INNHOLD. Skap en Forandring

Transkript

1 INNHOLD MAGASINET Snuoperasjon...2 Å bygge framtiden...3 Den lille familien...4 Fadderbarn fikk muligheter..5 Child Care sentre...6 Fugleperspektiv...7 Skap en Forandring 01/16

2 Snuoperasjon Fattigdommen har vonde og ødeleggende konsekvenser for mennesker som er fanget i denne fellen. Det fører til en negativ spiral av nød, sult, sykdom og bryter mennesket ned. Ikke sjelden kan det føre til samfunnsmessige problemer som økt vold og kriminalitet. Disse menneskene trenger mer enn bare trøstende ord - de trenger en snuoperasjon for livet. Gjennom Sentermenighetens fadderbarnsordning Skap en Forandring, ønsker vi å skape en varig forandring i menneskers liv som vil reversere den negative trenden som fattigdommen fører med seg. Arbeidet handler om: Utdanning - for barn som kan gi dem nye framtidsutsikter med mulighet for jobb eller videre utdanning, slik at de kan oppnå sitt potensiale som mennesker. Utrustning - for barn og voskne slik at de er satt i stand til å få en positiv utvikling i deres liv. Utvikling - å gi mennesker tilgang til ressurser, f.eks. mikrolån og vannboring, som bidrag til økonomisk framgang og en positiv menneskelig utvikling. På samme måte som ett lite såkorn kan skape stor vekst for en bonde, kan en liten innsats føre til en stor forandring for et fattig barn eller en voksen i et land som India. Vi må så for å høste. På samme måte må vi investere i et liv for at det skal bærer frukt. Det handler om å gjøre det. 2

3 Å bygge framtiden... Skap en Forandring er i stadig utvikling og har nylig fått fullført bygging av et nytt Child Care senter for foreldreløse barn i Ramavaram distrikt nær Vishakhapatnam i staten Andrah Pradesh. Barna kommer fra fattige familier. Noen har foreldre, mens noen ikke. For de som har mulighet å bo hjemme, er det viktig at de fortsetter med det, men dessverre er det flere som ikke har den muligheten. De er foreldreløse, og for dem er det viktig med et senter hvor de kan bo. Inntil nå har senteret hatt tilhold i en liten kirkebygning. Dette har ikke vært noen god løsning, for det er også mange andre aktiviteter i kirken. Men så lenge vi ikke hadde noe annet, var det bedre enn ingenting. Vi så et desperat behov for et senter som kunne være et hjem for barna. Vi kjøpte et tomt, men trengte økonomisk hjelp til å bygge huset. En av medarbeiderne våre som kom hjem fra India fortalte om dette prospektet på jobben. Da var det en av hennes kollegaer som fattet interesse for arbeidet. Hun satt i styret for en stiftelse som støtter slike tiltak. Vi ble bedt om å sende inn en søknad om økonomisk støtte til å bygge huset, og den ble innvilget. Dette var en enorm hjelp for oss. Det tok oss ikke lang tid før vi satte i gang, og nå er bygningen i full drift som Child Care senter. 3

4 ... n e ili m a f le l i l Den Vi i Vesten tar det for gitt at vi kan stå opp og bare skru på kranen for å få oss en varm dusj, og deretter setter vi oss ned for å nyte en god frokost. Men hverdagslivet kan være noe helt annet for andre familier, som for eksempel en bestemor og hennes to barnebarn som bor i en liten by i delstaten Andre Pradesh i Sør India. Mammaen og pappaen til Sandia og Rajajjg, døde mens barna var små. De hadde ingen utenom deres bestemor som kunne eller ville ta seg av dem, så det ble henne som måtte ta det ansvaret. Bestemoren var fattig og gammel, så hun hadde vanskelig for å arbeide. sweet Home Home Det sier seg selv at uten sosial hjelp, så hadde denne lille familien små framtidsutsikter. Egentlig var disse barna tre søsken da foreldrene døde, men den minste døde i hendene til bestemor. Hun ble så fortvilet at hun løp med barnet til lederen for Child Care senteret, men heller ikke han kunne gjøre noe, for barnet var allerede dødt. Hvem kan forestille seg hvordan denne lille familien følte, først pappa og mamma og så den lille søsteren deres døde fra dem? Selv hadde de ikke nok penger til å kjøpe mat til det mest nødvendige. De gikk sultne nesten hver eneste dag. Skap en Forandring tok de to gjenlevende barna inn i programmet. Vårt råd er at hvis barna har muligheter til å bo hos noen i familien som bryr seg, så anbefaler vi det. Det er viktig at barna ikke mister kontakt med familie og venner. Bestemoren og disse to gjenlevende barna, bodde i et skur som ble revet av myndighetene. De fikk en liten kompensasjon i form av penger, pluss at de kunne sette opp et hus i et område myndighetene disponerte. Det var mange som fikk samme tilbud, og mange små hus ble satt opp. Også bestemora begynte å bygge, men hadde ikke penger til å fullføre. Byggematerialene de bruker er murstein og litt sement. Huset har ett rom, så vestlig standard var det langt i fra på huset. På tross av at det var knøttlite, strakk ikke pengene som hun fikk fra myndighetene til. Mesteparten av de andre husene rundt henne ble ferdige, mens hennes sto halvferdig. De hadde nesten fått gjort ferdig veggene, men manglet tak. Uten tak så er et hus lite verdt. SeF gav henne de få kronene det kostet for å bygge huset ferdig, og da vi senere kom tilbake kom hun gledestrålende sammen med sine to barnebarn og omfavnet oss og fortalte at nå var huset ferdig og de var så lykkelige. De har ikke den standarden og de krav til komfort som vi har, men de var lykkelige i det enkle og lille huset de hadde gjort ferdig. Deres historie får en til å tenke: det nytter med det lille, fordi det kan gjøre stor forandring. 4

