frustrasjon NAVs målstyring skaper Får endelig utbetalt overtidspenger Side 5 6 Norsk teknologi flyr rundt askeskyene Side Side 10 11

Transkript

1 Utgave For medlemmer i Norsk Tjenestemannslag Får endelig utbetalt overtidspenger Side 5 6 Norsk teknologi flyr rundt askeskyene Side NAVs målstyring skaper frustrasjon Side

2 nyhetsbildet Streiket mot regjering, Ap og LO-ledelsen Om lag fagforeningsmedlemmer i hele landet gikk ut i politisk streik mot EUs vikarbyrådirektiv. 18. januar. På Youngstorget var over streikende samlet for å presse Arbeiderpartiet og regjeringen til å legge ned veto mot direktivet. Motstanderne av direktivet frykter vikarbruken vil øke hvis direktivet blir implementert. De som vil stemme for direktivet, hevder på sin side at det vil føre til mer ordnede forhold i vikarbransjen. Det er Arbeiderpartiet de streikende først og fremst vil påvirke til å snu. SV har vedtatt at de er mot, Senterpartiet er i prinsippet mot, mens Arbeiderpartiets stortingsgruppe har vedtatt at de vil implementere vikardirektivet. Men presset ble også rettet mot LO. Mens 11 av forbundene vil ha veto, har LOs ledelse ikke vært like klar. Nå vil de som deltok i streiken ha et klart nei-vedtak i LO-sekretariatet. NTL er blant dem som har vendt tommelen ned for vikarbyrådirektivet. Hele forbundsledelsen, med leder John Leirvaag i spissen (midten i bildet) deltok i streiken på Youngstorget i Oslo. Vikarbyrådirektivet skal opp til behandling i Stortinget den 16. februar. 2 NTL-MAGASINET

3 Foto: Morten Hansen Stikkordet er uten tvil «samhold». Tor-Arne Isaksen, mestvervende i NTL. Side 8 Avslørte diskriminering Forsker John Rogstad (bildet) og kollega Arnfinn H. Midtbøen har vist at det er vanskeligere å få jobb med utenlandsk navn. Side Får bli i Forsvaret De skulle egentlig outsources til Manpower fra Forsvarets kultur-avdeling. Men guidene ved museene og Akershus slott får fortsette som statsansatte etter en intens kamp. Side lages av Stiftelsen LO Media Besøksdresse: Møllergata 10, 0179 Oslo Postadresse: Postboks 8964, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: , Telefaks: Epost: ntl-magasinet@lomedia.no Internett: Adresseendring: Norsk Tjenestemannslag, Møllergata 10, 0179 Oslo NTL-magasinet redigeres etter redaktørplakaten og pressens «Vær varsom plakat», og trykkes på svanemerket trykkeri. Formåls paragrafen vår finner du på Ansvarlig redaktør: Kristian Brustad, Tlf: epost: kristian.brustad@lomedia.no Fagredaktør: Anne-Grete Lossius, tlf: , epost: anne.grete.lossius@lomedia.no Redaksjon: Anders Hauge-Eltvik, Øystein Bråthen, May Berg, Morten Hansen, Yngvil Mortensen og Simen Aker Grimsrud. Layout: Ole Palmstrøm og Thomas Løland Webmaster: Heidi Kvalø Engelund Forsidefoto: Anders Hauge-Eltvik Grafisk avdeling: Lars Langbo, produksjonssjef, Tlf: epost: lars.langbo@lomedia.no Annonser: Norsk Militærteknisk Forlag v/knut Berg. Tlf: , faks: epost: knut.berg@mil-tek.no Trykk: Aktietrykkeriet A/S Innhold Mot vikarbyrådirektivet 5 Får etterbetalt 6 Frustrerte NAV-ansatte 10 Forsvaret endres 12 Flere midlertidige 16 Finner askeskyene 18 Tema: Lederlønningene stiger 20 Intervjuet: Grete Faremo 30 Sier ja til fusjon 34 Svensk privatisering 36 Kronikk: Arbeidstid 38 Kalenderen forsvinner 40 Prøv vår leserquiz s NTL-MAGASINET 3

4 forbundslederen John Leirvaag Offentlige oppgave i regi av bemanningsselskap I Staten skal varige driftsoppgaver utføres av faste ansatte. Lov- og avtaleverket er fleksibelt nok der det trenger å være det for å ivareta sesongarbeid og midlertidige arbeidsoppgaver eller vikarbehov. Det er uakseptabelt at statlige virksomheter driver innleie av arbeidskraft til å utføre ordinære driftsoppgaver. Denne praksisen er det dessverre ikke slutt på. I Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) har sjefen ønsket å løse konflikten mellom tildelte bemanningsrammer og avdelingens oppgaver ved å si opp de ansatte guidene ved forsvarets museer og å leie dem tilbake fra Manpower. Det er nemlig ikke noen planer om å avvikle publikumstilbudet som Forsvaret har hatt i mange år. Vi har nå fått gjennomslag for at ingen av de nåværende guidene skal sies opp. FAKT mener imidlertid at den eneste mulige løsningen for å komme ned i det riktige antallet ansatte i forhold til bemanningsrammen, er at når noen slutter, skal de erstattes av guider hentet fra Manpower. Å flytte lønnsutgifter fra en budsjettpost til en annen på denne måten løser ingenting. Det fører til større utskifting og en mer usikker situasjon for de ansatte, med kompetansetap for virksomheten som konsekvens. Dette er ikke lønnsomt. Det er tvilsomt juridisk, slett personalbehandling og sløsing med ressurser. Etter hva jeg kan forstå er alt dette utløst av et fullstendig ubrukelig innsparingsmål om å styre på antall fast ansatte. Det er uakseptabelt at statlige virksomheter driver innleie av arbeidskraft til å utføre ordinære driftsoppgaver. Nå må Forsvarsministeren klargjøre at behovet for å redusere Forsvarets utgifter ikke skal møtes ved å erstatte fast ansatte som utfører ordinære driftsoppgaver med innleid arbeidskraft. Årsverksstyringen i Forsvaret må avvikles. Norsk Tjenestemannslag Sentralbord: Telefaks: E-post: post@ntl.no (Mailen blir videresendt til rette vedkommende) Internett: Administrasjonen Leder: John Leirvaag, Tlf: nestleder: Anita K. Solhaug, Tlf: nestleder: Fredrik Oftebro, Tlf: Hovedkasserer: Anita Busch, Tlf: Kontorsjef: Trine E. Stabelfelt, Tlf: Forværelse: Frank Otterstad, Tlf: Forhandlings- og utredningsavdeling Lena Lyche, forværelse, Tlf: Gruppe Tilsettings- og personalsaker Dag Ratama, sekr., Tlf: Siv Anita Hagen, sekr., Tlf: Lisa Granlund, sekr., Tlf: Gruppe overenskomst Tor Erik Granum, sekr., Tlf: Hilde Larsen, sekr., Tlf: Tove Helvik, sekr., Tlf: Gruppe Stat Guro Vadstein, sekr., Tlf: Vibecke S. Eriksen, sekr., Tlf: Thomas Sandvik, sekr., Tlf: Anne Henriksen, sekr., Tlf: Samfunns- og informasjonsavdelingen Berit Asker, sekr., Tlf: Dag Westhrin, sekr., Tlf: Ragnar Bøe Elgsaas, sekr., Tlf: Tove Lise Granli, infoansvarlig, Tlf: Hallvard Berge, inforådgiver, Tlf: Organisasjonsavdelingen Rolf Herman Longnes, org. sekr., Tlf: Reidun Aamland Andersen, sekr., Tlf: Leif E. Helland, sekr., Tlf: Ingerid Marie Utvik, sekr., Tlf: Kristin Fosse, forværelse, Tlf: Kurs og opplæring Britt Barlie, Tlf: Administrasjonsavdelingen Arkiv/ekspedisjon Berit Lyseng Longnes, avd.leder, Tlf: Jo-Inge Henriksen, Tlf: Regnskapsavdelingen Sigrunn Pettersen, regnsk.fører, Tlf: Tove Hermansen, Tlf: Kontingentavdelingen Aino Korbi, Tlf: Marie Rennemo, Tlf: May Vangen, Tlf: Anne Mette Kjos, Tlf: Morten Evenrud, Tlf: Hege Gustavsen, Tlf: Sahdia Begum, Tlf: NTL-MAGASINET

