Barneteologisk og pedagogisk grunnlag i SØNDAGSSKOLEN. Ved: Olof Edsinger

Transkript

1 TRO I HJEMMET Ved: Olof Edsinger Foreldre som lar barna komme til søndagsskolen, kan forholde seg veldig ulikt til den kristne troen. I noen grupper er det familier med en tydelig kristen bekjennelse som dominerer. I andre grupper forholder det seg motsatt. Felles for de fleste foreldrene er likefullt at de ønsker at barna skal få gå på oppdagelsesferd i Bibelen og i historiene om Jesus. De lar kirken gjøre akkurat det den er til for: å gi videre historien om Guds kjærlighet til denne verden og om Jesus som den kristne troens kjerne og stjerne. Samtidig er det klart at det i Bibelen aldri er vanntette skott mellom kirken og hjemmet. I flere sammenhenger får vi snarere inntrykk av at en ikke kan se for seg det ene uten det andre. Aller tydeligst er dette i Det gamle testamente. I den gamle pakts tid kan vi lese hvordan Gud lærer israelittene å «innprente» sine lover i sine barn (se 5. Mosebok 6,7). På denne måten skulle troen føres videre fra generasjon til generasjon. Også i Salmenes bok møter vi en oppfordring i samme ånd: Det vi har hørt og kjenner til, det våre fedre har fortalt oss, det skjuler vi ikke for deres barn. For neste slektsledd vil vi lovprise Herren, hans velde og det underfulle han har gjort. Han satte opp lovbud i Jakob, ga en lov i Israel. Han påla våre fedre å gjøre den kjent for sine barn, så neste slektsledd, de barn som siden ble født, skulle lære loven å kjenne. De skulle stå fram og kunngjøre den for sine barn, (Salmenes bok 78,3 6) I dag kan vi av og til reagere på deler av den gammeltestamentlige språkbruken. Den nye barneteologien har også i stor grad inspirert av Jesus selv villet løfte fram at også barna kan være forbilder når det gjelder tro og etterfølgelse. Men til sist handler også dette om et samspill: gjennom møtet med Jesus og bibelfortellingene får både barnets og den voksnes tro bli konkret. Den får fylles med et innhold som er bestemt av at vi er blitt invitert til fellesskap med den treenige Gud. Og i dette, sier både Bibelen og vår samlede erfaring, har familien en viktig rolle å spille. Foto: PhotoAlto 1

2 Å skape en «gudsrikekultur» Dette betyr konkret at vi som kirke trenger å tenke igjennom hvordan vi kan legge bedre til rette for et samspill mellom søndagsskolen og hjemmet. At vi som kirke faktisk tilbyr søndagsskole og andre barnegrupper er i seg selv en del av dette. Også gudstjenester for hele familien (som SPRELL LEVENDE gudstjeneste) er tilbud der vi som familie kan få et felles møte med Gud. I denne artikkelen vil jeg derimot fokusere på noe annet, nemlig på den deling av troen vår som kan skje innenfor husets fire vegger. Hvordan vi som foreldre kan være med og bidra til en «gudsrikekultur» i våre egne hjem. Når vi snakker om et slikt tema er det lett å med en gang begynne å tenke i retning av dype samtaler og familieandakter. Også dette kan få være en viktig del av hvordan vi som foreldre får skape frisoner i familielivet vårt, frisoner der vi sammen byr Guds rike inn i våre hjem. Men samtidig tror jeg det viktigste utgangspunktet for å skape denne formen for «gudsrikekultur» handler om våre relasjoner. Lev i tilgivelse Et konkret eksempel på dette handlar om tilgivelsen. Spørsmålet er om det finnes noe område som kan være viktigere enn å som familie praktisere Det nye testamentets budskap om forsoning. «Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre», skriver Paulus i Kolosserbrevet (Kolosserne 3,13). Når denne oppfordringen får sette sitt preg på relasjonene våre, får det en sterk og frigjørende effekt i familiene våre. En avgjørende nøkkel i dette tror jeg også er å som foreldre våge å gå foran med et godt eksempel. Å ikke alltid bruke sin rett, men være ydmyk i møte med egne barn. Å som foreldre be om tilgivelse når vi forstår at vi har gått over grensen, er et sterkere vitnesbyrd enn aldri så mange prekner om at vi skal leve forsonet med hverandre. «Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i alt, det er til glede i Herren», står det i fortsettelsen av Kolosserbrevet. Men også: «Dere foreldre, vær ikke så strenge mot barna deres at de mister motet» (Kolosserne 3,20-21). Gjenspeile Guds egenskaper EgentIig handler dette om at vi som kristne både foreldre og barn er kalt til å gjenspeile Guds egenskaper. Å bli mer lik Jesus. Dette er jo ikke noe vi kan klare bare med egne krefter. Vi trenger alle Den hellige ånd som vår hjelper for å vokse i etterfølgelse. Men noe som likefullt kan gi oss en retning i dette, er at måten vi opptrer på i møte med hverandre i forlengelsen formidler et bilde også av hvem Gud er. Dette er ikke så spesielt som det kanskje først kan synes. I religionspsykologien har man i lang tid hatt hjelp av den såkalte objektrelasjonsteorien for å vise hvordan barnets opplevelse av Gud og tilværelsen i stor grad preges av relasjonene til andre mennesker og da spesielt til mamma og pappa. Selv om foreldrenes innflytelse avtar med årene, er det til dels uunngåelig at deres måte å opptre på formidler et bilde av hva de regner for viktig og sant. Når vi for eksempel bruker tid sammen med barna våre, når vi omgås dem og lytter til deres behov, da formidler vi også om enn ubevisst et bilde av Gud som en som bryr seg om oss og vil bekrefte våre innerste lengsler. Om vi i stedet viser barna at vi aldri er helt fornøyde med dem, eller om vi aldri 2

