Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00 21:30. Side 1 av 26.

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Side 1 av 26 Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00 21:30 Medlemmer: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Finn Ove Hofstad (varaordfører) AP - Heidi Aakre Fagerbach (representant) SP - Anne-Margrethe Simonsen (representant) SP - Terje Daleng (representant) Forfall: Vara: Fra Administrasjonen møtte: Rådmann Bent Øverby Formannskapssekretær Mona Vik Larsen Av 5 medlemmer møtte 5. Totalt frammøtte: 5

2 Side 2 av 26 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 059/10 Referatsaker 060/10 Ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hattfjelldal kommune 061/10 Regnskap og Årsmelding /10 Resultat anbudsrunde kunstgressbane 063/10 Næringsplanen Underskrifter:

3 Side 3 av 26 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: DATO- 10/564 10/4024 Mona V. Larsen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Formannskapet Møtebehandling: Bjørn Erik Davidsen informerer om Tilsynsrapporten fra Fylkesmannen i Nordland. FS-059/10 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 10/2883 X Bent Øverby Rapport fra Fylkesmannens tilsyn med skoleverket i Hattfjelldal 2 10/3733 I Fylkesmannen i Nordland Ad. klage på varsel om pålegg - Turnuskandidater i fysioterapi Hattfjelldal 3 10/3817 S Vikariater Hattfjelldal sykeheim 4 10/3813 S Vikariater Miljøarbeidertjenesten 5 10/3795 U Torvid Aakvik Tilsettingsbrev

4 Side 4 av /3850 S Tilsetting stillinger ved Varntresk oppvekstsenter 2010/ /3912 S Helseavdelingens budsjett ansvar 410 reguleres i samsvar med vedlagte beregninger sept /3894 S Midlertidig tilsetting byggesaksbehandler 9 10/3968 S Sommerjobb ungdom /3657 S Tilsetting av miljøterapeut i barneverntjenesten Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: TI-&00 10/160 10/3341 Jostein Grandaunet Ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hattfjelldal kommune

5 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Rådmannens innstilling Ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer gjøres gjeldende fra Gjeldende forskrift vedtatt utgår fra samme dato Formannskapet Møtebehandling: Ordfører ber om at det blir gjort en ny beregning, slik at de små leilighetene med lite forbruk ikke får en ekstra stor prosentvis økning. Saken utsettes til slutten av juni-10 FS-056/10 Vedtak: Saken utsettes til slutten av juni Formannskapet Møtebehandling: Jostein Grandaunet er i møtet og informerer om forskriften. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-060/10 Vedtak: Ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer gjøres gjeldende fra Gjeldende forskrift vedtatt utgår fra samme dato Kommunestyret Møtebehandling: Ordfører Almås foreslår at Rådmannen lager en forklaring på denne saken som settes i Elgposten. Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-031/10 Vedtak: Ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer gjøres gjeldende fra Gjeldende forskrift vedtatt utgår fra samme dato. Side 5 av 26 Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