5 Ta debatten til kjøkkenbordet Arbeiderpartiet (Ap) vil at folk flest skal ta del i debatten om ekstremisme. Det er mange eksperter og intellektuelle som tar del i denne debatten, men jeg tror det er veldig viktig at vi nå finner en måte å ta debatten i det jevne partilag og over kjøkkenbordet, sier nestleder i Ap, Helga Pedersen. Hun framhever at dette er en debatt som det er så viktig at vi ikke kan overlate den til ekspertene alene. Nylig utkom en PST-rapport (Politiets sikkerhetstjeneste) som sier at ekstrem islamisme utgjør den største trusselen for Norge. Vi er opptatt av ekstremisme, uavhengig av om den kommer fra ytre høyre, ytre venstre eller religiøs fanatisme, sier Pedersen. (ANB). Foto: FOTO: Sissel MORTEN M. Rasmussen HANSEN Blankt nei til direktivet Vikarbyrådirektivet kan føre til utstrakt bruk av vikarbyråer og midlertidige ansatte, sier Anita Solhaug, 1. nestleder i NTL. ~ ~ ANNE-GRETE LOSSIUS (tekst) MORTEN HANSEN (foto) anne.grete.lossius@lomedia.no Jeg er redd tjenestemannsloven vil ryke om direktivet blir innført. Det frykter 1. nestleder i NTL, Anita K. Solhaug. Forbundet har sendt to høringsnotat om vikarbyrådirektivet til LO. Der heter det blant annet: Regjeringen påstår at vikarbyrådirektivet vil sikre vikarer bedre lønns- og arbeidsvilkår. Men vi mener at rettigheter for ansatte i vikarbyråer sikres best gjennom norsk lovgivning. Norge bør derfor benytte seg av reservasjonsretten, og gå imot dette direktivet. Misbrukes. Anita K. Solhaug sier at deres erfaring er at vikarbyråer i dag misbrukes. Arbeidsgivere burde i langt større grad ansette folk i stedet for å benytte vikarbyråer. Der det er et midlertidig behov for arbeidskraft mener vi det primært skal brukes lovlige, midlertidige tilsettinger i stedet for innleid arbeidskraft, sier Solhaug. Hun frykter for at færre fast ansatte kan bli konsekvensen av direktivet, noe som igjen kan føre til at fagbevegelsen blir svekket. Det kan gå på bekostning av manglende tariffavtale og tillitsvalgte i innleiebedriften som kan inngå avtale om behovet for innleie, sier hun. Marginalisert. Regjeringen mener at direktivet kan sikre at marginale grupper lettere får innpass i arbeidslivet, noe NTL har liten tro på. DEMNONSTRASJON: I et forrykende vær deltok hele forbundsledelsen i NTL, og de fleste sekretærene, på demonstrasjonen mot vikarbyrådirektivet 18. januar. I første rekke 1. nestleder Anita K. Solhaug. All erfaring viser tvert imot at disse blir ende mer marginalisert ved at de holdes utenfor faste stillinger og dermed ikke får etablert seg, skriver NTL. Utviklingen her i Norge og i resten av Europa går mot mer og mer bruk av korttidskontrakter og midlertidige ansettelser. NTL ser konturene av en tilsvarende, uønsket utvikling i Norge. Flere tariffavtaler inneholder klare begrensninger for bruk av innleid arbeidskraft. Disse vil sannsynligvis oppfattes som spesielle restriksjoner av EU- og EFTA-domstolen. NTL kan ikke godta at norsk tariffpolitikk skal dikteres fra Brussel, eller at norske tariffkonflikter skal avgjøres av EU-domstolen, fastslår Solhaug. Demonstrasjon. Enkelte har stilt spørsmål ved hvorfor NTL som forbund ikke har stilt seg bak demonstrasjonen mot direktivet, som ble avholdt 18. januar. Dette forklarer NTLs 1. nestleder slik: Når de lokale LO-kontorene arrangerer politiske streiker, er det de lokale forbundsleddene som slutter seg til. Ikke fordi vi er uenig i streiken, men fordi dette er et lokalt initiativ, understreker Solhaug. Gode arbeidsvilkår. Regjeringens tiltakspakke i forbindelse med vikarbyrådirektivet skal sikre at vikarbyråene gir sine ansatte gode arbeidsvilkår, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Spørsmålet om å ta inn vikarbyrådirektivet i norsk rett og forslag til tiltak i den forbindelse var på høring høsten Gjennom høringssvarene har departementet fått flere bekymringsmeldinger og forslag. Arbeidsdepartementet har derfor sendt ut en ny høring, med flere tiltak, for å sikre gjennomføring av nye regler om likebehandling. Fristen for tilleggshøringen er 30. januar NTL-MAGASINET 5

6 FOTO: LARS SKJEGSTAD Jens advarer lederne mot lønnsfest Jens Stoltenberg advarer landets ledere mot lønnsfest og ber om moderasjon for å berge industrien. Statsministeren benyttet taletiden under NHOs årskonferanse til å rette en advarende pekefinger mot landets ledere. Kravet til solidaritet må også gjelde lederlønningene, sa Stoltenberg til det som kanskje er Norges mest topptunge årlige konferanse. Statsministeren mener det er umulig å be arbeidstakerne være moderate hvis ikke lederne er det. Her er den norske modellen for lønnsdannelse helt avgjørende. Konkurranseutsatt sektor må legge rammene for oppgjøret. Frontfagsmodellen må gjelde, sa Stoltenberg. (ANB) Nå kommer pengene Etter å ha gått på ulovlig turnus ved Forsvarets kjøkken, får nå godt over 100 NTL-medlemmer etterbetalt overtid, etter fire års ventetid. ~ ~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto) anders@lomedia.no NTL-magasinet På tur med Justervesenet Side Bitter pille fra staten Side UTGAVE Forsvaret For medlemmer i Norsk Tjenestemannslag skylder ham mange tusen Side En fire års kamp ble i januar avsluttet med at Forsvaret har gått med på å etterbetale kjøkkenansatte som har jobbet for mye. To timer overtid i uka over flere år blir nå kompensert, med forsinkelsesrenter. For enkelte kan det dreie seg om så mye som 40 til kroner. Endelig. Tillitsvalgt Erling Utnes ved kjøkkenet på Setermoen leir er én av de som får etterbetalt penger. Da beskjeden kom, var det stor lettelse blant medlemmene der. Å ja, her var det glede og mange blide fjes på jobb. Det er godt at det er over, det har vært mye fram og tilbake, sier han. Det verste i den årelange prosessen har vært den mangelfulle informasjonen om hvor saken står, mener han. Det er en fin følelse å få det man har rett på. Nå håper vi Forsvaret gjør dette kjapt slik at vi får saken ut av verden, og endrer turnusen for de som fortsatt går for mange timer, sier han. Fornøyde. Dette er en full seier. Endelig. Medlemmene har vist en utrolig tålmodighet, sier organisasjonssekretær Tom Rune Klemetsen i NTL Forsvaret og forbundssekretær Guro Vadstein. Saken startet i 2007, da arbeidsgiver påla de ansatte ved ulike kjøkken i rundt om i landet å gå over til en ulovlig turnus, som hadde to timer for mye i uka. Det forbundet trodde skulle være en klar sak å få gjennomslag for, har dratt veldig ut i tid. Da vi begynte å jobbe med denne saken var vi høye og mørke. Nå er vi blitt grå i håret begge to, sier Klemetsen. Satt langt inne. Forsvaret har vært motvillige til å akseptere NTLs krav, men i sommer fastslo Fornyings- og administrasjonsdepartementet at de ansatte skulle få etterbetalt penger. Likevel tok det ni måneder før NTL fikk gjennomslag i et møte i Forsvarsstaben i januar. Det sitter alltid langt inne når det ligger et etterbetalingskrav fram i tid. Men det hadde Forsvaret sluppet om de hadde hørt på oss fra dag én, sier Vadstein. Alle ansatte som har gått på den ulovlige turnusen vil få etterbetalt. VANT FRAM: De ansatte ved kjøkkenet på Setermoen leir f Utnes kan glede seg over endelig å få det de har krav på. Vi er veldig fornøyde. Dette viser at det ikke nytter å gi opp. Guro Vadstein Vi er veldig fornøyde. Dette viser at det ikke nytter å gi opp. Det må også de lokale tillitsvalgte ha i bakhodet om de kommer opp i lignende saker: Send pengekrav og hold presset oppe, selv om det tar tid, sier Vadstein. 6 NTL-MAGASINET

