VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVAL: Livsløpsutvalet Møtestad: Syvdetun, Syvde Dato: Tid: 09:00 Oppmøte Syvdetun synfaring/orientering. Ordinært møte ca kl Deretter synfaring/orientering Myklebust skule og Syvde barnehage. Det er mogleg at rekkefylgje på synfaring Syvdetun og skulen vert endra. Medlemar som er ugilde i ei sak, vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn. Jfr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi bed om at forfall vert meldt til Servicetorget, telefon Varamedlemar som får saksdokumenta til orientering, møter berre ved nærare innkalling. Servicetorget kallar inn vararepresentantar. B- saker er unnatekne offentleg innsyn og blir utsendt til møtande representantar. Møtet er ope for publikum, med unnatak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta er lagt ut til offentleg innsyn på Servicetorget. Side1

2 SAKLISTE Saksnr. Sakstittel PS 18/2016 Godkjenning av innkalling PS 19/2016 Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte PS 20/2016 Skriv og meldingar Orienteringar frå sektorane PS 21/2016 Pasienttransport PS 22/2016 Rusmiddelpolitisk handlingsplan - Løyvedel PS 23/2016 AS Vinmonopolet: Salsløyve for butikk i Vanylven PS 24/2016 Informasjon angåande drift av Rovde barnehage PS 25/2016 Godkjenning av oppretting av rektorstilling ved Vanylven vaksenopplæring. PS 26/2016 Framlegg til organisering av sommar-skulefritidsordning 2016 PS 27/2016 Statusrapport - Utekontakt for Ungdom PS 28/2016 Søknad om gratis skuleskyss grunna farleg skuleveg. PS 29/2016 Søknad om gratis skuleskyss. Bøstranda - Fiskå skule. PS 30/2016 Søknad om gratis skuleskyss. Bøstranda - Fiskå skule. Eventuelt 6143 Fiskå, den Øystein Blom Leiar Side2

3 Side3

4 PS18/2016Godkjenningavinnkallling PS19/2016Godkjenningavmøteprotokollfråsistemøte Side4

5 PS20/2016Skrivogmeldingar Side5

6 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2015/248 G02 HES/NORARN Utvalsaksnr Utval Møtedato 21/2016 Livsløpsutvalet Pasienttransport Tilråding: Politisk og administrativ leiing i kommunen tek kontakt med leiinga i helseføretaket, for å få til eit møte vedrørande pasienttransporten med Medi Trans, tidlegare Lenes bussreiser. Side6

7 Saksopplysningar: Sidan Lenes bussreiser no Medi Trans fekk anbodet og begynte å køyre pasienttransport i Vanylven, har det vore massivt med kritikk frå både privatpersonar, legetenesta og resten av kommunen samt frå andre kommunar i Sjustjerna som har same transportør. Frå legekontoret i Vanylven: Det er det same som gjentek at dei ikkje møter til timen til avtalt tid. Pasientane venter ofte lenge her etter timen før dei blir henta og er usikre på om dei vert henta i det heile,då det ikkje er noko avtalt med sjåføren. Manglar direkte meldingar frå transportøren til pasienten om dette. Vi har også fått beskjed frå pasientreiser om at dei ikkje utfører ø.hj transport. Dette har i nokre tilfelle vore vanskeleg då her ikkje alltid er ambulanse ledige. Dei rekvirerer ikkje dei lokale drosjene til slik transport. Muleg at det er AMK som skal gjere dette? For transport til sjukehus er det mange klager på lang reisetid, bytte bil undervegs og mange turar utanom reiseruta for å frakte pasientar og dermed ekstra lang reisetid. I nokre tilfelle må vi bestille direkte transport til sjukehuset. Trur dette har fungert. Mange har vanskeleg for å kome seg inn i desse store bilane til Lenes sjølv med rampe. Vi bestiller lav innstiging men blir likevel henta med dei vanlege bilane. Dette har ført til ein del diskusjonar. Sakshandsamar opplevde seinast 11 april at ein transport som var bestilt både fredag kveld og med påminning søndag kveld ikkje dukka opp til avtalt tid 7:30 i dag. Dette var bestilt av lege og direkte til Transportør, slik som er prosedyre på helg da pasientreisekontoret er stengt. Bil som vart bestilt fredag morgen, dukka opp om lag ein time for seint på fredag. Dette er registrert som avvik, slik det er gjort tidlegare. Vi fekk no svar på klagen- at dei ikkje hadde registrert noko bestilling. Sjustjerna har drøfta og funne ut at vi har ei felles utfordring som vi ville ta opp med Helseføretaket. Dette gjeld pasientreiser. Det er stor frustrasjon rundt dette. Oppsummert frå sjustjerna er det slik: ofte dukker ikkje drosjene opp, sjølv om dei er bestilt og bekrefta eller dei kjem for tidleg eller for seint utan at det er gitt beskjed om det vanskelig å få kontakt med Lenes bussreiser lang ventetid på sjukehus eller legesenter før ein får retur. Det fører også til store ekstra personellutgifter for kommunane der det er følgje med høge bussar som det er vanskelig å kome seg inn i må skifte buss i regn og kulde fordi samledrosja skal ein annan vei, eller må vere med på lang rundtur omsorgstenesta bruker uendelig med tid på å få bestilt drosje for det er vanskelig å få nokon til å ta på seg ansvaret med å bestille dette for pasienten får ikkje med seg spesiell info som at pasienten er rullestolbrukar, og får dermed ikkje tilrettelagt transport Her er også mange uheldige episoder med pasientar som har venta lenge og hatt uheldige overgangar Handicaplaget v/bjarthild Slagnes kom med følgjande uttale: Vi kjenner til brukere av tjenesten som ikke klarer å komme seg opp trappene og inn i bussen. Når en er dårlig gående, kan en ikke klare å gå opp rampa. Det er heller ikke kjekt, når en blir fysisk dyttet inn i busse. Pasientreiser tar ikke hensyn til merknader fra lege. Noen er vekke hjemmefra opptil timer. Selv om behandlingen hos spesialist er unnagjort på 10 minutt. Side7