6 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet Side 6 av 26 Saksopplysninger: I sak 018/10 den gjorde formannskapet følgende vedtak: Forskriften legges ut til offentlig høring. Forskriften har vært utlagt i servicekontoret og på kommunens hjemmeside. Den ble sendt til Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune og til Mattilsynet i Helgeland. Frist for å komme med merknader var 7. mai. Det er ikke innkommet noen merknader. Gjeldende forskrift for vann- og kloakkavgifter i Hattfjelldal kommune ble vedtatt av kommunestyret den i sak 58/91. Denne forskriften hadde en bestemmelse om en minste årlig avgift, denne ble fastsatt til 100 m 3 /år. Begrunnelsen for en slik bestemmelse er at storparten av kommunens utgifter til vannforsyning er uavhengig av vannforbruket. Den største utgiften er kapitalkostnadene for ledningsnett og installasjoner. Eneste variable kostnad er strømforsyningen til pumpene. Oppvarming av byggene er også uavhengig av vannforbruket. I 2008 var strømforbruket til pumpene 34 øre/m 3. I ny statlig forskrift gjeldene fra 1/ er slik minsteavgift ikke lengre lovlig. Det medfører at de som har vannmåler får lave gebyrer. Totalkostnadene skal imidlertid inndekkes, da er det de med stipulert avgift som må ta regningen. I det nye forslaget er gebyret delt i to, et abonnementsgebyr og et forbruksgebyr. Abonnementsgebyret er en fastavgift på samme måte som kraft- og teleselskap har. Forbruksgebyret er enten målt eller stipulert forbruk. De tre vannverkene som Hattfjelldal kommune eier har 285 abonnenter, derav 52 som har vannmåler. For boliger varierer vannforbruket etter hvor mange personer som bor i boligen, størrelsen på huset er mindre vesentlig. I dagens forskrift har vi to størrelser på stipulert forbruk for boliger. < 75 m 2 gir 150 m 3. > 75 m 2 gir 225 m 3. Foreslår å endre 225 m 3 til 200 m 3. Alle andre beregninger beholdes uendret. Blant abonnenter med vannmålere varierer forbruket stort. I boliger med 1 person varierer forbruket fra m 3 /år. To personer, fra m 3 /år. Flere, m 3 /år. Disse forbrukene er registrert i I regneeksemplet nedenfor er det brukt priser fra Viser gebyret med eksisterende forskrift. Bolig > 75 m 2 betaler kr 2 778,75 for vann. 2. Her er abonnementgebyret satt til ca 40 % av gebyrstørrelsen. Bolig > 75 m 2 får samme gebyr. Gebyret vil øke for forbruk < 200 m Gebyrer etter eksisterende forskrift. Pris pr. m 3 : Vann: kr 12,35. Avløp: kr 11,35 Areal m 2 Forbruk m 3 Årsgebyr Vann Avløp Bolig , ,50 Bolig > , ,75 Øvrige bygg , ,25 Øvrige bygg , ,75 Øvrige bygg , ,00

7 Side 7 av 26 Abonnent med vannmåler: ,50 567,50 Vi hadde t.o.m minsteavgift , ,00 på 100 m 3 F.o.m er det ikke , ,50 tillatt med minsteavgift 2. Ny forskrift: Abonnementsgebyret er 40 % av 2010 gebyr for bolig >75 m 2 Pris pr. m 3 : Vann: kr 8,34. Avløp: kr 7,66 Boliger: Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Årsgebyr Areal m 2 Forbruk m 3 Vann Kloakk Vann Kloakk Vann Avløp , , , , , ,50 > , , , , , ,50 Øvrige bygg: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,50 Vannmåler: , ,50 417,00 383, , , , ,50 834,00 766, , , , , , , , ,50 Abonnementsgebyr i forhold til forbruk, målt eller stipulert vannforbruk: Forbruk m 3 Forbruk m 3 Forbruk m 3 Forbruk m 3 Forbruk m 3 Forbruk m 3 Forbruk m 3 1 x grunnbeløp 2 x grunnbeløp 5 x grunnbeløp 20 x grunnbeløp 40 x grunnbeløp 80 x grunnbeløp 250 x grunnbeløp FORSLAG TIL: FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I HATTFJELLDAL KOMMUNE Fastsatt av Hattfjelldal kommunestyre den i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forurensningsforskriftens kapittel 16. GENERELLE BESTEMMELSER Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor:

8 Side 8 av Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 16. Kommunale vann- og avløpsgebyrer 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hattfjelldal kommune (dette dokumentet) 4. Gebyrregulativ. 1 FORSKRIFTENS FORMÅL Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i 3. 3 DEFINISJONER Abonnent: - Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårdsog bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. - Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av Plan og bygningslovens 65, 66 og 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester Boenhet: En boenhet består av ett eller flere rom med eget bad/wc og kjøkkendel. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: - Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og - Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.

9 Side 9 av 26 Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Tjenestedeklarasjon Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. VANN- OG AVLØPSGEBYRER 4 GEBYRTYPER Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for tilknytning Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) 5 ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader. 6 ÅRSGEBYR Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr. Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. ABONNEMENTSGEBYR

10 Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori, hhv. næring og bolig. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av Gebyrregulativet. Abonnementsgebyr for næring Betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag. Abonnementsgebyr for bolig Betales av øvrige abonnenter. FORBRUKSGEBYR Eiendommer som ikke betaler gebyr etter målt vannforbruk skal betale forbruksgebyret i henhold til stipulert vannforbruk basert på bebyggelsens areal Side 10 av 26 Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk eller som en andel av stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, samt pris pr. m 3. Bruksareal t.o.m. 150 m 2 tilsvarer 200 m 3 forbruk. Når bruksarealet overstiger 150 m 2 fastsettes gebyret i trinn utover 200 m 3, tillegg gis for hver 50 m 2 og tilsvarer da 75 m 3 forbruk. Fritids-/hytteabonnenter betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk eller som en andel av stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, samt pris pr. m 3. Stipulert forbruk settes til 50 % av bolig >75 m 2. Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, evt. etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m 3. Boliger 75 m 2 tilsvarer 150 m 3 forbruk. Boliger > 75 m 2 tilsvarer 200 m 3 forbruk. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog 8. Hvis forskriften ikke krever installering av vannmåler kan både kommunen og abonnenten kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. 7 BRUK AV VANNMÅLER Vannmåleren er abonnentens eiendom. Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. 8 AVVIK I ÅRSGEBYRET Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens Leveringsvilkår-Drikkevann/Avløpstjenester. 9 PÅLEGG OM UTBEDRING Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jfr. Forurensningsloven 7. I h.t. Forurensningsloven 73 kan det gis et

11 Side 11 av 26 forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jfr. Forurensningsloven 74. Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket. 10 INNBETALING AV GEBYRER Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over minimum 2 terminer pr. år. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales basert på fjorårets forbruk. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anborringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 11 INNKREVING AV GEBYRER Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter Lov om pant 6-1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 12 VEDTAKSMYNDIGHET Vedtak etter denne forskrift fattes av rådmannen. 13 KLAGE Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV-VI. og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jfr. forvaltningslovens kap. VII. 14 IKRAFTTREDELSE Forskriften trer i kraft og avløser forskrifter vedtatt av kommunestyret Vurdering: Gjeldende forskrift fra 1991 er fortsatt lovlig hvis minsteforbruket fjernes og kan derfor fortsatt brukes men abonnenter med stipulert forbruk må dekke inn det som abonnenter med vannmåler tjener. Hvis du bruker 50 m 3 vann pr. år vil du spare kr 2161, % mva i 2010.

12 Hvis dette beholdes uendret vil det bli flere abonnenter som monterer måler og regningen blir stadig høyere for abonnenter med stipulert forbruk. Side 12 av 26 Administrative og økonomiske konsekvenser: Kommunekassen må legge om gebyrinnkrevingsdataene, men det er en engangsjobb. Konklusjon: Forslag til ny forskrift innføres for Hattfjelldal kommune Jostein Grandaunet avd. ingeniør

13 Side 13 av 26 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FE-210, TI-&14 10/313 10/ Regnskap og Årsmelding 2009 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert , Regnskap 2009 og Årsmelding Regnskapsmessig overskudd på kr ,47 benyttes til inndekning av tidligere års underskudd. Revisjonsberetning datert tas til orientering. Kommunestyret ser bort i fra Kontrollutvalgets uttalelse i KU-sak 006/10, datert Kommunestyret presiserer at det ikke erkjenner restitusjonsansvar i forhold til pålagt gjeldsføring til DnB NOR, med mindre en rettskraftig dom slår fast noe annet Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-042/10 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert , Regnskap 2009 og Årsmelding Regnskapsmessig overskudd på kr ,47 benyttes til inndekning av tidligere års underskudd. Revisjonsberetning datert tas til orientering. Kommunestyret ser bort i fra Kontrollutvalgets uttalelse i KU-sak 006/10, datert Kommunestyret presiserer at det ikke erkjenner restitusjonsansvar i forhold til pålagt gjeldsføring til DnB NOR, med mindre en rettskraftig dom slår fast noe annet. Tilleggsnotat til årsregnskap og årsmelding. Overskudd, ja så kan det også leses, dersom man kun ser i Helgeland Arbeideblad. Var verden så enkel? Dessverre ikke denne gangen. Regnskap kan leses som fanden leser en viss bok. Årsaken til at det fremstår som om vi har et overskudd i millionklassen, skyldes kort og godt at vi gjorde det som kommunestyret hadde vedtatt, men under veis i 2009 hadde vi ikke

14 helt troen på at vi ville klare det. La meg få ta en rask gjennomgang av hovedtrekkene av hendelsene gjennom Side 14 av 26 Det startet allerede i begynnelsen av Da fant vi en betydelig feil i budsjettets utgifts- og inntektsside.. På utgiftssiden ble det bl.a. oppdaget en større budsjettfeil i Pro-avdelingen på ca. 5 mill.kr. og renteutgiften for lån til DnB i Terra-saken måtte økes med 2,2 mill.kr. På inntektssiden ble ekstraordinært skjønnstilskudd 2,3 mill.kr. lavere enn budsjettert Basert på dette, og på andre usikkerhetsmomenter måtte kommune regulere budsjett Opprinnelig hadde kommunestyret budsjettert med inndekning av tidligere års underskudd med 9 millioner i Som saldering av disse endringene måtte planlagt inndekning av tidligere års underskudd strykes og forskyves og fordeles på resten av inndekningsperioden. Kort sagt kan man si at man trakk tilbake 2009 nedbetaling av underskudd, for heller å ta et større beløp de kommende år. Når regnskapsmessig overskudd likevel blir på ca. 10 mill.kr. skyldes dette flere forhold hvor rådmannen bevisst har styrt i retning av at kommunestyrets opprinnelige plan skulle oppfylles. Rådmannen innførte innkjøpsstopp og ansettelsesstopp. Videre fikk ikke avdelingsledere anledning til å disponere merinntekter. I tillegg til dette ble det innført reiseforbud. Kun strengt nødvendige kurs og møter skulle kunne prioriteres. Denne stramme linjen ble ført gjennom størstedelen av I tillegg tok de forskjellige avdelinger tak og styrte meget stramt. Jeg kan her trekke frem PRO-avdelingens innsats ved å nøye vurdere hvert enkelt behov for ekstravakter. Her klarte de å redusere inntaket med godt over 138 vakter over en periode. Slike disposisjoner utgjør betydelige beløp. Det er på personalsiden vi har de største budsjettpostene. Øvrige avdelinger gjorde tilsvarende innsats og dette resulterte i at vi nærmet oss opprinnelig budsjett. I tillegg var det en rekke forhold som gikk vår veg var i det hele tatt et meget gunstig år for kommunen. Det som kunne slå ut til vår fordel gikk vår veg. Lavere renter, lavere innbetalinger til pensjonsfond og godt resultat på finansielle plasseringer er her betydelige resultatytere. I tillegg fant vi utestående beløp i blant annet barnehagen og ekstra skjønnstilskudd i barnehagen som alene utgjorde en merinntekt på over Bare denne posten gjorde at oppvekstsektoren kunne levere et mindreforbruk på bunnlinjen 2009., Har så denne stramme styring hatt en konsekvensside? Ja selvfølgelig har det hatt det. Først og fremst ved at vi har holdt stillinger ledige. På sentraladministrasjonen hadde vi for eksempel en lang sykeperiode både for rådmann og ass. rådmann var sykemeldte. Vikarer ble selvfølgelig ikke leid inn og kommunen sparte lønnsmidler (litt) Her kan nevnes pro/helsesjef. Pro/helsesjef har ført til at vi har forsinkelser i utviklingen av den samlede nye avdelingen. Stopp i tilsettinger har ført til en merbelastning på den enkelte ansatte. I forskjellig grad i de forskjellige avdelinger, men den enkelte ansatte har merket en tøffere hverdag i arbeidet. Folk er slitne, men de har på en fremragende måte evnet å levere tjenester til befolkningen slik de skal. Det er også notert at vi på enkelte områder ikke har klart å levere tjenester så rask som man har for vane her i kommunen. På flere områder har vi måttet bruke lenger tid. Så en økning i inntektene, mens utgiftene ble holdt tilbake, gav oss det foreliggende resultat. Alt i alt, så klarte vi å gjøre det som opprinnelig ble vedtatt i budsjett for På grunn av tekniske føringer og budsjettjusteringer fremstår det i dag som om vi skulle ha et overskudd. Det

15 er ikke riktig. Av de så meget omtalte 10 mill, vil alt måtte gå til inndekning av tidligere års underskudd i tråd med det som opprinnelig var budsjettert i Side 15 av 26 For nærmere forklaring og ytterligere detaljer henvises det til årsmeldingen. Regnskap og Årsmelding ny revidert innstilling. Viser formannskapets vedtak i sak 42/10 og rådmannens innstilling i samme sak. Ved en feiltagelse er tallet for regnskapsmessig iverskudd korrigert for merforbruk slam med kr ,89. Merforbruk slam må innedekkes over selvkost. Dette må derfor justeres slik at riktig beløp blir kr ,36. I tillegg er det i 2009 et regnskapsmessig overskudd på kr ,20 på investeringsregnskapet som må avsettes til generelt investeringsfond. Revidert innstilling blir derfor slik: Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert , Regnskap 2009 og Årsmelding Regnskapsmessig overskudd på kr ,36 benyttes til inndekning av tidligere års underskudd. Overskudd på investeringsregnskapet, kr ,20 avsettes til generelt investeringsfond. Revisjonsberetning datert tas til orientering. Kommunestyret ser bort i fra Kontrollutvalgets uttalelse i KU-sak 006/10, datert Kommunestyret presiserer at det ikke erkjenner restitusjonsansvar i forhold til pålagt gjeldsføring til DnB NOR, med mindre en rettskraftig dom slår fast noe annet Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens reviderte innstilling enstemmig vedtatt. FS-061/10 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert , Regnskap 2009 og Årsmelding Regnskapsmessig overskudd på kr ,36 benyttes til inndekning av tidligere års underskudd. Overskudd på investeringsregnskapet, kr ,20 avsettes til generelt investeringsfond. Revisjonsberetning datert tas til orientering. Kommunestyret ser bort i fra Kontrollutvalgets uttalelse i KU-sak 006/10, datert Kommunestyret presiserer at det ikke erkjenner restitusjonsansvar i forhold til pålagt gjeldsføring til DnB NOR, med mindre en rettskraftig dom slår fast noe annet Kommunestyret Møtebehandling: Leder i Hattfjelldal Kontrollutvalg Arne Steinbakken ber om permisjon under behandlingen av denne saken. Han får ikke innvilget permisjon, og må delta i behandlingen.

16 Formannskapets innstilling vedtatt mot 1 stemme. Side 16 av 26 KS-030/10 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert , Regnskap 2009 og Årsmelding Regnskapsmessig overskudd på kr ,36 benyttes til inndekning av tidligere års underskudd. Overskudd på investeringsregnskapet, kr ,20 avsettes til generelt investeringsfond. Revisjonsberetning datert tas til orientering. Kommunestyret ser bort i fra Kontrollutvalgets uttalelse i KU-sak 006/10, datert Kommunestyret presiserer at det ikke erkjenner restitusjonsansvar i forhold til pålagt gjeldsføring til DnB NOR, med mindre en rettskraftig dom slår fast noe annet. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

17 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 17 av 26 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Revisjonsberetning til Hattfjelldal kommunes årsregnskap og rådmannens årsberetning for HA, KUs uttalelse til årsregnskap 2009.pdf Årsmelding 2009.pdf Saksopplysninger: Årsmelding for 2009 og Regnskap for 2009 er avlagt i hht. Kommunelovens 48 nr. 6 og Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert Årsmelding og Regnskap har i hht. ovennevnte forskrift vært forelagt revisjon med dertil behandling i Kontrollutvalget. Vedlagt følger Revisjonsberetning datert og vedtak/uttalelse fra kontrollutvalget i KU-sak 06/10, datert Årsmelding og Regnskap for 2009 fremlegges til politisk behandling ut fra bestemmelser gitt i revidert Kommunelov og forskrifter. Innstilling til vedtak om årsmelding og regnskap ble tidligere gitt av Kontrollutvalget. Forskriften er nå endret slik at Kontrollutvalget nå kun skal avgi uttalelse til årsregnskapet før regnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal forelegges formannskapet før innstilling gis. Revisjonsberetning og uttalelse fra Kontrollutvalget følger saken. Regnskapet for 2009 er gjort opp med et overskudd på kr ,47. Hattfjelldal kommunestyre vedtok i behandlingen av Årsmelding for 2008: Kommunestyret ønsker for fremtidige årsmeldinger at den gjenspeiler resultatene i forhold til vedtatte planer og budsjett, bedre enn i dag. Årsmeldinga må også på en forklarlig måte gi en analyse av årsak til at vedtatte planer og mål ikke eventuelt er oppnådd. Årsmeldinga ønskes mer kortfatta og konkret, der hovedfokus må være måloppnåelse. Vurdering: Årsmeldingen for 2009 er forsøkt forbedret både på layout og innhold. Årsmeldingen er rådmannens dokument hvor rådmannen skal orientere om hva som er gjennomført i året som er gått. Det er da rådmannen som definerer innholdet. Utfordringen i dette ligger i å få frem tilstrekkelig informasjon i begrenset volum og med slik layout at det blir lesbart. Hva den enkelte leser syns er bra nok er vanskelig å gjette på. Det er stor forskjell på hva noen syns er tilstrekkelig med informasjon. Enkelte syns at en populærutgave med høydepunkter er nok, mens andre vil ha mer detaljer. Dette sees også når man vurderer volum på årsmeldingene i andre kommuner på Helgeland hvor antall sider varierer mellom 18 og 75. Årsmelding 2009 har i likhet med tidligere årsmeldinger fokus på avviket mellom hva som er planlagt/budsjettert og resultatet, samt hva den enkelte avdeling har levert av tjenester i året som har gått. Hvorvidt analysene er tilstrekkelig dyptgående er vanskelig å si og har ellers blitt veid opp mot både volum og lesbarhet. Formannskapet vedtok i f.sak 012/09 fremdriften i arbeidet med Balansert målstyring (BM). I denne tidsplanen ble det lagt opp til at BM skal være ferdig til 2.kv Rådmannen jobber fortsatt i fht. til denne fremdriftsplanen. Kommunen har derfor enda ikke på plass resultatmål (balansert målstyring) som kan evalueres hvert år. Evalueringen som gjøres blir derfor på noe mer overordnet nivå. Mao., rådmannen har notert seg kommunestyrets ønske og jobber både med BM og forbedring av årsmeldingen. Kontrollutvalget har i sin uttale et pkt. vedr. Årsregnskapets note 4.

18 Side 18 av 26 Regnskapssjefen bemerker følgende: Kontrollutvalget uttaler bl.a. : Årsregnskapets note 4 innehar en vesentlig feilinformasjon når det opplyses at den kortsiktige gjeld til DnB er en betinget forpliktelse. Note 4 bør korrigeres for å unngå at leseren av regnskapet forledes til å tro at det er knyttet usikkerhet til om gjeldsposten er reell eller ikke. Fra note 4 i regnskapet: Terra-saken Kommunen er pålagt av KRD å utgiftsføre krav på morarenter/renter fra DnB, Estimerte morarenter/renter er pr utgiftsført med kr Kortsiktig gjeld til DnB er bokført med til sammen kr Denne verdien er lik markedsverdi av gjelden etter nedkvittering, kr , altså beløpet som det er oppgitt fra DnB at det løper morarenter/renter av, pluss estimerte påløpte morarenter/renter i 2008 og Restitusjonsoppgjør til DnB regnes som fullt og endelig oppgjør av kommunens gjeld overfor DnB. Bokført kortsiktig gjeld til DnB er en betinget forpliktelse som kun vil oppstå om det blir en rettskraftig dom i DnBs favør. Revisjonen har både i 2008 og 2009 også påpekt at dette ikke er en betinget forpliktelse. Det må på en eller annen måte opplyses om at kommunen ikke har akseptert den oppførte kortsiktige gjelden til DnB. Kommunens restitusjonsoppgjør til DnB var fra kommunens side endelig oppgjør. KRD har fastslått at restgjeld til DnB med tillegg av morarenter/renter skal regnskapsføres som kortsiktig gjeld. Det er for så vidt riktig som revisjonen påpeker, at i og med slik regnskapsføring, står dette regnskapsført som en ubetinget forpliktelse. Således er ikke ordvalget betinget forpliktelse korrekt ut fra et regnskapsmessig syn. Fra kommunens ståsted er imidlertid ikke gjeldposten akseptert, viser i den forbindelse til restitusjonsoppgjør. Forholdet det er forsøkt informert om i note 4 er at gjeldsposten er betinget av en rettskraftig dom i kommunens disfavør. Informasjonen kan selvsagt skrives med andre ord, eventuelt kan jo ordet betinget strykes i siste setning. Rådmannen vil her bemerke følgende: Det er fremholdt av Kontrollutvalget at Årsregnskapets note 4 innehar en vesentlig feilinformasjon Rådmannen finner det urimelig at han nå skal kritiseres for kommunestyrets vedtak. Det var formannskapet, i medhold av KL 13, sak 095/08, med senere referering i kommunestyret, som vedtok at man skulle utbetale salgsvederlaget for verdipapirene kjøpt gjennom Terra Securities ASA til banken som endelig oppgjør av lånet.

19 Side 19 av 26 Videre vedtok kommunestyret at ordfører fikk fullmakt til å stanse videre betaling av renter og avdrag på lånene inntil videre, med henvisning til at kommunen ikke er forpliktet til å betale tilbake resterende del av lånet. Kommunen anså seg med dette som ferdig med saken. Når da senere DnB NOR, ikke finner å rent umiddelbart akseptere kommunens vedtak, men velger å reise søksmål mot kommunen, så blir kommunen av Kommunal- og Regionaldepartementet pålagt å bokføre det omtvistede pengebeløp som fordring. Rådmannen vil minne kommunestyret om historikken rundt dette. Administrasjonens oppfatning var klar på det punkt, at det omtvistede beløp ikke skulle føres som fordring i regnskapet. Regnskapsreglene for kommunene åpner for dette, dette særlig begrunnet i at beløpet var og er gjenstand for rettslig prøving. Med andre ord selve eksistensen av kravet er ennå ikke fastslått. Indre Helgeland Revisjon var ikke enig i administrasjonens vurdering og brakte ved eget brev til Norske kommunerevisorers forbund (NKRF), disse på banen. Det var etter at Norske kommunerevisorers forbund avga sin uttalelse om saken, at Kommunal- og Regionaldepartementet påla kommunen å føre beløpet slik vi har gjort. Kommunal- og Regionaldepartementet går kun unntaksvis i mot Norske kommunerevisorers forbund uttalelser. Administrasjonen har aldri vært enig i den slutning som Norske kommunerevisorers forbund kom frem til, men rådmannen bøyde seg lojalt for Kommunal- og Regionaldepartementets pålegg. Beløpet er avhengig av en rettskraftig dom i mot kommunen for å få reell virkning. Med andre ord fordringen kommunen ble pålagt å føre er betinget av dette. Derfor skriver rådmannen i note 4 at det er en betinget fordring. Når da kontrollutvalget nå påstår at dette er en vesentlig feilinformasjon finner rådmannen å måtte reagere. Det var også pålegget fra Kommunal- og Regionaldepartementet, som brakte kommunen inn på ROBEK. I merknadene til kontrollutvalget er det i første strekpunkt tatt en bemerkning om kommunens føring av gjeldspost til DnB NOR. I note 4 heter det at gjeld til DnB NOR er en betinget forpliktelse Slettet setning Dette er en semantisk øvelse, hvor man løser hele problematikken med å bedre forståelsen av noten ved å sette betinget av etter ordet forpliktelse. Jfr. ovenstående. Kontrollutvalget har i siste strekpunkt gitt uttale til Terra-lån. Rådmannen viser videre til Kontrollutvalgets uttalelse av 30. april 2010 tredje strekpunkt og har følgende merknad: Uttalelsen fra KU kan ikke sees i lys av, ei heller løses ut fra semantiske, eller annen form for bruk av rettskrivingsregler. Kontrollutvalget har her uttalt seg i bestemt form, og inntatt med det domstolens rolle.

20 I strekpunktet slår kontrollutvalget utvetydig fast at den nå betingede gjeldspost kommunen har til DnB NOR, ubetinget skal tilbakebetales i sin helhet. Side 20 av 26 Med andre ord erkjenner kontrollutvalget, på kommunens vegne, fullt restitusjonsansvar, og det i en sak som ennå verserer for domstolene. Det er ingen domstol som har uttalt seg om dette rettspørsmålet ennå. Rådmannen vil her bare minne at det er først om en god del tid, man kan ane hvordan denne og de forutgående sakene bl.a. i New York vil falle ut. Spørsmålet som fremkommer i strekpunkt tre kan berettiges på et senere tidspunkt, jfr. ovenstående. På nåværende tidspunkt kan ikke spørsmålets kjernepunkt, i det hele tatt tilnærmes. Til det er det for mange variable som skal inn. Rådmannen finner Kontrollutvalgets uttalelse som særdeles farlig. Dette spesielt når de på vegne av kommunen faktisk erkjenner fullt restitusjonsansvar. Uttalelsen fra Kontrollutvalget vil, slik den nå står, vekke jubel hos våre ærede motparter. Administrative og økonomiske konsekvenser: Regnskapsmessig overskudd for 2009 foreslås disponert til inndekning av tidligere års regnskapsunderskudd. Konklusjon: Det vises til rådmannens innstilling. Stian Skjærvik