7 Flåthen vil ha ekstra tillegg for tøffe vakter Det er grunnlag for å se på økt kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Vi får ikke det norske samfunnet til å fungere hvis ikke store deler av arbeidsstokken jobber ubekvem arbeidstid, sier Roar Flåthen. Noen må stille opp på kveldene og i helgene. Kompensasjonen må stå i forhold til innsatsen, legger han til. Dette ligger an til å bli et hett tema under vårens hovedoppgjør. Nylig ble det bråk da Fagforbundet og arbeidsgiverforeningen Spekter inngikk en avtale som åpnet for noe mer helgejobbing. Avtalen var også ment som et tiltak mot ufrivillig deltid. Sykepleierne var blant de sterkeste kritikerne til avtalen. (ANB) Foto: FOTO: Sissel MORTEN M. Rasmussen HANSEN Fokus på seniorer EU har bestemt at 2012 skal være det europeiske året for aktiv aldring. ~ ~ ANNE-GRETE LOSSIUS (tekst og foto) anne.grete.lossius@lomedia.no Andelen yrkesaktive i Europa synker, samtidig som andelen over 60 år øker med to millioner i året. Presset på offentlige budsjetter og pensjonssystemer vil øke. Det gjør også behovet for helse- og sosiale tjenester. EU ønsker derfor å styrke yrkesaktiviteten blant seniorer mellom 55 og 66 år, motivere til aktiv samfunnsdeltakelse og forebygge helseplager. Målet er å øke bevisstheten i samfunnet om aktiv aldring, og å utfordre arbeidsgivere på alle nivåer til å fremme aktiv aldring. En arbeidsgruppe i European Commision for Employment leder arbeidet. år etterbetalt det de har jobbet for mye. Jan Solberg (f.v.), Lisa Marie Gulbrandsen, Gunn Merete Gjersvold og Erling Alle som har gått i denne turnusen etter 1. januar 2008 vil få etterbetaling, også medlemmer som har blitt pensjonister eller sluttet i Forsvaret mens prosessen har pågått. Forsvaret starter nå jobben med å regne ut hvor mye hver enkelt har krav på. Det kan ta litt tid, men nå er det ikke tvil om at pengene kommer. Vi er godt fornøyde, men vi slipper ikke jubelen løs før pengene er på medlemmenes kontoer, fastslår Klemetsen. Normal prosess. Avdelingsdirektør Jan Pettersen i Forsvarsstaben vil ikke kommentere detaljer utover at de nå har avsluttet en sak som har pågått mellom partene. Han sier det ikke er noen spesiell grunn til at det har tatt lang tid. Når partene er uenige er det normalt at man går tilbake til de som eier avtalen, og sjekker det ut. Det ligger ikke noe annet i det enn at dette har vært en normal prosess for denne type saker, sier han. Han vet ikke hvor lang tid det vil ta før medlemmene har pengene på konto, siden det er en del arbeid med å gå igjennom turnusplaner for de aktuelle årene. Det vil sannsynligvis variere fra sted til sted hvor lang tid det tar, sier han. Vil spre kunnskap. Norge har som EØS-medlem sluttet seg til året for Aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene. Arbeidsdepartementet administrerer året, og Kari Østerud. har utpekt Senter for seniorpolitikk (SSP) som nasjonal koordinator. Vi ønsker først og fremst å markere året ved å fokusere på arbeidslivet. Det er viktig å spre kunnskap for å motvirke fordommer og myter om seniorene, sier leder for SSP, Kari Østerud, til Dagsavisen. Målet er å øke bevisstheten i samfunnet om aktiv aldring NTL-MAGASINET 7

8 Foto: Hanne Ulla Roper varsko om pensjon Unio-leder Anders Folkestad mener regjeringen fullstendig glemmer pensjonsrettighetene til landets vikarer. Pensjon er fortsatt et område som blir gjenstand for billigsalg i bemanningsbransjen. Det er slik at et privat firma kan vinne offentlige anbud ved å tilby dårligere pensjon. Hvis en kommune skulle utført den samme jobben, ville det kostet mer, sier Unio-leder Anders Folkestad. Han mener det er umulig å få bukt med sosial dumping uten gode pensjonsvilkår også for vikarer og midlertidig ansatte. Han mener arbeidsgruppen som skulle vurdere tiltak mot sosial dumping når offentlig sektor kjøper tjenester har forsømt seg når den ikke omtaler pensjonsbiten. (ANB) NTLs superverver Tor-Arne Isaksen leverte 79 innmeldinger til NTL i Han mener nøkkelen er samarbeid om vervingen på arbeidsplassene. ~ ~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto) anders@lomedia.no På jobben ved Oslo lufthavn har Isaksen vært en aktiv verver i flere år, og i år er det ingen som kommer i nærheten av antallet nye medlemmer Tor-Arne Isaksen har vervet. 79 innmeldelser har han overlevert forbundet. Imponert. Forbundssekretær Rolf Herman Longnes synes Isaksen gjør en kjempejobb. Jeg tror aldri vi har møtt hverandre uten at Tor-Arne har med seg noen innmeldinger. Han er en verver i særklasse, og det er bare å ta av seg hatten, sier han. Longnes poengterer at det som er unikt med Isaksen, er at han hele tiden er på jakt etter nye medlemmer, og oppsøker de som kan være aktuelle. Jeg tror de fleste slår seg til ro med at de verver når det passer, men det gjør ikke Tor- Arne, sier han. Samarbeid. Iskasen selv fremhever samarbeidet i NTL Luftfarten Oslo Lufthavn som nøkkelen for medlemsveksten. Foreningen har gått fra knappe 200 medlemmer for noen år siden, til 320 betalende i dag. Og nå får foreningen eget kontor på flyplassen. Det hadde aldri gått uten det gode teamarbeidet vi har. Alle bidrar til å sende potensielt nye medlemmer til meg, så tar jeg tak i dem etter hvert, sier han. Isaksen får god respons når han forteller om INNMELDINGER: Tor-Arne Iversen (t.v.) leverer enda en bunke med innmeldinger til forbundssekretær Rolf Herman Longnes. Jeg tror aldri vi har møtt hverandre uten at Tor-Arne har med seg noen innmeldinger. Han er en verver i særklasse, og det er bare å ta av seg hatten. Forbundssekretær Rolf Herman Longnes de gode ordningene man får som LO-medlem, som advokathjelp, forsikringer og studentmedlemskapet. Men stikkordet er uten tvil «samhold». Vi må tenke på hvor viktig hver enkelt er for helheten, og gjennomslagskraften den skaper, sier han. Kurs. Isaksen vervearbeid startet etter at han var med på idéverkstedet NTL arrangerte på Sørmarka. Det anbefaler han varmt. Jeg vil tipse alle om å melde seg på idéverkstedet. Der blir man mer bevisst på hva man skal snakke om, og jeg er sikker på at kurset er gull verdt for NTL, sier Isaksen, som selvsagt har som målsetning å verve flest mulig i NTL-MAGASINET

