TELEMARK FYLKESKOMMUNE Avdeling for regional utvikling Teamkulturminnevern

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Avdeling for regional utvikling Teamkulturminnevern Ref Nissedal kommune Får ref 14/ L12/ARNS I 3855 TREUNGEN Dato Motorsportssenter - Nissedal kommune - Resultat av arkeologisk registrering Vi viser til vårt brev datert og deres aksept datert Dette er en særuttale fra den regionale kulturminneforvaltningen i Telemark fylkeskommune. Den regionale kulturminneforvaltningen i Telemark fylkeskommune har nå foretatt registrering i planområdet. Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner som kommer i konflikt med tiltaket, jf. vedlagte rapport. Dersom det under anleggsarbeid i området skulle dukke opp fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven 8.2: Viser det segforst mens arbeidet er i gang at det kan virke innpa et automatisk fredet kulturminne på en måte som nevnt i 3forste ledd, skal melding etterforste ledd sendes med det samme og arbeidet straks stanses i den utstrekning det kan berore kulturminnet. Vedkommende myndighet avgjor snarest mulig og senest innen 3 ukerfra det tidspunkt melding er kommetfram til vedkommende myndighet om arbeidet kanfortsette og vilkarenefor det. (...) Meldeplikten oppstår når det oppdages automatisk fredete kulturminner som ikke var kjent på forhånd. Bestemmelsen legger et klart ansvar på tiltakshaver om å følge stanse- og meldeplikten. Tiltakshaver skal forsikre seg om at de som utforer arbeidet pa stedet er kjent med stanse- og meldeplikten, men det er tiltakshaver selv som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades. Telemark fylkeskommune er rette adressat for en eventuell melding. Om det påvises automatisk fredete kulturminner er det Riksantikvaren som avgjør om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Meldeplikten skal innarbeides i fellesbestemmelsene i reguleringsplanen Vi ber med dette om at det betales for den registreringen som er blitt gjennomfort. Tidsforbruket har vært 6 dagsverk, fordelt på 5 antall dagsverk felt og 1 antall for- og etterarbeid. Faktura pålydende totalt kroner vil bli ettersendt. Den regionale kulturrninneforvaltingen anser med dette våre krav til reguleringsplanen i henhold til km1 9 (undersokelsesplikten) som oppfylt. Postadresse Besoksadresse Telefon Telejaks E-post Internett Postboks 2844 Fylkesbakken poståt-fl.no SKIEN 3715 SKIEN (dir.)

2 Sindre Arnkværn rådgiver - Team kulturminnevern sindre.arnkvarn@t-fk.no Kulturhistorisk museum, Ui0, Fornminneseksjonen Postboks 6762 St. Olavsplass, 0130 OSLO

3 TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK REGISTRERING Motorsportsenter Nissedal (saksnr ) G. og bnr. 45/14 Nissedal kommune Rapport ved: Frode Svendsen Dato: rm. Figur 1. Fra planområdet. Tatt mot S.

4 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING Kommune: Nissedal Gårdsnavn: Gårds- o bruks nr.: 45/14 Tiltakshaver: Nissedal kommune Adresse: 3855 Treun en Navn å sak: Motors ortsenter Nissedal Saksnummer: Re istrerin utfort: Ved: Frode Svendsen Ra ort utfort: Ved: Frode Svendsen Tidsbruk Forarbeid Maskinell s'aktin Overflatere istrerin Provestikkin Metallsok Etterarbeid Totalt Automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet: Fornminnetype 3,5 1,5 da sverk da sverk da sverk da sverk da sverk da sverk dagsverk Askeladden id. Andre kulturminner innenfor planområdet: Kullprover (14C)sendt til datering: Faglige konklusjoner: Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det er heller ikke påvist nyere tids kulturminner. Merknader: - 2 -

5 hmholdsfortegnelse: BAKGRUNN OG SAMMENDRAG 4 HVORFOR REGISTRERERVI? 4 OMRÅDET LANDSKAPET 6 METODEBESKRIVELSE 7 UNDERSØKELSEN 8 KONKLUSJON

6 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG I forbindelse med reguleringsplanarbeid for et motorsportsenter i Nissedal kommune gjennomforte Telemark Fylkeskommune en arkeologisk registrering i planområdet i perioden Bakgrunnen for planen er å legge til rette for et motorsportsenter med tilhorende infrastruktur. Registreringen ble gjennomfort ved overflateregistrering og provestikking. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble heller ikke påvist nyere tids kulturminner. HVORFOR REGISTRERER VI? I kulturminneloven av 1978 og i forvaltning av kulturminner skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fro nyere tid. I henhold til kulturminneloven er kulturminner som er eldre enn reformasjonen, dvs. år 1537, automatisk fredet (jf. 4). I tillegg er samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Kulturminneloven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn (jf. 14). Dette er Norsk Maritimt Museums ansvarsområde. Alle former for inngrep i eller skjemming av automatisk fredede kulturminner er ikke tillat (jf. 3). Kulturminner som er yngre enn reformasjonen kalles kulturminner fra nyere tid. Slike kulturminner kan ha mer eller mindre stor verneverdi, og er i utgangspunktet ikke fredet. Om verneverdien regnes stor, kan imidlertid kulturminner fra nyere tid vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring i en arealplan. I Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden blir nyregistrerte, automatisk fredede kulturminner fortlopende lagt inn. Også eldre registreringer er tilgjengelige her, og basen representerer den mest samlede oversikten over automatisk fredede kulturminner i Norge. Askeladden er et verktøy for forvaltningen, men en åpen versjon av basen er tilgjengelig på Kulturminnesok.no. I tillegg finnes linker til Askeladden i forskjellige kartlosninger som er åpent tilgjengelig på nett, f. eks. Skog og Landskap sin kartportal

7 3. OMRÅDET Planområdet ligger helt sot. i Nissedal kommune, ca. 10,5 km sot' for Treungen, like sot' for Langmoen avfallsanlegg og like nord for fylkesgrensen til Aust-Agder..663 Ni ' da f(yrigebygda , 703 T ;;Agedoldc764, F Jarundsktiiheia 925 Kronfje ll '709 Gautefall. 01 E02 Blekvarderi 602, ' I ,, Planomrbde ' 5 NaVefjell f x ' Aust-Agder 0 5 Planområde 10 Kilometer Figur 2. Planområdets plassering i Nissedal kommune, like nord for fylkesgrensa til Aust-Agder og Amli kommune. -5-

8 =I Flanområde Meter Figur 3. Planområde, ortofoto. Langmoen avfallsanlegg sees ca. 300 meter nord-nordvest for planområdet Landskapet Planområdet består av en tilnærmet flat furumo, med enkelte lave forhoyninger eller rygger i terrenget. Furumoen er dels et ryddet hogstfelt, dels produktiv furuskog. Området er en gammel elveavsetning og undergrunnen består hovedsakelig av sand. Nidelva renner forbi planområdet i vest. Like vest for - 6 -

9 planområdets nordvestlige hjørne ligger en bergkolle ved navn Knivstekollen. 1ost grenser planområdet mot Riksvei 41. Figur 4. Fra planområdets sorøstlige hjorne, sett fra Rv. 41. Tatt mot NV. Bildet til 1m/re viser sentrale deler av planområdet. Knivstekollen skimtes i bakgrunnen mot heyre i bildet. Taft mot V. Figur 5. Del av planområdet sett fra toppen av Knivstekollen. Nidelva til hoyre. Planområdets grense går langs kanten av den flate furumoen i venstre halvdel av bildet. Tatt mot SO. 4. METODEBESKRIVELSE Registreringene ble utfort ved hjelp av folgende metoder: Visuell overflateregistrering Visuell overflateregistrering benyttes for å påvise kulturminner som er synlige på overflaten. Metoden fore& ved sok gjennom terrenget for å pavise f.eks. gravminner, rydningsroyser, kullgroper, fangstgroper med mer. Jordbor benyttes for å påvise kull eller steinstrukturer i grunnen. Provestikking Provestikk med spade er en metode for å kunne påvise spor etter bosetning og aktivitetsområder fra steinalder. Man apner et område pa ca. 40 x 40 cm, fjerner torva og graver ned til steril/uberort grunn

10 Massene blir saldet i sald med 4 mm maskeyidde, heist med bruk ay yann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Stikkene graves i områder hvor undergrunn, topografi og eventuelt funnhistorikk tilsier sannsynlighet for bosetning i forhistorien. Manuell proyestikking kan også benyttes for å påvise eldre dyrkningslag i områder hyor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i tett skog eller ved antatt gamle seteranlegg i fjellet. Metoden brukes også i forbindelse med undersoking ay kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det forst og fremst profilen, massenes karakter og en eventuell kullprove som gir informasjon om kulturminnet, og det er ikke nodyendig å sålde massene. 5. UNDERSØKELSEN Undersokelsen i felt ble gjennomfort i perioden av Frode Svendsen. Rapportskriyingen ble gjennomfort ay Frode Svendsen Med bakgrunn i topografi i planområdet, samt kjente kulturminner i området rundt og i Nissedal kommune forøvrig, var det vurdert å være potensial for synlige kulturminner i planområdet. Nærheten til Nidelya, samt topografi i den del av planområdet som lå nærmest elya, indikerte også et visst potensial for å finne aktiyitetsområder fra steinalderen. Det ble dermed gjennomfort bade overflateregistrering og provestikking. Planområdet ble grundig overflateregistrert. To svært grunne fordypninger med trekull i overgangen mellom torv og undergrunn ble identifisert på to ulike steder i planområdet. Begge ble i utgangspunktet yurdert som mulige kullgroper som eventuelt kunne ha blitt odelagt yed kjøring med skogsmaskin. Det ble imidlertid også observert trekull i oyergangen mellom tory og undergrunn flere andre steder på furumoen, blant annet i området for de to neynte fordypningene. Trekullet antas å stamme fra tidligere skogbrann(er) i området. Begge fordypningene ble derfor avskrevet. For øvrig yar det en rekke åpenbart naturlige fordypninger i planområdet, hvorav mange forårsaket av rotvelter. Totalt ble det gravd 21 provestikk, alle negative. Alle provestikkene ble tatt langs kanten eller brinken ay den flate furumoen der det var fin utsikt over Nidelva som renner forbi like nedenfor. Fra brinken heller terrenget ned mot Nidelva. Kanten markerte også grensen for planområdet. Undergrunnen i området besto av sand med tydelig podsolprofil under et ca. 10 cm tykt torvdekke. 47"1 Figur 6. Fra området som ble provestukket. Nidelva i bakgrunnen pi bildet til venstre. Tatt mot henholdsvis S og SO. - 8-

11 Det ble ikke påvist kulturminner. aukas Langmonen Nidelva.. Sandbekk '... -'" Negativt prey estikk Planområde Figur 7. Oversikt provestikk Meter - 9 -

12 6. KONKLUSJON Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble heller ikke påvist nyere tids kulturminner. SKIEN Frode Svendsen Feltleder