Nr SJØMANNSKIRKEN NORSK KIRKE I UTLANDET SJØMANNSKIRKEN 150 ÅR STOR JUBILEUMSUTGAVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 5 2014 SJØMANNSKIRKEN NORSK KIRKE I UTLANDET SJØMANNSKIRKEN 150 ÅR STOR JUBILEUMSUTGAVE"

Transkript

1 Nr SJØMANNSKIRKEN NORSK KIRKE I UTLANDET SJØMANNSKIRKEN 150 ÅR STOR JUBILEUMSUTGAVE

2 UNDERVEIS 150 ORD Hjemme langt borte Vennlig, velsignende Vafler og nåde Gud og grøt Nærværende i hverdag og fest i kriser og katastrofer Oppsøkende men aldri påtrengende Skipsbesøk, sykebesøk besøk i fengsel og i folks hjem Medvandring ikke målt i mil men i likeverd og verdighet Norskere enn Norge Melkesjokolade og Solo En bølgebrytende molo Ei trygg havn når det stormer på sjøen når det stormer på land Tjenende, tålmodig tilhørighet på tvers Lørdagsskole, søndagsskole leseværelse og bibliotek Et sted for store spørsmål et sted for små Til stede for mange til stede for få Julespill og påskepasjon bibel og bønn Ære, være Guds sønn Sang og salmer kor og konsert Stor frivillig innsats basar, åresalg og kollekt Tenn et lys i globen Tenn et lys på internett Det sies at 99 % av nordmenn har hørt om Sjømannskirken Vi snakker folkesjel og kulturarv Tro, håp og kjærlighet Kors, anker, hjerte Tatoveringer og altertavle GURO SKOTTENE Spesialskrevet til Bud & Hilsen i anledning Sjømannskirkens 150-årsjubileum, 31. august 2014 Foto: NTB Scanpix 2 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 3

3 INNHOLD VERDEN 12 SJØMANNSKIRKEN Hva forbinder folk flest med Sjømannskirken? Bud & Hilsen ba nordmenn beskrive organisasjonen med ett ord HØYT I SKY Mye har forandret seg siden Ole Dagfinn Sky dro ut i tjeneste for Sjømannskirken i VI GRATULERER Les hilsener fra Kong Harald, Børge Brende, Helene Bøksle, Bjørn Kjos og 17 andre. DIKTERDIAKON Guro Skottene hyller Sjømannskirken med et spesialskrevet dikt i anledning jubileet. 02 Underveis 04 Leder 06 Hverdag: Gran Canaria 07 Fire om det første møtet 08 Aktuelt 12 Tema: Sjømannskirkens verdier 22 Ute & Hjemme 26 Sjøfolkenes venn 32 Tidslinje: Fra lysthus til mopedkirke 40 Sjømannskirkens verdenskart 42 Ettertanke 44 Jobbintervjuet: Tom Høgli 46 Vi gratulerer! 52 Mitt bånd til Sjømannskirken 53 Vidvinkel: Karsten Isachsen 54 Fotoreportasjen: Festreisen 60 Jubileumskryssord 62 Folk 63 Sjømannskirken & Guro Skottene 79 Leserservice Foto: Kirkens Nødhjelp INGE MØRLAND REDAKTØR JUBILEUM FOR FREMTIDEN Det var en tid da alle i Norge hadde en far eller bror på sjøen. En tid da foreningsarbeidet blomstret og det var «Fest på kjerka» i Brooklyn, Hongkong og Buenos Aires. Det var en tid da alle visste hvem Johan Nielsen og tante Klara var. Og Sjømannskirken var det Sjømannskirken opprinnelig skulle være: En kirke for sjømenn! Men dersom norske sjøfolk skulle vært den eneste begrunnelsen for Sjømannskirkens virksomhet i 2014, ville vi sannsynligvis opplevd samme utvikling som «Velferdstjenesten for Handelsflåten». Tjenesten ble avviklet i 1990 og lagt inn under Sjøfartsdirektoratet. I dag er det kun to operative stasjoner igjen. For Sjømannskirken er situasjonen motsatt. Omstillinger gjennom 150 år har skapt muligheter for ny vekst. Vi er til stede i over 80 land, med tilsammen 52 kirker og ambulerende prestetjenester. Jubileet gir oss god anledning til å reflektere over vår stolte historie og minnes alle dem som la grunnlaget for det som i dag er Sjømannskirken. Men det er også en gylden mulighet til å se fremover. Nordmenn reiser ut som aldri før, og man trenger ikke være sjømann for å kjenne behovet for en trygg havn å komme til. For Sjømannskirken er det derfor viktigere enn noen gang å spørre: Hvor er vi nå? Hvor går veien videre? Må Sjømannskirken med en stor fortid også bli Sjømannskirken med en stor fremtid. Ansvarlig redaktør Inge Mørland Redaksjon Dag Folkestad Øyvind Sæthre Linn Mevold Skogheim Marianne H. Westerlund 149. ÅRGANG Tlf: (+47) / Abonnement Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet Boks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf: (+47) Bud & Hilsen kommer ut sju ganger i året. Abonnementet koster kr 350, i Norge og kr 400, til utlandet 241 MILJØMERKET Trykksak 600 Grafisk design REDINK Forside REDINK Trykk HBO Annonser Kraft dialog Tlf: (+47) oktober 2014 RENT VANN TIL ÅTTE LAND ÅRETS TV-AKSJON på NRK er tildelt Kirkens Nødhjelp-prosjektet «Vann forandrer alt». Pengene skal sikre rent drikkevann til over én million mennesker i Sør-Sudan, Sudan, Somalia, Etiopia, Tanzania, Pakistan, Afghanistan og Haiti. Rent vann gir ringvirkninger. Mennesker overlever og holder seg friske. De må ikke gå i timevis for å hente vann. Det gir dem mulighet til å gå på skole og arbeid, noe som igjen virker utviklende på et helt samfunn, sier TV-aksjonsleder Kari Bucher. Visste du at TV-aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon og feirer i år 40-årsjubileum. Siden oppstarten i 1974 har det norske folk bidratt med over sju milliarder kroner til forskjellige prosjekter. 4 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 5

4 HVERDAG OM LIVET ARGUINEGUIN Kanariøyene VEST- SAHARA PORTUGAL SPANIA MAROKKO Marrakesh Malaga ALGERIA BYEN Fiskerlandsbyen Arguineguin ligger mellom Puerto Rico og Playa del Inglés på Gran Canaria. Byen bærer mindre preg av turisme enn mange andre steder på den spanske øya. MENNESKENE Øya har innbyggere, de fleste i hovedstaden Las Palmas. I Arguineguin bor det mennesker. Byen er svært populær blant norske turister. SJØMANNSKIRKEN Sjømannskirken har vært på Gran Canaria siden I 2008 flyttet sjømannskirken inn i nye og større lokaler. Kirken i Arguineguin troner øverst på statistikken både når det gjelder besøk og bryllup. Enkelte dager i høysesongen er det over tusen besøkende innom. MITT FØRSTE MØTE MED 4SJØMANNSKIRKEN ARGUINEGUIN LIVET OG LYSET Sola på Gran Canaria smeltar ikkje bort alle vanskar. Solveig Fiske biskop Jeg hadde hørt mye tillitsskapende om Sjømannskirken som barn. Kirken i Hamburg var den første jeg besøkte i forbindelse med en prestestudietur. Jeg fikk et godt inntrykk av hvordan sjømannskirken betjener reisende på sjø og land, med gode møter i kirkens ulike rom med aviser, vafler og gudstjenester. Rune Gerhardsen skøytepresident Første gang jeg hørte om Sjømannskirken, satt jeg på fanget til far. Han skulle egentlig fortelle om velferdstjenesten til sjøs, men det var jo ikke mulig å snakke om den uten også å snakke om «kjerkas» store betydning for sjøfolk langt hjemmefra. Det går an å skjønne det, selv om du er liten gutt. Åtenne lys for kvarandre er eit sterkt verkemiddel. Når vi tenner lysa må vi strekkje oss inn i sentrum og få eld av Kristus-lyset i midten av lysgloben. Eg møter stadig på folk på øya som forteljar at livet ikkje er så lett. Som slit med store påkjenningar. Sjølv 300 soldagar på Gran Canaria smeltar ikkje bort vanskar i livet. Eg blir meir fascinert enn sjokkert i møte med dei som greier å be og banne i same setninga. Ein person kom meg i møte med mykje på hjartet. Mykje hadde gått på tverke. Smerte og helsesvikt. Språkbruken låg mange nautiske mil bort frå det kyrkjelege vokabularet. Etter å ha lytta ei stund kom tanken på å flytte fokus. La tanken bli fylt av noko anna enn det vi ikkje kan gjere noko med. Så vart det å fortelje at vi i kyrkja, framme ved altaret, har ein lysglobe. «Vil du eg skal tenne eit lys for deg?» Plutseleg fekk samtalen ein ny dimensjon. Borte var dei sterke adjektiva. «Ja, vil du det?» Akk vart snudd til takk. Kvar ettermiddag, heile året, har vi i Sjømannskirken 15 minuttar med tidebøn, musikk og lystenning. Ein viktig kyrkjepuls. Mange set pris på å stoppe opp til ei stille stund med refleksjon og ettertanke. Som kyrkje må vi hjelpe kvarandre til å vere frimodige og ikkje vere beskjeden til å bruke noko så enkelt som lysgloben. Ritual og sakrament er ein styrke og hjelp inn i vanskelege livssituasjonar. Det er ikkje lenge sidan ei kvinne fortalde meg: «Tenk at eg måtte bli 84 år før eg gjekk til nattverd for første gong!» PEDER NEDRELID DIAKON Foto: Ingrid Nedrelid Leif Johan Sevland direktør i ONS Mitt første møte var i Rotterdam i Siden har jeg hatt gleden av å besøke kirken i Houston og mange andre steder i verden. Jeg er imponert, og har sett hvor viktig arbeidet er for nordmenn i utlandet. Stadig flere utstasjoneres i nye byer og behovet for Sjømannskirken er større enn noensinne. Anne Margrete Tonning pensjonist Basaren i hjembygda og da jeg i 14-årsalderen ble medlem av sjømannsmisjonsforeningen i Stryn. Det var spennende! Ikke bare fordi det var god mat og god prat på møtene, men ei jente i foreningen hadde sendt julegave til en sjømann og fått svar tilbake, og de ble senere gift. Toppen av en ungpikedrøm! «Jeg satt på fanget til far» Rune Gerhardsen 6 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 7

