ofoten regionråd har den administrative oppfølgingen. Gruppen skal produsere et objekt: «Øst, vest, best» Fra Ofoten regionråd foreslås Bjørnar Pettersen som representant. - Møte med Kiruna kommune 6. mars følges opp og forberedes. - Nytt brev til Finansdepartementet vedr toll skrives ferdig og funderes hos naboregioner og Kiruna kommune. - Sak AU 03/15 Videre satsing i forsvaret nstemmig anbefaling: Saken følges opp i neste AU. Ofoten regionråd finner tre representanter fra Ofotkommunene med kompetanse i forsvar som kan utgjøre et utvalg som følger opp utviklingen i Forsvaret relatert til Ofotregionen. - Sak AU 04/15 Lærlingeklausuler nstemmig anbefaling: Sekretariatet sjekker ut med Narvikregionens næringsforening om de er enige med Harstadregionens Næringsforenings uttalelse i saken. Saken legges fram for Hovedstyret Sak AU 05/15 Stortingets transportkomites fylkesreise Sekretariatet forbereder presentasjon i samarbeid med leder av Ofoten regionråd. Narvik Havn har laget presentasjon om Narvik som trafikknutepunkt. - Sak AU 06/15 Fengsel i Midtre Hålogaland nstemmig anbefaling: Ofoten regionråd sender innspill til Stortingets Justiskomite hvor det jfr Kriminalomsorgsmeldingen kreves at det iverksettes utredning av fengsel i Midtre Hålogaland. - Sak AU 07/15 Melkekvoter Saken forberedes bedre og legges fram for Hovedstyret. - Sak AU 08/15 Prosjekt fergefri 6- forprosjekt nstemmig vedtak: Arbeidsutvalget anbefaler at prosjektet sender søknad til styringsgruppa for partnerskapsmidlene og søker om ,- av de resterende midlene. - ventuelt - Havbruk, Dyrking av den blå åker i Ofoten. Innspill fra Bjørnar Pettersen - venes flyplass- revitalisering av flyplassutvalget. Innspill fra Svein rik Kristiansen. Forslag om å igangsette prosjekt : «Framsnakking av venes flyplass», a la Ofotbanealliansen. Følges opp i senere møte i arbeidsutvalget. lisabeth Storjord referent

9 v/ Narvik kommune 8512 Narvik Saksbehandler: lisabeth Storjord Styret for UNN HF Narvik get PT-senter i Nord-Norge og videre utvikling av UNN-Narvik Ofoten regionråd er et politisk samarbeidsorgan for kommunene Ballangen, venes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord. Ofoten Regionråd registrerer med glede at det er gitt klarsignal for oppstart av forprosjekt til bygging av et eget PT-senter i Nord-Norge. t eget PT-senter i Nord-Norge vil være et viktig tilbud for innbyggerne i Ofoten og resten av Nord-Norge. Samtidig vil Ofoten regionråd uttrykke bekymring for at bygging av et slikt senter i Tromsø vil kunne virke forsinkende på oppstart av bygging av nye Narvik sykehus. Vi er kjent med at ikke tilfredsstillende prosjektstyring på byggeprosjekter i Tromsø har bidratt til økt press på den totale økonomiske rammen. Med tanke på den økte belastningen på en allerede sprengt økonomisk ramme i Helse Nord ber Ofoten regionråd her om en garanti for at oppstart bygging nye Narvik sykehus ikke vil bli ytterligere forskjøvet ut i tid som en konsekvens av dette vedtaket. Ofoten regionråd ønsker også å kommentere UNN-styrets vedtak om å prioritere ned beredskap i forhold til det som betegnes som aktiv pasientbehandling. Dette kan gå ut over bilambulansetjenesten med mulige endringer i vaktplaner og responstider. Økonomikutt i tjenesten kan føre til at kommunenes brannpersonell må ta for stort ansvar. Ofoten regionråd vil understreke at i alle akuttsituasjoner starter den aktive pasientbehandlinga i ambulansen. Derfor må den akuttmedisinske beredskapen opprettholdes. Vennlig hilsen Tore Nysæter leder Ofoten regionråd

10 Dato: Saksbehandler: lisabeth Storjord Sak HS 01/15 Kommunereformen- videre prosess i Ofoten - Forslag til vedtak: «Hovedstyret i Ofoten regionråd utgjør en prosjektgruppe, et intensjonsutvalg, med mandat til å utarbeide og fremføre «Fakta- og intensjonsgrunnlaget for kommunealternativet Ofoten» før 1. april Rådmennene, sekretariatet i Ofoten regionråd og evt andre fagfolk deltar og legger til rette for dette arbeidet.» Om saken: Rådmannsutvalget drøftet i møte den den videre prosessen i arbeidet med kommunereformen og kom med en anbefaling som ble lagt fram i Arbeidsutvalget i Ofoten regionråd den n tidsplan for arbeidet, skisse til et dokument for felles kunnskapsgrunnlag og skisse til en felles kommunikasjonsplan ble lagt fram. Rådmannsutvalget anbefalte å avvente arbeidet med felles kommunikasjonsplan til det er klart hvem som er aktuelle i Ofotenalternativet. Arbeidsutvalget foreslo på denne bakgrunn at hovedstyret i Ofoten regionråd utgjør en prosjektgruppe, et intensjonsutvalg, med mandat til å utarbeide og fremføre «Fakta og intensjonsgrunnlaget for kommunealternativet Ofoten» før 1. april Rådmennene, sekretariatet i Ofoten regionråd og evt andre fagfolk deltar og legger til rette for dette arbeidet. Forslag til møtedatoer i prosjektutvalget: Tirsdag 10. februar kl. 10:00-20:00, Narvikhytta, Gjennomgang av: kap 14 Administrativ organisering kap 12 Tjenestetilbud Kap 13 Politisk organisering Mandag 2. mars kl. 10:00-19:00, Narvik Onsdag 18. mars kl. 10:00-19:00, Narvik Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, venes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

11 TIDSPLAN FOR ARBIDT MD KOMMUNSTRUKTUR I OFOTN: Dato Hva AU- drøfting for politisk forankring: - Tidsplan - «Ofoten-Fakta- og intensjonsgrunnlag» - Nedsetting av prosjektgruppe Hovedstyret i Ofoten regionråd vedtar plan til prosess «Ofoten-Fakta- og intensjonsgrunnlag» ferdig utarbeidet Juni 2015 Verktøy fra Staten for innbyggerundersøkelser klart Klart kommunestyrevedtak i venes, Tjeldsund og Tysfjord om Ofoten er et av deres alternativ Inngåelse av intensjonsavtaler mellom kommunene Vedtak i de enkelte kommunestyrer om ny kommune Våren 2017 Juni 2017 Stortingets behandling Stortingsproposisjonen NY KOMMUN Vedlegg: Skisse til «Fakta- og intensjonsgrunnlaget for kommunealternativet i Ofoten» Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, venes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

12 Ofoten Kommunealternativet Ofoten: venes, Ballangen, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord Fakta- og intensjonsgrunnlag

13 1 Innledning Skrives til slutt. For å unngå å legge eventuelle føringer er ny kommune omtalt som Ofoten. Målsetting å være forsvarlig beslutningsgrunnlag om kommunene skal gå videre med alternativet eller ikke. Annet relevant innhold. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 2 av 17

14 Innhold 1 Innledning Sammendrag Målsettinger for kommunereformen Kriterier for god kommunestruktur Statusbilder for demografi, tjenester, økonomi og demokrati Demografi Befolkningssammensetning Befolkningsframskriving for Ofoten Senterfunksjoner Arbeidsmarked Utpendling Innpendling Tjenester og struktur Barnehager Grunnskole Helse og Omsorg Næring/Plan/Utvikling Kultur Administrasjon Interkommunale samarbeidsordninger i dag Økonomi Status Netto driftsresultat og netto lånegjeld ndring i gjeld ved sammenslåing, per innbygger Driftsinntekter per innbygger Fondsbeholdning per innbygger Akkumulert underskudd, sum for kommunen Akkumulert underskudd per innbygger Gebyrnivå, status iendomsskatt, status Økonomisk potensial for kommunealternativet Ofoten Gebyrnivå i kommunealternativet Ofoten iendomsskatt i kommunealternativet Ofoten Umiddelbart potensial Potensial på sikt...13 Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 3 av 17

