Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Faunautvalet Innkalling til møte i Faunautvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.09:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PA 1/2011 PA 2/2011 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte PA 3/2011 Handtering av fallvilt i Vestnes kommune- ny avtale PA 4/2011 Tresfjord storviltvald - Driftsplan PA 5/2011 Vestnes Storvald- driftsplan for 2011 til PA 6/2011 Viltfond - Budsjett for 2011 Side 2

3 PA 1/2011 Godkjenning av innkalling PA 2/2011 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 3

4 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 2009/760 Saksbehandlar: Svein Arne Nesje Dato: Handtering av fallvilt i Vestnes kommune- ny avtale Utval Møtedato Utvalssak Faunautvalet /2011 Administrasjonssjefen si innstilling Faunautvalet inngår ny avtale om fallvilt og ettersøk med Hoel Faunaservice. Avtalen tek til å gjelde 1 juni 2011 og varer til og med 31 mai Avtalens omfang og ansvarsforhold er regulert i vedlagte avtale. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kommunen skal sørgje for at å ta vare på skadet vilt, og vilt som felles som skadedyr, jfr viltlova 48, siste ledd. For å følgje opp dette, skal kommunen sørgje for at hjortevilt som er skada ved påkjørsel av motorkjøretøy, under jakt, eller på anna måte, ettersøkjast og om naudsynt avlivast. Kommunen kan overlate arbeidet med administrasjon og arbeid til andre. Men slike avtalar må sikre at kommunens ansvar etter viltlova 48 og bestemmingane i Lov 20. desember 1974 om dyrevern blir ivaretatt. Kommunen har sidan juni 2009 hatt avtale med Hoel Faunaservice om desse oppgavene. Vurdering: Ei velfungerande ordning omkring handtering av fallvilt og ettersøksarbeid er viktig for Vestnes kommune. Fallvilt er ein kommunale oppgåve, også når det gjelder andre artar enn hjortevilt og bever, jfr viltlova 48 siste ledd, noko som også inkluderer utgiftsdekning. Avtalen som kommunen hadde ang handtering av fallvilt, vart oppsagt med verknad frå 1. juni Kommunen har plikt til snarast å syte for at det vert inngått avtale med nokon som har kompetanse på området og høve til å ta på seg dei lovpålagte arbeidsoppgåvene som er knytta Side 4

5 til fallviltarbeidet. Bakgrunn for at Hoel Faunaservice har sagt opp avtalen er økonomiske forhold. Dei begrunner oppseiinga med at dei har vanskar med å skaffe avløysning for seg til dei satsane som gjaldt i den gamle avtalen. Hoel Faunaservice har teke initiativ til ny avtale. Dei foreslår også nye satsar om dei skal ga inn i ny avtale med kommunen. Normalt burde kommunen undersøkje om det også var andre som var villige til å konkurere med Hoel Faunaservice om ein slik avtale. Når det ikkje er lagt opp til konkuranse har det samanheng med at Faunautvalet har vore nøgd med dei tenestene som Hoel har utført og at det truleg, lokalt er få som kan konkurere med dei. Dei har lagt ned ein stor eigeninnsats og kan på mange måtar seiast å vere profesjonelle vedkommande slikt arbeid. Vidare har dei stor lokal kunnskap og eit personleg engasjement, noko som er viktig dersom ein skal gjere slikt arbeid. Ein kan derfor trygt sei at kommunen har hatt ei forsvarleg handtering av fallvilt og ettersøk. I forslaget til ny avtale er det gjort nokre endringar. Mellom anna er timesatsen justert opp med kr. 50,-, til kr. 300,- pr. time. Satsen gjeld uansett tid og dag og inkluderer også bruk av hund. Det blir med andre ord ikkje gitt noko tillegg utover denne satsen i høve til helligdagar eller helgedagar. Vidare blir beredskapstillegget endra frå kr pr. år til kr pr. år. Nytt er det at også at Hoel Faunaservice tek over kjøttkontrollen av dyr som må avlivast. Tidlegare har feltkontrollen vore utført av veterinær. Både Hoel og vikaren er godkjend for å utøve slik kontroll. Kravet om å justere satsane er lett å forstå, men det skal kan ikkje nektast for at ein beredskapsavtale til den prisen vi her snakkar om, vil gjere eit relativ stort beslag på inntekta til viltfondet. Ei inntekt som i hovudsak er fellingsavgift på hjort. Totalkostnadane knytt til ettersøksarbeidet i kommunen, var etter dei gamle satsane, i 2010 på om lag kr. Etter satsane i den nye avtalen, med same oppdragsmengde som tidligare, vil kostnader knytt til fallvilt/ettersøk auke med ca kr, til per år. Kostnader til kjøttkontroll er ikkje teke med i dette beløpet. Inntekta til viltfondet med dagens avskyting, var for jaktsesongen 2010 på kr ,- (kr i 2009). Utgiftene etter den nye avtalen vil utgjere om lag 49 % av inntekta. Det skal opplysast at ved inngåing av avtalen i 2009 utgjorde dei samme utgiftene 55 % av inntekta. Det må takast atterhald om at ein manglar kunnskap om kor stor kostnadane til kjøttkontroll vil bli. Innafor den kostnadsramme som her er beskrive er det viktig at ein får ei god ordning. Med Hoel Faunaservice som aktør har ein erfaring for at det vil skje. Særutskrift til: Hoel Faunaservice v/ Anna Hoel, 6391 Tresfjord Vedlegg: Forslag til ny avtale for handtering av fallvilt Side 5

6 Anna Hoel Hoels Faunaservie q19*0 NUMMUNE Skorgevik 6390 VESTNES 9.mai Vestnes kommune V/ Faunautvalget Forslag til ny avtale med Vestnes Kommune ang kommunale oppgaver etter viltloven. Vi tar nå også på oss å administrere avløsere ved behov for dette. 911'C'L na Hoel Side 6

7 AVTALE FOR HANDTERING AV FALLVILT mellom Oppdragsgjevar Vestnes kommune v/ Faunautvalet Oppdragstakarar Hoel Faunaservice, 6390 Vestnes AVTALENS OMFANG: Oppdragstaker skal ha det praktiske ansvaret for avliving av skada elg, hjort og rådyr utanom ordinær jakt og ettersøk ved behov. Samt handtering av fallvilt av same artar etter det ansvaret som kommunen har etter viltloven 48 (viltfondets eigedomsrett). Avtalen gjeld for ein periode på 2 år med verknad frå 1. juni Avtalen vert automatisk forlenga for 2 nye år om gangen, dersom ikkje ein av partane seier den opp. Avtalen har ei oppseiingstid på 3 månader. Melding om oppseiing skal være skriftlig. Økonomi forsikrin ansvar Frå og med skal fallviltarbeidet i Vestnes kommune godtgjørast etter fyljande satsar: Følgjande satser gjeld for avtaleperioden: Timesats; hverdager, helg, helligdager, inkl, bruk av hund kr mva Bruk av eigen bil kr 3,65 + mva Beredskapstillegg pr. år kr mva Kjøttkontroll av godkjent feltkontrollør kr mva Oppdragsgjevar er utan ansvar for skader som under arbeidet måtte bli påført oppdragstakars utstyr og hjelpemiddel, anna personell som deltar i arbeidet eller skader som under arbeidet vert påført tredje person. Oppdragstakar er ansvarleg for og teikne forsikringer som er ansett som nødvendig i arbeidet. Oppdragstakar skal sjølv halde utstyr som telefon, klær, våpen og anna personleg utstyr som inngår i fallviltarbeidet. 0 dra s 'evar skal: Betale for deponeringskostnader for vilt som må destruerast. Betale for veterinærkostnader for kjøtt som skal omsetjast, alternativt dekkes kontroll av viltet av godkjent feltkontrollør. 0 dra stakar skal: Side 7