5 RetningslinjeR for visuelt uttrykk AKTUELT Tips oss! Send e-post til 29 % For første gang er utsendinger til Sjømannskirkens generalforsamling valgt på egne valgting. 614 medlemmer benyttet stemmeretten. Det tilsvarer en valgdeltakelse på 29 prosent. STILLER OPP FOR JUBILANTEN Foto: Øyvind Sæthre Statoil-sjef Helge Lund blir Sjømannskirke-ambassadør. Ianledning Sjømannskirkens 150-årsjubileum har flere næringslivsledere, idrettsutøvere, politikere og artister blitt utfordret til å være ambassadører i jubileumsåret. Hittil har 70 ambassadører takket ja. Disse vil på ulike måter bidra til å synliggjøre Sjømannskirkens virksomhet ute og hjemme i løpet av Flere av dem deltar på jubileumsarrangementene i Bergen august og på næringslivsseminaret på Hotell Bristol i Oslo 2. september. Statoil-sjef Helge Lund var førstemann ut, da han under den store oljemessen ONS i Stavanger 25. august startet en kronerulling blant bedriftene på messen, til støtte for den nye sjømannskirken i Rio de Janeiro. Sjømannskirken og sjømanns prestene gjør et viktig arbeid for Statoil og for våre medarbeidere. Som leder av «Som leder av Statoil setter jeg stor pris på den direkte dialogen vi har» Helge Lund Vannrekord i Ayia Napa FOR TREDJE ÅR PÅ RAD var Sjømannskirken på plass i partybyen Ayia Napa. I sommer ble det delt ut over glass med vann til skandinaviske ungdommer nattestid. Det er 35 prosent mer enn året før, og dobbelt så mye som i Det er tydelig at flere kjenner til nattevandrer-tilbudet vårt, sier sommerprest Ola Linderoth på Kypros. Statoil setter jeg også stor pris på den direkte dialogen vi har. Oppfølgingen av våre medarbeidere på installasjonene på norsk sokkel er høyt verdsatt, og for mange Statoil-ansatte og deres familier stasjonert utenfor Norge, er Sjømannskirken et viktig samlingspunkt, sier Helge Lund om hvorfor han ønsker å være ambassadør. Han trekker også frem terrorangrepet i In Amenas i 2013, som var dramatisk og vanskelig for de berørte og for Statoil. Sjømannskirken var en god støttespiller for oss både i Norge og Algerie i en krevende tid. Samtlige ambassadører presenteres i profileringskampanjen «Mitt bånd» som lanseres på sjomannskirken.no i slutten av august. Kampanjen oppfordrer også det norske folk til å dele sine personlige historier og opplevelser fra Sjømannskirken. Siste nytt på nett DENNE UTGAVEN av Bud & Hilsen kom fra trykkeriet rett før Sjømannskirkens jubileumshelg august. Det betyr at reportasjer og bilder fra den ordinære generalforsamlingen, festarrangementene og domkirkegudstjenesten i Bergen, først kommer i nr. 6/14. Men fortvil ikke, nettsiden sjomannskirken. no er oppdatert med siste nytt. Statoil-sjef Helge Lund støtter Sjømannskirken Bud & Hilsen presiserer I REPORTASJEN fra Sjømannskirkens ekstraordinære generalforsamling i forrige utgave, vises det til et brev fra styret i fagforeningen Negotia, de fast ansatte ved hovedkontoret i Bergen og Norgesarbeidet. Formuleringen var upresis. Det var kun fast ansatte i den administrative enheten ved hovedkontoret i Bergen, ikke ledergruppen, som hadde signert brevet til det nye hovedstyret. Foto: Ole Jørgen Bratland/Statoil ØNSKER FLERE MEDLEMMER Else-Grethe har gjort som 2183 andre: Blitt medlem i Sjømanns kirken. TI MÅNEDER ETTER at medlemskapsordningen ble lansert, har Sjømannskirken fått 2184 navn på listen. Målet er 6000 medlemmer innen utgangen av jubileumsåret. Jeg har en bror som har seilt i mange år, så Sjømannskirken er viktig for meg, sier Else-Grethe Billing (bildet) fra Brumunddal. Da 63-åringen tegnet personlig medlemskap i Sjømannskirken, mottok hun en velkomstpakke som blant annet inneholdt et «medlemspass». Medlemspasset er en artig gimmick. Jeg får assosiasjoner til barndommens søndagsskole der jeg fikk stempel i boka etter hver samling. Til nå har jeg fått stempler fra sjømannskirkene i Aberdeen, London, Hamburg og Rotterdam, forteller Billing, som i vinterhalvåret er aktiv i sjømanns kirken på Gran Canaria. Steinar Tverrli, rådgiver i Norgesarbeidet, håper flere gjør som Else-Grethe Billing, og lar sitt engasjement og sin støtte bli til et medlemskap i Sjømannskirken. Foreningsarbeidet, som var organisasjonens bærebjelke i over hundre år, har siden 1980-tallet gått kraftig nedover. Fortsatt har vi 279 foreninger, som vi er glade for og stolte av. Men som en landsdekkende organisasjon, trenger vi en bredere og mer tallrik medlemsmasse. Derfor er det viktig at alle som bryr seg om Sjømannskirkens verdensvide virksomhet, tegner personlig medlemskap, forklarer Tverrli. Medlemsvervingen vil intensiveres utover høsten. Når Sjømannskirken i august feirer sitt 150-årsjubileum, vil det være med en demokratisk struktur som er rigget for nye 150 år i tjeneste. Les mer om medlemskap på sjomannskirken.no/medlem 8 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 9

6 AKTUELT BLI MED UENIG I BEHANDLINGEN Mener Audun Myhre ble behandlet kritikkverdig. SJØMANNSKIRKEN Foto: Øyvind Sæthre Sjømannskirkens nye Hovedstyre er uenig i behandlingen av tidligere generalsekretær Audun Myhre. 11. august sluttførte styret oppdraget gitt av ekstraordinær generalforsamling om å bringe mer åpenhet i saken om Myhres avgang i mars. Styret skriver at «etter vår oppfatning eskalerte hendelsesforløpet på en måte som ikke ga Myhre rimelig mulighet for å imøtegå kritikken som kom fram i Headvisor-rapporten (ekstern rapport om samhandling og ledelse). Det er beklagelig at Myhre ikke fikk full adgang til rapporten, og tid til å drøfte alternative løsninger av de problemene som var beskrevet». Videre heter det i vedtaket: «Ut fra den informasjon nåværende Hovedstyre er gjort kjent med, forelå det reelle ledelsesutfordringer i organisasjonen. Dette styret deler ikke vurderingen til det tidligere styret når det gjelder valg av reaksjonsform og pådriv for å bringe generalsekretærens ansettelsesforhold til en rask avslutning, men tar den inngåtte avtalen til etterretning». Styreleder Kjell Nordstokke sier Hovedstyrets leder Kjell Nordstokke 12 at det var reelle ledelsesutfordringer i organisasjonen da Myhre måtte gå, men vil ikke utdype hva utfordringene handlet om. Men dette er utfordringer som ikke er borte, og som styre vil vi følge opp dette tett og godt. Ifølge Nordstokke forandrer ikke Lettet over støtten AUDUN MYHRE (bildet) er lettet over at det nye styret i Sjømannskirken mener han ble kritikkverdig behandlet. Myhre har helt siden avgangen 25. mars ønsket mer åpenhet om hvorfor han måtte slutte som generalsekretær. Nå føler han mye har kommet frem. Jeg håper redegjørelsen bidrar til at denne saken kan avsluttes, dette noe med tanke på om Myhre kommer tilbake i sin stilling. Avtalen står ved lag, og er underskrevet av begge parter. Vårt mandat var å finne ut hva som har skjedd. Prosessen med rekruttering av ny generalsekretær starter i oktober. sier Audun Myhre, som bekrefter at det forelå «reelle ledelsesutfordringer». Jeg vet ikke om det finnes mange organisasjoner på denne størrelsen som ikke har ledelsesutfordringer. Jeg leser styrets uttalelse slik at det forrige styret burde håndtert disse utfordringene på en ganske annen og bedre måte. Foto: Bjørn Erik Larsen Velferden frykter nye kutt SJØFARTSDIREKTORATET har vedtatt en utfasing av avis-, bibliotek- og filmtjenesten og velferdsstasjoner. Dette er stikk i strid med anbefalingene i en omfattende rapport fra et utvalg som Sjøfartsdirektoratet selv nedsatte i fjor for å vurdere velferdstjenesten. Velferdstilbudene til sjøfolk har i 67 år blitt formidlet både gjennom egne stasjoner, lokale kontakter og sjømannskirker. Nå krever næringen at deres ønsker og behov blir bedre ivaretatt og har bedt om et møte med Nærings- og fiskeridepartementet. Dersom Sjøfartsdirektoratet får gjennomslag for sitt forslag betyr det i realiteten en nedleggelse av velferdstjenesten innen 2016, hevder Sjømannsorganisasjonene. 890 NEDLASTINGER OVER nordmenn har til nå lastet ned Sjømannskirkens nødnummer-applikasjon for smarttelefoner. Nylig ble gratis-applikasjonen lansert med flere nye funksjoner som skal gjøre det tryggere for nordmenn på reise. Da app-en ble lansert i september i fjor, ble den av flere medier omtalt som «en av årets viktigste». Har du ennå ikke lastet ned appen? Søk på «nødnummer» eller «sjømannskirken» i din app-butikk. Det er selskapet Deepmind som har utviklet app-en i samarbeid med Sjømannskirken. PÅ TUR Vinterferietur til Gran Canaria 24. januar 7. februar 2015 OPPLEV KANARIØYAS SOLRIKE SYDSIDE i den koselige småbyen Arguineguin. Den norske sjømannskirken ligger i gangavstand fra hotellet Dorado Beach. INFORMASJON, PRISTILBUD OG PÅMELDING Sjømannskirken Steinar Tverrli tlf: VIA Egencia Jarle Siring tlf: BUD & HILSEN

