1/11 Magasinet for Sjømannskirken i Dubai. Foto: Leif Magne Gramstad. Menn i Dubai

Transkript

1 1/11 Magasinet for Sjømannskirken i Dubai Foto: Leif Magne Gramstad Menn i Dubai

2 Sommerens sjømannskirke-vikarer Sjømannskirken i Dubai kjører med nesten identiske åpningstider gjennom den hete ørkensommeren. Kjersti Haugeland og Terje Østeby vil vikariere i de ukene den faste staben drar bort. De fire norske på Sjømannskirken Anne, Michael, Kristin og Leif Magne har «bare» 75%-stilinger. I løpet av høsten, vinteren og våren jobber de mer enn trekvart arbeidstimer. Det innebærer at de samler opp et par uker ekstra sommerferie hver. En snau Norges-uke går også til Sjømannskirkens fellessamling utenfor Bergen. Onsrud og Gramstad blir derfor borte fra Dubai ca. fra siste uke i juni til midtveis i august. Svenskepresten Micke Linder blir også borte mesteparten av sommeren. Han har to ukers kurs i Uppsala innbakt i Sverige-oppholdet. Terje Østeby Kjersti Haugeland Dubaikirken øker igjen Flere enn noensinne bruker og besøker Sjømannskirken i Dubai. Tallene fra 2010 viser markert økning. I en tid da antallet skandinaver i Emiratene trolig pga finanskrisen har gått noe tilbake, øker oppslutningen om det skandinaviske senteret i Oud Metha Road. Det gleder den svensk/norske staben ved Sjømannskirken. De to svenske og de fire norske medarbeiderne gleder seg også over solid finansiell støtte fra nordisk næringsliv i ørkenlandet (se neste side). Gudstjeneste-vekst Flere ganger har kirken signalisert at gudstjenestene kl. 16 hver lørdag er selve pulsslaget i virksomheten. Derfor er det positivt at antallet deltakere på gudstjenster har økt fra 2587 (i 2009) til 2907 (i fjor). Antallet som har deltatt ved nattverd har økt betydelig mer rent prosentmessig. Året før tok 307 i mot nattverd. I fjor steg tallet til 569. Sjømannskirken forsøker å ha nattverd på iallefall annenhver gudstjeneste. Passerte Samlet ordinært besøk gjorde et aldri så lite byks i For første gang i kirkens 35-årige historie, kan vi dokumentere at over mennesker besøkte kirken i løpet av et år. Det var en økning fra foregående år. Tallene for 2010 viser også at Sjømannskirken er engasjert i langt flere sosialsaker enn tidligere. Kirken har også vært på flere sykebesøk. Dette skyldes ikke at skandinavene har det verre, eller er sykere, enn før. Men at Sjømannskirken i større grad har kompetanse og prioriterer dette. Dåp (11) og vielser (41) er nogenlunde som året før. Sjømannskirken arrangerte mange flere turer og transporter enn året tidligere, men her økte ikke antallet deltakere. Noen ganger blir Sjømannskirken litt for liten Fullt med svensker da vi feiret Valborg i fjor. Velkommen også i år! Fullt med nordmenn da vi feiret 17.mai i fjor. Velkommen også i år! Annerledes 2011 I slutten av mars gikk sjømannsprest Fanny Linder ut i mammapermisjon. Ektemannen Michael (også utdannet prest) skal vikariere i hennes stilling. Til høsten vil Fanny og Micke dele prestestillingen. Sjømannskirken i Dubai skal derfor i en periode klare seg med én mindre stilling (svensk assistentstilling) og ber om forståelse for at det blir noe mindre kapasitet i denne perioden. Fotos: Leif Magne Gramstad

3 Sjømannskirken i Dubai er et kirkelig, sosialt og kulturelt samlingsted for skandinaver. Vi ønsker å være en kirke som tar utgangspunkt i menneskers liv og erfaringer, og som hjelper dem til å forstå sine liv i lys av evangeliet om Jesus Kristus. Vi ønsker å møte mennesker i hverdag og fest både i og utenfor vårt eget kirkehus. Sjømannskirken i Dubai skal ivareta det kirkelige ansvaret for bl.a. nordmenn, svensker og dansker som befinner seg i området for kortere eller lengre tid. Skandinavisk Dubai-magasin # 1, 2011 REDAKTØR OG KREATØR: Leif Magne Gramstad lmg@sjomannskirken.no Utgitt av Sjømannskirken i Dubai ADRESSE: The Norwegian Seamen s Center P.O. Box 2404, Dubai, U.A.E. BESØKSADRESSE: Oud Metha Road (se info på websiden) TELEFON: (+971 4) FAX: (+971 4) EPOST: norsea@eim.ae dubai@sjomannskirken.no dubai@svenskakyrkan.se ANSATTE: Anne Wirak Onsrud, Michael Onsrud, Fanny Linder, (permisjon) Michael Linder, Kristin F. Gramstad, Leif M. Gramstad, WEB: facebook.com/sjomannskirken.dubai BANK: (Sparebankenpluss) (Emirates Bank) Hjelp som spruter: Et stort skandinavisk senter med mye program skal se presentabelt ut. Indiske Raju sørger for dét. Regningen tar ITM seg av Takk! Foto: Leif Magne Gramstad Kirken får strålende lokal støtte Mange måter å sponse Sjømannskirken i Dubai: I 15 år har Raju blitt betalt av andre for å gjøre gartner-tjenester opptil seks dager i uka på senteret i Oud Metha Road. Sjømannskirken er avhengig av lokal støtte i Dubai for å opprettholde drift og aktiviteter. Bare lønn og skolepenger kommer fra «moderorganisasjonene» i Norge og Sverige. Heldigvis er Sjømannskirken velsignet med snille «onkler og tanter» i Dubai Ulike skandinaviske firmaer finner forskjellige måter å støtte arbeidet på. Noen gir direkte penge-gaver, noen har reklame - skilt ved innebandybanen, noen gir gevinster til lotteriene og andre gir en kombinasjon av disse. Flere støtter arbeidet også med annonsering i det bladet du leser nå og i ukebrevet Ankernytt. Men det er bare fantasien som begrenser måten man kan hjelpe det skandinaviske senteret på. litm betaler en gartner for å holde uteområdene ved Sjømannskirken i god stand. Se bildet av vår venn Raju. lwilhelmsen gir i tillegg til sponsorstøtte med skilt hvert år svært partytelt med stoler, bord, scene og duker til 17.mai-feiringen. I år betaler de t.o.m. pølsene ldet Norske Veritas sponser også på flere områder. De tar bl.a. regningen for revisjon av kirkens regnskap. li fjor fikk Sjømannskirken store enkeltdonasjoner av Gac og Jotun for rehabilitering av svømmebassenget. Jotun gav i tillegg mye maling og tok mesteparten Wilhelmsen er en av mange snille «onkler» Sjømannskirken har i Dubai. De tar bl.a. hele regningen for telt, scene, stoler og bord hver 17.mai på Sjømannskirken Takk! av regningen for splitter nytt innebandyunderlag. Gac på sin side har i flere år sponset kirken med rådgivningstjenester. De hjelper også Sjømannskirken med posten. Andre grupper donerer enkeltgaver. I fjor fikk Sjømannskirken øremerkede dirhams fra herrene som hver søndag spiller golf på Emirates Golf Club. Over var innom senteret i Oud Metha Road i fjor. Hyggelige tall. Men det blir naturligvis slitasje her og der. Og husmassen utfordres daglig av det tøffe klimaet. Støtten fra lokale skandinaviske firmaer er derfor svært kjærkommen. Takk til alle sammen! Og flere må gjerne være med på speiselaget Ta kontakt!

