torsdag 9. juni kl på Stord Hotel og fredag 10. juni kl på Høgskulen Stord/Haugesund (sjå eiga program)

Transkript

1 Jnr EH/rr Ordførarar og rådmenn i Sunnhordland Ordførar og rådmann i Fusa kommune Ordførar og rådmann i Haugesund kommune Ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland torsdag 9. juni kl på Stord Hotel og fredag 10. juni kl på Høgskulen Stord/Haugesund (sjå eiga program) Då vert føre: Sak 24/16 Sak 25/16 Sak 26/16 Sak 27/16 Sak 28/16 Sak 29/16 Godkjenning av referat frå møte 11. mars.då Skriv og meldingar a) Dialogmøte mellom regionråda/kommunane, fylkeskommunen og Statens vegvesen b) Bømlafjordtunellen stenging c) Næringsarbeid oppfølging av vedtak frå Representantskapet d) Geopark Sunnhordland e) Samferdselsplan for Sunnhordland f) Strandsoneplan for Sunnhordland g) Møte med Haugaland Vekst 10. juni h) Ferjeavløysingsmidlar i) Kongeparet si markering som regent i 25 år Plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg Skulebruksplan for Hordaland Regional kystsoneplan val av medlemmer Ymse Tidsplan torsdag 9. juni på Stord Hotel Kl Møte i Samarbeidsrådet startar med lunsj Kl Tur i Stordfjellet (opp dei nye sherpa-trappene og over til Kattnakken) ca. 1,5 time. Kl Felles middag med Haugaland Vekst Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 Tidsplan fredag 10. juni på Høgskulen Stord/Haugesund, Rommetveit Kl Felles møte med Haugaland Vekst Regionråd Velkomen ved styreleiar i Samarbeidsrådet for Sunnhordland, Peder Sjo Slettebø 01/16 Gjennomgang og diskusjon av moglege felles samarbeidsområder mellom Sunnhordland og Haugalandet gjennom Byregionprogrammet. 02/16 Orientering om regionale saker og prosesser av felles interesse o Nytt fengsel på Haugalandet og Sunnhordland o Haugesund Lufthavn, Karmøy o Anna 03/16 Felles uttale til NTP knytt til E39 og E134 (vert ettersendt) 04/16 Ymse Kl Nettverkssamling 10:30-10:45 Velkomen v/harry Herstad. HSH orienterer kort om fusjonen (avgjerd 9. juni). 10:45-11:25 «Kva trur me skjer med regionane når Rogfast og Hordfast etter kvart kjem - i forhold til felles bu- og arbeidsområde?» ved Einar Tho, Ansvarleg redaktør Mediehuset Haugesunds Avis. Arbeidsmarknadane smeltar saman. Fleire omveltningar er i gong og kva gjer dette med oss? Kva vert krevd i høve endringar og kompetanse? Korte innlegg ved regionrådsleiarane, samt liten spørsmålsrunde 11:25-12:10 Lunsj og mingling 12:10-13:00 «Korleis skape endring i eigen organisasjon?» ved Professor frå BI Bergen, Erik Wilberg 13:00-13:10 Pause 13:10-13:40 Kunnskapsdeling - Apply Leirvik, Veidekke Haugesund og Bømlo kommune