7 TEMA Sjømannskirkens verdier I BEGYNNELSEN VAR Kan seks ord fortelle alt om Sjømannskirken anno 2014? Bud & Hilsen utfordret Siw Pessar, norsk fotograf i New York, og seks ansatte i Sjømannskirken til å tolke organisasjonens kjerneverdier fra deres ståsted. 12 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 13

8 TEMA Sjømannskirkens verdier OPPSØKENDE «Det var slik det begynte. De første søkte opp våre sjøfolk i fremmede havner. Sjømannen møtte utsendingen på dørk, i kneiper og på sykehus, og formet presten til en sjømannsprest. Hvis han eller hun er annerledes enn andre prester, tilhører æren sjøens folk. Og at noen våger å oppsøke endring, gjennom hudløse møter med folk der de er. Der de andre bestemmer reglene, kodene, humoren og hva som er pinlig, eller god liturgi. Vi leter, fordi hver enkelt har verdi. Jesus fortalte om gjeteren som hadde bedre statistikk enn noen norsk sauebonde. Da flokken var samlet var tapsprosenten én. 99 var på plass. Ikke tvangsnevrose, men kjærlighet til den unike bortreiste, drev sauegjeteren til leteaksjon. Jeg misunner gjeter-jesus. Min prestevirkelighet i Norge var 5 prosent på båsen, brekende etter mer kraftfôr, oppmerksomhet og strigling. Mens 95 prosent av flokken var alle andre steder. Nå takker jeg Gud for oppdraget gjennom Sjømannskirken; gå og let, og spør den norske flokken eller eneboeren; hvordan kan jeg og Jesus være til for deg?» STEIN VANGEN AMBULERENDE SJØMANNSPREST I ASIA SØR GJESTEVENNSKAP «Gjestevennskap, er det et litt rart ord? De fleste av oss er kanskje mer vant til begrepet gjestfrihet. Men smak litt på ordet: Å være gjest er å være ventet. Å være gjest er å være ønsket. Å være venn er å være tilgjengelig. Lyttende eller samtalende, alt etter hva som trengs. Alt handler om å være inviterende i møte med andre, og kan arte seg forskjellig alt etter folk og behov, tid og sted. Gjestevennskap, og det at hvert menneske har uendelig verdi, henger altså sammen. 'Så mitt hus kan bli fullt', sa Jesus til disiplene da han utfordret dem om hva Guds Rike er, og fortalte lignelsen om det store gjestebudet. Gjestevennskap handler for Sjømanns kirken om det samme: Å være der nordmenn er, i bevegelse for kortere eller lengre tid, rundt om i verden, og etablere steder og møtepunkter der hver og en kan få erfare å være ventet, ønsket, møtt og lyttet til, og kanskje også uventet oppleve å være invitert, for det er alle!» DAG MAGNUS HOPSTOCK HAVGAR SJØMANNSPREST I TORREVIEJA u 14 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 15

9 TEMA Sjømannskirkens verdier BROBYGGING «Hva heter fårikål på engelsk? Det er business-lunsj i sjømannskirken og den norske nasjonalretten står på menyen. Mange nordmenn i Singapore inviterer sine lokale og internasjonale forretningsforbindelser til kirken på torsdager, til en liten smak av Norge. I maten, og ikke minst i samtalene rundt måltidet, formidler vi vår kultur og vi får innblikk i deres kultur i retur. Fra det trivielle til det kompliserte. Fra at brun saus ikke passer til riskrem til hvordan det egentlig er å leve i Singapore. Verden er fortsatt stor. I Sjømannskirken ønsker vi å bygge bro mellom nordmenn i utlandet og omgivelsene rundt. Da blir avstanden mellom oss mindre, og vi reduserer faren for å sette oss fast i den norske boblen. Vi lever tross alt sammen i en fantastisk, eksotisk smeltedigel i Singapore. Fårikål heter forresten fårikål på engelsk.» STEINAR DALE WESSMAN VERTSKAP I SINGAPORE UENDELIG VERDI «Uendelig er et ord som gir meg hodepine. Det er ikke målbart, det finnes ikke grenser. Hvordan kan man begripe et slikt uttrykk? Jeg tror det å føle seg prioritert henger sammen med følelsen av verdi. Hvordan prioriterer vi dagene våre i Sjømannskirken og hvordan kan jeg formidle til mine medmennesker at de har uendelig verdi? Kanskje ved at vi prioriterer fengselsbesøk annenhver uke, og til tross for lange dager i kirken likevel velger å bruke kveldene ikledd våre uniformer ute på barer for å møte nordmenn der? Eller når økonomien er et gjentagende emne, og vi likevel velger å dele ut gratis vafler på sykehusene hver uke? Eller kjører mange mil for å oppsøke noen som trenger besøk? Det kan også være når alt av sosiale medier blir prioritert bort for en samtale over vaffelen. Så lenge målet vårt er uendelig, betyr det grenseløst med sjanser til å formidle at du og jeg har en uendelig verdi.» BIRGITTE K. VELUND DIAKONAL MEDARBEIDER I PATTAYA u 16 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 17

10 TEMA Sjømannskirkens verdier TILHØRIGHET «Tilhørighet er en del av det å være menneske; det er båndene mellom mennesker og mellom Gud og mennesker. Tilhørighet gir farge til vår identitet så vel som forankring. Sjømannskirken verden over gir mulighet til å vise mennesker de sterke, vakre trådene av tilhørighet til ulike sider av livet; tråder inn mot kirkerommet som viser tilhørighet til en Gud som er ramme rund livet både i sorg og glede. Tråder til hjemland og opprinnelse som synliggjøres like gjerne ved å se en melkesjokolade som å smake en vaffel eller høre en dialekt fra hjemlandet som ønsker deg velkommen hjemom et sted å høre til for en stund. Tilhørighet er en linje som forbinder meg med noe nytt i den ene enden, like fullt som den forankrer i den andre enden. Sjømannskirken engasjerer mennesker over hele verden og gir en følelse av tilhørighet til noe som gir verdi og glede.» MARGARETH GLAD SJØMANNSPREST I NEW YORK TRYGGHET «En tidlig, tidlig søndagsmorgen ringer telefonen min. Mens jeg fortsatt sover ringer den gjentatte ganger før jeg endelig hører den. En fortvilet far sitter et sted i nord og søker hjelp til en datter et sted i sør. Like mye søker han et øre som lytter, og som våkner i det han er på vei i seng for natten. En som kan koble seg på når han kobler seg av for noen timer. Drøye km unna sitter en datter som for lengst er selvstendig. Far klarer likevel ikke å slippe bekymringen før han har fått snakke med en stemme i sør, som er klar til å ta fatt på en ny dag. Mens faren sover i sin natt, våker Sjømannskirkens hjelpere sammen med en datter som gjerne ville klare seg på egen hånd. Men i fremmed land er hun utrygg. Hun erfarer, som mange har gjort, at nå kniper det. Denne gangen trenger hun noen å stå sammen med. Noen som er på samme breddegrad.» LENA REBEKKA RISNES STUDENTPREST I AUSTRALIA OG NEW ZEALAND u 18 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 19

