Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hordaland

Transkript

1 Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hordaland Landbruksavdelinga

2 Innhold Forord... 4 Samandrag... 5 Innleiing... 7 Historie... 8 Regionale miljøverdiar i Hordaland... 9 Verdiar knytt til kulturlandskapet... 9 Geografiske variasjonar i miljøverdiane... 9 Kystregionen Fjordregionen Indre strok Fjellregionen Miljøutfordringar for jordbruket i Hordaland Endringar i driftsformer rammevilkår Konsekvensar for endringar for kulturlandskapet Vatn, drenering og klima Spreiing av framande arter Regionale miljømål Strategiar Strategi 1: Samarbeid om beite og beitebruk Strategi 2: Sikre eit utval av verdifulle kulturlandskap, biotopar, kulturmarkstypar og kulturmiljø 20 Strategi 3: Kulturlandskap og næringsutvikling Strategi 4: Gjere kulturlandskap tilgjengeleg Strategi 5: Klima og forureining Strategi 6: Økologisk landbruk Strategi 7: Kompetanseheving Strategi 8: Tilskotsordningar Tema: Kulturlandskap Tiltak: Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Tiltaksklasse: Veglause områder Tiltaksklasse: Areal med spesielle verdiar- bratt areal 1:3 med gras Tiltak: Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Tiltaksklasse: Bygdenært Landskapsparkar

3 Tiltaksklasse: Kystlynghei beita med utegangarsau Tiltak: Oppretthalde kulturlandskapet Tiltaksklasse: Skjøtsel av bratt areal Tiltaksklasse: Drift av beitelag Tiltaksklasse: Beite i utmark Tema: Biologisk mangfald Tiltak: Utvald naturtype Tiltaksklasse: Skjøtsel av slåttemark Tiltak: Prioriterte naturverdiar Tiltaksklasse: Skjøtsel av kystlynghei Tiltaksklasse: Skjøtsel av styvingstre Tiltaksklasse: Beite av biologisk verdifulle areal Tiltak: Husdyr, kulturplantar og gen ressursar Tiltaksklasse: Bevaringsverdige husdyrraser Tema: Kulturmiljø og kulturminne Tiltak: Støling Tiltaksklasser enkelt/fellestøl med og utan foredling: Tiltak: Automatisk freda kulturminne Tiltaksklasser: gravminne, gravfelt og andre automatisk freda kulturminne Tiltak: Nyare tids kulturminne Tiltaksklasse: Skjøtsel av steingardar Tiltaksklasse: Skjøtsel av viktige kulturhistoriske område Tema: Avrenning til vassdrag og kyst Tiltak: Prioriterte områder Tiltaksklasse: Miljøavtale Tema: Utslipp til luft Tiltak: Miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel Tiltaksklasse: Nedlegging av husdyrgjødsel

4 Forord Hordaland vart i 2004 peikt ut som eit av to pilotfylke for å utvikle regionale miljøprogram. I 2012 har vi for andre gong rullert det regionale miljøprogrammet for Hordaland, med gjennomgang av utfordringar, mål og strategiar med tiltak for ein ny programperiode frå Det regionale miljøprogrammet er eit av tre program knytt opp mot det regionale bygdeutviklingsprogrammet for Hordland for perioden I det regionale miljøprogrammet er det lagt vekt på og gjere koplingar opp mot det regionale næringsprogrammet for landbruket i Hordaland, der arbeidet med å styrke beitebruk og næringsutvikling er prioriterte tiltak. Vi trur på samarbeid mellom bønder, grunneigarar og innbyggjarar i bygdene for å utvikle nye driftsmessige løysingar på tvers av eigedomsgrensene. Både organisert beitebruk og Landskapsparkane er modellar for slik organisering. Arbeidet med rulleringa har gjeve oss ny kunnskap om korleis ordningane i forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram i Hordaland har fungert i åra sidan starten i Erfaringane med innføring av det regionale miljøprogrammet er svært gode og har vært med på å synleggjere det mangfaldige arbeidet som bonden gjer med å produsere mat og drive landskapsskjøtsel av prioriterte natur- og kulturminneverdiar i fylket vårt. Prosessen saman med faglaga, Kulturlandskapsgruppa og kommunane har vore viktig for forankring av prosessen regionalt. Utkast til program har vore på høyring hjå kommunane og det har vore arrangert møte med kommunane der programmet har vore presentert og diskutert. Endringsprosessane i jordbruket i Hordaland gjer seg gjeldande i kulturlandskapet, og det regionale miljøprogrammet kan ikkje stoppe desse prosessane åleine. Det er heilt avgjerande at ein får sikra busetnad og økonomien i arbeidsplassane på gardane, der eit aktivt husdyrhald med beitebruk er i stand til å utvikle og vedlikehalde eit mangfaldig kulturlandskapet. Vi takkar organisasjonane i landbruket, Fylkeskommunen, Fylkesmannens miljøvernavdeling Landbrukets rådgivingsteneste Hordaland, UiB og ikkje minst kommunane for nyttige innspel i prosessen. Bergen Åse Vaag Ass. landbruksdirektør 4

5 Samandrag Fylkesmannen si landbruksavdeling har fått i oppdrag å revidere regionalt miljøprogram (RMP) for perioden Oppdraget er forankra i jordbruksoppgjeret Det regionale miljøprogrammet er eitt av tre program som utgjer det regionale bygdeutviklingsprogrammet for Hordaland. Det regionale miljøprogrammet er forankra Stortingsmelding nr 9 ( ) Landbruks og matpolitikken «Velkommen til bords» og i Nasjonalt miljøprogram Den overordna målsettinga med det regionale miljøprogrammet er å medverke til auka målretting av miljøarbeidet i jordbruket og til betre synleggjering av landbruket sin samla miljøinnsats. Programmet skal også medverke til betre forankring av miljøarbeidet på fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Miljøutfordringane i jordbruket i Hordaland er knytt nært opp til strukturendringane i næringa. Frå førre programperiode har det mellom anna vore ein nedgang i sauetalet på heile 15 % og 32 % for geita. Heile 168 bruk er lagt ned frå Den reduserte aktiviteten i landbruket fører til endring i bruken av arealet. Det beste arealet vert drive vidare, medan kantar og vanskelege teigar går ut av drift. Eng blir tatt til beite, mens beiteareal i inn- og utmark går ut av drift. Særleg gjeld dette i bygder der grovfôrbasert husdyrhald er sterkt redusert. Dette vil på sikt få negativ innverknad på busetnadsstruktur og næringsverksemd i fylket, og få negative konsekvensar for dei natur- og kulturhistoriske verdiane i jordbruket sitt kulturlandskap. Helsestilstanden i våre vassdrag er gode fordi vi ikkje dyrkar korn eller andre vekstar som har open åker som ein del av produksjonssyklusen. Utslipp av lystgass er likevel ei utfordring knytt til husdyrhald og handtering av husdyrgjødsel. På bakgrunn av analysar av miljøutfordringane i jordbruket, er det utarbeidd eit regionalt miljøprogram som har som mål å styrke regionen sin eigenart, og fremje og utvikle dei natur- og kulturhistoriske verdiane i kulturlandskapet. Vidare skal programmet være med å sikre og utvikle særprega landskapstypar, verdifulle kulturmarkstyper, kulturmiljø og prioriterte biotopar. Gjennom programmet skal også utslipp til luft og vatn prioriterast og forbetrast. Det må leggjast til rette for at den tradisjonelle, landbruksbaserte matproduksjonen i Hordaland vert teken vare på, som grunnlag for næring, skjøtsel av landskap og styring av attgroinga. Strategiane elles andsynes attgroing vil vere å rette verkemidlane inn mot skjøtsel av kulturlandskap med prioriterte kvalitetar og stimulere til utvikling av kultur for samarbeid og nye driftsmessige løysingar på tvers av eigedomsgrensar. I Hordaland er det naturleg å prioritere stølslandskapet, kystlyngheiane, dei brattlendte bruka, utmarksressursane og Landskapsparkane. Følgjande strategiar er vedtatt for perioden: 1. Samarbeid om beite og beitebruk 2. Sikre eit utval av kulturlandskap, biotopar, kulturmarkstypar og kulturmiljø 3. Kulturlandskap og næringsutvikling 4. Gjere kulturlandskap tilgjengeleg 5. Klima og forureinig 6. Økologisk landbruk 7. Kompetanseheving 8. Tilskotsordningar 5