3 Sunnhordland, 2. juni 2016 Elling Hetland fung. dagleg leiar

4 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 9. juni kl på Stord Hotel Sak 25/16 EH/rr SKRIV OG MELDINGAR a) Dialogmøte mellom regionråda/kommunane, fylkeskommunen og Statens vegvesen Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen ønskjer å invitere alle regionråda/kommunane i Hordaland til dialogmøte. Aktuelle tema er: Nytt fylkesting og kommunestyre/regionråd Arbeidet med Regional transportplan o Planprosess og høyringsinnspel Status og utfordringar på fylkesvegnettet Aktuelle saker og prosjekt i vedkomande regionråd/kommunane Tidspunkt for møte er sett til 22. august på Stord Hotel. b) Bømlafjordtunellen stenging Au drøfta i møte 20. mai utfordringar med trafikkavviklinga ved stenging av Bømlafjordtunellen/bruene. Au vil be om eit møte med Statens vegvesen for å drøfta korleis trafikkavviklinga kan betrast i framtida. Administrasjonen vil prøve å få til dette møte i etterkant av dialogmøte 22. august. c) Næringsarbeid oppfølging av vedtak frå Representantskapet I Representantskapsmøte 1. april vart det gjort følgjande vedtak: Representantskapet meiner det er viktig at me samordnar ressursane våre innan område næringsutvikling i vår region, og ber på denne bakgrunn om: 1. Ulike modellar for samordning av næringsutviklingsarbeidet i Sunnhordland skal straks utgreiast. Det skal leggjast avgjerande vekt på kva me kan gjera for å bli meir effektive og arbeide meir rasjonelt. 2 Representantskapet utnemner styret i Samarbeidsrådet (3 repr.) til dette arbeidet og ber Atheno utnemne Sekretariatet i Samarbeidsrådet vert også sekretariatet i dette arbeidet. 4. Arbeidet skal leggast fram for Representantskapet i mars/april Au drøfta saka og det vart føreslege at rådmenna drøfter saka i eige møte og kjem med ei tilbakemelding til Samarbeidsrådet.

5 d) Geopark Sunnhordland Samarbeidsrådet har søkt midlar hjå Hordaland fylkeskommune til hovudprosjekt Geopark Sunnhordland. Denne søknaden vart sendt hausten Administrasjonen i fylkeskommunen kunne ikkje sjå reiselivspotensialet i prosjektet og meinte at prosjektet var kome i driftsfase. Dei ønskte difor å avslå søknaden. Etter ein del møter vart ein samde om at adm. i Samarbeidsrådet skulle få endre i søknaden før fylkeskommunen gjorde ei ny vurdering. Denne søknaden vart sendt i april i år (sjå vedlegg). Au drøfta i møte 20. mai saka. Der kom det forslag om at ein bør prøve å få til eit møte med fylkesadministrasjonen og Universitetet i Bergen dersom fylkeskommunen framleis er negative til søknaden. Administrasjonen har no fått tilbakemelding frå fylkeskommunen der dei skriv at: Tiltaket er interessant, men «vegen fram» synes i søknad å vera svært omfattende og lite avklart/definert. Ved eit tilsagn frå fylkeskommunen vil ein i tillegg stille nokre krav til kva prosjektet må svare på. Det vi kan tilby er kr total til denne søknaden. Før tilsagn vert gjeve, så ber eg om ei attendemelding på om de ut frå dette ynskjer å «ta ned» prosjektet eller å finne anna finansiering til resterende Kr Fylkespolitikarane i Sunnhordland vart orientert om fylkeskommunen si tilnærming til søknaden i møte 20. mai og har fått søknaden oversendt. Dei vil følgja saka vidare. Samarbeidsrådet må i møte drøfta korleis ein tek saka vidare. e) Samferdselsplan for Sunnhordland Samarbeidsrådet har fått negativt svar på søknaden frå Hordaland fylkeskommune der ein søkte om kr til arbeidet med ny samferdselsplan for Sunnhordland. I avslaget står det at Hordaland fylkeskommune sine behov for samferdselsplanar vert dekka gjennom bl.a. Regional Transportplan og tilhøyrande utgreiingar herunder strekningsvise utgreiingar for det overordna vegnettet og utgreiing for det øvrige fylkesvegnettet. Administrasjonen ønskjer ei drøfting i møte korleis ein tek saka vidare. f) Strandsoneplan for Sunnhordland 20. april var det møte mellom fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune og Samarbeidsrådet (Wenche Tislevoll, Atle Tornes, Tore Bjelland og Gro J. Gjerde). Fylkesmannen har ansvar for utsending av referat men det er ikkje klart enno. Dette gjer at ein ikkje har kome i gong med endringane som ein vart samde om. g) Møte med Haugaland vekst 10. juni Til møte med Haugaland Vekst 10. juni er det sett opp 3 saker til drøfting. Fengsel på Haugalandet Felles uttale til NTP Byregionprogramma samarbeid mellom regionane Etter møte vert det ei felles samling med næringslivet og regionråda. h) Ferjeavløysingsmidlar Samarbeidsrådet vedtok i møte 3. september 2015 å setja ned ei arbeidsgruppe beståande av dagleg leiar og rådmann Steinar Dalland, Tysnes kommune. Desse skulle arbeida fram ein plan for

6 ein ferjeavløysingspakke for Sunnhordland. Dette arbeidet vart starta, men ein vart av fylkeskommunen oppmoda om å venta med planen då det skulle koma noko frå regjeringa i kommuneproposisjonen om saka. I tillegg skal Norconsult gjera eit arbeid for Vestlandsrådet. Dette arbeidet skal vera ferdig til sommaren, men her er eit utdrag frå det arbeidet: Retningslinjer I kommuneproposisjonen for 2017 (Prop. 123 S ( )), er det lagt fram forslag til nye retningslinjer for alternativ bruk av ferjetilskudd for fylkesvegferjer. Ordningen baserer seg svært mye på opplegget som ble skissert fra kommunalkomiteens innstilling til ferjeavløysing for fylkesvegferjer ifm kommuneproposisjonen for 2016 (Innst. 375 S ( )). I forslaget til kommuneproposisjonen for 2016 (Prop. 121 S ( )), foreslo regjeringen årlige ubetalinger av ferjeavsløsningsmidler opptil 30 år jf opplegget for riksveger i Nasjonal transportplan I behandlingen av dette dokumentet la stortinget opp til utbetalinger på inntil 40 år. I kommuneproposisjonen for 2017 foreslår også KMD utbetalinger på inntil 40 år. Opplegget er ellers forma slik at fylkeskommunene kan delfinansiere ferjeavløsningsprosjektet med midlene de får for ferjesambandet gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Søknad Det blir lagt opp til en grundig søknadsprosess og det er Samferdselsdepartementet (SD) som til slutt avgjør hvilke prosjekt som skal omfattes av ordningen, basert på tilrådning fra Statens vegvesen. Før søknaden kan behandles må det foreligge godkjent reguleringsplan og en realistisk finansieringsplan for prosjektet. For prosjekter med kostnadsanslag på over 750 mill. kr, skal også fylkeskommunen sørge for at det blir gjennomført en ekstern kvalitetssikring, jf. ordningen med KS2 for statlige prosjekt. Før en sender endelig søknad skal også fylkeskommunen sørge for en forhåndsavklaring med Samferdselsdepartementet om prosjektet tilfredsstiller kravene om å komme inn under ordningen. Denne skal blant annet inneholde et overslag over hvor mye prosjektet kan gi i årlige ferjeavløsningsmidler. Den endelige søknaden skal også være basert på fylkespolitisk vedtak og skal sendes til regionvegkontoret. Dersom det er snakk om et bompengeprosjekt, skal søknaden også inkludere en bompengesøknad. Vilkår Ordninga gjelder bare for samband som blir helt avløst av ny veg. Samband som korter inn eller bare delvis avløser et ferjesamband er ikke omfattet av ordningen. Kriteriet for ferjedrift i kostnadsnøkkelen vil fortsatt være «antall ferjesamband», og det vil ikke endre seg ved innkortning av et samband. Ferjeavløsningsmidlene blir beregnet på bakgrunn av tap innenfor inntektssystemet når et ferjesamband blir avløst av en bru eller tunnel. Tapet blir beregnet ved å se på effekten av å endre kriteriedata i utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Det beregna beløpet blir justert for drift og vedlikeholdsbehovet til fylkesveg i utgiftsutjevningen, siden en bru eller en tunnel fører til økt kompensasjon i inntektssystemet for drift- og vedlikeholdsutgifter til veger. Den justeringa mener departementet er nødvendig for å hindre at fylkeskommunene får dobbel kompensasjon gjennom inntektssystemet. Beregningen tar utgangspunkt i inntektssystemet på det tidspunktet søknaden blir behandlet. Beløpet blir ikke beregnet på nytt dersom det på et senere tidspunkt blir gjort endringer i inntektssystemet eller kriteriedata. Det beregna beløpet vil ligge fast i inntil 40 år, men fylkeskommunen skal ikke få mere i kompensasjon en kostnaden ved prosjektet som erstatter det nedlagte fergesambandet. Det er selve byggekostnaden som blir lagt til grunn for hvor lenge fylkeskommunen skal få ferjeavløsningsmidler for et prosjekt. Renteutgifter til eventuelle lån for å finansiere prosjektet, blir ikke dekt av ferjeavløsningsordninga. Det er KMD som fastsetter lengde på utbetalingsperioden i forbindelse med behandlingen av søknaden om ferjeavsløsningsmidler. Beløpet til ferjeavsløsningsmidler blir prisjustert med den kommunale deflatoren i hele perioden det blir utbetalt. Det er gunstig for fylkeskommunene at KMD legger opp til en slik prisjustering i de årlige utbetalingene

7 Finansieringsbidrag fra ferjeavsløsningsmidlene Norconsult synes det virker fornuftig at inntektene fylkeskommunen får kompensert for i andre deler av inntektssystemet i form av økt veilengde og økt vedlikeholdsbehov blir trukket fra, og tror den ordninga vil gi et relativt godt finansieringsbidrag til fylkeskommunen i forbindelse med ferjeavløsningsprosjekter. Det kan likevel hende at det totale årlige beløpet for enkelte prosjekt vil bli begrenset med denne justeringen. Dersom man får kompensasjonen årlig utbetalt prisjustert med den kommunale deflatoren i 40 år, vil ferjeavløsningsmidler være et gunstig finansieringsbidrag, men det betinger at det årlige beløpet ikke blir justert for mye ned pga økte drift og vedlikeholdskostnader på den nye fylkesvegstrekningen som erstatter ferjesambandet. Legger en til grunn at fastlandsamband vil styrke regional utvikling og effektivisere transport gjennom redusert reisetid og ingen ventetid på ferje, og at dette er spesielt viktig i områder med vareproduserende næringer og store godsmengder, kan det være gode argumenter for å utforme en ordning som gir et godt finansieringsbidrag. Dette er forhold Norconsult mener KMD bør vurdere ift hvor mye man justerer ift økte drifts og vedlikeholdskostnader på den nye brua eller tunnelen som erstatter ferjesambandet. Eventuell øremerking av ferjeavsløsningsmidlene KMD beregner et fast årlig beløp som kompensasjon for et ferjesamband gjennom utgiftsutjevningsmodellen. Beløpet er likt for alle samband. Ved ferjeavløsning vil det blir utbetalt en sum tilsvarende dette beløpet (prisjustert) hvert år i utbetalingsperioden, uansett hvor store subsidier fylkeskommunen betaler til det gjeldende sambandet. I samband som koster mindre enn inntektene man får fra ferjekriteriet, må fylkeskommunen finne inndekning for differansen. Slik ein ser det er Masfjorden oppfatta som førsteprioritet i Hordaland. Stord og Tysnes v/ varaordførar Jacob Bjelland og ordførar Kåre Martin Kleppe skal ha møte med Masfjorden kommune 15. juni. Her ønskjer ein å sjå på korleis Masfjorden arbeider med saka og korleis Sunnhordland best kan arbeida vidare med saka. Administrasjonen i Samarbeidsrådet vert med i møte. Plan for ferjeavløysingsmidlar er under utarbeiding men på grunn av situasjonen ved kontoret er den ikkje ferdig til dette møte. Dette er eit arbeid som vil verta prioritert så snart dagleg leiar er tilbake på kontoret. i) Kongeparet si markering som regent i 25 år I høve Kongeparet si markering som regent i 25 år er alle regionane invitert til å ha eigen standplass på hagefesten på Gamlehaugen 25. juni, der ein skal servera mat frå regionane. Maten skal være «Fingermat». Det kjem ca. 350 gjester. Dei får utlevert eit trefat, med inngravert ei helsing. Denne skal gjestene bruke som tallerken og går rundt på dei ulike regionane og smake på deira rettar. Trefjøla er ei gåve, som gjestene kan ta med seg heim. Samarbeidsrådet for Sunnhordland v/matfatet Sunnhordland har sett opp følgjande rettar: 1. Snøkrabbe servert i form av salat m/tang som garnityr - Anne Hauge, Heimelaga - Austevoll 2. Kvit modna geitost, Myrdal gard Tysnes. Garnityr; Honning frå Snill Bie - Bømlo 3. Fenalår av villsau, Jan Sigve Særsten, Bømlo

8 4. Lubbesild Kystlaget Sveio v/ Ruth Eriksen - Sveio Poteter frå Fitjar Lars Ove Rimmereid - Fitjar Ramsløkflatbrød : Solveig Thomassen - Fitjar 5. Fitjarpølse råvare: Angus gris ramsløk. Råvarer frå Fitjar 6. Potetkaker/lefse Etne. Anne Hauge frå firmaet Heimelaga i Austevoll vil fortelje Kongeparet om mattradisjonane i Sunnhordland. Desse vil stå på stand for Sunnhordland: Finn Solberg, Skånevik Fjordhotell Solveig Thomassen, Fitjar Anne Hauge, Austevoll Ruth Eriksen, Sveio Inge Oldereidet, Bømlo Ein assistent frå Austevoll som jobbar hos Heimelaga Anna-Bodil Hestenes Tislevoll, Fitjar.

9 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 9. juni 2016 kl på Stord Hotel Sak 26/16 EH/rr PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG KULTURANLEGG Samarbeidsrådet for Sunnhordland vedtok i møte 30. oktober 2015 at ein skulle starta arbeidet med å revidere plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg i Sunnhordland. I 2001 utarbeidde Samarbeidsrådet for første gong Plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg. Sidan har den vore revidert og rullert annakvart år, med unntak av planen for perioden som vart utvida til å gjelda ut Bakgrunnen for at Samarbeidsrådet ønskte ein slik plan var at kommunane i større grad ønskte å samarbeida om defineringa av kva som er regionale anlegg, planlegging av regionale anlegg og om utviklinga av dei anlegga som vert definerte som regionale. Dette for at ein gjennom samarbeid og felles forståing skal kunna utvikla eit godt utbygd tilbod innan idrett, friluftsliv og kultur. ARBEIDET VED REVIDERING Det vart sett ned ei arbeidsgruppe beståande av: Austevoll kommune Regina Njåstad Vestrheim Bømlo kommune Elisabeth H. Grønnevik Etne kommune Nils Halleland Fitjar kommune Bente Bjelland Kvinnherad kommune Linda Øen Stord kommune Sylve Rusten Sveio kommune Marit Persen Liknes/Pål Jøsok Tysnes kommune Vibeke Øxnevad Stoltz Administrasjonen i Samarbeidsrådet har vore sekretariat. Friluftsrådet Vest og Bergen og Omland Friluftsråd har vore invitert inn som observatørar i arbeidsgruppa og har hatt høve til å koma med innspel. Dei har ikkje møtt eller gjeve innspel. Kriteria som har vore lagt til grunn: Har ein funksjon som trekker til seg folk ut over eigne kommunegrenser. Har ein kostnads- og kommunikasjonsstruktur som gjer at det ikkje er naturleg at kvar kommune kan byggja eigne anlegg. Har ein særeigenheit som gjer at dei naturleg skil seg ut.

10 Innspel til planen Det kom inn 7 forslag/innspel til anlegg som var ønska inn i planen. Arbeidsgruppa har vurdert anlegga ut i frå kriteria og rår til følgjande: Blåbærhaugen, Tysnes ikkje regionalt Friluftsområdet Vestre Osterneset, Fitjar - ikkje regionalt Rosendal skipsbyggjarmuseum, Kvinnherad regionalt Friluftsområdet Bondhusdalen - regionalt Blått kompetansesenter, Austevoll regionalt Folgefonnsenteret, Kvinnherad regionalt Årbakka regionalt Anlegga som vart vurdert som regionale er arbeidd inn i planen. Anlegg som er teke ut av planen: Fleirbruks rideanlegg, Etne Fartein Valensenteret, Sveio Steinriket Bømlo, Bømlo (arbeidd inn i teksten til Moster Amfi) Halsnøy Historiske senter, Kvinnherad Endring frå førre plan: I tidlegare planar har det vore gjort prioriteringar blant idrettsanlegga. Dette har arbeidsgruppa valt å gå vekk frå i denne planen, då det kan vera vanskeleg å føresjå kor snart eit anlegg kan vera klar til å søkja midlar. Dette er avhengig av økonomi/vilje/pågang rundt pådrivarane/kommunane. Arbeidsgruppa har difor vurdert det slik at det må vera «første mann til mølla». Alle anlegga innan idrett, friluftsliv og kulturanlegg er difor sett opp kommunevis (alfabetisk). Fylkeskommunen Arbeidsgruppa har hatt møte med representantar frå fylkeskommunen. Til dette møte ønskte gruppa innspel frå fylkeskommunen om korleis planen kan gjerast betre og kva status fylkeskommunen gir planen. Representantane frå fylkeskommunen meiner at det er viktig at regionen fortset å utarbeida planen og var tydelege på at dei vektlegg planen. Fylkeskommunen ønskjer at alle regionane i Hordaland skal utarbeida denne type plan, men det er kun Sunnhordland som har gjort dette arbeidet til no. Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland sender plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg ut på høyring i kommunane, med høyringsfrist 15. september Etter at planen har vore på høyring vil Samarbeidsrådet få planen opp til endeleg handsaming i møte 4. november 2016.

11 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 9. juni 2016 kl på Stord Hotel Sak 27/16 EH/rr HØYRINGSUTTALE SKULEBRUKSPLAN FOR HORDALAND Hordaland fylkeskommune vedtok i desember 2012 og mars 2013 ny skulebruksplan for Hordaland fylkeskommune for perioden Planen vert no rullert for perioden Kort samandrag av hovudgrepa i planen Hordaland fylkeskommune vil gjennom forslag til skulestruktur i 2030 sikre eit breitt tilbod i heile fylket. I fylkesrådmannens innstilling er det særleg lagt vekt på regional senterstruktur, reisetid for elevane og skulens storleik. I tilnærminga er det lagt vekt på at det er ein vidaregåande skule i alle regionsenter. Skulane er søkt lokalisert slik at færrast mogleg elevar får ei reisetid på over 1 time til eit offentleg skuletilbod. Skulebruksplanen skal leggja grunnlaget for det vidaregåande skuletilbodet som Hordaland vil ha behov for i åra framover. Ein vil måtta gjera strukturgrep som får innverknad på tilbodet slik det er i dag. I dette arbeidet vil Hordaland fylkeskommune byggja vidare på dei erfaringane ein har gjort med strukturendringane som er gjennomført etter at skulebruksplanen vart vedteken, og ein vil sikre gode omstillingsprosessar. Med dagens vedtekne plan for skulestruktur er det 16 prosent overkapasitet i Hordaland. I ny tilrådd skulestruktur er overkapasiteten 5 prosent. Til grunn for rulleringa ligg kriterielista som vart utarbeidd i samband med Skulebruksplanen I vurdering av alternative skulestrukturar vil ulike kriterium vektleggjast som utgangspunkt for modellane. Kriterier for vurdering av skulestruktur i vidaregåande opplæring er: lokalisering - regionsenter, reisetid og avstand, skulestorleik, fagtidbod og fagmiljø, økonomi. Kommunane i Sunnhordland er i planen plassert i desse regionane: Region Sunnhordland: Bømlo, Fitjar, Stord og Tysnes Region Etne/Sveio: Etne, Sveio og Vindafjord Region Kvinnherad: Kvinnherad Region Bergen Sør: Austevoll Hordaland fylkeskommune presenterer i planen to alternativ for framtidig skule- og tilbodsstruktur:

12 Alternativ 0 er basert på gjeldande vedtak i fylkestinget om endringar som skal gjennomførast i tråd med Skulebruksplan Med dette alternativet vert talet på skular redusert frå 43 til 34 skular innan Gjennomsnittleg skulestorleik i 2015/16 er 386 elevar. Basert på reduksjon i talet på skular og forventa elevtalsauke, vil gjennomsnittleg skulestorleik skuleåret 2030/31 vere 569 elevar med alternativ 0. Hovudendring for region Sunnhordland i alternativ 0 er at Bømlo vidaregåande og Rubbestadnes vidaregåande skule vert slått saman til ein skule på Rubbestadneset (Jf-sak PS 1/13). Alternativ 1, revidert skulestruktur. Med dette alternativet tek ein utgangspunktet i gjeldande skulebruksplan og nye vedtak som har hatt verknad på strukturen etter denne vart vedteken. Hovudmålet i arbeidet har vore å utarbeide eit rullert forslag til skulestruktur i I rulleringa er det tatt omsyn til endringar i føresetnadane for skule- og tilbodsstrukturen, og alternativ 1 viser ein struktur som har til føremål å svare på utfordringane. Med alternativ 1 vert talet på vidaregåande skular redusert frå 34 (alternativ 0) til 29. Nedlegging av skular fører i seg sjølv ikkje til at utdanningstilbod vert flytta ut frå regionen. Jamfør kriteriet om å oppretthalde eit breitt tilbod i alle regionane. I høyringsforlaget til Skulebruksplan frå Hordaland fylkeskommune vert det hevda at elevgrunnlaget ikkje er stort nok til å vidareføre 4 skular i Sunnhordland regionen. Vedtatt dimensjonering for Bømlo/Rubbestadnes vidaregåande, Fitjar vidaregåande og Stord vidaregåande vil i 2030 gje ein overkapasitet på meir enn 320 elevar. Det er behov for omfattande rehabilitering av skulebygga på Rubbestadneset, Fitjar og Stord Vabakken. Avstanden mellom skulane er ikkje større enn at enkelte tilbod må kunne sjåast i samanheng og samlokaliserast. Hovudendring for region Sunnhordland i alternativ 1 er at Rubbestadnes vidaregåande og Fitjar vidaregåande skule vert lagt ned. Tilboda vert flytta til Stord vidaregåande skule. Bømlo vidaregåande skule, som i PS 1/13 vart slått saman med Rubbestadnes vidaregåande skule på Rubbestadneset, vert vidareført. Skulebygga i Fitjar og Rubbestadneset vert selt to år før avvikling av skulane i Hovudendring for region Etne/Sveio/Vindafjord i alternativ 1 at Etne vidaregåande skule vert lagt ned i 2017 og elvane får tilbod ved andre skular. Samarbeid med Rogaland fylke vert vidareført. Prosess for vurdering av mogleg felles framtidig skule for Vindafjord og Etne vert vidareført. Etne kommune tiltrer gjenkjøpsavtalen med Hordaland fylkeskommune og løyser ut seksjonen i Skakkesenteret i 2023 og bygg på Tesdal vert selt i Det er ikkje føreslått endringar for Austevoll vidaregåande skule. For Kvinnherad vidaregåande skule er det venta nedgang i elevtalet dei kommande åra. Det vert føreslått at RM-tilbodet ved skulen vert lagt ned.

13 Dei føreslåtte hovudgrepa i planen fører til omfattande og store endringar for skuletilbodet og strukturen i Sunnhordland. Dette kan ikkje Samarbeidsrådet slutta seg til. Samarbeidsrådet sin uttale ligg som vedlegg. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland godkjenner vedlagt uttale til skulebruksplan for Hordaland , slik den ligg føre.

14 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 9. juni 2016 kl på Stord Hotel Sak 27/16 GJG/rr REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND OG YTRE HARDANGER oppnemning av nye representantar til styringsgruppa Kystsoneplanen har vore på offentleg høyring med frist 1. oktober 2015 og det kom inn 44 høyringsinnspel. Fylkeskommunen har no behov for å opprette ei ny politisk styringsgruppe for gjennomføring av vidare prosess mot vedtak i fylkestinget. Det er lagt opp til vedtak av planen i desember 2016, men dette er avhengig av kor store endringar i planutkastet styringsgruppa legg opp til. Ved større endringar, må fylkeskommunen vurdere om det er trong for ny høyring. Fylkesutvalet i Hordaland handsama i møte status og vidare framdrift for planen i sak 103/2016 med følgjande vedtak: 1. Fylkesutvalet ber om at det blir etablert ei ny styringsgruppe med to medlemmer frå fylkeskommunen, to frå Samarbeidsrådet sine medlemmer og ein frå kommunane Fusa, Kvam eller Jondal. Det vert opna for representasjon frå Vindafjord kommune/rogaland fylkeskommune. 2. Fylkesutvalet oppnemner 2 medlemmer til styringsgruppa frå fylkestinget; ein av desse som leiar: Leiar: Kjell Håland Medlem: Anne Beth Njærheim Det er lagt opp til møte i styringsgruppa 17. juni. Au drøfta saka i møte 20. mai og føreslår Wenche Tislevoll og Odd Harald Hovland som Samarbeidsrådet sine representantar. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland vel ordførar Wenche Tislevoll, Fitjar kommune og ordførar Odd Harald Hovland, Bømlo kommune til representantar i styringsgruppa for Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger.