Alt skjer et sted. Utkast. Nasjonal geodatastrategi fram mot Versjon 17. august 2016

Transkript

1 Alt skjer et sted Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025 Dette er et utkast under arbeid og for kommentarer pr 17. august Strategien skal ferdigstilles i november Grafisk utforming og bildebruk vil bli endret i endelig utgave. Utkast Versjon 17. august 2016 Samordningsgruppen for geografisk informasjon 2016

2 Utarbeidet av Samordningsgruppen for geografisk informasjon Utgitt av Kartverket NB! Dette er et utkast under arbeid 17. august

3 Innhold Forord Sammendrag Visjon og mål Utviklingstrekk Geodatapolitikk og digitalisering Gjennomgående utfordringer Datainnhold kunnskapsgrunnlaget Teknologi og verktøy Samarbeid og samspill Rammebetingelser Ord og uttrykk Kilder 3

4 4 Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025

5 Forord Nasjonal geodatastrategi beskriver viktige mål for arbeidet med en infrastruktur for geografisk informasjon. Strategien legger grunnlaget for et bedre tilbud på og mer bruk av geografisk informasjon i samfunnet. Bidragsytere og brukere finner vi innenfor så godt som alle sektorer og innen et økende antall anvendelsesområder. Strategiprosessen er forankret i Stortingsmelding 27 ( ) Digital agenda for Norge. Den har involvert mange aktører fra både offentlig forvaltning og privat sektor. Nasjonalt geodataråd, som er oppnevnt av regjeringen, står bak denne strategien som Samordningsgruppen for geografisk informasjon har tatt initiativ til. Samordningsgruppen har mandat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å formidle og koordinere innspill fra alle med interesser i den geografiske infrastrukturen. Samordningsgruppen bistår også Kartverket i deres rolle som nasjonal geodatakoordinator med å koordinere utviklingen på området i tråd med nye teknologiske muligheter, krav og behov i samfunnet. En arbeidsgruppe under Samordningsgruppen har stått for selve arbeidet med strategidokumentene. Kartverket med bistand fra konsulentselskapet Agenda Kaupang har koordinert arbeidet. Strategien har en tilhørende handlingsplan med konkrete tiltak, som er tilgjengelig på Strategien har en tidshorisont fram til Handlingsplanen vil ha en rullerende oppdatering. 5

6 6 Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025

7 Sammendrag Norge har i dag en velfungerende infrastruktur for geografisk informasjon, utviklet gjennom det avtalebaserte samarbeidet Norge digitalt, mellom flere enn 600 statlige etater, kommuner og fylkeskommuner. Samarbeidet har forenklet tilgangen til data mellom sektorer og forvaltningsnivåer. Det er etablert standardiserte, nettbaserte tjenester og mange offentlige oppgaver er gjennom dette blitt betydelig forbedret og effektivisert. Geodataloven stiller framtidsrettede krav digitalt samvirke og fellesløsninger. Implementeringen av EUs Inspiredirektiv har bidratt til å definere et kjernesett av data som gjøres tilgjengelig. Teknologiutviklingen, nye utfordringer og behov, og et komplisert aktørbilde gjør at det er behov for en framoverskuende strategi. Den foreliggende strategien ser fram mot 2025 og definerer mål og prioriteringer for staten og kommunesektoren men gir også retning for andre aktører. Behovene for mer deling og bruk av data fordrer en videreutvikling av infrastrukturen. Nye brukerbehov må understøttes av relevante data, sensorer og annen ny teknologi må utnyttes, og vi må i større grad samarbeide på tvers. Nasjonal geodatastrategi peker på retninger i den videre utviklingen. Strategien definerer fire mål: 1. Et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon, som er godt tilrettelagt for å møte viktige samfunnsbehov - Noen utfordringer i samfunnet medfører et særlig behov for geografisk informasjon som eksempler kan nevnes: o Effektivisering av offentlig sektor o Miljøforvaltning og klimatilpasning o Beredskap, krise og samfunnssikkerhet o Grønt skifte og utvikling av marin og landbasert bioøkonomi o Utvikling mot bærekraftige byer o Effektivisering og omlegging av transportsystemer o Geopolitisk situasjon og nordområdene o Internasjonalisering - Geografisk informasjon får mye større betydning framover. I et digitalisert samfunn vil brukerne være avhengige av kvalitetsdata i mange sammenhenger. Geografisk referanse brukes innenfor mange sektorer og svært mange former for prosesser og aktiviteter inkludert mange tjenester i privat regi. Sektorene kan ikke ta for gitt at det datatilbudet som finnes i dag er tilstrekkelig og må delta og få ansvar i videreutviklingen av infrastrukturen. - Vi må videreutvikle dagens kunnskapsgrunnlag, hvor data som kommuner og statlige etater forvalter utgjør grunnpilaren. Dette er data som benyttes for saksbehandling i forvaltningen, ulike offentlige digitale tjenester, verdiskapning i næringslivet og nytteanvendelser for borgerne. Infrastrukturen har allerede et stort utvalg av geografiske tema som eksempelvis topografisk informasjon, samferdsel, marine miljømålinger, fiskerier, biologisk mangfold, arealressurser, demografi, støyinformasjon, energi og oljeressurser, men mangler i stor grad detaljerte data om ledningsnett. 2. Felles løsninger og teknologi som understøtter en effektiv oppgaveløsning og åpner for nye bruksmuligheter i samfunnet. - Bruken av geografisk informasjon i samfunnet eksploderer og vi forventer en sterk vekst også framover. Lokasjon inngår i dag i svært mange innovative brukerløsninger både i 7

8 privat og offentlig regi. Men potensialet er stort for å ta ut ytterligere gevinster. En forutsetning for å lykkes med dette er at den informasjonen offentlig sektor sitter på, er enkel å finne fram til og ta i bruk. - I denne situasjonen er det nødvendig å utnytte teknologi på nye måter for å bygge opp robuste, effektive og brukertilpassede datainnsamlings-, forvaltnings- og tilgangsløsninger. Strategien setter en rekke mål for utnyttelse av ny teknologi for å opprettholde og utvikle tilbudet til brukerne; o Utvikling av nasjonal geoportal (geonorge) og andre fellesløsninger for å oppnå enkel tilgang. o Utnytting av ny sensorteknologi fra satellitter, fly og droner, biler og eventuelt også personer, slik at oppdaterte data kan fanges kontinuerlig o Etablering av 3D-data og oppbygging av tidsserier, informasjon som kan brukes i nye verktøy for å manøvrere i 3D i byer, i bygninger, langs veier, i skog og i vannmasser og grunn. Kabler, ledninger, bygg, trær, temperatur og vind er alle tredimensjonale fenomener der nye datamuligheter vil komme for å representere dette. o Legge vekt på driftssikkerhet fordi alle er avhengige av kontinuerlig tilgang (24/7), og informasjonssikkerhet der sårbar informasjon eller personopplysninger skal begrenses til dem som trenger slik informasjon o Leverandører av data og brukere må stimuleres til å utnytte standardiserte tilgangsløsninger/ grensesnitt 3. Et godt samspill og samarbeid om deling, utvikling og innovasjon, mellom aktørene i offentlig og privat sektor. - Geografisk informasjon angår alle, men framover må også flere bidra til utviklingen av den geografiske infrastrukturen: dataleveranser og finansiering fra flere, mer relevante data, egnede verktøy og et samspill mellom dataprodusenter, -forvaltere, distributører, verdiøkere og brukere. - Norge digitalt har mange parter, men det mangler også ulike sektorer. Aktørbildet er også i ferd med å endres, ved at privat sektor og internasjonale initiativ endrer roller og muligheter. Organisering og møteplasser må utvikles slik at de er egnet til å løse morgendagens utfordringer. - Det er et mål å øke innovasjon og forskning, gjennom spesifikke tiltak der samarbeid mellom aktørene er vesentlig, og ved å opprette tett kobling mot Forskningsråd og internasjonale forskningsprogrammer. 4. Rammebetingelser som er forutsigbare og godt tilpasset utfordringene i det digitale samfunnet. - For at den geografiske infrastrukturen skal være nettopp en infrastruktur må den ha noen felles regler og prinsipper for teknologivalg, standarder, grenseflater og sikkerhet. Infrastrukturen krever dessuten spilleregler for ansvar, kvalitet, lisensiering, finansiering og betaling og rutiner for samhandling og beslutninger. - Rammebetingelsene defineres for øvrig av de lover, forskrifter og formelle og administrative strukturer som gjelder for aktørene, herunder den formelle rollefordelingen mellom forvaltningsnivåer. Den raske teknologi-utviklingen utfordrer gjeldende lovverk på området. Samtidig aktualiseres spørsmålene om plasseringen av ansvaret for dataforvaltning og hvilke regler som skal gjelde ved etablering av nye datasett. - Fokuset på åpne data og viderebruk har avdekket at offentlig geografisk informasjon er spesielt interessant i utviklingen av nye innholdsprodukter og publikumstjenester. En 8

9 nasjonal geodatastrategi må skape forutsigbarhet for verdiøkere og produsenter av digitale produkter og tjenester. 9

10 - 10

11 Visjon og mål Vi lever i en digital tid, hvor samfunnsprosesser, forretningsanvendelser og sosiale aktiviteter i stadig større grad er avhengig av digital informasjon. Geografisk informasjon er en viktig del av den informasjonen vi er avhengige av og bruker til å planlegge, visualisere og analysere ulike fenomener, og øke verdien og anvendeligheten til annen informasjon. I kommuner og statlige virksomheter benyttes geografisk informasjon i planlegging, saksbehandling og som kunnskapsgrunnlag for så vel løpende tjenesteproduksjon som vurderinger og beslutninger på mange områder. Digitaliseringen av offentlig sektor gjør spørsmålet om hvordan vi organiserer innsamling, forvaltning, distribusjon og kobling av geografisk informasjon enda mer aktuelt. Verdiskapningen basert på geografisk informasjon er betydelig også i privat sektor. Geografisk informasjon inngår i forretningsanvendelser knyttet blant annet til transport og logistikk, i kreative næringer og i medie- og kultursektoren. For forbrukerne er geografisk informasjon en viktig del av mange tjenester som benyttes i hverdagen. Utgangspunktet for denne strategien er at geografisk informasjon framover blir stadig viktigere. Det er derfor behov for å utvikle infrastruktur som i sin allminnelighet legger til rette for en økende bruk av kartdata og oppdaterte stedfestede data. Men det handler også om at vi må utvikle det kunnskapsgrunnlaget vi trenger i morgendagens samfunn. På flere områder kan det være snakk om behov for andre eller bedre data enn de vi tradisjonelt har benytter oss av. Geografisk informasjon har stor strategisk betydning i et samfunn med mange sammensatte utfordringer. Vi må evne å utnytte de muligheter som ligger i tilgang til geografisk informasjon og gode digitale verktøy. Strategiens visjon er at: «Norge skal være verdensledende i samfunnsnyttig bruk av geografisk informasjon» De fire målene for nasjonal geodatastrategi er at vi i Norge skal ha: Et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon, som er godt tilrettelagt for å møte viktige samfunnsbehov. Felles løsninger og teknologi som understøtter en effektiv oppgaveløsning og åpner for nye bruksmuligheter i samfunnet. Et godt samspill og samarbeid om deling, utvikling og innovasjon, mellom aktørene i offentlig og privat sektor. Rammebetingelser som er forutsigbare og godt tilpasset utfordringene i det digitale samfunnet. En sentral del av «infrastrukturen» er det offentlige digitale kartgrunnlaget og de tematiske faglige data som kommuner og statlige virksomheter samler inn og bruker som del av sin myndighets- og rolleutøvelse. En vel så viktig del av infrastrukturen er imidlertid de verktøy, 11

12 katalogtjenester, avtaler og fellesløsninger som etableres for å forvalte, distribuere og bruke dataene på en måte som er effektiv for alle berørte. Strategien sier noe både om det innholdsmessige kunnskapsgrunnlaget, om teknologier og verktøy, om samarbeid mellom aktørene i infrastrukturen og ikke minst om hvilke rammebetingelser som må være på plass. Dette er hele nasjonens strategi. Den henvender seg både til sektormyndigheter og dataprodusenter, teknologileverandører, innovatører og brukere i alle sektorer. Ansvaret for iverksetting av tiltakene i strategien vil imidlertid i hovedsak ligge i offentlig sektor. Formålet med strategien er å sette en klar retning for arbeidet med geografisk informasjon hos alle bidragsytere til den nasjonale infrastrukturen, så vel offentlige som private aktører. Strategien er strukturert i disse fire områdene knyttet til hvert av de fire målene over. Figur: Fire hovedområder for målene i den nasjonale geodatastrategien 12

13 13 Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025

14 14 Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025

15 Utviklingstrekk Geografisk informasjon er et felleseie og en kritisk samfunnsinfrastruktur. I offentlig sektor stiller komplekse utfordringer nye krav til kunnskapsgrunnlag og beslutninger ofte på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. I privat sektor gir geografisk informasjon muligheter til mer effektiv drift, verdiøkte tjenester og innovasjon. Digitaliseringen av økonomien og samfunnets prosesser gir nye muligheter for kobling, analyse og kunnskapsproduksjon og ikke minst deling, samarbeid og samhandling mellom aktører. Samfunnsutfordringer og mulighetsområder som gjør at lokasjon og geografisk referanse blir stadig viktigere, er blant annet: Den teknologiske utviklingen og digitaliseringen: geografisk informasjon og andre åpne data i offentlig sektor er kilde til innovasjon og er en viktig drivkraft for vekst i en stadig mer digital økonomi. Geografisk informasjon vil spille sammen med ny teknologi som intelligente transportsystemer (ITS), sensorteknologier, stordata og lærende datamaskiner. Behov for å effektivisere offentlig sektor: geografisk informasjon inngår i kunnskapsbaserte beslutningssystemer og forvaltningsløsninger i offentlig sektor. Vi må utnytte de nye mulighetene for sammenstillinger, analyser og avanserte kunnskapsbaserte tjenester i sann tid, blant annet basert på stordata og lærende datamaskiner. Miljø og klima: klimaendringene skaper betydelige utfordringer som økt fare for skred, flom og stigende havnivå. Forutsetningene for matproduksjon og matsikkerhet endres. Smelting av polisen gjør at tidligere islagte områder åpnes for sjøtransport. Økt aktivitet i nordområdene påvirker Norge i betydelig grad, og vil fordre større oppmerksomhet fra norske myndigheter. Geografisk informasjon gir informasjon som er nødvendig for å håndtere utfordringene. Beredskap: nye trusler og sårbarheter oppstår. Kravene om god beredskap for alvorlige hendelser øker, og evnen til å håndtere krisesituasjoner blir stadig viktigere. Oppdatert geografisk informasjon er et viktig virkemiddel for å kunne handle raskt og riktig. Nye næringer: fiskeri, havbruk, turisme og fornybare biologiske ressurser blir stadig viktigere for økonomien etter hvert som oljeinntektene synker. Innovasjon Norge har utpekt bioøkonomi, ren energi, havrommet, kreative næringer og reiseliv som områder hvor Norge bør satse sterkere i årene som kommer. God ressursforvaltning skal legge til rette for disse nye næringene og en bærekraftig utvikling. Geografisk informasjon og kunnskap om ressursenes egenskaper og verdi har en nøkkelrolle i denne forvaltningen. Bærekraftige byer: Publikumstjenestene i framtidens smarte byer er basert på avanserte 3Ddata over og under bakken, sensorer og kameraer som måler trafikk, energibruk og andre miljøfaktorer. Smarte byer er et viktig mulighetsområde for norsk næringsliv. Smarte byer vil effektivisere byplanleggingen, gi et bedre kunnskapsgrunnlag for modellering av bygg, beregning av trafikk og dimensjonering av tilbud. Geografisk informasjon er en nøkkel her. Den geopolitiske situasjonen: En usikker og uforutsigbar geopolitisk situasjon påvirker også Norge, med sin strategiske plassering og som randsonestat i NATO. Dette gir økt øvelsesvirksomhet i norske områder. Så vel militære som sivile nasjonale kapasiteter må evne å samvirke i både øvelser og kriser. Utnyttelse av geografisk informasjon står sentralt her. Internasjonalisering: Internett og grenseoverskridende samarbeid og business gir økt globalisering, med nye krav til tilrettelegging av dataflyt og digitale tjenester også hva gjelder geografisk informasjon. 15