15 5.6 Demokrati Kumlokk Fremtidig fylkestilknytning Overordnede målsettinger for kommunealternativet Utviklingsbilder Formalia Navn på ny kommune Kommunevåpen Kommunesenter Samisk språk og kultur Lokalisering av fellesadministrative funksjoner Tjenestetilbud Status Tjenestetilbud i ny kommune Politisk organisering Målsettinger Skisse til styringsmodell Administrativ organisering Målsettinger Skisse til styringsmodell Vurderinger av nye oppgaver Nye oppgaver, ekspertutvalget og stortingsmeldingen Fortsatt behov for interkommunale løsninger Informasjon og kommunikasjon Retningslinjer for personalbehandling Gjeldende rett ndring kommunestruktur Forslag til retningslinjer Oppsummering og konklusjoner Videre prosess Kilder og henvisninger...17 Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 4 av 17

16 2 Sammendrag Hovedkonklusjoner. 3 Målsettinger for kommunereformen Limes inn fra han stat. 4 Kriterier for god kommunestruktur xpertutvalget. 5 Statusbilder for demografi, tjenester, økonomi og demokrati 5.1 Demografi (Folketall pr ) Areal Folketall Skoler ldreinstitusjoner Barnehager venes 252, Ballangen Narvik Tjeldsund 318, Tysfjord Sum Befolkningssammensetning SSB Totalt 0-1 år 2-5 år 6-15 år år 67-79år 80 år + venes Ballangen Narvik Tjeldsund Tysfjord Sum Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 5 av 17

17 5.1.2 Befolkningsframskriving for Ofoten (Basert på SSB, middelalternativet) Andel 2040 Landet 2040 Totalt 0-1 år 2-5 år 6-15 år år 67-79år 80 år Senterfunksjoner Avstander fra dagens kommunesentre i avstand og reisetid til Narvik. Litt klipp fra Telemarkforskning. 5.2 Arbeidsmarked 1 Data er hentet fra SSBs pendlingstall for Ta inn Litt klipp fra Telemarkforskning. 1 Kilde: Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 6 av 17

18 5.2.1 Utpendling HARSTA 195 TROMS 169 OSLO 94 BODØ 71 SKÅNLA 732 ANDR SAMLT ARBID S- PNDL R D Ø ND TAKR IKK ARBID PNDL HARSTA NARVI SKÅNLA TJLDSUN OSLO ANDR VNS S- R D K ND D TAKR IKK BALLANG N ARBID S- TAKR PNDL R IKK NARVIK OSLO TROMSØ ANDØY BODØ ANDR ARBID PNDL HAMAR BODØ NARVIK HADSL STIGN ANDR TYSFJORD S- R ØY TAKR IKK ARBID PNDL TROMSØ OSLO HARSTA BALLANG BODØ ANDR NARVIK S- R D N TAKR IKK TJLDSUN D ARBID S- TAKR PNDL R IKK HARSTA D VN S SKÅNLA ND LØDING N NARVIK ANDR Tabell bør redigeres mht utseende. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 7 av 17

19 5.2.2 Innpendling SAMLT PNDL 188 SKÅNLAN D 185 HARSTAD 71 TROMSØ 57 HAMARØY 53 GRATANGN 605 ANDR R IKK VNS PNDL SKÅNLAN HARSTAD TJLDSUN NARVIK BODØ ANDR R IKK D D BALLANG N 712 PNDL R IKK 65 NARVIK 4 SKÅNLAN D 3 TROMSØ 3 HARSTAD 2 LILLHAMM R 22 ANDR TYSFJORD PNDL HAMARØY BODØ NARVIK BALLANG FAUSK ANDR R IKK N NARVIK PNDL BALLANG HARSTAD TROMSØ GRATANG VNS ANDR R IKK N N TJLDSUN D 363 PNDL R IKK 51 SKÅNLAN D 32 HARSTAD 14 VNS 10 NARVIK 8 LØDINGN 22 ANDR Tabell bør redigeres mht utseende. Noen konklusjoner om interaksjon i Ofoten, og Ofoten som bo- og arbeidsregion. 5.3 Tjenester og struktur Kjappe nøkkeldata hele veien Barnehager Grunnskole Helse og Omsorg Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 8 av 17

