VI SAMLAST PÅ DEN HISTORISKE GULATINGSDAGEN I GULATINGET MUSIKKVELD I GULEN KYRKJE Organist Peter

Transkript

1 VI SAMLAST PÅ DEN HISTORISKE GULATINGSDAGEN I GULATINGET MUSIKKVELD I GULEN KYRKJE Organist Peter T. Jobbagy Tirsdag 28.juni. kl Etter konserten vert det kveldsbøn og song ved Den Angliske Krossen. Introduksjon: Espen Selvik Orgelet i St. Stephans kirke i Budapest Program: Max Reger: Introduksjon og Passacaglia i f-moll Gustav Mahler: 3. sats av 6. symfoni Johann Sebastian Bach: Preludium og fuge, h-moll Franz Liszt: B-A-C-H, fantasi og fuge

2 Kjære publikum! Vi har valgt å kalle denne kvelden for en musikkveld og ikke en konsert. Det er et bevisst valg. Det er ikke solisten som er i fokus, og heller ikke komponistene. Det er musikken. Vi er i kirken, omringet av pene malerier og kunstverker, og på samme måten som en preken, skal musikken formidle et bestemt budskap til oss. Den inspirerte musikken hever lytteren til ukjente høyder, genererer emosjoner, og gir innsikt og tanker om hvem vi er, hvor vi går, og hva som er det viktigste i dette livet. I tillegg til at vi skal høre på musikk, får vi også interessant informasjon om verkene, som lar oss ane hvilke omstendigheter de ble til i. Da kan det være lettere å forstå hvorfor musikken lyder som den gjør. Altså: Musikkveld. Siden fokus er rettet mot selve komposisjonen, og ikke solisten, ber vi om at det ikke blir applaus mellom verkene. Men hvis dere bedømmer opplegg og gjennomføring slik at dere ønsker å gi en kompliment, kan dere få applaudere til slutt. Max Reger: Introduksjon og Passacaglia, f-moll Max Reger er en fremragende representant for tysk seinromantikk og absolutt musikk. Han ble født i 1873 i Brand (Tyskland), og døde i 1916 i Leipzig, under en konsertturné. Bach som forbilde spilte en stor rolle i komposisjonsteknikken hans. Han fulgte barokkens kontrapunktteknikk og skrev i barokke former som koralforspill, preludium, fuge, passacaglia og fantasi. Men han videreutviklet harmonikken på sin typiske «reger-aktige» måte, og skapte et romantisk klangbilde som er karakteristisk for hans harmoniske verden. Noen mente at akkordstrukturen hans var overharmonert, med sine akkumulerte alterasjonsrekker og sin usikre tonalitet. Som nevnt var Max Reger en betydningsfull representant for den absolutte musikken. Men hva betyr absolutt musikk? Den absolutte musikken har ikke noe tema eller program som kan hjelpe lytterne til å forstå hva den handler om. Titlene gjenspeiler formene, som for eksempel symfoni, sonate, fuge, fantasi eller preludium. Motstykket til absolutt musikk er programmusikk. Programmusikken har titler som forteller hva musikken prøver å beskrive. Typiske eksempler på programmusikalske titler er: Fontenene i Villa d Este, En bark på havet, Spill av vannet, Triste fugler, Klokkene i dalen, eller en tittel som Debussys satte på et piano-stykke: «...og månen stiger ned bak den gammel kirken». Forresten tok Debussy denne tittelen fra et avisutklipp og skrev musikk over den, fordi han ble så inspirert av teksten. Det har alltid eksistert program-musikk, men fra andre halvdelen av det 19. århundre vant den mer og mer terreng. Eduard Hanslick musikk-kritiker fra den tid angrep veldig sterkt denne trenden i en av bøkene sine: Vom Musikalisch-Schönen (Om den musikalske «vakkerhet»). Boka hans skapte sterke debatter som varer fremdeles. I boka fornekter han at musikken har noen emosjonsbeskrivende funksjon, og han plasserer konstruktiviteten i fokus. Han avviser at musikken skal gjenspeile temaet i tittelen. Etter hans mening er musikken verdifull bare i de tilfeller den er lystbetont og kan nytes, uten noe forhåndsinformasjon eller program, dvs. at musikken er absolutt. I boka imøtegår han veldig sterkt musikken til bl.a. Liszt og Wagner. Kuriositeten i denne historien er at Hanslick publiserte boka si med hjelp fra Liszt. Det sier mye om Liszts toleranse og hans aktelse mot andre. Musikkverket vi nå skal høre, er Introduksjon og Passacaglia av Max Reger. I introduksjonen merker vi slektskapen med Bachs store fantasi i g-moll, både i form og motiv. Passacaglia, som følger etterpå, var opprinnelig en godt likt form fra barokken. I en passacaglia er det en bassmelodi som gjentar seg gjennom hele stykket. I begynnelsen hører vi melodien alene. Etterpå kommer de andre stemmene inn. Bassmelodien skal lyde 22 ganger, mens de andre stemmene varierer for hver gang. Reger forbedret den ensformigheten som alle passacagliaer har på grunn av bassmelodien som man altså må høre ganger i samme tonalitet. I barokktiden var romantikkens komposisjonsløsninger ikke kjente. Kanskje er det årsaken til at Bach skrev bare én passacaglia. 2