8 Mange føler seg dårligere etter reisa. Harde, rette seterygger uten mulighet for regulering. Smale seter og sikkerhetsbeltet «skjærer seg inn» i huden. Halsen og hoftene. Kan ikke strekke bena Er blitt tilbudt å sitte i Stressless! Er blitt tilbudt å kjøre i ambulanse! Vedkommende som ble tilbudt ambulanse, kjører privat og leier sjåfør! Når en har bestilt drosje gjennom legen som har skrevet at en skal ha heis på bilen, får en ikke dekka reiseutgiftene. Når en takker nei fra tilbudet pasientreiser gir. Noen avbestiller timen hos spesialist fordi di ikke klarer å reise med pasientreiser. Et av styremedlemmene har gått til behandling hos fysioterapi i Selje siden 1993 og det har aldri vært problem med kjøring til og fra før Lenes bussreiser overtok kjøringa. Dette ble så vanskelig og smertefult at vedkomande hadde vurdert å slutte med behandling, men fysioterapeuten hennes, som kjenner henne godt, fikk ordna med drosje (liten bil) Den ordninga vi har i vår kommune. Verken Sande eller Ørsta/Volda har same transportør. Dette er punkt som ble tatt opp da vi 11. januar hadde et fellesmøte med nærliggande handikaplag. De var temmelig forundra over De mente vi burde ha et nytt møte og det ble bestemt til 15. februar. Da skal vi engasjere media. Ikkje lokale. Vi har tatt kontakt med pasient og brukarutvalet og venter på svar frå det. Sjustjerna meldte inn saka i overordna samhandlingsutval i helseføretaket, saka var oppe der og følgjande vart gjort: Leiaren for Lenes bussreiser var til stades og orienterte om at dei hadde tilsett meir personale og at personalet hadde fått/skulle få meir opplæring. Elles så går det på kva krav Helseføretaket sett i sitt anbod. Slik det ser ut er krava for dårleg. Det vart også i overordna samhandlingsutval sagt at kommunane måtte ta dette med samhandlingssjefen, samhandlingssefen er informert om saka. Samt at det er viktig å melde avvik- det er gjort mange gonger i Vanylven, og andre kommunar seier at dei også har gjort det. Rådet for funksjonshemma handsama i møte den sak om pasientreisar sak 03/2016. Følgjande vedtak vart fatta: Rådet for funksjonshemma i Vanylven ber med dette at det blir teke opp ei politisk sak angåande pasienttransport i Vanylven. Rådet ber også om at det blir avtalt eit møte med Helseforetaket i Møre og Romsdal. Vurdering og konklusjon: Slik ein kan sjå det, er det både behov for kvalitets forbetringar hos transportør, samt at dei krava som vart satt av helseføretaket i anbodsrunden var for dårlege. Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Side8

9 Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Arnhild Nordaune kommunalsjef Side9

10 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2013/905 F60 HES/HANMOR Utvalsaksnr Utval Møtedato 22/2016 Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyret Saksframlegg - Rusmiddelpolitisk handlingsplan - Løyvedel Tilråding: 1. Rusmiddelpolitisk handlingsplan løyvedel for vert godkjent som den ligg føre. Side10

11 Vedlegg 1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan - Løyvedel Kommentar til rusplan 3 Problemstillingar 4 Ambulerande løyver - kommentar Samandrag av saka: Kommunen skal regulere omsetting av alkohol, slik at ein i størst mogleg grad avgrensar samfunnsmessige og individuelle skadar som alkoholbruk kan medføre, derimellom avgrense forbruk av alkoholhaldige drikkevarer i lokalsamfunnet. Kommunen er ansvarleg for den utøvande løyvepolitikken samt for kontroll av sals- og skjenkestadar etter den alkohollovgjevinga som til ei kvart tid gjeld. Med planen ynskjer ein å utforme ein rusmiddelpolitikk som balanserer næringslivet sine interesser med sosiale og helsepolitiske omsyn. I tillegg til løyvedelen skal Vanylven kommune sin handlingsplan for rusmiddelpolitikken også reviderast inneverande år. Planen skal legge føringar for eit målretta arbeid innan rusfeltet. Løyvedelen er revidert i samarbeid med dei seks andre kommunane på Søre Sunnmøre og har vore ute på høyring i perioda Saksopplysningar: Hovudendringar frå rusmiddelpolitiske handlingsplan : Sal- og skjenketider: Noverande plan Ny plan Sal i butikkar gruppe (18.00) (18.00) Skjenkestadar gruppe 1 & Søn tors: Fre lør.: Uteareal: Skjenkestadar gruppe Søn tors: Fre lør: Uteareal: Ambulerande skjenkeløyve har i ny plan same skjenketid som for ordinære løyve. Det er i ny plan spesifisert konsept som ikkje vil få tildelt sals- og skjenkeløyve. Innvilga sals- og skjenkeløyve vert vidareført til Nye løyve vert for perioden Side11

12 Dokumentet har vore på høyring og det har kome eit innspel til planen der det vart peika på desse punkta: Skjenketid for gruppe 3. Foreslått til kl , gjeldande plan er til kl Det er peika på at denne endringa kan føre til at fortenesta til utestadane vert såpass mykje mindre at det kan verte vanskeleg for dei næringsdrivande å få regnskapet til å gå rundt. Folk kjem til utestadane i dag mellom kl Det er vist til alkoholloven 4 4 der skjenking av gruppe 3 ikkje er forbode før kl Alkoholloven 4 4 viser til normaltider og maksimaltider for skjenking av alkohol. Normaltid Maksimaltid Vanylven ligg i gjeldande plan nærare maksimaltida for skjenking for gruppe 3, og har også ein meir liberal tidinnskrenking enn dei andre kommunane på Søre Sunnmøre. Ein vil vidare påpeike at skjenking av alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2 kan føregå i ny plan fram til kl.02.00, likt med gjeldande plan. Statistikk og erfaringar viser at sterkare alkoholhaldig drikk seint på kveld/natt fører til meir uro og bråk. Vidare erfarer ein også at dersom skjenkinga sluttar tidlegare på kveld, vil folk kome til utestadane tidlegare Skjenketid for uteservering. I planen ligg det forslag om opphøyr av skjenking og alkohol på uteareal kl mot gjeldande regel kl Dette for å skape trygge gode uteområde for alle. Det ligg forøvrig eit punkt under som opnar for at skjenkestadar som er lokalisert utanfor tettstadsområder og på stadar der naboar ikkje vert sjenert, kan skjenketida utandørs setjast lik skjenketida innandørs. Dette kan det dermed søkjast spesielt om. 4.3 Ambulerande skjenkeløyve Innspel på at ein kan legge til rette for næring i Vanylven kommune ved å oppmode til at dei som søkjer ambulerande skjenkebevilling fekk det utført i samarbeid med dei som allereie har skjenkeløyve i kommunen. Dette for sikrare skjenking og inntening både for næringslivet og dei som held arrangementet. Vanylven kommune har inngått eit interkommunalt samarbeid rundt ansvarleg vertskap. I kommunestyrevedtak 118/2015 vart det fatta følgjande vedtak: «Frivillige lag og organisasjonar får tilbod om å delta på slike kurs for å sitje med betre kunnskap». Kvar søknad må behandlast ut i frå om dei tilfredsstill krava i forhold til gjeldande lovverk og reglar. Vurdering og konklusjon: Når det kjem til ansvarsfordeling mellom stat og kommune, er det staten som set opp rammene for omsetning av alkoholhaldig drikk. Blant anna gjennom avgifter, gebyr, vinmonopolordning, aldersgrense og maksimaltid for sal og skjenking. Kommunane har ansvar for å utforme ein lokalt tilpassa alkoholpolitikk. Behandling av søknadar, fastsetting av sals- og skjenketider og kontroll står sentralt. Side12

13 I Norge vert drikke med høgt alkoholinnhald strengare regulert enn drikke med lågare alkoholinnhald. Reguleringa avheng av skadepotensialet, som vert anteke å vere noko høgare for alkoholsterk drikk, særleg når det gjeld akutte skader. Vanylven kommune har endra på skjenketidene spesielt for gruppe 3 for å redusere risikoen for vald og ulykker. Vanylven kommune må vere bevisst på korleis vi vil ha det i vår kommune og bruke dei virkemiddel vi har for å kome dit, samtidig som ein tek omsyn til dei som driv næring. Dette har blitt gjort då ein ikkje har kutta inn på skjenketida på kveld for alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2, til trass for at dei er lenger enn normaltida i alkoholloven 4 4. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Hanne Morseth folkehelsekoordinator Side13

14 Høyringsperiode: Vanylven kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan Løyvedel Høyringsdokument. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Løyvedel Side14

15 Høyringsperiode: Innhaldsliste 1. Formålet med løyvepolitikk Handsaming av søknadar om sals- og skjenkeløyve Gruppeinndeling alkoholhaldig drikk Tildeling av skjenkeløyve Alminneleg skjenkeløyve Konsept Skjenketid Vilkår Alminneleg skjenkeløyve ved einskildhøve Konsept Skjenketid Vilkår Ambulerande skjenkeløyve Tildeling av salsløyve Salstider Vilkår 7 6. Kontroll Kontroll med skjenkestadane Kontroll med salsstadane Reaksjonar på brot på alkohollova Sals- og skjenkegebyr. 8 Vedlegg: Reaksjonar ved brot på alkohollova Høyringsdokument. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Løyvedel 2 Side15

16 Høyringsperiode: Formålet med løyvepolitikk Kommunen skal regulere omsetting av alkohol, slik at ein i størst mogleg grad avgrensar samfunnsmessige og individuelle skadar som alkoholbruk kan medføre, derimellom avgrense forbruk av alkoholhaldige drikkevarer i lokalsamfunnet. Det er særleg tenleg med: Felles retningsliner for sals - og skjenketider av omsyn til mellom anna trafikktryggleik i helgane og like vilkår i bransjen i heile regionen. Felles kontrollorgan, eller at kontrollorgana har felles praksis når det gjeld frekvens av kontrollar. Lik praksis for reaksjonar på brot på alkohollova. Gjere vedtak i samsvar med gjeldande lovverk og gjeldande plan Opplæring av løyvehavarar Løyvepolitikken er også viktig med omsyn til folkehelsa. Dette vil særleg gjelde kommunen sin politikk med omsyn til skjenketider og tilgjenge til alkohol. Kommunen må elles legge til rette for rusfrie soner. 2. Handsaming av søknadar om sals- og skjenkeløyve Kommunen er ansvarleg for den utøvande løyvepolitikken, og for kontroll av sals- og skjenkestadar etter den alkohollovgjevinga som til ei kvar tid gjeld. Løyveperioden er inntil 4 år og varer til 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Dette gjer at: 1. Gjeldande løyve vert vidareført til Nye løyve etter gjeldande plan vert for perioden Vedtak vert gjort etter reglane i alkohollova med forskrifter, forvaltningslova og delegasjonsreglementet i kommunen. Sakshandsamarane i samarbeidskommunane skal ha jamlege samarbeidsmøte for å drøfte/samordne ulike problemstillingar i høve dette. Høyringsdokument. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Løyvedel 3 Side16

17 Høyringsperiode: Gruppeinndeling alkoholhaldig drikk Alkoholfri drikk Under 0,7 % Alkoholsvak drikk 0,7%- 2,5 % Gruppe 1 Over 2,5 % - høgast 4,7% Gruppe 2 Over 4,7 % - høgast 22 % Gruppe 3 Over 22 % - høgast 60 % 4. Tildeling av skjenkeløyve Søknad om løyve skal innehalde teikning over skjenkearealet, som skal vere tydleg definert og avgrensa. Søknadar som manglar vesentleg dokumentasjon eller opplysningar skal sendast i retur for ferdigstilling Alminneleg skjenkeløyve Kommunen ser det ikkje som tenleg å sette tak for talet på skjenkeløyve. Kommunen tildeler løyve etter lov- og planverk Konsept Det vert ikkje gitt alminneleg løyve til: Frisørsalongar/hudpleiesalongar/butikkar og liknanda konsept Arrangement som er retta imot barn og unge Undervisningsbygg Mosjon- og Idrettsarenaer Konditori Galleri og utstillingar Kulturbygg- og grendehus Campingplasser Soner som elles vert rekna som rusfrie Bensinstasjonar Kioskar Arenaer som elles vert rekna som rusfrie Det skal førast ein restriktiv line til nye konsept. Høyringsdokument. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Løyvedel 4 Side17

18 Høyringsperiode: Skjenketid Søndag torsdag Fredag laurdag Uteareal alle dagar Gruppe 1 og Gruppe Det er generell utvida skjenketid til kl for romjula (2. Juledag 1. Nyttårsdag) og påskeveka (frå måndag etter Palmesøndag til 2. Påskedag). Skjenketida for uteareal er avgrensa til kl alle dagar. Skjenketida kan i einskilde høve utvidast etter søknad. For skjenkestadar som er lokalisert utanfor tettstadsområde og på stadar der naboar ikkje vert sjenert, kan skjenketida utandørs setjast lik skjenketida innandørs. Konsum av utskjenka alkoholhaldig drikke må opphøyre seinast 30 minutt etter at skjenketida har gått ut, dette gjeld ikkje uteareal der alkohol må takast med inn i skjenkelokalet Vilkår Kommunen kan sette vilkår for løyvet i tillegg til dei krav lovverket set. For skjenkestadane gjeld følgjande vilkår: Skjenkestaden skal delta på første mulige kurs, ansvarleg vertskap, når kommunen tilbyr dette. Dette gjeld minimum styrar og stedfortredar. Ved skifte (styrar og stedfortredar) gjeld same vilkår (jf kommunestyrevedtak sak 118/2015). Internkontrollrutiner skal innleverast til kommunen seinast 1 månad etter vedtak er fatta Politiet kan krevje ordensvakter. Når dette vert gjort vert dette stilt som vilkår for løyvet Alminneleg skjenkeløyve ved einskildhøve Dette er opne arrangement i tilknyting til eit bestemt høve, som er avgrensa opp til 5 dagar. Typiske døme er festivalar, konsertar og messer. Høyringsdokument. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Løyvedel 5 Side18