20 5.3.4 Næring/Plan/Utvikling Kultur Administrasjon Interkommunale samarbeidsordninger i dag Klipp fra NIVI. 5.4 Økonomi Status Netto driftsresultat og netto lånegjeld 2 Netto driftsresultat 2013: Netto lånegjeld 2013: venes 3,8 % 40,2 % Ballangen -1,5 % 80,4 % Narvik 1,9 % 65,7 % Tjeldsund -2,1 % 55,8 % Tysfjord -4,1 % 63,7 % Ofoten 0,8 % 64,7 % Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune ndring i gjeld ved sammenslåing, per innbygger 3 venes Ballangen Narvik Tjeldsund Tysfjord Driftsinntekter per innbygger 4 2 Kilde: 3 Kilde: 4 Kilde: Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 9 av 17

21 Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner som sum per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA Fondsbeholdning per innbygger 5 Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner som sum per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA Kilde: Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 10 av 17

22 5.4.5 Akkumulert underskudd, sum for kommunen 6 Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner som sum for kommunen. Tallene er hentet fra KOSTRA Kilde: Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 11 av 17

23 5.4.6 Akkumulert underskudd per innbygger (Hele 1000, samme kilde) venes 0 Ballangen Narvik Tjeldsund Tysfjord Ofoten Gebyrnivå, status Hentes fra Kostra Vann: Avløp: Renovasjon: venes Beløp,- venes venes Ballangen Ballangen Ballangen Narvik Narvik Narvik Tjeldsund Tjeldsund Tjeldsund Tysfjord Tysfjord Tysfjord iendomsskatt, status venes Ballangen Narvik Tjeldsund Tysfjord Næring, verker og bruk: 7 prm. Ikke eiendomsskatt på bolig og fritid. 5.5 Økonomisk potensial for kommunealternativet Ofoten Si litt om sentrale virkemidler, reformstøtte og engangsstøtte, utfasing av inndelingstilskuddet. Med dagens IS, hva er innsparingsbehovet etter utfasing av inndelingstilskuddet. KS prognosemodell Gebyrnivå i kommunealternativet Ofoten (Ut fra dagens innsats på området) Vann: Beløp,- Litt tekst som omtaler endringer i gebyrer. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 12 av 17

24 Avløp: Renovasjon: Lage et oppsett som viser endring i gebyrsatser per kommune, samme oppsett som endring i gjeld per innbygger iendomsskatt i kommunealternativet Ofoten Bør vise på økonomisk potensial ved full utnyttelse. Politisk intensjon for framtidig nivå Umiddelbart potensial (Kan tas ut fra år 1) Politikk, kontroll- og styringssystemer Strategisk administrasjon Annet Summer: Beløp,- Si noe om forutsetninger for tallene Potensial på sikt (Kan tas ut i løpet av 5 år) Si noe om forutsetninger for tallene. 5.6 Demokrati 6 Kumlokk Oppsettet viser fordeling av hhv. kumlokk med eget kommunevåpen, nøytralt påtrykk og med på påtrykk BOGN. Sistnevnte viser produksjonssted. Bør vurderes om kostnader med utskiftning skal tas inn, eller om høy andel med BOGN skal få konsekvens for valg av navn på ny kommune. Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 13 av 17

25 Bogen; 47% Kommunevåpe n; 30% Nøytralt ; 23% 7 Fremtidig fylkestilknytning Telemarkforskning + drøfting av maktstrukturer i nord. 8 Overordnede målsettinger for kommunealternativet (Drøftes og utvikles i felles møte) 8.1 Utviklingsbilder 9 Formalia 9.1 Navn på ny kommune (Kriterium: Best egnet for profilering av ny kommune) 9.2 Kommunevåpen (Kriterium: Nytt, eller velge ut fra estetiske kvaliteter og/eller symbol som kommunene ønsker å bli identifisert med?) Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 14 av 17

26 9.3 Kommunesenter Narvik. 10 Samisk språk og kultur 11 Lokalisering av fellesadministrative funksjoner 12 Tjenestetilbud 12.1 Status Litt spisset om dagens prinsipp, det som ikke framgår foran Tjenestetilbud i ny kommune ndret organisering av omsorgstjenester og institusjoner for eldre og funksjonshemmede, skolestruktur, eventuelle samlokaliseringer av hjelpemidler, storkjøkken, ønske/behov for tiltak på, etc. m.m. 13 Politisk organisering 13.1 Målsettinger 13.2 Skisse til styringsmodell 14 Administrativ organisering 14.1 Målsettinger 14.2 Skisse til styringsmodell Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 15 av 17