9 les på kommentar Offentlige pensjoner Ikke omkamp om pensjon i 2012 Alle var enige om at pensjonsordningen for offentlig ansatte fra 2009, har svakheter. Men ingen bød opp til omkamp da YS Stat inviterte til debatt om offentlige pensjoner. Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat, er fornøyd med avtalen, men la til at de yngre må ivaretas bedre. Det er viktig å merke seg at pensjon skal erstatte inntekt. Jeg synes det blir for mye snakk om fleksibilitet, sier Rønoldtangen. Les mer på Forsvarets langtidsplan LO hudfletter Forsvarssjefen LO er i sitt høringssvar til forsvarssjef Harald Sundes (bildet) langtidsplan sterkt kritisk til mange av forslagene. LO er bekymret for at de foreslåtte strukturendringene vil svekke den kompetansen, sikkerheten og beredskapen som Forsvaret i dag har. Les mer på Videoreportasje Anderledes bedrift På et av kontorene til Pixellus sitter Håkon (27) fra Lørenskog og redigerer et gammelt bilde. På en time har han tryllet bildet som om det var tatt i dag. Prosjektleder Christian Wiig har tro på at ved å tilrettelegge arbeidsplassen kan hans ansatte bli best i verden på digitalisering av gamle bilder. Les saken og se video på: nyheter samfunn politikk arbeidsliv lønn og tariff kultur debatt FOTO: NINA HANSSEN FOTO: TRI N. DINH, LO-AKTUELT Morten Hansen Journalist morten.hansen@lomedia.no Lytt til Kosmo Da riksrevisor Jørgen Kosmo kritiserte lønnsutviklingen til lederne i helseforetaket var det som en klassisk oppfølgerfilm. Samme tema andre skurker og omgivelser. For årets kritikk var lik fjorårets; lederne som styrer det staten eier tjener for mye. Og de tjener stadig mer. Kosmo avsluttet kritikken med å si: «Jeg vil ikke legge til noe mer.» Det burde det heller ikke være nødvendig å gjøre. For lederne, som er flinke til å kreve og til å få, er snare med å mane til moderasjon. Selv mangler de denne evnen. Det er likevel ikke det største problemet. Lederne lønner ikke seg selv. De får lønna tildelt på styrerommet. Styremedlemmene både de som er pekt ut av regjeringen, og de som representerer de ansatte og LO har vært rundhåndet. Og de har brukt de samme argumentene som styrene i de private selskapene: Vi må ha de beste lederne, vi må betale for å beholde, det er viktig med motiverte ledere. De fleste av oss må finne motivasjonen andre steder enn i lønningsposen. Det klarer lederne i statseide bedrifter også. Det er mulig at også ledere tar en jobb på grunn av utfordringer og muligheter. Det er også fullt mulig at en leder blir i jobben på grunn av disse, selv om lønna ikke skulle øke mer enn den gjennomsnittlige lønnsveksten. Å se til hva andre ledere blir gitt, som er et av styrenes argumenter, er ingen god løsning. Det er alltid noen som er villige til å gi mer. Det vil gi en lønnsspiral som den norske modellen, med små forskjeller, ikke er tjent med. Derfor bør styrene denne gangen høre på Kosmo, når han sier: «Virksomheten må være i stand til å lytte til politiske signaler. I alle fall styreleder og styremedlemmer». Det er mulig at også ledere tar en jobb på grunn av utfordringer og muligheter NTL-MAGASINET 9

10 FOTO: HÅVARD SÆBØ Tror på inkludering Attføringsbedriftene tror det blir ansatt flere personer med nedsatt arbeidsevne i Jeg ser tegn i tiden på at det blir en trend for næringslivet å drive med mer arbeidsinkludering og ansette personer med nedsatt arbeidsevne, sier direktør for Attføringsbedriftene i NHO, Johan-Martin Leikvoll. Men Leikvoll vil ikke være med på at bedriftene tar på seg dette samfunnsansvaret bare for å være snille. Alle konjunkturbarometre viser nemlig at behovet for arbeidskraft er stort og økende både i 2012 og framover. Derfor minner Leikvoll om at næringslivet har behov for personer som kommer fra attføring, og ikke bare høyt utdannet arbeidskraft, slik myten sier. (ANB) Serverte «skrekk NTL NAVs Jørund Gustavsen og Hans-Martin Solberg fortalte på LOs NAV-konferanse hvilke absurde utslag målstyringa i etaten kan ha. ~ ~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto) anders@lomedia.no Konferansen skulle drøfte hvor NAV står nå, og hvor veien går videre. LO-leder Roar Flåthen og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) utgjorde toppene, og statsråden fikk usminkede historier fra en etat der kritikken mot målstyringen stiger. Får kjeft. Hans-Martin Solberg jobber med blant annet med å sørge for at fire kommuner i Buskerud følger regler og økonomiske rammer for tiltakene de tilbyr folk. Vi må holde oss til en viss mengde penger vi kan bruke. Vi skulle gjerne hatt mer, men greit. I tillegg skal vi holde et visst antall personer i aktivitet. Der jeg jobber holder vi pengebruken akkurat på budsjett, og klarer i tillegg å få 20 prosent flere i aktivitet for disse pengene. Men det får vi kjeft for! Det er komplett uforståelig, sier han. Han forteller om mennesker som går på arbeidsavklaringspenger, og som er helt klare for å gå ut i arbeidslivet, som ikke får lov til å gå ut i arbeidslivet fordi disse NAV-kontorene ikke skal ha så mange ut i aktivitet. Det blir helt feil i mitt hode, og det er umulig å forklare for veilederne og brukerne det gjelder, sier han. Dugnad. Jørund O. Gustavsen, redaktør av NTL NAVs Gaiden, hører slike historier ofte: KRITISKE: Hans-Martin Solberg (t.v.) og Jørund O. Gustavsen i NTL NAV mener målstyringen i NAV er skadelig for kvaliteten på arbeidet de ansatte utfører. 10 NTL-MAGASINET

11 NAVs gjeldstelefon ringes ned Aldri før har så mange ringt gjeldstelefonen som i november i fjor. I denne måneden ringte hele 561 personer NAVs 800GJELD som hjelper folk som har havnet i økonomisk uføre. Veldig mange som kontakter oss har problemer på grunn av for mye kredittkortgjeld, sier seksjonsleder Torstein Evensen. Novembertallene gjør han bekymret. For rett etter kom den måneden kredittkortet sitter aller løsest nemlig handlemåneden desember. Rett før jul er kjøpepresset stort og det er lett å la seg rive med. Når julekosen er over kommer regninga og den skal betales, understreker seksjonslederen i NAV. Dersom det har gått galt, oppfordrer han folk til å søke hjelp snarest mulig. (ANB) Foto: FOTO: Sissel ERLEND M. Rasmussen ANGELO historier» Det har blitt en organisasjonskultur preget av måltall, konkurranseutsetting og gule ledertrøyer til de som leverer best på måltallene. Jørund O. Gustavsen, redaktør av NTL NAVs Gaiden På et kontor i Oslo hadde de dugnad for å ta unna sakene. Ledelsen bestilte pizza, og de plukka frem alle de sakene som ikke hadde nødvendig dokumentasjon vedlagt. Disse ble gitt avslag, og på denne måten fikk man fattet mange vedtak og pyntet på tallene. Han som fortalte dette spiste pizzaen og gikk hjem, da han mente han var ansatt i NAV for å hjelpe folk. Et annet NAV-kontor fikk mellom 30 og kroner i bot trukket fra driftsbudsjettet fordi de hadde for mange uføresaker som ikke var oversendt. Boten er 1000 kroner per sak, og dette blir den ene eller to som jobber med dette på hvert kontor ansvarlige for, informerte han om. Han mener Hanne Bjurstrøm har rett, når hun sier det er en fare for at NAV ender opp med å gjøre ting riktig, framfor å gjøre de riktige tingene. Det har blitt en organisasjonskultur preget av måltall, konkurranseutsetting og gule ledertrøyer til de som leverer best på måltallene. Dette fører til at medarbeidernes initiativ og kreativitet dør ut når de taper autonomien i arbeidssituasjonen, sier han. Krever kvalitet. Som svar på kritikken svarer Hanne Bjurstrøm at hun har tatt signalet om at det kan utvikle seg en kultur som øker rapporteringshysteriet. Hun fastslår at det viktigste for henne er kvaliteten på tjenestene, ikke hvor mange som får tilbudt en tjeneste. Jeg vil ha kvalitet hele veien. Men jeg må be om forståelse for at NAV er avhengig av å kunne vise til konkrete resultater. Blant annet ytelsesforvaltningen må ha klare måltall. Men når det kommer til de store velferdsoppgavene, er måltall mye vanskeligere. Det har jeg skjønt, og vi tar det med oss og kommer til å gjøre noe med det i dialog med dere. Som kommentar til Solbergs historie sier hun at det høres forferdelig ut, og ber om å få en ordentlig dialog på det for så å håndtere det. «Pizzadugnaden» sier hun rett ut er ulovlig og uakseptabel. Vurdering. Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad kjenner ikke de eksemplene, og vil ikke kommentere dem direkte. Men generelt kan jeg si at vi skal gjøre jobben på den måten det er forventa at vi skal gjøre. Vi skal bli litt bedre enn i fjor og litt bedre enn i går, det håper jeg blir en kultur i NAV. Dessuten tror jeg telling er nødvendig, men vi er enige om at vi må bli flinkere til å se på effektene av og kvaliteten på det vi gjør, og det er vi enige om å jobbe mer med, sier han. Han sier at han ikke tør slutte å telle hvor mange saker som kommer inn med flere titusen hver måned, og han mener det er nyttig å vite hvor mange saker som er uløste. Vi må vite hva vi driver med, men vi må i tillegg vite at det vi gjør gir effekt og ikke barre krysse av på et skjema at vi har gjort det, sier Lystad. Samtidig mener han å se tegn på at det går bedre for NAV nå enn for ett, to og tre år siden. Hanne Bjurstrøm og Roar Flåthen Misliker kritikk av NAV-ansatte Roar Flåthen blir forbanna når de NAV-ansatte får skylda for etatens problemer. På LOs NAV-konferanse tok LO-leder Roar Flåthen de NAV-ansatte i forsvar. Jeg må si at jeg mange ganger har vært forbanna på negative debatter om Nav, om kontorer som ikke fungerer. Du får inntrykk av at det er de NAV-ansatte som har skylda. Min oppfatning er at det ikke er akseptabelt, sier Flåthen. Hans klare inntrykk er at de NAV-ansatte generelt gjør en kjempejobb. De står på og har ikke andre målsetninger enn å få dette til å fungere, slik at brukerne føler seg velkommen og får den hjelpa de skal ha, fastslår han. Flåthen mener også det er svært beklagelig å høre om vold mot NAV-ansatte og i andre offentlige institusjoner. Det er gledelig at regjeringen har tatt tak i dette og bidratt til å gjøre noe med det, sier han. Flåthen mener også at innføringa av nye ITsystemer i NAV må følges nøye opp av Arbeidsdepartementet, og minner om at de som bruker systemene må tas med på råd. Også arbeidsminister Hanne Bjurstrøm benyttet anledningen til å takke de ansatte. Jeg vil takke dere ansatte for å stå med rak rygg når medier, politikere, brukere og Riksrevisjonen har kritisert NAV. Dere lønnes nå med at det går bedre, sier hun. Foto: Anders Hauge-Eltvik NTL-MAGASINET 11