5 Fadderbarn fikk muligheter Det er mange barn som har fullført skolen og utdannet seg til forkjellige yrker. Vi møtte en gutt på 19 år som heter Ram Prasad og er eldst av to brødre. Moren forlot dem og de kom til Child Care senteret. Han jobber nå i et eiendomsmeklerfirma og tjener penger. Broren på 16 år er fortsatt på senteret. En jente som heter Satyvathi kom til senteret da hun gikk i 4.klasse. Hun har heller ingen foreldre. Hun fortalte at da hun kom til senteret visste hun ikke hvordan hun skulle forholde seg til foreldre. Emmanuel og kona viste meg mors- og farskjærlighet, sa hun. Nå er hun 19 år og jobber i resepsjonen til et computerfirma. På fritiden er hun med og synger i kirken. Vijay Babu er en gutt på 20 år som nå jobber som gravemaskinsjåfør og tjener penger. Han fortalte at han var takknemlig for det han hadde fått på Child Care senteret. Det var mat, utdanning og oppfølging. Tidligere drev han rundt i gatene og respekterte ikke andre. Men nå har han lært å respektere andre og leve sammen i en familie, og kan hjelpe andre. De som er ferdig i programmet kommer ofte på besøk og er med på å skape trivsel for de andre barna. Såkorn som ga vekst: Vijay Babu, 20 år, (over til venstre) og Ram Prasad, 19 år. Til høyre er Satyvathi, 19 år. 5

6 Vizianagaram Child Care Centre Vi har besøkt et nyopprettet Child Care Centre ca. 6 km utenfor Vizianagaram, i landsbyen Ramavaram. Det ble en sterk opplevelse. Der møtte vi 11 flotte gutter og jenter mellom 6 og 12 år som satt som tente lys og ventet på oss. De viste oss skolebøkene sine og hva de jobbet med på skolen, og fortalte hvordan hverdagen på senteret er. Det som var spesielt med dem, var hvordan de fremsto: åpne, tillitsfulle, nysgjerrige og ivrige. Det var ikke alltid slik med dem. Ramavaram er en svært fattig landsby litt utenfor Vizianagaram i det nordlige Andra Pradesh. Folket der er i hovedsak dagarbeidere; det vil si de må ut hver dag for å skaffe seg jobb, for det meste hos større bønder i området. De får betalt for den dagens jobb og må ut neste dag for å finne jobb igjen. Er det ikke jobb å få, får de ingen inntekt, og familien må klare seg med det de har. Lengre perioder uten arbeid er selvsagt en stor belastning for familien. De siste 3 årene har det vært tørke i dette området av Andra Pradesh. Bøndene har fått dårlige avlinger, og dagarbeiderne har hatt lite jobb. Dette preger Ramavaran i sterk grad. Forholdene er elendige, og folket er preget av lite mat, dårlig helse og primitive boforhold. Vår kontaktperson bor i denne landsbyen, og har god kontakt med folket der. Han så hvordan barna led, og ville gjøre noe. Han gikk til familier hvor det var semi-orphans d.v.s. barn som hadde mistet 1 av foreldrene. Som oftest var det en bestemor som tok seg av barna, men omstendighetene gjorde at omsorgen barna fikk var nesten fraværende. Overlatt mye til seg selv måtte barna klare seg selv. Ingen passet på at de fikk nok mat, at de møtte opp på skolen, eller fikk det tilsynet barn trenger. Han valgte seg ut 11 barn som han anså hadde det verst, og samlet dem i en lokal kirke. Der sørget han for at de fikk 3 måltider mat om dagen, at de ble utstyrt med skoleuniformer og kom seg på skolen. Etter skolen kom de tilbake til kirken hvor de fikk leksehjelp og kveldsmåltid, før noen av dem gikk hjem, mens andre bodde på stedet. Det var en flokk lykkelige barn vi møtte. Det som for oss virker som enkle tiltak viser seg å ha stor betydning for de barna som får hjelp. 6

7 Fugleperspektiv... Ser vi med «fugleperspektiv» på jordens fattigdom, kan vi lett tenke tanken, «det nytter ikke», eller vårt lille bidrag betyr ingenting i det hav av nød og elendighet. Ser du på jordens fattigdom gjennom en kikkert, og zoomer inn på et lite område eller på noen mennesker, så skjer det noe. Fra å være noe objektivt, upersonlig og uoverkommelig, blir det nå nært, personlig og overkommelig. Bli fadder for foreldreløse barn i India I mer enn 10 år har Skap en Forandring hjulpet fattige foreldreløse barn i India. Mer enn 400 barn får hver dag tre måltider med mat, skolegang, leksehjelp, skoleuniform, evt. medisinsk hjelp og ikke minst kontakt med vokse som har omsorg for dem. Mange barn har allerede fått hjelp til en god start på sitt voksne liv, og er nå i høyere utdannelse eller i arbeid. Vil du være en støttepartner? For kr250 i måneden kan du være med å skape en forandring for et barn som trenger hjelp. Går inn på eller send mail til post@skapenforandring.no Skap en Forandring 7 Ut er E-blad for Skap en Forandring. Utgiver: Sentermenigheten, Asker