8 Ha ansvar for å ivareta skada vilt av elg, hjort og rådyr. Avtalen gjelder ikkje vilt som er skadeskoten ved lovlig jakt. Ha beredskap og være i stand til å rykke ut i samband med skada elg, hjort og rådyr 24 timer i døgnet heile året. Til ei kvar tid å ha tilgang til hund(ar) som er godkjent for ettersøk av elg, hjort og rådyr. Sørge for korrekt innrapportering på hortevilt.no i henhold til deira krav. Følgje gjeldande lover, forskrifter og regler for denne type arbeid. Sørgje for destruksjon av avlidne dyr som ikkje kan seljas som slakt. Gje melding om dyr som kan nyttas til slakt. Kommunen skal sjølv stå for omsetning av kjøtt som er egna til slakt. Andre oppdrag: Dersom oppdragstaker skal ta på seg oppgaver for oppdragsgjevar som fell utenom kommunens ansvar etter viltloven 48, må arbeidsoppgåver og økonomisk dekning avtalast særskilt og rapporterast på eige skjema. Dette kan for eksempel være arbeidsoppgåver i samband med påkjørsler av vilt, husdyr og kjæledyr m.m. Oppsigelse Oppdragsgjevar kan også si opp avtalen med kortare virkningstid enn 3 månader dersom endringer i lover eller forskrifter gjær dette nødvendig. Avtalen er utstedt i to 2 eksemplar. Kommunen og oppdragstakar beheld eit kvar. Signaturer Oppdragstakar Oppdragsgjevar Dato Si atur Dato Si atur Side 8

9 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 2009/740 Saksbehandlar: Svein Arne Nesje Dato: Tresfjord storviltvald Søknad om kvote for 2011 Utval Møtedato Utvalssak Faunautvalet /2011 Administrasjonssjefen si innstilling I medhald av Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 6, og kommunen sitt eige styringsdokument; Kommunale målsettingar og retningsliner for forvaltning av hjort i Vestnes kommune, gir Vestnes kommune v/faunautvalet Tresfjord storviltvald ein kvote på inntil 231 hjort for Styret må likevel vise varsemd med tildeling utover dei 170 dyra som er tildelt etter kvote for Valdet forpliktar seg til å halde avskytingsprofilen som er vist i pkt. 4 i driftsplana. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Grunneigarane i Tresfjord organiserte seg i Tresfjord storviltvald i I 2009 utarbeida dei plan nr. 2 for storvaldet, ei plan som gjeld til og med Den første plana gjaldt for Tresfjord stod no for tur å lage ny driftsplan for forvaltninga av hjort og rådyr i deira storviltvald. Den nye plana skulle ta til å gjelde frå I staden for å revidere plana no søkjer dei no om ekstra kvote for Vidare ønskjer dei å bruke tid på ein meir omfattande revisjon av heile plana for den neste 3-årsperioden, Dei ser seg ikkje i stand til å gjennomføre ein so omfattende revisjon før til årsmøtet i mars Kommunen har ansvaret for godkjenning av bestandsplanar for storvilt etter forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Paragraf 14 i nemnde forskrift lyder: 14. Bestandsplan og fellingstillatelse Kommunene og villreinnemndene skal stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging. Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for vald godkjent Side 9

10 for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan for vald foreligger skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Ved fastsetting av nytt minsteareal i løpet av planperioden skal kommunen tildele ny fellingstillatelse. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen eller villreinnemnda vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. Vurdering: Driftsplana for Tresfjorden Storviltvald gjeld for tidsrommet Dette er innafor den ramma kommunen kan godkjenne. Dei søkte om ei totalkvote på 450 dyr for heile planperioden, med eit årleg uttak på 150 dyr pr år, men i vedtaket i Faunautvalet fekk dei ein samla kvote på inntil 510 hjort for perioden Dette gjev ei årskvote på 170 dyr. Tresfjord Storviltvald søkjer no om ei ekstra tildeling på 100 dyr til jakta for Bakgrunnen for søknaden er at det i 2009 vart felt 168 dyr og i dyr. Dermed er det att berre 131 dyr, av den årlige kvota på 170 dyr, til årets jakt. Dersom TSV får medhald i søknaden sin, vil dei ved årets jakt ha ein kvote på 231 dyr. Dei skriv at dei vil følgje utviklinga av hjortestammen nøye og vere særs varsom med tildelinger utover dei 170 dyra som er tildelt som ordiner kvote for Faunautvalet har vedteke eit styringsdokument; Kommunale målsettingar og retningsliner for forvaltning av hjort i Vestnes kommune. Den har som hovedmålsetting om å redusere hjortebestanden og oppretthalde bestandsstrukturen. Driftsplana til Tresfjord storviltvald var både då den vart vedteken, og i dag i samsvar med desse målsettingane. Likevel syner teljingar gjennomført i vinter at det kan skytast fleire dyr i området for å tilfredstille vedteken målsetting. På trass av at kvotane har auka er det likevel registrert fleire dyr i området i vinter enn tidlegare år. Både målsettinga om og behovet for ein reduksjon av hjortestammen, talar for at det vil vere forsvarleg å auke avskytinga. Faunautvalet vil på grunnlag av regelverket og den argumentasjon som det er vist til over, ga inn for at Tresfjord storvilltvald får auke kvoten med inntil 100 dyr for På tross av auka kvote er det likevel viktig at styret held seg oppdatert om utviklinga av hjortestammen fram til årets jakt tek til, og tek grep dersom dyretalet skulle endre seg vestentleg. Særutskrift til: Hans Jakob Frostad, 6391 Tresfjord Vedlegg: 1 Driftsplan Tresfjord storviltvald 2 Vestnes Kommune Faunautvalget - søknad ekstratildeling kvote for hjort 2011 Side 10

11 TRESFJORD STORVILTVALD (TSV) Vidare nevnt som TSV i dokumentet Cervus elaphus DRIFTSPLAN FOR HJORTEVILT ÅR Side 1 av 13 11/06/2009 Side 11

12 Del 0: Innleiing Tidsrom for driftsplana Driftsplana si virketid er frå jaktåret 2009 og til og med Del 1: Grunnopplysningar jaktfelt i TSV 1. Oversikt over areal og jaktfelt i TSV Tidlegare jaktvald blir omdefinerte til jaktfelt og utgjer Tresfjord Storviltområde. Storviltområdet er samansett slik: JAKTFELT TELJANDE Prosent av totalen AREAL 28. Bjermeland/Eiknes/Kjøpstad 4800 daa 7, Løvik 4750 daa 7, Eidhammar 3800 daa 5, Sør Sylte daa 18, Nerem 8137 daa 12, Lindset/Skeidsvol/Kjersem daa 20, Øvstedal 8500 daa 13, Rypdal 6000 daa 9, Kyrkjesylte 3524 daa 5,44 Teljande areal er: dekar. Elles viser ein til vedlagt kart med inneteikna grenser. Planperioden blir satt til 3 år og gjeld jaktåra Del 2: Målsetningar for driftsplana Hovudmål: 1. Forvalte hjorteviltet på ein bærekraftig måte samtidig med at beiteskadane på skog og innmark blir haldne på eit akseptabelt nivå. Eit akseptabelt nivå for TSV sitt planområde vil trulig ligge på ein tildeling på ca. 750 dekar pr. dyr for kvart år. 2. Gjennom avskyting sørgje for at stammen har ei naturlig fordeling på alder og kjønn og sette inn tiltak for å få auka slaktevektene. 3. Over tid skal forvaltninga, om mogeleg, byggje opp ressursane i svake område slik at bestanda blir mest mogeleg jamt fordelt utover valdet. Delmål: Viltbestand og beiteskader er ujamt fordelt i valdet. Det er kan være store konsentrasjonar av dyr i forskjellige periodar av året, da med tanke på vinterbeite, vår og sommarbeite. Tresfjord Storviltvald har desse delmåla: 1.I område med høg dyretetthet og mykje skader skal ein prøve å redusere bestanden. 2.Det skal arbeidast for at hjortebestanden blir meir spreidd over heile valdet. 3.På sikt skal kvart jaktfelt få høve til å konkretisere sine mål. 4.Delen av hanndyr blir auka slik at høvet mellom hanndyr og eldre hodyr blir 1:2. Side 2 av 13 11/06/2009 Side 12

13 Del 3: Hjorten si utbreiing, trekkvegar og statistikkar 3.1 Trekktilhøve. Dei mest kjente trekkrutene utarbeidast av planstyret når opplysningar føreligger. Å utarbeide slike trekkruter er veldig vanskelig utan merking av noen dyr. I de forskjellige områder kor dyr står vinterstid burde det merkes noen dyr og observere disse dyra på vandringar til vår, sommar og haustbeite. Det bør arbeidast saman med kommune/ fylke for å få midlar og få satt i verk slike tiltak i løpet av planperioden. 3.2 Vinterområde/beite. Dei mest kjente vinterområda markerast i kart når opplysningar føreligger. 3.3 Sommarområde/beite. Dei mest kjente sommarområda markerast i kart når opplysningar føreligger. 3.4 Kart over området. 3.5 Føresetnader. Planen er utarbeidet etter fellingsstatistikkar for perioden I forhold til innrapporterte Sett Hjort Skjema og vår og vinterteljingar. Samt etter avskytingsplanen utarbeidet av Erling L. Meisingset, Forvaltning av hjort Vestnes kommune og Kommunale målsetningar og retningsliner for forvaltning av hjort utarbeida Vestnes Kommune Fig. 1 Statistikkar, fellingsresultat Indeksrapport hjort Sett hjort per År jegerdagsv erk Sett kolle per bukk Sett kalv per kolle % bukk felt av sett bukk % kalv felt sette kalv % koller felt av sette koller ,74 1,64 0,65 9,02 7,8 6, ,65 1,97 0,68 7,32 7,33 5, ,08 1,2 0,61 7,27 7,61 6,18 per 3 år 2,25 1,62 0,65 7,62 7,49 5,71 Verdier for er klippet ut av innrapporterte tall fra Hjortevilt.no og gjelder hele kommunen ,85 1,60 0,90 3,18 13,27 6,39 TSV I denne oppstilling er det ikkje tatt hensyn til og berekna dyr sett i gruppe for "ukjente dyr" i "Sett hjort" Sett hjort per jegerdagsverk Viser et gjennomsnitt av kor mange hjort kvar hjortejeger ser per dag. Indeksen tar ikkje omsyn til antall timer jakta. Verdien utregnas ved å dele anntal hjort som er sett på anntal jegerdagar. Sett hjort pr. jegerdagsverk gir uttrykk for den relative utvikling i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antallet hjort. Fig. Kilder 2 i Norge og Sverige har vist at Sett hjort pr. jegerdagsverk gir ett rimelig presist mål Fig på 2. endringer i bestandstetthet. Side 3 av 13 11/06/2009 Side 13

14 Figur viser felte dyr i forhold til sett dyr i forskjellege aldersgrupper Felte dyr i forhold til Sett Hjort i 2008 Spissb ukk Eldre bukk Kolle Kalv % bukk felt av sett bukk % %kalv koller felt av felt av sett sett kalv koller Kirkesylte ,07 9,09 5,36 Rypdal ,30 6,58 2,64 Øvstedal ,10 28,57 14,12 Kjersem/Lindset/Skeidsvold ,41 26,67 10,17 33A Lindset Jaktfelt ,16 9,09 4,00 Nerem ,04 12,37 5,51 Sør Sylte ,46 17,95 8,11 Eidhammar ,77 20,83 7,41 Løvik ,88 6,25 7,89 Bjermeland/ Kjøpstad/Eiknes ,50 16,67 5,56 Totalt for hele valdet ,18 13,27 6,39 Fig 3. Sett hjort Jakt år Spissbukk Eldre bukk Kolle Kalv Ukjent SUM HJORT % Gj.snitt sett totalt Spissbukk % Gj.snitt sett totalt Eldre bukk % Gj.snitt sett totalt kolle % Gj.snitt sett totalt kalv % Gj.snitt sett totalt ukjent Sett kolle per bukk (spiss Sett kolle per eldre bukk Settkalv per kolle ,0 15,0 36,0 27,0 17,0 1,7 2,0 1, ,0 11,0 34,0 24,0 27,0 2,2 3,0 1, ,0 16,0 33,0 22,0 23,0 1,0 1,5 1,5 Sum totalt for 3 år ,0 14,0 34,3 24,3 22,3 1,6 2,2 1,2 Utregninga av disse øvre kolonnar vil ikkje bli veldig korrekt da andelen av "sett ukjente" er veldig stor. FIG ,0 15,0 36,0 27,0 17,0 1,3 3,9 0, ,0 11,0 34,0 24,0 27,0 2,8 4,4 1, ,0 16,0 33,0 22,0 23,0 0,9 3,3 0,9 Sum totalt for 3 år ,0 14,0 34,3 24,3 22,3 1,6 3,9 0,9 I denne utregninga er ukjente tatt med. Det er brukt 1/3 av de ukjente som bukk, kolle og kalv. Utregning sett koller i forhold til eldre bukk er den 1/3 delen av ukjente bukkar satt slik disse utgjør halvparten av disse. Side 4 av 13 11/06/2009 Side 14

15 Fig.4 Diagram under er basert på opplysningar frå tabell over der det er brukt berekning på fordeling av sett ukjente som vist i forklaring under fig 4. 4,4 3,9 3,3 3,9 Sett kolle per bukk (spiss +eldre) 2,8 Sett kalv per kolle 1,6 1,3 0,9 1,0 0,9 0,9 Sett kolle per eldre bukk Gj. Snitt 3 år Fig 5. Vårtelling Antall dyr Gjennomsnitt pr. år Figur viser gjennomsnitt av 3 tellinger per år. Side 5 av 13 11/06/2009 Side 15

16 Fig 5. Slaktevekter ,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0, Bukkekalv 28,83 25,71 29,90 Kukalv 26,68 23,40 25,68 Bukk 1,5 år 54,00 49,47 43,77 Kolle 1,5 år 45,03 46,86 48,04 Bukk 2,5 år el.eldre 79,86 90,67 91,56 Kolle 2,5 år el.eldre 60,55 56,23 56,65 Del 4: AVSKYTINGSPLAN Strategi i planperioden. TSV har på grunnlag av statistikkar frå Sett Hjort, teljingar og avskytingar vurdert at hjortestammen balanserar i forhold til avskyting og årlig tilvekst av dyr ligger på ca. 130 dyr pr. år. Skal TSV i løpet av de neste åra redusere mengda av dyr må ein ta ut rundt 150 dyr i året. Når ein vurderar forholdet over 3 år med sett bukk per kolle, både 11/2 år og eldre bukk samla og eldre bukk ligger da dette forholdet på gjennomsnitt for 3 år på 1-1,6 på samla bukk 11/2 og eldre, og 1 3,9 på eldre bukk. Kommunen sin målsetting er forholdstal 1-2. Skal berekningar tas omsyn til i forholdet bukk/ kolle bør ikkje uttak av bukk aukes noe vesentlig framover. Slaktevektar er stort sett stabile i de tre åra Det har vært ein liten økning i 2008 i forhold til 2006 og 2007 med unntak for 11/2 års bukk. Årsak kan være betre beiteforhold eller om kvaliteten på dyra har blitt betre? Vektene er ikkje gode nok og det må stimulerast å prøve å ta ut små og svake dyr vidare på produksjonssida for å prøve å auke vektene på dyra vidare framover. Styret i TSV oppmodar om ikkje å felle kolle over 70 kg og bukk over 100 kg. Kvart enkelt jaktfelt må vurdere sjølve sin strategi for uttak av eldre bukk i sitt jaktfelt. Det bør leggast vekt på uttak av små og dyr med lav vekt. Dette med mål for å bygge opp bestanden av gode avlsdyr. På grunnlag av dette går ein for følgjande avskytingsprofil for Samla kvote er fastsett til 450 dyr, 150 pr. år. Dette vil da utgjøre ca. 430 dekar per felte dyr i driftsplanområdet. Justeringar i forhold til enkelte jaktfelt vil påverke denne fordeling på dyr per dekar, dette i forhold til at enkelte jaktfelt har større konsentrasjonar av dyr ein andre jaktfelt. Side 6 av 13 11/06/2009 Side 16

17 Avskytingsprofil. På grunnlag av måla som er sett, fellingsstatistikk, og lokal kunnskap om hjortebestanden, blir det lagt opp til følgjande avskytingsprofil: Eldre hanndyr: maks 15%. Eldre hodyr: maks 20%. Ungdyr og kalv: minst 65%, av disse 65% skal det fellast minst 25% kalv. Fordelinga av kjønn ved felling av ungdyr skal vere tilnærma 50/50%. Det vil si 20% unge hanndyr og 20% unge hodyr. Det blir tillete inntil 10% større uttak av hanndyr i ungdyrkvoten. Det kan fellast kalv i staden for eldre dyr uavhengig av kjønn. FORSLAG TIL AVSKYTINGSPROFIL FOR Tal dyr for hele planperioden Rettleiande tal for hvert år (3 år) Type dyr Fordeling i % Eldre bukk Eldre hodyr Ung bukk Unge hodyr Kalv Sum Kontroll av felte dyr Styret oppnemnar kontrollørar føre jaktstart. Det bør oppnemnast minimum 5 personar til dette. Kontrollørar kan ikkje kontrollere dyr som er felt i tilhørande jaktfelt kontrolløren tilhører. Ekstra kvote for dyr med lav slaktevekt, ekstra tildeling, skadedyr osv. Valdet søkjer om 20 dyr ekstra til fordeling av dyr trekt i jaktfelt med vekter under de oppgitte vektgrenser, kalv under 20 kg, hodyr under 40 kg og hanndyr under 45 kg for kvart år i planperioden. Dyr på denne kvoten som ikkje blir brukt kan ikkje flyttes over til neste års kvote. Kalv under 20 kg vert ikkje trekt på kvoten for jaktfeltet, men går av kvote som laget har til dette formål. Det blir ikkje kravd fellingsavgift for kalv under 20 kg, se Del 10: Økonomi. Hodyr under 40 kg vert ikkje trekt på kvoten for jaktfeltet, men går av kvote som laget har til dette formål. Hanndyr under 45 kg vert ikkje trekt på kvoten for jaktfeltet, men går av kvote som laget har til dette formål. Dersom eit dyr skal trekkast av kvoten for lav vekt, skal styret straks varslast, og dyret skal vegast av oppnemnte kontrollør frå styret. Dyr som vert trekt, vert bytta mot tilleggskvote som laget har. På fellingsrapporten skal rett alder, vekt rapporterast inn. Skal uttaket vere ulikt i planperioden, vert det laga plan for kvart enkelt år. På grunnlag av dette sender ein forslag til avskytingavtale til viltnemnda i kommunen. Side 7 av 13 11/06/2009 Side 17

