Nr Årgang 12. Sjømeite i mørket - s. 9 Epoxy Francies - s. 14. Kuldesjokk og sjørret - s. 17

Transkript

1 Nr Årgang 12 Sjømeite i mørket - s. 9 Epoxy Francies - s. 14 Kuldesjokk og sjørret - s. 17

2 2 Medlemsbladet utgis av: Fiskeklubben Postboks 94, 1378 Nesbru Telefon: Telefax: E-post adresse: Web adresse: Facebook: Søk etter Fiskeklubben Giro: Opplag: Ansvarlig redaktør: Steinar Paulsen Illustrasjoner: Halvard Lunde Faste medarbeidere: Øyvind Fjeldseth Ole-Håkon Heier Layout og trykk: Erik Tanche Nilssen AS NB! Alt materiell som blir tilsendt Fiskeklubben kan dessverre ikke komme på trykk. Fiskeklubben kan heller ikke returnere materiell som blir sendt til klubben. Foto: Åsgeir Størdal God Jul! Fiskeklubben på Facebook Gjennom Fiskeklubbens Facebooksider har vi fått kontakt med flere ivrige medlemmer. Det har resultert i to fine artikler i dette nummeret, nemlig sjøørretfisk i høstkulda og sjømeite etter småhai og lysing. Julekort Julekortene er på plass i år også, ved siden av fast spalter som storfisker, Norge Rundt og en ganske spesiell sjøørretflue. Skitt fiske og god jul! Hilsen Ta med møkka hjem! "Host, hark " % #GOD )# / JUL"!!!"

3 Norge Rundt! 3 Hummerfestivalen i Risør I forbindelse med den årlige Hummerfestivalen i Risør, stilte i år Risør JFF, Tryta, opp med hummerteinebygging, og kaifiske for barn og ungdom. Ungdomsgruppa hadde laget til alle delene som skulle til for å lage teinene. Spiler, fluktåpninger og kalver, ble tilslutt til 21 hummerteiner. Det var litt stille til å begynne med, men så tok det helt av, og i løpet av en times tid, var 15 unger (og foreldre) i gang med teinebygging. Alle fikk teinene sine ferdig og i tillegg solgte vi flere byggesett. Dette var en braksuksess, og vi sender ideen videre. Dette var moro! Kaifiske startet kl Rundt 20 barn, og mange foreldre, koste seg i den nydelige høstsola. Som dere ser, ble det også tatt en del fisk, i alt 9 forskjellige arter. Mesteparten ble sluppet ut igjen. Med en høstlig hilsen fra Tore Mortensen og resten av styret i Tryta. Foto: Anders og Tore Mortensen.

4 4 Havfiske, laksefiske og villmark for ungdom i Nordland Vakre Signy Havfiskecampen i Gildeskål i august var lagt til Sørfinnset, litt sør for Inndyr. Vi bodde i telt i umiddelbar nærhet til ungdomshuset, der vi hadde kjøkken, matsal og toaletter. Havfiskecampen ble arrangert av Gildeskål JFF og NJFF-Nordland. Gildeskål JFF stilte opp med ledere som var både var skøyteeiere og båtvante karer. Fredagskvelden var vi ute med vakre Signy og satte garn, krabbeteiner og reketeiner. Ungdommene ble delt i to grupper og hele dagen gikk med på å fiske fra båtene. Fangsten var allsidig; alt fra torsk, hyse, uer, sild, makrell, lange, brosme, krabber til ei lita reke som i følge skipper Gunnar, var en sensasjon da han påsto han var den første i området som fisket reker med teiner. Reketeinene ble også besøkt av slimål som enkelte ungdommer syntes var rimelig ekle! Middagen på lørdag besto av stekt sild og nykokte krabber. Årets Villmarkscamp i Beiarn gikk av stabelen august i et fantastisk vær. Campen ble arrangert av NJFF-Nordland og Beiarn JFF. Første deltaker dukket opp allerede før jul i 2009 og til slutt ble det 37 ungdommer på campen. I år var vi også så heldig å få med 8 jenter på campen, noe som selvsagt var veldig populært blant gutta. Som tidligere gikk det i laksefiske, skyting med rifle og hagle, kanopadling, fjelltur med overnatting på hytte, el-fiske og ørretfiske i elv og innsjø. Ny aktivitet i år var fjelltur på hesteryggen. Villmarkscampen i Beiarn 2010 var en strålende suksess som vi ønsker å videreføre fremover. Arbeidet med dette er godt i gang for neste års Villmarkscamp.