12 Foto: Anne-Grete Lossius Kassa til Norsk Tipping er tom Til tross for at omsetningen bare øker, klarer ikke Norsk Tipping å levere nok penger til kultur og idrett. Årsaken er ifølge styreformann Lars Sponheim at selskapet er pålagt hvert år å levere 3, 425 milliarder kroner til idrett og kultur, noe de ikke har vært i nærheten av. For at idrett og kultur ikke skulle få mindre inntekter, har Kulturdepartementet valgt å ta penger fra Norsk Tippings investeringsfond. Departementet har delt ut mer penger enn Tippingen har tjent. For tre år siden var investeringsfondet på 1,7 milliarder kroner. Nå er det tomt. Kulturminister Anniken Huitfeldt sier til VG at de skal sikre midler ved at Norsk Tipping skaper bedre spill. Slakter forsvarss NTL-avdelingen ved Andøya flystasjon mener det er feil å redusere Forsvarets Orionflåte og legge ned flyplassdrift. Forsvarssjefens forslag ble grundig imøtegått på samråd i Tromsø. ~ ~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto) anders@lomedia.no I slutten av januar startet serien med fagligpolitiske samråd rundt om i landet, der organisasjonene i Forsvaret fikk si sin mening om forsvarssjefens fagmilitære råd direkte til forsvarsminister Espen Barth Eide. Det første samrådet ble hold i Tromsø, der de mange kuttforslagene i Nord-Norge ble kraftig imøtegått. Orion. Ett av forslagene er å fjerne to av de seks orion overvåkningsflyene som er stasjonert på Andøya flystasjon, i tillegg til å legge ned drifta av flyplassen her. Det får Terje Strøm og Rune Tørdal til å reagere. Om de legger ned flyplassdrifta samtidig som det skal være Orion-fly der, vil det være et stort minus. Nedlagt flyplassdrift vil også gi KRITSKE: NTLerne Terje Strøm (t.v.) og Rune Tørdal fraråder Forsvaret å fase ut to Orion-fly og legge ned flyplassd Forslaget om samlokalisering er en dårlig skjult omkamp. Tor-Arne Solbakken, nestleder LO utslag for utenlandsoppdrag, fordi det blir færre folk med kompetansen som trengs når sivile skal ta over drifta, sier Rune Tørdal, som jobber i brann- og redning ved flyplassen. Strøm og Tørdal viser til det vellykkede utenlandsoppdraget et Orion-fly gjennomførte mot piratene i Aden-bukta, samt at det vil bli mer bruk for flyovervåkning med den økte aktiviteten i nordområdene. Dessuten spår de at målet om flere flytimer med to mindre fly vil gi vesentlig større slitasje og vedlikeholdsbehov på de gjenværende flyene. Alt fokus går på jagerflykjøpet. Men siden vi fortsatt skal ha Orion-flya, ser vi klare for- 12 NTL-MAGASINET

13 200 ledige lærlingplasser i Forsvaret Forsvaret er landets største «lærlingbedrift»: 550 lærlinger er i dag under utdanning og jobber i Forsvaret. Fremdeles er 200 plasser ledige. Rekrutteringsansvarlig i Hæren major Steinar Andersen mener det egentlige behovet ligger mellom 700 og 800, sier. Han sier de først og fremst trenger lærlinger innen tekniske fag. De er ikke helt lett å få tak i. Det skyldes dels at det færre skoleelever som er opptatt av tekniske fag, men også at de ikke er helt klar over hvilke flotte framtidsutsikter de vil ha ved å ta fagopplæring i Forsvaret. I Forsvaret består 97 prosent fagprøven første gang. (ANB) Foto: Foto: Sissel M. Rasmussen jefens kutt rifta på Andøya. deler med at Forsvaret driver flyplassene videre, sier de to. Sørreisa. Et annet forslag er å flytte den splitter nye og dyre kontroll- og varslingsanlegget i Sørreisa til Reitan. NTL-veteran Ove Gamst reagerer sterkt på behandlingen dette anlegget får. Sørreisa står i et lyskryss der det veksler mellom grønt og rødt hele tida. Dermed blir de stående på stedet hvil, og det er en umenneskelig påkjenning. Det må ta slutt, sier han. Gamst mener forsvarssjefen planmessig prøver å redusere Forsvarets nærvær i nord. Den ene forsvarssjefen etter den andre kommer med svære baller av kutt, der de vet de ikke får innfridd alt. Men de gjør det gang etter gang, og hver gang får de en bit av denne ballen, sier han. Ove Gamst. Sier nei. LO-nestleder Tor- Arne Solbakken, som opprinnelig kommer fra NTL Forsvaret, gir Gamst full støtte i kampen for Sørreisa-anlegget. Forslaget om samlokalisering er en dårlig skjult omkamp. Fjellanlegget har irritert forsvarsledelsen siden det ble vedtatt. LO frykter konsekvensene av en samling vil gi dårligere robusthet. Dessuten kommer flyttingen til å medføre enorme kostnader. Denne saken kommer LO til å legge det store tunge loddet i vektskåla på. Sørreisa må ikke flyttes til Reitan, sier han. Solbakken og LO er også i mot forslaget om én kampflybase, nedlegging av en av manøverbataljonene, nedleggin av Troms Militære Sykehus og reduksjonen av Orion-fly. I tillegg understreker Solbakken viktigheten av verneplikten og målet om at den skal gjelde for alle. Dessuten påpeker LO at sivile i Forsvaret må få en større plass framover. Solbakken kritiserer også manglende informasjon i denne prosessen. Vi mener høringsutkastet danner et dårlig grunnlag for gode innspill og medbestemmelse fra forbunda. Vi har måttet drøfte dette uten å ha innsikt i bakgrunnsmaterialet. LO er bekymra for at vi svekker Forsvarets kompetanse, sikkerhet og beredskap, og at forslaget utløser store konsekvenser for Forsvarets ansatte, sier han. Verner ikke arbeidsplasser Forsvarsministeren fastslår at arbeidsplasser ikke blir en del av vurderingen for langtidsplanen. Statsråd Espen Barth Eide sier rett ut at hensynet til arbeidsplasser ikke vil spille inn når han skal utforme den neste langtidsplanen for Forsvaret, basert på det fagmilitære rådet. Jeg kommer ikke til å legge arbeidsplasser til grunn. Vi har lagt ned hjørnesteinsbedrifter og -baser før. Vi tør å gjøre det igjen det er vondt og vanskelig men det er Espen Barth noen enda dypere spørsmål vi må forholde oss til Eide. i denne sammenhengen, sier han. Han understreker også at forslaget ikke er hans, men forsvarssjefen. Jeg skjønner at mange er sinte, men inntil videre: ikke vær sinte på meg. Det høres av og til ut som jeg har «skylda» for fagmilitært råd. Det har jeg i alle fall ikke ennå, poengterer han. Til forsamlingen i Tromsø bemerket han at sist en forsvarssjef foreslo bare to bataljoner, fikk denne ikke medhold. Men han poengterte at bemerkningen ikke skulle tolkes i noen retning. Han kom også inn på kampflybasen: Jeg er enig i at Ørland er en glitrende flystasjon, med veldig, veldig gode muligheter for øving og trening. Men jeg er også enig i at den ligger fell sted i landet. Det er argumenter både for flere kampfly i Nord og på Ørland. Dette er en vanskelig kabal, og den har et stort økonomisk tilsnitt, så vel som sikkerhetspolitisk. Man kan se for seg andre løsninger, med en hovedbase og hyppige deployeringer til andre baser. Vi har ikke trukket konklusjonen, det er derfor viktig å høre hva dere tenker om disse tingene, sier han NTL-MAGASINET 13

14 FOTO: JAN ERIK ØSTLIE Én av tre vil ha frynsegoder Én av tre arbeidstakere mener frynsegoder er viktig når de søker ny jobb. Men hvis de må velge mellom dette og høyere lønn, svarer godt over halvparten at de heller ville hatt lønnspålegg, viser en ny undersøkelse. I kampen om attraktiv arbeidskraft vil arbeidsgivere som tilbyr sosiale goder, som en del av lønnspakken, ha et konkurransefortrinn i forhold til arbeidsgivere som ikke tilbyr slike goder, sier adm.dir. Kristian Fæste i Xtra personell. Vi gjennomførte en tilsvarende undersøkelse i 2009, og andelen som mener slike goder er viktig når man søker nye jobber, har økt noe de siste to årene. Flere arbeidsgivere har nok sett verdien av å tilby noe ekstra. (ANB) De ansatte ved Forsvarets museer har vunnet fram og blir ikke overført til Manpower. Men nye medarbeidere vil bli hentet fra vikarbyrået. ~ ~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto) anders@lomedia.no Slipper outsour FÅR BLI: Henriette Mikkelsen Hoel (t.v.), Beate Pedersen, Elise Engesland Halsne og Anette Reiersen slipper å bli overført fra Forsvaret til Manpower. I november skrev NTL-magasinet om de ansatte ved Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT), som var planlagt outsourcet til Manpower. Årsaken var at FAKT skulle ha et visst antall ansatte, og da var det ikke plass til guidene på museene og Akershus slott. Nå er det klart at disse får forsette som ansatte i Forsvaret, mens nye medarbeidere vil komme fra Manpower. Glad. Anette Reiersen er en av guidene som nå har vunnet fram i kampen mot å bli outsourcet. Vi ble overrasket og glade over at vi fikk fortsette som ansatte i Forsvaret, og vi er veldig fornøyde med NTL og måten de har kjørt saken for oss. Men jeg er ikke 100 prosent fornøyd, i og med at de nye som kommer vil være fra Manpower. Målet var jo å jobbe for de som også kommer etter oss, og at de skal ha mulighet til å få ordnede arbeidsforhold, sier hun. Forsvarsdepartementet er ventet å komme med en prinsipiell avgjørelse om innleie av guider til museer og slott, men det er ikke sagt når dette måtte skje. Reiersen sier det blir spennende å se innholdet i kontraktene de vil få forelagt, og hun forutsetter at disse blir lovlige i motsetning til kontraktene de hadde. Vi har aldri blitt hørt eller møtt på noe plan før denne saken, og det er hyggelig å se at fagforeningen står så sterkt og kan vise muskler, sier hun. Full seier. Forbundssekretær Dag Ratama har jobbet mye med FAKT-saken, og han karakteriserer resultatet som en full seier for medlemmene. Nå er det bare å glede seg over at medlemmene har fått medhold. De som har jobb skal få fortsette som ansatte i Forsvaret, sier han. Ratama oppfatter avgjørelsen fra FAKT som et kompromiss, i og med at nye guider skal komme fra Manpower. Denne siden av saken er imidlertid ikke NTL ferdig med. Vi vil følge opp den politiske siden av saken med forbundsleder i spissen. VI har fått beskjed om at Forsvarsdepartementet skal komme med en prinsipiell beslutning om innleie, og det kan bety at Manpower ikke skal fases inn. Det vil jo i så fall bli som en «konkurrent» til egne ansatte, som er en meget spesiell situasjon, sier han. Fornuftig. Brigader John Einar Hynaas leder FAKT, og han har inntrykk av at løsningen er akseptert av begge parter. Hvordan landet dere på denne løsningen? Det akter jeg ikke å gå inn på. Vi har hatt en prosess med nivåene over oss, og funnet ut at dette er en fornuftig vei å gå. Det sikrer at vi 14 NTL-MAGASINET

15 Effektivt å jobbe hjemmefra Hver tredje nordmann jobber hjemmefra minst én dag i måneden. Fire av ti gjør det fordi de synes det er mer effektivt. Hjemmekontor bidrar til å viske ut grensene mellom jobb- og privatliv, og kan gi fleksibilitet for både arbeidsgiveren og arbeidstakere, viser en ny undersøkelse. Det grenseløse arbeidet handler ikke bare om oppmykning av arbeidstid eller om sammenblandingen av det private og profesjonelle livet, det handler om muligheten til å jobbe fra andre geografiske steder enn arbeidsplassen, sier konsernsjef Maalfrid Brath i Manpower som står bak undersøkelsen. 43 prosent jobber hjemmefra for å jobbe mer effektivt og 33 prosent gjør ting de ikke rekker i kontortiden. (ANB) Foto: FOTO: Sissel COLOURBOX.COM M. Rasmussen cing beholder de høyt kompetente medarbeiderne vi har, og det var viktig for meg å få en løsning som kunne opprettholde publikumstilbudet, sier han. Hynaas bemerker at samtidig som det var viktig å beholde kompetansen, kommer han seg ikke unna behovet for årsverkreduksjon. Det er derfor vi har funnet denne løsningen sammen med de som er sjefer over oss, og jeg har inntrykk av at det var en løsning som la en demper på uroen, noe som også var viktig for meg, sier han. At løsningen ses på som et kompromiss, synes han ikke er noe rart: Vi som sitter med et helhetsansvar inngår kompromisser hele tida. Det er det som gir framdrift. Nå håper jeg vi kan sette i gang å jobbe, og legge dette bak oss, sier han. Dette er saken ~ ~ Forsvarets museer og Akershus slott har lenge tid gått på midlertidige kontrakter som stadig ble fornyet. ~ ~ I fjor høst ble de varslet om at Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) skulle redusere antall årsverk. ~ ~ Løsningen som ble skissert var å overføre de ansatte til Manpower, for så å leie dem inn for å gjøre nøyaktig samme jobb som de allerede utførte. ~ ~ De ansatte protesterte og NTL, som forbundet med størsteparten av de berørte LO-medlemmene, tok tak i saken. Tone Rønoldtangen. Ikke lønnsdiktat Lønnsoppgjøret bør ikke over stige den forventede pris stigningen, sier Spekter-direktør Lars Haukaas. ~ ~ MORTEN HANSEN (tekst og foto) morten.hansen@lomedia.no Det er ikke Haukaas alene som definerer hva som er et ansvarlig lønnsoppgjør, repliserer LO Stat-leder Tone Rønoldtangen. På nyåret gikk administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter, Lars Haukaas, ut og sa at årets lønnsoppgjør ikke bør overstige den forventede prisstigningen for Det er en analyse som ikke umiddelbart blir delt av leder for Spekters motpart i forhandlingene. Leder i LO Stat, Tone Rønoldtangen (bildet), lover at hovedsammenslutningen skal forhandle fram et ansvarlig lønnsoppgjør, som tar hensyn til den økonomiske situasjonen i Europa og Norge. Men hun slår fast: Det er ikke Haukaas som definerer hva som er et ansvarlig oppgjør. Rønoldtangen poengterer at det er industrien som først kjenner følgene av den økonomiske krisen i Europa, og at det vil bli tatt hensyn til under lønnsoppgjøret. Vi står bak at frontfaget skal følges. Hvis frontfaget, lønnsoppgjøret i industrien, blir lavt på grunn av den økonomiske situasjonen, så er det noe som påvirker våre lønnsoppgjør. Men det får vi svar på når forhandlingene starter. Å gå ut nå å si at det ikke blir noen kjøpekraftsutvikling er altfor tidlig, sier Tone Rønoldtangen NTL-MAGASINET 15