18 Del 5: BESTANDSPLAN RÅDYR. Målsetjing. Rådyrbestanden skal haldast på eit nivå som hindrar unødige skader. Det er liten bestand av rådyr i planområdet og det skytast få dyr av disse, ca. 10 dyr i året. Laget søkjer om ei kvotefri rådyrjakt. Del 6: RAPPORTERING/ BETALING AV FELLINGSAVGIFTER. Kvart jaktfelt ved jaktleiar/ jaktfeltansvarlig skal rapportera inn endelige fellingsresultat inn til styret seinast 10 dagar etter at jakttida er slutt. Betaling av dei kommunale fellingsavgiftene og eventuelt tilleggsavgift per tildelt dyr i laget skal være innbetalt innan betalingsfrist oppgitt på faktura. Ved for sein innbetaling av avgifter, kan styret fastsette tilleggsavgift m.m. Ved kvar felling av dyr rapporterer jeger til jaktleiar opplysningar om dato, kjønn, alder, kor dyr kan sjåast og eventuelt vekt innan 12 timar. Jaktleiar melder inn til oppnemnte kontrollør innan 24 timar etter felling. Del 7: TILTAK. 7.1 Registrering/overvaking av bestand. a) Sett hjort Skal førast av alle jaktlag( jaktleiar for jaktlaget rapporterar for heile jaktlaget) og einskildjegerar, og leverast styret saman med fellingsrapport, seinast 10 dagar etter jaktslutt. Alle skjema skal være korrekt utfylt med sett hjort, skutte dyr, avmerka for type jaktform, innmark/utmark, summert og underskreve av jeger. Alle jaktfelt skal levere inn liste seinast 10 dagar etter jaktslutt med namn på jegeren som har jakta og om skyttar har levert Sett hjort skjema skal komme fram i skjemaet. Jegerar som ikkje fører skjema, vert ilagt gult kort. Det er jaktleiar/ jaktfelt ansvarlig som har ansvaret for at disse skjema er korrekt utfylte og levert til styret i TSV innan fristen. Som ledd i registreringa bør laget ha fleire teljingar. Mellom anna vårteljing, teljing etter jaktslutt og vinterteljing. b) Vektregistrering. Felte dyr skal vegast innan 24 timar etter felling, og førast inn på skjema. c) Merkeprosjekt. Deltaking i merkeprosjekt skal vurderast og samordnast med andre vald og kommunar/fylke. Side 8 av 13 11/06/2009 Side 18

19 7.2 Andre tiltak. I planperioden kan det komme fram andre tiltak som kan setjast i verk. Dette kan vere beiteregistreringar, beiteforsterkande tiltak i skogbehandlinga, utsetting av saltstein, tiltak for reduksjon av trafikkdrepne dyr, tilrettelegging for meir skytetrening, bygging av jakttårn for å betre tryggleiken, stimulering til felling av rev og liknande. Det bør takast kontakt med andre organisasjonar, aktivitetsgrupper som bruker utmark til rekreasjon for å informere om jakt i områda for å unngå konfliktar og ikkje minst ta vare på sikkerheita for personar som brukar vegar stiar osv. Merking og oppslag når jakt utøves i området kan være gode løysningar. Del 8: REGLAR FOR JAKT OG SAMARBEID. Dei krava som myndigheitene set gjennom og til ei kvar tid gjeldande lover og forskrifter, skal følgjast. Jakt utanom fastsette jakttider utan spesielle unntak godkjent av TSV eller kommunen samt annen irregulær jakt skal rapporterast til styret i TSV. Styret skal ta stilling til om det skal rapporterast vidare til politimyndigheter. Alle jaktfelt/ jaktlag skal ha ein jaktleiar som har gjennomgått Jaktleiar kurs i regi av kommunen eller andre instansar. Oppnemnt jaktleiar skal være rapportert inn til styret i TSV innan 1.mai i jaktåret. Det skal oppgis namn, adresse, telefon osv. Jaktleiar har hovudansvar for gjennomføringa av jakta i sitt jaktfelt. Jaktleiar skal kontrollera at alle jegerar som jaktar i feltet har sine papir i orden slik som, betalt jegeravgift, godkjent oppskyting for hjortevilt, våpenkort, jakløyve osv. Jaktleiar skal også syte for at reglar vedtatt av rettighetshaverne blir fylgt, samt Jaktlova og reglar frå kommunen. Jaktleiar har ansvar for at jaktfeltet har tilgang på godkjent ettersøkshund. Alle jaktfelt skal ha egen jaktfelt ansvarlig valt av rettighetshaverne av jaktfeltet. 8.1 Skadeskyting. Skadeskyting skal, i tillegg til dei krav som forskrifta set, snarast varslast jaktleiar for jaktfeltet og til reperestant i styret for TSV. Kvart jaktfelt er ansvarleg for å sende styret kopi av ettersøksavtale før tildeling av kvote. Om ønskjeleg kan TSV skrive ettersøksavtale for heile jaktområdet. 8.2 Godkjenning av nye jaktfelt. For å få godkjent jaktfelt skal feltet vere samanhengande og minst ha storleik som tilfredsstiller arealkravet til to dyr i området. Side 9 av 13 11/06/2009 Side 19

20 8.3 Overføring/byting av kvote til anna jaktfelt. Dersom det kan dokumenterast at ein i eit jaktfelt har store beiteskadar, er det gjeve høve til å byte inntil 50% av tildelt kvote med anna jaktfelt, i første rekkje med nabojaktfelt. Oppsett avskytingsprofil for de jaktfelta som blir involvert skal likevel følgjast. Slike avtalar skal vere skriftelege og skal godkjennast av styret i TSV. 8.4 Overgang mellom jaktfelta. Fellesjakt/samjakt. Det vert oppfordra til samarbeid mellom jaktfelta slik at fellesjakt kan gjennomførast i deler av jakttida. Dette gjev høve til betre utnytting av ressursane innanfor driftsplanen og vil føre til høgare fellingsprosent. Slike avtalar kan ein inngå når som helst. Jaktleiarane skal sørgje for at løyve til dette kan gjevast av alle grunneigarane i området, og at alle jaktlag dette vedkjem er varsla. Dersom kvote skal overførast, må regel for overføring/byting følgjast. Organisering i jaktfelta. Jaktfelta har sjølv ansvar for å utarbeide interne praktiske jaktrutinar. Interne reglar vedtatt av TSV må følgjast når det gjeld overgang, fellesjakt, avskytingsprofilar, straffereaksjonar osv. Reglar for fordeling av utbyte mellom jegerar/jaktlag og grunneigar må tenkjast grundig gjennom og utarbeidast. TSV kan ikkje bestemme over slike reglar, men kan framsette anbefalingar for å få best mulig avvikling av jakta for å kunne oppnå best mulig avskyting. 8.5 Felling av skadedyr. Jaktfelt kan, etter søknad, få tildelt skadedyr av tilleggskvote som TSV har i jaktperioden. Skade utanom jakttida må meldast til styret, slik at søknad om felling av skadedyr kan sendast kommunen. Etter 1. juni kan slik felling belastast kvoten det året. Etter ordinær jakttid og før 1. juni tilfell verdien av felte skadedyr det kommunale viltfondet. 8.6 Kontroll av felte dyr. Felte dyr skal rapporterast inn til oppnemnte kontrollør innan 24 timar. Hovudet av felte dyr skal oppbevarast i 72 timar for eventuell kontroll. 8.7 Feilskote dyr. Dyr som er skotne utover tildelt kvote på dei einskilde jaktfelt, må rapporterast inn til valdleiar straks, slik at styret kan ta stilling til kva som skal gjerast med dyret. Del 9: RUTINAR og REGLAR VED FEILSKYTING Styret i TSV skal følgje rutinar og reglar ved feilskyting etter prioritert liste. Dyr som er felt feil, skal slaktast på beste måte og takast vare på til styret i TSV har bestemt kva som skal gjerast med slaktet. ULOVELIG JAKT OG GROVE FEILSKYTINGAR I OG UTANFOR JAKTTID KAN BLI RAPPORTERT TIL POLITIMYNDIGHETAR. Side 10 av 13 11/06/2009 Side 20