6 For perioden er det tatt i bruk eit felles nasjonalt menysystem for tilskotsordningane. Det inneber at vi kan utforme tilskotsordningar innanfor ein forhandsdefinert meny. Desse menyane for tiltaka er igjen knytt opp mot eit nytt søknads- og sakshandsamingssystem som er under utvikling og som skal vere klart for søknadsomgangen august Desse endringane har fått konsekvensar for endringane i tilskotsordningane under strategi nr 8 Tilskotsordningar. Endringar i tilskotsordningane under strategi nr 8 er som følgjer: Kravet til dokumentasjon ved bruk av sjekklistar fell bort og vert erstatta med krav om Miljøplan trinn 2 og skjøtselsplan for nokre av ordningane. Desse ordningane vert vidareført, med mindre endringar: Skjøtsel av bratt areal Skjøtsel av kystlynghei. Ordninga med tilskot til Vestlandsk fjordfe og Vestlandsk raukolle vert endra til ei ordning for bevaringsverdige husdyrraser. Fjordhesten vert tatt inn i ordninga. Skjøtsel av styvingstre Automatisk freda kulturminne vert ei tre delt ordning: 1) Skjøtsel av gravminne 2) Skjøtsel av gravfelt 3) Skjøtsel av andre automatiske freda kulturminne. Støling Desse ordningane vert avvikla Tilskot til landskapsskjøtsel med ammegeit Verdifullt innmarksbeite (delvis erstatta av ny ordning) Tilskot til gamal norsk sau Gamle, verdifulle frukthagar Freda bygg og kulturmiljø (delvis vidareført i ny ordning) Veglause kystgardar (vidareført i ny ordning) Tilskot til vedlikehald av turstiar Tilskot til friareal for grågås Nye ordningar: Beite i utmark Regionalt prioriterte kulturlandskap (Landskapsparkar) Tilskot til kystlynghei beita med utegangarsau Skjøtsel av viktige kulturhistoriske område Miljøavtale - for lokalitetar med elvemusling Nedlegging av husdyrgjødsel 6

7 Innleiing Det overordna målet med det regionale miljøprogrammet er å medverke til auka målretting av miljøarbeidet i jordbruket, og betre synleggjering av jordbruket si miljøinnsats. Programmet bygger på følgjande sentrale føringar og i oppdrag skal programmet rullerast for ei ny fireårsperiode: Bakgrunnsdokument: Meld. St. 9 ( ). Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. Oppstart på arbeid med bygdeutviklingsprogram. Landbruks- og matdepartementet : Forvaltning av landbrukspolitiske virkemidler informasjon om endringar og oppfølgingsoppgaver knyttet til årets jordbruksoppgjør. Statens landbruksforvaltning : Retningsgjevande dokument: Nasjonalt miljøprogram for I arbeidet med å rullere programmet har vi utarbeidd fire regionale rapportar som grunnlag for analyse av utfordringar knytt til prioriterte tema som: Kulturlandskap o Evaluering av verdifulle innmarksbeiter Biologisk mangfald o Kartlegging av kystlynghei i Hordaland Kulturminne og kulturmiljø o Stølsprosjekt Registrering av stølar i aktiv drift. Evaluering av Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hordaland Klima o Klimaplan for Hordaland Arbeidsgruppe ved Landbruksavdelinga, som har førebudd utkast til evaluering og nytt program: Åshild Hjørnevik Steinar Sørli Sonja Ramsvik Øyvind Vatshelle Ressursgruppe knytt til miljøfaglege tema: Solveig Roald, Miljøvernavdelinga Tore Slinning, Hordaland fylkeskommune Vedtaksgruppe for mål og strategiar i Regionalt miljøprogram og kjem med forslag til tiltak i handlingsplanen: Kulturlandskapsgruppa 1 1 Kulturlandskapsgruppa er i mandat satt saman av representantar frå Hordaland Bondelag, Hordaland Bonde og småbrukarlag, Hordaland fylkeskommune, Kulturavdelinga, Universitetet i Bergen, Fylkesmannens miljøvernavdeling.representant frå kommunane, Landbrukets rådgjevingsteneste Hordaland. Gruppa er leia av Fylkesmannens landbruksavdeling. 7

8 Vedtaksgruppe for nytt program knytt til tilskotsordningane: Clara Hveem, Hordaland Bondelag Jarle Helland, Hordaland Bonde og Småbrukarlag Åse Vaag, Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Historie I 2004 var Hordaland pilotfylke saman med Hedmark for utvikling av dei første regionale miljøprogramma. Frå august 2005 hadde alle fylka på plass program. Programma skulle gjelde for 4 år med eit 12 årig perspektiv. I 2008 vart programmet evaluert og det vart gjeve føringar for at programmet skulle spissas mot tema som biologisk mangfald, kulturminne, friluftsliv og kulturlandskap og harmoniserast med nabofylka. Nytt i programperioden var også målsettinga om og samkøyre ordningar opp mot forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), kor målsettinga var at SMIL skulle nyttast i større grad som investeringsstøtte og RMP som eit årleg skjøtselstilskot opp mot drifta av miljøkvalitetane. For perioden vart det etablert 12 nye ordningar for Hordaland. Programmet vart godkjent av SLF 23. februar

9 Regionale miljøverdiar i Hordaland Kulturlandskapet i Hordaland er forma av landbruksdrift, der omfattande beitebruk har vore ein viktig faktor. Fylket har kulturlandskapskvalitetar av både regional, nasjonal og internasjonal verdi. Hordaland er kjenneteikna av eit variert og storskala landskap som kan delast inn i kyst-, fjord-, og fjell-kulturlandskap, og kulturlandskap i indre strøk. Jordbruksareala ligg i stor grad langs dei til dels bratte fjordane og i dalføra. I dei ulike kulturlandskapa inngår varierte kulturmarker; ulike kulturskogar og hagemarker, beitemarker, slåttenger og frukthagar. Kulturmiljø som tun og heile gardar og kulturminne som steingardar, rydningsrøyser, vegar, utløer og andre små uthus, inngår som ein viktig del i mange kulturlandskap. Noreg har eit internasjonalt ansvar for å forvalte utmarksområde som stølslandskap og lyngheier. Fjordlandskapa våre representerer også nasjonale ikon for vår sjølvkjensle og er eit grunnlag for inntekter for reiselivet. Desse ulike regionane er kjenneteikna av ulike driftsformer og driftsopplegg. Mange av desse driftsformene er tilpassa ressursgrunnlaget og dei ulike landskapstypane. Hordaland er eit av fylka der tradisjonelle driftsformer har vorte halde i hevd og fleire stader vert brukt i vanleg gardsdrift. Kunnskapen om desse drifsformene må sikrast og utviklast som ein del av satsinga på landskapsskjøtsel 2. Ei rekkje arter lever i samspel med dei tradisjonelle driftsformene i jordbruket og er avhengig av spesiell skjøtsel av areala for at dei skal kunne overleve. Verdiar knytt til kulturlandskapet Kva er desse verdiane og kvifor skal vi ta vare på dei? 1. Produksjonsgrunnlag for jord- og skogbruk. 2. Kan også utnyttast i næringssamanheng når det gjeld utvikling, produksjon og sal av varer og tenester i tilknyting til landbruket. 3. Oppleving dei er kjelde til rekreasjon og oppleving, og medverkar difor til vår identitet. 4. Biologisk mangfald dei er leveområde for planter og dyr og medverka til variasjonen vi har av norske og europeiske naturtypar. 5. Kulturminne fortel om bruken av landskapet og dei som har budd der. Dette gir forankring i historia. 6. Kunnskap tradisjonsboren kunnskap om driftsformer knytt til landskapet Geografiske variasjonar i miljøverdiane Tidlegare Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), no Skog og landskap, har delt landskapet i Noreg inn i totalt 45 hovudlandskapsregionar (rapport 2/98). Sju av desse regionane finst i Hordaland. Som ei forenkling av dei sju regionane i fylket, har vi slått dei saman og definert dei under fire regionar. 2 Det å sikre og vidareutvikle eit produksjonsdyktig landskap og samstundes ta omsyn til samfunnsinteresser knytt til natur- og kulturhistoriske verdiar, der aktive tiltak gjennom skjøtsel vert brukt for å oppretthalde ein ønska tilstand i eit område. 9

10 NIJOS SINE LANDSKAPSREGIONAR NR. NIJOS SINE LANDSKAPSREGIONAR, NAMN FORENKLA REGIONINNDELING Landskapsregion 20 Kystbygdene på Vestlandet Kystregionen Landskapsregion 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet Fjordregionen Landskapsregion 22 Midtre bygder på Vestlandet Fjordregionen Landskapsregion 23 Indre bygder på Vestlandet Indre strok Landskapsregion 15 Lågfjellet i Sør-Norge Fjellregionen Landskapsregion 16 Høgfjellet i Sør- Norge Fjellregionen Landskapsregion 17 Breane Fjellregionen Kystregionen Landskapet er prega av vekslande og småskala topografi. Ytst er det kjenneteikna ved skrinne svaberg og lynghei. Endringa i bruk av lyngheibeltet fører til innvandring av lågvaksen lauv- og furuskog. Jordbruksarealet har ofte mosaikkpreg. Gardsbruka er små og har frå gammalt av vore basert på ein kombinasjon av fiske og jordbruk. Regionen har mange fornminne og rikt innslag av tradisjonell bygningsstruktur, særskilt i høve til naust- og sjøhusmiljø og gjestgjevarstadar. I. Element som er viktige for biologisk mangfald - Beiteholmar, skjær og sjøfugl - Edellauvskog - Strandenger - Strandsoner - Røsslyngheier - Våtmarksområde/ bekker/ elver - Naturbeitemark III. Kulturminne og kulturmiljø - Automatisk freda kulturminne - Barkebu - Eldhus - Faste fiskeinnretninger (havbruksminne) - Fyr og sjømerke - Fjøremannsplass (berre tufter i dag) - Hummerpark - Ishus - Jordkjeller - Kvernhus - Lemstove - Naust - Nothenge - Sjøhus - Skjene- og gardflor - Smie - Steingavler - Stein/grindkonstruksjon - Steingardar - Steinkulturen (tørrmuring) - Torv-og moldhus - Tøkje (skjul for villsau) II. Kulturmark - Barlind - Beiteholmar - Einebakkar - Frukthagar, bær- og nyttehagar - Hassellundar - Kristornhagar - Lynghei - Mosaikklandskapet - Strandeng - Slåtteeng - Torvmyr IV. Freda og verneverdige bygningar - Garveri - Gjestgiveri - Landbruket sine øvrige næringsbygg V. Ferdsel - Nordsjøløypa - Sjøvegar (sjoarvegar) - Tilkomst til sjø 10

11 Fjordregionen Regionen vekslar frå småskalalandskap i tronge fjordar og sund, til utprega storskala der fjordane veks og opnar opp for vide utsyn. Dette gjev regionen stor variasjonsrikdom og sterke kontrastar. I ytre delar har jordbruket vore kombinert med fiske eller handelsfart. Jamt over er bruka små og mange ligg brattlendt til. På lune stader finn ein frodig edellauvskog. Det er eit stort mangfald av kulturmarkstypar. Landskapet har rikt innslag av spor etter tidlegare drifts- og dyrkingsformer. Klyngetun, husmannsplassar og handelsstader er særeigne bygningsmiljø. I indre fjordarmar finn vi dei mest fruktbare områda som eigner seg best til fruktdyrking. Fruktgardane er svært viktige trekk i opplevinga av landskapet. I. Element som er viktige for biologisk mangfald - Barlind/ kristtorn - Bekkar og vassvegar - Edellauvskog - Urterike slåtteenger, kalkrike - Våtmarksområde - Naturbeitemark II. Kulturmark - Beitehagar - Beitemark - Einerbakke - Frukthagar - Hasselskog - Kantsoner/kantslått - Styvingslandskap - Stølsvollar; vår- og sommarstøl - Utslåtter III. Kulturminne og kulturmiljø - Automatisk freda kulturminne - Bakkemurer - Bastegrav (bløyting av lindebark) - Brakeløer - Eldhus - Gravrøyser/-haugar og helleristingar - Hellere - Hustufter - Ishus - Kaianlegg - Kaldeholer - Korntørke/ tørkestove - Kulturminne i skog - Kvernhus - Laksegiljer, andre fiske- og fangstinnretningar - Mjølkerampe - Møller/ stampehus - Naustmiljø - Rydningsrøyser - Smie - Stabbesteiner - Stabbur - Steinbuer - Steingardar - Stølshus - Steinstolper - Troskykkjer - Uteløer - Vårflor - IV. Freda og verneverdige bygningar - Brakeløer - Bu og loft - Bøkkerverkstad - Båtbyggjarmiljø - Glasstover - Handelsstad - Klyngetun - Rekkjetun - Husmannsplassar - Røykstover - Samanbygd våningshus - låve - Smier - Stølsmiljø, bygningar med stølsdrift - Vassdrivne sager m/ tekniske innretningar 11

