Nr. 4 april Mange vitenskapsmenn ser stadig fl ere grunner til å anta at universet ikke skyldes tilfeldigheter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 4 april 2000. Mange vitenskapsmenn ser stadig fl ere grunner til å anta at universet ikke skyldes tilfeldigheter."

Transkript

1 Nr. 4 april 2000 Innhold Til forsvar for Gud Til forsvar for Gud... 1 Hverken jøde eller greker?... 1 Du kan få en åpenbaring... 1 En sjelden anledning... 3 Påskemorgen slukker sorgen... 7 Menighetsskolen spydspiss for vennskapsevangelisering...10 Lyst til å gjøre noe nytt?...11 På generalforsamlingens dagsorden...12 Min ide idebank...12 Studentkolportørene hjelp til selvhjelp...13 Forenlige uoverensstemmelser...15 In memoriam Magne Stavnem...16 FASTE POSTER Nyheter og notiser... 2 Leserbrev... 2 Barnas side...14 Annonser...17 Åremålsdager...18 Vi minnes...18 Aktuelt Mange vitenskapsmenn ser stadig fl ere grunner til å anta at universet ikke skyldes tilfeldigheter. Av Dan Lazich Hvordan ble universet til? Hvor lenge vil det bestå? Det ser ut til at universet er finjustert til å opprettholde nettopp den type liv vi har her på jorden. Hvordan har det seg? Den revolusjonerende fremgangen i kosmologi og de mest avanserte teoriene som nå Fortsetter side 4 K a l e n d e r APRIL 1. Offer: Brevskolen 8. Sabbatsskolens dag 15. Litteraturevangelismens dag 19. Litteraturens dag 22. Menighetsskolenes dag Offer: Menighetsskolene MAI 6. Offer: Divisjonens katastrofe fond 20. Offer: 10/40 Window of Hope Hverken jøde eller greker? Av Harald Giesebrecht For noen uker siden begynte etioperne i Betel en smågruppe. De møtes sabbats ettermiddag for å studere Romerbrevet. Første gangen var de tolv. Sist gang var de allerede 20. Da to av dem giftet seg i januar, kom det over hundre utenlandske gjester. Fortsetter side 8 Du kan få en åpenbaring Av Paul O. Liseth Sigve Tonstad er pastor og bibellærer på Tyrifjord videregående skole dette skoleåret. Det er nok noe han ikke regnet med ville skje noen gang da han drog fra skolen etter artium i Men Sigve er opptatt av ungdom. Det viser engasjementet gjennom mange år i Betel i Oslo som er en Forsetter side 9

2 Nyheter og notiser Unionens generalforsamling juni nemnder Søndag den 12. mars d.å. møtte en innstillingsnemnd for å utpeke stående nemnder som skal arbeide fram mot unionens generalforsamling juni Innstillingsnemnda hadde følgende sammensetning: Fra NND: Atle Haugen, Inger Marit Huru, Thorgeir Sjøvold. Fra VND: Bertil Blomkvist, Stig Holanger, Bjørn Eivind Holm, Reidar Johansen Kvinge. Fra ØND: Rolf Angelsen, Øystein Hogganvik, Henryk Jaworski, Frode Krøll, Rolf H. Kvinge, Sigve Tonstad, Rolf Wiik, Liljan Wollan. Fra DNU: Willy Aronsen, Torbjørn Halvorsen. Fra TED: Bertil Wiklander, som ledet nemndas arbeid. Det er vedtatt følgende valgnemnd: Wiklander, Bertil (formann) Fønnebø, Liv Gronert, Lisbeth Guleng, Roald J. Haugen, Atle Jaworski, Henryk Krøll, Nina Kvinge, Reidar Johansen Lange, Per de Reierson, Pia Taraldset, Anders Tonstad, Sigve (1. vararepresentant) Næss, Anne Valen (2. vararepresentant) Det er vedtatt følgende vedtektsnemnd: Tjeransen, Tor (formann) Fredheim, Marian Kalvåg, Håvard Krøll, Edel DNU s sekretær Det er vedtatt følgende forslagsnemnd: Giesebrecht, Harald (formann) Myrdal, Nina Hansen, Kristian Holm, Bjørn E. Johnson, Patrick Aronsen, Willy Hansen, Gunhild Bevillingsnemnd: Det er vedtatt at det ikke skal utpekes bevillingsnemnd. Disse saker henvises til de respektive styrer. Velkommen til SOMMERMUSIKKLEIR på Ekebyholm i Sverige juli 2000 Kom og opplev en hel ukes samvær med sang og musikk i sentrum! Nyheter i år: Husker du sangen? - med Vivianne Karlsson. Kurs i lovsangsakkompagnement - med Rickard Larsson. Bibelseminarer om ettermiddagene - med Lars Engdahl m. fl. Fiolinisten Christopher Rogers fra England, sangpedagogene Kirsten Dolberg fra Danmark og Kersti Esselwall-Smårs fra Sverige, samt piano- og musikklærer Irene Hermansson, også fra Sverige, er noen av instruktørene. Undervisning i sang, fiolin, cello, piano, gitar, tverrfløyte og blokkfløyte. Korsang for alle aldre, kammerorkester og ensembler på ulike nivå. Låtskriververksted og musikkdata, samt naturligvis musikklek for de minste. Det finnes altså noe for alle aldre og interessegrupper. Avgifter: (i parentes: for medlemmer av SAMS eller SAMNOR) Kursavgift: kr 750 (kr 600) Et enkelt kurs: kr 400 (kr 300) Bibelseminar: kr 200 Musikklek og/eller barnekor: kr 200 Kost og losji på internatet: Voksne: kr 1200 Barn 3-11 år: kr 600 Barn under 3 år: gratis Innmeldingsfrist: 31. mai! Ønsker du mer informasjon, kontakt: Cecilia Blomstedt, tel , Om maktfordeling Leserbrev Stortingspresidenten i Norge heter Kirsti Kolle Grøndahl. Statsministeren heter Jens Stoltenberg. Det er to forskjellige personer. Fornuftig? Antagelig! Det kalles maktfordeling. I de fleste bedrifter er det en person som er daglig leder og en annen som er styreformann. Fornuftig? Antagelig ganske smart det også! Det kan også kalles maktfordeling. Elbjørg Keyn Lundström, tel , Hjördis Braconiér, tel , Sommermusikkleirene på Ekebyholmsskolan ved Rimbo nord for Stockholm og nær Uppsala arrangeres av SAMS (Föreningen Sjundedags Adventisternas Musik i Sverige). Sommerseminar Fredheim Helsesenter, juli Dr. Hans Diehl til Norge! Det er et mirakel at vi har fått denne svært populære og etterspurte foredragsholderen til Norge. I flere år har vi stått på venteliste, så vi føler oss privilegerte over endelig å få ham til vårt sommerseminar på Fredheim. Hans Diehl, opprinnelig tysker, men nå bosatt i USA, regnes for å være blant de aller fremste i det internasjonale miljøet på sitt felt, som er forebyggende medisin. Skarer av mennesker kommer til hans seminarer som arrangeres overalt i verden. Han har egne fjernsynsshow og radioprogrammer og er leder for Lifestyle Medicine Institute på Loma Linda universitetet i California, USA. Hans seminarer har så stor innflytelse at de har bidratt til at hele byer har endret sin livsstil. Dette er en unik sjanse til å få oppdatering på det siste innen forebyggende helse. Vi oppfordrer alle til å sette av en uke i sommer fra juli til å være med på noe som kommer til å bli uforglemmelig. For ytterligere informasjon og påmelding til årets sommerseminar: Ring Fredheim Helsesenter på telefon Hjertelig velkommen! Adventistsamfunnet har en (daglig) leder. Han heter Roger Robertsen. Adventistsamfunnet i Norge har et styre. Formannen i styret heter også Roger Robertsen. Fornuftig? Neppe! Hva kalles det? Maktkonsentrasjon? Tid for vedtektsendring? (For ordens skyld: Dette innlegget handler om sak ikke person.) Øystein Søreide, Oslo Side 2 Advent Nytt april 2000

3 Advent Nytt Nr Årgang 100 Redaksjonelt REDAKSJON OG EKSPEDISJON: Vik Senter, Pb. 103, 3529 Røyse Tlf / Faks E-post: REDAKTØR: Per W. Næsheim E-post: FASTE MEDARBEIDERE: Yngvar Børresen, Kjell Aune, Robert Hansen, Rolf H. Kvinge, Roger Robertsen, Terje Bjerka ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER: DEN NORSKE UNION Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 RØYSE E-post: Tlf / Faks Bankgironr.: Postgironr.: Leder: Roger Robertsen E-post: Sekretær: David Havstein E-post: Økonomisjef: Johann E. Johannsson E-post: Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Pb. 103, 3529 Røyse Tlf / Faks E-post: Adventistsamfunnets informasjonstjeneste: Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf / Faks E-post: NORDNORSK DISTRIKT Postboks 4183, 9100 Kvaløysletta Tlf / Faks E-post: Leder: Robert Hansen VESTNORSK DISTRIKT Einerkollen 25, 5172 Loddefjord Tlf / Faks E-post: Leder: Kjell Aune ØSTNORSK DISTRIKT John G. Mattesons vei 9, 0687 Oslo Tlf / Faks E-post: Leder: Terje Bjerka E-post: NORSK AVHOLDSFORBUND Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf / Faks E-post: NORSK BIBELINSTITUTT Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf / Faks Rektor: Rolf H. Kvinge KURBADET Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf / Faks MATTESONSKOLEN Granheim, rute 501, 1850 Mysen Tlf / Faks NORSK BOKFORLAG Postboks 103, 3529 Røyse Tlf / Faks Bangironr.: E-post: SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER 2614 Lillehammer Tlf. resepsjon: Tlf. inntaktsktr / Faks E-post: TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 3530 Røyse Tlf / Faks «Advent Nytt» kommer ut hver måned og kan bestilles på alle postkontorer og i ekspedisjonen. Pris kr 175,00 pr. år. Til utlandet koster bladet kr 200,00 pr. år. Bankkonto: Stoff til bladet må være innlevert senest den 7. i hver foregående måned. Grafisk formgivning: NB Grafisk / John H Gamborg Trykt og bundet av PDC Grafisk Produksjon a.s En sjelden anledning Det finnes to grupper mennesker som fremdeles påstår at voldelige filmer og videospill ikke har noen negativ effekt på samfunnet: De som lager dette fordervede stoffet og de som er blitt fordervet av det. At vi alle betaler en fryktelig pris for disse livsfarlige øvelsene i profitt og fantasi burde være lett å innse. Egentlig burde det ikke være vanskelig å avvise protestene fra dem som falbyr vold: Grådighet er den sterkeste motivasjon til å benekte det åpenbare uten å blunke. Slik var det med lederne for tobakksindustrien i USA som i 1995 serverte fromme løgner til Kongressen og sa at de overhodet ikke hadde kjennskap til at sigaretter kunne forårsake kreft. Vi kan ikke stole på at de som hvert år tjener milliarder av kroner på blod og grusomheter skal fortelle oss sannheten så lenge det finnes en eneste tenåring som har noen kroner i lommen til å kjøpe dataspill for kroner som produsentene kynisk håper å få i sin egen lomme. En samvittighet som er brennmerket av penger tillater folk å si utrolige ting. Å snakke med dem som har gjort vold til sitt daglige kosthold, er minst like vanskelig. Kristne dyder som kjærlighet, glede og fred fortoner seg som bleke, avmagrede spøkelser når de stilles opp mot de muskuløse fiendene som man kapper hodet av eller sprenger i filler så blodet spruter og innvollene velter ut. Det gode ser ikke spennende eller tiltrekkende ut i sammenligning med dette, og fornuft strekker ikke til. De som lever i denne voldelige eventyrverden er fristet til å overføre fantasien til virkeligheten og bruke virkelige våpen når de utagerer og prøver å løse sine problemer i hverdagen. Det krever mer moralsk styrke enn mange har å motstå denne innbilte fornemmelsen av makt til å lage vei i vellingen og forstå at vi mennesker er bare støv. Et kjernepunkt i adventbudskapet har lenge vært et uttrykk som nok lyder gammeldags, men som i høyeste grad er dagsaktuelt: Vi forvandles ved beskuelse. Paulus gir uttrykk for den positive siden av dette prinsippet i 2 Kor 3,18. Og alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Men dette slår begge veier. Impulsen til å imitere har så dype røtter i vår sjel at vi kan knapt annet enn å bli lik det vi fester oppmerksomheten på. Den inspirerte kvinnen som vi tror var en profet, minnet oss om dette mer enn 250 ganger. Det som tiltrekker vår oppmerksomhet former våre hensikter og handlinger. Om det noen gang var tiden til å rope dette fra hustakene, er det i dag. Til en syk kultur der vold flyr som en pest om dagen, har vi et budskap med dobbel autoritet; det er sunn fornuft og det er Guds ord. Både troende og ikke-troende burde kunne enes om dette. Vi forvandles av det vi ser i våre bøker, på TV, i tidsskrifter og på dataskjermene. Mange politikere og samfunnsengasjerte mennesker famler etter legemidler mot vårt samfunns sykdom, og vi adventister har en sjelden anledning til å henvende oss til vår kultur på et tidspunkt da mange er åpne for å lytte til en diagnose. Vi har en løsning som går lenger enn våpenkontroll og vandelsattester. Vi lover mer enn den illusoriske trygghet som ligger i flere sikkerhetsvakter og mer politi. Vi innrømmer åpent at godhet er en skjør egenskap i en ond verden og at det eneste som kan frelse oss fra oss selv er en vedvarende interesse for Guds Ord og et stadig fokus på Jesus. De voldelige tendenser som vi har sett komme til uttrykk, selv hos barn i grunnskolealderen, ligger skjult som et virus i sinnet hos hvert eneste uomvendte menneske spesielt hvis sinnet har latt hat og ondskap, forkledd som underholdning og moro, få fritt spillerom. Vi kan fortelle verden at fiender er til for å omfavnes, at det går an å respektere dem vi er uenige med heller enn å ødelegge dem og at tålmodighet lønner seg. Vi forteller våre barn at det er fornuftig å beherske seg, at selvkontroll er en dyd og at den beste løsningen på hat og uvilje mot fiender er å be for dem. Vi vet at alt dette er mulig selv i denne voldelige verden for vi har sett at Jesus levde slik. Og alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd (2 Kor 3,18). Mange er åpne for å lytte i dag. Vi har en sjelden anledning til å forkynne denne sannheten, både bestemt og kjærlig: Vi forvandles ved beskuelse. Tilrettelagt etter en lederartikkel skrevet av Bill Knott, en av redaktørene av Adventist Review. Advent Nytt april 2000 Side 3

4 A. MULTIVERSET størrelse ukjent B. UNIVERSET radius = 1x lysår C. KVANTEGRENEN radius =11x10 9 lysår Et lysår = mill. km D. GALAKSEN diameter = lysår E. SOLSYSTEMET diameter = 8x10 9 lysår F. JORDEN diameter = km Til forsvar for Gud Fortsatt fra side 1 drøftes og prøves ut i vitenskapelige kretser utfordrer oss til å svare på slike spørsmål. Verdenskjente eksperter i kosmologi, kvantefysikk og relativitetstenkning i global målestokk er nå engasjert i en seriøs og intensiv leting etter svar. Uten å finne svar på disse spørsmålene vil all vår kunnskap om virkeligheten og om vår del av universet komme til kort og ikke tilfredsstille de krav som logisk tenkning krever. I jakten på svar har vitenskapsmenn av sine egne teorier blitt tvunget til å ta på alvor de teologiske konsekvenser av kvantekosmologi 1 og de antropisk-kosmologiske prinsipper 2 som peker mot en skapende Gud. I tidligere stadier i utviklingen av kvantekosmologi var en del vitenskapsmenn opptatt av det verdensbilde man finner i ikke-kristne religioner der man tror på mange guder. Men etter grundige studier og en lang debatt kom mange til den overraskende konklusjonen at det jødisk og kristen teologi lærer om Gud og universets opphav, passer best med de konklusjoner kvantekosmologi og de antropisk kosmologiske prinsipper nå antyder. I en bok om udødelighetens fysikk som Frank J. Tipler nylig utgav, kommer han med følgende bekjennelse: Da jeg begynte min karriere som kosmolog for omkring tyve år siden, var jeg en overbevist ateist. Ikke engang i mine villeste drømmer hadde jeg forestilt meg at jeg en dag skulle komme til å skrive en bok som har til hensikt å vise at de grunnleggende premisser i jødisk og kristen teologi faktisk er sanne, og at disse premissene er konklusjoner som følger direkte av fysikkens lover slik vi nå forstår dem. Det er de strenge logiske krav i min egen gren av fysikken som har tvunget meg til å komme til denne slutning. 3 I juni 1998 møttes verdens ledende eksperter i kosmologi og astronomi til en konferanse ved University of California i Berkeley. Har var både vitenskapsmenn, teologer og andre var til stede, blant dem store navn som Stephen Hawking. Tema for konferansen var konflikt og samsvar mellom vitenskap og religion. To spørsmål fikk atskillig oppmerksomhet: 1. Finnes det tilstrekkelig med beviser til å gi grunnlag for å tro på Gud? 2. Er det noe i de antropisk kosmologiske prinsippers postulater som gir grunnlag for grundigere studium av dette? Svaret på begge spørsmål var ja. W. Wayt Gibbs, som skrev en reportasje fra denne konferansen, stilte dette spørsmålet: Har vi tilstrekkelige beviser til å underbygge troen på den jødisk-kristne Gud? Så skrev han følgende: Selv om mange vitenskapsmenn som arbeider i USA uten tvil ville svare at du må selv avgjøre hva tilstrekkelig er, antyder en spørreundersøkelse som nylig ble gjennomført at de fleste av dem likevel ville svare nei. Men ved denne konferansen var det at par dusin vitenskapsmenn - og de er nesten alle blant de mest fremstående på sine fagfelter - som har kommet til en annen konklusjon. 4 Gjennom å benytte den strengeste logikk og de mest avanserte metoder og eksperi-menter, kan kosmologer og astronomer nå gi oss et svært interessant bilde av Gud som står i sterk kontrast til det svært begrensede bilde av den skapende Gud som en del kristne teologer, religiøse skrifter, prester og kristne legfolk har fremstilt for oss. Professor Tipler, som for tiden er en av de ivrigste til å støtte den jødiske og kristne teologi (men som selv ikke er en kirkegjenger), er alvorlig bekymret for teologiens fremtid. Han går så langt som å foreslå at teologi blir en del av fysikken. I en av sine siste bøker skriver han at det er på tide at vitenskapen på nytt tar alvorlig hypotesen om Gud som grunnlag for forskning. Han skriver videre at I denne boken håper jeg å overtale dem til å gjøre det. Det er på tide at vil inkluderer teologi i fysikken og gjør Himmelen like virkelig som elektronene. 5 I denne boken understreker professor Tipler gang på gang at religion er nå en del av vitenskapen og at teologi er fysikk. Hva er det som har ført til en slik overraskende endring i oppfatning når det gjelder de grunnleggende premisser i jødisk og kristen teologi? Side 4 Advent Nytt april 2000

5 Grensesprengende forskning I løpet av de siste 10 år har USA sendt ut i bane rundt jorden en rekke av astronomiske instrumenter som har samlet inn mer data om universet enn mennesker har gjort gjennom hele historien hittil. Når man tar den kunnskapen vi har fått så langt og ekstrapolerer den matematisk tilbake til den fjerne fortid og den fjerne fremtid, gir det spennende perspektiver på den skapende Gud. Disse teoretiske konklusjonene kan man ikke etterprøve, hverken ved observasjoner eller ved eksperimenter. Men de er likevel basert på solide vitenskapelige metoder og sunn logikk. Det er ikke snakk om filosofiske tankesprang eller spekulasjoner, men rigorøse matematiske utregninger som er basert på lovene i partikkelfysikk, kvantemekanikk og relativitetsteorien. Resultatene av to svært avanserte eksperimenter som ble utført i 1997 gir oss god grunn til å mene at det er sunn logikk som ligger til grunn for de konklusjonene man har kommet til. Nå er ikke hensikten her å fremme en bestemt vitenskapelig teori, men bare å peke på at vitenskapsmenn på fagfeltene kvantekosmologi og astronomi er nødt til å ta hensyn til de tradisjonelle premisser i jødisk og kristen teologi når de studerer universets opphav og beskaffenhet. De illustrasjonene og ligningene som er tatt med i denne artikkelen er et forsøk på å illustrere noen av konfliktene mellom det som en del moderne kristne teologer har påstått om Gud og hans handlinger, og det som kvantekosmologi nå begynner å antyde. Når man prøver å sette det vi i dag vet om universet inn i en matematisk formel som regner oss langt inn i den fjerne fremtid, kommer man til den konklusjon at det sannsynligvis finnes et såkalt multivers (figur A). Så langt har kosmologene ikke kunne si så mye om dette multiversets egenskaper, annet enn at det må være ufattelig stort. Ifølge teorien om et ekspanderende univers finnes det ett eller annet sted i dette multiverset et lysglimt som vi ikke kan se med det utstyr vi har i dag, men som er et ualminnelig stort Univers (med stor U). Det er omkring 1x lysår i diameter (figur B). (1x er tallet 1 etterfulgt av nuller). Et lysår er den distansen lyset tilbakelegger på ett år, eller omkring millioner km. Ett eller annet sted inne i et slikt Univers (figur B) er det også et lysglimt, som når det forstørres viser seg å være en boble av tid og rom som vi kaller universet (med liten u) (figur C). Det ville være mer teknisk korrekt å kalle dette kvantegrenen av et univers. De mest nøyaktige målinger som er fortatt av Hubble teleskopet antyder at denne kvantegrenen er omkring 12 milliarder lysår i størrelse 6. Matematiske utregninger tyder også på at denne kvantegrenen er uløselig knyttet til vår menneskelige eksistens, slik at kvantekosmologene er nødt til å anta at den som formet dette hadde oss i tanke da han frembrakte universet - vårt univers. Når man så går videre nedover på skalaen, viser observasjoner at et eller annet sted i denne kvantegrenen er det en galakse som er lysår i diameter - det vi kaller Melkeveien (figur D). Melkeveien inneholder omkring 200 milliarder stjerner, og ifølge relativitetsteorien innehar den hverken en sentral eller privilegert posisjon i kvantegrenen av universet, og slett ikke i Universet (med stor U). Da jeg begynte min karriere som kosmolog..., var jeg en overbevist ateist. Ikke engang i mine villeste drømmer hadde jeg forestilt meg at jeg en dag skulle komme til å skrive en bok som har til hensikt å vise at de grunnleggende premisser i jødisk og kristen teologi faktisk er sanne. Her er vi Omkring lysår fra sentrum av Melkeveien finner vi så en samling himmellegemer som vil kaller vårt solsystem. Dette solsystemet er omkring 13 milliarder kilometer i diameter (figur E). Omkring 150 millioner kilometer fra sentrum i solsystemet ligger en liten grønnkledd klode, vår jord, som bare er kilometer i diameter. Dette knøttlille himmellegemet er altså hvor vi holder til, og herfra prøver vi å beskrive Gud og hans skaperverk. Det er flere områder hvor det er uoverensstemmelser mellom kvantekosmologi og en type kristen teologi som er vanlig i noen kretser i dag. Tre av disse områdene ønsker jeg å kommentere. Det første er spørsmålet om Gud fortsatt skaper andre verdener. Det vil kanskje overraske noen, men ifølge teorien om et ekspanderende univers er det sannsynlig at slike konstellasjoner som det illustrasjonen viser stadig blir skapt fra ingenting. Men noen kristne teologer og predikanter påstår at vi er det siste Gud skapte. De som påstår dette baserer gjerne sin konklusjon på den antakelse at da synd oppstod, Advent Nytt april 2000 hadde det ingen hensikt for Gud å skape noe mer. Men logikken bak en slik påstand er selvmotsigende, for synden oppstod i himmelen før denne jord og menneskene ble skapt. Gud skapte oss etter at Lucifer hadde gjort opprør. Det andre spørsmålet gjelder hvor Gud fysisk oppholder seg. Hvor er hans trone? John D. Barrow og Frank J. Tipler har skrevet en lærd avhandling om de antropisk kosmologiske prinsippene der de tar i bruk streng logikk og avansert matematikk. Her er de i stand til matematisk å beskrive den kvantekosmologiske forutsetning for en serie intelligente observatører. Den matematiske ligningen de satte opp representerer en uendelig sekvens eller rekke av alle mulige universer. Men deres rekke av observasjoner inkluderer ikke den første observasjonen, den ultimate Observatøren som ikke er i det universet (figur C) som kvanteloven gjelder. Kristne har gjerne påstått at Gud oppholder seg i ett eller annet fjerntliggende hjørne av universet - altså kvantegrenen av universet. Men kvantekosmologi finner det urimelig å plassere den Øverste Intelligens (den ultimate observatøren, Gud) i det universet som defineres av rom, tid og materie. Med andre ord, Gud er ikke egentlig en del av dette, men er i sannhet over alle ting. Den tredje og den mest alvorlige uoverensstemmelsen, har å gjøre med Guds kunnskap om fremtiden. Her har vitenskapsmennene som det henvises til, kommet til følgende konklusjon: Denne sammenhengende rekken av observatører fortsetter og innbefatter til og med observasjoner som er gjort av forskjellige intelligente vesener andre steder i universet inntil alle rekker eller sekvenser av observasjoner av alle intelligente observatører som noen gang har eksistert og vil eksistere, og alle hendelser som noen gang har funnet sted og vil finne sted, til sist blir en del av den endelige observasjonen ved den Ultimate [endelige/høyeste] observatør. 7 Med andre ord, alt som noen gang har funnet sted, og alt som noen gang vil finne sted i hele Guds umåtelige rike, er alltid åpent for Gud. Skaperen er ikke underlagt tiden, for ham er det ikke fortid og fremtid, og ingen hendelser eller kunnskap er utenfor hans bevissthet. Slik kvantekosmologien beskriver Gud, trenger han aldri å lære noe. Han er kunnskap, og derfor er han kilden til all kunnskap. Alle tanker som noen gang har vært tenkt, som tenkes nå og som vil bli tenkt i fremtiden - av alle intelligente vesener - har allerede vært i Guds tanke. Når man også prøver å sette muligheten for evig liv inn i de kosmologiske regnestykkene, er resultatet forbløffende. Tipler sier det slik: Den virkelig fascinerende konsekvensen av å ta med antakelsen om evig liv, er hva det innebærer dersom livet virkelig benytter Fortsetter side 6 Side 5

6 Til forsvar for Gud Fortsatt fra side 5 seg av muligheten til å eksistere evig: Da må det i fremtiden ( så vel som i nåtid og fortid) eksistere en Person som er allmektig, allvitende og allesteds nærværende - et vesen som samtidig er transcendent [utenfor vår erfaringsverden] og likevel tilstede i det fysiske universet som defineres av rom, tid og materie. 8 I kontrast til kvantekosmologiens konklusjoner er det et voksende antall kristne, både lekfolk og teologer som i dag - under innflytelse fra den såkalte prosessteologien tror og forkynner at Gud ikke kjenner fremtiden. De som påstår dette, mener imidlertid at Gud hele tiden lærer nytt, og at han derfor likevel ikke er fullstendig uvitende om det som kommer. Men dette plasserer kunnskap over Gud, og blir derfor en slags avgudsdyrkelse. Samtidig er det mange av dem som godtar tanken om at Gud ikke kjenner fremtiden som tror på og forkynner om evig liv. Men på dette punktet er kvantekosmologien klar: Dersom Gud ikke kjenner fremtiden, finnes det ikke noe evig liv. Gud er den allmektige, uendelige, allvitende skaperen. Det finnes ingen grenser for hans rike. Vi begrensede mennesker kan aldri regne med å forstå mer enn bruddstykker når det gjelder hans rikes utstrekning og den uendelige Guds natur. Det overgår i sannhet både vår fatteevne og vår fantasi. Selvsagt vil ikke teologi og kosmologi alltid være i harmoni med hverandre. Men vi kan alltid lære fra hverandres fagområder. Teologien skal ikke fortelle vitenskapen hvordan den skal gjøre sitt arbeid. Heller ikke kan vitenskapen instruere teologien. Men de kan hjelpe hverandre til å stille dypere spørs- mål og finne dypere svar, sier astronomen Christopher J. Corbally. 9 Om vi bare skulle forholde oss til kvantekosmologiens konklusjoner angående Gud og hans storhet, burde det være nok til å overbevise oss om at vi bør omtale Gud med største ærefrykt. Og i tillegg til dette gjør vi vel i å tenke over at denne ufattelig store Gud oppgav det dyreste som fantes i hans uendelige univers da han sendte sin Sønn til det vesle støvgrann som vår jord utgjør i verdensrommet. Han forente sin guddommelighet med vår falne menneskelighet for å forløse oss og gjøre oss til Guds sønner og døtre som derved fikk en ny historie med fulle rettigheter som arvinger til hans vidstrakte rike. Selv om vi hadde alle skapte veseners samlede ordforråd til disposisjon, ville det ikke være nok til å kunne beskrive den Gud vi tjener. Guds ubeskrivelige skapende og frelsende makt er nok til å gjøre oss målløse. Hvis englene dekker sine ansikter når de uttaler Guds navn, kan vi gjøre noe mindre? Dan Lazich er ingeniør og teknisk rådgiver for Ballistic Missiles Defense Systems, Washington D.C. Kildehenvisninger: 1 Kvantekosmologi er den vitenskapsgren som kombinerer kvantemekanikk og den generelle relativitetsteorien. Kvantemekanikk beskriver universet på det sub-atomiske nivå, mens relativitetsteorien betrakter universet i større skala. I dag er vitenskapen i stand til å studere disse feltene under ett ved hjelp av matematikk. All materie og energi i vårt univers (kvantegrenen av universet) består av energi-pakker som kalles kvanta - derav betegnelsen kvantemekanikk. 2 Det antropisk kosmologiske prinsipp beskriver et konsept som knytter universet til oss i en slags intelligent rekkefølge. Logikken er som følger: Vi må eksistere for at universet skal eksistere, og vi må ha nettopp denne typen univers og ikke noe annet for av vi skal kunne eksistere. Med andre ord, vi og universet er skapt for hverandre. Mer om dette kan de lese i Dan Lazichs artikkel, How Science Discovered God, i tidsskriftet Ministry, May Frank J. Tipler: The Physics of Immortality, Anchor Books (Doubleday, 1994), s. ix. 4 W. Wayt Gibbs, Beyond Physics, Scientific American, august 1999, s (min utheving). 5 Tipler, s. xv. 6 Vår galakse, Melkeveien, er bare en av milliarder av galakser som utgjør vår kvantegren, vårt univers, vårt hjem, den virkelighet som vi lever i. 7 John D. Barrow og Frank J. Tipler: The Anthropic Cosmological Principle (New York: Oxford University Press, 1986) s. 470, Tipler, s Sitert i Toni Ortega: High Priests of Astronomy, Astronomy (Kalmbach Pub. Co., 1998), s. 59. Aktuelt Mosambik trenger din hjelp Mosambik er blitt rammet av en katastrofe av så stort omfang at vi ikke har mulighet til å forstå det. En oversvømmelse av denne dimensjon gjør langt mer skade enn bare å tvinge folk bort fra sine hjem. Akkurat nå handler det om å gi umiddelbar hjelp, slik at store folkemengder skal kunne ha en realistisk mulighet til å overleve, sier Kåre Lund, leder for ADRA (Adventist Development and Relief Agency) i Norge. ADRA er allerede til stede i katastrofeområdet. På forespørsel fra landets myndigheter, har ADRA tatt ansvar for en del av det som må gjøres for å løse de umiddelbare problemer. I et tildelt område deles det ut mat, presenninger og tepper. Selve arbeidet ledes av ADRA Mosambik, i nært samarbeid med ADRA Tyskland, da de tilhører samme divisjon. ADRA Tyskland og ADRA Sveits, begge tilhørende Euro-Afrika Divisjonen, sammen med Mosambik, er allerede sterkt engasjert i aktivitetene der nede. I tillegg til det som allerede er på gang, har de sikret seg støtte til store prosjekter fra sine respektive regjeringer. Dette vil hjelpe befolkningen også på lengre sikt med rehabilitering etter katastrofen. For at disse prosjektene skal kunne realiseres, kreves det en egenandel av ADRA. Her ber de om hjelp fra hele ADRA-nettverket, for å sikre seg penger til å kunne gjennomføre dette. ADRA Norge vil samarbeide med disse organisasjonene for å være til større nytte. Hvis din gave til de lidende i Mosambik blir kanalisert gjennom ADRA Norge til ADRA Tyskland og ADRA Sveits, vil den bli mer enn fordoblet, og resultatet av hjelpearbeidet vil bli enda større. Flere mennesker får mer hjelp, fordi vi står sammen om å hjelpe. Dersom du vil støtte arbeidet blant flomofrene i Mosambik, kan du sende din gave til ADRA Norge, Akersgata 74, 0180 Oslo, på konto , og merke den Flomkatastrofe Mosambik. Har du spørsmål, kan du henvende deg til ADRAs kontor, tlf (SDA-info) Side 6 Advent Nytt april 2000

7 Påskemorgen slukker sorgen... Av Roy Adams Jeg hadde nettopp holdt sabbatsprekenen i en av våre menigheter i Australia. Jeg hadde lagt vekt på Guds kjærlighet og nåde og hans tilbud om tilgivelse. Etter at møtet var over ble et ektepar igjen fordi de ønsket å snakke med meg. Det jeg hadde sagt, hadde gjort inntrykk på fruen, men på en litt annen måte enn jeg hadde tenkt. Som barn ble jeg misbrukt, sa hun, på alle tenkelige måter. Det var hennes var som hadde vært den skyldige. Og som så ofte er tilfelle, hadde dette gjort det vanskelig for henne å ha tillit til Gud som sin himmelske Far. Hvis Gud er en kjærlig far, hvordan kunne han tillate at slikt skulle skje? Det ene øyeblikket er jeg sint på Gud, sa hun, men i neste øyeblikk er jeg redd. Er dette blasfemi? Gjør jeg synd når jeg tenker slik? Vil Gud tilgi meg? I løpet av de senere år har media ofte fortalt om mennesker som er blitt misbrukt. Men mange av oss har bare et teoretisk kjennskap til dette. Men for den som har vært igjennom dette helvete, er dette det verst tenkelige mareritt. Stilt ansikt til ansikt med mennesker som har opplevd dette, føler vi oss ofte ganske maktesløse. Til denne kvinnen sa jeg: Når vi har slike følelser som det du beskriver, tror jeg Gud ønsker at vi skal gi uttrykk for dem ovenfor ham uansett hvor sårt, hvor negativt det høres ut. Tenk bare på David og Salmene. Ja, det har jeg ikke tenkt over på en stund, svarte hun med et lite håp i stemmen. Salmenes bok har vært til trøst for millioner av mennesker, særlig fordi de er så direkte og ærlige. Legg merke til Davids åpenhjertige klage: Hvorfor støter du meg fra deg, Herre, hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg? Jeg er elendig, ja, døden nær rådvill bærer jeg dine redsler. Din brennende harme slår over meg, dine redsler gjør ende på meg. Hele dagen omgir de meg som vann, alle sammen omringer meg. Du har tatt venner og frender fra meg, og mine kjenninger holder du borte. (Sal 88,15-19). Salmisten pynter ikke på det, men taler rett ut til Gud. Andre bibelske forfattere gjør det samme. Da Jeremia ble spottet og hånet av folket og følte seg sviktet av Gud, gav han også åpent uttrykk for sin følelser: Forbannet være den dagen da jeg kom til verden! Den dagen min mor fødte meg, skal ikke være velsignet! Forbannet være den mann som kom til min far med gledesbudet: Det er født deg en gutt Hvorfor kom jeg ut av mors liv når jeg bare skulle oppleve møye og sorg og ende mine dager i skam? (Jer 20,14-18). Lidelse, smerte og sorg. Dette er ord som beskriver menneskers historie fra begynnelse til slutt. Det vi opplever i vår tid er til dels noe av det verste. Tenk på Bosnia, Rwanda, Kosovo, Kambodsja, Angola, Nord-Irland, Colombia, Sri Lanka, Algerie, Irak, Sudan. Tenk på all den smerte som tusener, ja millioner av mennesker har følt og føler når de har ropt om hjelp i sin nød, og intet øre synes å ha hørt ja, ikke engang Gud. Men når vi nå igjen nærmer oss en påske, står kvinnen jeg møtte i Australia for meg som et eksempel på noe av den verste smerte som rammer mennesker. Langtidsvirkningene er skremmende. Dette setter merker for livet. Jesus sa om en langt mildere overtredelse: Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen (Matt 18,6). Hva ville han da ha sagt om seksuelle overgrep? Bare Gud kjenner rekkevidden av den menneskelige tragedie. Og midt i dette står han som Advent Nytt april 2000 kom for å gjøre ende på vår smerte. Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom (Jes 53,3). Jesus er svaret på menneskers smerte. I den ynkeligste fattigdom kan vi se på ham, for han var også fattig. Når vi blir gjort til latter, kan vi vende oss til ham, for han ble også spottet. Og midt i våre verste tragedier kan vi støtte oss til ham, for han gav sitt liv i døden (vers 12). Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn (vers 7). Men han led ikke bare for å kunne trøste dem som lider. Han utholdt smerte og gikk i døden for å gjøre noe radikalt med menneskehetens lidelse. Dette fremgår blant annet i beretningen om den etiopiske hoffmannen og Filip (Apg 8,26-40). Hoffmannen leste fra Jesaja 53, men forstod ikke det han leste. Men dette kapitlet berører selve kjernen i Guds redningsplan, og ut fra denne teksten forkynte Filip evangeliet: Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom (Jes 53,5). Jesu lidelse hadde som mål å gjøre ende på all lidelse. Han led som et menneske, for han var sant menneske. Men han led også som Gud, for han var sann Gud. Dette kan vi ikke fatte fullt ut. Salmisten kunne føle seg forlatt, Jeremiade kunne føle seg forkastet, og kvinnen jeg møtte i Australia følte seg sveket og misbrukt. Men alle disse led for seg selv, og selv om vi på ingen måte skal undervurdere menneskers lidelse, blir det likevel på et annet plan og en annen skala enn det Jesus opplevde da han på korset ropte ut: Elí, Elí, lemá sabaktáni? Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? (Matt 27,46.) Han led for å gjøre slutt på vår lidelse. Han døde for at vi skulle få leve. Og når hele dramaet er over, skal hele universet - også den kvinnen som åpnet sin smertes beger for meg i Australia - utbryte: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge (Åp 15,3). Det blir en ny verdensorden. Sorg og skrik og smerte er borte for alltid. Side 7

8 Hverken jøde eller greker Fortsatt fra side 1 Etioperne er antakeligvis vår største ikke-norske gruppe, forteller Tito Correa. Kanskje vi en gang kan starte en etiopisk menighet i Oslo? Tito og Lilian Correa har siden 1991 arbeidet spesielt mot de utenlandske miljøene i Oslo og andre steder i landet. Jeg treffer ham i bok-kafeen Lilian driver i Kurbadgården. Bok-kafeen har allerede mange faste kunder og en stor kontaktflate. Mange kommer til Kurbadgården for legebesøk, eller for å trene på helsestudioet. Da er vegetarisk fastfood midt i blinken, mener Tito. Mens vi sitter og prater er det flere som stikker innom for å slå av en prat med Lilian eller for å titte litt på bøkene. Lilian kjenner de fleste på fornavn. Noen ganger går praten på norsk, så er det plutselig engelsk, og så en lang samtale på spansk. Si, si hører jeg innimellom, resten ligger utenfor mine spanskkunnskaper. Du vil ikke tro hva slags samtaler Lilian har... noen ganger i timesvis, forteller Tito. Spørsmål på spørsmål... Paret fra New-York har ganske mye på gang. Det er mange utenlandske smågrupper i Betel som møtes regelmessig. Hver uke retter Tito også utenlandske brevkurs på Norsk Bibelinstitutt. Et lite spansk nyhetsbrev med nyheter fra Latin-Amerika sendes til takknemlige latinere over hele landet flest ikkeadventister. Det internasjonale miljøet i Betel får et nyhetsbrev på engelsk. Men enda flere når de gjennom radioprogrammene mandag kveld. Fra kl sender de familieprogram på engelsk, og den neste timen går det på spansk. I begynnelsen var det ikke noe særlig respons, men nå er det stadig flere som ringer inn midt på natten for å snakke med Lilian. Radioen er også en glimrende måte å annonsere det vi driver med. En gang jeg var i kirken for å kopiere noe en fredagskveld kom en mann inn og lurte på hvor møtet var. Han hadde med seg Bibel og alt. Da kom jeg på at jeg hadde sendt et program i reprise, hvor vi annonserte et møte. Det var jo godt jeg var der. Men det viser at det går an å annonsere ting gjennom radioen. Barna Hver torsdag klokken fem hjelper de innvandrerbarn med skolearbeid. Mange har foreldre som ikke kan språket godt nok til å hjelpe barna sine, og de er glade for hjelpen. Tito og Lilian har knyttet mange vennskap med foreldre gjennom dette arbeidet. Flere har hatt stor glede av familiekursene Tito og Correa holder på flere språk. Noen har også valgt å sende barna til Østmarka skole, hvor Tito også er engasjert som bibellærer. I noen av landene i Latin-Amerika har adventistskolene så høy status at det er lange ventelister. Noe av denne respekten nyter faktisk også Østmarka godt av, forteller Tito. Noen ber ham legge inn et godt ord, slik at barna deres kan få en plass. Tito og Lillian Correa er engasjert i menighetens fl erkulturelle arbeid. En multinasjonal skole Mens Betel med sine 450 medlemmer sprer seg over mer enn 40 forskjellige nasjonaliteter representerer de 78 elevene ved Østmarka skole hele 16 forskjellige nasjonaliteter og 7-8 forskjellige religioner og trossamfunn. Her er det barn med foreldre fra Norge, Pakistan, Holland, Canada, Eritrea, Etiopia, Filippinene, Costa Rica, Pakistan, India, USA, Bolivia, Island, Albania og Chile. Her kan man virkelig snakke om å knytte bånd mellom kulturene. Flertallet av elevene kommer fra kristne familier, men det er også en stor gruppe muslimer og en sik. Under en sjettedel av elevene kommer fra adventisthjem. Nina Myrdal, lærer og inspektør ved Østmarka skole, forteller at de i klassen hennes har samtalebønn hver morgen der samtlige 12 ber til Gud. Noen av dem er muslimer. Her om dagen da jeg brakk halebeinet bad de om at jeg skulle bli frisk i baken. En annen gang skulle jeg ha noen eksamener. Etterpå kom de stormende for å høre hvordan det hadde gått. De var veldig spente for de hadde jo bedt for meg, og en fortalte at hun hadde bedt akkurat klokken ni. En annen gang da jeg så litt trøtt ut til første time, fikk jeg høre at jeg nok ikke hadde bedt morgenbønnen min. Vi har nettopp hatt et prosjekt der barna har laget historier om hva Jesus ville gjort dersom han hadde vært på jorda i dag. En handlet om at alle i Sudan fikk nok å spise. Den andre handlet om hvordan han dro til Ullevål sykehus og helbredet alle sammen slik at hele personalet ble oppsagt personalet var visst ikke så glad for det. Det var også en heftig debatt om hvordan Jesus ville reist til Ullevål limosin, trikk eller taxi? De er så ivrige forteller Nina, og er minst like ivrig selv. Det blir undervist åpent om adventistisk tro og lære uten at noen tar det negativt opp. Men det hender jo det blir litt debatt mellom elevene. Her om dagen oppstod det en krangel i matfri om hvordan Jesus skulle komme igjen. Alle var enige om at han skulle komme igjen, men hvordan? Det var det store spørsmålet. Det endte med at noen begynte å kastet druer på hverandre. Siden flere av lærerne er aktive i Betel ungdomslag, er det naturlig at det bygges broer også den veien. Flere ganger har elver vært med på ungdomslagets hytteturer både for å stå på ski og vannski. På siste tur ble nesten hele 10. klassen med Roger Jakobsen og ungdomslaget på skihelg i Lillehammer. Ingen av dem kommer fra adventistbakgrunn, men flere av dem har lyst til å begynne på Tyrifjord. De har også lovet Roger at de skal besøke ham i den nye menigheten som skal startes i Oslo. De mener flere pastorer burde være som Roger. På tvers av kulturene Men også foreldrene får sjansen til å knytte bånd på tvers av kultur og religion, både seg imellom og med lærerne. Loppemarkedene krever jo stor innsats og skaper ordentlig samhold. En gang kom til og med foreldre som ikke lenger hadde barn på skolen for å hjelpe, forteller Nina. I tillegg arrangerer skolen kurs. Vi har hatt kurs i å lage hjemmesider for internett, kokekurs og lappeteknikk-kurs, også skal vi snart ha keramikk-kurs. I slutten av mars blir det internasjonal kveld på skolen. Side 8 Advent Nytt april 2000

9 Foreldrene kommer med forskjellige typer mat, og så er det litt program. Det har vært veldig populært før. Fremdeles et stykke igjen I Betel ønsker man også å gjøre broene sterkere. Betel er på mange måter allerede en multikulturell menighet. Engelsk sabbatsskoleklasse og oversetting av gudstjenestene til engelsk har lenge vært en fast del av programmet. En stund ble det også oversatt til spansk. Internasjonal sabbat er også blitt en tradisjon alle setter pris på. Men det er ennå et stykke å gå før Tito er helt fornøyd. Det vi prøver å få til her er enhet i mangfold. Alternativet er å arbeide med å danne mange forskjellige etniske grupper eller menigheter, men personlig tror jeg ikke det er den bibelske modellen. Etter at Ånden falt på pinsefestens dag, ble det stort mangfold i menigheten, men samtidig en enestående enhet. De var en inklusiv menighet som tillot mangfold. For eksempel valgte de ikke å gjøre hedningene til jøder. Forskning viser at menigheter som starter i områder som har en høy andel av innvandrere har et stort vekstpotensiale, og de blir ofte inklusive menigheter. Det var slik den første menigheten var: Mulitikulturell og inklusiv. Det er det vi også må være. Men det vil ta tid før dette blir en av verdiene som gjennomsyrer alt menigheten driver med. Multikulturell brobygging må begynne i det små. Vi har alle en del måter å reagere på som vi kanskje ikke er klar over. Utenlandske gjester er alltid velkomne som gjester. Men man forventer at de skal dra igjen og man regner ikke med at de skal ha noen innflytelse. Men hva med dem som blir, som slår seg til? Ofte reagerer vi på samme måten overfor dem. Hvem er de til å fortelle oss hvordan ting burde være? Men over tid må vi inkludere også disse som likeverdige medlemmer. Visjonen er å bli inklusiv på alle områder. Vi må male visjonen, bli kjent med den, gradvis bli tiltrukket av den og til slutt vil man ønske den og gjøre den til en sentral verdi. Det er umulig å gjøre det over natten. Internasjonale gudstjenester er en god start. Men målet er at alle avdelingene tenker på hvordan de skal inkludere utlendingene. Men for at det skal skje, trenger vi både bevisstgjøring og utdanning. Barn lærer ikke av seg selv å si takk for maten, og være høflige mot gjester. Vi blir ikke en inkluderende menighet helt av oss selv heller. Det må være en kontinuerlig prosess, mener Tito. Borte ved skranken er samtalen over, og Lillian kommer gledesstrålende inn til oss. Det har vært en ny dyp samtale med en person som etter hvert har blitt en god venn. Forhåpentligvis et vennskap som vil vare evig. Du kan få en åpenbaring Fortsatt fra side 1 menighet med et svært aktivt ungdomsmiljø. Derfor er egentlig engasjementet på Tyrifjord en videreføring. Sigve godtar ikke påstanden om at det er vanskelig å engasjere ungdom i teologiske spørsmål. Når han nå har valgt å gjøre ungdom interessert i Johannes Åpenbaring som han selv er svært opptatt av, har han på sett og vis utfordret påstanden. Og factum est: Hver tirsdag møter 35 elever og noen menighetsmedlemmer i aulaen for å studere Åpenbaringsboken sammen med Sigve. Vers for vers. Ett kapitel hver gang i to timer! Hvorfor valgte du Åpenbaringsboken? Det har jeg et greit svar på. Adventistsamfunnets teologiske sjel ligger nettopp i den boken. Hvis vi mister kontakten med den, mister vi også kontakten med menighetens identitet. Åpenbaringsboken er vårt fundament, og vi må bygge ordene på dette fundamentet. Det er viktig at ungdommen blir skikkelig kjent med hva som står der. Hva er egentlig temaet? Hovedtemaet er kampen mellom det gode og det onde. Sentrale symboler som for eksempel seglene og basunene må forstås i lyset av den store krigen i himmelen der Satan har gjort opprør. Det er viktig at regningen for den ondes virksomhet sendes til riktig adresse til Satan! Krigen i himmelen og konsekvensene av den for menneskene danner et bakteppe for hele boken. Men er det ikke slik at adventister vanligvis legger hele verdenshistorien inn i tolkningen av Johannes åpenbaring? Jo, slik har det alltid vært. Men vi må også ta inn over oss at mange historiske tolkninger har vært omstridte og noen direkte gale. Adventhistorien viser mange eksempler på det. Årsaken til dette er at det har vært en tendens til å presse på teksten en tolkning som er alt for detaljert, og som kan virke søkt. Det blir noe anstrengt og krampaktig over slike tolkninger. Jeg er ute etter tolkninger som er mer tidløse, og som derfor ikke går ut på dato! Hvordan opplever elevene disse kveldene? I begynnelsen syntes nok mange at stoffet var i tyngste laget, men det har gått lettere etter hvert. Elevene er aktivt med i lesningen av bibeltekster, og det spørres, svares og kommenteres! Jo, elevene blir engasjert! Sigve Tonstad sammen med to av TVS-elevene som tar kurset, Vinjar Halvorsen og Veronica Bergland. Sigve blir ferdig med kurset rett etter påske. Kommentarene til de siste kapitlene har han ikke skrevet ferdig ennå. Men vi blir likevel sittende å dvele ved innholdet i kapitlene 20, 21 og 22. Det er overraskende at Gud gjør i stand en by for oss når Gud gav Adam og Eva en hage, sier Sigve. Men det forteller meg også noe vesentlig om Gud, fortsetter han. Hagen var Guds verk. En vesentlig del av menneskenes kulturinnsats har bestått i å bygge byer. Det er som om Gud vedkjenner seg den menneskelige historien ved nettopp å forberede en by, konstaterer Sigve. Samtalen blir mangslungen. Den streifer innom mange temaer. Når det gjelder kurset, har Sigve forberedt seg ekstra godt, blant annet ved at han har satt seg godt inn i bokens innhold på originalspråket gresk. På den måten føler han at han kan formidle det bibelordet sier med større sikkerhet. Jeg er veldig glad i et av de aller siste versene i Johannes åpenbaring (Åp. 22,17), utbryter Sigve. Det sentrale ordet her er Kom. Hele det bibelske budskapet kan egentlig oppsummeres i dette ene ordet. Det er en invitasjon til å komme tilbake til en forståelse av Gud som har gått tapt, sier Sigve, som er en glad formidler av nettopp den forståelsen! Advent Nytt april 2000 Side 9

10 Menighetsskolen spydspiss for vennskapsevangelisering Debatten om norsk skole står sentralt i mediene. Ord og uttrykk som disiplinproblemer, flukt fra læreryrket, reformer, fag og fagplaner, utvanning av kristendomsfaget, store klasser, mobbing etc. går igjen. Debatten er problemfokusert, og inntrykket av den norske skolen kan derfor bli begrenset og unyansert. Stikkordet er forandringer på godt og vondt. Forandringene har bidratt til at flere barn og unge søker til skolene våre. Skolene har blitt menighetens største kontaktflate utad. Nye foreldre og barn ser på skolene våre som et positivt alternativ og ønsker å ha sine barn her. Årsakene kan være flere: mindre klasser, et bedre miljø og oversikt, mer oppmerksomhet fra lærerne, økt trivsel, klarere normer, et høyere karaktersnitt ved prøver og eksamener. Ved besøk og intervju av barn og foreldre arbeider skolen for å gjennomgå vårt trosgrunnlag og særpreg, slik at barn og foreldre skal finne seg bedre til rette i miljøet. Forandringene må tas på alvor. Det ligger muligheter, men også utfordringer i denne utviklingen. Muligheter fordi foreldre ønsker det beste for sine barn, utfordringer dersom skolens egenart ikke blir respektert. Det er derfor viktig at skolene ikke bare er aktive i introduksjonsfasen overfor foreldre og elever, men at det også skjer en oppfølging slik at den kontakten som er kommet i stand med skolen og rektor i større grad inkluderer menigheten. I dette kontaktskapende arbeidet står igangsetting av aktiviteter og etablering av vennskap sentralt. Vi tror at gjennom dette vil barn og unge få større anledning til å bli kjent med Gud og oppleve Jesus som en personlig frelser. Slik blir skolen en møteplass mellom Gud og mennesket. Dette må være grunnlaget for all virksomhet knyttet opp mot skolen. Det er spennende å besøke våre skoler. Det skjer noe hele tiden. Her kan nevnes de ulike tiltakene i klasserommene med gruppe- og prosjektarbeid, arbeidsstasjoner, utedager, ekskursjoner og mye annet. Mangfoldet er stort. Likevel lever ikke skolene i en egen verden. Skal målet for skolen realiseres, er det viktig at det skapes et godt samarbeid mellom skolen og menigheten. Eksempler på slikt samarbeid er mange. Her kan nevnes speiderarbeidet. Flere steder inviteres skolenes nye elever til å være med. Også ungdomslag er på banen med invitasjon. Julekonserter er alltid anledninger som samler fullt hus med foreldre og andre pårørende. I flere menigheter arrangeres skolegudstjenester hvor elevene deltar og menigheten får anledning til å møte barn og voksne utenfra. Ofte deltar de nye barna med sang, musikk, opplesning og annet. Oppfinnsomheten er stor, og tilbakemeldinger fra foreldre og barn er positive. De setter pris på et åndelig og sosialt fellesskap hvor barna deres er med. Noen steder arrangeres en serie med møter i kirken der temaet er lagt opp med tanke på de nye foreldrene og der skolens elever er med og danner rammen. Dette gir en utmerket anledning til å presentere hva menigheten står for. Aktivitetene har en svært viktig funksjon. Likevel er det personlige vennskapet noe av det viktigste. Her er det at du og jeg, som enkeltindivider i menigheten, kommer inn bildet. Ved selv å være venn får vi venner. Gjennom vennskap formidler vi det som er viktig for oss. Ved noen av skolene har for eksempel foreldrene samlet seg om utflukter med båt eller buss. Her ristes menneskene sammen i et fellesskap som kan føres videre. Kurs i regi av skole og menighet der interessante temaer tas opp, samler ofte mange både adventister og andre. Her kan nevnes eksempler som sykurs, kokekurs og ulike datakurs. Kulturkvelder er også populære. Arrangementer som både barn og voksne kan være med på får alltid god oppslutning. Det blir sagt at en ukjent person er en venn du ikke kjenner. Menigheter som har menighetsskole er privilegerte. Det skjer mye, flere engasjeres, og det er fortsatt et stort ubrukt potensiale. Likevel kommer ikke anledningene automatisk. Bare fantasien setter begrensninger. Man må skape anledninger. De må planlegges, og ansvar må delegeres slik at ikke alle byrder faller på Tordenskjolds soldater. Et større fellesskap må til. Skolene våre kalles menighetskoler. Det betyr at alle i menigheten kan være engasjert, men dersom anledningene ikke nyttes skjer det heller ingenting. Utfordringen blir derfor Elevene synes det er morsomt å lage i stand til fest, spesielt når foreldrene kommer til programmet. å planlegge arbeidsåret for menigheten i samarbeid med skolen. Dette samarbeidet vil kunne gi menighetens engasjement en ny og spennende dimensjon som ganske sikkert vil føre til positive ringvirkninger, både for menigheten selv og for skolen. La oss derfor stå samlet om skolene våre. De er viktige redskap i Gud hånd. De er spydspisser i vårt arbeid. Styrkår A. Dramstad leder for skoleavdelingen i DNU Fra en skolegudstjeneste der elevene illustrerer duken Peter fi kk se i et syn som representerte at evangeliet er for alle mennesker. Side 10 Advent Nytt april 2000

11 Lyst til å gjøre noe nytt? Fredriksten skal få ligge i fred, men Astrid og Vidar Hovden vil gjerne erobre Halden for evangeliet. Den blir gjerne omtalt som Østfolds vakreste by, der den ligger blant skogkledde berg og hauger ned mot Iddefjorden. Selv lanserer den seg som IT-byen og miljøbyen. Som nærmeste nabo til Sverige kan den skilte med å være en av landets billigste byer. Den har egen høyskole med blant annet lærer-, økonomiog IT-utdanning, og er faktisk i ferd med å bli et IT-senter i seg selv, med et stadig voksende arbeidsmarked på det området. Hva det religiøse livet angår, er det knapt noen by i Norge som har flere menigheter representert. Du har sikkert allerede skjønt det: vi snakker om Halden. Og den er både en koselig og attraktiv by på mange måter. Men grunnen til at vi skriver dette innlegget i Advent Nytt, er faktisk ikke først og fremst for å skryte av Halden. Det som ligger oss på hjertet er adventistmenigheten i byen. For selv om Halden nærmest kryr av menigheter av alle slag, må vi med tungt hjerte konstatere at den lokale adventmenigheten, som i sin tid var Østfolds største, nå etter hvert har krympet til bare noen få aktive og trofaste sjeler. Og de har dessverre ikke den kapasiteten de en gang hadde. Men vi ønsker ikke å se oss blinde på hverken fortid eller nåtid. Vi ønsker å se framover. Hva vil skje med menigheten i Halden i framtiden? Vi tror at vi kan snu den trenden vi er inne i. Men ikke alene. Vi trenger assistanse fra deg Kanskje er du medlem av en stor menighet som allerede klarer seg bra? Kanskje er du nettopp ferdig med studiene dine og ser etter et billig og bra sted å bo? Kanskje har du interesser og yrke innen økonomi eller IT-bransjen? Kanskje ser du etter litt mer opplevelser og utfordringer i kristenlivet ditt? Kanskje har du lyst til å bli mer aktiv som menighetsmedlem, men du føler ikke at din lokale menighet har noe å tilby deg? Hva med å gjøre noe skikkelig sprøtt og flytte til Halden, og være med å starte en ny menighet, fra bunnen av? Vi som for tiden er pastorer i Halden går nemlig og sysler med den tanken ser du: å starte en helt ny menighet parallelt med den som allerede finnes. Vi har ikke så mange konkrete planer ennå, så de har du eventuelt anledning til å være med å utforme. Men vi søker flere menneskelige ressurser før vi setter igang. Og kanskje du tenner på ideen? Kanskje du kjenner et kall inne i deg? Ta kontakt med oss da vel! Vi hører gjerne fra deg. Astrid og Vidar Hovden Pastorene i Halden menighet Her er hvordan du kan nå oss: Telefon: (p) / (faks) Mobil: E-post: eller Vil du finne ut litt mer om Halden kan du besøke bl.a. disse stedene på nettet: og søke på Halden. Eller ganske enkelt søke på Halden i Kvasir: Som havneby gir Halden mange fi ne muligheter for dem som liker sjøen. Advent Nytt april 2000 Aktuelt Spesialnummer av Tidens Tale for gymnaselever Finn Myklebust har sendt ut brev til alle pastorer om et prøveprosjekt der man vil lage et spesialnummer av Tidens Tale som skal være spesielt rettet mot ungdom, blant annet gymnaselever. Myklebust sier at det ikke er sikkert at alle voksne vil sette like mye pris på dette nummeret, men minner om at målgruppen altså er ungdom. De menighetene som er interessert i dette prosjektet vil få bladene tilsendt i det antall de bestiller for så selv å dele dem ut. Bladene kan for eksempel brukes i religionsundervisningen på skolen der elever ofte får oppgaver som går ut på å bli kjent med ett eller flere kirkesamfunn. De kan ellers gis ut til ungdom som kommer i kontakt med adventistene. Arbeidstittelen for spesialnummeret vil være: Hva styrer deg? Det er ment å sette søkelyset på hva som styrer et menneskes liv, om det er venner, familie, media, Gud, osv. Vi oppfordrer menighetene til å støtte dette prosjektet, sier Myklebust. (SDA-info) Skandinavisk mediaverksted Den danske union har i lengre tid arbeidet med planer for et sommerstevne på Vejlefjordskolen. Stevnet avholdes i uke 30. Hovedtaler her blir dr. George Knight fra USA. På denne bakgrunn er media-avdelingen i Danmark gått inn og forsøker å bygge inn et skandinavisk mediastevne. Man vil ha tilgang på skolens fasiliteter; radiostudio, datarom med mer, og samtidig gis anledningen til å lytte til en av Adventistsamfunnets beste talere. Walder Hartmann, informasjonsleder i Danmark, sier at stevnet arrangeres i håp om at man på denne måten kan samarbeide og medvirke til en hevet standard i Adventistsamfunnets mediavirksomhet. Stevnet er åpent for alle som er interessert i å spre vårt budskap gjennom media. Det vil bli holdt verksteder for radio, video, skribenter, og da spesielt yngre skribenter som vil lære å skrive for tenåringer, og internett. Dersom du skulle være interessert i stevnet, eller ønsker å få mer informasjon, kan du kontakte Yngvar Børresen på tlf , eller (SDA-info) Hjelpeaksjonens årsrapport Til sammen i hele landet er det i 1999 blitt samlet inn ,20. Dette er ,29 kroner mindre enn året før, men det er da ikke så verst heller. I Vestnorsk distrikt beløp summen seg på , i Nordnorsk; og i Østnorsk distrikt ,20 kroner. (SDA-info) Side 11

12 Generalkonferensens generalforsamling 2000 På generalforsamlingens dagsorden Rapporter fra perioden siden siste generalforsamling er alltid en viktig del av programmet, og Generalkonferensens generalforsamling i Toronto i sommer blir ikke noe unntak. De delegerte vil få en rekke rapporter om menighetens aktiviteter i løpet av perioden 1995 til 2000 og om hvor vi står i dag. Så blir det valg på tillitsvalgte til Generalkonferensen, Adventistsamfunnets verdensorganisasjon. Valgkomiteen vil ha mange møter i løpet av den uken generalforsamlingen varer og vil legge sine forslag frem for de delegerte med jevne mellomrom. Ifølge Athal Tolhurst, som er undersekretær i Generalkonferensen og har ansvaret for å koordinere arbeidet med å sette opp dagsordenen, vil en rekke punkter handle om vedtektsendringer. Blant annet er det foreslått endringer i hvordan delegerte blir utvalgt, men man vil beholde omtrent samme forhold som i dag mellom lekfolk og ansatte i Adventistsamfunnet. Det er blant annet snakk om klarere regler om hvordan delegerte som skal representere divisjonene og deres institusjoner skal utpekes. Det foreligger en rekke forslag til revisjon av menighetshåndboken. En viktig endring som er foreslått er å skille mellom retningslinjer som er bindende for alle SDA-menigheter og retningslinjer som er av rådgivende karakter. Komiteen som har arbeidet med håndboken har skilt ut en del av stoffet som foreslås tatt med som noter ved slutten av hvert kapittel (spesielt i kapitlene 6 til 8). Dette er retningslinjer som i stor grad er kulturelt betingede, eller som naturlig må endres i takt med moderne utvikling. Disse notene kan revideres ettersom behovet oppstår, uten at det er nødvendig å ta det opp på en generalforsamling i Generalkonferensen. I menighetshåndbokens kapittel 15 om Ekteskap, skilsmisse og gjengifte er det foreslått en del viktige endringer. Men Tolhurst understreker at det ikke er snakk om noen grunnleggende endring i menighetens standpunkter i denne sammenheng. Mange av de anbefalte endringene kommer fra en rapport fra en studiekommisjon som ble nedsatt ved forrige generalforsamling i Utrecht i 1995 med mandat til å utrede spørsmål omkring dette emnet. Komminsjones rapport har vært drøftet i General- konferensens styre, og ved styremøtet høsten 1999 ble det vedtatt å legge frem for generalforsamlingen er rekke anbefalinger. Selv om en del av ordlyden foreslås endret, legges det selvsagt stor vekt på det bibelske grunnlag for menighetens forståelse av ekteskap, skilsmisse og gjengifte. En av anbefalingene innebærer tillegg av en ny seksjon som handler om menighetens rolle i å hjelpe familier og tilby forskjellige programmer for personer som planlegger å inngå ekteskap, undervisning for ektepar og støtte til familier som har gått i oppløsning og til skilte personer. Noen av de foreslåtte endringene innebærer en mildere tone ved at en del uttrykk som kunne virke harde og støtende er blitt fjernet eller omskrevet. Den foreslåtte ordlyden bekrefter dessuten at fysisk vold er grunnlag for separasjon og skilsmisse. Men i slike tilfeller har ikke noen av partene på bibelsk grunnlag anledning til å gifte seg igjen. Generalforsamlingen i Toronto vil bli forelagt en rekke forslag som har med menighetsorganisasjon å gjøre. Blant annet er det foreslått å opprette flere nye unioner på verdensfeltet. Et annet forslag handler om en ny prosedyre for å velge revisorer og styre for revisjonstjenesten ved Generalkonferensen. Det som vil stå sentralt under forhandlingene hele tiden er spørsmålet om hvordan vi som menighet utfører den oppgaven Gud har gitt oss i verden. Det er grunnen til at menigheten eksisterer, og det er viktig at vi alle er opptatt av å avslutte verket og lar det være sentralt på alle områder av vårt liv som syvendedags-adventister, sier Tolhurst. Ray Dabrowski, leder for kommunikasjonsavdelingen i Generalkonferensen Min ide Idébank Mange av oss setter pengene våre i banken når vi har noen slanter ekstra. Og trenger vi penger til et foretak, er det mulig å låne i banken. Som Guds barn har vi fått del i hans rikdom, og vi skal forvalte det ved å dele evangeliet det glade budskapet med menneskene rundt oss. Det kan se ut som om mennesker i dagens (vestlige), sekulariserte verden har en tåkete forestilling om Gud, eller knapt nok regner med ham i det hele tatt. Vi kan derfor ikke lenger bare bruke møteserier eller legge traktater i en postkasse. I dag må vi faktisk være mer oppfinnsomme! Noen av oss har mange ideer. Noen er gode, noen urealistiske og andre ubrukelige. Ofte har vi bruk for gode forslag til aktiviteter som er gjennomførbare i menigheten, med grunnlag i økonomien og ressursene en rår over. Menigheter kan også samarbeide praktisk om et prosjekt. Databank for ideer Så hva om vi hadde en databank for ideer! Der kan vi sette inn våre ideer, og der kan vi lete oss fram når vi trenger det. Men for at dette skal være mulig, må du dele dine tanker og ideer med andre! Det kan være noe dere har prøvd ut i din menighet, eller det kan være noe du har drømt om å få til. Hvis vi får dette til å fungere kan det skape ny aktivitet, fornyelse og trivsel i menighetene. En dynamisk menighet vil virke mer tiltrekkende for alle, og sannsynligvis også styrke rekrutteringen. Andre kan se lys i akkurat din ide, og kanskje kan en annen menighet realisere den! Eller kanskje det kan la seg gjøre i din egen menighet om dere fikk hjelp til det. Unionen har laget en menighetsplanlegger. Den inneholder navn på personer fra Unionen som kan tilkalles. I Nord- Norge holder vi på med å få laget en ressursliste. Dette er en liste over menighetsmedlemmer som en gang imellom er villige til å gi av sin tid, og stille sine evner og talenter til disposisjon for Adventistsamfunnets arbeid i forskjellige menigheter her nord. Lista kan favne mye. Noen kan være med i forbønn, andre engasjere seg i evangelisk arbeid, barne- og ungdomsarbeid, hobby- og friluftsaktiviteter eller tiltak som passer for eldre. Vi er overbevist om at en slik liste virkelig kan bli en kilde med mange gode ideer og dekke et behov. Og når vi får mange ideer å ta av, er det Fortsetter side 16 Side 12 Advent Nytt april 2000

13 Studentkolportørene Hjelp til selvhjelp Hvert år kommer 45 studenter til Norge for å selge litteratur for Norsk Bokforlag. Dette er en del av Norges u-hjelpsarbeid. Utlendingsdirektoratet (UDI) er godt fornøyd med denne ordningen. Studentene utdanner seg til lærere, tannleger, pastorer, jordbrukere, økonomer, administratorer m.m. Når de er ferdige med sin utdannelse, blir de en ressurs for samfunnet sitt og kan bruke sin utdannelse til å bedre levestandarden i sitt hjemland. Mange av dem finner også sin plass i Adventistsamfunnets organiserte arbeid i det evangeliske arbeidet, i skole- og helsesektoren eller på andre felter. Samtidig som studentene får seg en utdannelse de kan bruke i sitt hjemland selger de litteratur for Norsk Bokforlag i tre måneder hver sommer. På den måten er de også med i en viktig gren av Adventistsamfunnets arbeid i Norge. Tusenvis av bøker og blad har gjennom studentkolportørenes virksomhet funnet veien inn i norske hjem. Det er stor interesse for å få en plass i Sommeren 2000 skal studentkolportørene arbeide på disse stedene: 1. Arendal 2. Mysen 3. Bodø 4. Skien 5. Kristiansand 6. Harstad 7. Dokka 8. Bergen 9. Frogn 10. Stavanger 11. Nordfjord 12. Hole/Røyse 13. Mandal 14. Ulsrud (Oslo) 15. Strømmen 16. Trondheim 17. Nord-Trøndelag 19. Ålesund 20. Tromsø studentprogrammet. Hvert år har vi ca nye plasser, fordi noen studenter slutter studiene, eller av andre årsaker. Vi har over 300 søkere til disse få plassene. Vi har som krav at studentene må være registrert på et SDAuniversitet og ha en plan for utdannelsen, som skal følges. Maksimalt kan en student komme til Norge for å selge bøker i forbindelse med ni skoleår. For at studentprogrammet fortsatt skal være en del av vårt evangeliske arbeid, må det gjøres et stort arbeid. Forlaget har en person i fulltidsstilling som leder programmet. I tillegg er mange på forlaget engasjert i den perioden studentene er her. Mange menighetsmedlemmer har også ofret av sin tid for å hjelpe våre utenlandske venner. Det er vi utrolig takknemlige for og helt avhengige av. Vi har lyst til å be deg om tre ting DU kan gjøre for at studentprogrammet skal gå litt lettere: 1. Har du en liten hybel/leilighet eller kjenner noen som har det, ta kontakt. Kanskje menigheten har et lokale ledig? Vi er interessert i alt som kan brukes fra 1-4 måneder i perioden mai - september. Du vil få husleiegodtgjørelse fra oss! 2. Ta godt imot studentene når du møter dem, enten i kirken (f.eks. på sabbaten) eller kanskje de kommer på din dør... Uansett, hvor du treffer dem, så gi dem et smil og et klapp på skulderen eller en oppmuntring av Av Dagfinn Møller Nielsen et eller annet slag. Kanskje du har anledning å be dem hjem på sabbatsmiddag? Det blir helt sikkert en fargerik og spennende opplevelse både for deg og studentene. Det er godt å føle støtte fra noen i den store adventfamilien. 3. Husk studentene i dine bønner. Forrige sommer hadde vi dessverre noen ulykker, og noen av studentene ble skadet. Av årsaker vi ikke kjenner griper ikke Gud alltid inn for å hindre ulykker og tragedier, men vi tror at forbønn har virkning! Fortell også studentene at du ber for dem, når du møter dem! Takk for din støtte og at du vil være med å gi hjelp til selvhjelp for studentene! Vennligst ta kontakt med lederen for studentprogrammet, Carlos Tenold, hvis du har husrom å tilby eller kan hjelpe på annen måte: Norsk Bokforlag, postboks 103, 3529 Røyse. Tlf , faks Mobil E-post: To av studentene, Aloysius Ntiwunka Ak og Alexander Akalawu, som for øvrig gjorde en svært god innsats i Advent Nytt april 2000 Side 13

14 Barnas side KOM OG HJELP! Fra Farlig fiende av Aslaug Kjeldsberg I Vangstua ventet de. Randi kikket gjennom vinduet rett som det var. Hadde han ikke hørt på hennes formaning? Var han av sted og kjøpte noe allikevel? At han aldri kunne lære, denne mannen hennes! Geir tok seg en tur på sykkelen nedover bakken. Kanskje faren hadde kjøpt presang til ham i dag, siden han ble så lenge? Dagen før hadde han kjøpt en fin jakke til moren. Det var spennende. På sletta nedenfor bakken kom faren hans. Hvorfor leide han sykkelen? Jo, han hadde noe på bagasjebrettet, så det var vel vanskelig å sykle på den. Hva har du kjøpt? spurte Geir da de møttes. Kjøpt, svarte faren tvert, øl ser du vel. Han så ikke på gutten en gang, men tok fatt på motbakken med tunge skritt. Skuffet, forvirret og hjelpeløs ble Geir stående. Hadde far begynt å drikke igjen? Hva skulle han gjøre nå? Å gå etter faren orket han ikke. Tankene svirret rundt. Kameraten Bolle, kunne han hjelpe? Nei, han kunne nok ikke det. Men faren hans, Rune, han kunne kanskje hjelpe. Det var jo hos han faren hadde bestemt seg for å slutte å drikke. Hjelp oss Gud, hvisket Geir, hoppet på sykkelen og tråkket det han orket. Andpusten ropte han på Bolle da han var fremme. Bolle kom ut, og Geir sa opprørt: Be faren din komme ut. Hva er det? Bolle skjønte at det måtte være noe som stod på. Skynd deg, skynd deg! kommanderte Geir, og Bolle lystret. Da Rune Hansen viste seg, kom det som et hjertesukk fra Geir: Rune du kan, kom og hjelp! Far har kjøpt en hel kasse øl. Jeg kommer, jeg kommer. Rune Hansen hentet bilnøklene og gikk ut i garasjen med det samme. Det tok litt tid å få motoren i gang, men etter en stund fikk han den til å starte, og glad for det, men ulykkelig over det Geir hadde fortalt, kjørte han opp bakken til Vangs hus. Han banket på døra, men ingen svarte. Han banket igjen, men fremdeles ikke svar. Da lukket han forsiktig opp døra og gikk inn. På en stol, midt på kjøkkengulvet, stod en halvfull ølkasse. Hadde Tor Vang virkelig kjørt i seg så mye av ølet alt? Rune ble stående ved døra og se seg rundt. Og der fikk han øye på Tor som lå på kne og plasserte ølflasker inne i benken. God dag, hilste Rune. Tor Vang kvakk til og så opp. Rune! Var det eneste han fikk fram, og øynene hans virket redde og skamfulle, mens han reiste seg opp fra gulvet og satte seg på en stol. Dømmer du meg nå? spurte han mistenksomt. Nei, nei Tor, jeg hverken kan eller vil dømme deg, sa Rune rolig. Hva skal jeg gjøre nå, da? Tor Vang var fortvilet, og tårene var ikke langt borte. I tankene sendte Rune et sukk opp til Gud om hjelp, før han svarte: Jeg må si det samme som Jesus sa til rådsherren, da han spurte hva han skulle gjøre for å arve evig liv. Ja, hva sa han da? Tor stirret utålmodig på Rune. Han sa: Selg alt du eier og del det ut til de fattige. Kom så og følg meg, så skal du Hei igjen! Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile sier Jesus i Matteus 11, 28. Det er trygt og godt å tenke på. Når ting blir vanskelige, hjemme eller på skolen, så har vi en venn som alltid stiller opp og hjelper oss. Det er ikke sikkert at vi alltid får det som vi vil, men Jesus vet hva vi trenger aller mest, han vil at vi skal ha det godt med oss selv og menneskene rundt oss. Derfor hjelper han oss til å finne de beste løsningene hvis vi vil la han få lov til det. Hilsen Merethe få en skatt i himmelen. Jeg vil tolke det slik i din situasjon i dag: Kvitt deg med ølet, og gjør det som står i Matteus 11,28: Kom til meg alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile. Ja, sa Tor, og det gikk et fredfullt drag over ansiktet hans. Han foldet hendene og bøyde hodet. Slik ble han sittende. En underlig stillhet fulgte. Stille foldet også Rune hendene og de to karene forenet seg i bønn. Ja, men hva skal jeg gjøre med ølet? Det var Tor som brøt stillheten. Var jeg deg, ville jeg kjørt det tilbake til ølsjappa og fått pengene igjen, svarte Rune. Det tør jeg ikke! Nei, nei, sa Rune - men hvis du vil, kan jeg ta det med i bilen og kjøre det inn i morgen. Det er ikke noe jeg heller vil, sukket Tor lettet. Riktig løsning i Advent-Nytt nr. 1 var: Pyramide Premie sendt til: Helen Knutsen, 4355 Kvernaland Helene Fredriksen, 6817 Nausdal Oppgave: Se på tingene i snurren. Hvilken bokstav begynner de med? Skriv bokstaven i midten av snurren, så får du frem et ord som har med biler å gjøre. Løsningen sendes Norsk Avholdsforbund, v/merethe Berger, Akesgata 74, 0180 Oslo innen 20 mai. Side 14 Advent Nytt april 2000

15 Forenlige uoverensstemmelser Bibelen tillater skilsmisse under visse omstendigheter, men Leslie Kays synspunkt er verd ettertanke. Les en historie til, mamma kom det med ettertrykk fra koret i sofaen. Og da har ikke mor annet å gjøre enn å se gjennom noen gamle barneblader og lese opp overskrifter inntil flertallet stemmer for en av fortellingene. Som sagt, så gjort, og da valget var truffet, leste jeg med stor entusiasme for mine døtre inntil vi ganske uventet støtte på en skuffende konklusjon som jeg ikke hadde ventet å finne i adventistlitteratur for barn. Dette var historien: Jennys foreldre var nylig var blitt skilt, og Jenny bad inderlig til Gud om et mirakel som kunne føre foreldrene sammen igjen. Og da foreldrene besøkte hverandre en helg, oppførte de seg faktisk svært så sivilisert. Jenny begynte å tro at mirakelet var i ferd med å skje. Men da faren gjorde seg klar til å dra sabbats ettermiddag, gikk den sørgelige sannheten opp for Jenny. Hennes bønn var ikke blitt besvart. Foreldrene hadde ingen planer om å omgjøre skilsmissen. Jenny var sønderknust. Men vent et øyeblikk! For foreldrene hadde en forklaring som innebar et visst håp. De sa til Jenny at Jesus kanskje hadde besvart hennes bønn på en litt annen måte, og at det på sett og vis kunne kalles et mirakel også. Ikke en guddommelig inspirert gjenforening, men en gjensidig avtale om våpenhvile. Det ville tross alt være bedre å være venner på avstand enn uvenner på nært hold. Bedre å kalle det en seier enn å innrømme et tragisk nederlag. En slik forvridd og ubibelsk logikk er ingen trøst for barn som lider. Det bare forvirrer dem. Og selv om jeg ikke ønsker å kritisere den som hadde skrevet denne fortellingen, føler jeg trang til å stille spørsmål ved hans premisser. Hvordan kan adventister som ikke greier å bli forsont med hverandre på en troverdig måte forkynne ordet om forsoningen i Kristus Jesus til en splittet verden eller til sine egne barn (2 Kor 5,19)? Det er et spørsmål min mann og jeg har måttet stille oss selv flere ganger i løpet av de 15 år vi har vært gift. Dersom store forskjeller i temperament, smak og livserfaring gir grunnlag for uforenlige uoverensstemmelser, var Don og jeg en skilsmisse som bare ventet på å skje. Da jeg ble en kristen var jeg en idealistisk hippie som haiket rundt i USA fra det ene eventyret til det andre der narkotika var nøkkelen til en høyere opplevelse. Don, på den andre siden, var en flittig, pragmatisk entreprenør som var avholdende og målrettet. Jeg var en demokrat og en libertiner, mens han var en traust republikaner. Min musikalske smak inkluderte Bruce Springsten og Jackson Browne, mens han likte Helen Reddy og Neil Diamond. Min verdensoppfatning kom fra personer som Hermann Hesse og J. D. Salinger, mens Don leste bilblader og faglitteratur. Selv om vår omvendelse gjorde at vi begge la bort mye av det som vi før hadde interessert oss for, hadde vi fortsatt de samme grunnleggende forskjeller i temperament. Da vi traff hverandre var jeg fremdeles en abstrakt, utadvendt, filosofisk person, mens Don var praktisk, sterk og stille og opptatt av det mekaniske. I tillegg til disse potensielle konfliktområdene kommer min bakgrunn fra en alkoholisert familie som var preget av flere skilsmisser og denne bakgrunnen kom til å plage meg langt mer enn jeg hadde forestilt meg. Kort sagt, uten et ekte, frelsende og forsonende mirakel fra Gud, var dette en oppskrift på ekteskapelig trøbbel, for Av Leslie Kay ikke å si tragedie. Til tider har stien vært tornfull og steinete. Mer enn en gang har vi stått ved stupet og overveid skilsmissens mulighet. Men hver gang har Gud hindret oss fra å ta spranget ut i ekteskapelig selvmord. Ikke ved å legge press på oss til å bite tennene sammen og gjøre et nytt, tappert forsøk, men ved å hjelpe oss å forstå at det ikke først og fremst er forskjellene mellom oss som skaper fremmedgjøring, men vår stolthet og selviskhet. Hver gang det har sett ut til at vi nærmet oss slutten, har hans ransakende Ånd talt til oss med overbevisende kraft. Se Herrens hånd er ikke så kort at han ikke kan frelse, og hans øre er ikke døvt så han ikke kan høre. Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud (Jes 59, 1.2). Vi har angret, og opplevd helbredelse og nytt liv. For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud (Mal 2,16 Norsk bibel, 1988). Hvorfor? Når du skreller bort fasaden fra denne tiltalende løsningen på ekteskapelige uoverensstemmelser, hva finner du der? To stolte kristne som ikke er villige til å angre, men opptatt av å forsvare sitt eget territorium. Og for barna, et helvete av bitterhet, brutte løfter og følesen av å ha blitt avvist. Og en seier for Satan som bringer Kristus vanære, for verden vil fremdeles si omtrent som i gammeltestamentlig tid: Herren maktet ikke å føre dette folket inn i det landet han hadde lovt dem med ed, derfor har han slått dem ned i ørkenen (4 Mos 14,16 Norsk bibel, 1988) i skilsmissens ørken. Frelseren innbyr oss til å bringe våre uforenlige uoverensstemmelser til ham, og for ham er ingen ting for vanskelig. Ved ham kan døde ekteskap gjenoppvekkes. I ham er alle slags gjenforeningsmirakler mulig, og der kan vi finne fred, ved hans blod, på korset (Kol 1,20). Artikkelen stod i Adventist Review, 24. februar Advent Nytt april 2000 Side 15

16 IN MEMORIAM Magne Knut Stavnem Magne Knut Stavnem, tidligere direktør for Skogli helse- og rehabiliteringssenter, er død, 88 år gammel. Budskapet om hans bortgang har gjort inntrykk på mange i den norske adventfamilien. Ved den store begravelsen på Lillehammer den 23. februar var det mange til stede, også mennesker utenfor vårt menighetsliv som gjennom årene hadde beundret Stavnem og satt stor pris på det arbeidet han hadde engasjert seg i. Magne Stavnem ble født den 26. desember 1912 i Haugesund av foreldre Kristine og Alfred Stavnem. Han vokste opp i et kristent hjem, og tidlig overgav han sitt liv til Jesus Kristus. En vakker maidag i 1928 ble Magne som sekstenåring døpt med troens dåp av pastor J. A. Tilgren. Magne ble tidlig grepet av helsesaken, og i 1928 begynte han som assistent på Haugesund Kurbad. Her arbeidet han i fem og et halvt år inntil han som 21-åring reiste til Skodsborg Badesanatorium i Danmark der han utdannet seg til fysioterapeut. I 1937 mottok han sine eksamenspapirer, 24 år gammel. Det samme året giftet han seg med Elisabeth Olsen fra Trondheim, som han var blitt kjent med i Haugesund. I sitt ekteskap fikk de 3 barn: Randi, Knut og Rolf. De oppnådde også å få 7 barnebarn og 6 oldebarn. Som nygifte la disse to med alt de eide, ut på en lang sykkeltur fra Haugesund til Lillehammer. De skulle overta Lillehammer Kurbad som under deres ledelse stadig ble bedre og bedre utstyrt. I nesten 10 år drev de stedet med gode resultater. Adventistsamfunnet i Norge hadde i flere år planer om å starte et sanatorium i likhet med Skodsborg Badesanatorium. En komite fikk i oppdrag å finne et passende sted for en slik virksomhet. I 1946 fant man avertert til salgs et gammelt pensjonat på Søre Ål i Lillehammer. Etter en nøye befaring ble det vedtatt å kjøpe eiendommen for en samlet sum av kr En av hovedaktørene i dette kjøpet var nettopp Magne Stavnem, som sammen med sin frue Elisabeth i denne planleggingsprosessen stilte sin faglige ekspertise til rådighet. Den 1. april 1946 ble Magne Stavnem ansatt som disponent og ble blant grunnleggerne av Skogli Badesanatorium, som det het den gangen. Stavnem brukte alle sine krefter og evner i arbeidet med å omgjøre stedet til noe som lignet et sanatorium. Etter noen travle måneder kunne de den 15. juli samme år åpne Skogli Badesanatorium med plass for 25 pasienter. Med ungdommelig entusiasme satte han sine visjoner ut i livet, og trinnvis, etter som økonomien tillot det, utviklet han i nøye samarbeid med Adventistsamfunnets ledelse Skogli helse - og rehabiliteringssenter slik det presenterer seg i dag. Den 24. september 1979 ble det siste nybygget innviet, og med den størrelsen institusjonen nå hadde fått, bestemte hovedstyret at lederens tittel nå skulle være direktør og ikke lenger disponent. Selv var Stavnem i sin beskjedenhet ikke så begeistret for dette, men fulgte likevel styrets beslutning. Institusjonen opparbeidet seg etter hvert en betydelig goodwill på Lillehammer. Tilliten var stor på offentlige kontorer, i banker, butikker og blant folk flest. Magne Stavnem gikk under navnet Mr. Skogli, og alle var kjent med det institusjonen betydde for folkehelsa. Da Magne Stavnem hadde fylt 72 år følte han at tiden var kommet da han burde trekke seg tilbake og overlate ansvaret til yngre krefter. Da hadde han ledet Skogli i nærmere 40 år. Stavnem var i alle år interessert og aktivt med i menigheten. Han tjenestegjorde som forstander og hadde menighetsverv innenfor diakonien. Han var også ildsjelen som gikk inn for å bygge den vakre kirken vi i dag har på Lillehammer. Helhjertet gikk han inn for de oppgavene som ble lagt på ham. Han sparte seg ikke. Etter hvert begynte alderdommen å merkes, men han var stadig interessert i det som foregikk rundt ham. Om han ikke lenger kunne gjøre en praktisk innsats, gav han oppmuntring og råd. Den 16. juni 1993 døde hans hustru som gikk under navnet Lizzie. De opplevde et godt og lykkelig ekteskap, og i hele 56 år stod de sammen om den store oppgaven å hjelpe syke mennesker. Når vi ser tilbake på Stavnems liv og gjerning, kan vi trygt si at han var en hedersmann og en høvding i blant oss høyt respektert av alle som kjente ham. Det var pastor Paul Frivold som forrettet i begravelsen og talte trøstens ord til familie og venner. Nåværende direktør Per Røsberg sang vakkert, Det er makt i de foldede hender. Vi lyser Guds fred over Magne Knut Stavnems kjære minne. Rolf H. Kvinge Idebank Fortsatt fra side 12 også større mulighet for at noe blir gjennomført. Forslaget til både ressursliste og idebank er støttet av vårt distriktsstyre, og av formannen i Nordnorsk distrikt, Robert Hansen. Vi har en hjelper her som er villig til å sette alt dette i system. Idebanken skal være tilgjengelig for alle. Navnet ditt behøver ikke å være på lista, men vi vil likevel gjerne ha dine gode forslag. Skriv og forklar hva dine ideer og forslag går ut på, og hvordan du kan tenke deg det kan gjennomføres. Misjonsarbeid kan være så mangt, og vi må ikke trekke for snevre grenser. Egentlig er det potensial for misjonsvirksomhet i det meste av kontakten vi har med våre medmennesker. Så la oss få høre fra deg! Og dette er ikke en engangs sak. Hver gang du kommer på noe som du mener har noe for seg, er vi glade for at du husker på oss. Send dine ideer til: Gunhild og Jan Erik Hansen, Liland, 8288 Bogøy. Givermøte/årsmøte for Granheimstiftelsen Vi minner om givermøte/årsmøte for Granheimstiftelsen som i år finner sted søndag 28. mai kl på Granheim, Mysen. Granheimstiftelsen Postboks Mysen Tlf.: Faks: Side 16 Advent Nytt april 2000

17 Annonser SKOGLI helse- og rehabiliteringssenter as opptreningsinstitusjon gruppe 1 Skogli helse- og rehabiliteringssenter er landets største opptreningsinstitusjon og eies av Adventistsamfunnet i Norge. Institusjonens mål er å gi pasienter med rehabiliteringsbehov best mulig behandling med utgangspunkt i oppdaterte, utprøvde og anerkjente behandlingsformer, samt å formidle kunnskap om sunnhet og forebygging av sykdom, og derigjennom hjelpe mennesker til å ta ansvar for egen helse. I dette arbeidet har vi hensyn til menneskets fysiske, mentale, sosiale og åndelige livsdimensjoner. Da vår nåværende direktør skal gå på pensjon, søker selskapet etter ny DIREKTØR Direktørens oppgaver blir å lede institusjonens totale virke mot de mål som styret legger opp til skal nås. Dette i samarbeid på alle nivåer i organisasjonen. Hovedoppgaver i den daglige ledelse vil bl.a. være: Økonomisk planlegging og styring Følge opp myndighetenes krav og finne fremtidsmuligheter innenfor de retningslinjer som blir lagt. Arbeide for å utvikle og forbedre samarbeidet med det offentlige helseve sen i fylker og regioner. Sørge for at Skoglis kjente, gode profil på kvalitet, omsorg og medmen neskelighet tas vare på og føres videre som en del av Adventistsamfunnets verdensomspennende virke innen helsesektoren. Personalledelse, kontakt med leverandører, samt brukerkontakt. KONTAKT. SDA-mann i midten av 40-årene søker SDA-kvinne i passende alder for felles fremtid. I tillegg til Bibelen, E. G. White-bøker og bibelstudier er jeg sports- og friluftsinteressert og går mye i fjellet. Dersom du har samme interesser håper jeg å høre fra deg. Bill. mrk HUDPLEIER/AROMATERAPEUT/MASSØR. På grunn av økt kundemasse og svangerskapspermisjon ønsker vi oss to nye medarbeidere. Våre ansatte er serviceinnstilte, engasjerte og dyktige. Dette er egenskaper som vi forventer at også du innehar. Ledige stillinger er: 100% stilling vikariat fra og med 1/6/2000 t.o.m. 30/3/2001 med gode muligheter for fast ansettelse. 100% stilling, fast ansettelse. Tiltredelse snarest eller etter avtale. Lønn etter avtale. Nærmere opplysninger fås ved å kontakte Christel Trana Nilsen, tlf Skriftlig søknad sendes til City Hud & Aromaterapi, Sentrumsparken 4, 9510 Alta. Søknadsfrist: Snarest VED LILJEDAHL SKOLE blir det ledig inntil 2,5 stillinger, vikar og oppsigelige fra 1. august. Vi ønsker søkere som er fleksible, og kan arbeide både på barne og ungdomstrinnet. Det er en forutsetning a søkerne er adventister og på alle måter kan gå inn for skolens målsetting. For nærmere opplysninger, kontakt gjerne rektor, privat tlf eller på skolen, tlf Søkand sendes innen 26. april til Liljedahl skole, Helgerødgaten 57, 1515 Moss. Direktøren vil ha et nært samarbeid med selskapets styre, som gjennom sin samlede kompetanse vil bli en viktig medaktør og bidragsyter. Den som ansettes små være tillitskapende og en god relasjonsbygger, med evne til samarbeid internt i organisasjonen, mot utenforliggende organisasjoner og offentlige myndigheter. Vi søker etter en person med universitets/høyskoleutdanning innen helseog/eller økonomi, samt utdannelse eller erfaring innenfor bedriftsledelse. Tiltredelse ca. 1. september. Enhver som ønsker å komme i betraktning for stillingen må ha søkt innen søknadsfristen som er 1. mai For nærmere opplysninger om stillingen kan du gjerne kontakte styrets formann Tore Molstad Andresen, tlf p / a / mob. Søknaden sendes direktøren, Skogli helse- og rehabiliteringssenter as, 2614 Lillehammer. ØNSKES KJØPT. Jeg leter etter bøkene Questions on Doctrine og Bibellesninger for hjemmekretsen. Dersom du har en eller begge og er villig til å bli av med dem, så er jeg interessert i å kjøpe. Kontakt Widar Ursett på Norsk Bokforlag, tlf.: fram til kl eller privat på tlf.: , etter kl DIKTBOK AV MINDA P. STEEN (GRANEFJELL) sendes mot oppkrav kr. 150,-. Best.: Tlf Advent Nytt april 2000 Side 17

18 Seniortreff på Hultafors i sommmer Det årlige treffet for eldre adventister, særlig gruppen som har fylt 60 år, arrangeres denne gang på Hultafors Helsesenter i Sverige, juli. Søsken fra Norge, Danmark og Sverige innbys spesielt. Vi venter også deltagere fra USA og andre land. Programmet blir interessant. Vi får innslag ved pastorene Paul Sundqvist, Børge Schantz. Jens Madsen, Henning Jakobsen, Øivind Gjertsen m. fl. Emnene blir varierte og vil reflektere talernes bagrunn og tjeneste i Adventistsamfunnet. Hultafors har mye å tilby. Svømmebasseng, terrasse, salonger og andre oppholdsrom står til vår disposisjon. Det er rikelige muligheter til utendørs aktiviteter og shoppingturer til Borås. Hvis tilstrekkelig mange er interessert, blir det arrangert bussreise Oslo-Hultafors t/r. Påmelding til bussreisen er bindende og må betales forskuddsvis med kr 350,-. Oppholdet koster fra kr til 2.100, avhengig av romstandard. Det finnes både rom med hotellstandard m/bad og toalett og enklere rom m/bad og toalett på korridor. Romplassering skjer ved bestilling, og siste frist er 25. mai. Bestill nå ved å kontakte en av disse: Edith og Åge Nordvåg, tlf Irene og Johan Elisenberg, tlf Kari og Tor Lisle, tlf Ester og Gunnar Holanger, tlf Johan Elisenberg, formann SDA-arbeideres Pensjonistforening Åremålsdager 95 år REIDAR GULLIKSTRØM, Kongsberg menighet, 3. mai 90 år ESTER KONSTANSE JOHANNESEN, Larvik menighet, 21. april PETTER KRISTIAN LØVOLL, Ålesund menighet, 29. april ALFHILD PAULSEN, Narvik menighet, 4. januar* 85 år NORA HANSEN, Indre Senja menighet, 17. april ASORA ELEVINE HENRIKSEN, Halden menighet, 29. april ELLA NORBY, Lillehammer menighet, 4. mai 80 år KRISTINE BJORDAL, Stavanger menighet, 20. april RAGNHILD BJAANES, Porsgrunn menighet, 8. mai KOLBJØRN DEKKERHUS, Trondheim menighet, 28. april SVEINUNG HAUGEN, Sauherad menighet, 13. februar** GERHARD HELGESEN, Haugesund menighet, 23. april ARNE HOLANGER, Trondheim menighet, 24. april SOFIA KJÆRGÅRD, Bergen menighet, 2. mai 75 år ARNE NORVALD ENGAN, Bergen menighet, 12. mai RUTH JOHANNESEN, Stavanger menighet, 12. mai DAVID TROLSRUD, Drammen menighet, 1 mai SVERRE VALEN, Sandefjord menighet, 9. mai 70 år HILBJØRG JULIANN BERGER, Moss menighet, 2. mai ODDVAR BRUKET, Bergen menighet, 14. mai HOLGER CRUICKHANK, Arendal menighet, 14. mai RIKARD SPETS, Trondheim menighet, 12. mai Rettelser: Sylvia Antonsen fylte 85 år 13. mars, ikke 14. februar som tidligere oppgitt. Adrian Krogstad fylte 85 år 10. mars, ikke 15. mars. Aagot Utaker fylte ikke 80 år 10. februar i år, men fyller rundt år til neste år samme dato. * Vi sender også forsinkede hilsener til Alfhild Paulsen, som altså fylte 90 år den 4. januar! ** Sveinung Haugens 80-års dag 13. februar kom dessverre ikke med til rett tid. Advent Nytt beklager disse feilene som dels skyldes sent innkomne opplysninger og dels feil i registreringen hos oss! Vi minnes Alice Berglund, Fredrikstad menighet, sovnet inn i sitt hjem på Møklegård i Fredrikstad kvelden den 1. januar, 81 år gammel. Alice vokste ikke opp i et adventisthjem, men ble kjent med menigheten gjennom sin mann Carl Berglund og hans familie. Alice og Carl giftet seg i mai 1939, og menigheten hadde alltid stor plass i deres hjerter. De ofret av sin tid og sine krefter på å fremme menighetens verk. I Malmø adventkirke i Sverige, som var menigheten de tilhørte, var Carl forstander i mange år og Alice første menighetssøster. Sammen drev de diakonien i menigheten. Hjemmet til Carl og Alice var preget av åpenhet og gjestfrihet. De tok seg av kolportører som kom, og hjalp dem økonomisk. Alice og Carl fikk seks barn sammen: Kerstin, Caisa, Kenneth, Kathleen, Carsten og Christel. Kerstin og Christel er bosatt i Norge, og de fire andre i Sverige. Utenom hjemmet, arbeidet Alice en periode som sydame og tilskjærer og en tid som nattevakt på sykehuset i Malmø. I 1956 tok hun fotpleieutdannelsen og arbeidet som fotpleier til hun ble pensjonist. Alice ble enke i 1986, og i 1993 flyttet hun fra Malmø til Fredrikstad og bosatte seg hos Kerstin, den ene datteren. Mot slutten fikk Alice forskjellige plager, og det var godt for henne å få sovne inn. Alice vil bli husket for sin trofasthet og iver for menigheten, sitt gode humør og sin humor, og savnet kjennes etter et trofast vitne for Gud som er gått bort. Fredag den 7. januar tok vi avskjed med Alice fra Fredrikstad adventkirke. Kåre Lund, som er gift med Christel, den ene datteren til Alice, holdt en personlig og høytidelig minnetale, og undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Alice Berglunds gode minne, og vi ser frem til gjenforeningens dag i Guds rike. Astrid F. Hovden Leif Oskar Berg døde 30. september Han ble født i Vadsø 30. oktober 1919 og ble nesten 80 år gammel. Han vokste opp i et enkelt men godt hjem på et lite småbruk på Mortensnes i Nesseby kommune. Leif giftet seg med Maiken og de fikk mange gode år sammen. Men Leif ble tidlig enkemann, og i elleve år levde han alene. Inntil han en dag i 1993 traff Laila Jakobsen som han ble svært glad i, og ett og et halvt år senere giftet de seg. De hadde stor glede av hverandre. Og det var også gjennom Laila han først ble kjent med adventbudskapet. Han ble døpt den 3. september 1994 av Knut Vaskrå og opptatt i Adventkirken i Vadsø. Leif var en god mann og familiefar. Han hadde pågangsmot og var ikke redd for å arbeide hardt. Leif var en aktiv kar som elsket å drive idrett og friluftsliv. Han var også aktiv i det som rørte seg i lokalsamfunnet og var i flere år formann i det lokale Arbeiderpartiet. Familien beskriver Leif som en lun og god person som hadde mye humor, og han var ærlig overfor livet både i medgang og i motgang. Han gjorde gjerne noe for andre. Han var også glad for troen sin og tok den på alvor. Han gledet seg over å lære Bibelen å kjenne, og for ham var det en selvfølge å gjøre det som var rett. Da Leif døde var han ute med sildegarnene. Han elsket sjøen. Havet var hans fristed. Kanskje lot Gud, i sin nåde, avslutningen på Leifs liv skje på samme måten som han hadde levd det, i aktivitet, og ute i naturen som han var så glad i. Begravelsen fant sted fra Nesseby kirke, den 7. oktober 1999, hvor Robert Hansen forrettet. Vi lyser fred over Leif Oskar Bergs minne! Hilde Thorkildsen Side 18 Advent Nytt april 2000

19 Borghild Gladbakke, Gjøvik menighet, sovnet stille inn på Dokka sykehjem den 29. februar, 98 år gammel. Med henne er et godt, aktverdig og avholdt menneske i Vest-Torpa gått bort. Borghild bar sitt navn, Gladbakke, med rette, for hun var alltid glad og takknemlig, og det til tross for at hun på grunn av helseproblemer spesielt gjennom de senere år måtte tilbringe det meste av tiden i rullestolen. Men hun klaget aldri! Hun hadde nok lært i livets skole at hun alltid kunne hente både kraft og mot fra ham som sier: Som din dag er, skal også styrken være. Borghild var enke de senere år, og hun hadde ingen barn. Men hun ble godt ivaretatt av sin søsters sønn Torbjørn og hans hustru. Torbjørn var hennes sønn i huset helt fra han var barn. Borghild fant adventbudskapets lys og sannhet gjennom Brevskolens studiebrev i tidligere år, og 5. juli 1980 ble hun døpt av undertegnede og lagt til menigheten. Dessverre gjorde helsemessige forhold og lang vei til kirken det vanskelig for henne å besøke menigheten. Men hun åpnet i stedet sitt hjems dører for menigheten og innbød familie og venner til sabbatsmøter. Og det ble holdt mange av dem helt til det siste. Begravelsen fant sted fra Lunde kirke i Vest-Torpa den 8. mars. Og en stor skare av Torpas beboere fylte kirken for å vise henne den siste ære. Etter familiens ønske var det sognepresten som forrettet. Etterpå møtte de fleste til et hyggelig minnesamvær. Må Herren velsigne vår trossøsters gode minne og styrke hennes nærmeste etterlatte som har mistet et kjært medlem av familien. Men håpet om en skjønn og herlig gjenforeningsdag lyser inntil vår Herre og Frelser kommer igjen. Vi lyser Guds Fred over Borghild Gladbakkes gode minne. Åge Nordvåg Konrad Haukeland, Bergen menighet, døde den 23. februar. Konrad ble 94 år gammel. Han ble født i Fana 13. juli Da han var ganske ung flyttet familien til Haugsgjerdet i Sunnhordland. Der overtok Konrad med tiden familiegården og drev denne. Som de andre medlemmene i familien Haukeland hadde Konrad et svært godt humør. Med Jesus som venn og Bibelens løfter om evigheten hadde han god grunn til å se lyst på livet. Konrad stiftet ikke egen familie, men han frydet seg over fellesskapet med sine søsken og deres familier. Dessuten var Konrad veldig bevisst på at han hørte til i den store adventfamilien. Sjelden hadde han anledning til å tilbe sammen med en ordinær menighet. Men hver sabbat var bibelstudiet en fast del av sabbatsfeiringen. Ved studiet av det samme tema som adventister over hele kloden studerte, følte Konrad at han hørte med i et større fellesskap. Vi ser fram til den dagen vi kan tilbe sammen med Konrad og alle de frelste på den nye jord. Begravelsen fant sted fra Øvsttun kapell 29. februar der undertegnede talte. Vi lyser fred over Konrads minne. Tor Tjeransen Borghild Nilsen, Bergen menighet, døde den 23. februar. Borghild ble født i Geitvik i Hemnesberget 10. september Hun ble altså 87 år gammel. Borghild Nilsen ble døpt av pastor Fønnebø i mai I Bergen menighet gledet hun seg over fellesskapet med sine søsken i troen på Jesus. Hun ønsket å leve ut kristenlivet i tjeneste for andre. For Borghild betydde det å være aktivt med i Dorkas-foreningens arbeid. Borghild flyttet inn på Adventistenes Eldresenter på Nordås da senteret var helt nytt. Det gav henne en trygg og god alderdom i omgivelser der troen på Jesus fikk sette et tydelig preg på hverdagen. Hun var veldig takknemlig for å være en del av dette gode miljøet. Mot slutten var det rett og slett ikke flere krefter igjen. Men hun sovnet inn i døden med vissheten om at Jesus har krefter nok til å gi nytt liv. Etter slektningenes ønske ble hun bisatt i stillhet. Vi lyser fred over Borghild Nilsens minne. Tor Tjeransen Vår kjære bror og venn Georg Nilsen gikk inn til hvilen den 19. februar. Bror Nilsen ville ha fylt 86 år den 28. juni. Han ble døpt på sin fødselsdag i 1936 av pastor T. S. Valen. Georg Nilsen var født i Drammen, men bodde i over 40 år i Sandefjord med sin familie. Han gikk seks år på Onsrud Misjonsskole, og gikk ut i 1944 året før skolen ble okkupert av tyskerne. Noen år var han ansatt som misjonsarbeider i Adventistsamfunnet. Han var også en dyktig maler, men størstedelen av sitt liv var han ansatt i Fiskernes Salgslag i Sandefjord. I Sandefjord SDA-menighet hadde han mange tillitsverv. Blant annet var han en tid forstander. Det fortelles også om hans store sans for humor og påfunn i festlige lag i menighetssammenheng. Og menigheten bar han alltid i sitt hjerte. Den siste tiden var han avskåret fra menighetssamvær grunnet helseproblemer, men hans spørsmål var stadig dette: Er det noe nytt i menigheten? Den 24. februar ble han ført til den siste hvile fra Sandar kapell. En trofast Herrens tjener er ikke mer blant oss. Vi står, som alltid, fattigere tilbake. Idet vi lyser fred over bror Georg Nilsens minne, føyer vi til: På gjensyn! Undertegnede forrettet. Gunnar Myrmo Åse Tollevik, født Berger, sovnet inn 24. januar knapt 67 år gammel. Gjennom mer enn 20 år hadde hun slitt med astma, og da hun fikk lungebetennelse, greide hun ikke mer. Åse ble født 8. mai Sammen med mor, far og fem søsken dannet de en familie med sterke og varme bånd. De var sammen i arbeid og fritid og gudstro. Åse valgte å følge sin Frelser ved dåp 29. april 1950, og ble tilsluttet Betel menighet. Åse var dyktig på mange områder, men det ble sykepleien som ble hennes yrke. Det meste av sitt yrkesaktive liv arbeidet hun som operasjonssykepleier ved Ringerike sykehus. Det var i dette området hun slo seg til da hun giftet seg med Knut Tollevik som underviste ved Tyrifjord videregående skole. Tilbake står Knut, deres sønn Rein med barnebarnet Katrine, med Monika og fire stebarnebarn som savner Åse. Sammen med dem er også hennes søsken, familie og venner. Det var mange som hadde møtt frem ved begravelsen fra Frogn kirke 30. januar. Åses hender var utrettelige. Hun hadde alltid et arbeid i hendene. Undertegnede minnet om Jesus hender som vi overlater Åse i inntil oppstandelsens morgen. Kåre Kaspersen Aktuelt Fra EXIT til PROSESS MMM Til sommeren er det igjen tid for åndelig påfyll for unge voksne i hele landet. Willy Aronsen, unionsleder for adventistenes ungdomsarbeid, lar ikke arbeidet stagnere med fjorårets svært vellykkede ungdomstreff, EXIT 99. Nå arbeides det videre med PROSESS MMM. Konferansen Mening Med Menighet skal avholdes i sommer, og det vil være unge fra hele Skandinavia der. Vi oppfordres til å holde av august (SDA-info) Møteserie i Skien Fra Skien rapporterer Arne Kristian Andersen om en møteserie som begynte i februar og avsluttes 22. mars. Tittelen på møteserien er Gud og mennesket, som er en serie om Guds storhet og visdom. Vi har lagt spesielt vekt på at Det gamle og Det nye testamente er nært knyttet sammen. Vi har også prøvd å vise for folk at Det gamle testamente er full av nyttig visdom for oss i dag, forteller Andersen. Møtene har vært holdt i adventkirken i Skien, og mellom 15 og 28 ikke-adventister har vært til stede. Vi er takknemlige til Gud for å ha så stort oppmøte, sier Andersen. Spesielt fordi vi går igjennom et rent bibelsk tema. Det er flere faktorer som spiller inn med hensyn til fremmøtet, men vi tror at noen av de viktigste, menneskelige virkemidlene er disse: 1. Personlig invitasjon (fra medlemmer og etterhvert ikke-medlemmer). 2. Trygg atmosfære i kirken. Bilder og musikk, løst og ledig på plattformen. 3. Bibeltema som kan være relevante: Mental medisin i oldtiden (helligdomstjenesten), Forebyggende medisin for 3400 år siden (helselovene) etc. 4. Bruk av mange forskjellige visuelle hjelpemidler: Lysbilder, videokanon, overhead, tavle og kritt løpesedler og avisannonse to dager i uken. (SDA-info) Speidere i Alta? I Alta er ikke menigheten død. Dette bekrefter pastor Stig Martin Arctander, som hadde dåp i Hammerfest og i kjølvann av dette, vielse. Dåpen skjedde i Hammerfest fordi de ikke har dåpsbasseng i Alta. Arctander sier han er begeistret for tiden. I Alta driver han nemlig nå med å starte speidergruppe, og da det ikke er barn i menigheten, bortsett fra hans egne, vil dette være for barn utenfor menigheten. Gjennom denne virksomheten regner Arctander dermed å komme i kontakt med andre mennesker utenfor i nærmiljøet. Og det igjen kan bety vekst i menigheten. Mandag skal planene om speidergruppe presenteres i avisa, sier Arctander, som håper på oppslutning om speiderarbeidet. (SDA-info) Advent Nytt april 2000 Side 19

20 C-BLAD Eventuell retur sendes til: Advent Nytt Postboks Røyse Aktuelt Hva skjer i Østfold? Menighetene i Østfold står ikke stille, ikke så lenge de har Astrid og Vidar Hovden. Vidar kan fortelle at i Sarpsborg drives en masse smågrupper. Her har de delt ut brevskoleinnbydelser, og dette har ført til 60 nye elever. De nye elevene blir fulgt opp med besøk, og Vidar har startet bibelgruppe med noen av dem. Også for ungdommen er det bibelgrupper, eller bare trosgrupper som Vidar kaller det, der ungdommen kommer sammen og spiser pizza og prater om Gud. I Moss har de startet tenåringsgruppe, der ungdom også fra Fredrikstad og Sarpsborg møter opp. Og i Fredrikstad er det smågrupper og seminarer stadig vekk. Spesielt positivt omtaler Vidar et sorgseminar holdt av psykiater Stronegger og en statskirkeprest. Astrid Hovden, i samarbeid med andre pastorer, har også Åpenbaringsseminarer i Fredrikstad. I Halden undersøker Astrid og Vidar Hovden mulighetene for å få nære menighetslivet der. En drøm er å starte en ny menighet parallelt med den som er der fra før. De to pastorene vil gjerne oppfordre folk til å ta kontakt med dem om de skulle ha initiativ til å gjøre noe for menigheten i Halden, og gjerne flytte dit så man kan sette noe i gang der. (SDA-info) Bodøs vennskapsevangelisme En gang i måneden inviterer kirken i Bodø folk utenfra på vennskapsgudstjeneste. Dette er det Patrick Johnson kaller vennskapsevangelisme. Det går ut på at menighetsmedlemmene får seg venner utenfor menigheten og inviterer disse med seg på gudstjeneste. Menigheten i Bodø er veldig liten, forteller Johnson. De er bare en mennesker til stede på møtene, og utenfra kommer det 8-15 mennesker. Men at de står på oppe i Bodø, er det ingen tvil om. Den 29. januar var det dåp i menigheten. (SDA-info) Taket på møtesalen på Sommerfryd rast sammen under snøtyngden Da Robert Hansen nylig skulle ut for å måke snø, ble han møtt av en totalvraket møtesal på adventistenes sommerleirsted, Sommerfryd. Snømengden har vært enorm i vinter, forteller Hansen, og den store spennvidden på takstolene gjorde at taket sviktet helt under den store snøtyngden. Nå ligger taket i fanget av salen og veggene er blitt trykket rett ut. Hansen sier at det er fjellformasjonene som presser skyene inn mellom fjellene og at det er derfor de får den store nedbørsmengden her. Hansen vet ennå ikke om de får noe igjen på forsikringen. Dessuten har snømengden gjort det for kaotisk til at man kan bedømme omfanget av skadene. Men viljen er der til å bygge møtesalen opp igjen, da alle hyttene er intakte og stedet i og for seg er et populært sommersted. To meter tettpakket snø må vekk før Hansen kan si noe sikkert om hva som skal gjøres med bygget. (SDA-info) Sunt og Godt På NRK1 Morgennytt og på NRK4 ble Tor Gunnar Eikrem, daglig leder for Sunt og Godt A/S, for en tid siden intervjuet av NRK radio. Han fortalte om en spesiell type brød som blir solgt til kunder over hele landet. Brødet er fremstilt av spiret korn, som ikke er syredannende, men samtidig næringsrikt. Brødbakeriet Sunt og Godt, er den eneste leverandøren av brødet i hele Norden. Man har ennå ikke fått brødet inn i dagligvarekjedene, så brødet selges bare gjennom helsekosten og via posten. Mange dårlige mager er reddet på dette brødet, sa Eikrem. Bakeriet eies av Hjertegodstiftelsen, som drives privat av en gruppe adventister. (SDA-info) Møteserier i Bergen I Bergen er det nå ikke så lett å unngå evangeliet. Menigheten her gleder seg over det Den Hellige Ånd utretter. Gjennom møteserier som pastor Tor Tjeransen står for, har man greid å trekke ikke-adventister til møtene. Stemningen er god, og folk har begynt å gi respons. Tjeransen forteller at det en søndag dukket opp hele 28 ikke-adventister, og det er ikke umulig at en del av dem vil fortsette av besøke menigheten. Til sammen var det hele 84 mennesker tilstede. Men dette er bare starten. I alt er serien på 21 møter. (SDAinfo) Møteserier i Sandefjord Også i Sandefjord møter folk opp til møteserier. Siden 24. oktober 1999 har man vist videoserien Net 98 med Dwight Nelson. Finn Eckhoff forteller at det ikke er mange besøkende som kommer på møtene, og at de kunne ønske seg flere folk. Likevel er det en del folk som kommer; i begynnelsen var hele 90 tilstede, men nå er det bare rundt regnet en mennesker. Møtene holdes på søndager. Nelson introduserer oss i videoserien for Guds vennskap som redningen i en tid da mange frykter fremtiden, undergangen eller den siste tid. Parallelt med dette går det også barnemøter, og Eckhoff forteller om mange trofaste barn og svært positiv respons. (SDAinfo) Møteserier i Stavanger I januar i fjor startet menigheten i Stavanger opp med møteserier i Folkets Hus i byens sentrum. Her var det i begynnelsen 80 ikkeadventister på besøk, og til sammen 180 mennesker. 10 uker ble disse møtene holdt, og videre startet man opp med bibelseminarer på lørdag formiddag i kirkesalen. Flere av de besøkende fra Folkets Hus ble videre med på dette. Reidar Kvinge Johansen kan fortelle om en mann og en kvinne som ble døpt etter å ha vært på adventistenes møter. Også deres to tenårings døtre er nå døpt. Broren til denne mannen, som bor i Brasil, skal gjennom ham ha begynt å lytte til Adventist World Radio, og han er også nå blitt en troende. Siden mai og til nå er det blitt døpt 10 mennesker, og enda er det flere på vei. (SDA-info) Kan du hjelpe hjelperne? Dette var en av overskriftene i Ringsaker Blad 26. februar. Teksten fortalte om familien Paasche som drar med hjelpesendinger til Estland og Russland i påsken for å hjelpe forskjellige alkoholiker-, narkoman- og barnehjem. Ringsakerfamilien reiser i samarbeid med ADRA Norge, etter initiativ fra en gruppe i menigheten. De reiser sammen med 30 andre påmeldte til påsketuren. Paasche og reisefølget håper på å fylle to busser og en lastebil. Nøden er stor, og de ber om bidrag i form av nyttig utstyr fra både privatpersoner og næringslivet. Det er behov for klær, sko, mat, håndklær, sengetøy, dyner, puter, tepper, leker, komfyrer, vaskemaskiner, kontorstoler, tavler med gulvstativ, papir til kopieringsmaskiner, penner, blyanter og tusjer, kjøkkenutstyr, skap og senger. Hjelpearbeidet er for å vise solidaritet, sier Eddy Paasche, som håper at mange vil bidra med sin overflod til å gjøre livet lettere for våre medmennesker i Estland og Russland. (SDA-info) Side 20 Advent Nytt april 2000

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31

Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 6. søndag i påsketiden (25. mai) Hovedtekst: Luk 18,1-8 GT tekst: Jer 29,10-14 Epistel tekst: 1 Joh 5,13-15 Barnas tekst: Joh 20,24-31 masekjerring 72 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: L UK

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet

Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet Kap. 38 En beseglet bok blir åpnet For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene. (Am. 3, 7) Opp gjennom århundrene har mange kristne teologer og tenkere

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING Werner Nachtigal Stephan Gängel 3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING GLOBAL OUTREACH DAY Treningshefte TRENINGSHEFTE Gi en mann en fisk og du metter ham den dagen. Lær en mann å fiske og du metter ham for

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom.

Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor blir de ikke glade når jeg forteller om Jesus? Om utfordringer i formidling av fortellingen om Guds frelsesdød på korset til barn og ungdom. Hvorfor henger han der? Idyllisering av barndommen,

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme.

Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme. Hvordan får vi Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme. Jeg kunne kanskje ha holdt en undervisning og foredrag om aktiviteter vi kan gjøre for å vinne mennesker

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Ti dager med bønn 2016

Ti dager med bønn 2016 Ti dager med bønn 2016 Løfter til bønnestunden Alle skriftstedene er fra 2011-oversettelsen Løfter om Den hellige ånd «Be Herren om regn i vårregnets tid. Herren skaper uværsskyer, gir menneskene regnskyll

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Skrevet av Karen Holford

Skrevet av Karen Holford Minner i stein I bibelske tider og i tidligere århundrer så samlet folk sammen steiner for å lage et spesielt monument slik at de kunne minnes noe fantastisk som Gud hadde gjort for dem. Hva er den viktigste

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Når Gud er legen ...

Når Gud er legen ... Når Gud er legen... 1 Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Salme 103,2.3 2 Når Gud er legen... Jeg holdt nettopp på å forberede meg

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Det evige budskap! Dr. Naji I. Al-Arfaj

Det evige budskap! Dr. Naji I. Al-Arfaj Det evige budskap! Dr. Naji I. Al-Arfaj Det evige budskap! 2 Dedikasjon Til de som oppriktig, ærlig og fordomsfritt søker sannheten! Det evige budskap! 3 Innhold Spørsmål før du leser 4 Rett til poenget

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

DÅP, EN INFORMERT FORPLIKTELSE

DÅP, EN INFORMERT FORPLIKTELSE DÅP, EN INFORMERT FORPLIKTELSE Når det gjelder trosbeslutninger, kan vi ha mer til felles med ateister enn vi tror. Ifølge nettstedet Fox News, i juli 2010, holdt en gruppe amerikanske ateister en avdøpningsseremoni.

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Adresse ved reisens slutt

Adresse ved reisens slutt Adresse ved reisens slutt 1 O store Gud, når jeg i undring aner hva du har skapt i verden ved ditt ord, ser universet med de mange baner, og vet alt liv oppholdes ved ditt ord, 84 sktonstad@llu.edu da

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

MARIA JOMFRUFØDSEL. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

MARIA JOMFRUFØDSEL. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no MARIA JOMFRUFØDSEL I begynnelsen skapte Gud mennesket i sitt bilde, i sitt bilde skapte han dem, til mann og kvinne. I begynnelsen var alt godt, alt perfekt, men en dag gjorde Adam og Eva et valg, som

Detaljer