21 Felling av feil type dyr. Grov feilskyting definerast som følgjande: Eldre bukk felt i staden for andre kategoriar ut over tildelt kvote for eldre bukk. Eldre bukk er definert som bukk 10 taggar og fleire og med vekt over 100 kg. Felling av bukk i denne kategori medførar avgift for skyttar på kr ,- og kan føre til endringar i neste års kvote. Dyret blir trekt inn av TSV og solgt til inntekt for laget. Dyret blir trukket i jaktfeltet si kvote som det dyret det opprinnelig skulle være. Grov feilskyting skal takast opp i styret i TSV i kvart enkelt høve. Jeger kan bli utestengt for jakt i TSV sitt område i inntil 3 år. Grove feilskytingar kan føre til rapportering til politimyndigheta. Mindre bukk (6-10 takker på gevir) og vekt inntil 100 kg medførar avgift for skyttar på kr.3.000,- og kan føre til endringar i neste års kvote. Dyret blir trekt inn av TSV og solgt til Det kan skytast kalv i staden for eldre dyr uavhengig av kjønn. inntekt for laget. Dyret blir trukket i jaktfeltet si kvote som det dyret det opprinnelig skulle være. Skyttar tilleggast Gult kort Bukk 2 takker (spissbukk) opp til 4 takker, skyttar beheld dyret og det betalast avgift per kg. Avgifter bereknast etter oppsett i del 9.1 Vektgrenser ved feilskyting Dyret blir trukket i jaktfeltet si kvote som det dyret det opprinnelig skulle være. Skyttar tilleggast Gult kort Felling av feil type dyr i de andre kategoriar. 1.Dyret vert overteke av anna jaktfelt med tilsvarande dyr igjen på sin kvote. Dette gjeld berre dersom dei er villige til å ta imot det. 2.Dyret vert behalde av jaktfeltet. Dyret vert då trekt av kvota for type dyr jaktfeltet har og skyttar må betala mellomlegg i kjøtverdi og betalt inn til styret i TSV. Det vert brukt same reknemåte som ved vektgrenser for feilskyting (se punkt 9.1) Felling av fleire dyr enn tildelt i jaktfeltet. 1.Prøve å få jaktfelt som har tilsvarande dyr igjen på sin kvote til å overta dyret. 3.Dyr blir trekt inn av styret i TSV, dyret trekkast av tilleggskvota TSV har. Skyttar/ jaktfelt må betala mellomlegg i kjøtverdi og betalt inn til styret i TSV. Det vert brukt same reknemåte som ved vektgrenser for feilskyting (se punkt 9.1) Felling av dyr utover total årskvota i driftsplanområdet. Dersom dyr er skote utover den totale årskvota for driftsplanområdet, kan dette ordnast ved å bruke tilleggskvote som TSV har. Side 11 av 13 11/06/2009 Side 21

22 9.1 Vektgrenser ved feilskyting. Når det skal brukast avgift ved feilskyting og berekning av mellomlegg i kjøtverdi brukast følgjande oppsatte vekter. Det bereknast avgift per kg over disse vektgrensene. Følgjande vektergrenser for berekning av avgifter i perioden : Kalv 28 kg 11/2 bukk 45 kg 11/2 kolle 40 kg Eldre kolle 60 kg Dersom ein skyt eldre dyr (11/2 kolle eller 11/2 bukk eller eldre kolle i staden for kalv, skal det svarast for følgjande avgift. F.o.m 28 kg t.o.m. 60 kg Kr 50,-/kg. Over 60 kg Kr 150,-/kg Skyttaren vert ilagt 1 gult kort. Dersom ein skyt bukk 2 (spissbukk) til og med 4 takker i staden for andre kategoriar skal det svarast for følgjande avgift. F.o.m 28 kg t.o.m. 60 kg Kr 50,-/kg Over 60kg Kr 150,./kg Skyttaren vert ilagt 1 gult kort. Dersom ein skyt eldre kolle i staden for kvige (1, ½ år)skal det svarast følgjande avgift. F.o.m 40 kg t.o.m. 60 kg Kr 50,-/kg. Over 60 kg Kr 150,-/kg Skyttaren vert ilagt 1 gult kort. Dersom eldre bukk vert skoten i staden for andre kategoriar, skal det svarast for følgjande avgift nemnt i tekstboks for Grov feilskyting over. I tilfeller der overståande reglar skal brukast må skyttar/ jaktfelt bestemme og gi beskjed til styret i TSV om det er skyttar eller jaktfelt som skal betale avgifta. GULT KORT Har same jeger 3 gule kort i eit tidsrom på 5 år, kan han utestengjast frå jakt i TSV sitt planområde i opp til 3 år. Slike tilfelle vert tekne opp i styret og behandla der. Alle avgifter vert alltid berekna utifrå vektgrensene for dei ulike gruppene. Side 12 av 13 11/06/2009 Side 22

23 9.2 Tilbakemelding til jaktfelta/grunneigarane. Styret skal melde tilbake til jaktfelta om resultatet frå jakt kvart år, sett hjort, sett elg, gjennomsnittsvekter og liknande. Del 10: ØKONOMI. Driftsøkonomi til drift Valdet vert sikra driftsøkonomi med ei tilleggsavgift pr fellingsløyve på hjort. Årleg avgift vert sett til 25 kr for kalv og 50 kr for eldre hjort. Endringar i avgifta skal leggast fram for årsmøtet. Disse avgiftene blir tillagt fellingsavgiftene vedtatt av kommunen. TSV krevjar ikkje inn fellingsavgift frå jaktfelta på skutte kalvar under 20 kg. Denne avgifta finansierar TSV med midlar trukket inn på tilleggsavgift for kalv eldre dyr. Dette for å stimulere skyttarar til å ta ut små og svake kalvar. Hundeavgift skal betalast for disse kalvane som vanlig. Kommunen har gjort vedtak på at alle dyr som blir kontrollert av TSV sine kontrollørar og kan dokumentera disse opplysningar utbetalast det kr. 50,-pr. dyr til TSV. Dette fôrutsettar innlevert skjema frå kommunen der kontrollerte dyr, vekter, dato og signert kontrollør er levert inn til kommunen innan innleveringsfristen. Finansiering av tiltak i planen. Tiltak kan finansierast av eigne midlar og med tilskot til viltfondet i kommunen. Dette kan vere årlege kostnader eller spesielle tiltak som skal setjast i verk. Styret er ansvarlig for søknader til viltfondet. Eksempel: For 2009 søkjer styret om finansiering frå kommunalt viltfond for: 1. Tilskot for etablering av lokalt grunneigarlag med vekt på oppstartkostnader. 2. Driftskostnader for for kontroll under jakta og etterarbeid. 3. Finansiering av boka Målrettet Hjorteforvaltning-bedre ressursutnytting til styremedlem (100%) og andre medlem (50%). Rullering/evaluering. Driftsplana evaluerast kvart år på laget sitt årsmøte. Om nødvendig kan endringar i bestandsplan takast opp med viltforvaltninga i kommunen. Jaktreglar og økonomisk del kan endrast på laget sitt årsmøte. Del 11:TVISTAR Ved tvistar eller der styret i TSV trenger bistand for å finne løysningar på vanskelige spørsmål kan styret i TSV søke kontakt med kommunen for hjelp/ råd. Side 13 av 13 11/06/2009 Side 23

