I vann og gjørme Se side 6. Nordberg menighetsblad. Nr. 3 Sommernummer Prøysen-kveld Side 4-5. Bibelske myter Side Tone slutter Side 15

Transkript

1 Nordberg menighetsblad Nr. 3 Sommernummer 2014 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Prøysen-kveld Side 4-5 Bibelske myter Side Tone slutter Side 15 - Ikke i vår favør Side 16 Kulturreisen Side I vann og gjørme Se side 6

2 på den annen side En himmel over livet Hvert år invaderer en gruppe tårnagenter kirken. Det er 8- og 9-åringer som skal bli kjent med kirkebygget, løse noen mysterier og medvirke ved en gudstjeneste. De har sin egen kampsang. Refrenget avsluttes med strofen: Kom - og få en himmel over livet. Trenger vi det en himmel over livet? Mange spør ikke slik. De vil heller si at det vi trenger, er hus og mat, klær og jobb, familie og venner, slik vi alle gjør. Det er tilstrekkelig til å gi livet mening og innhold. Vi trenger ingen høyere himmel. Vi trenger ingen Gud. De er ikke alene. Kirkesamfunnene i dagens Europa mister oppslutning. Kristen verdibevissthet taper terreng. Kirkene merker tilbakegang i oppslutningen om dåp og gudstjenester. De som forsøker å holde kristen tro og arv levende i Norge, ser med bekymring på at denne bjelken i vår historie er i ferd med å miste sin bærekraft. Men et samfunn kan ikke leve religionsløst eller ateistisk. Det ser i alle fall ut til å være en historisk erfaring. Så må vi velge. Det som tidligere preget vår kultur og formet vår historie, er ikke like selvsagt lenger. Det handler om menneske syn, menneskeverd, omsorg for de svake, toleranse for de som er annerledes, rettferdig fordeling av godene i samfunnet. Slike valg er ikke nødvendigvis et valg mellom religioner eller mellom troende og ikke-troende, men slike verdier berører kristen tro og bæres av den. Mannen fra Nasaret møtte både rike og fattige, ledende menn og utstøtte kvinner. Og det var de ydmyke, de sørgende, de som hungret etter rettferdighet og de som skapte fred, han ga tro og håp. Religion er også en personlig sak. Kjenner du religionen, så åpner det veien til en undring over livets mysterier. Kristendommen har en rik tradisjon av kultur og historie, som gjør at du kan kjenne deg like godt hjemme i en kirke i Roma og Moskva - som på Røros. Der inne ser du ulike bilder, men de er likevel gjenkjennelige når du kan din bibelhistorie og for eksempel vet hvem den barmhjertige samaritan er. Ritualene der inne er knyttet til liv og død, og gir oss et språk så vi kan snakke om våre ytterste anliggender, om fødsel og død, mening og meningsløshet. De gir oss en symbolikk det er mening i, når du tenner et lys, mottar brød og vin, eller gir et offer til mennesker som trenger hjelp. Religion hindrer våre hjerter fra å tørke inn i steril intellektualisme. Finnes Gud? Hans stemme hører vi ikke, men vi finner veier overalt og spor i hjertene og stier med lavmælt lys, sier Rolf Jacobsen. Kanskje greier du ikke å tro og enda mindre svelge alt det gale kirken har stått for gjennom tidene. Men kanskje aner du likevel at det foregår noe viktig i alle de gudshusene som menneskene har bygget. Kom innenfor! Sett deg på bakerste benk og hvil ut. Kanskje finner du en vei til samling, konsentrasjon og fordypelse. Det handler om å få en himmel over livet. Gunnar Grøndahl 2 MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 2. september Stoff til nummeret må leveres innen 20. august Annonser: Kontakt menighetskontoret. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum Kirketorget i Oslo Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup. Åpent alle hverdager kl Telefonnummer: Mail: kirketorget@oslo.kirken.no Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto:

3 hva skjer? Menighetens loppemarked Siste uke i august avholdes det årlige loppemarked i og rundt Nordberg kirke. For de som hjelper til, er det årets store dugnad. For de som kommer innom, er det en mulighet til å skaffe seg noe fint for en rimelig penge. Inne i fjellet er det bygget to bassenger. Hvert av dem er på 100 meter og skal inneholde m³ med drikkevann. Det skal bidra til at bydelene i Vestre og Nordre Aker får stabilt og godt drikkevann og at vanntrykket blir jevnere gjennom døgnet. Hovedinngangen til bassengene ligger øverst på Gaustad (se bildet). Derfra er det ca 1 1/2 km inn til bassengene inne i fjellet. Vannledninger i tunneler skal kobles til eksisterende hovedvannledninger. Så skal det nye anlegget erstatte forsyningen fra Langlia vannbehandlingsanlegg som senere kan fungere som reserveforsyning. Status Portalen til nødutgangen er ferdig og betongarbeidene i hallene er sluttført. Det pågår Vannhullet - Arbeidet med Vettakollen høydebasseng skulle vært ferdig på vårparten, men vi er blitt noe forsinket, sier Erik Gustav Øyen. Han er byggeleder i Vann- og avløpsetaten. nå betongarbeider i portalen mot Sognvannsveien, og arbeider med ventilasjon og elektro. Arbeidene med nedstigningstårnet i Skogryggveien ved Vettakollen stasjon er ferdig. Fortsatt transport - Det vil fortsatt være tungtransport i Gaustadveien, sier Erik Øyen. Vi er ferdig med all utkjøring av masse, men nå er det komponenter som skal inn. Vi regner med å holde på parkeringsforbudet ved Sogn trafo og i Gaustadveien ut september måned, av hensyn til sikkerheten. I oktober/ november skal vi rigge ned og overlevere jordbruksaraelet på Gaustad slik det skal være. Vi regner med å være ferdig med det hele før jul, sier byggeleder Erik Gustav Øyen. Loppene samles inn og kan leveres på kirkeplassen fra mandag 25. til torsdag 29. august. Selve salget foregår fredag 30. kl og lørdag 31. kl Loppemarkedet vil muligens også holde åpent søndag 1. september etter kirketid. Loppemarked betyr gjenbruk og god ressursforvaltning. Inntektene går dessuten til en god sak, til kirkens arbeid blant barn og unge - og til menighetens diakoni. Se ellers oppslag på side 32. Gave til menighetsbladet? Med dette nummeret av menighetsbladet følger det en giroblankett. Den eller nettbanken kan du bruke hvis du vil gi en gave til menighetsbladet. Bladet deles ut gratis til alle husstander på Nordberg, Korsvoll, Gaustad og i Maridalen. Det ligger mye frivillig gratisarbeid bak hvert nummer, med å skrive bladet og distribuere det. Bladet utkommer seks ganger i året i et opplag på Med en gave bidrar du til å dekke de utgiftene vi har til trykkingen. 3