19 Høyringsperiode: Konsept Konsept det ikkje vert gitt løyve til: Arrangement som er retta mot barn og unge Soner som elles vert rekna som rusfrie (t.d symjehallar, skisenter, ungdomsklubber og idrettsarenar i samband med idrettsarrangement) Bensinstasjonar/gatekjøkken/kioskar og liknande konsept Skjenketid Normal skjenketid vert som for alminneleg løyve (jf ), men løyve for gruppe 3 vert kun gitt til arrangement retta imot matservering Vilkår Kommunen kan sette vilkår ved arrangement og normalt vil dette vere knytt til vakthald under arrangement, løyve til bruk av bygg/areal og tryggleik Ambulerande skjenkeløyve Det kan gjevast ambulerande løyve for skjenking til deltakarar i slutta lag. Med slutta lag meiner ein at det allereie før skjenkinga startar er danna ein slutta krets av personar som er samla for eit bestemt formål i eit bestemt lokale. Eit slikt løyve kan omfatte gruppe 1 og 2. Skjenketider for ambulerande løyve vert som for ordinære løyve, Jf pkt Tildeling av salsløyve Det er høve til å gje salsløyve for alkohol i gruppe 1 til ordinære daglegvarebutikkar. Løyvet skal vere knytt til eit bestemt lokale. Det vert ikkje sett tak på salsløyve i kommunen Salstider Kvardagar Laurdag og dagar før heilagdagar Alkoholhaldige varer skal vere betalte innan salstida. Butikkane som sel alkohol skal ha sperre i kassa. Høyringsdokument. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Løyvedel 6 Side19

20 Høyringsperiode: Vilkår Kommunen kan sette vilkår for løyvet i tillegg til dei krav lovverket set. For salsstadane gjeld desse vilkåra: Salsstadane skal delta på første mulige kurs, ansvarleg sal, når kommunen tilbyr dette. Dette gjeld minimum styrar og stedfortredar. Ved skifte (styrar og stedfortredar) gjeld same vilkår (jf kommunestyrevedtak sak 118/2015). Internkontrollrutiner skal innleverast til kommunen seinast 1 månad etter vedtak er fatta 6. Kontroll Skjenkekontrollen skal kontrollere løyve gitt av kommunen; både alminnelege skjenkeløyve, ambulerande løyve, løyve for einskildhøve og salsløyve. Den kommunale kontrollplikta omfattar ikkje A/S Vinmonopolet sine utsal eller løyve til engrossal. Kontrollane skal til ei kvar tid gjennomførast i samsvar med kravspesifikasjon og eventuelle pålegg gitt av kommunen. Kontrollane skal utførast i nært samarbeid med kontaktpersonen i kvar kommune. Tal på kontrollar skal vere i samsvar med forskrifta, Kontroll med skjenkestadane Kontrollplan skjenkestadane: 2/3 av kontrollane skal skje fredag og laurdag frå kl og fram til stengetid. Halvparten av desse skal skje ved skjenkestaden si stengetid. Det skal berre førast kontroll med 2 skjenkestadar pr. kveld i kommunen. Kontrollane skal vere jamt fordelt utover året Kontroll med salsstadane Kontrollplan salsstadane: Kontrollen bør skje i slutten av salstida og då primært torsdag, fredag og laurdag. Maks kontroll er 3 butikkar pr. kontrolldag. Kontrollane skal vere jamt fordelt utover året. Høyringsdokument. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Løyvedel 7 Side20

21 Høyringsperiode: Reaksjonar på brot på alkohollova Det er kome nasjonale retningsliner for brot på alkohollova som vert nytta ved brot. Jf vedlegg. 8. Sals- og skjenkegebyr Sal og skjenkegebyra i kommunen følgjer til ein kvar tid satsar satt i forskrift til alkohollova. Ved årsskifte skal løyvehavar sende inn oppgåver over omsetjing av alkoholhaldig drikk føregåande år. For perioden gjeld følgjande sakshandsamingsgebyr: Alminneleg løyve til einskildarrangement: kr ,- Ambulerande løyve: kr. 340,- Høyringsdokument. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Løyvedel 8 Side21

22 Høyringsperiode: Vedlegg: Reaksjonar ved brot på alkohollova Prikkar Regelbrot Sal og skjenking til mindreårige Brot på bistandsplikta Brot på kravet om forsvarleg drift Hindring av kontroll Sal og skjenking til openbart påvirka person Brot på på reglane om sals- og skjenketid Skjenking av alkoholhaldig drikk over 22 volumprosent til person mellom 18 og 20 år Brot på alderskrav for den som sel eller skjenkar alkoholhaldig drikk Openbart påvirka person i lokalet Manglar ved internkontrollsystemet Konsum av medbrakt alkohol Gjestar tek med alkohol ut av skjenkearealet Manglende levering av omsetningsoppgåve og betaling av gebyr Brot på reglar om styrar og stadfortredar Brot på reklameforbodet Brot på reglane om alkoholfrie alternativ Brot på relgane om plassering av alkoholhaldig drikk på salsstad Brot på reglane om skjenkemengd for brennevin Brot på vilkår sett i vedtaket om løyve m.m Dersom løyvehavar vert tildelt til saman 12 prikkar i løpet av ein periode på to år, skal løyvet inndragast i 1 veke. Dersom det i løpet av toårsperioden vert tildelt fleire enn 12 prikkar, skal lengda på inndraginga aukast tilsvarande. Tidspunktet for første regelbrotet skal leggast til grunn for utrekning av toårsperioden. Toårsperioden gjeld uavhengig av om løyvet er fornya i løpet av perioden. Ved overdraging av verksemd startar ny periode på overdragingstidspunktet. Likearta brot avdekt ved same kontroll skal vurderast som eitt einskilt brot. Høyringsdokument. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Løyvedel 9 Side22

23 Høyringsperiode: Høyringsdokument. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Løyvedel 10 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2012/23 U62 SER/KVAKAR Utvalsaksnr Utval Møtedato 23/2016 Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyret AS Vinmonopolet: Salsløyve for butikk i Vanylven Tilråding: Livsløpsutvalet tilrår: AS Vinmonopolet får fornya løyve for sal av alkoholhaldig drikk med høgare alkoholinnhald enn 4,7 volumprosent i butikk i Vanylven kommune med adresse Combisenteret, Fiskå. Løyvet gjeld for perioden Side27

28 Vedlegg 1 Søknad om fornya løyve for Vinmonopolet 2 Uttale fra politiet til søknad om fornyet salsløyve i Vanylven - AS Vinmonopolet Saksopplysningar: AS Vinmonopolet søkjer om fornya salsløyve for perioden for sal av brennevin, vin og øl med høgare alkoholinnhald enn 4,7 volumprosent i butikk i Combisenteret; jfr. vedlegg. Søknaden er sendt politiet og Nav for uttale. Politiet har ingen merknad til søknaden; jfr. vedlegg Vi har ikkje motteke uttale frå Nav. Vurdering og konklusjon: AS Vinmonopolet opna butikk i Vanylven i 2008 etter at kommunestyret to gongar sende søknad til Vinmonopolet om etablering av butikk i kommunen. Eit sentralt mål i gjeldande ruspolitisk handlingsplan er å bidra til at totalforbruket av alkohol vert redusert. Ein kan då sjølvsagt stille spørsmål om ikkje ein vinmonopolbutikk med lett tilgang til å kjøpe alkoholhaldig drikk gjer det vanskeleg å få til reduksjon av alkoholforbruket. Vinmonopolet si butikkdrift i kommunen ser ut til ha fungert greitt. Ein oppfattar det også slik at det er politisk fleirtal for å vidareføre Vinmonopolet sin butikk Vanylven. Det vert difor tilrådd at salsløyvet for Vinmonopolet sin butikk i Vanylven vert fornya for perioden Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Kåre Kvangarsnes konsulent Side28

29 Vanylven kommune Deres ref: Vår ref: Direkte innvalg: Dato: 18. desember 2015 SØKNAD OM FORNYA LØYVE FOR SAL AV BRENNEVIN, VIN OG ØL. Løyveperioden til Vinmonopolet for sal av brennevin, vin og øl med høgare alkoholinnhald enn 4,7 volum % (sterkøl) i Vanylven kommune går ut Vi visar til alkohollova 1-6 fyrste ledd og søkjar om fornying av salsløyve for perioden til Søknaden gjeld AS Vinmonopolet Vanylven. Vi ser fram til kommunen si positive handsaming av vår søknad på løyve. Venleg helsing Elisabeth Hunter Kjededirektør AS Vinmonopolet Akersgata 51, Postboks 6953 St. Olavsplass, N-0130 Oslo Telefon , e-post: kundesenter@vinmonopolet.no Bank , Foretaksregisteret NO MVA, Side29

30 POLITIET SOGN OG FJORDANE POLITIDISTRIKT Vanylven kommune, Servicekontoret Rådhuset 6143 FISKA SOGN OG FJORDANE POLICE DISTRICT Deres referanse: Vår referanse: 2012/ Sted, Dato Fiskå, UTTALE FRA POLITIET TIL SØKNAD OM FORNYET SALSLØYVE I VANYLVEN - AS VINMONOPOLET Viser til deres dok av med vedlegg. Politiet har ingen merknad til søknaden. Med hilsen Tor Sæther lensmann Sogn og Fjordane politidistrikt Vanylven lensmannskontor Tlf: Org. nr.: Post: Postboks 85, 6901 Florø Faks: Giro: Besøk: Rådhuset E-post: post.sfj@politiet.no Side30

31 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2015/409 A10 KUO/BEABRA Utvalsaksnr Utval Møtedato 24/2016 Livsløpsutvalet Formannskapet Informasjon angåande drift av Rovde barnehage Tilråding: Side31

32 Uprenta saksvedlegg: Lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager på høyring ny barnhagelov. Rundskriv- Udir-7-14 med forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager frå Rammelplan for barnehagens innhald og oppgaver ny revidert frå Andre sentrale føringar Ny stortingsmelding om barnehagar TORSDAG Stortingsmelding nr. 19, ( ) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen inneheld framlegg for å betre kvaliteten på barnehagetilbodet. Regjeringa varslar ei auka satsing på kompetansetiltak og på meir systematikk i det pedagogisk arbeidet. Meldinga legg viktige føringar for innhaldet i ny rammeplan for barnehagen, som etter planen skal tre i kraft hausten Frå utbygging til kvalitetsutvikling Regjeringa ønskjer at barnehagetilbodet skal byggje vidare på den nordiske tradisjonen med eit heilskapleg læringssyn, men samstundes skal kvaliteten i barnehagen vidareutviklast slik at alle barn er rusta for å møte eit samfunn i endring. Regjeringa vil at det skal bli enda tydelegare enn tidlegare kva innhald som skal prege kvardagen i barnehagen, og stiller krav til meir systematisk pedagogisk arbeid, planlegging, dokumentasjon og vurdering. Barnehageeigar sitt ansvar Barnehageeigar sitt ansvar er understreka. Dei skal sikre at barnehagetilbodet er i samsvar med lov og føringar for innhald og kvalitet. Regjeringa vil auke kompetansen til dei tilsette, og gje skule og barnehage plikt til å samarbeide ved overgang frå barnehage til skule. Barnehagesektoren treng spisskompetanse på område som læringsmiljø, språk, barn med særskilde behov og samanhengen mellom barnehage og skule. Meldinga gir eit klart signal om at alle tilsette i barnehagen skal ha naudsynt kompetanse for å skape eit godt og trygt omsorgs- og læringsmiljø for barnehagebarna. Meldinga må derfor også sjåast i samanheng med kunnskapsgrunnlaget i NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, og NOU 2015 :8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser. System for å følgje med på kvaliteten i barnehagen Meldinga omtalar eit pågåande arbeid i Utdanningsdirektoratet med å utvikle eit kvalitetssystem i barnehagesektoren. Statistikk, kartlegging og forskingsresultat er sentralt kunnskapsgrunnlag for kvalitetsarbeidet. Dette kvalitetssystemet skal gjerast offentleg tilgjengeleg, slik at alle aktørane inkludert foreldre får informasjon om tilstanden i sektoren. Samandrag av saka: Etter handtering av tilskot til Solsikka barnehage for 2016 i Formannskapet, vart barnehagekontoret bedt om å informere ordførar og Formannskap, foreldre og tilsette om situasjonen i Rovde barnehage. Saksopplysningar: Rovde barnehage har 9 barn og 3 SFO barn dette barnehageåret. Styrar har kontor i Syvde barnehage og Rovde barnehage har fungert delvis som ei avdeling under Syvde. T.d. felles planleggingsdagar og personalmøter og felles styrar. Førskulebarna/gruppa har felles aktivitetar i Syvde og på Rovde = eit godt tilbod til alle ( få seksåringar i Syvde også). Det faglege samarbeidet har gitt dei tilsette i begge barnehagane eit større fagmiljø og fleire kollegaer å samarbeide med. Styrar har kunna gjere nokre oppgåver felles, samstundes som det har vore krevjande å fylgje opp to ulike stader og drifte to einingar administrativt/økonomisk. Ein felles styrar var naudsynt grunna mangel på styrarar/pedagogisk personell. Pr i dag har vi fungerande styrar på Rovde, også grunna mangel på pedagogisk personell. Dei tilsette har ikkje pauserom på Rovdetun og har dette året fått betalt pause. Tilsette har hatt eit nært samarbeid med foreldra i høve opning og stenging av barnehagen etter behov for å få til lange nok vakter til beste for barna også med betalt pause. Eit barn har søkt SFO på Rovde til hausten Side32

33 4 barn har tatt imot barnehageplass i Rovde frå august. Fødd barn Fødd barn Fødd barn Opningstid: Bemanning: treng 1 pedagog etter lova får ikkje tak i. Forsvarleg bemanning: minst 2,5 pr. dag helst tre for å dekke opp. henting av SFO barn når bussen kjem til Rovde? Vurdering: Klarer vi sikre eit forsvarleg barnehagetilbod til 4 barn eller blir det for sårbart og tynt. Bemanning - Totalt treng vi: 2,5 stillingar, helst 3. Det er få faste å spele på ved sjukdom eller anna. Krav om pedagog/styrar som vi ikkje har nok av totalt i kommunen. Gir ulovleg drift. Deltidsstillingar og lite kontinuitet. Kva skjer med tryggleik og relasjonar når nokre av dei tilsette er vekk/sjuk? Barn Leik, læring, sosial læring i gruppe, språkutvikling, motorisk utvikling, kognitiv utvikling, gode modellar å strekke seg etter, relasjonskompetanse. Tryggleik i høve å vere åleine med ein vaksen. Kva skjer med leiketilbodet når eit av barna er vekk/sjuk? Kva for tilbod får det eldste barnet? Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Kva kostar Rovde barnehage. Lønsutgifter for barnehageåret : Kr: ,- Om ein vel å dele lønsutgiftene på tal på barn i barnehagen : 7,75 barn/plassar = vil det sei at det kostar i lønsutgifter ,- pr. barn pr. år dette året. Budsjett/rekneskap viser ei drift på om lag 2 mil. Lønsutgifter for barnehageåret og vil verte høgre når det er færre barn: Kr: : 4 barn = ,- pr. barn. Til samanlikning kan vi sjå på Åheim barnehage. Åheim barnehage har i år effektiv drift. Det vil sei at tal på barn og bemanning er innafor lova men det er ingen ledige plassar. For er lønsutgifter pr. barn i snitt ,- : 36,08 = kr ,- i lønsutgifter pr barn pr. år. Tendensen er at om lag like mykje som kommunen nyttar på drift, vil gå til privat barnehage i tilskot. Kva vil kommunen spare ved samanslåing av desse to barnehagane om lag ,- (faktiske utgifter hausten 2016) 2017 om lag ,- ( faktisk drift for 2017) 2018 om lag ,- ( drift for 2018, og redusert drift for 2016) 2019 om lag ,- ( drift for 2019 og redusert tilskot grunna ikkje drift for 2017) I tillegg vil vi få rimelegare drift i Syvde barnehage, fordi den vil driftast meir effektivt i høve bemanning og tal på barn, noko som gjer at satsen vil bli meir normal allereie frå samanslåing. Korleis dette vil slå ut, er vanskelig å sei eksakt, men det vil hindre auka satsar i Syvde, og halde det meir på dagens nivå. Sats til Solsikka er basert på snitt for alle kommunale barnehagane, slik at vi må ha samsvar mellom tal på barn/plassar og tilsette både i Syvde og Rovde og effektiv drift også på Åheim. Om vi fortset å drifte barnehagar i kommunen vil lønsutgiftene pr barn endre seg om lag slik med dagens løn/tal. Om vi flyttar Rovde til Syvde, vil drifta bli om lag lik i Åheim og Syvde Side33

34 Åheim bhg Syvde bhg Rovde bhg Samla Vanylven nyttar Telemarkforsking som rettleiar og ugild part i våre utrekningar av tilskot. Utrekninga er basert på ein statleg utarbeida reknearkmodell med eige rundskriv. Tilskotet til Solsikka barnehage er basert på kommunen sitt rekneskap to år tilbake. Etter eit utarbeida rekneark, skal private barnehagar har tilskot basert på 100% av kommunal drift frå Frå 2016 kan ikkje små barnehagar med dyrare drift lenger haldast utafor kommunen sin rekneskap. Det er økonomisk viktig at kommunen fyller opp plassane i sine barnehagar for å få til effektiv drift. Samstundes står foreldre fritt til å velje kva barnehage dei ynskjer å nytte. Dersom det er ledig plass, skal foreldre få plass i den barnehagen dei ynskjer. Beredskapsmessige konsekvensar: Barn: Treng vener, leikekameratar, leiketrening og sosial kompetanse og stimulering. Treng trygge og kompetente vaksne som kan involvere seg og gi eit godt pedagogisk tilbod. Treng fornøgde foreldre og gode relasjonar. Treng modellar å strekke seg etter og fleire å spele på slik at nokon finst som kjemien stemmer med.» Vener er vinnarar». Dvs at dei barna som har vener klarer seg langt betre og har det langt betre enn dei som ikkje får etablert gode venskap. Gode overgangssituasjonar til skule. Nokre få av krava til kommunen på barnehageområdet: Ein styrar i kvar barnehage. Krav om pedagogisk bemanning auke i pedagogtettleik. Tilstrekkeleg totalbemanning til å sikre eit godt og trygt tilbod. HMS krav til området inne og ute. Krav om kontor, pauserom, arbeidsplassar for dei tilsette, arbeidstid, ferie, løn, pause mm. Økonomisk forsvarleg drift. Fiskå, Gunvor Strand kommunalsjef Beate Farestveit Brandal rådgjevar barnehage Side34

35 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2016/ KUO/STRGUN Utvalsaksnr Utval Møtedato 25/2016 Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyret Stillingsheimel for rektorstilling ved Vanylven vaksenopplæring. Tilråding: Administrasjonen får politisk godkjenning, heimel, til å opprette stilling som rektor ved ansvar 2020 Vanylven vaksenopplæringa frå Side35

36 Uprenta saksvedlegg: Opplæringslova Introduksjonslova Reglement for tilsette i Vanylven kommune Samandrag av saka: For om lag ti år sidan var vaksenopplæringa administrativt teken vare på av pedagogisk konsulent ved oppvekstkontoret. Stillinga ved oppvekstkontoret vart trekkt inn av økonomiske omsyn og helde vakant til no, om lag åtte år. Kommunalsjef har fram til hausten 2015 prøvd administrere vaksenopplæringa så godt som råd desse åra, utan å kunne stille opp med kjennskap, besøk og deltaking i skulekvardagen, verken til lærarar eller elevar. Det er mest merkantilt arbeid som har blitt utført på rådhuset; søknader om tilskot, rapportering, skrive vedtak, organisere ressursfordeling og undervisning, budsjett og personalarbeid, administrere Norsk Introduksjonsprogram og elles prøvd stette alle formelle krav til skulen. Avdeling for vaksenopplæring har gjennomgått ei rivande utvikling sidan flyktningane kom til Vanylven i Frå å greie dekke behovet med om lag ei lærarstilling og elevar i lånte lokale ved Fiskå gamle barnehage, har vi i vår tilsaman vel 3,5 lærarstillingar. Hausten 2015 hadde kommunen tatt imot såpass mange flyktningar som skulle ha tilbod ved vaksenopplæringa, at det vart naudsynt å tildele ein av lærarane ein ekstra ressurs for å vere administrasjonslærar. Kommunalsjef kuop har framleis ansvar for mange viktige oppgåver som gjeld drifts, budsjett, økonomi og personalansvar. Det kan ikkje lenger gå an å fjernstyre vaksenopplæringa frå rådhuset. Dei daglege arbeidsoppgåvene og alle formelle krav til å drive tilbodet har etter kvart blitt så store at det krev eit meir rettvist opplegg, eit formelt gitt ansvar gjennom oppretting av rektorstilling. Saksopplysningar: Norsk med samfunnsfag for innvandrarar, introduksjonsprogram for flyktningar og grunnskule for vaksne er lagt til Vanylven vaksenopplæring, ansvar Skulen har leigd lokaler ved Herøy vgs, avd Vanylven i Syvde. Avdelinga har ansvar for norskopplæring for alle vaksne med rett og plikt til opplæring, grunnskule for flyktningar og kveldskurs for andre framandspråklege / arbeidsinvandrarar; dei som ikkje har rett, men plikt til opplæring. Avdelinga held til i øvste etasje ved vidaregåande skule i Syvde, med tillegg av to klasserom i andre etasje som vi kunne leige dette skuleåret. Neste skuleår treng vidaregåande skule i Syvde desse klasseroma sjølve. Per i dag er det elevar inkl kveldskurs ved vaksenopplæringa. Kommunen skal ta imot fleire flyktningar, og avdelinga er og vil bli så stor at det trengs andre og større lokale. Så lenge vaksenopplæringa ikkje har hatt stilling som rektor, burde avdelinga lagt under ein av ungdomsskulane. Dette særleg grunna formelle krav i samband med prøver og eksamen. Side36

37 Stor arbeidsmengd for rektorane i grunnskulane; mykje ansvar, mange arbeidsoppgåver frå før og avstand mellom skulane, gjorde at vi ikkje fann det fornuftig eller teneleg å legge vaksenopplæringa som ansvar under rektor ved ein av grunnskulane. Våren 2016 vart stilling som rektor ved vaksenopplæringa tatt med i samband med utlysing av ledige lærarstillingar i grunnskulen til hausten, og det har meldt seg to interesserte og kvalifiserte søkjarar. Stillinga var lyst ut som rektor i 50% stilling og lærar i 50% stilling. Det har vore gjennomført intervju med ein av kandidatane som skilte seg positivt ut både når det gjeld erfaring og utdanning. Personen hadde ei flott haldning til samarbeid og heilhetstenking, evne til å sjå muligheiter, og innsatsvilje til utvikling og nyskaping av avdelinga. Formelle krav til grunnskoleopplæring i introduksjonsprogram behov for heimel til rektorstilling. Kommunen har plikt til å sørgje for grunnskoleopplæring og ansvar for at vaksne får dokumentert opplæringa som dei har gjennomført; eksamen og vitnemål. Kvar skule skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing, og opplæringa i skulen skal leiast av rektor. Rektor skal halde seg fortruleg med den daglege verksemda i skulen og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Dersom det gis grunnskoleopplæring etter opplæringslova kapittel 4A i introduksjonsprogrammet må kommunen sørgje for at det gjerast enkeltvedtak om introduksjonsprogram etter introduksjonslova og samtidig enkeltvedtak om grunnskoleopplæring for vaksne. Det må og fattast enkeltvedtak om spesialundervisning dersom det er aktuelt. Kommunen kan velge å ta med fleire enkeltvedtak i same dokument, men det kan og lagast separate enkeltvedtak. Uansett må det vere tydeleg kva rettar dei ulike enkeltvedtaka gir deltakaren. Det må og gå klart fram at det er ein sjølvstendig klagerett på kvart av enkeltvedtaka, kven som er klageinstans og når fristen for å klage går ut. Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte, og opplæringa og undervisningsmateriellet skal vere gratis. Det er eit vilkår for rett til grunnskoleopplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Dei som er over opplæringspliktig alder, og som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, har likevel berre rett til grunnskoleopplæring etter denne paragrafen når dei er under 18 år og det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Dei som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, og som fyller 18 år i løpet av eit skoleår, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. For dei som får avslag på søknaden om opphaldsløyve, gjeld retten til grunnskoleopplæring etter denne paragrafen fram til dato for endeleg vedtak. Side37

38 Vurdering og konklusjon: Det einaste rette for vaksenopplæringa som er i slik rivande utvikling ( auke) og som no har fått tillagt grunnskuleopplæring for flyktningane, må vere å ha eigen rektor som kan ta seg av alt administrativt arbeid og stette alle formelle krav i skulen, drifte pedagogiske oppgåver og løn / økonomi /personaloppgåver. Først når ein rektor ved vaksenopplæringa får tillagt alt ansvaret som føl ei rektorstilling, kan kommunen vere trygg for gode tilhøve på tenesta etter lovverka på alle områda og gode tilhøve for elevar og tilsette. Økonomiske konsekvensar: Tilsetting av rektor vil ikkje ha særleg innverknad på budsjett 2016, då vi alt no har lærar som underviser mindre grunna ansvar for administrative oppgåver og ressursen ligg der. Dessutan vil kommunen få auka tilskot når det kjem fleire einslege, mindreårige flyktningar. Den store skilnaden om ein får oppretta rektorstilling, ligg i at ein kvalifisert person er tilstede på avdelinga kvar dag frå åtte til fire og tar ansvaret for drift, administrasjon, opplæringa til elevane, personalarbeid, samarbeid både kommunalt og interkommunalt og utvikling av vaksenopplæringa i Vanylven kommune. Eigen rektor til vaksenopplæringa er eit stort behov om tilbodet skal verte godt i åra framover, il tillegg til at det er eit lovfesta krav at kvar skule skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing, og opplæringa i skulen skal leiast av rektor. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Gunvor Strand kommunalsjef Side38

39 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2016/170 A22 KUO/STRGUN Utvalsaksnr Utval Møtedato 26/2016 Livsløpsutvalet Formannskapet Framlegg til organisering av sommar-skulefritidsordning 2016 Tilråding: Side39

40 Uprenta saksvedlegg: Vedtekter for skulefritidsordninga i Vanylven kommune, revidert i LU-møte 6.mai 2014, sak 29/2014 Samandrag av saka: Det har sista åra vore etterspurnad om sommar-sfo i Vanylven kommune for elevane i klasse. Det meldast om behov for sfo i sommarvekene 25 og 32, men ingen hadde søkt om dette ved påmelding til skulefritidsordninga for skuleåret Då vart heller ikkje eit slikt tilbod organisert i forhold til bemanning utanom skuleåret. Saksopplysningar: Våren 2016 har alle tre skulane informert både skriftleg og munnleg om at det kan opprettast sommar-sfo for elevane i 1.-4.klasse. Skulane har etterspurt behovet for sommar-sfo 2016 i både brev og samtalar med foreldra. Etter gjentekne purringar også frå oppvekstkontoret meldte det seg til slutt fire interesserte; det kom to søknadsskjema frå Åheim skule og to frå Myklebust skule. Alle fire søknadene har underskrift for bindande påmelding og behov for sfo veke 25, men berre to søknader har skriftleg bindande påmelding og behov for sfo i veke 32. Vedtektene for skulefritidsordninga i Vanylven kommune seier at det skal vere minst 6 påmelde for å opne skulefritidsordning. Administrasjonen har fått i oppgåve å utgreie korleis skulefritidsordning i vekene 25 og 32 likevel kan organiserast sjølv om det er færre som melder behov. Organisering av sommar-sfo veke 25 og 32: Opningstid: 07:30 til 16:30 Bemanningsbehov: 45 t/v utgjer 120% stilling i to veker. Stad: Fiskå skule Gjeldande klassesteg: 1.-4.klasse Sommarskulefritidsordning på to skular i kommunen er både med tanke på leikemiljø for borna desse dagane og av økonomiske grunnar lite ønskeleg. Fiskå skule ligg best til for alle som har meldt behov. Alle får litt køyring med å levere og hente, men kortare køyring for dei som må køyre enn om ein valde ein av dei to andre skulane. Dessutan arbeider foreldra til det eine barnet frå Myklebust skule på Åheim og ein av foreldra frå Åheim jobbar på Fiskå. Med avtalt samkøyring mellom foreldra kan Fiskå skule Side40

41 vere beste staden å opne sommar-sfo på. I tillegg ligg skulen nær rådhuset i fall det skal oppstå eit eller anna der den tilsette treng hjelp. Økonomiske konsekvensar: I skulefrie periodar skal det vere ekstra betaling. I skriv til foreldra var foreldrebetalinga stipulert til mellom kr pr veke alt etter kor mange som melder behov. Ein gjekk då utifrå minst 6 påmelde. Foreldrebetaling i dette oppsettet er sett til kr 1500,- pr veke. Utgifter til bemanning desse to vekene vert ,- Foreldrebetaling kr for veke 25 og kr for veke 32: 9.000,- EKSTRA KOSTNADER FOR SOMMAR SFO ,- Tilleggsutgifter kan vere behov for litt innkjøp til materiell eller tilfang for aktivitetar for borna desse to vekene. Ekstrakostnadane for Vanylven kommune til sommar-skulefritidsordning kan rundt reknast til kr for Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Gunvor Strand kommunalsjef Side41

42 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2015/ RÅD/ANNGJ1 Utvalsaksnr Utval Møtedato 27/2016 Livsløpsutvalet Formannskapet Kommunestyret Statusrapport - Utekontakt for Ungdom Tilråding: Statusrapport for perioden vert teke til vitande. Side42

43 Saksopplysningar: Rapport: Rapporten gjelder or perioden Dei fyrste månadene vart brukt til å gjere seg kjend med tenester og tilbod til ungdom i kommunen, gjere seg kjend med ungdomane for å utarbeide ein prosjektplan. Det var også jobba med å gjere utekontakten kjend i lokalmiljøa. Heilt i starten av prosjektperioden (24. aug 18.okt) vart det sett opp 4 veker med skulebesøk på Åheim, Fiskå og Myklebust skule. Utekontakten fikk følje kvar klasse frå i to dagar. Det vart også besøk på vidaregåande 1 time i kvar klasse. I løpet av september vart det avtalt møter med nokre av dei kommunale tenestene for barn og ungdom, samt lensmann for å bli kjend med tenestene og høre deira tankar kring prosjektstillinga. Det var også mange spørsmål frå fleire av tenestene kring den nye stillinga. Den foreløpige prosjektskildringa vart bl.a. presentert for Tverrfagleg ressursgruppe Nokre lag og organisasjonar vart kontakta og informert om den nye stillinga. Ein egen facebook-konto vart oppretta og lokalavisa, Synste møre publiserte ei sak om stillinga. Ungdomskulturarbeidar inviterte Utekontakten til å møte ungdomsrådet, og informerte også om MOT-arbeidet i kommunen. Det har i tida frå november til nå vore gjennomført ulike arrangement for ungdom i alderen år. I tillegg til arrangementa har utekontakten samla større eller mindre grupper ungdom for å planlegge aktivitetar og høre deira idear og ynskjer. Dette har spesielt vore aktuelt med tanke på ungdomsklubben. Fotokurs Kurset var eit samarbeid med fotograf Andre Kragset, men måtte dessverre avlysast pga. få påmeldte. Ungdomsklubb Det har til saman vore 4 ungdomskveldar på Takset, på gamle omsorgssenteret, og på Fiskå ungdomshus. Ein har prøvd ut ulike lokalitetar, men landa på å fortsette å ha det på Fiskå ungdomshus. Aktivitetane på ungdomskveldane har vore musikk og disko, spel og leik, konkurransar, quiz, bowling og elles ein sosial samlingsplass. Ungdomsrådet var med å hjelpte til dei fyrste gongane. Nokon har trekt seg ut og andre er fortsett med å hjelper til. Det har vore stort fokus på at ungdomane sjølv skal vere med å organisere ungdomsklubben og aktivitetane der. Ein jobbar fortsett med å få ei fast gruppe som tar ansvaret, men mange ungdomar er med å hjelper til. Det har vore mellom stk på arrangementa. Side43