3 viser dem ubetinget kjærlighet, da formidler vi et bilde av Gud som en som aldri er fornøyd med oss at vi aldri helt strekker til i Guds øyne. Vi kunne gitt flere ekspempler på dette. Når vi oppmuntrer barna våre til å utvikle sine evner og gaver, formidler vi et bilde også av Gud, at han er mulighetenes Gud. Om vi i stedet har en oppdragelsesmetode som innebærer å true barna våre, eller gir inntrykk av at vi elsker dem bare hvis de oppfører seg på en bestemt måte, da skaper vi et bilde av at også kjærligheten fra Gud er betinget. I grunnen handler også dette om å speile og bekrefte de egenskapene hos barnet som Jesus selv peker på som forbilledlige. Til disse hører trolig slike som evnen til å ta imot, avhengighet, tillit, sannferdighet og å være tilfreds med det som livet tilbyr. Ta vare på samtalemulightene Selv om handligene ofte er viktigere enn ordene, spiller det naturligvis en rolle at vi noen ganger også søker mulighetene til å formulere hva vi tror på. Også denne kommunikasjonen må gå begge veier det er ikke bare barna som trenger å lytte til oss, også vi trenger å lytte til våre barn. Men den store utfordringen er kanskje her ofte ganske enkelt å ta vare på de mulighetene til samtale som kommer. For noen av oss kan det kanskje være i bilen på vei til korøvelsen eller treningen vi har mulighet til å snakke om tro med barna våre. For andre kan det være når vi er på ferie. For andre igjen kan det være når vi ber kveldsbønn. Eller hvorfor ikke når vi må være hjemme fordi barna er syke? Mulighetene er naturligvis mange. Be sammen Også når det gjelder bønn kan vi av og til trenge å være oppfinnsomme. Den mest naturlige muligheten i mange familier er nok den stille stunden på sengekanten, når vi ber «Kjære Gud jeg har det godt» sammen. Når barna blir større, kan vi kanskje legge til en litt mer fri bønn. Andre konkrete varianter kan være: Be en kort bønn i gangen før barna skal på skolen. Kanskje ekstra meningsfullt i perioder da barna har det tøft. Be for slektninger og venner som er syke men forklar også at Gud ikke alltid svarer på bønnene våre slik vi hadde tenkt oss. Be for skrubbsår og blåmerker når barna har slått seg. Syng en kristen barnesang når vi er ute og kjører. Eller la alle i familien si hver sin ting som de vil takke Gud for, og be for dette sammen. Sett fram en «bønnekrukke» med ferdigskrevne bønneemner og plukke hver dag en lapp som dere ber sammen for. Bruk et spesielt lys som dere tenner når dere ber for noen, eller som tydelig rammer inn bønnestunden med tenning og slukking. Vern om gode tradisjoner Å be sammen handler i stor grad om at vi som familie både kan skape og verne om gode tradisjoner. I dagens vestlige samfunn er det jo stadig færre tradisjoner som fungerer som et lim innen familiene. Julefeiring kan i mange tilfeller fylle denne funksjonen, men i hverdagen er det vanskeligere. Aktiviteter avløser hverandre på en måte som gjør det vanskelig å for 3

4 eksempel spise middag sammen hele familien. Ulike familiemedlemmers hverdag ser veldig ulike ut. Samtidig finnes det en kraft i våre felles tradisjoner, og om vi kan knytte vår felles tro til noen av disse kan det bli en sterkere støtte for vår identitet som kristen familie. Kirkeårets høytider er vel det mest selvsagte eksempelet, men også den jødiske tradisjonen kan være et forbilde hvordan de i familien feirer sabbat og hvordan de hvert år gjenopplever det første påskedramaet. Bordbønn er et annet konkret eksempel, også den med både jødiske og kristne røtter. I SPRELL LEVENDE har vi villet oppmuntre denne siden av det kristne livet gjennom den samlingsdelen som kalles Undringen. Et konkret hjelpemiddel her kan være Martin Lönnebos Kristuskrans, som med fordel også kan brukes hjemme. En annen svensk biskop, Martin Modéus, forteller i sin bok «Tradition och liv» om hvordan man kan sette fram et eget bord eller bare frigjøre plass i en hylle som han har valgt å kalle barnas høytidsbord. På dette bordet legger man en duk og setter fram ting som knytter an til årets og kirkeårets høytider. Mange svenske hjem har allerede denne tradisjonen koblet til julens krybbe eller påskehagen. Bøker og musikk Verdien av å lese Bibelen og andre kristne bøker i familien er kanskje så selvsagt at det ikke trenger å nevnes. I mange menigheter er det vanlig at man deler ut barnebibler til ulike barnekull. Mange søndagsskolebarn får med seg barnebladet BARNAS, som de senere kan lese eller gjøre aktiviteter i hjemme. En annen mulig kobling mellom søndagsskolen og hjemmet er å synge eller spille noen av de sangene som man bruker i kirken. En trivelig og naturlig måte å innby Jesus i vår hverdag! Oppmuntre det sosiale engasjementet Et siste område som er verdt å nevne er det sosiale engasjementet. Å gjøre en sosial innsats sammen som familie kan tale sterkt til barna våre om hvordan tro kan få konsekvenser i praksis. En viktig del av dette er å også gi gaver i forbindelse med kollekten i menigheten eller på søndagsskolen. Etterord Det grunnleggende perspektivet i denne artikkelen har vært hvordan vi som kristne foreldre kan gjøre troen synlig i hjemmene. I Søndagsskolens 8 teser om barn og tro har vi formulert dette som at «Søndagsskolen vil bevisstgjøre og støtte familien i dens rolle som viktigste arena for trosopplæring.» Der hvor barnet ikke kan ha denne funksjonen får vi i stedet gjøre hva vi kan for å støtte barnet når det er i kirken. Der, om noe sted, får vi jo håpe at det finnes forutsetninger for å formidle noe av den «gudsrikekulturen» som er effekten av å leve nær Jesus Kristus i vår hverdag! 4

5 Barneteologisk og pedagogisk grunnlag Anbefalt lesing Det bästa du har. Ett samtalsmaterial om att förmedla tron till sina barn, utgitt av Salt barn och unga i EFS Litteratur Att leda barn till ett liv med Gud av Marina Andersson (Nya Musik 2010) Faith Begins at Home av Mark Holmen (Regal Books 2005) Föräldraskap: makt med ansvar av Tommy Hellsten (Cordia 2000) Helgdagsboken. Barnens eget kyrkoår av Monika Vikström-Jokela (Fontana Media 2006) Tradition och liv av Martin Modéus (Verbum 2000) Våga vara förälder av Alf B Svensson (Libris 2001) Våga visa vägen till en tro som bär av Alf B Svensson og Cilla Stjernberg (Libris 2010) 5