27 15 Vurderinger av nye oppgaver 15.1 Nye oppgaver, ekspertutvalget og stortingsmeldingen 15.2 Fortsatt behov for interkommunale løsninger Renovasjon Andre? 16 Informasjon og kommunikasjon 17 Retningslinjer for personalbehandling 17.1 Gjeldende rett Kjapp gjennomgang av AML og HTA, generelt ndring kommunestruktur Kort om inndelingslova, eksisterende kommuner avvikles og en ny etableres. Dvs. at «gjeldende rett» gjelder Forslag til retningslinjer 18 Oppsummering og konklusjoner Behov for grensejusteringer? 18.1 Videre prosess Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 16 av 17

28 Beskrive hovedtrekk i prosessen tter evt. vedtak om å gå videre med alternativet og til endelig vedtak om sammenslåing. Og etter kgl. Resolusjon fram til Kilder og henvisninger Plukke herfra: Kommunealternativet Ofoten Fakta- og intensjonsgrunnlag Side 17 av 17

29 Dato: Saksbehandler: lisabeth Storjord Sak HS 02/15 Fengsel i Midtre Hålogaland - Forslag til vedtak: «Ofoten regionråd sender innspill til Stortingets Justiskomite hvor det jfr Kriminalomsorgsmeldingen kreves at det iverksettes utredning av fengsel i Midtre Hålogaland.» Om saken: Det vises til Justisdepartementets Meld. St. 12 ( ) /id /?docId=STM DDDPIS&q=&navchap=1&ch=1 I meldingen heter det at: «ksisterende kapasitet skal utvides der dette er hensiktsmessig. Østlandet, Agderfylkene og Vestlandet, og områdene rundt de største byene skal prioriteres. Mange enheter er små og framtidens fengselsstruktur må bestå av færre og større enheter, sammenlignet med dagens fengselsstruktur.» Det foreslås her at Ofoten regionråd kommer med innspill til Stortingets Justiskomite hvor det jamfør Kriminalomsorgsmeldingen kreves at det iverksettes utredning av fengsel i Midtre Hålogaland. Det refereres til Midtre Hålogaland regionrådsforum, sak 2/14 Fengsel i Midtre Hålogaland og Politireform v/ Politimester Hugo Henstein «Sak fra mange år tilbake. Region med innbyggere og har ikke fengsel ks fra andre regioner: Helgeland har innbyggere eget fengsel samme for Bodø etc Skjerpet straffenivå medfører behov for økt antall fengselsplasser og i nord er det ikke bygd ut ny kapasitet. Dette betyr lengre og mer kostbare transporter for fangetransporter. Det går mye tid til fangetransport. ventuell utbygging av fengsel i regionen bør planlegges mht lokalisering også for andre politidistrikt. For politiet i regionen vil lokalisering ved venes være gunstig, men andre hensyn må også ivaretas slik at evt. andre lokaliseringer også er aktuelle. Tjenestetilbud/arbeidsplasser/skole utenfor fengselet er viktig. Ulike sikkerhetsnivå gjør at vi har ulike typer fengsel. t fengsel i regionen betyr mye for flere, bl.a. for de innsatte og for deres pårørende, som i dag påføres ekstra utfordringer mht tid og kostnader for besøk Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, venes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