4 Dubai-Svein rik på erfaringer etter 40 år med adresse Utland Svein Torgersbråten krysser gata ved Wafisenteret for tusende gang. Her liker han seg. Dubai er hans hjem og Wafi er hans favoritt. Dubai har mange fine steder, men ingen er så fine som Wafi, sier 65- åringen. Hønefoss-mannen flyttet fra Norge første gang som 17-åring. Bare avbrutt av sju år i arbeidsliv og militærtjeneste i Norge, har han bodd resten av livet sitt under andre himmelstrøk. Sverige. Skottland, Iran, Colombia, Irak og Dubai. 40 år. Et rikt yrkesaktivt liv! Lysten på å slå seg ned i Norge, har ennå ikke slått inn Et liv i utlandet langt Jeg tror aldri at jeg kommer til å flytte til Norge igjen. Ikke fast i allefall. Jeg trives utmerket under ørkensolen, rundt poolen, på Wafirestaurantene og i Dubais gourmetbutikker Det er dessuten få steder i verden som er så interessante. Her møter du inspirerende samtalepartnere fra hele verden, sier Svein. Han er glad Sjømannskirken er i nærheten. Den betydde veldig mye for oss da barna var små. Og den betyr mye for meg i dag.

5 Svein Torgersbråten liker seg godt i «kjeller-hagen» på Wafi. Jeg spurte sønnen min på 31 år om han var uheldig påvirket fordi han bare har levd i utlandet. «Nei, tvert imot», svarte han. «Jeg er uendelig glad for alt jeg har opplevd og lært». Å flytte utenlands og så bli der like lenge som oss er et familieprosjekt. Det vil bare fungere dersom ektefellen trives like godt, og dersom barna har det minst like bra som i hjemlandet, sier Svein Torgersbråten. Positive erfaringer Jeg har vært heldig. Min skotske kone, Margaret som døde av brystkreft med spredning i 1995 likte expat-livet like godt som meg. Jeg møtte henne under studietiden i Glasgow. Og barna våre har bare positive erfaringer, de også, forteller Svein. Han har kjent på expatlivet og liker smaken. Selvom han har jobbet drøye dager, har han hatt unik mulighet til å følge barna. Han har hatt tid til hobbyer også, fordi det har vært rimelig å kjøpe hjelp til praktiske ting i huset. I 2001 giftet han seg på nytt. Tyske Dorit (54) har bodd 30 år i Dubai. Hun elsker sin jobb i ABB. Det var i samme firma Svein også jobbet hele sin yrkesaktive karriere. Han bygget opp virksomheten i Iran (før revolusjonen), i Colombia, i Irak, i Dubai og i Iran igjen (etter revolusjonen). Det svensk/sveitsiske storkonsernet har gitt Hønefoss-mannen uendelig utfordringer og muligheter. Han har sett selskapet vokse fra nesten ingenting til betydelige aktører i alle land han har fått gleden av å styre. Første erfaring med Midt-Østen var i Teheran fra 1976 til Sjahen av Iran satt på enorme pengesekker og bygget infrastruktur i rasende tempo. Kona Dorit Datteren Nina Sønnen Dag Eksotisk å være expat Født da byen tok fyr Vi var mange tusen fra Vesten som hadde gleden av å bygge landet og lære å kjenne et fantastisk folkeslag. Datteren vår, Nina, ble født da revolusjonen traff Iran som en bombe. Byen var i brann den natten Nina kom. Like etterpå måtte Svein rømme landet og Shia-presteskapet. Jeg var med på siste SAS-fly ut av Teheran, sier han. Vi kom til et nytt fantastisk folkeslag i Bogota i Colombia. Latinske rytmer og temperament. Fire verdifulle og fantastiske år tross omfattende kriminalitet. Vi bodde flott, men litt fengselsaktig, minnes Svein. ABB trengte Midt-Østen-ekspertise for å bygge opp virksomheten i Irak. Jeg var lite lysten på å ta med familien, men vi gav det ett år. Så endte vi opp med fire nye fantastiske år. Ble glad i folk og kultur. Vi bodde der under krigen med nabolandet Iran da hundretusener ble drept. Scud-raketter slo ned i nabolaget, men på underlig vis vendte vi oss til dét også Utrolig hvor tilpasningsdyktig mennesker er! Fin barndomstid i Dubai Dubai ble neste stopp for tobarnsfamilien. De kom til ørkenlandet i Skoletilbudet fristet. Barna Dag og Nina gikk på Dubai English Speaking School nær Sjømannskirken, og senere på Dubai College. De fikk flotte utdannelser og kunne velge hva de ville etterpå. Nina ble tannlege med reguleringsspesialitet i Drammen. Dag tok økonomiutdannelse i London og bor der, sier Svein. Moro med Dag forresten. Han har gått helt opp i hip hop-musikken, og er nå nesten mer musiker enn finanssystem-person. Bandet hans «Foreign Beggars» har gitt ut fem album og et titalls singler, sier pappa Svein. Dubai er veldig trygt. Det betydde mye for meg og familien. Skolesituasjonen med medelever fra hele verden er unik. Samholdet de opplevde og beskyttelsen av hverandre har bygget sterke karakterer, sier Svein. Et liv blant muslimske arbeidskolleger. Hva har det gjort med deg? Jeg er blitt rundere i kantene. Forstår og respekterer. Men mest av alt har jeg lært meg å bli glad i enkeltmennesker. Som kul - turer ser jeg ikke at vi er i ferd med å nærme oss hverandre. Desto viktigere er det å se enkeltindividene, og behandle alle med samme respekt, sier Svein. Av Leif Magne Gramstad Pensjonisten Svein studerer på heltid skal nå skrive helsebøker Sveins første kone Margaret døde av kreft i Siden da har sivilingeniøren brukt all ledig tid til å studere bøker, dokumenter og rapporter om helse, medisin og ernæring. Målet er å forstå kreft. Biblioteket er stort, ja! Svein smiler med tanke på all litteratur han har pløyet gjennom og systematisk arkivert. Jeg har viet mye tid og penger på å forsøke å forstå sykdommer. Spesielt kreft. Jeg har de siste årene i perioder studert natt og dag for å finne svar som legene ikke kan gi meg. Alternativ medisin har fått mest oppmerksomhet. Han har nå betydelig kompetanse og glad for å være istand til å forstå sin egen kropp og lidelser. Jeg har fått hjelp av tradisjonell skolemedi sin også. Selvfølgelig. Men nå kan jeg med sikkerhet si at jeg på egen hånd har klart å fjerne medisinske problem hos meg selv. Ja, til og med på katten min som veterinærene hadde gitt opp! I forsøket på å forstå hvorfor kona døde eller i allefall forstå hvorfor hun fikk kreft har den nysgjerrige pensjonisten nylig dukket borti unike, og glemte, botemidler. Min oppdagelse er basert på en gammel medisinsk studie fra USA fra ca årene. Studien er i dag tilsynelatende helt glemt, sier Svein og forklarer: Leger før i tiden, innen blodprøver ble brukt eller oppdaget, benyttet hudens tilstand som et barometer for resten av kroppen. Tørr hud var et tydlig tegn på at vi har for lavt nivå av vitamin D og Omega 3 i kroppen. Mangel på disse viktige smøremidlene for alle cellene i kroppen, kan over tid forårsake mange forskjellige sykdommer. Dette har vært kjent siden oppdagelsen av vitamin A, D og Omega 3 tidlig på 1900-tallet, men glemmes lett i dagens travle verden, sier Svein. Mange av oss tar kanskje tran eller torskeleverolje på flaske eller kapsler daglig. Dessuten forsøker vi å spise sunn mat med vitamin D, A og Omega 3 opptil flere ganger i uken, for å få i oss mer av disse viktige smøremidlene. Men de fleste av oss får likevel liten nytte av smøremidlene. Trolig fordi vi tar dem feil eller i kombinasjon med noe som fjerner effekten. Idet vi kommer litt opp i årene, er underskuddet lettere synlig; tørr hud, tørt hår og andre kanskje mer alvorlige problemer. Svein Torgersbråten skriver nå en bok om årsakene til dette. Inspirasjonen er fra den amerikanske legen som spesielt studerte sykdom og torskens leverolje for 70 år siden. Senere vil Dubai-Svein skrive bok basert på funn omkring tarmhelse. Så kommer det en bok om kreft etterhvert. Det blir den «viktige» boken, men jeg trenger litt mer tid, smiler han. Svein har ambisjoner om at boken skal vise hvordan man skal leve for å unngå kreft og hvilke potensielle produkter fra naturen som er beste botemiddel.

6 Svenska Skolföreningen i Dubai Svenska Skolföreningen i Dubai bedriver kompletterande undervisning i svenska varje onsdag kl på Dubai International Academy, DIA. Alla barn är välkomna att delta fr o m hösten det år de fyller 6 år. Välkomna! För mer information besök gärna vår hemsida eller kontakta vår ordförande Gunilla Lindbom ordforande@svenskaskolandubai.com GOLF

7 Sjømannskirken møter nervøse og frustrerte norske sjømenn Tatt og sluppet løs: Bildet viser hvordan franske soldater overmanner sju angivelige somaliske pirater. I fiskebåten hadde de granater og skarpt våpen med ammunisjon. Somalierne ble også obeservert idet de kastet en stige over bord like før soldatene tok kontroll. Mennene ble løslatt og sendt tilbake til Somalia på grunn av bevismangel. Foto: EU NAVFOR Piratvirksomheten når nye høyder. Mannskap som ferdes i de utrygge farvannene har søvnløse netter. De arbeider natt og dag for å bedre sikkerheten. Prislappen er skyhøy. Det går på helsa løs. Norske sjømenn vi har snakket med i Dubai har gitt klar beskjed om at dersom de ikke føler seg trygge, hopper de av. Sjøfolkene vil ikke risikere livet for å frakte gods langs Afrikakysten. Norske skipsoffiserer gjør sitt for at mannskap skal være trygge, at millionlasten ikke blir kapret og at redieriets verdier bevares. Forsvarssystemet de utvikler for å stagge piratene er omfattende og tidkrevende: Vi bruker nok to-tre døgn på å rigge alt opp og minst en dag for å rigge ned, sier en sikkerhetsansvarlig. Passeringen av den ekstra utrygge delen av Adenbukta tar ca 50 timer. Dermed blir Adenbukta-operasjonene gjerne ukelang. For de som seiler mot Sør-Afrika er det ikke snakk om én uke med møysommelig anti-pirat-forberedelser. De har en «liten evighet» av nervøse døgn i livsfarlig piratfarvann. Vi legger kursen langt øst for å minimere faren, men vet at piratene kan være klare for konfrontasjoner også der, sier en skandinavisk kaptein til magasinet Ankeret. En stor belastning Sjøfolkene Sjømannskirken har snakket med legger ikke skjul på at piratvirksomheten er blitt en enorm personlig beslastning. Mange er nervøse, mange sover dårlig. Mange får høy puls når de ser små fiskebåter i det indiske hav. Hjemme i Norge og på Fillippinene sitter like nervøse ektefeller, barn og venner. Familiene er kjent med den potensielle faren ved å operere i pirathavet. Sjømannskirken har snakket med sjøfolk som bevisst unngår å fortelle familien hvilken posisjon båten har. De ønsker ikke at piratfrykten også skal ramme dem. Maritim industri og sjøfolkenes organisasjoner setter nå i større grad søkelyset på sjømennenes ve og vel. Norske sjøfolk kan hoppe av og finne andre jobber, sier en vi har snakket med. Men for fillippinerne er situasjonen dramatisk. Kona hjemme i Manilla får ikke sin «gamle» ektemann tilbake dersom vedkommende har vært i piratenes vold noen måneder. Disse har heller ingen annen jobb å gå til. Deres sjømannslønn holder liv i kjernefamilie og utvidet storfamilie på Fillippinene. Dersom de blir satt ut av spill p.g.a. pirater, er det titalls mennesker som må lide. Frustrerte sjøfolk Sjømenn som må passere Somalia og Adenbukta uttrykker også bitterhet og frustrasjon i forhold til norske politikere og media. Det samme gjør folk fra ulike rederier som driver landbasert virksomhet i shippingindustrien. Ingen vi har snakket med i Dubai, vil bli sitert på kritikken. Det er mange år siden media var skikkelig interessert i hvordan sjøfolk har det, sier en. Media bryr seg ikke, sier en annen. Vi lever i konstant frykt for kapring. Og vi vet hva piratene gjør. Vi vet at de kan skyte granater mot våre skip. Likevel vil flere politikere forhindre at vi bevæpner oss. Heller ikke har de sendt nok utstyr og personell til å beskytte oss, sier flere. Fryktinngytende Noen skip har konstruert sinnrike forvarssystem mot piratene og også laget permanente tilpasninger på skipene. De viser det gladelig frem for oss når vi besøker skipene. Magasinet Ankeret vil imidlertid ikke ennå publisere bilder som viser hvordan norske skip er utstyrt når de passerer Adenbukta eller seiler langs østkysten av Afrika. Vi kan imidlertid skriftlig avsløre at de fremstår som fryktinngytende, flytende festninger. Bevæpning er den mest effektive måten å forhindre at skip blir kapret, og trenden er at flere og flere skip har våpen om bord. Men av sikkerhetshensyn kommenterer vi ikke hvordan båtene våre er utstyrt. Vi ønsker ikke at dette blir kjent for piratene, sier administrerende direktør i Odfjell SE, Jan Hammer. Sikkerhetsteam Konvoier regnes som trygt og sikkert ved Adenbukta-passeringer, men disse organiseres ikke hver dag. Gruppe-transit er også aktuelt, men ikke alltid praktisk. Løsningen er ofte å ha sikkerhetsteam ombord. Egne selskaper spesialiserer seg på dette. Engelske eks-elitesoldater er populære. Norske skip har ikke hatt formell myndighet til å bevæpne seg, men noen rederier har gjort det likevel. Av Leif Magne Gramstad