24 Vestnes Kommune Faunautvalget v/ Edvin Lindset 6390 Vestnes 28.mars 2011 Tresfjord Storviltvald 6391 Tresfjord Søknad om kvote for 2011 i Tresfjord Storviltvald TSV har vurdert det slik at vi søker på ekstra kvote nå i stedet for å revidere den 3-årsplana vi er inne i nå. Styret ønsker å revidere hele plana for neste 3-årsperiode, Vi ser nå etter noen års gjennomføring at den neste plana må endres på flere plan. Det må settes opp en ny avskytingsplan/ profil. Dette må ses på i forhold til innsammlet tallmaterialer og muligens flere tellinger i løpet av året. Det må endres/ justeres i forhold til straffereaksjoner, krav til "Sett Hjort" skjema, ansvarsforhold mellom jaktfelt/tsv, eventuelt ta inn dette med planer for foring av hjort på vinterstid hvis det skulle vise seg behov. Og ikkje minst hva som blir utfallet i revisjonen av jaktforskriftene som skal gjennomføres i Der dette med "nattjakt" osv blir ett hett tema og som kan få store følger og endringer i forhold på hvordan utøvelsen av jakta og utfordringer vi vil stå over for, for å klare å holde hjortestammen nede på ønskelig nivå slik det ser ut i dag. En slik ny plan må opp på årsmøte i TSV til godkjenning, samt godkjenning i kommunen og vi ser det ikkje mulig å få gjennomført dette før til årsmøte i TSV mars TSV søker herved om 100 dyr i ekstra tildeling for jakta Grunnlag for søknaden; Årets jaktsesong er over og vi jobber nå med planlegging av jakta i Året har vært noe spesielt på flere måter. Sent på høsten virket det som det ble en voldsom tilstrømming av hjort i enkelte områder. Styret vedtok å ta en telling av hjort 3. november for å kartlegge mengden av hjort. Det ble benyttet bil og søkelys under tellinga som foregikk mellom 2.11, kl til 3.11, kl Det ble observert i TSV sitt område totalt 251 dyr. I enkelte jaktfelt var det store mengder med dyr, opptil 80 dyr sett på dyrket mark. Side 24

25 Sett i forhold til telling og observasjoner av jegere så langt i enkelte jaktfelt var det mer dyr en hva som har vært tidligere år i samme tidsrom. Med tanke på at kvotene har blitt auket tidligere år ser det ikke ut til at hjortestammen i området har blitt redusert. Kvota for 2010 var satt i utgangspunktet på 170 dyr. 20 dyr skrapkvota ble felt forholdsvis raskt, styret besluttet å auke denne med 10 dyr, styret ønsket ikkje at denne kvota skulle opphøre, da dette kunne medføre at jegerne ikkje lenger hadde noen "gulrot" for å fortsatt felle små/ svake dyr. Noen av jaktfelta hadde felt sine ordinære tildelte kvote, og det ble innvilget ekstra dyr på de som søkte på dette. Disse dyrene ble flyttet fra kvota for Totalt ble det gitt en kvote på 227 dyr som kunne fellast, 211 dyr ble felt som er en fellingsprosent på 92,95. År 2010 Tresfjord Storviltvald År 2009 Tresfjord Storviltvald Tildelt totalt Felt Hannkalv Felt Hunnkalv Felt Hann 1,5 år Felt Hunn 1,5 år Felt Hann Eldre Felt Hunn Eldre Felt totalt Fellingsprosent ,95 Tildelt totalt Felt Hannkalv Felt Hunnkalv Felt Hann 1,5 år Felt Hunn 1,5 år Felt Hann Eldre Felt Hunn Eldre Felt totalt Fellingsprosent ,36 Totalt for driftsplana kunne TSV felle 510 dyr, (dette er inkl. skrapdyrkvotene på 20 dyr pr. år). I 2009 ble det felt 168 dyr og i dyr. Dette gir en rest på 131 dyr til jakta Styret i TSV mener at kvota for 2011 må i hvert fall legges i utgangspunkt på samme nivå som 2010, 170 dyr. I tillegg ønsker styret at en må ha en del dyr i, kall det "banken", som styret kan tildele etter søknad på felt som fyller sine ordinære tildelte kvoter og til eventuelt påfyll av skrapdyrkvota. Dette vil gi en total kvote for 2011 på 231 dyr. Styret vil følge nøye med i utviklinga av hjortestammen underveis, både nå på vårtellinger, sommerbeiting og ikke minst utviklinga på hausten. Styret vil være særs varsom med tildelinger ut over de ordinære 170 dyr som tildeles som ordinær kvote for Dyr som ikkje blir benyttet i 2011 vil bli tatt inn i totalen i den nye plane for For Tresfjord Storviltvald Side 25

26 Hans Jakop Frostad formann Side 26

27 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 2008/2186 Saksbehandlar: Svein Arne Nesje Dato: Vestnes Storvald- driftsplan for 2011 til Utval Møtedato Utvalssak Faunautvalet /2011 Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommune v/ Faunautvalet godkjenner bestandsplanen for Vestnes Storvald og tildeler ein samla kvote på inntil: 375 hjort for perioden , 3år. Årskvote 125 dyr. Inkludert i totaltalet er 66 hjortar som Storvaldet kan tildele jaktfelta som valgfrie dyr. Valdet er over 5000 daa og tildeles kvotefri jakt på rådyr. Storvaldet får utbetalt 3000 kr av kommunalt viltfond for revidering av driftsplana. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Grunneigerane i frå Tomren til Remmem organiserte seg i 2008 i Vestnes Storvald. Samme år fekk dei godkjend ei driftsplan for storvaldet. Driftsplana var utarbeida i samarbeid med jegerane i området og gjalt til Vestnes Storvald søkjer no om godkjenning av driftsplan for 3 år nye år, som skal gjelde for Storvaldet omfattar 12 vald og arealet som inngår i storvaldet er daa. Kommunen har ansvaret for godkjenning av drifts - (bestands)planer for storvilt etter forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. I 14 i denne forskrifta blir bestandsplaner omtala: 14. Bestandsplan og fellingstillatelse Kommunene og villreinnemndene skal stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging. Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan for vald foreligger skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Side 27

28 Ved fastsetting av nytt minsteareal i løpet av planperioden skal kommunen tildele ny fellingstillatelse. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen eller villreinnemnda vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. Vurdering: Driftsplana for Vestnes Storvald skal gjelde for tidsrommet , 3 år. Dette er innafor den ramma kommunen kan godkjenne. Målsettinga for bestandsutvikling i denne planen er beskrevet på side 1. Bestandsplana sine hovedmål er: Halde hjortebestanden på 2010 nivå eller litt lågare, forvalte hjorteviltet på ein bærekraftig måte samstundes med at skader på beite, skog og innmark vert haldne på eit forsvarleg nivå. Stammen skal ha ein naturleg samansetting i alder og kjønn. Ved hjelp av plana skal ein forsøke å fordele hjortestammen jamnt i heile området. Kommunen nytta i 2008 mellom anna NORSØK rapporten Forvaltning av hjort i Vestnes kommune fagleg vurdering og anbefaling av avskytingen, og Avskytinga av hjort i Vestnes kommune, trender og muligheter 2007, begge utarbeida av Erling Meisingset, som veiledar ved tildelinga. Rapportane anbefalte den gongen at kommunen reduserte total bestanden av hjort i kommunen. Dette er også hovudmålsetninga for bestandsutviklinga. Vestnes kommune v/ Faunautvalet har vedtatt hovudmålsetting om å redusere hjortebestanden og oppretthalde bestandsstrukturen. Dette er også nedfelt som grunnlag i rapporten si tilråding. Driftsplana for Vestnes Storvald er i samsvar med dei kommunale målsetningane. I planperioden er det lagt opp til ein avskytingsprofil med 33,33 % hanndyr 1,5 år og eldre, 33,33 % hodyr 1.5 år og eldre, og 33,33 % kalv. Denne fordelinga vil bli brukt 1. året men vil bli vurdert før jakta tek til 2. og 3. året i planperioden. Det er søkt om 125 dyr pr. år i tidsrommet 2011 til 2013, for heile planperioden blir dette 375 dyr. Tildeling til jaktfelta vert 103 dyr pr. år. Storvaldet beheld sjølv 22 dyr som skarpdyr og til justering av uttak ved at det jaktfeltet som har fylt kvoten kan søkje Storvaldet om ekstra dyr når ordiner kvote er fylt. Ved etablering av storvald og intern omfordeling av kvoter, vart det forventa ei høgare felling enn tidlegare år og at det skulle føre til ein reduksjon av hjortebestanden. Likevel er det no meir hjort i kommunen enn det nokon gong har vore. Etter Faunautvalet si meining kunne Vestnes Storvald vore noko dristigare i si vurdering av kor mange dyr som kan fellast utan at bestanden vert for hardt beskatta. Vestnes Storvald peiker i driftsplana på 2 mulige alternativ ved fordeling av løyva til jaktfelta. Antall løyver er etter begge alternativ 125 dyr pr. år eller 375 dyr for heile perioden. Avskytingsprofilen er også den samme. I alternativ 1 vil Storvaldet behalde 66 hjortar som valgfrie dyr som kan tildelast seinare. Alternativ 1, som også Storvaldet går inn for, vil truleg bidra til å gjere jakta meir effektiv ved at avskytinga blir høgare. Derfor vil Faunautvalet gå inn for alternativ 1, med 309 hjortar fordelt på 33,33 % kalv, 33,33 % vaksne hodyr og 33,33 % vaksne hanndyr og i tillegg 66 hjortar som valfrie dyr. Avskytingsplan for Vestnes Storvald er vurdert til å vere tråd med kommunen si overordna målsetting for forvaltning av hjortevilt, og kan dermed godkjennast. Særutskrift til: Leiar Vestnes Storvald v/ Roger Vik Vedlegg: 1 Driftsplan for Vestnes Storvald Side 28

29 Prosjekt " ORGANISERING, LOKAL FORVALTNING, DR1FTSPLANLEGGING OG NÆRINGSUTVIKLING FISKERESSURSENE I M & R " Driftsplan for Vestnes Storvald VESTNESKOMMONE Føl ende vald omfattes av driftsplanen: ald nr aldets navn ellende areal 7 Tomren Bdasetra Lan stein/lid Vik UraNik Øverås/Nerås Furland Sørås/ Stokkeland Åsbda Vestnes arden Flate/Misford Remmem 5200 Totalt areal daa Tellende areal er: daa Planperioden settes til 3 år og gjelder jaktårene 2011, 2012 og Hovedmål: BESTANDSPLAN HJORT Holde hjortebestanden noen lunde på 2010 nivå (etter jakta), eller litt lavere. Og redusere uttaket av voksne hunndyr. Gjennom avskytning sørge for at stammen har en naturlig fordeling på alder og kjønn. Forvalte hjorteviltet på en bærekraftig måte samtidig med at beiteskadene på skog og innmark holdes på et akseptabelt nivå Delmål: Viltbestand og beiteskader er ujevnt fordelt i valdet. Vestnes storvald har disse delmål: I områder med høg dyretetthet og mye skader skal man forsøke å redusere bestanden. Det skal arbeides for at hjortebestanden blir mer spreidd over hele valdet. Både for at alle jaktfelt skal få bedre tilgang på felling av dyr og for at skadepresset jevnes ut. Side Side 29

30 Prosjekt " ORGANISER1NG, LOKAL FORVALTNING, DRIFTSPLANLEGGING OG NÆRINGSUTVIKLING AV VILT OG FISKERESSURSENE I M & R " Status. Etter tre år med forholdsvis hard avskyting av voksne hunndyr, ser det ut til at bestanden er redusert en del. Spesielt i områdene Flate, Furland, Ura, Vik og Øverås/Nerås. Når vi nå har bak oss to forholdsvis harde vintrer, bør vi være forsiktige med å ta ut for mange hunndyr i denne perioden. STRATEGI I PLANPERIODEN For årene 2011, 2012 og 2013 søker valdet om en samlet kvote på 375 dyr. Samlet kvote er fastsatt til 125 dyr pr. år. Tildeling til jaktfelta blir 103 dyr pr år. Storvaldet beholder 22 dyr til skrapdyr, og justering av uttak. Jaktfelta kan søke styret om ekstra dyr, når ordinær kvote er fylt. Avskytningsprofil. På grunnlag av de mål som er satt, og lokal kunnskap om hjortebestanden legges det opp til følgende avskytningsprofil: Hanndyr 1 1/2 år og eldre : 33,33 % Hodyr 1 1/2 år og eldre : 33,33 % Kalv: : 33,33 % Denne avskytingsprofilen vil bli brukt det første året. Før andre og tredje jaktår vil denne profilen vurderes på nytt. Fordeling på kjønn av ungdyr og kalv skal være tilnærmet 50 %. DYR SOM IKKE BLIR FELT Dyr som ikke blir felt av årlig tildelt kvote, går til storvaldet neste år. Jaktfelt som fyller kvoten, kan søke styret om å få tildelt ekstradyr.( Rest av fjorårets kvote) Avgift på ekstradyr er kr. 500,- som i sin helhet går til drift av Vestnes storvald. Avgiften blir betalt etterskuddsvis. Side Side 30