11 TEMA Sjømannskirkens verdier Va f ler Sosialt Trygg havn Kaffe Hjem Bryllup Velkommen Sjøfolk Hjerterom Norge Omsorg Felleskap Inkluderende Hjelpsomhet Gjestfrihet Raushet Møtested Trygghet Tilstedeværelse Pappa Kjærlighet Varme Åpen Hygge Omtanke Lørdagsgrøt Jul Vennlighet Aviser Medmenneskelighet Samhold Hjertevarme Nestekjærlighet Bud & Hilsen ba nordmenn beskrive Sjømannskirken med ett ord. Vi fikk tusenvis! TEKST INGE MØRLAND ILLUSTRASJON LYCHE DESIGN Se på ordskyen! Den viser hvilke 30 ord nordmenn har brukt aller mest når de skal beskrive Sjømannskirken med ett ord. Jo større ordene er i skyen, jo oftere er de brukt. Ordskyen er et resultat av over 2200 innsendt ord, fordelt på 1435 bidragsytere blant Sjømannskirkens Facebook-følgere. Når Trond Blindheim, omdømmeekspert og rektor på Markedshøgskolen i Oslo, ser ordskyen, og Bud & Hilsen spør hva eller hvem vi har spurt om her, svarer han umiddelbart: Jeg tenker på Kristelig Folkeparti med sitt fokus på trygghet, fellesskap og familieverdier. Jeg får også assosiasjoner til Petter Stordalens hotellkjede Choice som har satset mye på å skape en hjemmefølelse i sine hoteller, med nystekte vafler og vaffelduft i resepsjonen. Men jeg antar at det handler om Sjømannskirken siden jeg blir intervjuet av deg. GODT OMDØMME. Ordskyen om nordmenns beskrivelse av Sjømannskirken stemmer godt overens med organisasjonens gode navn og rykte, mener Blindheim. Sjømannskirken er en av de institusjonene i Norge med best omdømme. Det er en organisasjon alle snakker fint om. Sjømannskirken har alltid stått for noe trygt som et bindeledd mellom livet ute og hjemme, sier Blindheim og fremhever vaflenes betydning. Vafler og Sjømannskirken hører sammen. Vafler smaker nærhet. Vaflene er summen av det trygge, det hjemlige. I tillegg er de største ordene i skyen utelukkende positive. Det er ikke selvsagt i omtale av kristne virksomheter. «Det er handling som skaper identitet» Trond Blindheim STERK IDENTITET. Min morfar, som ikke var noen kirkegjenger i Norge, snakket alltid varmt om Sjømannskirken. Sjømannskirken er «noe annet», pleide han å si da han seilte. Det er noe jeg også selv har erfart. Når ord som «trygghet», «omsorg» og «hjem» er så tydelige i skyen, vitner det om at Sjømannskirken representerer en nærhet til folks hverdag, og er mye mer enn gudstjenester og kirkelige handlinger. Omdømmeeksperten mener ikke dette gjør Sjømannskirken til en utydelig kirke. Nei. Tvert imot. Sjømannskirken har en sterk identitet og en tidsmessig kontinuitet. Sjømannskirken har forstått at det er handling som skaper identitet, og det gjenspeiles i ordskyen. Jeg tror alle disse ordene er i tråd med den oppfatningen kirker flest skulle ønske folk hadde om dem. Selv ville Trond Blindheim valgt «nestekjærlighet» for å beskrive Sjømannskirken. Jeg er litt forundret over at det ordet ikke er større. Men «nestekjærlighet» er kanskje et kristent begrep som er på vei ut av språket vårt? Antakelig er det derfor så få har skrevet det, og heller bruker ord som «tilstedeværelse» og «gjestfrihet». VAFLER OG TRYGGHET. Kommunikasjonssjef Linn Mevold Skogheim i Sjømannskirken er ikke overrasket over at «vafler» er det folk flest forbinder med organisasjonen. Det er hyggelig, men ikke overraskende. En landsomfattende profilmåling gjennomført av Ipsos MMI i fjor, viste også at 70 prosent av alle nordmenn kjenner til Sjømannskirkens vafler! De symboliserer noe mer enn p Trond Blindheim, Linn Mevold Skogheim og Jan Olav Johannessen bare mat, og fungerer som døråpner inn til sjømannskirkene, i tillegg til å lindre hjemlengselen. Mevold Skogheim synes skyen beskriver godt hvordan Sjømanns kirken er og har vært gjennom 150 år. Jeg er glad for at «trygghet» er mest nevnt utenom «vafler». Det er en av våre verdier og sier også noe om det Sjømannskirken jobber med i stadig større grad: beredskap. Våre medarbeidere hjelper nordmenn i større og mindre kriser hver dag. Samtidig har vi beredskapsavtaler med 200 norske bedrifter i utlandet. ORD OG HANDLING. Konstituert generalsekretær Jan Olav Johannessen mener ordskyen viser mangfoldet i Sjømannskirkens virksomhet. Det er flott at ord som «trygghet» og «omsorg» er nevnt ofte. Likeledes «hjertevarme», «raushet», «gjestfrihet», «inkluderende», «hjelpsom» og «fellesskap». Skyen bekrefter at vi oppleves som et sosialt, kulturelt og kirkelig møtested. I ord og handling forkynner vi Guds kjærlighet og vilje hver dag. Gjennom alt vi gjør og sier, ønsker vi å gi mennesker mot til tro, håp og engasjement. Selv om det ikke er noen ord Johannessen savner i ordskyen, skulle han likevel ønske at enkelte ord var enda mer synlige. Det er blant annet ord fra verdidokumentet vårt. Ord som «oppsøkende», «brobygger», og ord som løfter opp menneskets uendelige verdi, uansett livssituasjon. I tillegg håper jeg bevisstheten om Sjømannskirken som et sted hvor nattverdens nåde formidles, vil vokse i årene framover. 20 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 21

12 UTE&HJEMME Små historier fra en stor verden Samlet før avreise NORGE I juni var 62 vinterassistenter i Sjømannskirken samlet på Risøya Folkehøyskole til inspirasjonssamling og erfaringsutveksling. Vinterassistener er hovedsakelig pensjonister som jobber gratis ved sjømannskirkene i Spania, på Kypros og i Thailand. «Sjømannskirken seilerens egen havn, den bortkomnes varmestue og hjemlengselens tempel» Vidar Kvalshaug, forfatter og journalist ÅRET SOM SATTE SPOR Med få ukers mellomrom ble Axel Ericsson (14) både døpt og konfirmert i sjømannskirken i Dubai. Brødrene mine ble døpt som barn, men ikke jeg og lillesøster. Mamma og pappa ville vi skulle bestemme selv når vi ble store nok. Så da Axel begynte i 8. klasse og spørsmålet om konfirmasjon ble aktuelt, bestemte han seg. Jeg var nysgjerrig på kristendommen og meldte meg på konfirmasjonsopplegget til sjømannskirken. Det var interessant og jeg valgte å fortsette. Men i kirken må man være døpt for å bli konfirmert. Et par måneder før konfirmasjonen ble Axel døpt. På forhånd hadde presten Fanny og jeg en lang prat. Hun forklarte hvorfor de fleste blir døpt når de er nyfødt, men at det er helt ok å bli døpt som tenåring og voksen også. Kun presten og familien var til stede under den lille, men høy- Axel Ericcson på konfirmantleir i ørkenen. tidelige seremonien i Oud Metha Road. Hjemme i Sverige fulgte mormor det hele via Skype. I samme hvite kappe som under dåpen, ble Axel konfirmert i påsken sammen med 20 andre ungdommer. Da bekreftet han på nytt det løftet som ble gitt ham i dåpen, at han skal være Guds barn. Livet er ikke snudd på hodet etter dette, jeg er fortsatt den samme gutten, sier Axel Ericsson. Men jeg vil fortsette å gå i kirken også når dette året er over. Foto: Leif Magne Gramstad Gudstjeneste på seilskutedekket NORGE 26. juli var over 200 mennesker samlet til felleskirkelig gudstjeneste om bord på «Statsraad Lehmkuhl» i Bergen. Gudstjenesten var en del av det offisielle programmet til seilskuteregattaen Tall Ships Races. Musikere fra Sjøforsvarets musikkorps spilte, og prester fra den katolske, anglikanske og norske kirken ga en opplevelse av felleskap på tvers av landegrenser og kirkesamfunn. Mot slutten av gudstjenesten overrakte fungerende generalsekretær i Sjømannskirken, Jan Olav Johannessen, en gave til «Statsraad Lehmkuhl» i anledning skutens 100-årsjubileum. Gaven var et bilde av en fyrlykt, et viktig symbol både for seilskuter og kirker. Etterpå var det kirkekaffe med vafler i teltet til Sjømannskirken på Strandkaien. Under det fire dager lange regattabesøket hadde Sjømannskirken, Maritimt Forum og Bergens Sjøfartsmuseum rigget opp en maritim landsby med aktiviteter for hele familien. Foto: Eivind Senneset FØR OG NÅ VERDEN «Aldri har det vært så mange nordmenn utenfor Norge som i dag», skrev Bjørgvin biskop Per Lønning i Sjømannskirkens jubileumsbok anno Organisasjonen fikk samme år offisielt ansvar som norsk kirke i utlandet. «For dem som tar sikte på å forbli norske og engang vende tilbake til fedrelandet ( ) er det livsnødvendig at hjemlandets kirke stiller opp med et tilbud, både av hensyn til dem som bevisst spør etter den, og ikke mindre dem som ikke spør, men som erfaringsmessig i mange tilfeller griper en fremstrakt hånd med takknemlighet i det øyeblikk kirken først er på stedet», skrev Lønning før han svarte på spørsmålet mange kritiske røster stilte på den tiden: Er disse Sjømannskirkens ansvar? «Det var ikke en romantisk begeistring for 'bøljan den blå' som skapte Sjømannskirken. Det var kort og godt forståelsen av hva det innebærer av påkjenning for landsmenn å være skilt fra det hjemlige fellesskap uke etter uke.» ( ) «Tidene skifter, men oppdraget er det samme». 22 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 23

13 UTE&HJEMME Små historier fra en stor verden Populært jubileumsfrimerke NORGE Posten hedret Sjømannskirken med et eget frimerke i forbindelse med organisasjonens 150-årsjubileum. Frimerket prydes av et vaffelhjerte. Siden januar har vi solgt nærmere fem millioner jubileumsfrimerker. Det er et høyt antall, og vi kan trygt slå fast at dette er et populært frimerke, sier direktør Halvor Fasting i Posten Norge AS. SIGNA TUR Sjømannskirkens aller helligste rom i 150 år: Tilstedeværelset! VISSTE DU AT det står en bronsebyste av Sjømannskirkens grunnlegger, presten Johan C. H. Storjohann i Bergen? Skulpturen ble avduket i 1926 utenfor Sjømannskirkens gamle lokaler i Hermann Foss gate 5. I 1979 ble bysten flyttet til Nykirkeallmenningen, like ved det nåværende hovedkontoret i Strandgaten 198. Det gamle kirkerommet i Leith brukes i dag som klasserom for kunststudenter. HISTORISK HEIAGJENG Vi er en liten, men veldig engasjert heiagjeng, sier Lisbeth Iversen. Den tidligere KrF-politikeren fra Bergen er i dag styreleder for «Håndslag til den eldste norske sjømannskirke». Stiftelsens fire medlemmer arbeider for å bevare den aller første norske sjømannskirken, i Leith i Edinburgh. Den en gang så travle havnebyen er blitt kalt Sjømannskirkens «vugge». Det var her Johan C. H. Storjohann, startet kirkelig arbeid for skandinaviske sjøfolk i Da Sjømannskirken i 1973 la ned virksomheten i Leith, fortsatte norske og svenske ildsjeler å holde kirken åpen i tiåret som fulgte. Men da kirkebygget ble solgt til en lokal menighet som ikke klarte drifts- og vedlikeholdskostnadene, ble stiftelsen opprettet. Vi klarte imidlertid ikke å samle inn nok midler til å kjøpe kirken tilbake, og planene om å drive den som et norsk gudshus og kulturminne på skotsk jord ble skrinlagt, sier Iversen. Siden 1988 har bygningen huset Leith School of Art. Kunstskolen hadde nok litt blandende følelser for oss i starten. Men vårt primærmål er ikke lenger å kjøpe, men å verne bygningen og historien gjennom bruk. Innvendig er kirken kraftig ombygd, men fasaden og hagen er godt bevart. Stiftelsen har blant annet bidratt til restaurering av kirketårnet, sier Lisbeth Iversen. Foto: Leith School of Art Foto: Dag Folkestad Prioriterer sjøfolkene BELGIA Den store havnen er årsaken til at Sjømannskirken fortsatt holder stand i Antwerpen. Vi har en stolt og lang tradisjon i Antwerpen, riktignok med lang nedtrapping. Først var det sjøfolkene som ikke lenger hadde tid til å komme til kirken, så overtok polakkene for norske trailersjåfører, og nå ser vi at de fastboende blir stadig eldre og færre, sier diakonal medarbeider Per Christian Østeby. Han er eneste fast ansatte i Antwerpen, og har ansvar for å holde kirken åpen, drive vedlikehold og gå på skipsbesøk. I år regner Østeby med å gå på 300 skipsbesøk i havnebyen. Målet er at alle båter med norske sjøfolk om bord, skal få besøk av Sjømannskirken. Tilbakemeldingene viser at tilbudet fortsatt verdsettes. Det er stor forskjell om det er en båt med ti nordmenn eller om det er en som er alene. Norske sjøfolk har gjerne toppjobbene, og når resten av mannskapet har felles kultur og språk, kan det ofte føles ensomt når bare en eller to utgjør det norske miljøet. Da er det godt at vi kan komme om bord med tid til en lang prat, sier Østeby. 24 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 25