30 Dato: Saksbehandler: lisabeth Storjord Sak HS 03/15 Lærlingeklausuler ved offentlige anskaffelser - Forslag til vedtak: «Ofoten regionråd sender innspill til Statens Vegvesen med oppfordring til å ta i bruk lærlingeklausuler i anbud som lyses ut i tida som kommer.» Om saken: Følgende brev til Statens Vegvesen fra Harstadregionens Næringsforening er sendt Ofoten regionråd med oppfordring om å støtte saken: Tidligere i høst presenterte FAFO og NIFU rapporten «Bruk av lærlingklausuler ved offentlige anskaffelser» om potensialet knyttet til lærlingklausuler som en del av kontraktbestemmelsene som oppdragsgiver kan ta inn i sine anbud. Rapporten peker på at liberaliseringen av arbeidsmarkedet, med økt arbeidsinnvandring og bruk av innleid arbeidskraft, har skapt utfordringer og svekker lærlingordningen i deler av arbeidslivet. I denne sammenheng kan bruk av lærlingklausuler i offentlige anbudsprosesser være et av flere mulige virkemidler for å styrke fag- og yrkesopplæringen. Harstadregionens Næringsforening har diskutert temaet med næringsaktører, lærere i videregående, opplæringskontor, politikere og andre næringsforeninger, som er enige i at lærlingklausuler kan brukes for å støtte opp om seriøse aktører og gjøre det mulig å satse på langsiktig fagkompetanse, samtidig som det kan gi positive konsekvenser for rekruttering til yrkesfag. n lærlingklausul er et krav om bruk av lærlinger knyttet til gjennomføringen av oppdrag. Dagens anskaffelsesforskrifter åpner for bruk av lærlingklausuler, men erfaringen viser at det er et stort uutnyttet potensiale. Dette forklares blant annet med at klausulen per i dag tolkes slik at en bedrift må være godkjent lærebedrift, men ikke til at bedriften må ha lærlinger som jobber på det aktuelle oppdraget. For at klausulen skal ha en direkte effekt på antall læreplasser foreslår FAFO-rapporten at det stilles krav til at de som skal gjennomføre oppdraget faktisk har lærlinger, og at disse lærlingene er tilknyttet arbeidet som omfattes av kontrakten. Våren 2014 vedtok U tre nye direktiver på ansettelsesområdet. Disse åpner for at man ved offentlige anskaffelser i større grad enn tidligere kan vektlegge sosiale hensyn. ndringene er blant annet begrunnet med ønsket om å legge større vekt på kvalitetskriterier og dermed unngå en ensidig vektlegging av laveste pris. Økt bruk av lærlingklausuler vil kunne begrunnes ut i fra sosiale hensyn. For å styrke bruken av lærlingklausuler bør de norske anskaffelsesforskriftene endres slik at det er rom for å stille krav til at bedriftene også har lærlinger i prosjektperioden. I tillegg til den juridiske tilpasningen, er det også viktig at dette følges opp med politisk vilje og økonomiske ressurser til å ta det nye handlingsrommet i bruk. Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, venes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

31 Tidligere i år henvendte NHO seg til næringsminister Monica Mæland hvor de ba om at dagens lærlingklausul opprettholdes, men moderniseres. I brevet peker de på at det må utarbeides en ny regel om bruk av lærlinger i forskrift for offentlige anskaffelser som skal gjelde for alle leverandører som leverer til det offentlige Norge, at regelen skal gjelde relevante anskaffelser og at oppdragsgiver lovlig kan anvende lærlingklausuler når (a) kravet overholder ØS-retten (ikke-diskriminerende for utenlandske bedrifter, som da også kan bruke utenlandske lærlinger), (b) kravet er knyttet til kontraktens utførelse (klausulen må ikke forplikte leverandøren i lengre tid enn kontraktens løpetid, og antall lærlinger som kreves ansatt vil måtte avhenge av oppdragets størrelse og art) og (c) kravet er offentlig i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget. Bruk av lærlingklausuler ble også diskutert på møte i Næringsarena Nord, en sammenslutning av de største næringsforeningene i Nord- Norge. Vi er enig med NHO om at lærlingklausuler vil være kunne være et egnet virkemiddel for å øke antallet læreplasser. n slik ordning kan implementeres allerede i dag, og vil vise at offentlige virksomheter ønsker å støtte bedrifter som satser langsiktig på utvikling av fagarbeidere og fagkompetanse. Dette vil være en signaleffekt som kan heve yrkesfagenes status og øke rekrutteringen til disse fagene. Vi oppfordrer politikere og kommuner i Sør Troms og andre offentlige etater til å se på muligheten til å ta i bruk lærlingklausuler i nye prosjekter. Vi er i dialog med ulike aktører for å se hvilke tiltak som vil gjøre det mer attraktivt for bedrifter å ha læreplasser, dette gjelder for eksempel bruk av lærlingeklausuler ved anbud, tilskuddsordningen for lærlinger, hvilken verdi lærlinger er for næringslivet med mer. Det viktigste er likevel at vi alle snakker opp yrkesfagenes verdi for fremtiden. For fremtidens næringer trenger dyktige fagarbeidere. I Harstadregionen står man overfor store investeringer innen blant annet infrastruktur, og vi tenker da spesielt på Vegpakke Harstad. I den forbindelse oppfordrer vi Statens Vegvesen til å ta i bruk lærlingklausuler i de anbud som lyses ut fremover. For Harstadregionens Næringsforening Stig Kjærvik direktør Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, venes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

32 Dato: Saksbehandler: lisabeth Storjord Sak HS 04/15 Hålogaland friluftsråd- nye vedtekter og samarbeid med kommuner i Sør-Troms - Forslag til vedtak: «Ofoten regionråd anbefaler kommunene i Ofoten å godkjenne de vedlagte vedtektene for friluftsråd i Ofoten og Sør-Troms, heretter kalt Hålogaland friluftsråd. Saksfremlegg utarbeides og distribueres fra til hver kommune.» Oppsummering: Ofoten friluftsråd har over tid vært i kommunikasjon med kommunene i Sør-Troms om at disse skal inngå som en del av Ofoten friluftsråd. Ofoten friluftsråd er i følge 3 i bestående vedtekter «et underutvalg av Ofoten regionråd samt fra deltakende kommuner som ikke er medlemmer av Ofoten regionråd. Regionrådet er friluftsrådets årsmøte og høyeste myndighet» Det foreslås i denne saken å godkjenne de vedlagt nye vedtektene for friluftsråd i Ofoten. Dette innebærer at kommunene i Sør-Troms tilbys deltakelse i Ofoten friluftsråd, at Ofoten friluftsråd endrer navn til Hålogaland friluftsråd og at Hålogaland friluftsråd blir en selvstendig enhet under kommunelovens 27, ikke underlagt Ofoten regionråd. Årsmøtet i Ofoten friluftsråd gjorde følgende vedtak den Det settes i gang et arbeid med å utarbeide nye vedtekter til friluftsråd i regionen i samarbeid med Sør-Troms regionråd. Sør-Troms regionråd gjorde følgende vedtak i møte : STRR støtter organisering av Hålogaland friluftsråd (HFR) etter kommunelovens 27- interkommunalt samarbeid. Kommunene Harstad, Skånland, Ibestad, Kvæfjord og Salangen må fatte selvstendige beslutninger om de ønsker å melde seg inn og bli en del av HFR eller ikke. Saksfremlegg utarbeides og distribueres til hver kommune. Det vedlagte forslaget til vedtekter er utarbeidet av administrasjonen i Ofoten friluftsråd, Ofoten regionråd, Sør-Troms regionråd, og FNF Troms. Vedlegg: - Ny vedtekter Hålogaland friluftsråd Ofoten Regionråd Samarbeidsråd for Ballangen, venes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner

33 Vedtektene er vedtatt av kommunestyrene i medlemskommunene: VDTKTR (navn) FRILUFTSRÅD ORGANISRT TTR KOMMUNLOVNS 27 1 FORMÅL (navn) Friluftsråd skal i samarbeid med deltakerkommunene, andre offentlige myndigheter og organisasjoner, fremme allsidig og miljøvennlig friluftsliv i den regionen deltakerkommunene omfatter, til beste for befolkningens trivsel og helse. 2 DLTAKRKOMMUNR Friluftsrådet er et interkommunalt samarbeidsorgan etter 27 i Kommuneloven mellom Ballangen kommune, Harstad kommune, Ibestad kommune, venes kommune, Gratangen kommune, Kvæfjord kommune, Lavangen kommune, Narvik kommune, Salangen kommune, Skånland kommune, Tjeldsund kommune, og Tysfjord kommune. Tilslutning fra nye deltakerkommuner må godkjennes av friluftsrådets årsmøte og kommunestyret i hver av deltakerkommunene. Opplistingen av medlemskommuner justeres/endres i samsvar med behandlingen i de nevnte kommuner. 3 ORGANISASJON Friluftsrådets faste organer er årsmøtet, styret, samarbeidsgruppa og en administrasjon som står for den daglige driften. Friluftsrådet er tilsluttet Friluftsrådenes Landsforbund. 4 VRTSKOMMUN Vertskommune for friluftsråd er Narvik, med forretningsadresse i Narvik. Vertskommunen utfører følgende oppgaver for.friluftsråd: Kjøring av lønn og regnskapstjenester herunder revisjon og fakturering for utførte tjenester. Ansatte i friluftsrådet kan ha kontorsted i en av de andre medlemskommunene etter avtale. 5 ÅRSMØT Årsmøtet er friluftsrådets øverste myndighet. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen utgangen av mai måned. Årsmøtet består av 1 representant med personlig varamedlem fra hver medlemskommune valgt for kommunestyreperioden av kommunen. Årsmøtet er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er tilstede. Årsmøtet skal innkalles med minst 2 ukers skriftlig varsel. Saksliste og saksdokument skal følge innkallingen. Med unntak av vedtektsendringer, jf 9, treffes beslutninger med simpelt flertall. Årsmøtet skal behandle:

34 1. Godkjenning av innkalling, saksliste og representanter. 2. Velge ordstyrer, referent og 2 representanter til å undertegne protokollen. 3. Styrets årsmelding. 4. Regnskap med revisjonsberetning. 5. Arbeidsplan for påfølgende år. 6. Budsjett, herunder fastsette tilskudd (kontingent) fra deltakerkommunene. 7. Behandle innkomne saker. 8. Valg a) Styre inkludert varamedlemmer. b) Styrets leder og nestleder. c) Valgkomite. Det foretas skriftlig valg hvis noen krever det. Ved stemmelikhet avgjøres valg ved loddtrekning. 6 KSTRAORDINÆRT ÅRSMØT kstraordinært årsmøte kan holdes etter innkalling fra styret eller når årsmøterepresentanter fra 2 eller flere av deltakerkommunene krever det. kstraordinært årsmøte skal innkalles med minst 2 ukers varsel, og det skal framgå av innkallingen hvilke saker som skal behandles. kstraordinært årsmøte kan bare behandle saker som er nevnt i innkallingen. kstraordinært årsmøte er beslutningsdyktig med de frammøtte representanter. For vedtak gjelder de samme regler som for Årsmøte. 7 STYR Styret består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer fra medlemskommunenes formannskap. Det velges leder og nestleder blant styrets medlemmer. Styremedlemmene, leder og nestleder er på valg annet hvert år. I styret skal begge kjønn være representert i samsvar med Kommunelovens bestemmelser. Valgkomiteen velges blant de oppnevnte representantene fra deltakerkommunene. Styret skal behandle følgende: 1. Tilsette daglig leder og ha arbeidsgiveransvar for vedkommende, og tilsette andre ansatte som daglig leder har arbeidsgiveransvar for. 2. Fremme Friluftsrådets oppgaver i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak. 3. Lede Friluftsrådets løpende virksomhet i samsvar med vedtekter og arbeidsplan og stå for økonomistyring i samsvar med vedtatt budsjett. Styret kan velge et arbeidsutvalg til å forberede saker for styret og fatte vedtak etter nærmere delegering fra styret, og nedsette utvalg til å ivareta nærmere avgrensa oppgaver som lønnsutvalg, utvalg for konkrete prosjekter m.v. Det skal føres protokoll fra styremøtene som bl.a. sendes deltakerkommunene. Styrehonorar og møtegodtgjørelse følger tilsvarende praksis fra vertskommunen. 8 SAMARBIDSGRUPP

35 Samarbeidsgruppa består av ett medlem fra hver kommuneadministrasjon, utpekt av den enkelte kommune. Medlemmene bør representere den eller de etater/enheter som arbeider med friluftsliv i den enkelte kommune. Samarbeidsgruppa behandler saker av praktisk- og administrativ karakter, og er et forum for samordning og erfaringsutveksling. Samarbeidsgruppa kan forberede saker for styret. 9 ØKONOMI Friluftsrådet er et eget rettssubjekt med eget regnskap som føres av vertskommunen. Deltakerkommunene skal betale et årlig tilskudd til Friluftsrådet (kontingent). Denne fastsettes av årsmøtet som en sum per innbygger i medlemskommunene. Kontingentøkning må godkjennes av medlemskommunene. Friluftsrådet har ikke myndighet til å ta opp lån og pantsette eiendom og verdier etter vedtak på årsmøte eller ekstraordinært årsmøte. 10 VDTKTSNDRINGR ndring av vedtektene kan bare gjøres på årsmøte eller ekstraordinært årsmøte. ndring av vedtektene krever 2/3 flertall, og vedtektsendringer skal godkjennes av medlemskommunene. Opptak av nye medlemskommuner etter 2 skal også godkjennes av deltakerkommunene. 11 UTTRDN OG OPPLØSNING Uttreden og oppløsning skal skje i henhold til «LOV nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)» 27 nr 3 første ledd: Den enkelte kommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller fylkeskommune har skutt inn. 12 VOLDGIFT Dersom det oppstår tvist mellom deltakende kommuner om forståelsen av disse vedtektene, skal tvisten avgjøres ved voldgift iht. tvistemålsloven.