3 Gustav Mahler: 3. sats av 6. Symfoni Gustav Mahler er den betydeligste representanten for de seinromantiske symfoniene ved siden av den østerrikske komponisten Bruckner. Det er en Bruckner-aktig monumentalitet i Mahlers komposisjonsteknikk. Han var også påvirket av mystikken i den tyske komponisten Wagners musikk. En tredje påvirkning hadde han med seg fra den slaviske kulturen i hjemlandet Tsjekkia, som også andre komponister, som Dvorak og Smetana, var påvirket av. Mahler levde fra Han ble født på Sudettlandet i Tsjekkia. Familien var tyskspråklige jøder. Altså kan vi ane en treenighet i identiteten hans: slavisk, tysk og jøde. Han opplevde sorg allerede i tidlig barndom. Fire av søsknene hans døde ikke lenge etter fødselen, ytterligere to døde i ung alder, og foreldrene hans døde med en par måneders mellomrom. Således var synet av vuggen sammen med kista ikke noe uvanlig syn hjemme. Dette påvirket ham sterkt, og resulterte i et rop om forløsning. Med bakgrunn i dette utviklet han en egen messianistisk teori: Gjennom en søken etter Gud og i kunstens tjeneste kan mennesket oppnå frelse. I Mahlers symfonier er forgjengeligheten en grunnstemning, ikke i en sorgfull betydning, men som en port mot det endeløse og evige. Han søkte utrettelig etter meningen med livet. Den siste setningen han sa før døden innhentet ham, var: «Jeg vet hvem som venter på meg der oppe: Mozart og Wagner.» Som dirigent arbeidet han i tallrike operaer, og overalt ble han en berikelse for musikklivet. Etter at Brahms hørte Mahler dirigere Mozarts Don Giovanni i operahuset i Budapest, verdsatte han ham som den mest gedigne dirigent i verden. På grunn av sin genialitet var Mahler kompromissløs overfor sine ideer. Han hadde veldig bestemte meninger om hvordan ting skulle gjøres og oppfattes, noe som ofte førte til harde konfrontasjoner. I Wieneroperaen sendte han bort hele messingseksjonen fordi han mente de ikke var gode nok, og han tilsatte nye og bedre spillere, og det skjedde et klanglig underverk i orkesteret etterpå. I Ljubljana ble solistene hese fordi Mahler fikk dem til å øve så mye. En gang kom det en ung komponist til ham for å vise ham en fersk komposisjon. Han spilte stykket for Mahler, og ventet spent på reaksjonen. Men Mahler sa ingenting. Han bare satt der uten et ord. Etter fem minutter pakket den unge komponisten sammen sakene sine og gikk. I sommerferiene satt Mahler ofte på hytta si i Alpene og komponerte. Han tonesatte flere dikt av Friedrich Rückerts syklus Kinder-totenlieder (sanger over døde barn). Rückert mistet sine to barn Ernst og Luise og skrev omtrent 150 bevegende dikt til de døde barna sine. Mahler ble inspirert av Rückerts dikt. Han hadde selv to jenter. Og til tross for at hans kone kom med innvendinger, gikk han i gang med å tonesette noen av diktene. Ikke lenge etter døde en av jentene deres. Ernst Rückert 4.Jan Jan.1834 Luise Rückert 25. Juni Des. Gustav Mahlers 8. symfoni er kjent som «Symfonien for ett tusen». Den ble skrevet for kor og et digert orkester. På premieren deltok mer enn 1000 musikere. Etter den 8. symfonien turde han ikke begynne på nr. 9, fordi både Beethoven, Schubert, Dvorak og Bruckner alle døde under arbeidet med en 9. symfoni. I stedet skrev han «Das Lied von der Erde» (Visen om Jorden), for solosang og orkester, bygget over en kinesisk diktsyklus som beskriver en dikters avskjed fra jorda. Om dette stykket finnes det et interressant opptak med dirigenten Bruno Walther, som kjente Mahler personlig. Kathleen Ferrier ( ) synger solostemmen. Hun hadde uhelbredelig kreft og hadde bare noen måneder igjen å leve. Noe av teksten er 3

4 slik:...vandringsmannen forsvinner mellom fjellene, og det blir slutten på hans jordiske vei, men skyene i den fjerne himmelranden lever evig, evig, evig... Kathleen Ferrier ( ) Da hun kom til ordet evig, brast hun i gråt. Hun kjente at denne sangen ble hennes avskjed med verden. Bruno Walther sa: Miss Ferrier, var vi så store kunstnere som deg, ville vi gråte vi også. Til slutt, etter Visen om Jorden, har Gustav Mahler skrevet en 9. symfoni, og han overlevde. Men i påvente av en symfoni nr. 10, døde han. Stykket vi nå skal høre, er opprinnelig skrevet for et symfonisk orkester, men er her transkribert for orgel. Johann Sebastian Bach: Preludium og Fuge, h-moll Bach er den største skikkelsen innenfor barokkmusikk. Han levde fra , og var i tjeneste hos kongelige hoff og i kirker som organist, komponist, dirigent og musikkdirektør. Han var veldig produktiv, og skrev for nesten alle typer instrumenter. Under hans periode i Leipzig måtte han skrive en ny minutters kantate for orkester og kor hver uke. Hans harmonier og modulasjoner som han i dag er så berømt for kunne av datidens mennesker noen ganger bli oppfattet som uforståelige. I kirken i Arnstadt ble han nærmest mobbet fordi han forstyrret fellessangene med vågale harmonier og improvisert mellomspill med uvante modulasjoner og intervaller. Bach utviklet den barokke kontrapunktkunsten til fullkommenhet, og fugen som sjanger nådde sitt høydepunkt gjennom ham, både i form av orgel og orkesterfuger og i Die Kunst der Fuge. Den sistnevnte ble ikke skrevet for noen bestemte instrumenter, men er en teoretisk- musikalsk gjennomgang av fugen som form. Ikke desto mindre ble barokkens kontrapunkt fortynnet betydelig i forhold til renessansens kontrapunkt, som for øvrig har vært og er - fast lærestoff på alle komponistskoler. Renessansens streben etter de horisontale linjene i musikken ble i barokken avløst av akkordsentrert vertikal bygging, men med en likeverdighet mellom stemmene i melodi og akkompagnement som foregriper den senere wiener-klassisismen med Haydn, Mozart og Beethoven. Enda senere kommer Arnold Schönbeg og bygger sin musikk på et helt nytt fundament, på atonalitet og 12-tonerekker. Stykket dere nå skal høre, er fra Bachs store preludium og fuge i h-moll. Franz Liszt : B A C H fantasi og fuge Franz Liszt var en ungarsk pianokunstner og komponist. Original navnet hans er Liszt Ferenc, der Liszt betyr mjøl på norsk. Ferenc er Franz. Han ble fødd i 1811 i Ungarn og døde i 1886 i Bayreuth. Liszt startet karrieren som vidunderbarn. Som pianist gjennomtrålte han hele Europa og plasserte pianoteknikken på nye grunner. Han var den første som ga rene pianokonserter. Tidligere var pianomusikken knyttet til orkester eller sang i konsertene. Ved siden av sin musikalske forfatterskap skrev han flere essays og verkanalyser. I tillegg studerte han litteratur og filosofi: Voltaire, Rousseau, Kant og Hegel. Han var hvileløs av karakter, og han lette etter meningen med livet i religion, kunst, filosofi, forelskelse og nasjonalisme. I pianosyklusen Pilegrimsår kommer denne anfektelsen til uttrykk en anfektelse som fant utløp i en panteistisk begeistring for naturen. 4

5 Liszt øvde timer daglig, men han kunne også spille veldig godt etter første gangs gjennomsyn. I 1870 møtte han Grieg, og spilte da hans pianokonsert i a-moll, uten øving. Han spilte også Chopins etyder rett fra bladet. Påvirket av dette skrev Chopin: Jeg er misunnelig og vil gjerne stjele evnen hans til å utøve og tolke verkene mine. Etter solokarrieren begynte Liszt å komponere for alvor, samt at han begynte som dirigent. I Weimar var han dirigent i prinsens hoff, der han dirigerte 47 operaer på mindre enn 11 år. Han var god venn med Chopin, og han kom i slektskap med Wagner, som ble hans svigerfar. Senere bosatte han seg i Roma, og pave Pius IX ønsket dem velkommen i privat audiens. Han søkte om opptak i Dominikanerordenen og flyttet til klosteret Madonna del Rosario, og senere til Vatikanet. Han ble ikke prest, bare abbed. Imidlertid var det obligatorisk for en som hørte til presteskapet å bruke prestedrakt. Liszt spilte aldri mer piano for penger, og han underviste elevene sine gratis. De kirkelige verkene hans avspeiler hans tiltrekning mot det romersk-katolske, som i legenden om Sankt Elisabet, samt i messene og i oratoriet Kristus. I 1875 grunnla han Musikkakademiet i Budapest, der han ble lektor og styrer. Leiligheten hans i Musikk-akademiet er i dag et museum. Liszt likte ikke å undervise elevene om sine egne verk, og når de spilte for ham, snakket han alltid om sin egen talentløshet. Verket vi skal høre nå, er bygget på de fire bokstavene i navnet Bach. B, A, C og H er fire toner i skalaen som ligger så nær hverandre at det ikke er lett å skrive musikk over dem. Likevel er det flere komponister som har latt seg inspirere av den samme ideen, for eksempel Schumann, Reger og Bach, som har brukt temaet flere ganger. Verket til Liszt begynner med en presentasjon av tonene B-A-C-H i bassen. Etterpå hører vi hvordan B-A-C-H-motivet kommer igjen på ulike måter gjennom hele stykket, transponert eller autentisk, på en veldig fantasifull måte. Her er noen eksempler på notebildet i komposisjonen: 5

6 6