12 V. Ferdsel - Drageider - Grinder og gjerdeklyv - Kongevegar - Kulturlandskapsløyper - Kyrkjevegar - Sjoarvegar - Støls- og buførevegar - Tilgjenge til natur- og friluftsområde Indre strok Landskapet utgjer eit samspel mellom ruvande fjell, djupe fjordar og vatn, der kulturlandskapet ligg som eit grønt belte mellom. Det er ein region som gjev sterke inntrykk og dramatiske kontrastar. Skogreising med treslagsskifte til gran har sett spor etter seg i landskapet. Det er eit stort mangfald av gamle kulturmarkstyper. Bygningstypar og kulturminne er mykje dei same som under fjordregionen. Dei beste jordbruksbygdene i Hordaland er lokalisert til denne regionen. I fleire av dei indre områda er landskapsformene meir avrunda og ein finn likskapstrekk med dalbygdene på Austlandet. I. Element som er viktige for biologisk mangfald - Elvelandskap - Kantsonar - Naturleg granskog - Vassvegar og vassmiljø - Sjå elles FJORD II. Kulturmark - Frukthage - Bjørkehage (tørrutforming) - Elvesletter - Nyttehagar - Tørreng - Sjå elles FJORD III. Kulturminne og kulturmiljø - Automatisk freda kulturminne - Eldhus - Fangstinnretningar - Gjerder - Hellere - Jernvinne - Kraftstasjon - Kvernhus - Laksekjær - Løypestrengar - Oppgangssag - Stampe - Steingarder - Stølsmiljø IV. Freda og verneverdige bygningar - Bu - Glasstove - Loft - Løer m/ høy- og kornbrot/stall - Røykstove - Vognhus - Tømra hus - Utløer - Vårflor V. Ferdsel - Driftevegar - Ferdsel på vatn og på land - Geiler - Kongeveg - Kyrkjeveg - Postveg - Slepene - Trapper 12

13 Fjellregionen I denne regionen er heile fjellheimen i fylket samla. Dette gjer at breidda og mangfaldet er stort. Dei lange tradisjonane med støling og sommarbeiting gjev framleis landskapet eit ope preg, sjølv om skogen er på veg inn att mange stader. Vi finn spor etter jakt, fangst og annan utmarksbruk, spor som går heilt attende til steinalderen. I. Element som er viktige for biologisk mangfald - Fjellbjørkeskogen - Våtmark i stølsområde - Stølsvollar, beiteeng III. Kulturminne og kulturmiljø - Automatisk freda kulturminne - Fangstinnretningar - Geil - Hellere - Jernvinner - Kolmiler - Namnesteinar - Naust - Stadnamn - Steinbuer - Steininnhegning - Stemmer - Stølsbygningar - Torvtak - Tufter - Vardar - II. Kulturmark - Beitemark - Nyttevekstar - Stølsvollar, slått og beite IV. Freda og verneverdige bygningar - Stølsbuer V. Ferdsel - Driftevegar - Ferdselsvegar - Postvegar - Sleper - Trapper 13

14 Miljøutfordringar for jordbruket i Hordaland Endringar i driftsformer rammevilkår Menneskelege ressursar, inntekter (inntekt av sal av ulike gardsprodukt og tenester eller i form av tilskot) og tal beitedyr er dei viktigaste minimumsfaktorane for å ta vare på landskapsverdiane i eit langsiktig perspektiv. Desse rammevilkåra har endra seg dei siste åra, meir i Hordaland enn i ein del andre fylker i landet. Ein del generelle utviklingstrekk i dagens landbruk gjer seg spesielt gjeldande i Hordaland. Topografien set grenser for storleik og utforming av jordbruksareala. Samtidig er det dette naturgrunnlaget som har skapt det heilt spesielle og varierte kulturlandskapet i Hordaland. Landbruket har små brukseiningar og landskapet er framleis i bruk frå kyst til fjell. Målet om store driftseiningar vert vanskeleg å gjennomføre i dette landskapet. I tillegg er det mange stader lett å få seg anna arbeid, med høgare lønn enn det landbruket kan gje. På grunnlag av søknadsomgangen i august 2011 fekk føretak tildelt produksjonstilskot. Tilsvarande tal frå august var føretak, dette utgjer ei nedgang på 168 føretak dei siste fem åra. I 2001 fekk føretak utbetalt tilskot i hovudutbetalinga etter januaromgangen. Dei siste10 åra har det såleis vore ein nedgang i tall føretak på 34 %. I den same perioden har jordbruksareal i drift minka med 10 %, frå daa til daa. Storleiken på arealet som føretaka disponerer har i snitt auka frå 95 daa til 129 daa, ein auke på 36 %. Det er generelt lite nydyrking i fylket. Dei siste 5 åra er talet på mjølkekyr i Hordaland redusert med 6 %, talet på andre storfe er redusert med 7 %. Det er 15 % færre vinterfôra sau og 32 % færre mjølkegeiter. Det er såleis dei tradisjonelle driftsformene som vert svekka. Tal hestar aukar derimot svakt. Den største auken finn vi i tal utegangarsau, som i Hordaland på 10 år har auka frå 756 dyr i 2001 til dyr i (Merk at her er brukt tal frå januaromgangen).. Det totale fruktarealet er dei siste 5 åra redusert med 9 %. Plommearealet har likevel auka med 20 %. Fulldyrka og overflatedyrka areal med grasproduksjon er redusert med 7 %, medan innmarksbeitearealet har auka med 7 %. Noko av endringane i grasarealet skuldast endringar etter oppdatering av AR5 (gardskartprosessen), andre årsaker er omlegging av drifta og nedbygging av areal. Tal dyr på utmarksbeite er redusert i same periode for alle dyreslaga. Men tal sau på beite har auka i perioden, noko som viser at fleire vel å ha sau kun på innmark. I mange tilfelle er det sau av rasen gamalnorsk sau som går berre på innmark. Konsekvensar for endringar for kulturlandskapet Den reduserte aktiviteten i landbruket fører til endring i bruken av arealet. Det beste arealet vert drive vidare, medan kantar og vanskelege teigar går ut av drift. Eng blir tatt til beite, mens beiteareal i innog utmark går ut av drift. Særleg gjeld dette i bygder der grovfôrbasert husdyrhald er sterkt redusert. Klimaet gir gode veksttilhøve, og dermed er kratt og skog i rask vekst så snart beitedyr og slått er borte. I tillegg til at vi mistar verdifullt landbruksareal, får dette konsekvensar for dei natur- og kulturhistoriske verdiane i landskapet og for opplevinga av landskapet. Nedlegging av bruk fører til at bygningsmassen forfell, sjølv om jorda kan bli drive vidare av andre. Landbruket er pressa mtp effektivitet og inntening, noko som fører til at tradisjonelle driftsformer som stølsdrift, beite av lynghei og hausting av lauv til fôr ikkje er lønsamt lenger. Det vert heller ikkje brukt 14

15 tid og ressursar på vedlikehald av steingardar, gamle driftsbygningar og andre element som tidlegare var ein viktig del av landbruksdrifta, men som no kun har estetisk, historisk og kulturell verdi. Meir intensiv drift fører òg til endra levevilkår for ein del plantar og dyr. Nokre artar er heilt avhengige av det tradisjonelle jordbrukslandskapet for å overleve. Det er naturleg og ønskeleg at landbruket endrar seg i takt med tida, men vi må samstundes prøve å ta vare på ein del av dei verdiane som kan forsvinne med eit meir intensivt landbruk. Omdisponering av areal skjer i stort omfang i Hordaland. Størst press er det på by- og tettstadsnære område. Det er ei utfordring å få til ein heilskapleg arealpolitikk i desse områda. Prosjekt Kjerneområde landbruk er eit virkemiddel som hjelp for at kommunane tek heilskaplege grep om arealforvaltninga. Nedbygging, omdisponering og endringar i driftsmåtar får særlege konsekvensar i form av tap av dyrka og dyrkbar jord, kulturminne og viktige biotopar. Vatn, drenering og klima Forureining frå landbruket er i Hordaland knytt til manglar på tekniske anlegg, feil bruk av gjødsel,silopressaft og plantevernmiddel. I følgje rapport frå Overvaking av eutrofieringskvalitet i Hordaland 2002 er det svært få vassdrag i fylket som i dag er i faresona. Likevel er det trong for at næringa viser varsemd med handtering av husdyrgjødsel i område med intensiv drift og sårbare vassdrag. Det er i liten grad problem med generell overflateavrenning og utvasking av næringsstoff på grunn av haustpløying i åkerbruket. Dei tekniske anlegga for gjødsel og silo er gjennomgåande langt betre enn dei var for 15 år sidan og er regulert av regelverk for gjødselhandtering og siloanlegg for å hindre forureining. Når det gjeld plantevernmiddel er det eit kontinuerlig arbeid innan landbruket for å minimere omfanget. Ved handtering av husdyrgjødsel, plantevernmiddel og avfallshandtering, er det naudsynt med kunnskap om årsakene til forureining og auka forståing og respekt for regelverket. Jordbruket er ei viktig kjelde for utslepp av klimagassane metan (CH4) og lystgass (N2O). Gassane fører til ei rad miljøproblem som klimaendringar, forsuring og auka konsentrasjon av bakkenært ozon. Nesten alle utsleppa av metan frå jordbruket er knytte til husdyr, direkte frå fordøyingssystemet og indirekte gjennom gjødsla. Med biogassanlegg kan ein samle opp metan frå husdyrgjødsellager, og bruke denne til energi. Dei viktigaste kjeldene til kjelder til utslepp av lystgass innanfor jordbruket er nitrogen frå handels- og husdyrgjødsel. Avrenning av nitrogen har også betyding - samt nydyrking av myr, som har relativt lite omfang i Hordaland. Lystgass blir danna i jorda, spesielt i vassmetta jord med lite tilgang på oksygen. Jordbruket er den dominerande kjelda for utslepp av ammoniakk (NH3), som òg kan ha forsurande verknad. I tillegg til desse utsleppa som stammar frå biologiske og kjemiske prosessar i husdyr, husdyrgjødsel og jordsmonn, er det òg utslepp frå bruk av fossil energi. Skog i vekst binder mykje karbon frå lufta, noko som reduserar konsentrasjonen av karbondioksid (CO2). Dreneringssituasjonen på mykje av jordbruksareala på Vestlandet, og då særleg i ytre strok, er i ferd med å bli svært dårleg. Mykje godt jordbruksareal som er drenert for hand tidlig i førre århundre, er no i ferd med å øydeleggjast av manglande vedlikehald og nye driftsmåtar med tyngre maskiner. Kistegrøfter, som vart murt opp for hand, har stor kapasitet, men dei blei lagt grunnare enn det som er vanlig i dag og vert etter kvart køyrt i stykker. På nyare areal, og då særleg på myrjord som vart dyrka i perioden på 60- og 70 talet, ser vi at dei moderne rørgrøftene som vart lagt ned då, no nærmar seg slutten på si levetid. Konsekvensane er at jordbruksarealet forsumpast heilt eller delvis. Teigane blir nytta i den grad det er mogleg å hauste dei maskinelt og dei delane som ikkje vert hausta, gror til. I 15

16 denne perioden vel nokre å kompensere for dårleg jordkultur med å auka gjødselmengdene og på den måten oppretthalde eit visst avlingsnivå. Resultatet vert auka avrenning til vatn og vassdrag, og auka utslepp av lystgass -N 2 O(3).På sikt vil teigen gå ut av produksjon og då vil attgroinga forsterkast. Generelt er lønsemda i grasproduksjon på Vestlandet for lav til at ein gardbrukar er i stand til å forrente ei investering i nye grøfter utan offentlige tilskot. Kostnadene kjem fort opp i kr pr dekar, og med ein avskrivingstid på 20 år og renter på 5 % vert det ein årleg kostnad på kr 750 pr daa. Fleire har spelt inn at tette grøfter er ei utfordring for avrenning og jordpakking. Spreiing av framande arter Framande artar /organismar er globalt sett ein stor trussel mot biologisk mangfald og økosystem. Samtidig kan spreiing av framande arter føre til store miljømessige, helsemessige og økonomiske problem. Det er spesielt dei invaderande artene som fortrengjer naturlig førekomande arter, og arter som spreier sjukdom eller parasitter, som er problematiske for dei naturlige økosystema på Vestlandet. 3 Forsking ved UMB syner at det er utslepp av mykje lystgass ved høg tilgang av karbondioksid og høgt innhald av vatn. Surleiken i jorda har også mykje å si. Lav ph aukar generelt delen av N 2 O. Frossen jord slepp ikkje ut N 2 O (Mørkved- doktorgradsarbeid 2007). Det vil seie at moldrik, sur og vassjuk jord på Vestlandet gjev "optimalt" med N 2 O utslipp. 16

17 Regionale miljømål Regionalt miljøprogram skal styrke miljøarbeidet i jordbruket i Hordaland og synleggjere miljøinnsatsen til jordbruket for ålmenta. Programmet skal medverke til å sikre et ope og variert jordbrukslandskap og å sikre eit breitt utval av landskapstypar. Særlege verdifulle biotopar og kulturmiljø skal takast vare på og skjøttast. Programmet skal også medverke til å redusere ureining og tap av næringsstoff frå jordbruket og dermed redusere presset på miljø og klima. Miljøtema Kulturlandskap Målformuleringar Jordbrukets kulturlandskap skal haldast i aktiv drift i heile fylket. I perioden er det eit mål å oppretthalde drift på kyst- og fjordgardar utan veg og på bratt jordbruksareal. Dei prioriterte jordbrukskulturlandskapa, kystlynghei og landskaparkar, skal aukast innan Bruk av fjellbeite som sommarbeite for dyra skal oppretthaldast. I perioden skal det vere ein auke i areal av kystlynghei og bydenært areal i landskapsparkane med god skjøtsel av kulturlandskapet.. Biologisk mangfald Eit mangfald av naturtypar med registrert biologisk mangfald skal restaurerast og haldast vedlike innan I perioden skal kystlynghei, artsrik slåttemark, artsrik beitemark og område med styvingstre prioriterast. Status for trua arter i jordbruket skal betrast innan 2020 Status for husdyrrasar og kulturplanter skal betrast innan I perioden skal vestlandsk fjordfe, raukolle og fjordhest prioriterast. Kulturminne og kulturmiljø Status for kulturminne og kulturmiljø i jordbruket skal betrast innan 2020 (kvantitet og kvalitet) I perioden skal stølsmiljø, gravminne, gravfelt, steingarder og skjøtsel av viktige kulturhistoriske område prioriterast.. Tilgjenge og friluftslivsverdiar Avrenning til vassdrag og kyst Tilgjenga for ålmenta til jordbrukskulturlandskapet skal betrast innan 2020 Vatnførekomstar skal sikrast og forbetrast med sikte på at økologiske og kjemiske tilstanden skal vere minimum sett til «god». Ingen vatnførekomstar i jordbruksdominerte områder skal nedklassifiserast innan 2021 Dei mest utsette vatnførekomstane i dominerte jordbruksområde skal ha betre status innan

18 Plantevernmidlar Utslipp til luft Bruken av plantevernmidlar i jordbruket og helse og miljørisikoen ved bruk av dei, skal reduserast innan 2021 Jordbruket skal medverke til auka opptak av karbon i jord Jordbruket skal redusere utslipp av lystgass (N 2 O) og/eller metan (CH 4 ) Betre utnytting av næringsstoffa i husdyrgjødsel, med reduserte utslepp av ammoniakk tilsvarande 8 % innan 2020 Økologisk jordbruk 15 % av jordbruksareala og 15 % av husdyrhaldet skal vere økologisk innan

19 Strategiar Vi har lagt opp til åtte strategiar i regionalt miljøprogram. Kvar strategi er utdjupa i teksten under. Det er nære samanhengar mellom strategiane. Forkortingar for ansvarlege for oppfølging av planlagde tiltak under kvar strategi: FMLA: Fylkesmannens landbruksavdeling FMVA: Fylkesmannens klima- og miljøavdeling HFK: Hordaland fylkeskommune HB: Hordaland Bondelag HBS: Hordaland Bonde og Småbrukarlag HSG: Hordaland Sau og Geit KL: Kulturlandskapsgruppa KOM: Kommunane NLRH: Norsk Landbruksrådgiving Hordaland UiB: Universitetet i Bergen Strategi 1: Samarbeid om beite og beitebruk Erfaringane med organisert beitebruk har vore gode. Organisering av beitebruken er ofte ein føresetnad for å kunne bruke beiteressursane i fjell og utmark. Dei gode fjellbeita er viktige for å få stor tilvekst på lamma. Dyra går over store områder i fjella og samarbeid er nødvendig for å klare tilsyn og sanking. I ei tid der det blir færre bønder, kan beitelaga utgjere eit viktig fagmiljø for bøndene. Aktiv bruk av utmarksbeita og fjellbeita er òg viktig i eit større perspektiv, då det er ein produksjonsform som krev lite bruk av kunstgjødsel og andre energikrevjande innsatsfaktorar. Dyr på beite og det kulturlandskapet som beitinga skapar, aukar opplevinga for dei som ferdast i naturen og er viktig for turismen. Ordninga fører òg til demping av beitekonfliktar, betre kontakt mellom beitenæringa og det offentlege, betre dokumentasjon, driftsplanlegging og dyrevern. I 2004 vart ordninga organisert beitebruk utvida til òg å gjelde innmarksbeite. Samstundes vart det etablert eit prosjekt for å stimulere til samarbeid, «Landskap i drift». Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan Landskap i drift FMLA HSG, KOM, HB, HBS Organisert beitebruk FMLA Beiteprosjektet i Hordaland FMLA SLF Vert avslutta første halvdel av

20 Strategi 2: Sikre eit utval av verdifulle kulturlandskap, biotopar, kulturmarkstypar og kulturmiljø På nasjonalt nivå er det prioritert å sikre verdifulle kulturlandskap, kulturminne/kulturmiljø og biologisk mangfald. I Hordaland har vi eit særleg ansvar for å ta vare på lyngheiområde, hagemarkstypar, stølslandskap og artsrike slåttemarker og -beiter. Kulturlandskapet gjev opplevingar for ålmenta i form av opne og varierte landskap, tilgang til sti- og turvegnett og formidling av kunnskap om kulturminne og kulturmiljø. Gamle og verneverdige bygningar er verdifulle ressursar, både som kulturminne og som potensiale for næringsutvikling. Grågåspopulasjonen i fylket har auka kraftig dei siste 10 åra. For å kunne utøve ei god forvaltning av populasjonen og redusere gåseskadar i dei mest utsette områda, er lokale forvaltningsplanar ein god reiskap. Fylkesmannen oppfordrar kommunane til å setje av SMIL-midler til jordbruksareal som er i drift og som er sett som friområde for grågås i lokal forvaltningsplan for gjæser. Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan Utvalde kulturlandskap FMLA FMVA, HFK Utvalde naturtypar FMVA FMLA Utarbeide lokale KOM FMVA, FMLA forvaltningsplanar for grågås Etablere skjøtselsplanar FMLA HFK for utvalde kulturmiljø Følgje opp rapport frå FMLA HFK, FMVA kartlegging av stølar i aktiv drift Kartlegge status for FMLA NLHR område som er styvingstre som er omsøkt i RMP Kartlegge status for FMLA NLHR, HFK steingarder som omsøkt i RMP Kartlegge status for FMLA HFK freda og verneverdige kulturmiljø omsøkt i forskrift om RMP Utarbeide skjøtselsplan for Landskapsparker FMLA NLHR

21 Strategi 3: Kulturlandskap og næringsutvikling Eit velskjøtta og innhaldsrikt kulturlandskap er ein viktig faktor i både næringsutviklinga på garden og ved profileringa av næringsutviklinga som skjer i fylket. Eit produkt som vert sett inn i ei ramme av positive inntrykk og opplevingar, vil vera etterspurd, anten det gjeld sal av varer eller tenester. Lokal matkultur og kulturlandskap kan setjast saman til heilskaplege opplevingsprodukt for reiselivet, jf. Landbruk Pluss. Kulturlandskap kan òg vere eit element i satsinga «Inn på tunet». Her vert garden og bygda/landskapet brukt som ressurs for opplærings-, helse- og sosialsektoren. Saman med andre former for tenesteproduksjon, er dette òg ein viktig måte å synleggjere og ta i bruk garden sine ressursar på. Arbeidet med Landskapsparkar i Hordaland har gjeve gode erfaringar i korleis knytte landskap og identitetsområde opp mot nye samarbeidsløysingar og verdiskaping. I nokre av dei 8 landskapsparkane er det utarbeidd skjøtselsplanar for kulturlandskapet. I landskapsparkane er både bønder og andre aktørar medlemmar. Ei utfordring er å stimulere til auka jordbruksdrift og beitebruk i desse regionalt prioriterte kulturlandskapsområda. Fruktdyrkinga i Hardanger er eit av særtrekka for landbruket i Hordaland og kulturlandskapet ei sterk kopling mot reiselivet. Nokre av utfordringane til fruktnæringa er bratte areal, tilgang på tre, gode alternativ til sprøytemiddel og sterk konkurranse frå import. Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan Landskapsparkar FMLA HFK Ny bruk av ledige FMLA HFK, landbruksbygg kommunane Ny bruk av sjøhus KOM HFK, FMLA Prosjektet Dyrk smart! Hardanger fjordfrukt og Ullensvang fruktlager FMLA, Norsk Fruktrådgiving Hardanger Strategi 4: Gjere kulturlandskap tilgjengeleg Landbruksareala utgjer ein stor del av areala i landet vårt. Allemannsretten legg til rette for at heile samfunnet kan ta del i desse fellesgoda. Skogen, utmarksbeita, vegane og stiane i kulturlandskapet er viktige for ferdsel og friluftsliv og mange aktørar i landbruket har utvida verksemda si til òg å gjelde organisert friluftsliv. Det er ønskjeleg å leggje til rette for økt tilgjenge i jordbruksområda, for å sikre samfunnet sitt behov for rekreasjonsareal. Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan Delta i arbeidet med internasjonal merking av stiar i Hordaland HFK FMLA, FMVA