5 5 Jakt og fiskeskole ( JOFS) på Hvaler Hvaler JFF startet opp med Jakt og Fiskeskole i februar i år for alle som går i klasse. 20 barn meldte seg på, de fleste av disse var nye medlemmer som ikke hadde deltatt på aktiviteter hos oss tidligere. I løpet av høsten har vi vært på fire overnattingsturer og to søndagsturer. I tillegg har vi hatt en møtekveld i måneden. JOFS-medlemmene har vært med på isfisketur, lært om sikkerhet på isen, friluftsliv, ulike fiskemetoder, artskunnskap og sjøfugljakt. På den ene dagsturen måtte alle gå etter kart og kompass for å finne frem til plassen der vi skulle tenne bål og se etter dyrespor og revehi. På overnattingsturene har vi ligget i hytter, telt og gapahuk. På turene har vi jobbet med ulike temaer, men også hatt masse av tid til sosialt samvær, lek og moro og samlinger rundt bålet. Hele kurset ble avsluttet med fest for foreldre, der JOFS- medlemmene laget mat av det vi hadde høstet fra naturen i JOFS perioden. På menyen stod det soppsuppe, sjøfuglgryte, potetmos, røkt ørret og ovnsbakt ørret. Det hele ble avsluttet med blåbærlapper. Alle som hadde vært med fikk utdelt diplom og boken Veien til Villmarken. Hilsen Anett Utne Eliassen, Hvaler JFF Jakt og Fiskeskoler er et flott tilbud som jeg håper mange av våre foreninger etter hvert vil starte opp med, slik at enda flere barn og ungdommer får dette tilbudet. Steinar

6 6 Tekst: Steinar Paulsen Foto: Ole-Håkon Heier og Steinar Paulsen Tid for isfiske Tenk sikkerhet Kle deg godt, dra ikke på isen alene Bruk ispigger Hold deg langt unna åpne råker. Se opp for inn- og utos. Der er det ofte tynnere is. På sjøen forandrer isforholdene seg fort, særlig når det er sterk vind. Vinteren er her igjen og det betyr tid for isfiske. Det meste kan fiskes på isen, det gjelder bare å finne mulighetene der du bor. Her presenterer vi noen av de vanligste isifiskeartene, i tillegg fiskes det arter som sik, harr, og selvsagt mange saltvannsarter. Torsk På fjordisen er det alltid spennende, for du vet ofte ikke hva som biter. Torsk, sei og hvitting er vanligvis på hugget gjennom hele vinteren. Prøv deg fram med agn, vanlig pilk eller kanskje en stor balansepilk. Abbor, mort og gjedde Abbor, mort og gjedde er de vanligste isfiskefiskene i Sør- Norge. Småabbor og mort fiskes helst med mormyshka og maggot eller pimpel. Til middels stor og større abbor brukes i tillegg balansepilk, mens de som er ute etter de største abborene bruker balansepilk eller meiter med agnfisk. Ismeite med hel agnfisk er den vanligste redskapen til gjeddefiske, men er det mye smågjedde kan du ha et skikkelig morsomt fiske med balansepilken.