14 SNART I HAVN Ole Dagfinn Sky skulle bli misjonær på Madagaskar, men Vårherre ville det annerledes. Det er mange norske sjøfolk takknemlige for. TEKST INGE MØRLAND FOTO JONAS RYDÉN Ingen i Sjømannskirken har lengre fartstid enn Ole Dagfinn Sky. I 43 år har han gått havnelangs, opp og ned utallige leidere og besøkt tusenvis av norske sjøfolk. Om alt var bedre før? Sky ler høyt, tydeligvis vant til å få spørsmålet. Han står blant fargerike containere og hissige trucker, ikledd gul refleksvest og en hjelm som nesten ramler av. Men før han svarer, vil 64-åringen gjerne dra tilbake i tid. Det var egentlig tilfeldig, eller Gudfeldig om du vil, at jeg valgte Sjømannsmisjonen, som organisasjonen het den gang. JESUS OG FOTBALL. Den gang var en varm sommerdag i Sky hadde nettopp fullført siste året ved Indremisjonselskapets Bibelseminar i Oslo. Hjemme lå det kallsbrev i posten om å begynne som forkynner i Ryfylke og på Jæren til høsten. Men jeg tror Vårherre hadde en finger med i spillet, skjønner du. En studiekamerat tipset meg om Sjømannskirken. Jeg ble nysgjerrig, og et par dager senere satt jeg på kretskontoret sammen med generalsekretær Johannes Aardal og utesekretær Leif Aagaard. Samtalen ble et jobbintervju. De spurte om det viktigste; om jeg var kristen og om jeg var interessert i fotball, ler Sky. Jeg fortalte dem at jeg var ungkar og at de kunne sende meg hvor som helst i verden. Uken etter fikk Sky telefon fra Sjømannskirken med følgende beskjed: «Du skal til Stanford-le- Hope». Før han rakk å takke, utbrøt han: Hvor i all verden er det? En blåbærtur til svenskegrensen var det nærmeste 21-åringen hadde vært utlandet. «De spurte om det viktigste; om jeg var kristen og om jeg var interessert i fotball» Ole Dagfinn Sky MADAGASKAR-MISJONÆR. Han vokste opp i et privilegert hjem i Oslo: Faren var elektrisk installatør med eget verksted, moren drev en av de største fiskehandlene i byen. Ole Dagfinn var yngst i brødreflokken på fire, og drømte om å bli misjonær. Mor drev misjonsforening og viste spennende filmer fra Madagaskar. Jeg husker spesielt filmen om gjetergutten Koto som ikke fikk gå på skole før misjonærene kom og hjalp til. Den gjorde sterkt inntrykk, minnes Sky. Seks år gammel spradet jeg visstnok naken rundt på bussholdeplassen på Teisen, da en eldre dame kom bort til meg og spurte hvorfor jeg ikke hadde noen klær på? Jeg skal bli misjonær på Madagaskar og der går de slik, hadde jeg svart. Hun fulgte meg høflig hjem. SUPPLY-PRESTEN. 15 år senere sto Ole Dagfinn Sky på kaia, velkledd og klar for den store verden! Han var egentlig for ung for Sjømannskirken. På den tiden var det 22-års aldersgrense for å reise ut i tjeneste. Men han fikk dispensasjon. Den nyansatte assistenten gikk om bord i Newcastle-båten som u I dag er jeg usikker på om jeg ville kommet gjennom nåløyet, sier Ole Dagfinn Sky, mannen med lengst fartstid i Sjømannskirken. 26 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 27

15 Portrettet: Ole Dagfinn Sky u (1) Ole Dagfinn Sky og kona Inge. (2) 125-årsfest for «kjerka» i Antwerpen. F.v. Jacob Ommedal, Ole Dagfinn Sky og Annstein Lothe. (3) «Syng med oss» i Fosnavåg, sammen med kollega Morten Høst. (4) På skipsbesøk med Bud & Hilsen. (5) Ole Dagfinn Sky i samtale med sjøfolk i havn. skulle ta ham til det lille, norske leseværelset ved Themsen. Til Stanford-le-Hope. Ikke fullt så eksotisk som Madagaskar, men Sky fant seg fort til rette blant sjøfolk, vafler og kaffe. Da kirken i Antwerpen, ett år senere, trengte en som kunne synge og spille piano, ble Sky spurt. Her møtte han etter hvert Inge, «Belgias vakreste kvinne», og i 1974 ringte bryllupsklokkene. Sammen dro de videre til Singapore og Rotterdam, og tilbake til Stanford. I 1982 begynte han i reisetjenesten i Europa, med base i Antwerpen. Herfra kjørte han rundt til havner med norske anløp, mil etter mil, dag og natt, år etter år. Men det ble stadig færre norske sjøfolk å besøke om bord. Tiden var overmoden for endring. Sjømannskirken måtte gjøre noe, forteller Sky. I 1999 ble reisetjenesten i Europa flyttet til norskekysten, og Sky startet opp besøkstjenesten for offshoreflåten. Håret og skjegget har grånet siden den gang. Men jobben er den samme. Sjøfolkene omtaler meg som «supply-presten», men jeg er ikke ordinert prest. Jeg kan jo ikke kalle meg noe jeg ikke er. Men forrette i dåp, skipsdåp altså, det kan jeg gjøre Sky ler. NORSKE SJØFOLK. I hele sitt yrkes aktive liv har Ole Dagfinn Sky tatt «kjerka» med om bord. Han viderefører på mange måter arven etter Sjømannskirkens far, Johan C. H. Storjohann. Sjømannskirken startet med et skipsbesøk i Leith i Tenk hvilken enorm betydning dette ene møtet mellom Storjohann og styrmann Jørgen Johansen fikk. Ikke bare for de to, men for et helt folk! Helt fenomenalt, sier Sky og slår ut med armene. Da han begynte i organisasjonen var det ingen sjømannskirker i Syden eller Sveits. Ingen studentprester eller omreisende sjømannsprester på Bali, i India og Nordsjøen. Sjømannskirken fulgte handelsflåten. Punktum. Kirkene holdt åpent store deler av døgnet, og «Ja, vi elsker» runget fra høyttalere på kirketakene. La en norsk båt til havn midt på natta, var det ingen bønn: Sjøfolkene skulle ønskes velkommen! Norske sjøfolk var på alle hav og i alle havner. Slik er det ikke lenger. Jeg er imponert over de omstillingene Sjømannskirkens ledelse gjorde på 1980-tallet. Norske redere begynte å ansette utlendinger på skipene, og besøksgrunnlaget vårt ble dramatisk mindre. Sjømannskirken fulgte med i timen, og tok mange riktige grep slik at vi i dag framstår som en moderne og relevant organisasjon for alle nordmenn på reise, sier Sky. Han mener Sjømannskirken fortsatt kan bære sitt navn med stolthet. Vi har aldri forlatt vår første kjærlighet. Jeg vet litt om den slags for jeg har vært gift med samme kvinne i 40 år, sier Sky og smiler. Jeg hører heller ikke ofte sjøfolk si at vi har sviktet dem. Vi er fortsatt på plass i de største havnebyene; Aberdeen, Rotterdam, Rio de Janeiro, Houston, Singapore Stedene gjør Sky nesten blank i blikket. Og det bor mange sjøfolk i de store, norske koloniene i Spania og Thailand også. SKIPSBESØKETS BETYDNING. Likevel er antall skipsbesøk i dag på et historisk bunnivå. Det er et tidkrevende detektivarbeid å finne båter med nordmenn om bord. Liggetiden er enda kortere enn før. I tillegg fører strenge sikkerhetsrutiner til at Sjømannskirken noen steder blir nektet adgang til havneområdene. Men betyr det at skipsbesøk er mindre viktig? Sky spør, og svarer selv. Nei! Når det nå bare er én eller tre nordmenn om bord, er det desto viktigere at Sjømannskirken er der! Han er forsiktig med å kritisere kolleger, men legger ikke skjul på at han er skuffet over at skipsbesøk nedprioriteres i enkelte havnebyer. Jeg var nylig på et skipsbesøk, jeg skal ikke nevne i hvilken havn. Skipperen tok varmt i mot meg. Han hadde ikke forventet at Sjømannskirken skulle komme. De hadde seilt i to år uten å få besøk om bord. Det gjør meg trist, sier Sky alvorlig. Det skal ikke være sånn at vi tar et skipsbesøk hvis det er tid til overs. Det er lett å skylde på kapasitet, men det handler først «Vi må ikke glemme at det var sjøfolkene som lærte oss å være kirke» Ole Dagfinn Sky og fremst om prioritering. Sjøfolk ønsker besøk. Da bør vi strekke oss langt. Vi må ikke glemme at det var sjøfolkene som lærte oss å være kirke. DET LILLE EKSTRA. Han sukker litt oppgitt når spørsmålene begynner å dreie seg om Sjømannskirken før og nå. Jeg tror nok det var mer en livsstil å jobbe ute før. Ansatte sto lenger i tjenesten. Nå er det relativ stor gjennomtrekk, sier Sky og ser ned på gullklokka han mottok i 2003 for «lang og tro tjeneste». Men å påstå at alt var bedre før, det blir feil. Han klør seg i skjegget. Vi sto på sent og tidlig, det var slik vi ble opplært. Vi skulle slite oss ut i misjonen. Vi hadde ikke åpningstider. Det var heller ikke alltid vi fikk lønn utbetalt til avtalt tid. Hjemreise fikk vi først innvilget etter minimum tre år ute. Jeg tviler på om Sjømanns- u 28 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 29

16 Portrettet: Ole Dagfinn Sky u kirken hadde fått så mange søkere dersom dette hadde vært betingelsene i dag. Smilet er tilbake. Men jeg skulle gjerne sett at vi hadde en mellomting av det som fungerte før og slik det er nå. Vi må bevare fleksibiliteten. Blir vi for rigide på arbeidstid og oppgaver, tror jeg vi mister noe av velsignelsen. Sjømannskirken har opp igjennom historien scoret høyt på å gjøre det lille ekstra og gå den ekstra milen. Med en slik innstilling til tjenesten får vi så mye mer tilbake, mener Sky. MOTLØS I FLORØ. Det er ikke bare Sjømannskirken som har forandret seg de siste 50 årene. Sjøfolkenes arbeidsvilkår er også radikalt endret. Nå har de et liv som ligner livet på land. I følge Sky er de eldste sjøfolkene flinke til å fortelle om Sjømannskirken til de nye om bord. På den måten får neste generasjon sjøfolk et naturlig forhold til oss. Jeg trenger ikke forsvare at jeg kommer om bord, sier Sky, som bruker Facebook flittig til å opprettholde kontakten med sjøfolkene mellom besøkene. Jeg melder alltid i fra hvor jeg drar. Slik var det også en vinterkveld for seks måneder siden. Da var det offshore-flåten i Florø som sto for tur. Normalt ville Sky ha gledet seg, men i stedet satt han på hotellrommet og var trøtt og lei. Det skjer jo fra tid til annen, at jeg kjenner meg tom og sliten. Jeg begynte å tenke på om jeg skulle førtidspensjonere meg, og likte ikke tanken Sky tar en pause. Men så hadde jeg annonsert på Facebook at jeg var i byen, og utover kvelden tikket det inn hyggelige meldinger fra sjøfolk som gledet seg til å få besøk. Det ble lite søvn den natten. Morgenen etter tvang jeg meg selv til å gå. Etter flere timer om bord, mange gode samtaler og altfor mye kaffe, var jeg så gira. Sjøfolkene hadde løftet meg opp uten å vite at jeg var nede, sier Sky. I JESU NAVN. Jobben i Sjømannskirken ser Ole Dagfinn Sky på som et kall. Jeg står i en tjeneste som er større enn meg selv. I tillegg har oppbakkingen hjemmefra vært alfa og omega. Uten Inge, Jesus og sjøfolkene kunne jeg ikke holdt på så lenge. Rekkefølgen er jeg litt usikker på, ler han. Smilet og latteren er aldri langt unna. Jeg sier alltid «I Jesu navn» før jeg går på skipsbesøk. Men hvis jeg ikke kunne snakke om noe annet enn kristendom, ville jeg ikke blitt værende lenge om bord, innrømmer han. Sky forteller at han møter mye tro blant sjøfolkene, selv om den ofte kan være «forsiktig». Hvis min begeistring for Jesus kan gjøre andre nysgjerrig på Ham, så er jo det fenomenalt. Derfor tar Sky seg alltid god tid om bord. Da blir vi kjent og vi oppnår fortrolighet. Så får heller statistikk være statistikk. Jeg har ikke som mål å besøke flest mulig båter på kortest mulig tid bare for at det skal se bra ut i årsmeldingen, sier Sky og retter på det lille gullkorset rundt halsen. Det oppsøkende nærværet er viktigst for meg. Jeg er egentlig glad for at jeg ikke er bundet til å holde åpent et hus og invitere til all verdens arrangementer. Jeg får være kirke om bord. NYE TIDER. Siden 2011 har Sky pendlet mellom norske kystbyer og Antwerpen, byen som enn så lenge huser verdens eldste sjømannskirke i drift. Neste sommer flytter virksomheten inn i nye, moderne og mye mindre lokaler. PROFIL Navn Ole Dagfinn Sky Alder 64 Sivilstatus Gift, to døtre, to barnebarn Fra Oslo Bor Antwerpen Jobb Sjømannskirkens besøkstjeneste for offshoreflåten Bakgrunn Assistent ved sjømannskirkene i Stanford-le-Hope, Antwerpen, Singapore og Rotterdam. Leder for Reisetjenesten Europa Syd og besøkstjenesten for offshoreflåten Det er en vemodig, men nødvendig avgjørelse. I denne kirken har jeg hatt mange flotte arbeidsdager, her ble Inge og jeg gift og her ble døtrene våre døpt. Han sukker tungt. Evig liv gjelder ikke for sjømannskirker. Kolonien blir stadig mindre, og skipsbesøk er primæroppgaven i Antwerpen. Sjømannskirken må følge med i tiden og tiden for katedralen i Antwerpen er nå forbi. Sky er likevel glad for at Jesus blir med på flyttelasset. Kristus-figuren, med sine utstrakte hender og inskripsjonen «Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder», har lyst mot alle som har besøkt sjømannskirken disse 149 årene. Det får den fortsatt anledning til. MENNESKER OG MENING. Etter 43 år i Sjømannskirken har Sky blitt kjent med mange mennesker. Og mange har blitt kjent med han. Jeg tror det er viktig at Sjømannskirken har noen ansatte som står lenge i tjenesten. Jeg opplever at min erfaring blir verdsatt, og jeg har blitt tryggere, ikke minst i beredskapssaker. Han er takknemlig for at Sjømannskirken blir inkludert som en ressurs i krevende og vonde situasjoner. Mannskap og rederi vet at vi har taushetsplikt. Det å få være tilstede og ta vare på enkeltmennesker når en krise oppstår eller når ting er vanskelig, er en veldig meningsfull del av denne jobben. Når han om tre år går over i pensjonistenes rekker, er han ikke i tvil om at Sjømannskirken vil seile videre for full maskin. Nordmenn reiser fra Norge som aldri før og behovet for en trygg havn har ikke blitt mindre siden Jeg ser lyst på fremtiden, både for Sjømannskirken og meg selv, smiler Ole Dagfinn Sky. Men Sjømannskirkens gullalder er nå. Det har den alltid vært! Jeg håper jeg har helse til å fortsette i mange år til, kanskje til og med som vinterassistent i Syden. Jeg tar meg alltid god tid om bord, jeg har jo ingen kirke å invitere til, sier Ole Dagfinn Sky. 30 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 31

17 150 ÅR PÅ 15 MINUTTER Mye har skjedd siden Sjømannskirken ble stiftet i et lysthus i Bergen i Bli med på en tidsreise gjennom nyetableringer og nedleggelser, krig og fred, oppbrudd og omstillinger. Alt for å stå til tjeneste for nordmenn i det fjerne og på havet. TEKST INGE MØRLAND FOTO SJØMANNSKIRKENS ARKIV 32 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 33

18 Tidslinje Sjømannskirkens offisielle historie starter i et lysthus i Bergen 31. august Johan Cordt Harmens Storjohann (bildet) stifter «Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmede Havner». Han blir også foreningens første sekretær og kasserer. Et år i forveien hadde Storjohann vært på studiereise til Leith i Skottland og møtt norske sjøfolk i nød, og ideen om en egen sjømannsmisjon ble født. Severine Klungsøyr starter den første sjømannsmisjonsforening i Tjørvåg på Sunnmøre. Den første utsendte sjømannsprest stasjoneres i Leith i juni. Tre måneder senere sendes sjømannsprester til Antwerpen og North Shields. Første generalforsamling avholdes i Bergen, og Johannes Irgens blir valgt til sekretær og kasserer. Bud & Hilsen lanseres. Sjømannsprest starter virksomhet i Cardiff (bildet). Oppstart i London og innvielse av sjømannskirkene i North Shields og Leith. Sjømannskirken i Cardiff (bildet) innvies. Niels Aars-Nicolaysen velges som sekretær og kasserer, en stilling han har i 47 år misjonsforeninger arbeidet for organisasjonen. Sjømannskirken i Antwerpen innvies. Over norske sjøfolk. Mange hoppet av i utenlandske havner (bildet). Virksomheten legges ned i Rio. Tyne Dock opprettes som bistasjon til North Shields Driften i Quebec legges ned. Sjømannspresten i Rio dør av gulfeber Starter arbeid i Rio de Janeiro Blyth opprettes som bistasjon til North Shields, Grangemouth bistasjon til Leith og Mobile opprettes som bistasjon til Pensacola Tilskudd til skandinavisk kirke i Durban. Helårsdrift i Pensacola. Sjømannsprest fra Amsterdam sendes til Rotterdam Barry og Newport News opprettes som bistasjon til Cardiff Rouen opprettes som bistasjon under Le Havre Arbeid starter i Buenos Aires (bildet). 700 misjonsforeninger arbeider for organisasjonen Den første kvinnelige medarbeider ansettes Kirken i Pensacola totalskades i brann. Bygges opp igjen året etter New York opprettes som egen stasjon Arbeid opprettes i Amsterdam. Starter også halvårsdrift i Quebec og Pensacola Den første basaren til inntekt for organisasjonen holdes i Oslo Sjømannskirken i London innvies. Sjømannskirken i Le Havre (bildet) innvies. Buenos Aires nedlagt første gang. Oppstart i Cape Town og Port Elisabeth. Cape Town nedlegges. Unionen mellom Norge og Sverige oppløses. Arbeidet i Buenos Aires gjenopptas. Starter prøvevirksomhet i Shanghai og Hong Kong. Kvinner får stemmerett på organisasjonens 15. generalforsamling Leseværelset i Shanghai (bildet) opprettes. Legges ned året etter. Port Elisabeth nedlegges. New Orleans opprettes som bistasjon under Pensacola. Swansea opprettes som bistasjon til Cardiff. Starter prøvedrift i Hamburg og leseværelset i Hong Kong blir opprettet og nedlagt. Bordaux opprettes som bistasjon under Le Havre. Glasgow og Hamburg opprettes som faste stasjoner. Gulfport (bildet) opprettes som bistasjon under Mobile. Burntisland og Methil opprettes som bistasjon til Leith. Prøvevirksomhet i Philadelphia. Sjømannskirken i Rotterdam innvies. Den første verdenskrig starter. Grangemouth nedlegges. Philadelphia blir fast stasjon. Organisasjonens grunnlegger, Storjohann, dør av lungebetennelse. Generalforsamlingen vedtar nytt navn: Den norske Sjømandsmission. Sjømannsprest Sven Schartum blir generalsekretær. Den første verdenskrig er over (bildet). Oppstart i Liverpool. Organisasjonens første husmor ansettes i New York. Baltimore opprettes som bistasjon under Philadelphia. Prøvedrift i Bilbao BUD & HILSEN BUD & HILSEN 35

19 Tidslinje Gravesend opprettes som bistasjon til London. Starter virksomhet i Montreal og oppretter prøvevirksomhet i Norfolk, Virginia. Vilhelm Vilhelmsen blir generalsekretær Amsterdam opprettes for andre gang. Baltimore blir egen stasjon, Methil blir midlertidig nedlagt. Driften i Newport avvikles. New Orleans (bildet) blir egen stasjon. Manchester opprettes som bistasjon til Liverpool. Sjømannsprest sendes til Syd-Georgia. Virksomheten i Tyne Dock nedlegges. Generalforsamlingen vedtar navneendring: Den norske Sjømannsmisjon. Barry og Mobile nedlegges. Prøvevirksomheten i Norfolk avsluttes DEN NORSKE SJØMANNS- MISJON Virksomheten på Syd-Georgia innstilles. Arbeidet i Glasgow, Grangemouth og Amsterdam legges ned. Methil gjenåpnes som bistasjon til Leith. Første kvinne velges inn i Hovedstyret. Basar i Rotterdam-kirken (bildet) Constanza opprettes som stasjon. Valencia må rømmes grunnet borgerkrig. Arbeidet i Cape Town opprettes andre gang Kirkene i Hamburg (bildet) og Antwerpen skades og ødelegges av bombing. Stasjonene i Greenock og Halifax legges ned. Andre verdenskrig slutter. Santos og Curacao legges ned. Kirken i Le Havre ødelegges av bomber. Arbeidet innstilles. Oppretter Buckie som bistasjon til Leith, grunnet norske fiskere på flukt fra krigen. Den norske kolonien i Hong Kong blir internert Amsterdam opprettes tredje gang. Åpner brakkekirke i Le Havre. Curacao opprettes andre gang, mens arbeidet i Buckie legges ned. Amsterdam og Glasgow legges ned. Starter prøvevirksomhet på Aruba og i Genova. Starter arbeid i Gøteborg og innvier brakkekirken året etter. Mobile legges ned for andre gang. Methil legges ned for andre gang. Oppstart i San Francisco. Kirken i Stanford le Hope, som ble ødelagt under krigen, gjenoppbygges. Sjømannskirkene i San Pedro og San Francisco innvies. Antwerpen-kirken gjeninnvies. Oppstart i København og Melbourne. Kobe og Sydney opprettes som egne stasjoner. Rouen legges ned. Ny sjømanns kirke i Durban vigsles. North Shields legges ned, Southampton opprettes Reise tjenesten Japan opprettes (bildet) og Swansea legges ned. Organisasjonen får første tilskudd fra staten til sjømanns prester i utlandet. Sjømannskirken i San Fernando vigsles. Organisasjonen feirer 100-års jubileum (bildet). Virksomheten i Europoort innvies. Rundt 3000 kvinneforeninger arbeider for Sjømannsmisjonen Moji opprettes som bistasjon til Kobe (bildet). Starter prøvedrift i Houston. Virksomheten i Leith innstilles. Prøvevirksomhet i Dubai og Lisboa. Aruba nedlegges. Dubai opprettes som fast stasjon. Leif Aagaard blir generalsekretær Fast sjømannsprest i Durban (bildet). Virksomheten i Bilbao nedlegges og flyttes til Valencia. Pensacola nedlegges. Gulfport nedlegges Virksomheten i Gravesend overføres til Stanford le Hope. Arbeidet i Blyth og Cape Town legges ned. Leseværelse i Hong Kong innvies. Andre verdenskrig bryter ut. Constanza legges ned. Starter virksomhet i Curacao og Santos Sjømannskirken i Rotterdam (bildet) antennes av gnister fra engelske bomber, boligdelen får store skader. Selve kirken reddes. Sjømannskirken i Bordeaux må rømmes på grunn av tysk bombing. Arbeidet gjenopptas i Glasgow og Mobile. Starter arbeid i Halifax, legger ned i Manchester og oppretter virksomhet i San Pedro Ny kirke i Le Havre (bildet) innvies. Singapore stasjon opprettes, mens Santos gjenåpnes. Oppretter prøvedrift som reisende sjømannsprest i Persia gulfen. Tilbudet ble avsluttet året etter. Kåre Støylen blir generalsekretær Cardiff nedlegges, virksomheten flyttes til Swansea. Prøvedrift i San Fernando. Første julebesøk i Nordsjøen (bildet). Reisetjenesten Europa opprettes. Sydney og Buenos Aires nedlegges Buenos Aires innvies, mens Grangemouth opprettes som bistasjon til Leith for andre gang. Kirken i Liverpool vigsles. Norge i krig. Sjømannskirken i Manchester skades av bomber Oppstart i Middlesbrough. Innvielse av nye sjømannskirker i Gøteborg (bildet), Kobe og København. Johannes Aardal blir generalsekretær. Starter prøvevirksomhet i Veracruz. Nedlegges etter to år. Sjømannsprest til Alicante i tilknytning til Minnekirken på Solgården (bildet). 36 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 37

20 Tidslinje Overtar ansvaret for studentpreststillingen på kontinentet. Starter arbeid i Port-de- Bouc. Genova nedlagt. Oppretter stasjon i Miami. Generalforsamlingen vedtar ny formålsparagraf. Arbeidet skal heretter ikke bare omfatte norske sjøfolk, men også «nordmenn på kontinentalsokkelen og nordmenn som oppholderseg i utlandet for kortere eller lengre tid». Halfdan Bondevik (bildet) blir generalsekretær. Som den første kristne organisasjon velger Sjømannsmisjonen kvinnelig styreformann, Målfrid E. Ihle (bildet). Brussel får egen prestestilling. Arbeidet i Philadelphia innstilles. Den første nordsjøpresten ansettes. Kirken i Houston innvies (bildet). Arbeidet i Hong Kong, Portde-Bouc, Lisboa, Moji og Curacao innstilles. Sjømannskirken i New York flytter fra Brooklyn til Manhattan. San Fernando-kirken legges ned. Nordsjøprestetjenesten blir fast virksomhet, to stillinger. Baltimorekirken selges og virksomheten legges om til reisetjeneste på USAs østkyst. Første kvinnelige sjømannsprest ansettes som kapellan i London. Starter prøvedrift i Pusan. Tredje nordsjøprest ansettes. Starter prøvevirksomhet på Gran Canaria (bildet) og på Mallorca. Reisetjenesten Japan flyttes inn under Kobe stasjon. Durban legges ned. Oppstart i Paris. Fjerde nordsjøprest ansatt Gran Canaria og Mallorca blir fast virksomhet. Avslutter prøvedrift i Pusan. Nettkirken.no opprettet som selvstendig stasjon. OL-kirke i Salt Lake City. Kobe-kirken avvigsles og omlegges til ambulerende reisetjeneste. Starter i Pireus. Ambulerende tjeneste i Skottland opprettes med base i Edinburgh. Generalforsamlingen vedtar navneendring: «Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet». To ambulerende prestetjenester opprettes med ansvar for Asia. Avslutter i Santos. Gjenåpning i Santos og Sydney. OL-kirke i Athen. Sjømannskirken i Torrevieja innvies. Starter opp på Costa del Sol i samarbeid med Diakonhjemmet Starter arbeid i Bangkok og ansetter studentprest i Australia. Stasjonen i Middlesbrough omdefineres til reisetjeneste Skottland. Liverpool legges ned. Nettstedet sjomannskirken. no lanseres Torrevieja opprettes (bildet). OL-kirke i Sydney. Nettkonfirmant-tilbudet lanseres. Sjømannsmisjonen inngår den første samarbeids avtalen med en norsk bedrift Sjømannskirken i Phuket (bildet) opprettes og legges ned ett år etter tsunamien. Spania får lavterskeltilbudet «Familieveiviseren». Prøvedriften i Pireus nedlegges. Virksomheten i Bangkok flyttes til Pattaya. Oppstart på Costa Blanca-kysten og den tredje studentpreststillingen for Europa ansettes. OL-kirke i Torino. Første ambulerende sjømannsprest i Sør-Amerika. Oppstart med ambulerende prestetjeneste i Europa Sør. Nettkirken. no lanseres og Norges første nettprest ansettes. Reisetjenesten i Europa nedlegges. Reisetjenesten Supply og ambulerende prest i Afrika opprettes Ny kirke på Gran Canaria vigsles. OL-kirke i Beijing VM-kirke i Sapporo. Tredje ambulerende sjømannsprestestilling i Asia. Omorganisering av hjemmearbeidet fra kretser til regioner. Tre utenlandssjefer i administrasjonen. Sjømannskirkens Hjertevarmeaksjon lanseres. Alanya opprettet som fast virksomhet. Audun Myhre blir generalsekretær OL-kirke i Nagano (bildet). Den syvende nordsjøprestestillingen opprettes. Utesekretariatet deles i to. OL-kirke i Vancouver. Ny sjømannskirke i Okpo. Fast norsk prestetjeneste på Tenerife. Den sjette nordsjøprest ansatt Studentprestetjenesten i Europa blir to stillinger. OL-kirke i Atlanta Bangkok får mopedkirke (bildet). Sjømannskirken i Gøteborg legges ned. Ny sjømannskirke i Miami innvies. I underkant av 400 foreninger jobber for organisasjonen. Sjømannskirken i Kobe ødelegges av jordskjelv (bildet). Gjenåpnes ni måneder senere. Prøvedrift med norsk prest i Berlin. Prøvedrift på Costa del Sol. Prøve drift med ambulerende sjømanns prest. Kypros, Fuengirola og Lanzarote opprettet som faste stasjoner Oppretter fast virksomhet i Aberdeen. TV 2 viser «Langt hjemmefra», åtte episoder om livet i og rundt sjømannskirkene. OL-kirke i London. Generalforsamlingen vedtar ny ordning for individuelt medlemskap i Sjømannskirken. Besøksrekord på Gran Canaria; over besøkende innom i løpet av et år. Sjømannskirken i Montreal nedlagt. Organisasjonen overtar ansvaret for kirkelig betjening ved kronprinsesse Märthas kirke i Stockholm. Femte nordsjøprest ansatt Sjømannskirkens beredskaps-app lanseres. VM-kirke i Val Di Fiemme Organisasjonen er 125 år og generalforsamlingen vedtar navnet «Den norske Sjømannsmisjon/Norsk kirke i utlandet», og får et offisielt ansvar som norsk kirke i utlandet. Starter prøvevirksomhet på Lanzarote kvinneforeninger i arbeid for Sjømannsmisjonen. Stanford- le-hope legges ned og betjenes fra London. Starter prøvedrift i Ayia Napa. Studentprestetjeneste i USA opprettes. Steinar Moe blir generalsekretær. Europoort slås sammen med Rotterdam stasjon. Le Havre legges ned. Prøve drift i Sveits. Turbulent periode i organisasjonen, flere i ledelsen sier opp. Kjell Bertel Nyland blir generalsekretær. Ambulerende OL-kirke i Sotsji. Ny sjømannskirke i Rio åpner. Generalsekretær Audun Myhre forlater Sjømannskirken etter uenighet med Hovedstyret, som senere stiller sine plasser til disposisjon. Sjømanns prest Jan Olav Johannessen konstitueres som ny generalsekretær. Historiens første ekstraordinære generalforsamling velger nytt Hovedstyre, to måneder før Sjømannskirken feirer sitt 150-årsjubileum. 279 foreninger i Norge jobber for organisasjonens verdensvide arbeid har tegnet personlig medlemskap BUD & HILSEN BUD & HILSEN 39

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

KIRKEBØKER Kirkebøker fra sjømannskirkene, og hvor de er oppbevart Kirkebøker som er avsluttet i løpet av de siste ti årene oppbevares på stasjonene

KIRKEBØKER Kirkebøker fra sjømannskirkene, og hvor de er oppbevart Kirkebøker som er avsluttet i løpet av de siste ti årene oppbevares på stasjonene Kirkebøker fra sjømannskirkene, og hvor de er oppbevart Kirkebøker som er avsluttet i løpet av de siste ti årene oppbevares på stasjonene Kirkebøker Kirkebøkene fra nåværende og tidligere stasjoner. De

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Sjømannskirken 2009 Årsmelding 2009 1

Sjømannskirken 2009 Årsmelding 2009 1 Sjømannskirken 2009 Årsmelding 2009 1 Hjelper flere Stadig flere nordmenn reiser lengre, både i tid og avstand. Langt unna sine kjære og nettverket hjemme er Sjømannskirken til stede for å hjelpe når nøden

Detaljer

Sjømannskirkens verdidokument

Sjømannskirkens verdidokument Sjømannskirkens verdidokument Vaffelhjertet har fulgt Sjømannskirken k siden starten i 1864. Etter hvert er det blitt uttrykk for noe av Sjømannskirkens mest sentrale verdier, fellesskap, tilhørighet og

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID Nr 1 2011. Vi trenger din hjelp!

Sjømannskirkens ARBEID Nr 1 2011. Vi trenger din hjelp! Sjømannskirkens ARBEID Nr 1 2011 Vi trenger din hjelp! Vi bygger ny sjømannskirke i Florida! Med mer enn 3 000 fast boende og 50 000 gjennom - reisende nordmenn i året, er behovet for en ny sjømannskirke

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 3 2012 Sjømannskirkens ARBEID er vår utstrakte hånd der det ikke finnes sjømannskirke. Hjelp oss å være tilstede Ø V Hjelp oss å være tilstede i gleder og sorger Helt siden Sjømannskirken ble opprettet

Detaljer

Hjelp oss å hjelpe nordmenn når krisen rammer i utlandet... Sjømannskirkens ARBEID. Nr.1 2014. Kriseberedskap

Hjelp oss å hjelpe nordmenn når krisen rammer i utlandet... Sjømannskirkens ARBEID. Nr.1 2014. Kriseberedskap Hjelp oss å hjelpe nordmenn når krisen rammer i utlandet... Nr.1 2014 ARBEID Sjømannskirkens Kriseberedskap Takket være gaver fra dere trofaste givere hjemme i Norge kan vi være tilstede for mennesker

Detaljer

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

SjømannskirkensARBEID

SjømannskirkensARBEID Juleomsorg Nr.4 2012 SjømannskirkensARBEID Julen 2012 Sjømannskirkens arbeid julen 2012 I julen erfarer vi ofte at savnet og ensomheten blir sterk for mange Vi i Sjømannskirken kjenner godt til savn og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

SJØMANNSKIRKENS. arbeid. Nr. 6 2010

SJØMANNSKIRKENS. arbeid. Nr. 6 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Nr. 6 2010 Hjertevarme I Sjømannskirken er vaflene et viktig symbol på omsorg og kjærlighet til medmennesker. Men vaflene er så mye mer enn god kaffemat og et symbol. De kan åpne

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID. Nr 2 2011. Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE

Sjømannskirkens ARBEID. Nr 2 2011. Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2011 Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE ... er vi der Når naturen dramatisk rammer, når bomber sprenges, når ulykken skjer når vanskelige sitasjoner oppstår

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Sjømannskirkens historie. Tidslinje. - Noen knagger til å henge historien på. Ny og fyldigere utgave - september 2011

Sjømannskirkens historie. Tidslinje. - Noen knagger til å henge historien på. Ny og fyldigere utgave - september 2011 Sjømannskirkens historie Tidslinje - Noen knagger til å henge historien på Ny og fyldigere utgave - september 2011 1860 Themsen-misjonær August Thieman blir sendt til Norge for å lære norsk, og kommer

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Sjømannskirkens historie. Tidslinje. - Noen knagger til å henge historien på

Sjømannskirkens historie. Tidslinje. - Noen knagger til å henge historien på Sjømannskirkens historie Tidslinje - Noen knagger til å henge historien på Ny og fyldigere utgave - september 2011 Den første utgaven av tidslinjen ble laget i advent 2010. Siden det har jeg fått en del

Detaljer

Sjømannskirken i Torrevieja, mer enn bare vaffelhjerter.

Sjømannskirken i Torrevieja, mer enn bare vaffelhjerter. Reisebrev! Sjømannskirken i Torrevieja, mer enn bare vaffelhjerter. Velkommen til oss! Plassen er sjømannskirken i La Siesta like utenfor Torrevieja by i Spania. Søndag 17.Oktober 2004 ble Sjømannskirken

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Må finne nye svar. Nr. 4 2014 150 ÅR PÅ 15 MINUTTER. Tema. Ingen VM-fest i sjømannskirken. Voksesmerter i ferieparadis RIO DE JANEIRO ALANYA

Må finne nye svar. Nr. 4 2014 150 ÅR PÅ 15 MINUTTER. Tema. Ingen VM-fest i sjømannskirken. Voksesmerter i ferieparadis RIO DE JANEIRO ALANYA Nr. 4 2014 Tema 150 ÅR PÅ 15 MINUTTER RIO DE JANEIRO Ingen VM-fest i sjømannskirken ALANYA Voksesmerter i ferieparadis Må finne nye svar Nyvalgt styreleder i Sjømanns kirken, Kjell Nordstokke, skal prøve

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Ny kirke i Rio - hjelp oss å fylle en drøm! Nr. 2 2013 Sjømannskirkens ARBEID Rio de Janeiro Sammen om en drøm Økt aktivitet i norsk næringsliv i Brasil gjør at mange nordmenn bosetter seg i Rio. Behovet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN

INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN 5 Januar 31 Mars 2015 FAST PROGRAM: Tirsdag kl. Torsdag kl. kl.18.00 Koinonia Fredag kl. kl.18.00 FAbu-klubb Søndag kl.emøte kl. INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN Bryne korps (menighet) Mandag kl.19.00 Fellesmusikk

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer