RESULTAT AV ARKEOLOGISK REGISTRERING - Bostrak masseuttak - Drangedal kommune

Transkript

1 AT Skog Postboks 116 Sentrum 3701 SKIEN /Team kulturarv Vår dato Deres dato Vår referanse 16/ Deres referanse Vår saksbehandler Sindre Arnkværn RESULTAT AV ARKEOLOGISK REGISTRERING - Bostrak masseuttak - Drangedal kommune Vi viser til vårt brev datert og deres aksept datert Dette er en særuttale fra den regionale kulturminneforvaltningen i Telemark fylkeskommune. Den regionale kulturminneforvaltningen i Telemark fylkeskommune har nå foretatt registrering i planområdet. Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner som kommer i konflikt med tiltaket, jf. vedlagte rapport. Dersom det under anleggsarbeid i området skulle dukke opp fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven 8 andre ledd: Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne på en måte som nevnt i 3 første ledd, skal melding etter første ledd sendes med det samme og arbeidet straks stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig og senest innen 3 uker fra det tidspunkt melding er kommet fram til vedkommende myndighet om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. ( ) Meldeplikten oppstår når det oppdages automatisk fredete kulturminner som ikke var kjent på forhånd. Bestemmelsen legger et klart ansvar på tiltakshaver om å følge stanse- og meldeplikten. Tiltakshaver skal forsikre seg om at de som utfører arbeidet på stedet er kjent med stanse- og meldeplikten, men det er tiltakshaver selv som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades. Telemark fylkeskommune er rette adressat for en eventuell melding. Om det påvises automatisk fredete kulturminner er det Riksantikvaren som avgjør om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Vi anbefaler at meldeplikten innarbeides i fellesbestemmelsene i reguleringsplanen. Vi viser til vedlagte regnskap for undersøkelsen, og ber med dette om at det betales for den registreringen som er blitt gjennomført. Faktura vil bli ettersendt. Den regionale kulturminneforvaltningen anser med dette våre krav til reguleringsplanen i henhold til kml 9 (undersøkelsesplikten) som oppfylt. Vedlegg: Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks E-post: post@t-fk.no 3702 Skien

2 - Rapport - Regnskap - Timeliste - Kjørebok Med vennlig hilsen Sindre Arnkværn Sindre.Arnkvarn@t-fk.no Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks E-post: post@t-fk.no 3702 Skien

3 /Team kulturarv Vår dato Vår referanse 16/ Mottaker Kontaktperson Adresse Post AT Skog Postboks 116 Sentrum 3701 SKIEN Kopimottaker Kontaktperson Adresse Post JV Entreprenør AS Frank Jonskås Fjellgårdsveien SKIEN Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks E-post: 3702 Skien

4 KJØREBOK - ARKEOLOGISK REGISTRERING Feltleder Prosjekt Dr. Torbjørn Preus Schou 16/07989 Bostrak masseuttak Dato Kjøring fra Kjøring til Formålet med reisen Antall km Utgifter Skien Bustrak Arkeologisk registrering Bustrak Skien Arkeologisk registrering 75 SUM 150 kr -

5

6 Timeregnskap arkeologisk feltarbeid Prosjektnavn: Bostrak masseuttak Vårt saksnr.: 16/07989 Fektarkeolog/feltarkeologer: Dr. Torbjørn Preus Schou Sum fakturerte timer: 14 Dato Forarbeid Feltarbeid Etterarbeid , ,5 Delsum timer: 1 6,5 6,5

7 Regnskap oppsummering arkeologisk registrering Saksnr. 16/07989 Saksbeh.: Sted/ gård, kommune Tiltakshaver Adresse John Bustrak og Frank Jonskås Fjellgårdsveien Drangedal Telemark fylkeskommune Sindre Arnkværn JV Entreprenør AS v/ Frank Jonskås Dato: TIMEKOSTNADER timer à kr SUM Forarbeid 1 kr 750 kr 750,00 Budsjett 2 kr Differanse 1 kr 750 Feltarbeid 6,5 kr 750 kr 4 875,00 kr kr - Budsjett 9,5 kr Differanse 3 kr Etterarbeid 6,5 kr 750 kr 4 875,00 Budsjett 7,5 kr Differanse 1 kr 750 Sum timekostnader 14 kr ,00 Budsjett 19 kr Differanse 5 kr REISEUTGIFTER Budsjett Differanse SUM Reiseutlegg Drivstoff kr 187,00 kr - kr 187,00 Leiebil el. tilsvarende Leiebil kr 720,00 kr - kr 720,00 Sum reiseutgifter kr 907,00 kr - kr 907,00 KJØP AV TJENESTER Budsjett Differanse SUM Gravemaskin arbeid kr - kr - Gravemaskin transport kr - kr - Annet teknisk utstyr kr - kr - Delsum kr - kr - kr - Naturvitenskapliege analyser antall à kr Budsjett Differanse 14C kr 5 000,00 kr 5 000,00 kr - annet kr - kr - Delsum naturvitenskap kr 5 000,00 kr 5 000,00 kr - Andre konsulenttjenster kr - kr - Sum kjøp av tjenester kr - Budsjett Differanse Håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale (inntil 10 % av lønnskostnader) Kulturhistorisk museum kr 1 425,00 kr 1 425,00 kr - Budsjett Differanse SUM REGNSKAP kr ,00 kr ,00 kr ,00

8 Rapport arkeologisk registrering Saksnavn Bostrak masseuttak (16/07989) Gnr./bnr. 41/3 Drangedal kommune Rapport av Dr. Torbjørn Preus Schou,

9 Rapport arkeologisk registrering 2 Kommune: Drangedal Gårdsnavn: Midt-Bustrak Gårds- og b.nr: 41/3 Tiltakshaver: John Bustrak og Frank Jonskås Adresse: Navn på sak: Bostrak masseuttak Saksnummer: 16/07989 Registrering utført: Ved: Dr. Torbjørn Preus Schou Rapport utført: 28.10, og Ved: Dr. Torbjørn Preus Schou Automatisk fredete kulturminner innenfor plan/tiltaksområdet: Ingen Fornminnetype Askeladden id. Andre kulturminner innenfor plan/tiltaksområdet: Kullprøver (C14-prøver) sendt til datering: Ingen Veifar Brofeste ID ID Faglige konklusjoner: Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble påvist et veifar fra nyere tid som gikk gjennom planområdet helt i vest og forlot det ned mot elva hvor det var rester etter et nyere tids brofeste. Veifaret har fått Askeladden ID og brofestet ID Merknader:

10 Rapport arkeologisk registrering 3 Innhold 1. Bakgrunn og sammendrag Hvorfor registrerer vi? Terrenget Tidligere registrerte kulturminner Metodebeskrivelse Undersøkelsen Deltagere og tidsrom Strategi og valg Resultater og tolkninger Automatisk fredete kulturminner Andre kulturminner Konklusjon Vedlegg Figurliste Forsidebilde: Utsikt sørvestover oppover Gautefallelva fra elvebredden like utenfor planområdet, hvor kvæven og myrene strekker seg innover bak den første trelinja. Tatt mot SV.

11 Rapport arkeologisk registrering 4 1. Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med oppstart av arbeid med detaljregulering for Bostrak masseuttak, gnr. 41/3 i Drangedal kommune, gjennomførte Telemark fylkeskommune en arkeologisk registrering i planområdet (figur 1). Formålet med planen er å regulere området til masseuttak for løsmasser, samt gjøre rede for hvilke konsekvenser et masseuttak vil få for andre hensyn. Registreringen ble gjennomført ved overflateregistrering av arkeolog Dr. Torbjørn Preus Schou. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble påvist nyere tids kulturminner i form av et veifar (ID ) som gikk gjennom SØ-delen av området og endte i et brofeste (ID ) ved elva noe utenfor plangrensene. Figur 1: Flyfoto over planområdet Bostrak liggende langs Gautefallelva, også kjent som Fjellgardselva, med markering av de to nyere tids kulturminnene påvist under registreringen.

12 Rapport arkeologisk registrering 5 2. Hvorfor registrerer vi? Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I kulturminneloven av 1978 og i forvaltning av kulturminner skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. I henhold til kulturminneloven er kulturminner som er eldre enn reformasjonen, dvs. år 1537, automatisk fredet (jf. 4). I tillegg er samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Kulturminneloven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn (jf. 14). Dette er Norsk Maritimt Museums ansvarsområde. Alle former for inngrep i eller skjemming av automatisk fredede kulturminner er ikke tillat (jf. 3). Kulturminner som er yngre enn reformasjonen kalles kulturminner fra nyere tid. Slike kulturminner kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke fredet. Om verneverdien regnes stor, kan imidlertid kulturminner fra nyere tid vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring i en arealplan. For å få en oversikt over kjente automatisk fredete kulturminner i Telemark, kan du gå inn på Kulturminnesok.no. 9. Undersøkelsesplikten Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i 3 første ledd, jfr. 8 første ledd. En regner med at kun omtrent ti prosent av automatisk fredete kulturminnene er kjent, men en fullstendig oversikt vil aldri kunne foreligge. For å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som følger av kulturminneloven, innebærer dette at det regionale kulturminnevernet i de fleste tilfeller må undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven for å kunne fjerne et kulturminne. 10. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner 10 i kulturminneloven sier hvem som skal dekke utgifter som følger av nødvendige arkeologiske undersøkelser om en slik dispensasjon blir innvilget. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner eller særskilte tiltak for å verne dem på grunn av tiltak som nevnt i 8 og 9, bæres av tiltakshaveren. Når særlige grunner foreligger, kan departementet fastsette at utgiftene helt eller delvis skal dekkes av staten. Ved mindre private tiltak skal staten etter departementets bestemmelse dekke utgiftene, helt eller delvis, dersom disse blir urimelig tyngende for tiltakshaveren. Departementet kan fastsette nærmere regler for gjennomføringen av bestemmelsene i første ledd.

13 Rapport arkeologisk registrering 6 3. Området Planområdet utgjør til sammen 67 daa og ligger i Drangedal og S for Fv. 358 (figur 2), like etter avkjørselen på denne fra Fv. 38. Regionalt sett ligger planområdet rundt 12 km V for Drangedal sentrum, og strekker seg fra 88 til 112 moh. (figur 3). Planområdet omfatter deler av 41/3, som er matrikkeloppført som Midt-Bustrak. Figur 2: Planområdet i regionalt perspektiv, liggende like SV for Bustrak og Bjorvann, helt nederst langs fylkesvei 358 opp mot Gautefall og 12 km V for Drangedal sentrum. 3.1 Terrenget Planområdet kunne deles i to terreng. På de høyestliggende delene som omkranset de lavestliggende var det relativt flate furumoer med høye furuer, spredte grantrær og underskog av lyng og spredte einer og småløvtrær (figur 4). Det lavtliggende området ned mot elva utgjorde en kvæv altså et avrundet landskapsrom med bratte kanter som stiger opp fra terrenget på tre av fire sider. Denne hadde åpning mot SØ ned mot Gautefallelva som renner fra SV mot NØ langs planområdets SØ-grense. Kvæven var tettvokst av furu- og granskog med våt moseog myrbunn og kratt av ymse slag stort sett over hele bunnflaten (figur 5). Skrentene opp mot furumoen var svært bratte og preget av til dels veldig tette granholt og mindre løvtrær (figur 6).

14 Rapport arkeologisk registrering 7 Figur 3: Detaljkart over planområdet, liggende som en slags kvæv mot NV langs elva fra Gautefall, med bratte skrenter opp til furumoene rundt denne landskapsformen. Figur 4: Vegetasjonen høyereliggende deler av planområdet var preget av høye furutrær på tepper av lyng, mose og lav, og dermed innebar god sikt. Tatt mot SØ fra moene rundt kvæven.

15 Rapport arkeologisk registrering 8 Figur 5: Tett skog av gran og furu preget lavereliggende deler av planområdet, det som her betegnes som en kvæv, med hovedsakelig våte myrer og vid åpning mot Gautefallelva. På andre siden av elva som kan skimtes ved frostrøyken over trærne steg terrenget igjen mot høye åser. Tatt mot SV. 3.2 Tidligere registrerte kulturminner Det var ikke tidligere kjent noen kulturminner innenfor plangrensene eller i nærområdene rundt.

16 Rapport arkeologisk registrering 9 4. Metodebeskrivelse Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering Visuell overflateregistrering benyttes for å påvise kulturminner som er synlige på overflaten. Metoden foregår ved søk gjennom terrenget for å påvise f.eks. gravminner, rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper med mer. Jordbor benyttes for å påvise kull eller steinstrukturer i grunnen. Innmåling og dokumentasjon Innmåling av kulturminner ble gjort med ArcPad programvare. Signalkvaliteten var RTK fix som ble oppnådd med CPOS. Figur 6: Vegetasjonen langs kanten av skrentene og utsikt ned mot kvæven og elva bakenfor. Skrentene var som vist på bildet bevokst av tett skog av hovedsakelig gran og noen løvtrær. Tatt mto SSØ.

17 Rapport arkeologisk registrering Undersøkelsen 5.1 Deltagere og tidsrom Undersøkelsen ble foretatt av arkeologisk rådgiver Dr. Torbjørn Preus Schou den Til sammen ble det brukt 6.5 timer på feltarbeid med kjøring og 7.5 timer på for- og etterarbeid. Været under feltarbeidet var stort sett lettskyet pent. Temperaturen lå rundt 5 varmegrader. 5.2 Strategi og valg Det har blitt funnet slagg nede på Bustrak gård, så det fantes potensiale for at kullgroper skulle kunne ligge i terrenget i planområdet. Dette ble fokusert på under registreringen. Undersøkelsen startet oppe langs furumoen, som ble saumfart frem til skrentkanten ned i kvæven. Deretter fulgte den terrenget langs østsiden av planområdet ned mot elva og deretter inn i dalen under. Det svært våte og myrete landskapet der gjorde at potensialet for kulturminner ble vurdert som lavt og området ble derfor hovedsakelig undersøkt nærmere skrentbunnen. Skrenten i seg selv var altfor bratt og tettbevokst (se figur 6) til å kunne gjennomgås under registreringen, og ble uansett vurdert til å ha svært lite potensiale for funn. Figur 7: Veifaret slik det så ut der det entret planområdet fra øst, en tydelig allé gjennom skogen, rundt 1 2 m bred. Tatt mot Ø, omtrent fra østre plangrense.

18 Rapport arkeologisk registrering Resultater og tolkninger Figur 8: Kart fra Askeladden som viser de to registrerte kulturminnene i denne undersøkelsen et veifar (ID ) og et brofeste (ID ). Grunnen til at kartet er hentet der er at det også får svært godt frem de veldig bratte skrentene som faller fra furumoene og ned i kvæven og myrene som utgjør hoveddelen av planområdet, samt viser at området på motsatt side av elva har navnet Gamlebru. 6.1 Automatisk fredete kulturminner Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet. 6.2 Andre kulturminner Det ble funnet to nyere tids kulturminner under registreringen, hvorav ett lå like utenfor planområdet, men ble tatt med som en del av strukturen påvist i planområdet. Disse var et veifar (ID ) og et brofeste ved elva (ID ). Figur 9: Veifaret ID som strakk seg gjennom SØ-delen av planområdet og ut på et nes ned mot elva. Tatt mot NNV (t.v.) og SSØ (t.h.) omtrent hvor strukturen forlot planområdet og gikk ned til brofestet.

19 Rapport arkeologisk registrering 12 Veifaret har fått Askeladden ID og kom fra gårdene øst for området, trolig fra Miland via Milsteane, og kan ses som en sti på kart over området (se figur 8). Det kom inn i planområdet østfra (figur 7) og vred mot sørvest og sør på et kupert platå inni dets SØ-del mot et lite nes som stikker ut i elva (figur 9). Det var rundt 1 2 m bredt avhengig av landskapet og tolkes som gårdsvei og ferdselsvei fra nyere tid, trolig 1800-tallet, kanskje basert på en rute som strekker seg noe lenger bak inn i 1700-tallet. Figur 10: Brofestet ID på nordsiden av elva, hvor veifaret endte i en slags rampe (t.v.). Det var bygget av grove steinblokker som hadde rast noe ut mot bredden (t.h.). Tatt mot SØ (t.v.) og V (t.h.). Brofestet har fått Askeladden ID og lå som nevnt nede ved elva utenfor plangrensa. Det var rundt 1.5 m bredt og bygd av grove steinblokker i tre til fire bevarte rader som en forlengelse av veifarets slutt (figur 10). Enden mot elva hadde delvis rast ut mot bredden. Lav, mose og lyng dekket overflaten og mose dekket delvis sidene. Et tilsynelatende tilsvarende brofeste kunne ses på motsatt bredd (figur 11). Ut ifra byggemåte og tilstand antas det at brofestet trolig stammet fra slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Figur 11: Bilde som viser situasjonen på elvebredden motsatt for brofestet ID , hvor en tilsvarende struktur så ut til å ligge i skogkanten, begge trolig restene av det som på motsatt side har fått navnet Gamlebru. Tatt mot SØ.

20 Rapport arkeologisk registrering Konklusjon Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble påvist ett nyere tids kulturminne innenfor planområdet i form av et veifar (ID ) fra gårdene NØ for området og ned mot Gautefallelva. Like utenfor plangrensa ved enden av dette veifaret nede ved elva ble det også påvist et brofeste (ID ) som samsvarte med et tilsvarende feste på motsatt side. SKIEN Dr. Torbjørn Preus Schou

21 Rapport arkeologisk registrering Vedlegg 8.1 Figurliste Figur 1: Flyfoto over planområdet Bostrak Figur 2: Planområdet i regionalt perspektiv... 6 Figur 3: Detaljkart over planområdet... 7 Figur 4: Vegetasjonen høyereliggende deler av planområdet... 7 Figur 5: Vegetasjon mot lavereliggende deler av planområdet... 8 Figur 6: Vegetasjonen langs kanten av skrentene... 9 Figur 7: Veifaret hvor det entret planområdet fra øst Figur 8: Registrerte kulturminner i denne undersøkelsen Figur 9: Veifaret ID Figur 10: Brofestet ID Figur 11: Tilsvarende brofeste over elva fra ID

22 Telemark Rapport fylkeskommune arkeologisk registrering Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: 15 Postboks 2844 Fylkesbakken Skien 3715 Skien