16 FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN Skuffet over kvinneandel Likestillingsombud Sunniva Ørstavik er svært skuffet over at kvinneandelen i kommunestyrene er den samme som ved forrige valg. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som viser at andelen kvinnelige representanter valgt til kommunestyrene sammenlignet med forrige valg er omkring på samme nivå, 38 prosent. Det er Ørstavik langt fra tilfreds med. De siste årene har vi sett en jevn stigning i kvinnerepresentasjon, og det er første gang siden 1991 at dette står på stedet hvil. Da bør det blinke noen varsellamper. Dette er et arbeid som krever systematisk tilnærming hele tiden, og slapper vi av, så stopper det opp, sier Sunniva Ørstavik. (ANB) Rekordhøy bruk av Flere universiteter har rekordhøy bruk av midlertidige ansatte. Halvparten økte andelen midlertidige fra 2010 til ~ ~ ANNE-GRETE LOSSIUS (tekst) anne.grete.lossius@lomedia.no ~ ~ SISSEL M. RASMUSSEN (foto) Andelen forskere og lærere ved landets universiteter som jobber uten fast kontrakt fortsetter å stige, til tross for siste års sterke fokus på de ansattes arbeidsforhold. Fra 2010 til 2011 har andelen midlertidig ansatte i forsker- og undervisningsstillinger ved universitetene steget fra 21,6 til 22,4 prosent. Det er det høyeste nivået siden Universitetet i Tromsø (UiT) er blant verstingene. Ansatte på tidsavgrensete kontrakter i 2010 utgjorde 29,3 prosent av arbeidsstokken. I 2011 steg andelen til 31,8 prosent. Det er over tre ganger høyere enn i arbeidslivet totalt. Eksterne prosjekter. Personal- og organisasjonsdirektør Odd Arne Paulsen ved Universitetet i Tromsø sier til Forskerforum.no at analysene av situasjonen ikke er ferdige, men de antar at økningen har sammenheng med at universitetet henter inn flere forskningsmidler Jeg ser ingen grunn til at folk skal være midlertidige ansatt på prosjekter i fire, seks, åtte, ti år eller mer. Torill Nustad, leder av NTL-foreningen ved UiT til såkalte eksternt finansierte prosjekter. Jeg ser ingen grunn til at folk skal være midlertidige ansatt på prosjekter i fire, seks, åtte, ti år eller mer, sier Torill Nustad, leder av NTL-foreningen ved UiT. Torill Nustad. Hun legger til at enkelte som forsker på helse kan være midlertidige i 20 år. Universitetet må ansette forskerne, og heller ta seg bryet med å si dem opp - om prosjektene forsvinner, framholder hun. Ønsker reduksjon. Det vi gjør fremover er å analysere ned til enkelte enheter og kartlegge utviklingen ned på enkeltpersonnivå. Vi ser tallene, vi ønsker en reduksjon, men får en økning. Det betyr at vi må intensivere arbeidet, sier personalsjefen. Universitetet har i 2011 fastsatt en rekke tiltak som skal føre til en reduksjon i andel midlertidig tilsetting. Den tiden jeg har vært her har det vært stadig økende oppmerksomhet om at det har vært et institusjonelt problem. Og det har vært en økende aksept for at vi må gjøre noe. Det går noen år fra holdningsendringen begynner og vi innfører nye tiltak, til det blir konkrete endringer, mener han. Problemer med finansiering. Paulsen har et forbehold i sitt ønske om å redusere midlertidigheten. Han ser problemer med finansieringen av universitets- og høyskolesektoren som en utfordring for ansettelsesforholdene og frykter at universitetet skal bli skadelidende. Stadig større andel av finansieringen kommer gjennom prosjekter som i sin art er tidsavgrenset. I stor grad mener vi midlertidige stillinger er riktig når finansieringen er tidsavgrenset, sier Paulsen. Torill Nustad sier til NTL-magasinet at forskningsmidlene burde gått direkte til utdanningsstedene, og ikke gjennom Forskningsrådet. Hun påpeker også at ingeniører som har tekniske støttefunksjoner på eksterne prosjekter, kan ansettes fast. De går fra prosjekt til prosjekt, sier hun. Lavest i Agder. Midlertidighetstallene er meldt inn til Database for statistikk om høyere utdanning i universitetenes og høyskolenes årlige rapportering om tilsatte. Den gjennomføres hvert år, og skal avspeile situasjonen på rapporteringstidspunktet. Universitetet med størst nedgang og lavest andel midlertidige forskere og undervisere er Universitetet i Agder, som er det eneste universitetet som samtidig kan skryte av å ligge på nivå med resten av arbeidslivet. Universitetet har redusert andelen midlertidige årsverk fra 12,5 i 2010 til 9,2 prosent i Forventer handling. De siste årene har det vært mye diskusjon om midlertidige ansettelser i akademia, som førte til en kartlegging bestilt av Kunnskapsdepartementet (KD) i Den tegnet et dystert bilde av ansettelsespraksiser i sektoren og anbefalte en rekke tiltak, både fra institusjonenes side og fra statens side. 2. november i fjor uttalte statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland at det måtte være opp til institusjonene selv å få orden på arbeidsforholdene før eventuelle lovendringer vurderes. I en e-post til Forskerforum skriver Kunnskapsdepartementet at de vil komme med «en oppsummering av situasjonen for midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren i forbindelse med Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011, som blir lagt fram til våren. Da vil eventuelt nye tiltak bli vurdert.» 16 NTL-MAGASINET

17 Nedgang i sykefraværet Sykefraværet er på full fart nedover. Spesielt kraftig er nedgangen i industrien. Ifølge fersk statistikk fra Nav var det samlede sykefraværet for juli-september i 2011 på 6,6 prosent. Det er en nedgang på nesten 5 prosent sammenlignet med samme periode i Fra tredje kvartal i 2010 til tredje kvartal i 2011 har det legemeldte sykefraværet sunket fra 6,1 prosent til 5,8 prosent, mens det egenmeldte fraværet var uendret på 0,8 prosent. Det legemeldte fraværet er det laveste siden tredje kvartal At sykefraværet har gått ned, kan henge sammen med den store oppmerksomheten på betydningen av felles innsats for å få ned fraværet, sier NAV-sjef Joakim Lystad. (ANB) Foto: FOTO: Sissel COLOURBOX.COM M. Rasmussen midlertidige Krever handling NTL og Forskerforbundet krever politisk handling for å redusere bruken av midlertidige ansettelser i akademia. ~ ~ ANNE-GRETE LOSSIUS (tekst) anne.grete.lossius@lomedia.no FORSKER PÅ HELSE: Mange av dem som forsker for å bedre vår helse, er midlertidige. Bildet viser blodårenettet i en hodeskalle. Midlertidige ansatte ved universitetene Universitet Norsk Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim (NTNU) 20,5 19,9 Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (UMB) 22,2 22,2 Universitetet i Agder (UiA) 12,5 9,2 Universitetet i Bergen (UiB) 20,4 23,0 Universitetet i Nordland (UiN) 16,5 17,6 Universitetet i Oslo (UiO) 23,6 24,7 Universitetet i Stavanger (UiS) 17,6 17,4 Universitetet i Tromsø (UiT) 29,3 31,8 Sum 21,6 22,4 Kilde: DBH/NSD Bjarne Hodne, leder av Forskerforbundet, og leder John Leirvaag i NTL er bekymret over økningen av midlertidige ansatte i akademia. De har derfor nylig sendt et åpent brev til kunnskapsminister Bjarne Hodne. Tora Aasland der de krever politisk handlig. De ber om en redegjørelse for hvilke tiltak som er iverksatt, og hvilke tiltak statsråden planlegger å iverksette for å redusere bruken av midlertidige. I brevet heter det at rapporten fra det såkalte Rindal- John Leirvaag. utvalget, som gikk grundig gjennom situasjonen i sektoren, og kom med konkrete forslag til tiltak, har fått bred oppslutning. Utvalget foreslo blant annet at alle oppdragsforskere med prosjekter ut over fire år, i hovedsak skal ansettes fast. «På Kunnskapsdepartementets styreseminar 31. oktober 2011 ga statsråden entydige politisk marsjordre til styrene ved universiteter og høgskoler om å redusere bruken av midlertidig tilsetting. Det var en riktig og god beslutning», skriver de to lederne. Alle oppdragsforskere med prosjekter ut over fire år, skal i hovedsak ansettes fast. Fra utvalges forslag FOTO: ANNE-GRETE LOSSIUS FOTO: NINA HANSSEN NTL-MAGASINET 17

18 TESTER: Fred Prata var med da Avoid ble testet på et småfly nær en vulkan på Sicilia i slutten av november. Med seg på laget har han fått flyselskapet EasyJet. FOTO: PRIVAT Ikke lenger askefa 18 NTL-MAGASINET

19 I 2010 førte et vulkanutbrudd på Island til at mange satt «askefast» rundt om i Europa. Nå har en forsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) funnet en løsning på problemet. ~ ~ SIMEN AKER GRIMSRUD (tekst og foto) simen.lomedia.no st? Et infrarødt kamera, som kan monteres på flyvingen, skal kunne skille mellom askepartikler og partikler fra vanndamp og is. Kameraet tar flere bilder i sekundet, og skal gi beskjed til piloten hvis tettheten av vulkansk aske blir for stor. Da har piloten mellom fem og ti minutter på seg til å manøvrere unna askeskyen. Hvis Katla våkner til live kan det bli et problem, men vi vil i så fall være mye bedre forberedt i framtiden, sier Fred Prata. Testet på Sicilia. Det hele startet for 20 år siden, da han jobbet ved et romforskningsinstitutt i Australia. Prata ville finne ut om man kunne skille mellom askepartikler og partikler fra vanndamp og is ved å se på satellittbildene. Men så tenkte jeg; det må da være mye bedre å installere utstyret på selve flyet, i stedet for å bruke bilder fra satellitter i verdensrommet. Da fikk jeg ideen om dette kameraet, forteller seniorforskeren. Prata tok med seg ideen sin til Boeing i Seattle, men han ble møtt med vennlig latter i Statene. De kunne ikke skjønne det, for det å fly var det tryggeste man kunne gjøre. Kom tilbake når vi kan tjene penger på det, sa de, smiler Prata. Internasjonalt sels kap. I 2010 kom vendepunktet. Vulkanutbruddet på Island lammet flytrafikken i hele Europa. Flyselskapene tapte store summer. Hele det globale systemet fikk merke hvor sårbare man er for naturkreftene. Løsningen satt en amerikansk forsker i Norge med. Hans oppfinnelse har fått navnet Avoid. Da handlet det plutselig om penger, og flyselskapene ble interesserte. Nå har det tyske selskapet EasyJet kommet på banen og støtter oss, også økonomisk. Men de er mer som en kunde, og har allerede sagt at de er interessert i 20 Avoid-kameraer når alt er klart, forteller Prata. I november og desember reiste Prata selv til Sicilia for å teste systemet på småfly nær en vulkan. Så langt har det gitt positive svar. Den siste uken var store deler av verdenspressen til stede, med CNN, The Guardian og BBC i spissen. Ingen vil høre en forsker som sitter på et kontor snakke om dette. Det hjelper å få med et stort flyselskap, sier han. Takker kollegaene. Prata har de siste fem årene jobbet hos NILU på Kjeller. Han mener instituttet skal ha sin del av æren for at prosjektet han har jobbet med i mange år ser ut til å bli en realitet. Det har vært et team av mennesker her som har hjulpet meg. Så langt har alle vært positive her, sier han. Han mener det er mye lettere å jobbe med prosjekter som dette i Europa, og spesielt i et land som Norge. Det er også grunnen til at han takket ja til et tilbud fra NILU for fem år siden, pakket kofferten og reiste fra sin daværende jobb i Australia. Det har helt klart vært positivt for meg å være i Norge. Jeg føler det er mye positiv tenking her, det er mange muligheter og dere er konkurransedyktige. Dessuten er ikke Norge rammet av den økonomiske krisen i like stor grad, sier Prata. Kan bli solgt. Hele Avoid-prosjektet er nå organisert i et kommersielt datterselskap av NILU. Men om et par år tror Prata det forsvinner ut av NILUs hender. NILU er ikke eksperter på luftfart, det må vi erkjenne. Enten må vi selge hele prosjektet, eller så må vi bli partner med et selskap som kan bygge dette systemet. Vi kan ikke bygge tusenvis av enheter her ved NILU. Uansett hva som skjer, ser Prata lyst på NILUs framtid. NILU vil klare seg godt. Det kommer nye prosjekter, smiler han. UNIK: Fred Prata viser fram prototypen av Avoidsystemet. Den ligger til vanlig trygt lagret i en koffert i kjelleren på NILU. NTL-MAGASINET 19

20 lederlønninger Lønnsfesten Lederlønningene i statlig eide bedrifter og stats foretak fortsetter å stige i et raskere tempo enn den vanlige lønnsveksten. Det er både staten og LO kritisk til. Men gjør de noe med det? ~ MORTEN HANSEN (tekst og foto) morten.hansen@lomedia.no Om en drøy måned starter opptakten til tariffoppgjøret. Da legger Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjøret (TBU) fram sin foreløpige rapport om fjorårets lønnsoppgjør. Går det som tidligere, viser tallene at lederlønningene i mange sektorer har økt mer enn den gjennomsnittlige lønnsøkningen for arbeidstakere. For noen har den økte betraktelig mer både i kroner, og ikke minst i prosent. Krever ansvar. Mens lønnsveksten blant lederne i privat sektor langt på vei er ønsket, har staten som eier mange og store selskaper et annet syn på saken. Staten ønsker ikke at lederne skal ha høyere lønnsvekst enn resten av samfunnet. Senest på NHOs årskonferanse sa statsminister Jens Stoltenberg: Kravet til solidaritet må også gjelde lederlønningene. For det første fordi det etter hvert er mange som har lederstillinger. Men enda mer fordi det har en sterk symbolvirkning. Det er helt urimelig å kreve et ansvarlig oppgjør av arbeidstakerorganisasjonene hvis ikke også lederne holder igjen. Over det dobbelte. Men en ting er hva man sier. En annen ting er hva man gjør. For mens den gjennomsnittlige lønnsveksten de siste årene har vært mellom tre og fire prosent, har lederne i bedrifter hvor staten eier mer enn 50 prosent vært på rundt åtte prosent ifølge Skattedirektoratets register over lønns- og trekkoppgaver. Noen har fått mye mer. 20 NTL-MAGASINET