4 4 kultur Prøysen 100 år De fleste fortellingene og sangene til Alf Prøysen foregår i et miljø som ligner på bygda hvor han vokste opp, på Hedmarken på og 1930-tallet, blant gårdsarbeiderne på storgårdene og blant naboer og familiemedlemmer på husmannsplasser. Det er spesielt de tidligste tekstene hans som foregår i gårdsarbeidermiljøet. På 1960-tallet handler sangene og fortellingene mer og mer om folk flest, uavhengig av om de er rike eller fattige. Kunstnerdrømmen Da Alf var 24 år gammel, skiftet han etternavn fra Alf Olafsen til Alf Prøysen, etter husmannsplassen der familien bodde. På skolen var han flink til å lese, skrive og tegne. Etter sju år på folkeskolen gikk han på fortsettelsesskole i Veldre , deretter en vinter på amtsskolen i Ringsaker. Fra 1930 til -39 var han sveiser og griskokk på flere garder i Ringsaker. Drømmen fra barneårene om å bli kunstmaler fulgte ham, og to ganger på disse årene søkte han Ringsaker kommune om 150 kroner i stipend for å gå kunst- og håndverksskolen, men fikk avslag. Alf Prøysen skammet seg over sin manglende utdannelse. Han kunne bare tre grep på gitaren, og han snakket ikke engelsk. - Det verste som kan skje med meg, er at jeg i et selskap blir sittende med en gitarvirtuos på den ene siden og en som snakker engelsk Alf Prøysen ble født 23. juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker. Det er 100 år siden. Nå skal den folkekjære dikteren feires og synges! på den andre, sukket han. Suksessen Visesamlingen Drengestu - viser kom i Med god hjelp fra radioen solgte den eksemplarer innen året var omme. Med suksessen fulgte også turnéliv, fulle hus og stormende jubel. - Det var det året je ble sjenni, sa Prøysen senere. To år etter kom Prøysens eneste roman, Trost i taklampa. Romanen ble til teaterstykke på Det Norske Teatret i 1952, den ble film i 1955 og musikal i I dag spilles stykket igjen på teateret. Alle versjonene var kommersielle suksesser. Hovedpersonen i romanen er den unge dama Gunvor Smikkstugun, som kommer hjem til bygda på ferie fra jobben sin i byen. Gunvor vil dels vise seg fram og fortelle hvor fint hun har fått det, og dels vil hun få med seg de andre ungdommene i bygda inn til byen. Mange synes at Gunvor forstyrrer freden i bygda. Aftenposten spurte: - Handlingen? Er det flukten fra landsbygda? Alf Prøysen: - Nei, den handler om alle dem som kommer tilbake. Romanen kan også regnes som Alf Prøysens hovedverk og en nøkkel til hele forfatterskapet. Småfortellinger Han har skrevet en rekke små fortellinger. Den første boka han utga, var novellesamlingen Dørstokken heme i 1945, med undertittelen Prøysen i Maridalen kirke Maridalen menighet og Oslo mållag har i årevis skipa til forfattarkveldar i Maridalen kirke første søndagen i juni. I år går den 14. av stabelen 1. juni klokka 19.00, med Alf Prøysen som årets forfattar. Hadde han levt, ville han ha fylt 100 i år. Og han lever! Forfattaren Ove Røsbak vil halda føredrag om Prøysen, vår mest folkenære og folkekjære forfattar og visesongar. Ove Røsbak har skrive biografi om Prøysen og kan han betre enn dei aller fleste. Skodespelar og songar Tone Ringen har eit langt og nært forhold til Prøysen sine tekstar og vil framføra fleire av dei, både til tonefylgje frå pianisten Torild Fimreite og åleine. hedemarksfortellinger. Alf Prøysen skrev også mange korte lørdagsstubber for Arbeiderbladet. I alt leverte han 742 lørdagsstubber fra 1951 til Nå i jubileumsåret trykker Dagsavisen mange av disse opp igjen. De viktigste av Prøysens fortellinger for barn er nok eventyrene om Teskjekjerringa. Hun ble først utviklet til barnesiden i bladet Kooperatøren i 1954, og kom i radio i 1955 og i bokform i 1956 og 1957 først i Sverige og året etter i Norge. Teskjekjerringa er til daglig et vanlig voksent menneske, men noen ganger blir hun lita som ei teskje. Når hun er en liten figur, kan hun snakke med dyr. Da er hun også en usynlig venn som barn kan forholde seg til som likeverdig. Visedikteren Prøysen Men det er som visedikter han er blitt allemannseie. Han skriver om kvinner, om Mari, du bedåre, om Hu Klara på Dal, om Alma Assosiala som vasker i kommunens hus, og om Matja Brattsveen i Kjerringkjeft. Mens mannen hennes sitter og tenker, så jobber Som vanleg vert det ljomande allsong, denne gongen nokre av Alf Prøysen sine treffande tekstar! Dessutan byr maridøl Gunnar Bjune på sitt tankevekkjande innleiingskåseri, det også om Prøysen. Og etterpå er det kyrkjekaffi og eit rikt utval kaker på kyrkjebakken. Alt dette får du for skarve 100 kroner. og sliter Matja. Det er OK å tenke, hvis han kan tenke slik at verda forgylles, mener hun. Dænse, dænse dokka mi handler om den yre mannen som vil danse, mens kona prøver å holde litt igjen. Her er tekster med mye humor og mye varme. I 1962 meldte Alf Prøysen og Bjarne Amdahl seg på i Melodi Grand Prix med ei visa som rommet skikkelig bygderomantikk: Æille så ner som a Ingebjørg : I kvell er det brølløp på Solvang kafé, hele bygda er med på det som ska skje De vant ikke konkurransen, men etterpå var dette sangen alle snakket om! Han mener at verden ikke er større enn at Æille har et sysken-bån på Gjøvik. Han skriver visa om Livets gang, om Even på Ås og om sladrekjerringer av begge kjønn. Mer alvor og ettertanke er det i Du ska få en dag i mårå, der Prøysen har fått den merkelige ideen at gutten skulle tegne Babylon. Trestemt sang er en bedehusvise om dobbeltmoral. Griskokktrøsta skal fortelle oss at alt ærlig arbeid er like fint og

5 kultur Fra Kythera til Mjøsa Den svenske visesangeren Ulf Peder Olrog hadde skrevet en sang som het Reisen til Kythera. Den handlet om to ungdommer som flørtet og drømte om en sydenferie, mens de betraktet rokokkomaleren Watteaus verk fra 1717, om fabeløya Kythera, der kjærlighetsgudinnen Afrodite ble født. Olrog og Prøysen var enige om å bruke hverandres tekster og melodier fritt. Prøysen plantet derfor Olrogs sang om til et norsk og hverdagslig Hedmarksmiljø: Det finns så mange drømmer om engong å bli fri, det fins så mange lengsler å spekulere i. Mallorca, Rouen, med rødvin og sang. Men støtt når vi får lyst og utferdstrang - Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk bra. Du skal ikke la noen se ned på deg, selv om du steller mat til grisene. Alf Prøysens mor Julie ble en gang spurt om hun mente sønnen hennes skrev om bestemte personer. Hun svarte: - Hæin har skrivi om oss æille, akkurat som vi er. Inn i salmeboka Alf Prøysen leste mye i Bibelen, forteller Eli Prøysen om sin far. Julekveldsvisa er et eksempel på det. I den nye norske salmeboka framstår den for første gang som salme. - Det var litt stas, sier Eli Prøysen. Nå sett vi øss og kvile og puste på ei stund, imens je rugge vogna, så n bror din får en blund, står det i første vers. I Prøysens opprinnelige tekst var det vogna som ble rugget. Men så kom visa på trykk, og Borghild Rud laget en tegning med ei vakker vogge. Prøysen ble spurt om han ikke kunne gjøre om teksten. Det gjorde han, og slik ble vogna til vogga i senere utgaver. Det samme gjaldt små lamonger som gutten skulle få. Men gjeterguttene eier jo ikke lammene. Derfor endret Prøysen teksten til som gutten sku få sjå.. - Visa om kong Salomo og Jørgen Hattemaker kunne også ha havnet i salmeboka. Den var vel bare ett vers unna, mener Eli Prøysen. Hun tenker antagelig på nest siste vers, der Lea Lettvint dukker opp, som en moderne utgave av dronningen av Saba, for å gjøre Jørgen Hattemaker sin visitt. Hvem skrev melodiene? Alf Prøysen samarbeidet med mange komponister: Bjarne Amdahl, Finn Ludt, Ulf Peder Olrog, Christian Hartmann og Johan Øian. Men ingen har skrevet så mange melodier som trad.. Dette trad. betyr tradisjonell Prøysen i radio Utenfor NRKs lokaler på Marienlyst ligger Steinrøysa neri bakken, et minne om Alf Prøysen som ble etablert i 1971 på initiativ fra NRK. Steinrøysa består av én stein fra hver kommune i Norge. Det startet høsten 1946, da Prøysen ble bedt om å lage en ny julesang til Barnetimen. Da skrev han Musevisa. Radioen var et fantastisk medium for Alf Prøysen, der han fikk anledning til å boltre seg. I hele sin kunstneriske karriere senere var Alf Prøysen en av NRK-Radios viktigste medarbeidere, med faste innslag i Lørdagsbarnetimen, Barnetimen for de minste, Visens Venner og Søndagsposten. De tre store: Alf Prøysen, Anne Cath. Vestly og Thorbjørn Egner satte nye standarder for norsk barnelitteratur, og har gitt voksne og barn en stor, felles kulturskatt. melodi uten kjent komponist. Kanskje skrev han mange av disse melodiene selv, men siden noe kunne vært lånt av andre, oppga han trad. for sikkerhets skyld. Tema og budskap Er det noe samlende budskap i fortellingene og sangene til Alf Prøysen? Det er det ulike meninger om. Noen legger vekt på at Prøysen er en koselig, lun og snill forfatter som skriver om hvordan det var i gamle dager. Andre kan si at han er flink til å vise hvorfor folk oppfører seg som de gjør. Andre igjen finner et opprør i Prøysens diktning, et opprør mot klasseforskjellene på flatbygdene mellom storbønder og husmenn. Under den smilende overflaten aktualiserer han allmennmenneskelige og eksistensielle grunnproblemer. 5

6 fotoalbum Gjørmefest Dette er et løp for de barske. Vi andre holder oss vanligvis unna vann og søle når vi går tur i skogen. Men når Ready arrangerer Råskinn-løpet ved Sognsvann, er det nettopp gjennom vann og gjørme det går deltagere, fra 6 år og oppover, lot seg ikke skremme av utfordringene. Den ene skoen ble sittende igjen et sted nede i gjørma. Nå gjelder det å grave den fram! 6

7 kirkenytt Nytt møtelokale Et nytt, stort møterom i kirkekjelleren står nå ferdig til å fylles med inventar, mennesker og liv. Det skal først og fremst brukes av barn og unge. Rehabiliteringen har bestått av å rive vegger og rydde i de gamle smårommene. Tak og vegger er malt. Det er lagt nytt laminatgulv med gulvvarme, ytterveggen er utforet og det elektriske anlegget byttet ut. Alt har kostet arbeid og penger. Berg, Nordberg og Sogn Vel har gitt økonomisk støtte. Det samme har Nordberg Lions og et privat ektepar som tilhører kirkens venner. Korsvoll Vel har bidratt med en sum til inventar. Det er menighetsrådet takknemlig for! Det elektriske arbeidet er gjort av fagfolk, men ellers har Tore Tveite og speiderne, Eirik Salvesen Hansen og Gunnar Grøndahl malt, snekret og lagt gulvet på frivillig basis. Kirkekjelleren kan bli enda penere og mer anvendelig, når inngangen og det rommet som kalles Gildehallen får et malingsstrøk. Dessuten er det toaletter og et lite kjøkken i kjelleren som også trenger rehabilitering. Kontakt menighetskontoret hvis du har lyst og krefter til å bidra! Utmeldinger Etter årets Kirkemøte i april, har menighetskontoret registret 26 utmeldinger av Den norske kirke hittil. I hele fjor var det 18 som meldte seg ut. - Vi har ingen oversikt over hvorfor folk melder seg ut. Men det er ingen tvil om at Kirkemøtets behandling av saken om vigsel av likekjønnede ligger bak mange av utmeldingene, sier direktøren i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, til avisen Vårt Land. Det er ikke overraskende at debatten om kirkens forståelse av ekteskapet skaper engasjement, og at mange lar dette engasjementet føre til utmeldelse. Ulempen ved å melde seg ut, er at man da mister muligheten til å påvirke kirken innenfra. Jens-Petter Johansen kommenterer utmeldingene slik: - Kirken er ikke et fellesskap der alle mener det samme, og uten meningsbrytning kan ikke kirken utvikle seg. Derfor er det trist at medlemmer som er uenige i vedtak i kirkens ledende organer, velger å melde seg ut. Åpen Kirkegruppe for homofile har rådet sine medlemmer til å forbli i kirken og arbeide for å endre den innenfra. Påskelyset Hvert år tenner vi et nytt, stort påskelys i kirken. Det står framme ved døpefonten. Og hver gang det er dåp, får den døpte et lite lys som henter sin flamme fra dette påskelyset. Det er urgammel skikk å tenne lys i kirken påskenatt. Det var om natten Jesus sto opp fra graven, og det var ved soloppgang den oppstandne kunne feires. I ortodokse og katolske kirker er denne natten en av de viktigste i kirkeåret. Menigheten er på en måte samlet ved Jesu grav og venter på Jesu oppstandelse. Om natten tennes så et påskelys. Det bæres inn i en mørk kirke i vest, der det er aller mørkest. Så sprer dette påskelyset sin flamme til alle de små lysene som menigheten har fått, og snart stråler kirken av lys. Kristus er oppstanden! lyder det glade budskapet. I den eldste kirke var påskenatt også en tid for dåp. De som skulle døpes, katekumenene, hadde blitt forberedt på dåpen i forveien. De var ikke regnet som fullverdige medlemmer av kirken. De deltok bare i gudstjenestens første del, og de måtte forlate kirkerommet når menigheten skulle feire nattverd. Men så ble de døpt denne natten da Kristus oppstod. Og dermed var nattverdbordet åpent også for dem. Årets fasteaksjon Årets fasteaksjon før påske førte til at Nordberg menighet kunne sende kr ,- til Kirkens Nødhjelp. Det er ny rekord! Konfirmantene gikk med bøsser og gjorde en kjempejobb. Og foreldrene stilte opp med å registrere bøssebærerne, bake kaker og skape hyggelig stemning i kirkestua. 7

8 påsketid Blant Ørnulf Ranheimsæters bilder av Via Dolorosa - Jesu lidelses vei til Golgata - har tegninger fra skoleelevene fylt veggene i kirkerommet i påsketiden. Påskekunst i kirken Før påske var 2.klasser fra Kringsjå, Tåsen og Korsvoll skoler på kirkebesøk. Tegningene viser påskefortellingen slik elevene har oppfattet den. Palmesøndag Denne dagen rir Jesus inn i Jerusalem og hylles av folket, som legger palmegrener og kapper på veien der han kommer. Inntoget palmesøndag, slik Helena, 8 år, i 2 C på Korsvoll skole mener det har foregått. Stella i 2 A på Korsvoll skole har tegnet fire glade mennesker og en glad Jesus som rider inn i Jerusalem palmesøndag. Skjærtorsdag Jesus holder sitt siste måltid med disiplene - og innstifter nattverden. De var 13 rundt bordet på skjærtorsdag, men Eline i 2C på Korsvoll skole fikk kanskje ikke tid til å tegne mer enn 6 av dem. 8

9 påsketid Langfredag Jesus på korset er det mest dramatiske, mest grusomme - og mest foretrukkede! - motivet når elever skal tegne noe fra påsken. Gard har tegnet Jesus på korset. Hvem det er som holder en ballong (?) og jubler oppe i hjørnet, overlater vi til teologene å fortolke. Lynet slår og palmen sørger på tegningen til Oda. Ella i 2 C viser oss en Jesus som triumferer på korset, slik han gjerne ble fremstilt i tidlig middelalder - - mens Jens i 2 C lar Jesus bli korsfestet i dobbelt forstand... Påskedag Dette er dagen for Jesu oppstandelse. Disiplene finner graven tom. De skjønner ikke hvor den døde er blitt av - før engelen gir dem en forklaring. Engelen med gullhåret er det Selma som har tegnet. Sindre viser to disipler som løper til den tomme graven - 9

10 10 bibelhistorie Myter i Bibelen Skapelsesfortellingene, historien om syndefloden og fortellingen om Babels tårn er myter i religionshistorisk forstand. Er de sanne? Både ja og nei. Filmen Noahs ark går nå på norske kinoer. Den forteller historien om den store flommen som rammet menneskeheten. Den var sendt av Gud, som angret på at han hadde skapt menneskene. Det var blitt lovløse tilstander på jorden. Menneskene tok ikke vare på jorden og det Gud hadde skapt. Bare den rettferdige Noa, hans familie og ett par av alle verdens skapninger fant nåde i Guds øyne. De reddet seg unna flommen i den store båten Noa hadde bygget. Alt annet liv utslettet Gud. Deretter begynte livet på nytt. Er det en sann fortelling, i den forstand at dette har hendt? Mytenes karakter Det tror de færreste bibellesere. Slike mytiske fortellinger er heller ikke ment å skulle tas bokstavelig av de som fikk historiene skrevet ned. Vi skal ikke gjøre dem dummere enn de var: Noa døde 950 år gammel, står det. Han brukte 120 år på å lage båten. Det visste de var en overdrivelse. De som laget slike bibeltekster, trodde heller ikke at slanger kunne snakke, selv om det står slik i skapelsesfortellingen. Myter kan ha et element av faktisk historie i seg. Noen tenker seg derfor at syndfloden er et minne om en storflom som faktisk har funnet sted. Det fremsettes stadig nye teorier om hvor og når en slik katastrofe kan ha skjedd. Andre drar ut på leting etter restene av Noas ark. Andre igjen leser historien bokstavelig og spør: - Hvordan fikk de lokket dyrene om bord? - Hvor stor var båten, sa du? - Hvordan skal en eneste DNA-familie klare å befolke hele kloden på nytt? - Dette kan da ikke være sant? Hva er budskapet? Men spørsmålet er ikke om historien om Noa er historisk sann eller ikke. Spørsmålet er hva myten vil fortelle oss. Hva er budskapet? En myte har sin egen tid som ligger utenfor historiens grenser. Den handler om urtid og endetid, det som ligger før og etter historiens tid. Den skal forklare hvordan vilkårene for menneskenes liv ble fastsatt, hvordan forholdet er mellom guder og mennesker, og hvordan verdensforløpet vil få en forståelig avslutning. Myter er ikke sanne i en snever historisk forstand, men det betyr ikke at de er usanne. Er Ibsens Et dukkehjem sann? Det spørs hva vi mener, i hvilket språkområde vi befinner oss. Hvis jeg går til folkeregisteret for Kristiania på slutten av 1800-tallet for å få vite noe om Nora Helmer, vil jeg oppdage at hun ikke finnes. Men det betyr ikke at Et dukkehjem er usann. Og det er hele poenget med allegorier og myter. Sannhet er forskjellige ting innenfor naturvitenskap, litteratur og religionshistorie. En aktuell lesemåte Hva kan myten om Noa si oss i dag? Håvard Nyhus, redaktør i NATT & DAG, skrev en kronikk i Dagbladet 23. april der han foreslo følgende: Flommen, ødeleggelsen, vannet og kaoset er voldsomme metaforiske uttrykk for menneskets selvforskyldte destruksjon. Det har fått en helt ny klangbunn mot vår tids største utfordring klimakrisen. Fortellingen kan vekke oss, ikke til å resignere, men til å ta ansvar, slik Noa hadde fått mandat til å gjøre. Ansvarliggjøringen kan for eksempel føre oss til å forpakte jorden bedre eller til å utforske den vitenskapelig. Og dessuten: Det er et håp. En båt kan bygges. Og i enden av fortellingen finnes det en regnbue og en pakt på at det nytter. I bibelsk kontekst I bibelsk sammenheng sier syndeflodshistorien noe om hvordan israelittene oppfattet Gud og verden. Den peker på at Gud har makt til å ødelegge det han selv har skapt. Han skapte kosmos av kaos. Nå slipper ham kaoset til Syndfloden av Winifred Margaret Knights. Noas ark ser vi øverst til høyre. Knights har malt seg selv inn i bildet. Hun er kvinnen i forgrunnen. (1921. Tate Britain)

11 bibelhistorie igjen. Men dommen er ikke total. Noa og hans familie reddes. Og Gud sikrer verdens orden ved et løfte: Etter flommen lovet Gud Herren Noa at han aldri vil forsøke å utslette menneskeslekten igjen. Nå skal naturlovene få gjelde i all framtid. Gilgamesj-eposet Syndeflodsfortellingen bygger på eldre forestillinger i fororienten, først og fremst på den sumerisk-babylonske syndefallsmyten i Gilgamesj-eposet fra ca 2000 år f.v.t.. Der handler det om Gilgamesj som leter etter planten som kan løse dødens problem og gi evig liv. Men senere i eposet handler det om vismannen Utnapisjtim som overlever den store flommen, og han og hans hustru blir gitt udødelighet av gudene når flommen er over. Giusto de' Menabuoi: Verdens skapelse. Ca Skapelsesfortellingene Det er i Bibelens første elleve kapitler vi særlig finner slike mytologiske fortellinger. De to skapelsesfortellingene er ulike. Den første har kosmologisk karakter og forteller hvordan skapelsen forløp. Gud skiller tingene fra hverandre, ordner universet, jorden og alt liv i løpet av sju dager. Dermed er det blitt system i verden, i tråd med ukas rytme der sabbaten, hviledagen, ligger på den sjuende dag. I den andre skapelsesmyten står mennesket, dets forhold til Gud og til tilværelsen, i sentrum. Skapelsen er knyttet sammen med syndefallet og paradiset. Vi er tydeligvis i et annet kulturområde: Hvis vannet var truende i den første skapelsesberetningen, er det livgivende i denne. I denne beretningen er det en mengde forklaringer på forhold i verden: Hvorfor slangen er så annerledes andre dyr og hvorfor det er fiendskap mellom slangen og menneskene; kvinnenes smerte ved svangerskap og fødselen og hennes posisjon i forhold til mannen, og mannens kamp med jorden for føden. Og vi får vite om dødens realitet: Av jorden er du tatt og til den skal du vende tilbake. Vi kaller det opphavsmyter, etiologiske myter. De skal forklare hvordan ting er blitt slik de er. Mellom liv og død Samtidig er hele Det gamle testamentet gjennomsyret av totalanskuelse av verden og menneskene som myten uttrykker. Mennesket lever i en spenning mellom kaos og kosmos, i en kamp mellom liv og død. Ved skapelsen temmet Gud kaosmakten og satte grenser for dens utfoldelse. Men etter syndefallet er det menneskets lodd å leve i en utrygg tilværelse, i Michelangelo: Syndefallet og utdrivelsen av Edens hage Sixtinske kapell. en truet verden, i spenningen mellom Gud som gir trygghet og det som truer - kaos. Bibelens myter er ikke historie og ikke naturvitenskap. Er de dermed unyttige og urealistiske? Babels tårn Snusfornuften vil kanskje mene det, fordi den ikke ser at det finns andre sannheter i livet. Maler av Pieter Bruegel d.e Fortellingen om Babels tårn er også en opphavsmyte, en myte av etiologisk art. Den skal forklare hvorfor det er så mange ulike språk og folkeferd spredd utover jorden - og hvorfor de har så vanskelig for å snakke sammen. Opprinnelig hadde hele jorden samme språk og samme ord, heter det. De kom sammen og bestemte seg for å skaffe seg berømmelse ved å bygge en by og et tårn som nådde opp til himmelen. I Guds øyne var den slags overmot. Derfor forvirret han språket deres så den ene ikke forsto den andre og spredte dem ut over hele jorden. Samtidig rommer myten et annet motiv, - mennesket som gjør opprør mot Gud, vil storme himmelen og blir straffet for det. 11

12 kirkenytt Nordbergs høringssvar Vi vil støtte de intensjonene som Bispedømmerådet har for å vurdere befolkningsstrukturen, de menneskelige og økonomiske ressurser i soknene i Oslo, blant annet for å styrke kirkens nærvær blant folk. Når vi likevel ikke ønsker at Nordberg og Maridalen menigheter skal slås sammen, er det fordi vi ikke kan se at det er i samsvar med disse intensjonene. Maridalens særpreg kan det bevares? De to menighetene har allerede Én menighet - to kirker? I dag er Nordberg og Maridalen to sokn med hvert sitt menighetsråd og hver sin sokneprest. Bør de slås sammen til ett sokn med to kirker? Det er Oslo bispedømmeråd sammen med Kirkelig fellesråd i Oslo som foreslår en sammenslåing. Forslaget er en del av de endringene som kirken foretar i Oslo for tiden, og som henger sammen med endringer i befolkningsmønsteret. Soknegrensene endres og kirker blir stengt eller utleid til andre, ofte under sterke protester fra de menighetene det gjelder. Nå er turen kommet til Vestre Aker prosti og til oss. Oslo bispedømmeråd har gjort følgende vedtak: "Nordberg og Maridalen vurderes sammenslått til ett sokn: Nordberg og Maridalen sokn. Nordberg og Maridalen er kirker i soknet". Forslagene er sendt ut til høring med høringsfrist 20. mai. Saken avgjøres så i Oslo bispedømmeråd 19. juni Både menighetsrådet i Maridalen og på Nordberg mener det ikke er mye å tjene på en sammenslåing, og har gått imot forslaget. Høringsuttalelse Her er høringssvaret som menighetens årsmøte på Nordberg vedtok å sende bispedømmeårdet: et tett og godt samarbeid, med samlokalisert stab, prester som deler på gudstjenestene, felles menighetsblad og enkelte felles arrangementer. Det som taler mot en sammenslåing, er først og fremst at menighetene er ulike: Nordberg er en urban menighet, Maridalen en bygdemenighet, med et sterkt særpreg og en lokal entusiasme knyttet til dalen, kirken, kirkeruinen og friluftsområdet. Særpreget viser seg også ved spesielle gudstjenester (blomstergudstjenester, høsttakkefest, gudstjenester i kirkeruinen) og ved samarbeid med gårder i dalen og med Maridalens Venner. Dette særpreget som Bispedømmerådet også anerkjenner er verdifullt både for Nordberg som nabomenighet og for kirken i Oslo. Vi frykter at særpreget og det levende engasjementet vil svekkes ved en sammenslåing, fordi utfordringene som de to menighetene har, er så ulike, og fordi Nordberg vil bli dominerende ved en sammenslåing. Vi ser også at det kan skape lokale spenninger, når Maridalen ikke ønsker å bli en del av en felles menighet. Noen stordriftsfordeler har vi vanskelig for å se ved en eventuell sammenslåing. Hva med et menighetsutvalg for Maridalen? Kan et menighetsutvalg i et sammenslått sokn erstatte dagens ordning, med to separate menighetsråd - og Maridalens særpreg sikres på den måten? Det er antageligvis små sjanser for at kandidater fra Maridalen vil bli valgt inn i et felles menighetsråd for Nordberg og Maridalen. Det vil også være usikkerhet knyttet til spørsmål om mandatet, uavhengigheten og oppnevningen/valget av et slikt underutvalg. Vi legger vekt på at Maridalen selv ikke ønsker seg et slikt utvalg til erstatning for dagens ordning. Det kan føre til at det blir vanskeligere å rekruttere folk i dalen til menigheten og kirken. Dessuten vil det være synd å legge ned noe som fungerer så godt i dag. Vi ser også at Maridalen menighetsråd er opptatt av helt andre saker enn menighetsrådet på Nordberg. For tiden arbeider de med å reise nytt tilbygg til Maridalen kirke. Det er en oppgave Nordberg gjerne ser at Maridalen fullfører på egen hånd En demokratisk utfordring Vi forstår at det kan være et demokratiproblem når en liten menighet får samme stemme og samme vekt i Fellesrådet som de store menighetene med mange medlemmer. Men det vil neppe gjelde saker der de kirkelige organene har mulighet for å vekte ulikt, for eksempel ved ansettelser til kirkelige stillinger og når menighetsrådene skal uttale seg i ulike saker. Erfaringer fra Fellesrådet sier vel også at Maridalen, med sin spesielle struktur og sine relativt enkle utfordringer, ikke belaster Fellesrådet i særlig grad på bekostning av de store menighetene. Konklusjon Nordberg menighetsråd og menighetsmøte (avholdt ) foreslår at Nordberg og Maridalen opprettholdes som to sokn, etter dagens ordning. 12

13 lokalstoff Tårnagentenes helg Helgen mai var kirken viet tårnagentene. Femten 8- og 9-åringer brukte lørdagen til å utforske kirkehuset. Søndag var de med og forrettet gudstjenesten. Norges største olabilløp For 14. gang er olabilløpet Nordberg Grand Prix avviklet, med rekordhøy deltagelse biler. Kreativiteten er imponerende når det gjelder å bygge bilene, enten de er laget for å kjøre fort eller for å sjarmerer jury og publikum på andre måter. Olav Thon åpnet arrangementet og beklaget at det ikke fantes en klasse for folk mellom 90 og 100 år. gen sløyfet og sikkerheten bedret. Her er storskjerm med kameradekning hele løypa, også fra et dronekamera. Det er elektronisk tidtaking. Her spilte strykeorkester og skolekorps. Olabilløpet er til minst like store glede for oppfinnsomme foreldre som for dristige sjåfører. Og ikke minst til stor glede og litt skrekk for alle som ser på! Kirkesølvet var forsvunnet. Enten var det stjålet, eller så var det Elisabeth, trosopplæringslederen, som hadde gjemt det. (Det var nok det siste, ja!) Og nå måtte tårnagentene løse kryssord for å finne sølvet. Senere på lørdagen forberedte de søndagens gudstjeneste, blant annet ved å øve inn "Tårnagentsangen". Dåpskanna er funnet. "Få en himmel over livet," sang de i refrenget: "Vi skal jobbe for det gode, bruke hjerte, bruke hodet. Bibelen har gode ord, vi skal sette gode spor." De gikk i prosesjon, dekket alteret og hjalp sokneprest Ketil under nattverden. "Lego-bilen" De som arrangerer løpet, jobber frivilig og profesjonelt. I år var den siste hårnålssvin- KNALLTILBUD MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA VI HAR OGSÅ: DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR KJELSÅS DEKK SERVICE A/S Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell) Tlf

14 til ettertanke Mellom påske og pinse Gunnhild Nordgaard Hermstad Det er ikke sant at kjærlighet gjør blind. Kjærlighet kan åpne øynene våre så vi ser. Det er sjelden jeg ser så mange våte øyne på en gang som søndag ettermiddag på Oslo S. De er overalt. Ofte står mennesker sammen to og to. Den ene skal dra og den andre skal bli igjen. Vil ikke dra fra hverandre. Det er ikke lett å skilles fra dem vi er glade i. «Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» sier Jesus. Om en liten stund Hvor lenge er det? Hva mener Jesus? Disse ordene er en del av det som kalles Jesu avskjedstale. Jeg får inntrykk av at dette er en viktig avskjed. Og jeg tenker om avskjeder, at de noen ganger kan være befriende. Men at avskjeder veldig ofte også kan være vonde. Og Jesus vet at det kan være vondt og trist og sårt å måtte skilles fra mennesker han var glad i. Nå er han opptatt av å snakke om sin egen avskjed. Og Jesus bruker mange ord. Forvirrende ord. Om en liten stund Og så dette: Dere skal gråte og klage. Og så sier han: sorgen skal bli forvandlet til glede og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere. Når noen har vært på besøk, og så reiser, blir det ofte et slags avtrykk igjen når de drar. Noen ganger kan det være deilig, som en ettervarme. Noen ganger er det mer tomt. Når Jesus drar, bli det ikke tomt etterpå. Hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere. Fred etterlater jeg dere, sier Jesus. Glede. Fred. Jeg må si at jeg noen ganger kan slite litt med å finne den freden Jesus sier at han skal etterlate. For en måned siden ble 276 unge jenter kidnappet i Nigeria. I Syria er vergeløse barn og fortvilte voksne mennesker drept. I Sør-Sudan dør mennesker hver eneste dag fordi de blir fordrevet av regjeringshæren. Det er ikke fred i verden. Hva skal hjertet glede seg over? Og jeg tenker kanskje handler denne freden ikke om de ytre tingene, men om de indre? Jesus sier i den samme avskjedstalen: la ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Men mange av oss kan kjenne på angst og uro inni oss. Vi preges av frykt for andre mennesker og vi blir i tunge tider overmannet av angsten inni oss. Ofte har vi ikke akkurat fred i sjela. Jesus har tatt avskjed med disiplene. I pinsen mottar de det han har etterlatt dem: Den hellige ånd. (Giotto. 1305) Likevel tror jeg at Jesus virkelig mener det han sier. At han vil gi oss fred - både i verden og i sjela. Sin fred. Overalt. Noe som gir grunn til å glede seg. Men for at han skal kunne gi oss det, må han gå sin vei. Om en liten stund må Jesus dø. Det er fordi han tar avskjed at vi kan få fred. Det er grunn til å glede seg over at han drar. For når Jesus drar fra vennene sine, når Jesus dør, da går Gud selv inn i den største kampen som finnes. Kampen på liv og død. Og der viker ikke Gud unna. Kjemper mot krigen, mot angsten og mot døden. Mot alle dødsrikets krefter. Jesus dør og han kjemper, og så står han opp igjen. Slik seirer Gud over døden. Livet og det gode vinner. Livet er sterkere enn døden. Ennå preger krig og ufred verden rundt oss og i oss. Men en dag, en dag skal vi fullt og helt, se og kjenne Jesu fred - både i oss og omkring oss. Hvordan kan jeg si dette? Og hvordan kan jeg si at det er Gud og det gode som er sterkest? Hvordan kan jeg tror det? Jo, jeg tror at det er sant, fordi jeg mener at vi, av og til, i små glimt, kan se og forstå at det er det gode som har seiret, og at Gud vil gi oss fred. Kanskje ser vi det i et barns rolige lek, midt i en krigsherjet gate i Syria. Kanskje er det i en venns gode smil. Kanskje i en hjelpende hånd en gang vi ikke ventet det. Kanskje møter vi det i en naturopplevelse eller et vakkert musikkstykke. Og i ett sekund eller to kan vi vite at det er sant. Øyeblikket speiler evigheten. Gud vant. Livet har vunnet. Freden er vår. Det er Den hellige ånd som sier det. Igjen og igjen peker Ånden på disse øyeblikkene og hvisker oss i øret: Gud vant. Freden seiret. Håpet finnes. Guds hellige Ånd forteller at Gud vil det gode. Gud vil fred. I verden og i sjelen. Ikke gi opp, fortsett kampen, og tro på at livet er sterkere enn døden. Tro oppstandelsen. Hold ut. Håp. Kjemp for fred mellom mennesker. Se naturen. Lytt til musikken. Løft blikket. Se Gud. Det er ikke sant at kjærlighet gjør blind. I kjærlighet åpner Ånden våre øyne så vi kan se. Se at den utrygge avskjeden som skulle komme om en liten stund, den ble til fred. Fred i ufreden. Glede i sorgen. Så vi kan holde ut i kampen. Det er ikke sant at kjærlighet gjør blind. Kjærlighet kan åpne øynene våre så vi ser. Gud vant. Freden er vår. 14

15 Diakon Tone slutter Etter 16 år som diakon i Nordberg menighet slutter nå Tone Warhuus. Søndag 25. mai var dagen da menigheten offisielt tok avskjed med henne. - En menighet skal være et sted der folk kan møte og oppleve noe av Guds kjærlighet. Et sted der vi ser og verdsetter hverandre i vår ulikhet, der vi kan være rause når ikke alt er som vi skulle håpe og ønske, for vi er alle underveis, sier Tone Warhuus. Hva har hun gjort? Hun har hatt en rekke faste oppgaver i menigheten: Onsdagskafeteria annen hver uke og Trilletreff hver mandag formiddag. Hun har organisert kirkekaffen etter gudstjenestene. Hun administrerer gudstjenester og holder andakter på Nordberghjemmet. Hun har drevet samtalegrupper for de som har opplevd sorg og tap i livet. Hun har lært konfirmanter hva diakoni er. Sammen med diakonen i Grefsen har hun holdt treff for mennesker med utviklingshemninger. Men mest tid har hun brukt på slikt som ikke synes så godt på kontakt og besøk hos gamle og syke. - Det har vært fint og givende å få møte og være sammen med så mange mennesker i forskjellige situasjoner og sammenhenger, sier Tone. Gudsbilde Hun har ofte møtt mennesker i krise. - Jeg har et dypt ønske om at folk skal få se og leve med Guds gode blikk over livene sine. Når noen sier at de ikke kan tro på Gud, får jeg innimellom lyst til å spørre: "Hvordan er nå den Gud som du ikke kan tro på?" Noen ganger har jeg spurt og fått høre om en Gud som er ond og urettferdig og straffende og kanskje smålig og livsbegrensende. Da sier jeg: "Nei, en slik Gud tror heller ikke jeg på." - Men livet kan være tungt og urettferdig og vanskelig, og ondskap skjer. Vi kan lett lage oss vrengebilder av Gud uten å være klar over det. Og slike gudsbilder er det lurt å kvitte seg med eller å justere. Det er ikke rart at det er slik, for universets Skaper er i sitt vesen ufattelig, et mysterium for oss. Så vi kompenserer og lager oss våre egne gudsbilder, legger hun til. "Jeg tror..." - Jesus viser oss Guds vesen, hans grenseoverskridende kjærlighet, hans syn for den enkelte, hans ønkse om å ha mennesker i sin nærhet og leve livet sammen med oss. Jeg tror på Jesu forkynnelse av nestekjærlighet og hans realistiske menneskesyn. Vi er både uendelig verdifulle, kirkenytt skapt til godhet og omsorg, samtidig som vi trenger tilgivelse og nye muligheter, fordi egoismen og grådigheten og ondskapen er blitt en realitet i verden. - Jeg tror på den Gud som Jesus viser oss: en Gud som er barmhjertig, som tar et oppgjør med ondskapen, som tilgir - og som vil være med oss midt i hverdagens nød, utfordringer og gleder. Pensjonisten Nå venter livet som pensjonist på Tone Warhuus. Hun har ikke vært så nøye med å holde arbeidstiden. - Jeg har nok arbeidet mer enn de 100 prosentene jeg skal ha per måned i alle disse årene, medgir hun. Stillingen som diakon i Nordberg er finansiert av menigheten selv. Den ledige stillingen etter Tone blir utlyst i disse dager som en 100% stilling. Følg med på menighetens nettsider! MILJØMERKET Dette bladet er trykket av HA Grafisk totalleverandør av grafiske tjenester siden Trykksak Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og farge stoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Haakon Arnesen AS Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Telefon: post@haakon-arnesen.no 15

16 lokalstoff - Ikke i vår favør Borgarting lagmannsrett har avsagt dom i ankesaken om pensjonsutbetalinger mellom Oslo kommune og tre private sykehjem, Sagenehjemmet, Nordberghjemmet og Frognerhjemmet. Dommen gikk ikke i Nordberghjemmets favør. Saken gjelder hvem som skal betale utgifter til oppregulering av pensjonsrettighetene som de ansatte i sykehjemmene har opparbeidet mens sykehjemmene har drevet sin drift for kommunen sykehjemmene eller Oslo kommune. Sykehjemmene krever erstatning for de utgiftene de har hatt til oppregulering i årene fra 2009 til For Nordberghjemmet dreier dette seg om snaut 5 millioner kroner. Men sykehjemmene mener de må få dekket også disse utgiftene så lenge de driver sykehjem for Oslo kommune, i tråd med kommunens lovbestemte finansieringsansvar. Lange forhandlinger Partene har vært uenige om innholdet i avtaler som gjort i årenes løp, fra slutten av 1990-tallet. Da økte reguleringskostnadene slik, at KLP måtte pålegge arbeidsgiverne en større andel av utgiftene. På slutten av 1990-tallet gikk også kommunen over til å lage driftsavtaler med de enkelte sykehjem, med et årlig vederlag etter fast pris per sykehjemsplass. For Nordberghjemmets vedkommende var det vanskelige forhandlinger i de tre årene det foregikk, og hjemmet drev sin virksomhet uten noen avtale med kommunen i disse årene. Forhandlingene ble sluttført i 2003, og avtalene skulle vare i fire år. De utløp i Uenighet om driftsavtalene I ettertid er det så blitt uenighet mellom kommunen og sykehjemmene om hva disse driftsavtalene egentlig betyr for pensjonsutgiftene. Sykehjemmene mente at driftsavtalen ikke omfattet utgiftene til reguleringspremien, og krevde at kommunen fortsatte å dekke disse utgiftene, også for fremtiden. Oslo kommune hevdet at den ikke var ansvarlig for kostnader knyttet til reguleringspremien. Den viste til driftsavtalen, som kommunen mente regulerte hele kommunens ansvar for sykehjemmenes drift, også reguleringspremiene. Med driftsavtalene har sykehjemmene fraskrevet seg retten å få dekket disse utgiftene, mener kommunen. Men det bestrider altså sykehjemmene. Gjennom rettsvesenet Som menighetsbladet skrev like før jul, er det en prinsipiell og komplisert sak det gjelder, med store konsekvenser både for kommunen og de private sykehjemmene. Saken har nå gått i rettsvesenet siden Nordberghjemmet og de to andre sykehjemmene tok ut stevning mot kommunen i oktober Partene møttes til hovedforhandling i første runde i Oslo tingrett i april Dommen falt 18. juni 2012, der de tre sykehjemmene fikk medhold på alle punkter. Oslo kommune anket så dommen, og ankesaken ble behandlet i Borgarting lagmannsrett i slutten av januar i år. De tre sykehjemmene har etter hvert fått partshjelp både av Fagforbundet og av Hovedorganisasjonen Virke, og de møtte også til forhandlingene i lagmannsretten. Partshjelperne Hovedorganisasjonen Virke, som i 2011 skiftet navn fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), mener at private virksomheter som utfører tjenester for det offentlige skal ha betalt fullt ut. De skal ikke sitte igjen med økonomiske forpliktelser etter endt oppdrag. Da beregningen av reguleringspremiene ble endret, fikk det svært negative konsekvenser for private sykehjem, og forpliktelsen til å betale reguleringspremie ble i realiteten gjort evigvarende. Dette var ikke tilstrekkelig belyst i forarbeidet til endringen av forsikringsvirksomhetsloven, mener Virke. Virke mener også at det er urimelig at ideelle virksomheter som drives uten profittformål, skal belastes økonomisk i lang tid som følge av tjenestene de har gitt kommunen. Partshjelper Fagforbundet mener blant annet at arbeidstagernes pensjonsrettigheter er bedre sikret dersom kommunen er ansvarlig for reguleringskostnadene. Og ansvaret for de kostnadene bør plasseres der det hører hjemme hos kommunen. Hvis det foreligger en skjult dissens i driftsavtalene, som innebærer at ingen av partenes forståelse av avtalen kan legges til grunn, mener Fagforbundet at avtalen da må fylles ut, først og fremst av det lovbestemte finansieringsansvaret som påligger kommunen. Dommen Men verken sykehjemmene eller partshjelperne fikk medhold i Borgarting lagmannsrett. Retten mener derimot at avtalene mellom sykehjemmene og kommunen er uttømmende. Det er mest nærliggende å oppfatte brevvekslingen og avtalene som en stadfestelse av at regule- 16

17 ringspremien var omfattet av driftsavtalene og ikke kunne kreves dekket utenfor disse. At det har vært usikkerhet om hvor store disse kostnadene ville bli, mener retten sykehjemmene burde tatt høyde for når driftsavtalene ble inngått med kommunen. Lagmannsrettens dom ga Oslo kommune fullt medhold. Politiske spørsmål Guri Ingvaldsen, som er styreleder for Stiftelsen Nordberghjemmet, kommenterer dommen slik: - Anken gikk ikke i vår favør. Dette er en prinsipiell tung sak, og lagmannsretten våget ikke å ta de store prinsipielle spørsmålene. Hun sikter til at lagmannsretten innså at dommen ville pålegge sykehjemmene store økonomiske forpliktelser, særlig dersom det fører til at sykehjemmene må avvikles. De vil nærmest være låst til å drive for kommunen, samtidig som de er svært utsatt for konkurranse fra andre aktører som ikke har tilsvarende pensjonsforpliktelser. Kommunen kan spare mye på å overføre de kommunale sykehjemsplassene til disse aktørene. Men denne problemstillingen og de politiske spørsmålene som det reiser, ønsket domstolen ikke å gå inn på. Til høyesterett? Sykehjemmene anket avgjørelsen inn for Høyesterett. Begjæringen ble sendt 9. april. Oslo kommune leverte sitt tilsvar til anken i begynnelsen av mai. Nå skal Høyesterett vurdere både anken og tilsvaret, og om noen uker vil resultatet av begjæringen foreligge. lokalstoff ELEKTRIKER`N I NÆROMRÅDET Vi utfører større og mindre oppdrag hos mange fornøyde kunder i nærmiljøet. Både boliger, borettslag/sameier og næringskunder. Ingen oppdrag er for små. Planer om fornying, oppussing, nytt sikringsskap, nye kabler, gulvvarme, belysning, reparasjoner eller annet? Vi hjelper deg gjerne! Det skal lønne seg å spørre oss EN SIKKER KONTAKT Kjelsås Elektro AS Tlf post@k-e.no Helsekontroll Senior I Helsekontroll Senior får du en svært grundig undersøkelse av det vi som fagpersoner mener er viktig i aktuell alder. Vi har satt av god tid til samtale og undersøkelser både hos sykepleier, lege og fysioterapeut, slik at du skal oppleve å bli godt ivaretatt. Ansvarlig lege: Björn Gillhagen Timebestilling: Tlf mellom kl og Helsesekretær svarer på spørsmål og setter opp timeavtale. INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Medisinske Senter AS, Borgenveien 2A, Oslo. 17

18 18 reise Høydepunkter under kulturreise til Spania Kulturreisen til Spania, arrangert av Nordre Aker kirkeakademi ei uke før påske med 51 deltakere, hadde et innholdsrikt program. Gunnar Grøndahl, Sverre Dag Mogstad og Egil Stray Nordberg var godt forberedte reiseledere og dyktige formidlere. Tekst: Lars Østnor Foto: Per Fredrichsen Madrid Pradomuseet er et «must» for enhver som besøker den spanske hovedstaden. Her finner vi flere kjente malerier fra kunsthistorien. Vår vandring gjennom museets saler inkluderte mesterverker av bl.a. Murillo, Velázques, El Greco og Goya y Lucientes. Noen av oss fikk også med oss deler av Reina Sofia-museet med kunst fra 1900-tallet. Størst inntrykk på meg gjorde Picassos berømte verk Guernica, en protest mot bombingen av en baskisk landsby i 1937 under den spanske borgerkrigen. Toledo Oppholdet i denne byen ga følelsen av å være tilbake til spansk middelalder. Vandringen til fots gjennom gamlebyen på en høyde, gjennom trange gater og med gudshus fra tre religioner, førte rett inn i landets historie og kultur. I bydelen Juderia besøkte vi synagogene El Tránsito og Sancta María la Blanca, minnesmerker etter den store jødiske befolkningen i middelalderen. Moskéen Christo de la Luz er et vitnesbyrd om maurernes styre i Toledo i tidsrommet e.kr. Bygningen stammer fra år 999 og viser kvaliteten på islamsk arkitektur i byen. Den gotiske katedralen ble reist i årene Den er landets nest største og bygd der de kristne vestgoterne hadde ei kirke før muslimene inntok byen. Med sine 750 mosaikkvinduer, 22 kapeller, 88 søyler og et enestående hovedalter og korparti gir den et imponerende inntrykk. Fra nasridenes palass i Alhambra - med audioguide på øret. Córdoba I ca. 300 år fram til midten av 1000-tallet var Córdoba sentrum for vestlig, muslimsk kultur og vitenskap. Byens største severdighet er uten tvil den store moské-katedralen (174 ganger 137 meter). Moskéen ble bygd fra slutten av 700-tallet der det tidligere sto ei kirke, og utvidet over et tidsrom på 200 år. Med sine over 850 søyler og hesteskoformede buer står den i dag som et monument over fortidig storhet. Midt inne i moskéen finner vi katedralen som ble reist på 1500-tallet i flere ulike stilarter. Da hadde man revet 150 søyler for å gi plass til det nye bygget. Historisk sus er det også over den romerske brua med 16 store buer som hviler på fundamenter fra romertida. Noen av oss fikk også anledning til et besøk i det jødiske museet hvor en ung, entusiastisk guide orienterte om jødenes kultur og religiøse praksis i Córdoba-området. Gjennom appelsingården, på vei inn i den store moskéen, La Mezquita, i Córdoba.

19 Granada Toppunktet under oppholdet her var utvilsomt komplekset Alhambra på en høyde over byen. Stedet er bl.a. omtalt som «høydepunktet av maurisk arkitektur i Vesten». Bygningene ble oppført fra midten av 1200-tallet og omfatter palasser med praktfulle saler, gårdsplasser, hager, festningsverker m.m. Herfra styrte sultanene som ledet det siste arabisk-muslimske dynastiet i Spania i 250 år fram til de katolske monarkene Isabella og Ferdinand overtok makten over byen i Like ved Alhambra ligger Generalife, sultanenes sommerpalass i form av et omfattende og praktfullt hageanlegg. Bydelen Albaicin med sine trange og bratte gater har historie tilbake til maurertida og har en særpreget atmosfære. På toppen av åssiden ligger ei kirke og en nybygd moské fra 2003 side om side. En av de siste opplevelsene var palmesøndagens start på påskefesten med prosesjonene som kombinerer kristen tradisjon med folkelig engasjement. Prosesjonene går fra ulike lokalkirker til katedralen og tilbake, varer flere timer, har stor oppslutning og skjer til minne om Jesu lidelseshistorie. Sentralt i prosesjonene er bæringen av store «flåter» med statuer av Jesus eller jomfru Maria. Markeringen er et vitnesbyrd om hvilken positiv og identitetsskapende verdi religiøse tradisjoner kan ha for et folk. Ettertanke Kulturelt og religiøst er Spanias historie bestemt av ulike folkegruppers nærvær og innflytelse: romere, jøder, kristne vestgotere, muslimer og katolske kristne. Stundom hevdes det at landet er et eksempel på hvordan religiøs toleranse mellom jøder, kristne og muslimer ble praktisert i middelalderen. Sameksistens preget enkelte områder og tidsepoker, men historien har også mange eksempler på kristnes og muslimers undertrykkelse av den andre parten eller av jøder. Samtidig var de religiøse aspektene så sammenvevd med kulturelle og økonomiske interesser og med maktpolitiske målsettinger at det er vanskelig å sortere årsaksfaktorer. Besøk i sultanens palassby. reise Kirkeskyss og kirkekaffe Det blir ikke arrangert kirkeskyss etter vanlig kirkekaffe i skolens sommerferie. Fra 17. august er det vanlig kirkekaffe igjen. Dersom du skulle ha lyst til å lage i stand en svært enkel kirkekaffe, så meld fra til kontoret eller møt frem litt før kirketid. Det vil alltid være kjeks, kaffe, te etc. tilgjengelig på kjøkkenet i kirken. EU kontroll - Service - Mekanisk Timeavtale: , eller kom gjerne innom oss! Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen) Samtalen as Midttunveien Oslo Parterapi Samlivskurs Familieterapi Psykolog Telefon: Sandakerveien Oslo E-post: post@samtalen.no - for deg som vil leve livet levende 19

20 kirkestoff Det henger endel gjenglemt tøy og andre saker i garderoben ved kirkestuen. Hvis dette ikke er hentet i løpet av sommeren, blir det solgt på loppemarkedet. Gjenglemt tøy Det gjelder også endel briller av ulike typer, hansker og andre saker. Kontakt menighetskontoret hvis du mener noe av dette er ditt! Han var menighetens frivillige vaktmester, med sans både for praktisk arbeid, styre og stell. Frivillighetens lønn I 2006 fikk han Kongens fortjenestemedalje i sølv, for sin innsats i KFUM og i Nordberg menighet. Begge steder har han vært frivillig medarbeider gjennom en mannsalder. - Det er hyggelig at den slags ikkelønnet innsats også får en påskjønnelse. Så snart du er villig til å være med på det, så er det bruk for deg overalt, sa han ved den anledning. Behovet for frivillig innsats blir ikke mindre, selv om det kan bli vanskeligere å skaffe folk. - Nå spør folk: Får jeg betalt? Men det er jeg som er rikest! Den har gått glipp av mye, som ikke har fått oppleve et arbeidsfellesskap på frivillighetens premisser, la han til. Yrkeslivet Knut Blom var utdannet murer og bygningsingeniør. Han har vært med å bygge hus og veier for Norad i Tanzania. Han har vært ansatt i STK på Økern. Han var administre- Knut Blom Knut Blom er død, 84 år gammel. Med ham er en av menighetens trofaste støttespillere gått bort. rende direktør for Maskinentreprenørenes forbund. Hans siste faste jobb var som vedlikeholdssjef i Kirkens bymisjon. Hans arbeidsliv har hele tiden handlet om bygg, eiendom og vedlikehold. I styre og stell Det har også preget hans innsats i Nordberg menighet. Han har sittet i styret for Nordberghjemmet i noen tiår. Siden begynnelsen av tallet har han vært med i Stiftelsen Nordberg menighets eiendommer, som har ansvaret for ungdomshuset, tre presteboliger og kirkestuen. - Her er det såpass store verdier, at det er nødvendig å ta godt vare på dem. Det er masse småting å rette på. Hvis vi ikke fanger dem opp, så blir de fort større, mente Knut Blom. Det var han som klatret opp på stigen og malte kirkestuen sommeren 2004, 74 år gammel. 30 år med lopper Det startet med menighetens loppemarked. Der har han deltatt i 30 år. - Dette er for mye! stønnet han etter loppemarkedet i 2006, dyktig sliten etter å ha jobbet hver dag hele uka. - Men man tar seg jo inn igjen, sa han et par måneder senere. Da var han i full gang med å planlegge neste loppemarked. Han var med også de neste fire-fem årene, helt til kroppen ikke klarte mer. Kirkebygget har mistet en av husets viktigste beskyttere. Han har skiftet lyspærer, reparert dører, ligget på kne og skrapt tyggegummi av gulvene og bidratt til at flomlyset utenfor kirken ble fornyet. Sammen med sin kone Else var han jevnlig i kirken på søndagene. Nå er han ikke lenger i de levendes land. KRIK Nordberg Det sto feil i forrige nummer av menighetsbladet, men her er riktig e-postadresse til Marius Bentzen, som er kontaktmann for KRIK Nordberg: mariusbentzen4@gmail.com. Hvis du vil kontakte ham på telefon, er mobilnummeret Menighet og misjon Menighetens misjonsprosjekt Menighetens misjonsprosjekt har som tittel Gi evangeliet videre i Blånildalen. Vi støtter det arbeidet som Det norske misjonsselskap (NMS) driver i samarbeid med Mekane Yesus-kirken i Sirba Abaya, Asosa, Agalo/Kemashi i Blånildalen og i Metekel, som ligger nord for Blånilen. De som bor her, tilhører ulike minoritetsgrupper, blant annet Gumuz. Målet er at disse skal høre evangeliet forkynt på sitt eget språk. Pengene går til utdanning av menighetsarbeidere og prester og til bygging av kirker og et ungdomssenter. En lokal koordinator, Obsa Raga, er tilsatt og flere prester er under utdanning. Det drives også et utstrakt arbeid med ledertrening og en rekke tiltak for å styrke kvinners stilling i samfunnet. Menigheten Kainan i Japan ber for Nordberg menighet, og de ønsker vår forbønn. Bilder og informasjon om menigheten ligger på hjemmesidens nyhetsarkiv. 20