8 Piratvirksomheten i det indiske hav koster det internasjonale samfunnet flere milliarder kroner hvert år. En rekke rederier og sjøfolk føler seg forsvarløse og handlingslammet. Pirat-pessimisme Piratvirksomheten medfører tap av liv samt store kostnader for rederiene, handelen og en rekke lands forsvar. Verdenssamfunnet registrerer fortvilet at de fleste piratene som BLIR tatt, slippes løs kort tid senere. Så mange som 90% går fri. Nå vurderes det HVOR piratene kan bli stilt for retten og hvor de bør sone. For tiden sitter omlag 700 personer i piratenes varetekt, ca. 30 skip er beslaglagt. 20 blodige år Somalia der de fleste piratene kommer fra har ikke hatt et samlende nasjonalt styre på 20 blodige år. Millioner er drept, millioner har flyktet. Mange mener at piratvirksomheten bare kan opphøre den dagen Somalia blir et rettssamfunn. Generalsekretæren i International Maritime Ligger løsningen i Dubai? Mange gjør gode penger på piratvirksomheten. Kidnapperne og deres bakmenn, de som selger sikkerhet og beskyttelse + advokater som meg ler på begge sider. Kan det ligge noe som ligner en løsning på problemene et sted i Dubai? Det utelukkes ikke. Sheikh Abdullah bin Zayed, utenriksminsiteren i Emiratene, og DP World, trommer sammen til svær internasjonal konferanse sent i april for å finne smarte løsninger. Hele verdikjeden er rammet, sier DP World i en uttalelse i forkant av konferansen. Organization (IMO), Efthimos Mitropoulos, sier at piratvirksomheten har ødelagt den maritime industrien altfor lenge. Og det er sjøfolkene som bærer byrden, sa han da IMO tidlig i april startet en aksjon for å organiserere responsen mot Somalia-piratene. World Food Programme (WFP) frykter at situasjonen bare blir verre. Direktør Josette Sheeran sier at piratene hindrer mat å komme inn til Somalia og nabolandene. Piratøkonomien er blitt for sterk FNs generalsekretær Ban Ki-moon advarer mot pirat-økonomien som mangedobles i Somalia og blant bakmenn i andre deler av verden. Løsepenger på hundrevis av millioner dollar, hindrer alternative løsninger, sier han. Keiser Augustus sendte en flåte til kysten av Somalia for å stoppe pirater for nesten to tusen år siden. Problemet er ennå ikke løst, og det finnes heller ingen langsiktig strategi for å løse det. Nå er det blitt en epidemi. Antallet angrep kommer til å øke. Løsepengesummene kommer til å vokse. Gisselperioden kommer til å bli lengre. Piratenes operasjonsområde blir større. Militærets nærvær virker lite avskrekkende, og Vestens apetitt på å støtte antipiratarbeidet svinner, sier den britiske obersten Richard Spencer. leifm Skjev maratonslutt for Erling Magnar Jørgensen. I det fjerne skimter han bredden av Dødehavet. Utslitt etter målpassering. De siste kilometrene var veldig, veldig lange Knallharde skjeve mil for 73-årig Stokke-hardhaus Midtveis i «Dead Sea Ultra Marathon» ryker ryggen til konkurransens eldste deltaker. Med smerter i hele kroppen og en rygg som har vridd seg 30 grader fullfører likevel Erling Magnar Jørgensen! Stokke-pensjonisten viste jordanerne hva vikinger er laget av Han endte langt bak øvrige deltakere ( ), men vant prisen for jernvilje og pågangsmot. Ingen over, ingen ved siden De siste hete kilometrene fra Amman ned mot Dødehavet hadde Magnar følge av ambulanse og arrangør-bil. Men den skakke 73-åringen nektet tilbud om skyss og hjelp. Hardhausen ble også heiet frem av sjømannskirke-ansatte fra Dubai. For hver hundrede meter måtte utslitte Magnar holdes oppe noen sekunder for å støtte ryggen og løfte smertene fra beina. Jeg vet ikke hva som skjedde. Jeg burde klart dette på fire timer som jeg gjorde fra den asiatiske siden av Istanbul til den europeiske for fire år siden, sier den løpeglade tøffingen. Takk for støtten, skriver han etter smertefull flytur tilbake til Vestfold. Stokke-karen besøkte forøvrig Sjømannskirken i Dubai i fjor. Maratonprolapsen Av Leif Magne Gramstad

9 Morta Gora * og hans eventyrlige liv i Pakistan Hans første møte med Dubaikirken var allerede i 1978, kort tid etter at kirken her ble etablert. Jeg er veldig glad i Sjømanns- Pakistanerne blir jo dypt rystet over å se en svær kar som meg langt der ute på landsbygda. Foto: LEIF MAGNE GRAMSTAD * «Morta Gora» betyr «den svære, feite utlendingen». Svenn Bratterud går under kallenavnet «Morta Gora» i Pakistan. «Den svære, feite utlendingen» er nå toppsjef for norske Eltek Valeres satsninger blant de 176 millioner pakistanerne. Dubai-baserte «Mr. Svenn» deler gjerne bilder og inntrykk fra sitt eksotiske liv i det fattige, bombeherjede «men fantastiske» landet en kort flytur fra Emiratene. 51-åringen fra Stokke er sjømannen som gikk i land. En av mange. Han seilte for flere rederier, lengst for Jahre. Og han har besøkt en rekke sjømannskirker.

10 Den slaktede sauen er en gave fra en lokal politimester kirken! Takk for alt dere gjør og har gjort! 51-åringen har hatt mye glede av Sjømannskirken også etter at han for ca fire år siden flyttet til Dubai for å arbeide for telecomgiganten Eltek. Jeg er rasende over at Sjøfartsdirektoratet har stoppet forsendelsen av norske aviser til sjøfolk. Det har jeg flere ganger skrevet og sagt til dem også, sier Svenn. Flykter til Pakistan Jeg liker Sjømannskirken i Dubai. Men jeg liker ikke Dubai så godt. Noen ganger er det deilig å komme bort. Reisene til Pakistan er som en befrielse fra det kunstige livet i Dubai, sier tungvekteren. Hva er det du liker så godt med Pakistan? Det vi leser derfra er ikke alltid så hyggelig Det er alltid noen få promille som ødelegger for resten! Pakistanerne, slik jeg har lært dem å kjenne, er enormt blide og nysgjerrige. De blir jo dypt rystet over å se en svær kar som meg langt der ute på landsbygda, kanskje den eneste hvite. Men med et smil og med interesse, får man alltid et smil tilbake, sier Svenn. Og, viktig, legger han til: When you re in Pakistan, walk like a pakistani! Jeg kler på meg deres drakter og hatter, jeg lar skjegget gro der det passer å ha skjegg, jeg sover som dem, spiser som dem, går på toilett som dem og plukker sakte, men sikkert opp urdu. Da lyser de opp, både de «strenge gamle» og de unge. Pakistanerne har hørt mye rart om nordmenn og skandinavere, men når jeg tilnærmer meg dem, lyser de opp. De er veldig gjestfrie og glade når jeg forklarer at jeg er like stor motstander av å publisere karikaturtegninger av profeten Muhammed, som de selv er Jeg liker ikke Chai-drikken deres, men jeg har tapt dersom jeg takker nei. Det vet jeg, ler Svenn. De deler det de har. Jovial og ydmyk Stokkemannen med bakgrunn som sjømann, kystskipper, dykker og sosiolog er av typen det ikke går 12 av på dusinet. Han har sine egne meninger og sin egen måte å leve på. Svenn er også blant de få som oppfører seg likt om det er fattige tiggere, multimillionærer eller knallharde offiserer han snakker med. Jovial og rett på sak. Likevel ydmyk og oppriktig interessert i andres historier. Nå har Svenn fått ny jobb. Ikke lenger skal han reise land og strand rundt for å grave i møkka og bygge eller vedlikeholde en av Elteks 190 kjempemaster for telefoni. Svenn er blitt CEO for Pakistan-operasjonene. Nå vil selskapet at han skal ha Islamabadbolig, sove i ordentlig seng, barbere seg og kle seg i dress Æhææ, jeg er helt komfortabel med det, sier Svenn. Gutta i Pakistan ler seg i hjel når jeg viser meg i hvit skjorte og blådressen Fordommene mot den islamske republikken handler også om hvordan de behandler kvinnene. Min observasjon er at kvinnene står enormt høyt i kurs. De inviterer meg inn, jeg har fått ta del i familielivet. Kvinnene «ruler» familiene. Kontraster Svenn har sammen med sin sjåfør Nazim kjørt mer enn kilometer på kryss og tvers i landet. Han har sett det meste. Fra det småkriminelle miljøet sør i Karachi, bevæpnede vakter på McDonalds og bilturer i de uendelig vakre fjellområdene i nord med grense mot Kina i øst og Afganistan i vest. Stoore kontraster! Han har sett hvordan kristne i Pakistan blir forfulgt, og synes det er svært trist å oppleve nøden og fattigdommen. Men det er blant muslimene han har fått nære venner. De er oppriktige, de er sjenerøse og de er høflige. Svenn er også blitt arrestert. Han uttyper ikke dét i detalj. Annet enn at han i dag har liten respekt for politiet. Bestikkelsene florerer. Mange gjør så godt de kan, men desverre er en stor del av dem korrupte. Men Eltek er kompromissløs i forhold til korrupsjon. Der hvor bordet ikke er åpent og rent, driver vi ikke business. Og det fungerer, sier Svenn. Kidnappet For et år siden ble fire av hans lokale Eltek-medarbeidere kidnappet av Taliban. Svenn satte en pin med norsk flagg på dressjakka og marsjerte inn til den lokale politimesteren for å få gislene løslatt. Det lyktes. Politiet trodde han var fra ambassaden. I lokalavisen etterpå måtte «Mr. Svenn» takke og hylle politimesteren Gislene og deres familier var over seg av lykke. De takker meg fortsatt, sier Svenn. Han har fått venner for livet blant menneskene han har møtt. Han har deltatt i bryllup ingen andre hvite får nærme seg. Han har gått på villsvinjakt med lokal politimester og han har fått uendelig mange gaver av venner og bekjente som setter pris på hans åpne og direkte væremåte. Hvordan forholder du deg til volden? Vi kjører alltid med automatvåpen i bilen. Har lisens for det. På rare måter skaper det også kontakt. Pakistanerne har et annet forhold til skytevåpen enn det vi har Offer for selvmordsbomber Men på sensommeren i fjor gikk det galt med Svenn: Det klikka for en fyr! Selvmordsbomberen drepte 100 og skadet dobbelt så mange. Lahore

11 Breaking new ground Significant values are created through our exploration and low cost production facilities in the Kurdistan Region of Iraq and Yemen. Based on our long experience and high standards, we are now seeking new ventures combining smart exploration and fast track field development. Welltest at Erbil-2, the Kurdistan region of Iraq. Photo by Hans Fredrik Asbjørnsen Svenn ved Elteks kontorer i Norge. var et rent kaos. Ambulanser, politibiler og militærkjøretøy overalt. En av disse lastebilene kjørte rett inn i min lille bil. Jeg ødela ryggen. Ambulansen tok meg til et av sykehusene. Der var det «kok» av mennesker som var blitt bomberammet. Jeg hadde ikke hjerte til å ta plassen fra en av dem som var skikkelig skadet. Vi fikset transport til Islamabad. Noen timer på humpete veier og med skrekkelige smerter. Kirurgene ville operere med en gang. Jeg krevde i stedet transport hjem til Dubai. På American Hospital var jeg døden nær. Ikke på grunn av ryggen, men på grunn av blodinfeksjonen jeg fikk på sykehuset. Der og da, skjønte jeg at jeg egentlig ikke var redd for å dø. Men jeg syntes det ville være uendelig kjipt å dø på et vestlig sykehus i Dubai! Mye bedre om det var i bushen i Pakistan Sliter med smerter I vinter var Eltek-Svenn noen måneder i Tsjad i Afrika. Der fikk han håndleddet og lillefingeren omtrent kuttet tvers av i møte med en «low mounted fan». Fransktalende lege sydde 28 sting. Svenn sliter fortsatt med smerter både fra den ulykken og fra selvmordsbombe-ulykken i Lahore. Trebarnsmannen fra Stokke i Vestfold er også bestefar til to. Hjemme i Norge er det kona Linde Maria som holder huset i orden. Svenn selv har en ungkarshule i International City. Vet du? Jeg angrer ikke en dag på at jeg har involvert meg i Pakistan og menneskene der, sier han. Pakistan har en lang vei å gå, men jeg ser at det skjer positive ting. Fremskrittene kommer, tror Svenn. Han er også optimistisk med tanke på Eltek-forretningene i landet med 176 millioner innbyggere. Svenn goes green Vi er nest størst i verden på kraftforsyning til telecombransjen. Nå er vi også store på finstrøm til industrien og på alternativ strøm. Sola skinner sterkt og lenge i Pakistan. Jeg har veldig tro på den grønne linjen Eltek Valere satser på, sier landets nye CEO. «Morta Gora» skal sørge for salg, service og vedlikehold av Eltek Valeres produktportefølje sammen med 140 ansatte. Vår teknologi er «helt rå», gliser han. Og Pakistan er bare et av flere potensielle vekstområder. Jan Rønsen, min venn og mentor, har et overordnet ansvar både i Midtøsten-regionen og Afrika, som kanskje er vårt viktigste satsningsområde. Rønsen vil dermed også veilede Svenn i langsiktig strategisk-finansiell utvikling i Pakistan. Selvom Svenn nå flytter de fleste dressene til Islamabad, blir han stadig å se på Sjømannskirken i Dubai. Jeg beholder krypinnet i International City, sier han. Av Leif Magne Gramstad DNO s main objective is sustainable growth and value creation through selective exploration activities, effective transformation of resources to reserves at low cost, and high margin production. Our current license portfolio is located in three regions: Middle East, Africa and Northern Europe. DNO International ASA Stranden 1, Aker Brygge, N-0250 Oslo, Norway Phone: (+47) Fax: (+47)

12 Är präster livräddare? Michael Linder er sjømannsprest i Dubai mens kona Fanny har mammapermisjon. Han er nå også profesjonell livredder. Vi har spurt om sammenhengen Fortell om dine oppgaver i Sjømannskirken før og nå. Vanligtvis innehar jag assistenttjänsten och i den ryms bland annat att spela piano på gudstjänster och att tillsammans med Kristin leda kören. Det är fantastiskt att få arbeta med musik på det sättet utan att ha en kyrkomusikerutbildning. Jag är också med i kyrkans turgrupp som ordnar med turer av olika slag. De som följt med på turgruppens utflykter har kunnat paddla kanot i mangroveträsk, åka på övernattningsturer till Liwa-öknen och till Oman, besöka vattenparker samt diverse andra roliga saker. Detta är en mycket trevlig arbetsuppgift som jag glatt mig stort åt. På måndagar har jag och Fanny Stor och Liten tillsammans, en föräldra-barngrupp för de minsta barnen med inslag av babysång. På tisdagarna har jag, Kristin och Fanny miniorerna som riktar sig mot de lite äldre barnen. Vi har olika aktiveter för att roa barnen, bland annat har vi haft simning/- badning i poolen, skattjakt, maskerad, allsång samt ett allmänt pysslande på schemat. Jag är också med och leder konfirmandgruppen tillsammans med den norske prästen Michael samt med min fru Fanny. I och med att Fanny numera är mammaledig, eftersom vårt första barn skall födas inom kort, innehar jag nu hennes tjänst som präst. Detta innebär att jag kommer att arbeta mer med vanliga prästuppgifter, exempelvis att leda gudstjänster. Hva har du du gjort tidligere? De senaste åren har jag arbetat som präst i Stockholm. Jag blev färdig med prästutbildningen Under det sista studieåret träffade jag också Fanny. Vi blev ett par strax innan vi prästvigdes och vi gifte oss i somras. Innan jag började läsa teologi körde jag Ti spørsmål til presten Micke Navn: Michael M. Linder Alder: 33 Bosted: Sjømannskirken i Dubai Familie: Gift med Fanny, i skrivende stund venter de sitt første barn. taxi i Stockholm några år, arbetade i en motorcykelaffär samt jobbade i en skidanläggning i Lofsdalen. Där var det mycket vackert! Hvorfor vil du jobbe i Sjømannskirken? Jag hade ett vikariat som varade ett år som kaplan på Graninge stiftsgård i Stockholm. När den tjänsten närmade sig sitt slut började jag se mig om efter ett nytt jobb och fick då i tidningen syn på två tjänster i Dubai. En prästtjänst och en assistenttjänst med musikalisk inriktning. Jag frågade Fanny om hon skulle tycka att det vore kul att fara i väg på utlandstjänst, och det tyckte hon. Vi sökte tjänsterna och fick dem. Vi lockades av tanken att göra något nytt helt enkelt. Både Fanny och jag har bott i Stockholm hela våra liv så vi tänkte det var dags att se oss om i världen om vi nu fick chansen. Många är också de vintrar då jag klagat oavbrutet över kylan och mörkret i Sverige och önskat att jag bott på något varmt ställe. Så här med facit i hand inser jag att det kan vara ganska mysigt att gå och frysa och klaga över mörkret, att det kan finnas en viss tjusning i att halka sig halvt fördärvad på väg till bilen en tidig vintermorgon och att jag faktiskt har längtat efter att ta på mig en mössa. Nu när våren är på väg kan jag inte heller neka till att jag gärna skulle vara hemma i Sverige några veckor och ta del av lövsprickningen. Viss hemlängtan till trots, vi ångrar absolut inte att vi åkte till Dubai. Vi trivs bra här! Vi har träffat otroligt många trevliga och intressanta människor och det är mycket spännande med detta miljöombyte. Hva er det viktigste, synes du, med Sjømannskirken? Det viktigaste med Sjömanskyrkan tycker jag är när den fun- gerar som en mötesplats dit människor kan komma, bli vänligt bemötta och samtidigt känna att det finns utrymme för alla möjliga samtal. Hvem er Jesus for deg? Jag tror att Jesus är för mig vad han är för de flesta kristna människor; svaret på det vi längtar efter och behöver i livet. Vad vi människor längtar efter och behöver är i sin tur på många sätt väldigt lika och på andra sätt väldigt olika. När jag några år efter att ha fyllt tjugo började intressera mig för teologi, efter att under hela min tidigare ungdom definierat mig snarast som ateist, var jag inne i en period av tvivel på mig själv och mänskligheten. I mina grubblerier sökte jag efter ett sätt att förstå mig själv och mänskligheten i dess otroliga komplexitet. Jag körde taxi på nätterna och mötte då många ensamma människor som behövde någon att tala med. Detta väckte många känslor och funderingar hos mig. Jag började läsa i Bibeln och mötte i Jesus en människa vars sätt att förhålla sig till livet gav mig stor tröst. Jag längtade efter förståelse, nåd och förlåtelse och det fann jag hos Jesus. Genom Jesus blev det meningsfullt för mig att ha en gudsrelation. Du ble nylig ferdigutdannet som Lifeguard. Ser du en sammenheng mellom livredder-jobben og preste-jobben? Jag har själv aldrig tidigare gjort några större associationer mellan prästyrket och livräddningsyrket men när jag nu ändå får frågan så kan man givetvis hävda och tro att budskapet om och tron på en Gud som ovillkorligen älskar, förlåter utan gräns och förstår allt, kan bli skillnaden mellan liv och död för en människa som undrar hur hon ska orka mer. På så vis kan givetvis resultatet av en prästs uppdrag; att förkunna evangelium och förvalta sakrament, bli skillnaden mellan liv och död, precis som en livräddares utförda uppdrag kan innebära skillnaden mellan liv och död, även om arbetsmetoderna är väldigt olika. Hva ble du mest positivt overrasket over da du ble kjent med Dubai? Og hva synes du er mest negativt? Att det är lätt och billigt att parkera bilen var en positiv överraskning. Att hitta parkering har jag haft mycket besvär med hemma i Sverige. Det dåliga med Dubai, vilket förvisso inte var någon överraskning, är att det inte är så promenadvänligt. Jag saknar också den svenska naturen. Jag är dock glad och positivt överraskad över vår lilla trädgård där vi bor. Där kvittrar diverse fåglar och buskarna har börjat blomma ordentligt nu. Vi har planterat lite kryddor och odlat lite vilket är kul. Vi ska strax så Tagetes och Ageratum, någon slags blå historia Hva er det viktigste, tenker du, en pappa skal lære sitt barn? Denna fråga väntade jag till sist med att svara på, den kändes svårast. Just nu är Fanny verkligen höggravid och vår son kommer ut vilken dag som helst. Det är klart att man undrar vad man ska säga till honom. Utan att först ha blivit tillfrågad vävs han nu, bortom sin egen kontroll, i moderlivet. Detta villkor delar vi alla. På så vis kastas vi in i världen. Jag har redan nu gjort försök att förmedla hopp till honom i Fannys mage genom att spela musik som kan ge honom en aning om någonting positivt utanför livmodern. Man får göra vad man kan för att få honom att känna sig efterlängtad, för det är han, och att efter bästa förmåga ovillkorligen försöka ge av sin kärlek i hopp om att han hittar sina egna vägar som han kan vandra genom livet så tillitsfullt som möjligt. Jag hoppas kunna hjälpa honom att hitta och ta till vara på det vackra i livet. Hvorfor er musikken så viktig for deg og Sjømannskirken? Musik berör och man får vara tacksam för allt som berör. Likgiltigheten står ofta på lur bakom hörnan och man får göra vad man kan för att hålla den på avstånd. Hvis du ikke hadde blitt prest, hva hadde du blitt da? Jag är nöjd som det är nu. När jag var yngre ville jag bli astronom eller pilot, två yrkesalternativ jag tror jag kunnat bli nöjd med. Konsertpianist är annars drömyrket. Det hade varit helt fantastiskt, tror jag. Av Leif Magne Gramstad

13 Konfirmanten Philip sugen på å lære mer Glad jeg fikk lære om Jesus Svensk-norske Philip Lyth (13) er ferdig med konfirmasjonstiden ved Sjømannskirken i Dubai. Jeg er glad jeg fikk lære om Jesus, sier han til Ankeret. Det er vel det som er meningen, spør 13- åringen på en blanding av svensk og norsk? Vi skal jo lære om Jesus? Og det gjorde vi også, men jeg skulle egentlig ønske at vi hadde lært enda mer Hva mener du? Jo, jeg vet mye mer om Jesus nå enn da vi startet i oktober. Det er jeg fornøyd med! Og jeg har lært endel andre ting også sammen med de andre som har fulgt undervisningen. Jeg liker å lære. Derfor tenker jeg at vi faktisk kunne lært mer, at vi brukte tiden til enda mer ren undervisning Dét savner jeg. Men ellers synes jeg disse månedene har vært veldig bra, sier Philip. Mange av de andre konfirmantene kjenner han fra Gems World Academy. Denne vinteren og våren har han blitt kjent med mange flere. Philip Lyth som har bodd i Dubai i snart tre år med broren Alex, mamma Hilde fra Norge og pappa Thomas fra Sverige synes konfirmasjonstiden og undervisningen har gitt mersmak. Vi kjøpte filmen «The Passion of the Christ» for noen uker siden. Mamma og jeg så den sammen en kveld. Jeg lærte masse, men filmen er også veldig blodig og hard. «Nok nå! Nok pisking nå!», husker jeg at jeg tenkte da vi så den to timer lange spillefilmen. Philip synes alle burde se dramaet fra påsken for totusen år siden da Jesus ble korsfestet, døde og sto opp igjen. Unggutten som fyller 14 i oktober, er veldig glad for at han bor i Dubai. Vi kom fra skolen i Molde. På ett år ved Gems føltes det som om jeg lærte mer enn jeg hadde gjort på fem år i Norge Vi har gode lærere, og det er morsomt at mennesker fra mer enn 60 land går på skolen samtidig, sier lysluggen. Hva synes du om byen? Kjempegøy at det er så stort og så mye å gjøre. Hjemme i Molde hadde vi bare ett kjøpesenter. Jeg liker å være sammen med vennene mine på The Dubai Mall og Mall of the Emirates. Her er det mer å finne på. Det eneste som er litt dumt, er at man ikke kan gå noen steder. Vi må alltid kjøre bil, buss eller metro. Av Leif Magne Gramstad Seven Seas Shipchandlers L.L.C. SHIP STORES & LOGISTICS PROVIDER Seven Seas specializes in the supply of provisions, general chandlery including deck, engine, cabin, medical, stationary, safety & electronic supplies to merchant fleets, passenger and cruise ships, war ships as well as gas & offshore units. Our forte also includes Armed Forces Procurement, Project Management and MRO supplies. Seven Seas Shipchandlers is part of the Eitzen Group headquartered in Norway, and now serves ports in Argentina, Bahrain, Bosnia-Herzegovina, Djibouti, Germany, Gibraltar, Kuwait, Morocco, Netherlands, Norway, Oman, Portugal, Qatar, Singapore, Spain, UAE, USA and Uruguay. Military PV MRO supplies & services in Afghanistan & Iraq. The Eitzen Group owns, manages and operates all companies in the group investing in considerable resources and technology to build a world class Sales and Support Team. Our Global Supply Chain division adds optimum value to the group by ensuring that the products remain market competitive by following an effective procurement plan and efficient logistics pipeline. UAE ports served include Dubai, Fujairah, Khor-Fakkan, Jebel Ali, Ras Al Khaimah, Abu Dhabi, Sharjah & Ajman, including offshore, east and west coasts. COMMITTED TO SERVICE Seven Seas Shipchandlers L.L.C. Seven Seas IP STORE SH Shipchandl as S & LOGISTICS E ers l. L.L.C OVIDER PR

14 Kontrastene er enorme i Dubai. Møt Willie fra Fillippinene: 44-åringen sliter for kone og fire barn. Hver måned sender han minst 60% av lønna hjem. Willie gleder seg veldig til neste sommer. Da skal han se familien igjen. Dubai-Willie har ikke sett familien på fire år Willie jobber som livredder på Mövenpick i nærheten av Sjømannskirken. Grelle forskjeller blant oss expat er i UAE: Noen bruker de skattefrie årene i Dubai til å bygge opp en liten formue. Andre jobber timers uker bare for å sette brød på bordet for familiene langt unna. Jeg skulle gjerne arbeidet hjemme på Fillippinene, sier Willie Adajar. Det hadde vært fint å bo sammen med kona og barna. Men jeg tjener ikke nok hvis jeg i det hele tatt får jobb. Det er vanskelige tider i mitt hjemland, sier fremmedarbeideren. Tjener 1700 dhs i måneden I Dubai har han hatt flere jobber. Nå for tiden er han lifeguard på femstjernershotellet Mövenpick et steinkast fra Sjømannskirken. Månedslønn: 1700 dhs. Jeg har jobbet med security i flere år, men bassengvakt-jobben gir høyere inntekt. Og jeg kan jo svømme Derfor fikk jeg nå ta kurs for å bli profesjonell livredder. Jeg griper alle muligheter for å få bedre betalte jobber. Vanligvis, forklarer Willie, får man 30 dagers ferie hvert år. Etter to år får man i tillegg dekket mesteparten av flybilletten hjem til familien. Men ettersom jeg byttet arbeidsgiver, mistet jeg retten til fri hjemreise. Flybillettene er så dyre at jeg ikke har råd til dem selv. Derfor har det nå gått fire år siden jeg har sett kona og barna, sier Willie med trist mine. Jeg får ikke sett dem nå til sommeren heller. Men neste år, da skal jeg møte dem! Da er det gått mer enn fem år siden sist. Og da velger du kanskje å bli igjen i Baguio City? Nei, jeg skal tilbake til Dubai da også. Jeg tjener mer penger her, sier han. Willies barn vokser opp uten at han får følge dem på nært hold. De flyttes fremover i skolesystemet, får seg småjobber, kjærester og hobbyer. Han holder ukentlig kontakt via epost og facebook. Eldstejenta Betsy er 18 og har begynt på college med mål om å bli sykepleier. Eldstesønnen Oland (16) går fortsatt i high school. Dit er også datteren Lyndsy (14) på vei. Yngstegutten Bruce på 10 er den eneste som forsatt er i det offentlige (og nesten gratis) skolesystemet. Dyrt, men nødvendig Willie vil at de tre eldste skal gå på private skoler selvom det koster masse penger. Det er bare de som går på ordentlige skoler som får skikkelige jobber, forklarer han. Hvis ikke datteren min går på den private sykepleierhøyskolen, får hun ikke jobb når utdannelsen er fullført Skoleavgiftene er høye. Willies sender hjem minst 1000 dhs i måneden, men det holder ikke til å dekke alle kostnadene. Sykepleier-utdannelsen koster alene over dhs årlig. Kona Rowena jobber ikke. Derfor må familien satse på stipender, smålån og strøjobber. Jeg sender alltid minst 1000 dhs via Western Union hjem til familien. Noen måneder blir det litt mer. Heldigvis. Og selv klarer du deg i Dubai på 700 dhs pr måned? Ja, normalt mindre enn det også. Arbeidsgiveren betaler bolig (firemannsrom i Deiraleilighet), transport og tre måltider hver dag. Også da barna var små, måtte Willie ut av Fillippinene for å få seg jobb. I tre år midt på 90-tallet jobbet han med vedlikehold i Jeddah i Saudi Arabia. Lønnen var omtrent som den han har i Dubai i dag. Men kona mi syntes ikke det var verdt det. For slitsomt med bare det ene besøket hjem til Fillippinene i løpet av tre år. Tilbake i hjemlandet måtte han friste tilværelsen som arbeidsledig i en lang periode. Deretter ble det noen år som småbonde før han fikk jobb i Kodak i Manilla. 14-dagerspendlingen ble tøff i lengden, spesielt fordi lønna var lav. I hjembyen tok han 7 måneders utdannelse for å bli pleieassistent. Bare tull Så ble jeg fristet av et firma som tilbød pleieassistent-stilling i Dubai. De påsto at herfra ville det være enkelt å dra videre til tilsvarende, bedre betalt pleiejobb i Canada. Dit skulle jeg kunne ta med hele familien og trygge fremtiden, sier Willie. Men alt var bare tull. Canada forblir er drøm, sier han. Willie kom på turistvisum til Dubai. Den første tiden var ekstra tøff. Han dro jevnlig til Iran for å fornye visumet, og hadde inntektsgivende arbeid bare dager i måneden. Men nå er han fornøyd. Fast jobb og fast inntekt. Forutsigbarhet. Og gleden av å kunne bety noe for kone og fire barn i Fillippinenes sommerhovedstad Baguio. Nå må han bare beholde jobben så lenge at han får fri hjemreise sommeren 2012 Av Leif Magne Gramstad

15 28 øre pr. stabel Roja fra India henter innimellom aviser og kartongstabler fra Sjømannskirken i Dubai. Han pakker det samvittighetsfullt sammen, stropper det til store stabler og frakter det på sin gamle sykkel bort til et lager noen hundre meter fra kirken. I bakgatene i Dubai ser du millionbyens kontraster. Her jobber kvinner og menn fra fatige land samvittighetsfullt for å skrape sammen brukbare lønningsposer. Roja sier han samler 6500 slike kartonghauger i måneden. Han sykler rundt i smågatene og henter resirkulérbare saker fra butikkene, hotellene og sykehusene. For hver stabel innkasserer han 28 øre, sier han. Månedslønnen hans er på 1670 kroner. I fem år og åtte måneder har han jobbet på sin beskjedne sykkel i Dubai. Roja svarer nervøst og pliktskyldig på dårlig engelsk. Plutselig viser han meg sykkelhjelmen han har festet ved rattet og understreker at han som regel bruker den selvom den ikke var på hodet da jeg tok bildene av han langs veien. Jeg smiler og forklarer at jeg skjønner. Da avslører han at han først var redd jeg var CID-agent (Criminal Investigation Departement). Kollegaene hans har nemlig fått klekkelige bøter på 775 kroner av det politiet fordi de ikke bruker sykkelhjelm. Nå var Roja redd det samme skulle skje med han Av Leif Magne Gramstad Bli med i NOWA du også! Hva er NOWA? Nowa er en organisasjon for norsktalende kvinner i Dubai som er interessert i et fellesskap mens de er i utlandet. NOWAs ambisjoner er å skape et godt kvinnelig norsk nettverk. Nettverket fungerer som en kunnskapsbase hvor hver og en av oss bidrar med informasjon, kunnskap og erfaring om det å flytte ut, bo ute og det å flytte hjem. NOWA trenger deg enten du er nyankommet eller du har vært her en stund, er i jobb eller hjemme. Din erfaring er uansett av stor interesse for NOWA Vil du vite mer? klikk deg inn inn på

16 Han var Det var ikke min skyld, er et uttrykk jeg hører ofte fra barn. Med utpreget rettferdighetssans kombinert med naturlig stort ego, så reagerer barn umiddelbart på opplevelse av urettferdighet. Og det er ikke bare barna som reagerer på urettferdighet, for vi er mange som reagerer når uskyldige rammes. I enhver konflikt mellom mennesker, enten det er i storpolitikk eller familieliv, er det de uskyldige som rammes hardest. Uskyldige kan være krigens barn, samfunnets svakeste, tilfeldige ofre eller andre som blir uskyldig rammet av andre menneskers handlinger og valg. De uskyldige er mennesker som må bære tungt fordi de tilfeldigvis var på feil sted til feil tid. Motreaksjoner Det vekker mer sorg enn sinne når mennesker rammes tilfeldig av naturkatastrofer, slik som tsunamier og jordskjelv. Det er lite å gjøre med slike hendelser. Men når uskyldige rammes av menneskestyrte og menneskeskapte handlinger, gjerne drevet av maktbegjær, selvopptatthet eller intense ideologier, da vil man raskt kjenne motreaksjoner. I det aktuelle politiske bildet i området rundt Midtøsten, er det mange hendelser som rammer uskyldige. Det murrer opprør, og skjer hendelser i mange land. Der det kanskje smerter mest denne våren er i Libya. Uskyldige rammes av konflikten som har utviklet seg over lang tid. For Libya har en veldig lang historie preget av politisk og religiøs uro. Flyktet til Libya uten skyld! Mange hundre år før Jesu fødsel ble Libya bosatt av handelsfolk og flyktninger fra mange deler av middelhavsområdet. Jøder og palestinere som hadde flyktet dit via Egypt, hadde bosatt seg i gamle Libya (som den gang ble kalt Kyrene). Greske handelsfolk og bosettere lagde et av sine fem store hellenistiske middelhavskulturbyer der, og Romerriket brukte i mange år Libya som base for sin handel i nord Afrika. Historien er derfor full av kriger og konflikter mellom folkeslag og religiøse grupper. Og dagens situasjon føyer seg inn i rekken av dem. Og nå som den gang er det de uskyldige som rammes hardest. En mann fra Libya (Kyrene) skulle spille en viktig rolle som uskyldig deltaker i verdenshistoriens viktigste drama. Han var av jødisk opprinnelse, og hadde gjort den lange reisen fra Libya til Jerusalem for å oppleve den jødiske påsken. Der han står blant den opphissede folkemengden og oppdager at tre dødsdømte blir ledet forbi, ser han at den ene av dem segner om. Han blir trukket frem av noen soldater, og kommandert til å bære korstreet til han som har segnet om. Den uskyldige Simon fra Libya blir den som hjelper Kristus til Golgata, og til korsfestelsen. Mannen fra Libya Han som skulle korsfestet var også uskyldig. Men den uskyldige måtte lide for andre menneskers skyld. Den uskyldige måtte bære byrden av det som var noen andres overgrep, maktbruk, avvik, Gudsfornektelse, mangel på menneskelighet og mye annet. Uskyldige Simon fra Libya bar tungt, men Jesus Kristus måtte bære all utettferdighet på sine skuldre. Er det rart han segnet under børen? Han som var uskyldig, som var uten synd og Guds egen sønn! Hans offer er det aller største. Han sonet uretten for alle mennesker både skyldige og uskyldige, han som selv var uten skyld! Seieren og oppreisningen kommer på påskedag da livet vant over dødskreftene en gang for alle. Dette gir håp og kraft til Simon fra Libya og alle som bærer tungt eller rammes uskyldig. Det gir også håp og nåde til alle som handler slik at det går ut over uskyldige, dersom de ser hva Jesus gjorde for oss alle. Bærer byrden for andre Mannen over alle menn Michael Onsrud

17