16 16 Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025

17 Geodatapolitikk og digitalisering Norsk geodatapolitikk er formet gjennom mange år, fra NOU 1975:26 Om norsk kart- og oppmålingsvirksomhet og Norsk kartplan fra 1979 og fram til i dag. Tankene om en bredere nasjonal geografisk infrastruktur fikk plass først i Stortingsmelding nr. 30 ( ) Norge digitalt - et felles fundament for verdiskapning. Den brede deltagelsen fra mange sektorer, med deltakere både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, har siden fungert som rollemodell for utvikling av mange lands geografiske infrastrukturer. Norge har i dag en etablert infrastruktur for geografisk informasjon, basert på og utviklet gjennom et avtalebasert samarbeid (Norge digitalt) mellom mer enn 600 virksomheter i hovedsak kommuner, fylkeskommuner og statlige etater som alle har et delansvar for å fremskaffe geografisk informasjon eller er store offentlige brukere av slik informasjon. Norge digitalt er med sitt omfang fortsatt unikt i internasjonal sammenheng. Samarbeidet har gjort at vi i stor grad har lykkes med å sikre en enkel tilgang til geografisk informasjon mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Det er etablert standardiserte, nettbaserte tjenester og det er jobbet systematisk med å forbedre og effektivisere gjennomføringen av mange offentlige oppgaver. Partene har underveis tatt ut effekter av samarbeidet i form av innovative fagapplikasjoner og brukerløsninger. Målet har vært at geodata som er egnet til å løse oppgavene skal være enkle å finne, forstå og bruke. Med Inspire-direktivet i 2007 tok EU skrittet til å lovfeste realiseringen av geografiske infrastrukturer i alle EU-land, med en tidshorisont i implementeringen fram mot Direktivet sier ikke bare noe om å ta i bruk bestemte teknologier, men også om samarbeid, fellesløsninger og kompetansetiltak i det enkelte land. Direktivet har fått land som Storbritannia, Sverige, Finland og Danmark til å utvikle sine nasjonale lovverk og geodatastrategier. Innledningsvis var fokus å dekke miljøforvaltningens behov, men dette har endret seg. Internasjonalt sett etableres nå geografiske infrastrukturer på tre nivåer: GSDI (Global Spatial Data Infrastructure), ESDI (European Spatial Data Infrastructure) og NSDI (National Spatial Data Infrastructure). I tillegg utvikles mer tematiske infrastrukturer, som for eksempel MSDI (Marine Spatial Data Infrastructure) og Arctic Spatial Data Infrastructure. FN har understreket betydningen av et godt kunnskapsgrunnlag i landene, blant annet for å nå målene om bærekraftig utvikling. FN har gitt retningslinjer for hvordan medlemslandene skal utvikle geografisk informasjon, med forvaltningsløsninger og infrastrukturer (UN-GGIM 2011 og 2015). Ambisjonene i foreliggende strategi samsvarer i høy grad med FNs initiativ på området. I en digital tid er geografisk informasjon råvare for innovasjoner og nye tjenester i både offentlig og privat sektor. Fokuset på åpne data og viderebruk har avdekket at offentlig geografisk informasjon er spesielt interessant i utviklingen av nye innholdsprodukter og publikumstjenester. Lokasjon inngår i dag i svært mange innovative brukerløsninger både i privat og offentlig regi. Men potensialet er stort for å ta ut ytterligere gevinster. En forutsetning for å lykkes med dette er at den informasjonen offentlig sektor sitter på, er enkel å finne fram til og ta i bruk. 17

18 Stortingsmeldingen og Norge digitalt-samarbeidet har vært det strategiske underlaget for utviklingen på området siden Mye har imidlertid endret seg siden den gang, både når det gjelder behov, teknologiske muligheter og samfunnsmessige utfordringer. Betydningen av geografisk informasjon er blitt vesentlig større. Nye samfunnsutfordringer og behov krever en videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget. Presset på offentlig sektors oppgaveløsning har økt, og med det også kravene til mer effektiv dataflyt, også på dette området. Digitaliseringen av hele offentlig sektor har skutt fart. Den geografiske infrastrukturen har utviklet seg og er i ferd med å bli en nasjonal felleskomponent i en helhetlig, nasjonal IKT-arkitektur. Globale teknologi- og innholdsselskaper er nye aktører også på dette området. 18

19 19 Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025

20 20 Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025

21 Gjennomgående utfordringer Den nasjonale geodatastrategien møter utfordringene og de nye behovene for geografisk informasjon og digital infrastruktur ved å sette konkrete mål på mange områder. Hva strategien må adressere er imidlertid ikke bare resultat av utviklingstrekkene nevnt over. Noen av utfordringene strategien må håndtere er mer knyttet til historikken på feltet, og til hvordan vi samarbeider om felles mål i et sektorisert samfunn. Et felles kunnskapsgrunnlag i et sektorisert samfunn Vi har et samfunn hvor hver sektor typisk håndterer utfordringer og utviklingsbehov innen sitt avgrensede ansvarsområde. Mange av vår tids sammensatte utfordringer må imidlertid håndteres i et samarbeid mellom flere aktører. Kunnskapsgrunnlaget virksomhetene trenger for å løse sine oppgaver er noe de i økende grad deler med andre. Det den ene etaten samler inn av data for å løse sine oppgaver, inngår som viktig kunnskapsgrunnlag for den andre etaten og vice versa. Geografisk informasjon og verktøy for å håndtere denne blir med andre ord et felleseie vi alle trenger for å møte samfunnsutfordringene og utnytte mulighetene. Det kommuner og statsetater kartlegger av åpne temadata, som en del av sin myndighetsutøvelse, er i neste omgang kilde til verdiskapning og kreative tjenester fra private innholdsleverandører. I en slik virkelighet blir det svært viktig å ha noen felles spilleregler. Blant annet er det viktig at kvaliteten på data vi benytter er kjent og tilpasset de formål de er tiltenkt. Mulighetene som ligger i ny teknologi er også noe vi alle skal dra nytte av. I offentlig sektor er det satt en ambisiøs agenda for digitaliseringsarbeidet, med digitale tjenester til innbyggere og næringsliv som mål. Geografisk informasjon er en viktig brikke i dette digitaliseringsarbeidet. Overfor brukerne av offentlige tjenester er det nødvendig å sikre sømløse, gjennomgående tjenester. Også her er det nødvendig med et samarbeid på tvers av virksomheter, slik at bruken av geografisk informasjon framstår som gjennomtenkt og samordnet. Felleskomponenter og integrasjon En strategi for en geografisk infrastruktur må nødvendigvis stå i kontekst av annen politikk. Formålet med en nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon er å understøtte sektorenes og samfunnsaktørenes oppgaveløsning på en effektiv måte. Dette gjelder også for arbeidet med å møte de nye og overgripende samfunnsutfordringene. Samtidig som strategien skal være tydelig på ansvarsdeling mellom sektorer og aktører, må den derfor også henge godt sammen med nasjonale planer og strategier på andre områder. Brukerne har forventninger om en tettere integrasjon av geografisk informasjon i de digitale brukertjenestene og brukerverktøyene. Brukerinvolvering blir viktig i det videre arbeidet med å utvikle tjenester som utnytter geografisk informasjon. For eksempel må felleskomponenter som Matrikkelen være brukervennlig og ha et innhold med høy kvalitet, gjennom effektive mekanismer for høsting av data. Felleskomponenter og data som benyttes av mange må både ha høy tilgjengelighet og kjent kvalitet. 21

22 Figur: Den nasjonale geografiske infrastrukturen utgjør et fundament for oppgaveløsninger i samfunnet, også på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hver sektor må bidra med data til det felles kunnskapsgrunnlaget. Figuren viser eksempler på samfunnsutfordringer og sektorer. Tjenesteutviklingen i privat sektor stiller også nye krav til tilgjengelighet og gode grensesnitt mot offentlige data. Nye aktører bygger offentlige informasjonsressurser inn i sine forretningsmodeller, og blir økonomisk avhengig både av tilgjengelighet og datakvalitet. Samtidig er privat sektor en kilde til inspirasjon og videreutvikling av offentlige tjenester. Offentlig sektor bør ofte heller dra nytte av private teknologiaktørers innovasjoner på området enn å innovere i egen regi. Nettverk av infrastrukturer Geografisk informasjon får ikke bare verdi ved å underbygge arbeidet med ulike samfunnsutfordringer. Den geografiske infrastrukturen står også i kontekst av annen samfunnsinfrastruktur. I tillegg til at de ulike delene av den geografiske infrastrukturen er godt innbyrdes integrert, innebærer dette at infrastrukturen må være godt integrert med andre infrastrukturer i samfunnet. I den enkelte sektor må geografisk informasjon i infrastrukturen kunne inngå i de verdikjeder som etableres. Blant annet har mange statlige etater et klart ansvar for å definere og styre verdikjeden for egne faglige data, fra innsamling via forvaltning til formidling. Utfordringen blir å utvide denne tradisjonelle sektororienteringen slik at de samme data også inngår i en annen infrastruktur. Den geografiske infrastrukturen må for eksempel utvikles slik at den henger sammen med forskningsinfrastrukturen, slik at løsningene og kunnskapsgrunnlaget også er ressurser for instituttsektoren og forskersamfunnet. Dermed kan datainnsamling som foregår innen denne sektoren kommer hele nasjonen til gode. Tilsvarende må den geografiske infrastrukturen henge sammen med samferdselssektorens intelligente 22

23 transportsystemer (ITS), kommunesektorens IKT-arkitekturer og med de tematiske infrastrukturene for miljøovervåking og internasjonalt miljøsamarbeid. Standardisering og innovasjon En nasjonal infrastruktur er avhengig av standarder og felles kjøreregler for at den skal fungere nettopp som infrastruktur. Det skal legges opp til implementering av åpne, internasjonale standarder som legger til rette for utviklingen av mange nye brukerløsninger. Dette vil også gjøre at utviklingen av infrastrukturen kan dra enda bedre nytte av bredden av teknologiinnovasjon i markedet, og vil gjøre det enklere å integrere mot andre infrastrukturer. I et innovasjonspolitisk perspektiv er det avgjørende at utviklingen av infrastrukturen bidrar til forutsigbarhet for verdiøkere og produsenter av digitale produkter og tjenester. For eksempel står kommunene foran en betydelig satsing på velferdsteknologi og innovative løsninger som kan bidra til at eldre med omsorgsbehov kan bo hjemme lenger, trygt og sikkert. GPSer, trygghetsalarmer og mye annen velferdsteknologi vil benytte seg av geografisk informasjon til lokasjon. Den geografiske infrastrukturen og forutsigbarhet i denne vil derfor være viktig for innovasjonen på dette området. Figur: Viktige brukergrupper i den geografiske infrastrukturen 23

24 Kommunestruktur Den uensartede kommunestrukturen i landet er en utfordring. Det som er mulig å forutsette av bidrag og involvering fra en stor kommune er ikke uten videre mulig å forutsette fra mindre kommuner. En nasjonal infrastruktur må med sitt datainnhold og sine tjenester være like mye infrastruktur for begge typer kommuner. Dette er en åpenbar utfordring for utviklingen av infrastrukturen. Det er ventet at kommune- og regionreformen vil påvirke arbeidsdeling og oppgaver i kommune-norge, og at kommunenes rolle i den nasjonale geografiske infrastrukturen vil være gjenstand for diskusjon. Det er uansett viktig at det utvikles gode arenaer for samarbeid mellom statlige aktører i infrastrukturen og kommunesektoren, slik at kommunenes utnyttelse av infrastrukturen optimaliseres, og slik at kommune og staten kan dele det felles kunnskapsgrunnlaget og tjenester i infrastrukturen på en så effektiv måte som mulig. Kvalitetskrav og gradering Det at data får flere funksjoner i en nasjonal infrastruktur utfordrer kvalitetsbegrepet. Brukerne har ulike behov. Ulike behov medfører i sin tur helt ulike kvalitetskrav til de data en ønsker å benytte. Noen brukere ønsker enkle data som er godt tilpasset deres bruk. Andre, både offentlige og private, har behov for detaljdata, tematiske data eller data med god dekning. Betalingsvilligheten for data varierer. Der detaljdata inngår i viktige prosesser eller virksomheters forretningsdrift er det stor betalingsvillighet, enten i form av egne investeringer i dataetablering eller gjennom kjøp av data. Det er også tekniske aspekter ved dette. Metadatabeskrivelser og funksjonalitet i løsningene må håndtere ulike oppløsninger og ulikeartede egenskaper ved dataene i infrastrukturen, slik at alle brukere kan finne de data som er relevante og egnet for sin egen bruk. Håndteringen av sikkerhet er også et eksempel på en slik utfordring i en nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon. Visse typer informasjon (ledninger, tekniske installasjoner, dybdeinformasjon) skal ikke vises med en nøyaktighet som lar seg utnytte av uautoriserte f.eks. i sabotasje-øyemed. Vi vil være nødt til å vurdere hvordan et hensiktsmessig skjermings- og graderingsregime skal implementeres i de nasjonale tjenestene som etableres. Lovverk Vi har et lovverk som fastlegger de formelle og administrative strukturer som gjelder i samfunnet. I dette ligger også bestemmelser om rollefordelingen mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer, knyttet til ansvaret for oppgaver på de ulike nivåene. I den grad oppgaver er knyttet til bruk av teknologi, utfordrer den raske teknologiutviklingen ofte gjeldende lovgivning som står i fare for å være dårlig tilpasset de faktiske muligheter, utfordringer og brukssituasjoner i samfunnet. Lov- og regelverksutvikling må i større grad gå hånd i hånd med utviklingen av de teknologiske infrastrukturene. Lov- og regelverk skaper også forutsigbare rammer for arbeidet med å samle inn geografisk informasjon. EUs Inspire-direktiv klargjør at et land skal dele en rekke tematiske data og hvordan dette skal gjøres. Nasjonale sektorlover lovfester også direkte eller implisitt innsamling og bruk av spesifikke tematiske geografiske data. Siden alle data må være kompatible med den nasjonale geografiske infrastrukturen, trengs det også en harmonisering av disse sektorlovenes bestemmelser om temaer, formater, datakvalitet og tilrettelegging for gjen- og viderebruk. 24

25 Finansiering Finansieringen av et fellesgode som geografisk informasjon er en utfordring. Primær datainnsamler blir ofte sittende med hele regningen, selv om andre har nytte av dataene. Det er lite midler over statsbudsjettet dedikert til innsamling av geografisk informasjon på generelt nivå. Størstedelen av det som går til innsamling av geografisk informasjon er knyttet til sektortiltak, og er slik sett lite synlige som datainnsamling i budsjettene. Det samme gjelder i kommunebudsjettene. Mange mindre etater med små budsjetter sliter imidlertid med å få finansiert datainnsamling og dataforvaltning som imøtekommer behovene både i egen virksomhet og fra omgivelsene. Gitt den forventede økningen i bruk av og etterspørsel etter geografisk informasjon er det derfor et spørsmål om hele den geografiske infrastrukturen står i fare for å være underfinansiert allerede i utgangspunktet. Behovet for finansiering må vurderes av den enkelte aktør. Verdien av data i infrastrukturen for andre må også tillegges vekt når virksomhetene argumenterer for egne behov. Det er også viktigere enn noen gang at de samlede ressursene til innsamling og forvaltning av geografisk informasjon utnyttes optimalt. Samarbeid og effektivisering av datainnsamling vil bidra. Innovativ bruk av sensorteknologi og andre nye og mer effektive datainnsamlingsmetoder er en del av dette, crowdsourcing likeså. Men dette er ikke nok. Det må på plass mekanismer for fellesfinansiering og felles satsinger og programmer, innrettet slik at de videreutvikler infrastrukturen eller bidrar med ny datainnsamling, til alles nytte. 25

26 26 Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025

27 Datainnhold Det å stedfeste alle fenomener og objekter åpner muligheter for visualiseringer, analyser og smart bruk. Mengden digital informasjon vokser eksponentielt. Dette betyr også at verdien av geografisk informasjon øker, samtidig som mulighetene for å berike annen informasjon med geodata blir større. Vi bruker smarttelefonens posisjonstjenester til å finne ut om vi har funnet riktig tilbud eller reisemål. I det offentlige brukes kart og annen geografisk informasjon til eksempelvis arealplanlegging, håndtering av byggesaker, beregning av eiendomsskatt, vurdering av akvakulturlokaliteter eller i nødetatenes og forsvarets operative virksomhet. Ofte tenker vi ikke på dette som bruk av geografisk informasjon. Men ulike typer geografisk informasjon er innvevd i så godt som alle sektorer og bruksområder, og på alle nivåer i samfunnet. Informasjonssystemene og datasettene lenkes med hverandre, og blir en del av beslutningssystemer også i samfunnskritiske sammenhenger. Avhengigheten til god geografisk informasjon er allerede stor. Denne avhengigheten vil øke dramatisk framover. Kommuner og statlige etater forvalter geografisk informasjon som utgjør grunnpilaren i den nasjonale geografiske infrastrukturen. Dette er informasjon som brukes både i saksbehandling i forvaltningen, som del av ulike offentlige digitale tjenester, og som utgangspunkt for verdiskapning i næringslivet og nytteanvendelser for den enkelte borger. Dette er et felles kunnskapsgrunnlag som benyttes på tvers av virksomheter, sektorer og forvaltningsnivåer. Infrastrukturen har et stort utvalg av geografiske tema. Geodataloven og andre lover bestemmer i dag hvilke tema som må inngå, som for eksempel topografisk informasjon og dybdedata, samferdsel, marine data, biologisk mangfold, geologi, arealressurser, fiskerier, demografi, støyinformasjon, energi og oljeressurser, og detaljerte data om ledningsnett. Hver sektor har i tillegg til dette sine mer spesielle data som brukes «internt» innen sektoren, og som ikke nødvendigvis er åpent tilgjengelig. Slike «interne» data blir i stadig større grad også tatt i bruk av aktører utenfor virksomhetene eller sektorene. Slik gjen- eller viderebruk krever tilrettelegging og god dokumentasjon av kvalitet og dekning fra virksomhetenes side. Kommunene utgjør over 400 av de 600 deltakerne og har en helt sentral rolle i Norge digitaltsamarbeidet. De er med på å finansiere og vedlikeholde et detaljert kartgrunnlag det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Kommunene bruker informasjonen i DOK til å fatte vedtak, godkjenne søknader, behandle planer av betydning både for store og mindre enkeltområder i 27

28 byer, tettsteder og for kommuner som helhet i ulike planprosesser. De bruker også dataene i arbeidet med å forberede seg på virkninger av klimaendringer, forebygge og begrense skade og for å ivareta miljøhensyn og bevaringsinteresser, samt for å bidra til å utvikle lokalsamfunnet. Et godt geografisk kunnskapsgrunnlag er derfor avgjørende for velfungerende byer og lokalsamfunn. F.eks. vil byggenæringen som er en milliard-industri kunne oppleve mer forutsigbarhet, bedre støtte i prosjekteringen og mer effektiv samhandling med kommunene, gjennom bruk av geografisk informasjon i sine tilpassede verktøy og prosesser. Figur: Eksempler på viktige data for miljøforvaltning, klimatilpasning og internasjonal miljørapportering. I et økende tempo krever sentrale samfunnsprosesser kvalitetssikrede data fra mange aktører også på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. I mange sammenhenger er prosessene digitale, og dataene må være oppdaterte og tilgjengelige i sann tid. Aktører innen samfunnsområder hvor geografisk digital informasjon i dag ikke brukes i særlig grad, vil komme til som nye brukere av den geografiske infrastrukturen og også bringe nye data inn i infrastrukturen. Kommuner og mange andre brukere har dessuten behov for mer detaljerte og bedre tilrettelagte og sammenkoblede data enn det de får i dag f.eks. i prosesser etter plan- og bygningsloven. Allerede er det slik at brukernes forventninger til datainnhold og kvalitet ofte går utover hva den geografiske infrastrukturen tilbyr. Blant annet handler dette om hvilke muligheter offentlige etater har med dagens finansieringsordninger. Morgendagens behov for geografisk informasjon vil imidlertid sette infrastrukturen og kunnskapsgrunnlaget under ytterligere press. Det er viktig å få mest mulig tilgang til geografisk informasjon ut av den samlede innsatsen. Nasjonale statlige etater har et egendefinert behov for spesifikke data og styrer sine investeringer etter det. Eksempler på slike behov er offentlig mineralkartlegging som danner grunnlag for omfattende næringsutvikling, og overvåking av fiskepopulasjoner for å sikre bærekraftig forvaltning og uttak av havets ressurser. Kommuner og kommunale foretak etablerer på sin side data for å forvalte egen tjenesteyting og egne arealer, for eksempel i form av kommuneplaner, detaljerte tekniske kart og 28

29 vannledningsnett. I Norge har vi imidlertid også hatt en god koordinering av dataproduksjon og forvaltning særlig gjennom samarbeidsstrukturer som Geovekst, omløpsfoto og Norge i bilder for landbasert detaljkartlegging, og statlige programmer som Mareano for marin kartlegging. Vi vil framover i enda større grad måtte organisere slike samarbeid for å binde sammen og optimalisere den samlede dataproduksjonen, i et samspill både mellom offentlige etater og mellom offentlig og privat sektor. Høyskoler, universiteter, forskningsinstitusjoner og nasjonale og internasjonale FoUprogrammer skaper og forvalter data som vil være svært verdifulle i beslutningsprosesser og til verdiskapning. Disse informasjonskildene er foreløpig i liten grad tilgjengelige for gjen- og viderebruk, som en del av den geografiske infrastrukturen. Den geografiske infrastrukturen må framover i større grad henge sammen med forskningsinfrastrukturen, slik at forskningsdata i større grad blir en del av vårt felles kunnskapsgrunnlag. Private aktører bidrar til dataproduksjonen gjennom de krav som stilles i forbindelse med offentlige konsekvensutredninger, søknads-, anbuds- og godkjenningsordninger. Private forslagsstillere står eksempelvis for en stor andel av datagrunnlaget i reguleringsplaner som skal til behandling. Andre eksempler er dybdedata som del av søknader om oljeutvinningskonsesjoner, mineralutvinning, skogbruksplaner for grunneiernes næringsutvikling og fjernvarmekonsesjoner som gis på grunnlag av kart over konsesjonsgrenser, rørledninger mv. Et annet vesentlig bidrag fra privat sektor er den verdiøkning og innovasjon som foregår på basis av viderebruk av åpne offentlige data, eventuelt i kombinasjon med egen datafangst. Private selskaper vil i økende grad bygge opp databaser for ulike spesialformål. Disse vil også omfatte generelle kart over veier, topografi mv. To eksempler på internasjonale aktører som har gjort dette er Google og karttjenesten Here. Ambisjonene her er ikke bare å ta i bruk detaljerte grunnkart og flybilder, men også 3D-terrengmodeller og tematisk informasjon. Publikum bidrar også til produksjonen av stedfestede data. Såkalte crowdsourcing-initiativer som Open Street Map er antagelig bare starten på en trend i retning av at alle parter i økosystemet bidrar til dataproduksjon, kvalitetsforbedringer og innovative anvendelser. Enkeltpersoner som har tilgang til smarttelefon vil i praksis kunne bidra med datainnsamling og kvalitetssikring også i kontekst av en nasjonal geografisk infrastruktur. Kunnskapsgrunnlaget må hele tiden videreutvikles for å understøtte samfunnets prioriterte behov. Endringer i utfordringer, teknologiske muligheter og aktørbildet gjør at vi regelmessig må vurdere om den nasjonale infrastrukturen gir det riktige kunnskapsgrunnlaget, om datakvaliteten er tilstrekkelig, og innen hvilke tematiske områder vi bør ha en sterkere innsats. Samtidig må en også fortløpende vurdere om arbeidet med datainnsamling, dataforvaltning og tilgjengeliggjøring av data for ulike formål kan organiseres bedre, slik at vi er sikre på at vi utnytter de samlede ressursene mest mulig effektivt. Mål for området «Datainnhold» Et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon, som er godt tilrettelagt for å møte viktige samfunnsbehov. 29

30 Delmål 1. Et kjernesett av prioriterte nasjonale, offentlige geografiske data er definert og formalisert De data som skal være den sentrale delen av samfunnets kunnskapsgrunnlag må identifiseres. Disse dataene må ha må ha en god og kjent kvalitet samt en forutsigbar tilgjengelighet for å utløse vilje og forutsetninger til utstrakt bruk. Om nødvendig må et slikt nasjonalt kjernesett formaliseres gjennom lovgivning, for å skape forutsigbarhet og blant annet muliggjøre automatiserte beslutningsprosesser. Kvaliteten på alle data må være kjent og beskrevet. For noen data slik som dataene i felleskomponenten Matrikkelen, er mange prosesser i samfunnet avhengig av svært høy datakvalitet. Samordning, langsiktighet og samling om de prioriterte datasettene blir svært viktig framover. Mobilisering av den vanlige borger gjennom crowdsourcing skal utnyttes der dette er hensiktsmessig. 2. Geografisk informasjon er godt faglig tilrettelagt for bruk Brukerperspektivet må være gjennomgripende for organiseringen av kunnskapsgrunnlaget i den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon. Autoritative eller prioriterte data fra offentlige virksomheter må struktureres, dokumenteres, og tilbys i samsvar med definerte forventninger og brukerkrav, herunder også internasjonale krav. Data som inngår i den nasjonale infrastrukturen men som ikke defineres som en del av kjernesettet av data må også være tilrettelagt for bruk ved at bestemte krav (formater, metadata, kvalitetsmerking etc.) er oppfylt. I den nasjonale infrastrukturen skal det finnes komplette oversikter over geografisk informasjon og tilhørende tjenester som tilbys fra offentlige og private tilbydere. 3. Tilgangen til geografisk informasjon hvor det offentlige er bestillere, er sikret Det må sikres at geografisk informasjon bestilt av det offentlige eller som kreves fra private i offentlige prosesser (f.eks. krav om konsekvensutredninger eller data som oppstår i forbindelse med konsesjonsbehandling) blir gjort offentlig tilgjengelig. Geografisk informasjon som samles inn som en del av den offentlig finansierte forskningsvirksomheten ved norske universiteter, høgskoler og institutter og i offentlige finansierte utbyggingsaktiviteter, prosjekter og konsulentoppdrag, representerer en betydelig ressurs. I dag er dette et kunnskapsgrunnlag som bare delvis blir forvaltet og gjort tilgjengelig bredt for samfunnet. Den nasjonale infrastrukturen skal være også for disse dataene. I nødvendig grad må geo-infrastrukturen integreres mot nasjonal forskningsinfrastruktur tilsvarende som den nasjonale geo-infrastruktur må integreres mot andre sektor- og domenerelaterte eller internasjonale infrastrukturer (bl.a. EU). 4. Hensiktsmessige referansesystemer og posisjoneringstjenester Det er en trend at alt skal posisjoneres og lokaliseres. Lokasjonstjenester bygges inn i sensorer og applikasjoner hos enkeltpersoner, biler mv. Kravene fra brukere endres over tid, og det er derfor behov for kontinuerlig vedlikehold og forbedring av nasjonal geodetisk infrastruktur. Den nasjonale geografiske infrastrukturen skal tilby best mulige posisjoneringstjenester. Disse må bygge på internasjonale retningslinjer (UN-GGIM) for å understøtte en bærekraftig global geodetisk referanseramme. 5. Det produseres data som dekker nasjonale, europeiske og globale behov Den nasjonale geografiske infrastrukturen skal understøtte en samordnet og effektiv internasjonal rapportering og deling av norske data. «Rapportering» vil i økende grad handle om 30

31 å dele data innenfor de digitale infrastrukturer som etableres. Status i dag er en fragmentert og lite samordnet rapportering der en ikke har utnyttet muligheter for effektivisering av både datafangst og datatilrettelegging. 31

32 32 Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025

33 Teknologi og verktøy En effektiv oppgaveløsning fordrer ikke bare et relevant kunnskapsgrunnlag. Like viktig er en velfungerende teknisk infrastruktur, gode verktøy og metoder som gjør det mulig i praksis å omforme data til kunnskap for praktisk nytte. I dag er geodataloven rammeverket som setter krav til deltakerne i infrastrukturen, både med hensyn til deler av innholdet, hvordan ting skal samvirke og de fellesløsninger som foreligger. Matrikkelen er en nasjonal felleskomponent. De øvrige fellesløsningene på geodataområdet geoportalen geonorge.no og løsningene for forvaltning av basis geodata er under utvikling. Standardiseringsarbeidet vil være viktig for den nasjonale infrastrukturen. Norge har i dag et velfungerende standardiseringsarbeid på geodataområdet. De nasjonale standardene for geografisk informasjon er i utbredt bruk. Standardiseringsarbeidet på området må videreutvikles i samsvar med framtidige samfunnsbehov og utviklingen av internasjonale standarder. I Norge ligger vi også langt fremme i bruk av moderne datafangstmetoder og mange aktører har etablert effektive produksjonslinjer på geodataområdet. Det er viktig å legge vekt på god informasjonsforvaltning også i det videre. Dette må blant annet ses i sammenheng med arbeidet knyttet til felles rammeverk for informasjonsforvaltning og dataflyt som DIFI og de øvrige deltakerne i Skate igangsatte i Den tekniske infrastrukturen for geografisk informasjon har forbedringspotensial. Blant annet må informasjonssikkerheten håndteres enda mer helhetlig enn det som er tilfelle i dag. Det er utviklet en egen rapport om informasjonssikkerhet i infrastrukturen, som understreker så vel Kartverkets (som operatør av infrastrukturen) og de enkelte bidragsyternes ansvar for å sikre konfidensialitet, dataintegritet og tilgjengelighet til informasjon i infrastrukturen. Det vil blant annet være nødvendig å implementere gode mekanismer for å ivareta behovet for gradering av informasjon i infrastrukturen. Måten geografisk informasjon integreres i arbeidsprosesser og brukerverktøy innen samfunnets mange anvendelsesområder bør også videreutvikles. Åpen programvare og åpne standarder er i utstrakt bruk og samspillet med kommersiell programvare er generelt godt, men stadig nye tekniske brukerplattformer og mobile enheter setter nye krav til standarder og brukerorienterte tjenester i infrastrukturen. Geografisk informasjon er i varierende grad integrert i sektorenes ITløsninger. Utfordringer er knyttet til mangel på oppdaterte data, kunnskap eller gode brukerapplikasjoner. Samtidig tilbys et økende antall tjenester i «skyen», noe som reduserer brukertersklene. Globale aktører har et tilbud med stadig bedre informasjonsinnhold og funksjonalitet. 33

34 Figur: Geonorge er den nasjonale noden for geografisk informasjon. Det er også behov for tettere tekniske koblinger mellom «infrastrukturer» innen ulike fagdomener. Brukerne konfronteres i dag med ulike portaler og fellesløsninger innen beslektede sektorer eller fagdomener. For eksempel er det behov for å koble Geonorge.no til den nasjonale delingsportalen data.norge.no. Det vil også være behov for integrasjon med forskningsinfrastrukturen og med internasjonale infrastrukturer som EUs Inspire-infrastruktur og Arctic Spatial Data Infrastructure. Bruken av 3D-data i planlegging og prosjektering er økende og konsepter for 3D-prosjektering som DAK og BIM er i rask utvikling. Imidlertid ser vi at slike konsepter gjerne etablerer egne «skoler» med andre standarder. I dag mangler det nasjonale fellesløsninger for forvaltning av den type informasjon som inngår i moderne prosjekteringsverktøy og som kunne beriket geografiske data. Det mangler også metoder og løsninger for å få full nytte av sensorer og andre nye datakilder. Det er økende forventninger til at infrastrukturen også skal håndtere dynamiske data (tidsserier, eller 4D) fra ulike sensorer. Dette vil sette store krav til lagringskapasitet og forvaltning av data. Infrastrukturen er heller ikke tilrettelagt for de nye mulighetene for dataanalyse og beslutningsstøtte som ligger i stordata (Big data). Med noen unntak benyttes stordata lite i sektorene, blant annet på grunn av manglende kunnskap og verktøy for dataanalyse og visualisering. På et mer generelt nivå er det en utfordring at endringer på fagområdet skjer svært raskt og blir drevet av internasjonale aktører. Utviklingen av fellesløsninger, nasjonale lovverk, krav og standarder har lett for å bli hengende etter i en slik utvikling. Mange opplever at brukerterskelen er høy for en god utnyttelse av geografisk informasjon. Det må rettes en særlig innsats på å dekke brukernes behov og realisere en god og effektiv oppgaveløsning i samsvar med godt beskrevne brukerreiser. Dette handler også om 34

35 kompetanse hos de som utvikler løsningene. I sin tur legger dette også grunnlaget for et ønske om robuste fellesløsninger; de enkelte etater og virksomheter har i varierende grad ressurser til å utvikle og vedlikeholde løsninger som imøtekommer de krav og forventninger som brukerne har. Det blir viktig at leverandørbransjen blir i stand til å levere brukerløsninger og tjenester som enkelt kan integreres med den nasjonale infrastrukturen. Utviklingen innebærer nødvendigvis en sentralisering rundt fellesløsninger, gjerne i skyen. Etater vil fortsatt ha et hovedansvar for datafangst og vedlikehold av geografisk informasjon innen sitt ansvarsområde. Samarbeidet om et felles kunnskapsgrunnlag bidrar imidlertid til å løse opp i eierskapet til bruken av den geografiske informasjonen. Når virksomhetene tilgjengeliggjør sine data gjennom geoportalen vil de kunne oppleve at de mister den tradisjonelle kontrollen med hvordan dataene benyttes og at deres synlighet på nettet og nærheten til brukerne reduseres. Arbeidet med å etablere gode teknologiske fellesløsninger er godt i gang. Det gjenstår likevel fortsatt mye på å sikre en tilstrekkelig robust nasjonal IKT-arkitektur som understøtter en effektiv organisering av datainnsamling, forvaltning og dataflyt mellom aktører. Fellesløsningene må også legge til rette for deling, viderebruk og tjenesteinnovasjon, og en langt bedre utnyttelse av geografisk informasjon på alle nivåer i samfunnet. Mål for området «Teknologi og verktøy» Delmål Felles løsninger og teknologi som understøtter en effektiv oppgaveløsning og åpner for nye bruksmuligheter i samfunnet. 6. En effektiv dataflyt mellom sektorer og nivåer Det er nødvendig med en mer effektiv dataflyt på tvers av sektorer og nivåer langs hele verdikjeden. Etater må i større grad forpliktes til å realisere nettbaserte strømmetjenester som kan sikre brukerne døgnåpen tilgang til ferske data og muliggjøre koblinger mellom verdikjeder. Geonorge.no skal videreutvikles til en nasjonal tjenestebasert arkitektur med standardiserte og kjente grensesnitt, som et «nav» i den nasjonale geografiske infrastrukturen. Geonorge.no skal tilby gode søke- og tilgangsløsninger gjennom gode grensesnitt og muligheter for integrasjoner. Slik kan geografisk informasjon utveksles enklere og utnyttes bredt på ulike plattformer og teknologibærere. 7. Det finnes nasjonale, skybaserte løsninger på geodataområdet Mulighetene som ligger i skybaserte tjenester skal utnyttes bedre. Det skal utredes om det kan etableres nasjonale skyløsninger for forvaltning, tilrettelegging og deling av geografisk informasjon. Skybaserte forvaltningsløsninger må også tilfredsstille krav til informasjonssikkerhet og tilpasses den nasjonale IKT-arkitekturen. 35

36 8. Det nasjonale kunnskapsgrunnlaget er underlagt en tilfredsstillende informasjonssikkerhet Den nasjonale infrastrukturen skal være underlagt et regime som sikrer konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet til informasjon. Det skal foreligge klare prinsipper og ansvarsforhold. Hver dataeier må ta et selvstendig og bevisst ansvar for å ivareta informasjonssikkerhet for egne data, programvaresystemer og tjenester. I den sentrale infrastrukturen skal det etableres felles nasjonale mekanismer, komponenter og systemer for å håndtere data som har skjermingskrav eller hvor det må tas personvernhensyn. Applikasjonssikkerhet må bygges inn i alle felleskomponenter. Risikoanalyser må gjennomføres årlig for alle systemer som deler data inn i den geografiske infrastrukturen. 9. Sensorteknologi brukes bredt til datafangst til den nasjonale infrastrukturen Datainnsamling utgjør den største kostnaden for en geografisk informasjonsinfrastruktur tilpasset morgendagens behov. Det pågår imidlertid en rask utvikling av sensorteknologier som kan effektivisere datainnsamlingen på mange områder. Aktørene har store muligheter for å få bedre data, bedre kunnskap og mer effektiv datainnsamling gjennom bruk av sensorteknologier i stedet for tradisjonelle kartleggingsmetoder. Bl.a. kan det nyttes crowsourcing gjennom bruk av mobile enheter. De som leverer data til infrastrukturen skal samarbeide og sammen sette offensive mål for så vel utviklingen av teknologien som sådan, metodeutvikling og i utformingen av andre tiltak som kan bidra til å utnytte mulighetene. Det skal også etableres et tett samarbeid med leverandørindustrien på dette området. 10. Den geografiske infrastrukturen gjør bruk av stordata-teknologi for å oppnå bedre innhold og tjenester Stordata eller big data skal utnyttes som teknologi, for å få mer kunnskap ut av de data som foreligger i infrastrukturen gjerne satt sammen med data i andre infrastrukturer (f.eks. sosiodemografiske og økonomiske data, helseregistrene). Det må utvikles brukervennlige helhetlige og sømløse modeller av virkeligheten, hvor intelligent kobling (dataanalyse) av store datamengder blir utgangspunkt for ny viten og mer effektive beslutningssystemer både i forvaltningen og i privat sektor. Hver sektor skal bruke analyser og beregninger for å oppnå ny kunnskap, bl.a. for å få fram dynamiske forhold knyttet til hav, atmosfære og klima. 11. Den geografiske infrastrukturen er tilrettelagt for håndtering av 3D- og 4D-data Mange av utfordringene i samfunnet krever informasjonsgrunnlag utover det som kan representeres av todimensjonale, statiske representasjoner. Et eksempel er ledninger i grunnen (avløp, fiber, strøm osv) der 3D-informasjon er vesentlig ved klimatilpasning og effektiv forvaltning og bruk av arealer og eiendommer. Det er en sterkt akselererende utvikling av mulighetene til å håndtere 3D-data (terrengprofiler, undergrunn, volumer, etc.). Tilveksten av 4D-data (tidsserier) fra sensorer er også betydelig. Det skal utvikles og tas i bruk teknologi som håndterer slike data i infrastrukturen, fra datainnsamling til bruk Det utvikles og implementeres fremtidsrettede standarder og brukerteknologi Standarder skal bidra til en forutsigbar dataflyt og muliggjøre integrasjoner og bruk. Samtidig er brukerønskene mange og både teknologier og bruksmønstre i så rask endring at en i mange tilfeller ser at utviklingen går raskere enn realisering og justering av standardene. 36

37 Standardiseringsarbeidet skal fokusere på fremtidsrettede, internasjonale og nasjonale standarder som legger til rette for effektiv utveksling av informasjon og som gjør det enklere for verdiøkere og sluttbrukere å gjenbruke data og applikasjoner på tvers av fagdomener. Geografisk informasjon skal kunne nyttes uavhengig av teknisk plattform. Potensialet er stort for å optimalisere tilbudet ytterligere. Dette skal også danne grunnlag for å nytte crowdsourcing i mobile enheter av ulike slag. 37

38 38 Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025

39 Samarbeid og samspill 39 Strategien skisserer en rekke utfordringer og behov. Løsningen på disse ligger ofte i et tettere samarbeid mellom aktører. For å utvikle innhold og teknologi til nytte for offentlig sektor, næringsliv og folk flest, må aktørene spille på lag. Det gjelder både dataprodusenter, -forvaltere, distributører, verdiøkere og brukere. Geografisk informasjon angår stadig flere og må sees i et større perspektiv enn tidligere. Geografisk informasjon er blitt en kritisk informasjonsinfrastruktur, og må kunne brukes både i arbeidet med å møte sammensatte utfordringer som klimaendringer, urbanisering og beredskap og i veldig mange hverdagsanvendelser. Mange offentlige virksomheter deltar allerede i Norge digitalt-samarbeidet, og har lang erfaring med samarbeid og felles innsats på området. Norge digitalt har vært en velfungerende samarbeidsform, på tvers av mange sektorer og med hele 600 involverte etater og kommuner. Samarbeidet har bygget på frivillighet og tillit til at alle tar sitt ansvar og forstår sin rolle. Samarbeidet er unikt i norsk offentlig forvaltning finnes ingen andre tverrsektorielle samarbeid av en slik størrelse. Selv på globalt nivå er det ingen kjente lignende samarbeid med så bred deltagelse mellom ulike sektorer og mellom lokale og nasjonale nivå. Samtidig er mange statlige etater, næringslivsaktører og organisasjoner ikke en del av Norge digitaltsamarbeidet. Dette er en stor og viktig gruppe, ikke bare som potensielle brukere av geografisk informasjon, men også som premissgivere for den geografiske infrastrukturen. Et mer komplekst aktørbilde utfordrer de etablerte samarbeidsstrukturene. Geodataloven fra 2010 forsterker kravene til enkelte dataprodusenter men ivaretar ikke fullt ut de nye behovene. Siden 2010 er det blitt et adskillig større trykk på digitalisering og effektivisering av forvaltningen. Det teknologiske mulighetsrommet (skytjenester, stordata, kobling av datakilder etc.) er også blitt vesentlig større. Det er de siste årene også blitt mye større fokus på verdiskapning og tjenesteinnovasjon basert på åpne offentlige data. Aktørbildet og utviklingen tilsier at Norge digitalt-samarbeidet må videreutvikles. Norge digitalt av i dag er en skjør modell for å understøtte og være beslutningsorgan for en kritisk infrastruktur. Arbeidet med å utvikle infrastrukturen så langt har tydeliggjort at noen sektorer skal vies ekstra oppmerksomhet i det videre utviklingsarbeidet. Eksempelvis deltar marin/maritim sektor på ulike måter i dag, men det er behov for å vurdere brukerløsninger, formater, standarder, deltagelse i samarbeidsorganer og tilgangs- og lisensregimer slik at infrastrukturen bedre tilpasses behovene i marin/maritim sektor. Videre er universiteter, høyskoler og

40 forskningsinstitutter i dag deltagere i Norge digitalt. Men denne sektoren er i dag lite synlig som dataleverandør, aktør og bidragsyter i den geografiske infrastrukturen på tross av at datainnsamling og kunnskapsproduksjon er en del av sektorens samfunnsoppdrag. I privat sektor er det både produsenter (av data), leverandører (av løsninger, verktøy, teknologi, infrastruktur), tjenesteinnovatører og også sluttbrukere av geografisk informasjon og lokasjonsbaserte tjenester. En del store bedrifter besitter store mengder egenproduserte data og har en omfattende bruk av geografisk informasjon i egen virksomhet. Det er også mange kommersielle aktører som videreforedler og verdiøker offentlige data. En del mindre og spesialiserte virksomheter leverer tjenester basert på offentlige data. Halvoffentlige FoU-miljøer og private konsulentselskaper benytter geografisk informasjon instrumentelt til kartlegginger, analyser og utredninger. Frivilligsektoren benytter data i egen oppgaveutøvelse, og sist men ikke minst bruker borgere og forbrukere geografisk informasjon i ulike private og personlige nytteanvendelser. Noen ganer kan også forbrukere defineres som produsenter av data (jf. posisjonsdata fra smarttelefoner, innrapportering av hendelser og observasjoner). Mange ser for seg at karttjenester over tid vil utvikle seg i retning av integrerte, helhetlige og sømløse modeller og som vil si noe om hvor alt er, hva det er, hva som foregår og hvordan ting henger sammen. I et slikt scenario vil ulike fagmodeller kobles sammen, ikke bare nasjonalt men også på tvers av landegrenser slik at de utgjør en global, digital totalmodell av virkeligheten. Et slikt scenario fordrer mange ting men blant annet et forpliktende samarbeid mellom relevante aktører og bidragsytere. Det innebærer også at de nasjonale geografiske infrastrukturene understøtter både private og offentlige aktørers bruksområder, i form av tjenester, applikasjoner, framskrivninger og beslutningsstøtte på mange områder og alle nivåer i samfunnet. Måten data samles inn på vil også endre seg. I større grad vil en ta i bruk droner, sensorer og autonome undervannsfartøy. Datatilfanget fra mangfoldet av Internett-tilknyttede enheter vil utnyttes bedre. På basis av satellittdata, plandata, ressursdata, administrativ datafangst og crowdsourcing vil automatiserte produksjonsløyper sørge for jevn oppdatering av den modellerte virkelighet i fire dimensjoner - både innendørs og utendørs. Geografisk informasjon blir med andre ord et anliggende for langt flere enn de offentlige dataprodusentene i stat og kommune, og som i dag deltar i Norge digitalt-samarbeidet. Større etterspørsel, nye databehov, et mer komplekst aktørbilde og nye teknologiske muligheter gjør at etablerte samarbeidsstrukturer ikke lenger er tilstrekkelige. Mål for området «Samarbeid og samspill» Delmål Et godt samspill og samarbeid om deling, utvikling og innovasjon, mellom aktørene i offentlig og privat sektor. 14. Det er et godt, tverrsektorielt samarbeid innen offentlig sektor Det skal videreutvikles en god struktur for drift av faste samarbeidsarenaer for beslutninger innen offentlig sektor, inkludert kommune og stat, for å oppnå samordnede tiltak og finansiering knyttet til datainnhold, standarder og fellesløsninger. Sektorer som så langt ikke er 40

41 godt integrert må tillegges særlig vekt. Samarbeidet mellom staten og kommunesektoren må ta utgangspunkt i en rolledeling hvor de statlige aktørene tar hovedansvaret for å utvikle digitale løsninger som også dekker kommunenes behov og for å ta nasjonale grep som sikrer effektiv deltakelse i infrastrukturen fra kommunesektorens side (jf. Digital agenda for Norge). Samarbeidet mellom offentlige aktører skal også bidra til å sikre felles finansiering av fellesløsninger (for dataforvaltning og -distribusjon) i infrastrukturen, som for eksempel Geonorge.no. 15. Det er etablert hensiktsmessige felles arenaer for samarbeid offentlig-privat Det er avgjørende at privat sektors bidrag til og bruk av infrastrukturen styrkes. Samarbeidet dreier seg både om bidrag til den teknologiske infrastrukturen (geomatikk- og IKT-bransjene), bidrag med dataleveranser (større bedrifter, utbyggere og private infrastruktureiere; konsulentmiljøer mv.) og utviklingen av nye brukerapplikasjoner og tjenester. Det skal etableres velfungerende faste fellesarenaer for avklaring av ansvar, rammebetingelser og samordnende tiltak mellom offentlig og privat sektor. Mulighetene for mer omfattende samarbeid (OPS) mellom offentlige aktører i infrastrukturen og større, innovative teknologiutviklingsmiljøer skal utredes nærmere. 16. Det finnes aktive miljøer og fellestiltak for innovasjon og FoU Norge trenger mer innovasjon og forskning på geodataområdet, for å nå visjonen om å være verdensledende i samfunnsnyttig bruk av geografisk informasjon. Det er derfor et delmål at offentlige og private aktører i infrastrukturen samarbeider om å stimulere til innovasjon og FoU på området. Det trengs satsinger og samarbeidsinitiativ så vel innen dataetablering/datainnsamling, effektiv dataforvaltning og teknologier for databruk (dataanalyse, visualisering etc.) for ulike sektorer og samfunnsområder. Innenfor virkemiddelapparatet (Norges forskningsråd, Innovasjon Norge) bør det etableres programsatsinger for geodatabasert innovasjon. Norske geodataaktører i både offentlig og privat sektor skal også i betydelig større grad levere felles søknader og delta i tilstøtende nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. 17. Gevinster og muligheter med geografisk informasjon er bedre synliggjort Det å mobilisere til mer samarbeid og samspill er i stor grad en kommunikasjonsmessig utfordring. Budskapet er å tydeliggjøre den samfunnsmessige verdien av at alle bidrar til et felles nasjonalt kunnskapsgrunnlag og en felles infrastruktur. Dette er ikke selvsagt. Kommunikasjonsarbeidet på området skal spisses og styrkes slik at verdien av geografisk informasjon og metode blir åpenbar for flest mulig - både i offentlig og privat sektor. Det skal gjennomføres flere samfunnsøkonomiske analyser på området. En mer utbredt erkjennelse av potensialet vil bidra til å utløse muligheter for finansiering, og til å initiere innovasjon og næringsutvikling. 41

42 42 Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025

43 Rammebetingelser Det er nødvendig å vurdere om gjeldende rammebetingelser er de rette for å realisere målene for denne strategien. Skal vi klare å bygge og videreutvikle en felles infrastruktur må vi ha noen felles regler og prinsipper, for eksempel for teknologivalg, standarder, grenseflater og sikkerhet. Det må også etableres spilleregler for ansvar, kvalitet, lisensiering, finansiering og betaling. På et organisatorisk nivå trengs også rutiner for samhandling og effektive beslutninger. For at den geografiske infrastrukturen skal være nettopp en infrastruktur, må rammebetingelsene legge til rette for dette. Nasjonal politikk på andre områder er en viktig rammebetingelse, siden brukerbehov og prioriteringer formes av politiske vedtak på disse andre områdene. Verdien av den geografiske infrastrukturen vil ligge i hvor godt den kan understøtte arbeidet på andre politikkområder. Den geografiske infrastrukturen må blant annet ses i lys av nasjonal IKT-politikk, slik denne er nedfelt i stortingsmeldingen Digital Agenda. Regjeringens ambisjoner når det gjelder digitalisering og modernisering av offentlig sektor er en sentral ramme for den foreliggende strategien. Økonomien er også en sentral rammebetingelse. Det er dyrt å samle inn og forvalte data. Det må vurderes hvordan samarbeid og spleiselag gjennom felles satsinger og programmer kan gi en bedre utnyttelse av de samlede ressursene. Spørsmålet om prising av data og i hvilken utstrekning det også skal bedrives ordinært salg av geodata gjennom infrastrukturen bør også avklares. En viktig forutsetning er kunnskap i alle ledd. Bruken av geografisk informasjon er i endring i takt med det teknologiske mulighetsrommet. Dette utfordrer kompetansen både på dataprodusent-, dataforvalter-, innovatør- og brukersiden. For aktørene handler det dels om å rekruttere rett kompetanse, dels om samarbeid med andre som kan bistå med kompetanse. Samtidig bør utdanningssektoren spille en mer sentral og langsiktig rolle på dette området. 43