7 Mormyshka 7 Røye I de store kraftmagasinene og i fjellet i Sør- og Midt Norge er røya den klassiske isfiske-fisken. Her blir den ofte ikke så stor, men til gjengjeld er det er mange av dem. I Nord-Norge derimot, kan røya bli skikkelig stor. Om våren, når vi her sørpå har begynt å glede oss til å gå i shorts, starter det skikkelige isfisket i nord etter puddingrøyer på flere kilo. Røyeblink med enten maggot eller akkar (blekksprut) er vanlig å bruke. Ørret Ørreten får du også på isen, men de fleste tenker ikke så mye på den. Røyeblink kan ofte bli litt for heftig for en vintertreg ørret, men mormyshka eller bare en liten krok med maggot eller meitemark fungerer bra. Lake Lake, ferskvannstorsken vår, er en raring. Den finner du mest i Hedmark og Østfold, men også enkelte steder i Troms og Finnmark. Lakefiske foregår når det blir mørkt og utover natten, og det fiskes på bunnen med tungt søkke og en skikkelig fiskebit som agn. Lakedunking på isen Isfiske etter lake med dunkemetoden kan foregå både på elver og vann. På elver er regel nr. 1: Å sjekke isen. Sjekk godt både før du går utpå og mens du beveger deg utover. Elveisen er skummel den kan variere mye i tykkelse på bare noen få meter. Sjekk ofte når du beveger deg. Ha alltid på flytedress (eller vest), ispigger, vær flere sammen. Prøv kjente plasser Prøve en kjent lakeplass første gangen, det gir størst sjanse for fisk. Sjekk på nettet, spør lokalkjente fiskere eller spør der du kjøper fiskeutstyr. Utstyr Det er mye forskjellig utstyr som blir brukt. På bildet ser du det jeg bruker. Taklet er todelt. Vekten brukes til å dunke i bunnen for å lokke til seg laken. Den andre delen, er fortom med kroken som skal agnes. Noen bruker svenskepilk, andre fester sammen et par sluker slik at de klirrer og skrangler og noen bruker bare et tungt søkke eller et jigghode. Vekt: 50 gram eller mer for å få til ordentlig dunketeknikk. I strømmende vann bruker du tyngre vekter. Fortom: Bruk minimum 0.35 mm sene både på hovedsena og fortommen. Fortommen kan være fra 5 50 cm lengde. Jeg bruker som oftest 10 cm fortom med gummislange. Da unngår du at kroken henger seg opp når du dunker (se bildet) Kroker: Alt fra store enkeltkroker i str. 1/0 4/0 til treblekroker i str. 6 4/0. Prøv deg fram med det du har! Agn Alle fiskearter duger. Bruk biter på ca 5 x 5-8 cm uten alt for mye bein. Mye bein i fiskebiten reduserer krokingsevnen. Fisketeknikk Slipp alt ned til bunnen, og stå så og dunk taklet i bunnen. Løft opp cm over bunnen innimellom og hold rolig og kjenn etter. Du kan også dunke litt og bare la den ligge litt på bunnen før du dunker igjen. Prøv deg frem, og varier litt så ser du hva som funker. Hugget Laken kan noen ganger hogge skikkelig, men ofte bare litt «rart» som om det henger igjen litt. Da holder du bare litt rolig før du gjør tilslag. Noen ganger er de temmelig forsiktige og bare smånapper. La de holde på videre, så sitter de gjerne etter hvert. Noen ganger napper det i et hull med en gang, mens andre ganger tar det en halvtime. Det som teller er å variere teknikk og skifte mellom fiskehullene. Lykke til! (På hjemmesidene våre kan du også lese om lakepilking på Gudbransdalslågen) Red.

8 8 Storfisker`n Send inn et bilde av deg selv og fisken din, da vel! Det finnes ingen krav til størrelse eller art, bare at den er tatt under vanlig fiske med stang, håndsnøre eller pilkestikke. Vi har ikke mulighet til å returnere alle bilder, men de som får bildet sitt trykt i bladet får tilsendt en hilsen i posten. Adressen er: Fiskeklubben, Postboks 94, 1378 Nesbru. Merk konvolutten med «Storfisker n» Hei Jeg heter Ingrid Holm er 5 år bor på Kapp. Jeg er mye med far på fisking om sommeren. Det er veldig moro. Hilsen Ingrid Holm Hei! Her er et bilde fra årets sommerferie. Emil Vögele 6 år fikk sitt livs største sei! Og den fikk han henta opp selv Hilsen mamma Barbara Vögele Hei. Harald Grøndahl har vært på ørretfiske i Hemsedal og gjeddefiske i Kjærnsmotjern i Nes i sommer. Hans Arild (pappa) Hei! Sender deg et bilde av Camilla fra i høst, der hun fikk en stor hornhjell på stang og sluk (18 g Møresilda). Den ble fisket i nærheten av der vi bor, utenfor Laget i Tvedestrand. Hilsen Thomas. Hei Fiskeklubben! Nå har jeg vært på Avtjern og pilket røye, men det var ikke stort mer å få enn fire fine abbor. Tre av dem ble tatt på mormyskha og den siste på røyeblink. Turen var fin, men neste gang vi drar på Avtjern blir i jula, og da håper vi på mer røye. Hilsen Martin Solvang Bjellum

9 9 Sjømeite i mørket På Fiskeklubbens Facebooksider dukket det plutselig opp en kar som hadde lagt inn et bilde av en hågjel. Det var Vegar Seljestokken. Han og kameraten Sigve Nistad Arntzen har funnet ut hva som er morsomst å gjøre om natta i Trøndelag når den mørke årstiden setter inn. På de neste sidene får du hai-tips fra Vegar og historien om Sigves første lysing.

10 10 Tekst: Vegar Seljestokken Foto: Vegar Seljestokken og Sigve Arntzen Meite etter hågjel Når Om høsten og vinteren trekker en del dypvannsfisk inn mot grunna for å spise i ly av mørket. Det gjelder også flere av de norske haiartene, noe som gjør dette til ett meget spennende og fredelig fiske. (Les mer om fiske etter de norske småhaiene på Fiskefakta-sidene) Red. Hvor? Du bør lete etter plasser nær land med mudderbunn og dyp rundt 10 meter, men gjerne også dypere. Brygger og dypvannskaier er alltid spennende fiskeplasser. (Et sjøkart eller båtsportkart er alltid et godt hjelpemiddel for sportsfiskere) Red anm. Utstyr Stang og snelle Stanga bør være relativt kraftig for å kaste ut med tunge søkker og store agn, og selvfølgelig om en stor fisk skulle ta agnet. Selv bruker jeg en karpestang med testkurve på 2,75 lbs. og haspelsnelle. Med rett teknikk kan man kaste med søkker opp mot gram med den, men bruker vanligvis 90 gram. Søkke og sene Jeg bruker mest paternoster takler (søkke nederst og opphenger med krokfortom) fordi da løftes agnet over bunn og man slipper unna slimålen som er en plage i Trøndelag. Jeg har 0,70 sene for å unngå avbitt sene og litt selvlysende perler over kroken for å lokke til fisken i mørket. Sirkelkrok Krokene jeg bruker er sirkelkroker i størrelse 4/0. Altså ganske store kroker. Når man fisker med sirkelkroker skal man ikke gjøre tilslag, bare stramme opp snøret og la fisken kroke seg selv. Agn Som agn bruker jeg makrellfilet, ganske store biter. Makrell kan man fiske om sommeren og lagre i fryseren, eller man kan gjøre som meg å kjøpe den i butikken. Etter at du har kastet ut er det bare å vente på at haien tar agnet. Da er det fint å ha en såkalt baitrunner snelle hvor man kan frikoble spolen med ett klikk på en bryter. Når fisken biter La fisken ta med seg agnet et stykke. Så sveiver du en runde på sveiva, da får du spolen tilbake på normal brems og kjenner om fisken er der eller ikke. Samme effekt som en baitrunner får du ved å åpne bøylen på haspelsnella og sette en gummistrikk over spolen. Da vil snøret holde seg stramt, men det vil løsne fra strikken når fisken tar agnet skikkelig og drar ut med det. Mange fisker i sjøen har skarpe tenner, derfor er det et godt tips å tre en gummislange på sena ovenfor kroken. Fakta om Vegar Alder: 14 år Skole: Charlottenlund ungdomsskole i Trondheim Forening: Trondheim JFF. Driver du bare med kystmeite? Begynte så smått med kystmeite i våres. Driver i tillegg med fluefiske etter ørret, laksefiske i Nidelva og Gaula. (startet i år). Så langt med to laks i Gaula men ingen i Nidelva enda. Ellers blir det litt gjeddefiske med lettspinn, spinnfiske i sjøen etter torsk om vinteren, og - vel jeg driver med det meste av fiske. Spiser du fisk også? Jeg spiser selvfølgelig mye fisk ja, men det meste går ut igjen. Er ikke så mye stor fisk på fiskeplassene våre, alt av bruskfisk (haier for eksempel) går uti igjen, det meste av små hvitting også, om vi ikke tar noen til ferskt agn. Jeg fisker mest unormale arter, men får jeg god matfisk tar jeg den ofte med hjem for å eksperimentere i steikepanna. Stekt sandflyndre for eksempel er nam! :) Favorittfisk å spise: Laks Ønskedrøm: Laks på 20 + Favorittmusikk: Alt fra gammelrock til Metal.

11 Foto: Ole-Håkon Heier - Tekst: Steinar Paulsen, Ole-Håkon Heier Norske småhaier Vi har flere hai-arter i Norge, fra den lille svarthåen som knapt blir en kilo til den gigantiske håkjerringa som kan bli 7 meter lang og veie ett tonn! Som sportsfisker er det nok småhaiene du har størst mulighet for å komme i kontakt med. Her får du vite litt om de fire vanligste haiartene våre, og du får med deg Ole Håkons fisketips på veien. Ole-Håkon Heier er NJFFs fylkessekretær i Østfold, fagmann på fisk og kjent specimenfisker, så følger du tipsene hans, kan det fort bli en småhai neste gang du er ute og fisker. 11 Svarthå Svarthå hører til håkjerringfamilien, er den minste av haiene våre og finnes langs hele kysten.. Huden er blåsvart og fløyelsaktig og den har et karakteristisk svart felt under buken. Norsk sportsfiskerekord: 850 gram Ole-Håkons fisketips: Pass deg for piggen den har jeg prøvd å stikke meg på selv. Den er ikke farlig, men spiss. Den greieste måten å få svarthå på fra land er å fiske fra en dypvannskai med fiske på bunnen på dyp på 40 meter + i den mørke delen av døgnet. Det er på Vestlandet og i Trøndelag du har best odds med denne metoden. Fra båt får du den gjerne på dyp over meter. Når den først kommer dominerer den gjerne fullstendig, så du kan kjapt bli lei. Men pen er den i alle fall. Småflekket rødhai Småflekket rødhai har en utbredelse helt opp til Nordland. Småflekket rødhai kan bli opptil en meter lang og har er en slank kropp dekket med mørke flekker. Norsk sportsfiskerekord er 1230 gram og 70 cm. Ole-Håkons fisketips: Rødhaien er kanskje det mest eksklusive byttet av norske småhaier. Den finnes spredt langs kysten vår, så her gjelder det å få tips om plasser der den er tatt tidligere. Det er blant annet tatt mange langs kysten av Vestfold og Telemark. Her er det også bunnmeite i de mørke timene med fisk som agn som gjelder. Dypet er gjerne meter. Pigghå Hågjel Hågjel kan bli opptil 80 cm lang, og er ganske vanlig langs kysten opp til Nord-Norge. Sportsfiskerekorden er på 1830 gram og 79 cm. Ole-Håkons fisketips: Hågjelen er den vanligste småhaien i Vestlands- og Trøndelagsfjordene. Den får du på dagen på dyp på 100 meter +, mens den om natten kan komme helt inn på 20 meter, og den kan dermed fiskes fra land. En fiskebit på bunnen er rett medisin også her. Den liker å være på eller ved mudderbunn, men kan også dukke opp andre steder. Pigghå er en haifisk i håfamilien og er den største og samtidig den vanligste av småhaiene våre. Pigghåen har en giftig pigg foran på hver av de to ryggfinnene, derav navnet. Har du vært i England og spist fish and chips er det stor sannsynlighet for at du har spist pigghå. I Norge er det minstemål på 70 cm for pigghå. Norsk sportsfiskerekord: 9400 gram. Ole-Håkons fisketips: Pigghåen påtreffes oftest på dyp mellom 50 og 100 meter om dagen. Også denne haien liker fisk som agn. Treffer du en stim kan den dominere området fullstendig. Den var tidligere tallrik i Oslofjorden, men er dessverre temmelig lite vanlig der nå. Som for hågjelen er det her også Vestlandet og Trøndelag som er best. Pigghåen kan også komme inn på grunnere vann på natten, men dette er mer avhengig av plassen enn med hågjelen, så her gjelder det å ha litt lokalkjennskap. Men dypvannskaier på natta er aldri feil på noen av haiene. Husk tykk sene på fortommen gjerne en millimeter tykk! både huden og tennene er stygg mot sene!

12 12 En fredagskveld i oktober var jeg og min kompis Vegar og fisket på Storsand ved Malvik, mellom Trondheim og Værnes. Vi var egentlig på jakt etter en ny art på artslisten min, nemlig hågjell. Vegar hadde vært der 2 uker før og hadde fått noen hågjell, derfor var troen på topp. Min første lysing! 6,5 kg - ikke dårlig! Lysing på Storsand Tekst: Sigve Nistad Arntzen Foto: Vegar Seljestokken og Sigve Nistad Arntzen Vi kom dit i 8-tiden på kvelden og begynte å dele opp makrellfilétene som Vegar hadde kjøpt. Så tok vi på makrellskiver på de fine agnopphengene Vegar har laget og kastet ut snørene. Hvitting og småhai Det startet med noen hvittinger, etterfulgt av en hågjell som Vegar fikk. Vi ventet til det ble helt mørkt før vi kastet ut storfiskopphengene. Etter en stund gikk Vegar fram for å sjekke stengene som sto fremst på bryggen. Først sin egen stang, der var det helt tomt. Så sjekket han min og der var det noe som gjorde motstand i andre enden! Var det bunnen?. Første lysing på Storsand Vegar gav meg stangen og sa:- dra opp du, kanskje det er noe? Og da jeg dro opp begynte det å smånappe. Jeg forsatte å pumpe og tenkte at det var en torsk på 2-3 kg. Plutselig begynte den å dra noe voldsomt under bryggen! Jeg måtte legge på et hardt press så stolpene under bryggen ikke kuttet snøret. Etter 5-7 min ser vi noe blankt komme opp fra dype, det var ikke en hågjell! Vegar sier - å dævven, vi må få den rundt brygga! Jeg stolte på hans taktikk fordi han hadde vært her mange ganger før, og begynte å gå rundt bryggen. Fisken var nesten helt kjørt så det gikk greit. Adrenalinet pumpet i hele kroppen og jeg var kjempe spent. Jeg spurte minst fem ganger - Hvor stor tror du den er?? Vegar gikk ned på steinen og tok under gjellene og kastet den opp på land. En stor lysing! Jubelen brøt ut! og Vegar ropte Sigve, du er en syyyyk mann! Jeg sprang opp på bryggen igjen og hentet vekt, kniv og kamera. Vekta stoppet ikke før 6,5 kg! Det var den første lysingen som er tatt på Storsand og 6,5 kg. Ikke dårlig! Fakta om Sigve Alder: 14 år Skole: Rosenborg Ungdomsskole i Trondheim Forening: Trondheim JFF. Driver du bare med kystmeite? Jeg startet med kystmeite i sommer og har drevet litt med havfiske siden jeg ble født. Jeg fisker også en del harr og ørret i elver/vann med flue. Har også startet med laksefiske i Nidelva i år. Spiser du fisk også? Vi tok den lysingen og laget store fileter ut av den. Haien er ikke så god å spise. Jeg tar det meste i sjøen, men setter tilbake en del i elver og vann. Favorittfisk å spise: Stekt ørret i rømme eller laks. Ønskedrøm: Den ønskedrømmen som er ``nærmest`` er kanskje laks på flue, men den største drømmen er tørrflue-fiske på Island etter stor, sky sjørøye. Favorittmusikk: Hip-hop og kanskje Karpe Diem og fler

13 Foto: Rudolf Svendsen - Tekst: Øyvind Fjeldseth Lysing fakta 13 Lysing er en spennende fisk. Med sitt store gap og lange spisse tenner er det åpenbart en rovfisk det er fullt mulig å få til å bite på agnet. Lysing (Merluccius merluccius) er en torskefisk. Lysingen er helt svart inne i munnen derfor kalles den ofte for svartkjeft. Hodet er smalt med lang underbitt kjeve som er fylt med store krumme tenner. Yngre fisk har derfor skjeggtråd, men eldre individer mangler denne. Lysingen kan bli ganske stor! Særlig blir den det i Norge fordi vi har så gode næringsforhold langs kysten vår. Normalt blir den 80 cm lang og 3 kg, men enkelte kan bli opptil 140 cm og kg. Trives best dypt Selv om en kan fange lysing helt inne i fjæresteinene, er den vanligst på mer enn 150 meters dyp. Der går den i stim på jakt etter mindre fisk og en og annen blekksprut dersom den kommer over det. Skal du fiske etter lysing, er det derfor stort sett fiske fra båt på dypt vann som gjelder! Vanligere lengre sør Lysingen kan enkelte år være veldig tallrik helt nord til Trondheimsfjorden, mens den andre år er mer fåtallig. Vanligst er den nok på Vestlandet. Dette skyldes at Norge er i utkanten av det området den trives best i. Den er derfor vanligere både i sjøen og på middagstallerkenen lengre sør i Europa. God mat! Lysingen har hvitt og fast kjøtt, og anses som en svært god matfisk, så om du skulle få en har du mer enn bare kampen å glede deg over! Vårgyter Lysingen gyter om våren og sommeren, og i Norge gyter den både langs kysten og inne i enkelte fjorder.

14 14 14 Tekst og foto: Barry Ord Clarke Epoxy Francies Denne varianten av en av de beste laksefluene de siste årene, har også vært min beste reserveflue når jeg fisker etter sjøørret i sjøen. Det er noe ved dette mønsteret som sjøørreten rett og slett ikke kan motstå! Slik fisker du den Ved mange anledninger når sjøørreten tydeligvis er i spisemodus men bare følger etter de vanlige streamerne uten å ta, har jeg byttet til denne lille epoxy-flua. Den har virket i 99% av tilfellene! Min erfaring er at den fisker best med flyteline og en lang relativt tynn fortom tatt rolig inn med hand-twist-metoden. Fisken hugger gjerne kraftig, så kroking er sjelden noe problem! Mange sportsfiskere er skeptiske til å bruke så små fluer etter sjøørret, men gi det en sjanse..du vil ikke bli skuffet! (Hva med å prøve den som opphenger på isfiske også ) Red. Du trenger: Krok: Laksetrebble str Bindetråd: Dyneema eller annen hvit tråd Haler : 4 til 5 hanehackle strippede for fibre Haleskjegg : Crystal chennille eller lignende Kropp: Epoxy 1. Fest kroken som vist på bildet, og dekk krokskaftet med bindetråd. 2. Velg 4-5 stive lyse hanehackle og fjern alle fibrene. Dersom du beholder fibrene på tuppene så vil de være lettere å binde inn senere (disse klippes av til slutt). 3. Bind inn hacklestammene jevnt fordelt rundt kroken slik at de bøyer utover. 4. Når dette er gjort binder du inn det valgte skjegget.

15 15 5. Skjegg som stikker opp, binder du ned med bindtråden slik at alt stikker bakover når det er surret ned. 6. Nå bygger du opp riktig kroppsform ved hjelp av bindetråden slik at den ser ut som på bildet 7. Farg kroppen med en vannfast filttusj. Forsikre deg om at flua får en kraftig og fin farge. 8. Lag litt hurtigtørkende epoxy-lim og fordel et tynt jevnt lag på fluekroppen. 9. Fluen er ferdig til bruk så snart limet er helt tørt. 10. Ferdig!

16 16 Konkurranse! 1. Hva slags fisk er dette? 4. Denne fisken brukes ofte som agn til abbor og gjedde. 7. Hva er dette? q Svarthå q Håbrann q Blåøyet rødhai q Sik q Mort q Gullbust 2. Hva heter denne flua? 5. Hva er lutefisk? q En fisk som er luta lei. q Rar julemat q En lutrygget torsk. 6. Hva slags fisk er dette som er svart i kjeften, har mange skarpe tenner, fiskes ofte om natten og kan bli over 10 kg? Hva kalles torsken som kommer inn til Lofoten i februar april for å gyte? Når gyter lysingen? q Hele året q I påsken q Vår og sommer.... Hovedpremier: Fem vinnere får et flott Shimano fiskesett fra Elbe Normark! I tillegg trekker vi: Fem Felthåndbøker fra Vega Forlag og fem hoftebagger. Shimano Fiskesett! BOK: Felthåndboka Hoftebag Send inn! Navn:... Adresse:... Postnr./poststed:... Svarfrist: 1. februar 2011 Send svaret til: Fiskeklubben PB 94, 1378 Nesbru, eller gå inn på Liste over vinnere i forrige konkurranse finner du på

17 17 Kuldesjokk og sjøørret I høst la jeg ut et agn på Facebooksidene våre for å finne ut om det var noen kuldeelskende sjøørretfiskere der ute. Ganske raskt kom det et tips om Mathias Baste Fritzon fra Sandefjord. Jeg fikk kontakt og reiste ned for å bli med Mathias og hans kamerater Tobias Holthe og Martin Tobias Folden ut etter sjøørreten på Vestfoldkysten.

18 18 Varm drikke, varme klær og flytevest er en selvfølge på denne årstiden. Nordavind og is Nordavind og kuldegrader rakk å innta Østlandet akkurat den dagen vi hadde avtalt, og alle som fisker vet at når det er nordavind er det oftest dårlig fiskebett. At det lå nylagt is i viker og bukter gjorde ikke saken bedre, men gutta hadde flere gode fiskeplasser å velge mellom så det skulle bli en fin dag likevel. Martin Tobias med sjøørret fra Eftang Pattegrisen er et morsomt navn på en knallgod rekeflue som har blitt veldig populær blant sjøørretfiskere. Pattegrisen på kloss hold Da vi ankom Storøya som første stopp, stod nordavinden rett inn på godplassen. Derfor gikk vi over øya for komme til fiskeplasser som lå litt mer i le. Alle startet med lette fargerike sluker uten at det førte til noe resultat. Først da Mathias rigget fluestanga ble det kontakt. Vi fikk da en god påminnelse om at det ikke alltid gjelder å kaste langt til havs etter sjøørreten. Mathias hadde lagt ut Pattegrisen i noen kast langsetter en bergvegg bare noen få meter ut fra land. Passe dypt, tang og tare, et par korte raske inntrekk - der tok den! Det var en utgytt sjøørret som hadde gjort jobben sin og var på vei til å spise seg opp igjen. Den ble selvsagt ønsket velkommen tilbake til våren når den hadde spist seg feit og fin. Ikke lenge etter fikk jeg en liten blankfisk på en glimmerreke på samme sted. Den var under minstemålet og fikk også beskjed om å komme igjen seinere. Rød sluk på Eftang Det skjedde etter hvert lite på Storøya, så vi bestemte oss for å dra til Eftang som ligger lenger ned langs kysten mot Larvik. Alle kjenner vel følelsen når man kommer til en ny fiskeplass; ny inspirasjonen og trua på topp. Her blir det fisk! På Eftang var det utrolig mange fine fiskeplasser. Det stinket sjøørret og da guttene fortalte at dette er et område hvor det også blir tatt en del havabbor, ble all informasjon lagret i skuffen for hit skal jeg tilbake. Her var det grunne viker med leopardbunn og litt dypere områder der svabergene gikk rett i sjøen med vaiende tang og tare og friskt oksygenrikt vann. Det gikk heller ikke lenge før Martin Tobias ropte FISK! Sjøørret igjen, litt større denne gangen, blank og fin, men ikke en av puddingene vi håpet på. Likevel var vi fornøyd, vi hadde bevist at det var sjøørret å få, til tross for nordavind og svinekald luft.

19 19 Tobias med sin favorittsluk. Mathias med fin sjøørret. Vi holder varmen Både bålfyring og leik med islagte vanndammer kan brukes til å få varmen i kalde fiskere. Som dere ser var det ingenting å utsette på istykkelsen. Medlemmer i Sandefjord JFF Alle gutta er medlemmer i Sandefjord JFF og foreningen har flere turer og aktiviteter for ungdommene. Mathias har tatt jegerprøven og vært med på opplæringsjakt. Tobias og Martin Tobias planlegger også å ta jegerprøven. Vel, vel tenker nå jeg ( Jakter du på ting som løper og flyr, stjeler du tid fra jakten på det som svømmer ) Gammelt jungelord. Mathias Baste Fritzon Alder: 14 år Skole: Renvik ungdomsskole Favorittmusikk: Liker mye musikk, men ikke rap og heavy metal. Beste fisk å spise: Ørret Beste fisk å fiske: Sjøørret Beste fiskeredskap: Flue Ønskedrøm: Fisketur til Grønland. Tobias Holthe Alder: 14 år Skole: Renvik ungdomsskole Favorittmusikk: Green Day Beste fisk å spise: Ørret Beste fisk å fiske: Sjøørret Beste fiskeredskap: Wobbler Ønskedrøm: Har sikkert en drøm, men vet ikke helt enda. Martin Tobias Folden Alder: 12 Skole: Storebergan Skole Favorittmusikk: Hører på både norsk og engelsk musikk Beste fisk å spise: Laks Beste fisk å fiske: Sjøørret Beste fiskeredskap: Wobbler Ønskedrøm: Fisketur til Bornholm.

20 20 Kurt og Kine Kryss ord Svar: Send inn! Navn:... Adresse:... Postnr./poststed:... Svarfrist: 1. februar 2011 Send svaret til: Fiskeklubben PB 94, 1378 Nesbru, eller gå inn på

21 Finn 10 feil Rebus 21 Svar: 10 vinnere får hver sin caps. Kryss av for ønsket farge.

22 22 Le deg i hjel! Nå er det snart tomt for vitser! Send inn fler! Hilsen red. Autopilot - Eg har fått autosjåfør på bilen min. -Heite da ikkje autopilot? - Nei eg har høydeskrekk Innsendt av Thomas Svartefoss Vet du hvordan du kan unngå fiskebein i halsen? - Nei. Spis pølse. Eivind Stensrud (Ivrig leser ) Svenskene og nordmennene har isfiskekonkurranse Til svenskenes store fortvilelse oppdaget de at nordmennene dro opp fisk etter fisk, mens de selv ikke fikk så mye som et napp. Svenskene sendte da ut en spion for å spionere på det norske laget, og etter en stund kom han tilbake med følgende melding: Dom har borrat hål i isen! Hilsen Thor Erik Olsen Rådyr elg Hjort er hjort sa elgen og hoppet i vannet og ble rein. Så kom en jeger og skøyt den, og da den kom i disken på Meny var prisen rådyr. Hilsen Mathias Bast Fritzon Her er noen extremt tørre og dårlige vitser :D - Var avføringsmiddelet bra? - Nei, det skjedde ikke en dritt! - Finnes det noen kannibaler her? - Nei, vi har akkurat spist opp de siste. - Hva er forskjellen på en svenske og en rev? - Revens inteligente blikk. - Hva er forskjellen på en kråke? - Den kan verken snakke. - Her får du et får av meg. - Ja, takk for det! Hilsen Herman