22 Strategi 5: Klima og forureining Fokuset på klima har blitt sterkare dei siste åra. Heile samfunnet må vere med på å redusere klimautsleppa, samtidig som det må arbeidast med å tilpasse seg endringane i klimaet. Klima er frå 2013 med som tema i RMP. Drenering av jordbruksareala er ei utfordring i store delar av fylket. RMP gjev ikkje rom for å gje økonomisk støtte til grøfting, men grøftesituasjonen må prioriterast i anna miljøarbeid knytt til landbruket. Sjølv om vasskvaliteten stort sett er bra i vassdraga i fylket vårt, er sårbare arter truga av utslepp frå landbruket. Elvemuslingen er spesielt utsett, mange lokalitetar har døydd ut på grunn av forureining av lokale vassdrag. Noko av forureiningane kjem frå landbruket. I jordbruksdrifta i Hordaland er det overskot av nitrogen, som gir klimautslepp i form av ammoniakk og lystgass. Dette kan ein påverke ved til dømes nitrogeninnhald i fôr, metodar for lagring og spreiing av gjødsel, drenering og anna jordbrukspraksis. Hordaland fylkeskommune har laga ein klimaplan for Hordaland, i samarbeid med Fylkesmannen. I klimaplanen er det sett opp ei rekkje tiltak som vedkjem landbruk, desse er lagt inn i tabellen under saman med dei andre klimatiltaka. Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan Kartlegging av jordressursane i Hordaland FM HFK, Statens Kartverk mfl Oppstart i 2012 Meir balansert gjødsling med nitrogen Meir fôr frå utmarkredusert nitrogenbehov Utgreiing av aktuelle klimatilpassingstiltak i landbruket på Vestlandet, med utgangspunkt i Hordaland. Fagmøter i etterkant. Samla utgreiing for klimatiltak i landbruket i Hordaland. NLR- Hordaland FMLA NLR, TINE, Nortura, Bioforsk, Mattilsynet, UMB, HFK Næringsorganisas jonane, NLR, kommunane, HFK Oppstart i 2012, ferdig FMLA HFK Ferdig 2013 FMLA HFK

23 Strategi 6: Økologisk landbruk Kunnskap om integrert plantevern og om samspelet med naturen er, saman med lokalt tilpassa produksjon, viktig for vidare utvikling av eit miljøvenleg landbruk. Mange stader ligg forholda til rette for å drive økologisk. Kunnskapsutveksling mellom dei økologiske og dei konvensjonelle fagmiljøa er viktig for å finne dei beste driftsløysingane for bonden og for ei vidare utvikling av ei miljøvennleg landbruk. Regjeringa si målsetning for økologisk produksjon og aukande etterspurnad etter økologiske produkt gjev eit klart oppdrag og ansvar til landbruk om å leggje til rette for ein større produksjon både på mjølk, kjøt, frukt og bær. Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan Økologisk FMHO og HB, HBS, KOM føregangsfylke på frukt og bær FMSF Økologisk plantevern NLRH FMLA Økologisk handlingsplan FMLA HB, HBS, KOM Strategi 7: Kompetanseheving Det regionale miljøprogrammet har eit tosidig føremål, både å styrkje næringa sine miljømål regionalt og å gjere jordbrukslandskapet sine mangesidige ressursar kjent hjå ålmenta. Det er ei utfordring å finne måtar å synleggjere og å kvalitetssikre at dei regionale miljømåla vert nådd. For å lette internkontrollen i næringa, er det utvikla konseptet med miljøplanar. Miljøplanen er bonden sitt eige kvalitetssystem og skal mellom anna føre til auka måloppnåing i miljøarbeidet i landbruket. Miljøplanen er tenkt som ein god reiskap for å registrere miljøindikatorar direkte på det enkelte bruk og samtidig drive effektiv internkontroll. Det er ønskjeleg at gardbrukarane driv eigenkontroll/internkontroll med bakgrunn i forskrift knytt til miljøplan. Føretak som har miljøplan trinn 1, får utbetalt fullt produksjonstilskot. Dersom føretaket ikkje har miljøplan eller manglar fullstendig miljøplan, vert det trekt i tilskotet. For å få tildelt tilskot over regionalt miljøprogram, har det vore eit grunnvilkår at føretaket har miljøplan trinn 1. Del 2 i miljøplanen er obligatorisk for dei som søker om spesielle tilskot til miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Det har ikkje blitt stilt krav om miljøplan trinn 2 for å ha rett til RMP-tilskot. Tidlegare har det blitt brukt eigne regionale sjekklister for ei rekke av tilskotsordningane i RMP. Det blir i neste planperiode lagt større vekt på krav om skjøtselsplan og miljøplan trinn 2 for ein del ordningar. Å utarbeide ein skjøtselsplan i samarbeid fagfolk, fører til ei bevisstgjering om rett skjøtsel for føretaket. Ein skjøtselsplan sikrar òg at dei lokale forholda vert tatt omsyn til på ein annan måte enn det er mogleg i ei generell sjekkliste for skjøtsel. Vidare må fokuset på miljøplan trinn 1 aukast på alle nivå hjå både forvaltninga og i næringa, slik at planen vert tatt i bruk som den reiskapen den er meint å vere. 23

24 Kulturlandskapsprisen er eit viktig tiltak for å gjere dei verdiane som landskapet representerer, kjent hjå ålmenta. Prisen skal gå til dei som tek vare på heilskapen og mangfaldet i kulturlandskapet når det gjeld biologisk mangfald, kulturhistorie, kulturminne, bygningsvern eller landskapsoppleving. Prisen vart delt ut for første gong i 1995 og har vore delt ut til saman 17 gongar. Utdelinga har fått god merksemd i media og stor oppslutnad kring om i fylket. I 2005 vart det etablert ei satsing som fikk namnet Streif, der målsettinga var å auke merksemda rundt og koplinga mellom lokal mat og jordbrukets kulturlandskap. Denne ordninga vart vidareført regionalt i Hordaland. Framleis vert det arrangert Streifarrangement kring om fylket, som til dømes Fjellstreif i Rosendal. Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan Kulturlandskapsprisen FMLA KL Årleg Vidareføre satsinga på FMLA KL Årleg Streif Gjere arbeidet med FMLA Årleg Landskapsparkar kjent Miljøplan trinn 1 og 2, FMLA HBS, HB Årleg skjøtselsplanar Markdagar knytt til tema NLRH FMLA, HB, HBS Årleg i miljøplan Styrke rettleiinga på bruk av miljøplan trinn 1 og 2 som reiskap for bonden FMLA NLRH Årleg Strategi 8: Tilskotsordningar På grunnlag av regionale prioriteringar skal det gjerast vurderingar med sikte på auka målretting av verkemidlane i forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram i Hordaland (Forskrifta), jamfør Nasjonalt miljøprogram og oppdrag gjeva av SLF etter jordbruksoppgjeret i Dei økonomiske verkemidlane i forskrift for regionalt miljøprogram er evaluert av Kulturlandskapsgruppa, jamf Rapport frå evaluering av Regionalt miljøprogram Spissing og harmonisering av ordningane for ny programperiode Spissing av eksisterande ordningar kan innebere tydeleg geografisk avgrensing, strengare miljøkrav og/eller strengare vilkår for skjøtsel og vedlikehald. Det skal særleg vurderast tiltak innanfor dei områda som er trekt fram i jordbruksoppgjeret og av SLF: Aktiv bruk av tilskotssatsar, konkrete skjøtselstiltak td gjennom styrt beiting og målretting av beiteordningar inn mot prioriterte verdifulle område. Dette gjeld også ordninga for organisert beitebruk. Styrke/etablere ordningar for skjøtsel av artsrik eng og beite. Slått bør ha vesentleg høgare sats og det bør vurderast ekstrasats for ugjødsla slåttemark. 24

25 Stille krav til skjøtsel av kystlynghei, også andre vilkår enn beiting. Kombinere ulike tiltak i område med sårbare vassførekomstar. Styrke/etablere ordningar for ivaretaking av kulturminneverdiar. Styrke/etablere ordningar retta mot tilgjengelegheit og friluftsliv i by- og tettstadsnære område. Styrke/etablere ordningar knytt til gamle husdyrrasar. Frå 2013 blir RMP endå meir harmonisert mellom fylka. Alle fylka må velje ordningar frå ein felles meny, der utmålingseiningane er dei same. Kva ordningar ein har med og storleiken på satsane, står fylka fritt til å velje. Denne harmoniseringa gjer det enklare å måle verknaden av ordningane på nasjonalt nivå. I tillegg til menysystemet vil det framleis vere nødvendig med ei harmonisering med andre fylker, særleg nabofylka, i val av ordningar og satsar. Styrking av koplinga mellom RMP og SMIL Kommunen har ei viktig rolle i miljøarbeidet i landbruket. Den forvaltar planlovverk og særlover for jordbruket og dei økonomiske støtteordningane Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Næringsog miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Kommunen er også vedtaksmyndigheit for RMP- og produksjonstilskot. Kommunen si rolle som landbrukspolitisk aktør og forvaltningsorgan skal styrkast/utviklast gjennom arbeidet med RMP. RMP følgjer opp med tilskot til drift og vedlikehald der kommunen har løyvd tilskot til investeringar gjennom SMIL. Dette vil særleg gjelde tilskot til beitelag og beiting, men også område som gamal kulturmark, biologisk mangfald, kulturminneverdiar og fangdammar. RMP for neste periode skal gje retningsliner for fordelinga av SMIL-midlane til kommunane. Fylkesmannen skal òg bidra til at kommunane tek ei aktiv rolle i prioriteringane innanfor SMILordninga og at dei arbeider aktivt for å kople aktive jordbruksføretak og eigarar av viktige miljøverdiar der drifta har opphøyrd, slik at desse verdiane kan bli skjøtta. Lokale prioriteringar og løysingar for miljøtiltak i landbruket skal gå fram av kommunane sine tiltaksstrategiar. Det vert lagt til grunn at Fylkesmannen i sin gjennomgang av strategiane og i fordelinga av SMIL-midlane gjev ei attendemelding om dei RMP-prioriteringane som er mest relevante for dei ulike kommunane. Dette arbeidet må finne ein form som er tilpassa korleis kommunane oppdaterer og rullerer sine strategiar og trong for å sjå fleire delar av fylket i samanheng. Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan Rullere/justere RMP FMLA KL Årleg Evaluere ordningar i RMP for ny rullering 2016 FMLA KL I nytt elektronisk sakshandsamingssystem vert det lagt inn kopling mellom kart og data ved at bonden må teikne inn på kartet kor miljøverdiane er lokalisert. Desse karta vert lagra og kan hentast opp ved neste søknadsomgang. Mange fylke krev godkjent Miljøplan trinn 2 som dokumentasjon på ordningar i dei regionale miljøprogramma. Hordaland etablerte krav om dokumentasjon i form av sjekklister i staden for krav til Miljøplan trinn 2. Vi ønskjer å harmonisere krava med dei andre fylka i landet ved at vi erstattar krav om sjekkliste på ei rekke ordningar med krav om godkjent Miljøplan trinn 2. For fleire av ordningane skal Miljøplan trinn 2 innehalde skjøtselsplan for areala/ elementa. 25

26 Forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram i Hordaland I rapporten Evaluering av Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hordaland vart ordningane i forskrifta om tilskot frå regionalt miljøprogram i Hordaland. Ei rekke av ordningane vert avvikla og nye etablert. Tabell med samla oversyn over ordningar for programperioden Kvar av ordningane er skildra under tabell. Miljøtema Aktivitetsområde Regionalt prioriterte kulturlandskap Kulturlandskap Biologisk mangfald Oppretthalde kulturlandskapet Utvalde naturtypar Prioriterte naturverdiar Tiltak Tiltaksklasse Utmålingsei ning Tidlegare ordning Slått av lokalt Veglause Daa Kyst- og verdifulle områder fjordgardar jordbrukslandskap utan veg Helling 1:3, Daa Bratt areal 1:3, frukt gras Beite av lokalt Bygdenært- Dyretall Ny verdifulle Landskapsparkar jordbrukslandskap Skjøtsel av bratt areal Areal m/ spesielle verdiar- Bratt areal helling 1:5 Areal m/ spesielle verdiar- Bratt areal 1:3, gras Dyretall Erstattar tilskot til utegangardrift med gamalnorsk sau Daa Bratt areal, 1:5 Daa Bratt areal 1:3, frukt Drift av beitelag Sau/geit Dyretall Organisert beitebruk Hest/storfe Dyretall Organisert beitebruk Beite i utmark Sau/geit Dyretall Ny Hest/storfe Dyretall Ny Skjøtsel av Daa Artsrik slåttemark slåttemark Skjøtsel av Daa/dyr Kystlynghei kystlynghei Kystlynghei beita med utegangarsau Skjøtsel av styvingstre Beite av biologisk verdifulle areal Dyr/daa Antall Daa Erstattar tilskot til utegangardrift med gamalnorsk sau Styvingstre Artsrik beitemark 26