- en analyse av kirkevekstteoriens innpass i Frelsesarmeen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- en analyse av kirkevekstteoriens innpass i Frelsesarmeen."

Transkript

1 Gjør noe - en analyse av kirkevekstteoriens innpass i Frelsesarmeen. Hvorfor denne oppgaven? Det har vært naturlig for meg å velge denne oppgaven p.g.a. min bakgrunn i Frelsesarmeen. Jeg er ikke bare "født inn i organisasjonen", men hadde også en rekke prenatale opplevelser av min mors Frelsesarmépregede gitarspill og sjokkartede rykk da hornmusikkens satte i gang med en marsj. I Frelsesarmeen går man "gradene". Jeg ble "innvidd til Gud og Frelsesarmeen" i løpet av mine første levemåneder, og deltok fire uker gammel på min første speiderleir. Den første kornetten kjøpte jeg for kr. 300 av egne sparepenger i en alder av 6 år, og ble juniorsoldat og ulvunge. Senere gikk det "slag i slag" - jeg ble seniorsoldat ved oppnådd minimumsalder (14 år), og reiste på Frelsesarmeens offisersskole i England - også det ved oppnådd minimumsalder (18 år), selv om det betydde at jeg sluttet på gymnaset da jeg hadde ett år igjen. M.a.o. Frelsesarmeen interesserer meg. Kirkevekst interesserer meg også, men her går ikke erfaringene lenger tilbake enn til Et brennende ønske om å se Guds rike vokse, fikk plutselig næring da jeg oppdaget de mulighetene som lå i denne teorien, og siden jeg betrakter Frelsesarmeen som en del av det samme Guds rike, så jeg også muligheter for den. Hva kirkevekst er, kommer jeg tilbake til både i innledningen og i det første kapittelet. Frelsesarmeen som sådan er ikke viet et eget kapittel, men jeg tror at du vil få et godt bilde av organisasjonen etter hvert som oppgaven utvikler seg. Et forord er jo også stedet for å si noen takkens ord. Den første takken går til Magna, min trofaste kamerat i striden, for stor tålmodighet i alt ekstra arbeidet denne oppgaven har medført for henne. Mine prioriteringer har ført til at hun har måttet trø til ekstra både på hjemmefronten og på vår felles arbeidsplass. Takk til Frelsesarmeens ledelse for innvilging av studiedager, og Frelsesarmeens øverste leder for innvilging av audiens. Takk til Norsk Lærerakademi som godkjente dette oppgaveprosjektet. En stor takk til Svein Rise som har vært hovedveileder og til Bjørn Olav Roaldseth som har veiledet i kulissene. De har begge måttet tåle mitt noe uregelmessige arbeidstempo, og har vist stor forståelse og vært til stor hjelp med sin innsikt. 1

2 Innledning: Hva jeg forstår med kirkevekst Kirkevekst er etter hvert blitt et relativt stort emne og det vil derfor innledningsvis være nødvendig med en presisering av hva jeg forstår med begrepet "kirkevekst". Den engelske bruken av ordet "church" er muligens bredere enn den norske bruken av "kirke", men i den grad kirke kan brukes om den enkelte lokalmenighet av et hvilket som helst kirkesamfunn, vil begrepet på norsk ha den samme betydning som den engelske. I dette studiet vil "kirkevekst" bli brukt med dette innhold. At selve begrepet har skapt diskusjon, viser Bent Reidar Eriksens kommentar: "Enkelte i Norge reagerer mot ordet "kirkevekst". Selv om uttrykket kan misforstås, er det likevel naturlig å benytte det og fylle det med et rett innhold. For det første knytter begrepet til det engelsk-språklige "Church Growth" som nå brukes verden over. Med "kirke" mener en nettopp det nytestamentlige "ekklesia", - Guds menighet, hans folk, både i lokal og global mening. Slik brukes nå også ordet i vår bibeloversettelse, sml. Ef. 1 og Matt. 16. Det er altså ikke tale om kirkevekst i snever organisatorisk eller institusjonell mening. Veksten gjelder nye kristne som vinnes og bevares innen Jesu Kristi menighet på jorden."1) På mange måter kan vi si at kirkeveksten begynte på pinsedagen for snart 2000 år siden, og som vi skal se, har det vært naturlig for kirkevekst-forskerne å finne næring til sine slutninger også i det bibelske materialet. Da jeg først fikk befatning med "The Chuch Growth Movement", var det en stor overraskelse å oppdage at dette spennende feltet kunne føre sine røtter tilbake til India så tidlig som i Opphavsmann og kirkevekstbevegelsens far var misjonæren Donald McGavran. Han tenkte at hvis han kunne finne karakteristiske trekk ved menigheter i framgang og det samme ved menigheter i tilbakegang, ville det være mulig å bruke kunnskapen til å hjelpe flere menigheter å vokse. De funnene han gjorde, har sammen med senere forskning blitt sammenfattet i enkle prinsipper for vekst. Vi skal senere se på forskjellige kirkevekst-definisjoner, men jeg tar her med Peter Wagners2)definisjon: "Alt som involverer det å bringe mennesker, som ikke har et personlig forhold til Jesus Kristus, til fellesskap med Ham og til et ansvarlig kirkemedlemskap."3) Selv om Donald McGavran sier at "kirkevekstens grunnleggende posisjoner er dypt bibelske og teologiske, men utgjør ingen fullstendig teologi"4) er det klart at den 2

3 inneholder en del teologiske forutsetninger. Kirkevekstens nære slektskap med missiologien5) vil igjen føre til et nært slektskap med misjonsteologien. I tillegg hevder C.Peter Wagner at kirkevekstlederne bygger på en sterk teologisk basis, og at det gjennom 30 år med kirkevekst har blitt bygget syv teologiske grunnsannheter som er udiskutable. Disse syv er: 1. Guds ære er menneskets hovedhensikt... (1. Kor. 10:31) 2. Jesus Kristus er Herre... (Fil. 2:11). Dette betyr at vi, Hans tjenere, må adlyde hvert av hans bud. 3. Forkynnelsen av evangeliet er forkynnelsen av Guds rike... (Matt. 6:33) 4. Skriften er den eneste normative autoritet for troende... (2. Tim. 3:16f) 5. Synd, frelse og evig død er eskjatologiske realiteter... (Rom. 3:23, 6:23) 6. Gud vil at alle skal bli frelst fra synd og evig død... (2. Pet. 3:9) Gud har gitt sitt folk ansvaret for å få mennesker frelst, og Den Hellige Ånd arbeider gjennom dem for å fullføre denne oppgaven... (Apgj. 1:8)6) Hva er problemstillingen? Når jeg skal se på kirkevekstteoriens innpass i Frelsesarmeen, reiser det seg automatisk noen spørsmål: Er kirkevekstens teologi forenelig med Frelsesarmeens teologiske ståsted? Er det sammenheng mellom Frelsesarmeens struktur og strukturen i kirkevekstteoriens ideelle vekst-menighet? Hvilke faktorer i Frelsesarmeen hindrer eller fremmer vekst? Det ble engang uttalt: "Ingen menighet er bedre tilrettelagt for kirkevekst enn Frelsesarmeen."7) Jeg tenkte lenge å bruke dette som min arbeidshypotese. For at jeg skulle kunne sannsynliggjøre eller avkrefte den, måtte dette studiet ha omfattet en innføring i enhver eksisterende menighet. Selv om enkelte andre menigheter vil bli nevnt i oppgaven, vil det ikke være tilstrekkelig til å kunne vurdere Frelsesarmeen i forhold til disse. I utgangspunktet er det heller ikke interessant å slå fast "hvilken menighet som er best tilrettelagt for vekst" ettersom det er Guds rike det dreier seg om. Det eneste positive som ville komme ut av en slik konklusjon ville være at vi i denne menigheten muligens fant et generelt mønster for vekst. Men et slik arbeid har allerede kirkevekstbevegelsen foretatt. Ved lokalisering av sunnhetstegn i voksende menigheter har de kommet fram til teoretiske "mønstermenigheter". Mitt ønske er å se hvordan kirkevekstteorien passer sammen med Frelsesarmeen. 3

4 Jeg lander da på følgende hypotese: "Frelsesarmeen er svært godt tilrettelagt for kirkevekst". En slik arbeidshypotese kan ikke verifiseres, men hvis det kan sannsynliggjøres at hypotesen er sann, oppstår det en del spørsmål: Hvis Frelsesarmeen er godt tilrettelagt for vekst, hvorfor opplever ikke organisasjonen større vekst? Hvorfor er ikke Frelsesarmeen blant de største kirkesamfunn i verden? Hvorfor opplever den mange steder tilbakegang i stedet for vekst? Kan fraværet av resultater mange steder skyldes at de menneskene som utgjør bevegelsen ikke er bevisste på at Frelsesarmeen er så godt tilrettelagt for vekst? Hvis hypotesen ikke kan sannsynliggjøres, men tvert imot blir avkreftet, oppstår det også spørsmål: Hva har dagens Frelsesarmé gjort med arven fra den radikale vekkelse- og vekstbevegelse som var opprinnelsen til organisasjonen? Er det ting som må gjenoppdages, eller må bevegelsen ta ombord helt nye prinsipper og metoder? Er vekst i det hele tatt et ønske? Metode og struktur Foreliggende studie er grovt skissert historisk-systematisk og på mange måter analytisk-deskriptiv i den forstand at det er en beskrivende framstilling både av kirkevekstbevegelsen, dens prinsipper og av Frelsesarmeen. Men det er også en hypotetisk-deduktiv analyse-metode i den forstand at jeg vurderer og analyserer forskjellige sider ved Frelsesarmeen, undersøker om disse finner eller mangler støtte i kirkevekstteorien, for så å vurdere dette opp mot arbeidshypotesen. En analyse bør jo ha både en tilstrekkelig dybdevirkning og en nødvendig breddevirkning. Det har vært naturlig å dele oppgaven i to hoveddeler der bredden skulle være ivaretatt i beskrivelsen av kirkevekstprinsippene og analysen av de enkelte sider ved Frelsesarmeen som tas opp i studiets første del. Når det er snakk om bredde, er det ikke oppgavens intensjon å gi en uttømmende framstilling verken av kirkevekstteorien eller Frelsesarmeen, men å gi et innblikk i emnene slik at en analyse kan finne sted. Rent praktisk vil det si at jeg i kapittel 1 kommer med mer bakgrunnstoff om kirkevekst, mens de forskjellige sider ved Frelsesarmeen belyses underveis. For å kunne vurdere Frelsesarmeens teologi opp mot kirkevekstbevegelsens, har det f. eks. vært nødvendig å se nærmere på den teologiske basis som ligger til grunn for kirkevekstbevegelsen, og hvor denne befinner seg i det "kristne landskap". Like nødvendig har det vært å si litt om hva som danner grunnlaget for Frelsesarmeens lære. Dette gjør jeg i kapittel 2.8) Av avgjørende betydning for kirkevekst er menighetens struktur. Kapittel 3 er derfor viet dette temaet. Dybden mener jeg å ivareta i studiets siste del som tar for seg en vekstanalyse av Frelsestemplet i Bergen. Der bruker jeg kapittel 4 til å analysere de synspunkter korpset har på sunnhetstrekk ved menigheten, mens sykdomstegnene blir behandlet i kapittel 5. Ved gjennomgang av disse tegnene vil vi forhåpentlig komme nærmere et svar på spørsmålene som reiser seg rundt arbeidshypotesen. 4

5 Hvert kapittel har en oppsummering som også inneholder en del personlige vurderinger og konklusjoner. Drøftinger underveis som inneholder personlige synspunkter utover det som er tatt med i oppsummeringer og konklusjoner, er så langt det har vært mulig satt i petit. I konklusjonen har jeg konsentrert meg om å sannsynliggjøre eller avkrefte arbeidshypotesen ut fra de faktorer som organisasjonen og menigheten har mulighet for å påvirke. Hvilket grunnlagsmateriale er brukt? Av feltarbeid er det foretatt to parallelle undersøkelser i Frelsestemplet. Den ene, som er relativt begrenset i omfang og spredd til så mange som mulig, er egenprodusert, mens den andre er et ledd i en større internasjonal undersøkelse foretatt av Ökumenische Gemeinde-Institut i Tyskland.9) Sistnevnte undersøkelse er langt mer omfattende og skal besvares av 30 av menighetens medarbeidere. I tillegg må pastoren selv fylle ut et eget skjema. Det videre feltarbeid omfatter en reise til London der jeg intervjuet Frelsesarmeens verdensleder, general Paul A. Rader. Dette intervjuet er svært interessant av to grunner: 1. Fordi det er Frelsesarmeens verdensleder som uttaler seg, og 2. Fordi Paul A. Rader har doktorgrad i missiologi fra Fuller og har stor erfaring med kirkevekst i Frelsesarmeen. Intervjuet blir flittig sitert i hovedkorpuset, men finnes uavkortet som vedlegg.10) Når det gjelder litteratur støtter jeg meg til en stor mengde bøker både fra kirkevekstbevegelsen og Frelsesarméen. Litteraturen er av relativt stor viktighet for oppgaven. Det siteres en del fra bøker, og der det brukes fremmedspråklige sitat i hovedteksten, har jeg av hensyn til flyt i oppgaven valgt å oversette dem til norsk. Der et sitat er tatt med i notene, er original-teksten beholdt. Det vil kanskje være riktig å nevne at jeg ofte siterer artikler hentet henholdsvis fra "The Officer" og "Frelsesoffiseren". Disse publikasjonene er private utgivelser, og jeg vurderte en stund det etiske aspektet ved dette. Det er viktig å presisere at de er private, men ikke hemmelige. Dette ble også kommentert av J. P. Krumsvik i redaksjonen da det kom reaksjoner på at "Frelsesoffiseren" ble sendt til offiserer gjennom postverket uten konvolutt: "Vi lever i et åpent samfunn, og de som vil lese Frelsesoffiseren, finner alltid en mulighet for det. De kan for eksempel henvende seg til Universitetsbiblioteket og få lese Frelsesoffiseren så mye de vil."11) Noen ganger er det Frelsesarmeens øverste ledere som kommer med uttalelser i disse bladene. Disse artiklene representerer da bevegelsens offisielle syn. Oftest er det likevel artikler som uttrykker offiserers personlige synspunkter som blir brukt. Det får stå for den enkeltes regning, men jeg finner mange av synspunktene interessante i denne sammenheng fordi de er et uttrykk for hvilke synspunkter som rører seg i organisasjonen. 5

6 Videre henter jeg stoff fra artikler i forskjellige dagsaviser og religiøse publikasjoner og fra foreleseres egne forelesningsnotater, men alt dette blir behørig kommentert i fotnotene. Hvem vil ha nytte av oppgaven? Foruten den nytte jeg selv har av oppgaven både i form av å oppnå en ny "grad" og den indirekte hjelp den gir i arbeidet i Frelsestemplet, håper jeg at arbeidet kan være til nytte for mennesker som jobber med kirkevekst i både i og utenfor Frelsesarmeen. Jeg tror også at den vil være nyttig for mennesker som ønsker å danne seg et bedre bilde av hva Frelsesarmeen er. 6

7 NOTER til innledningen: 1) Bent Reidar Eriksen: "Kirkevekst" s For å unngå forvirring er det enkelte norske forfattere som konsekvent bruker "menighetsvekst". Dette har muligens sammenheng med at "kirken" i Norge svært ofte er ensbetydende med Den Norske Kirke. I Frelsesarmeens terminologi i Norge har det blitt vanlig å snakke om "korpsvekst". 2) C. Peter Wagner er på mange måter den som har ført arven etter Donald McGavran videre, og har en produksjon på mer enn 30 bøker om kirkevekst. 3) C. P. Wagner: "Your Church Can Grow: Seven Vital Signs of a Healthy Church" s ) D. A. McGavran: "Understanding Church Growth" s. 8 5) "kirkevekst er... mest missiologi" jfr. John Wimber i forordet i C. P. Wagner: "Åndskraft og menighetsvekst" s. 7. Se forøvrig pt ) C. P. Wagner: "Strategies for Church Growth" s ) Jeg har i lang tid forsøkt å spore en skriftlig kilde til dette utsagnet, men så langt jeg har funnet ut foreligger det ikke i skriftlig form. Kaptein Terry Camsey* har i telefonsamtale fra California bekreftet at både Dr. C. Peter Wagner og Dr. Carl George, begge professorer i kirkevekst ved Fuller, har uttalt dette i seminarer de har ledet i Frelsesarméregi, men han har ikke vært i stand til å oppspore en skriftlig kilde for meg. *Kaptein Terry Camsey har vært kirkevekst-sekretær i USA-vest under daværende territorialleder, kommandør Paul A. Rader. I denne perioden hadde territoriet enorm vekst. Territoriet satte seg store mål som ble sammenfattet i "Mission 2000" et modig forsøk på å fordoble antallet korps, offiserer, soldater og møtebesøkende innen år En eksplosiv vekst førte til følgende resultat da Rader i juli 94 forlot territoriet, for å ta fatt som general: 52 nye korps, 30 nye utposter (mulige nye korps), en ny divisjon, mer korps og offiserer enn noen gang i territoriets historie. Kaptein Terry Camsey ble i januar 1995 beordret som kirkevekstsekretær i Storbrittania. 8) Noen ville kanskje forventet at jeg skulle gå inn på Frelsesarmeens hellighetslære eller sakrament-syn under kapittelet om vekst-teologi og Frelsesarmé-teologi, men siden det er det rent misjonsteologiske aspektet som fokuseres innen vekst-teologien, fant jeg det ikke naturlig å ta opp disse teologiske egenarter i kapittelet om teologi. Derimot er sakrament-synet nevnt i en større fotnote i kapittelet om struktur, men begrenset til en fotnote ettersom jeg personlig ikke vurderer det som en viktig vekst/ikke-vekstfaktor. Det har vært nødvendig å begrense de sider ved Frelsesarmeen som belyses. Avgrensing har skjedd ut fra en vurdering av de forskjellige sidene ved bevegelsen, og hvilke av disse som kommer inn under faktorer som kan hindre eller fremme vekst. 9) Den del av ÖGI-undersøkelsen som går på norske menigheter blir administrert av bladet "Visjon". Instituttets behandling av og kommentarer til resultatene av denne undersøkelsen vil bli offentliggjort i løpet av arbeidsåret ) Intervjuet ble først skrevet på norsk. Deretter oversatte jeg det til engelsk og returnerte det til generalen for at han kunne rette opp eventuelle misforståelser. Hans redigerte svar er det som nå er lagt ved, og han har gitt 7

8 tillatelse til publisering. Intervjuet vil sannsynligvis komme enten i "Krigsropet" eller i "Frelsesoffiseren" i løpet av mai/juni ) J. P. Krumsvik: "Forsendelse av Frelsesoffiseren" i "Frelsesoffiseren", mars 1993, s

9 1. Kirkevekst Selv om det innledningsvis ble gitt en liten innføring i hva jeg forstår med kirkevekst, vil det være nødvendig å gi en litt bredere beskrivelse av denne tverrkirkelige bevegelsen. Forhåpentligvis vil et kort historisk tilbakeblikk, et blikk på kirkevekstens forutsetning, dimensjoner og definisjoner, en oversikt over faktorer som spiller inn, samt et resymé av hva toneangivende kirkevekstteoretikere ser som viktige vekstprinsipper, bidra til dette Kirkevekst - et historisk tilbakeblikk Under dette avsnittet skal vi se på framveksten av kirkevekstbevegelsen og dens historiske bakgrunn både internasjonalt og her i Norge. Det er også tatt med et punkt om hvor og når Frelsesarmeen kom i berøring med bevegelsen Internasjonalt De erfaringer Donald McGavran gjorde da han studerte de forskjellige karaktertrekk ved menigheter i både framgang og tilbakegang publiserte han i boken "Bridges of God" i I 1961 startet han et kirkevekst-senter i Eugene, Oregeon, USA, for å prøve ut om det han hadde lært på misjonsmarken også ville fungere i USA. Han oppdaget at mange at de erfaringer han hadde gjort kunne brukes, derfor skrev han to nye bøker hvor han framsatte sine teorier: "Church Growth Principles" og "How to Grow a Church". 1) Virkelig fart skjøt "bevegelsen" først da den i 1965 ble flyttet til Fuller Theological Seminary i Pasadena i California, et fakultet som fra før hadde en undervisning som var velkjent og respektert. Selv om andre institusjoner har utviklet bred kompetanse i kirkevekstspørsmål, kan en med rette kalle Fuller for kirkevekstbevegelsens hjemsted. Ved Fuller ble McGavran kjent med Peter Wagner som ble svært interessert i de prinsippene som det ble undervist i. Selv om det i dag er mange kapasiteter på området betraktes nok Peter Wagner som McGavrans arvtaker og den største teoretiske autoritet på området. Dette skyldes ikke minst hans evne til å framstille kirkeveksttenkningen på en enkel og lettfattelig måte - noe som har resultert i et 30-talls bøker fra hans hånd. 2) Når jeg beskriver Wagner som den største "teoretisk autoritet" betyr ikke det at han er uten praktisk erfaring, for han har vært misjonær i Bolivia og sett prinsippene 9

10 virke der. Men når det blir snakk om praktisk kirkevekst, er det ikke tvil om at Korea er mer interessant enn Bolivia, hvor Paul Yonngi Cho for de fleste vil stå som den største "praktiske autoritet". Den eneste ulempen Paul Y. Cho har, er at det for de fleste menigheter er mer interessant å finne ut hvordan de kan fordobles, enn hvordan de kan bli én million - m.a.o. hans menighet har blitt så stor at den blir en utenkelig referanse - selv om også han på slutten av 50-tallet begynte med en håndfull mennesker. Det vil likevel være å snu tingene fullstendig på hode om jeg på noen som helst måte fant på å bagatellisere Chos bidrag til kirkevesktbevegelsens historie, enten det dreier seg om praktisk eller teoretisk kirkevekst Nasjonalt I Norge begynte kirkeveksttenkningen å bre seg på slutten av 70-begynnelsen av 80-tallet. Pastorer fra forskjellige kirkesamfunn fant vegen til Fuller - noe som gjerne resulterte i ei bok. 3) Norsk Kirkevekstforum ble dannet i 1981 og har Lausannepakten som sin basis. Forumets definisjon av kirkevekst er gjengitt under 1.3., og dets målsetting har vært å gi impulser til kirkevekstarbeidet i Norge. Forumet (NKF) har arbeidet med kirkevekstspørsmål og har forsøkt å samordne materiale med sikte på å spre informasjon og skape interesse for kirkevekstarbeid. Arbeidsmetode har vært å stimulere til forskning, publisering og opplæring. NKF utgir "Kirkevekstbladet" som til nå er kommet med drøye 20 nr. Den første omfattende bok om kirkevekst i Norge i vår tid kom så sent som i ) Der beskrives 10 svært forskjellige menigheter som har opplevd vekst. Det har m.a.o. tatt litt tid her til lands før vi har sett konkrete resultater - men det er da også noe kirkevekstforskningen klart postulerer, nemlig at man ikke ser resultater med en gang I Frelsesarmeen Når det gjelder Kirkevekstbevegelsens innpass i Frelsesarmeen, har det vært enkelte "individualister" som har skaffet seg teoretisk (og senere praktisk) erfaring. Det kan sies om den nåværende verdensleder, General Paul A. Rader. Han tok doktorgrad i missiologi ved Fuller i 1973 noe som skulle få stor innflytelse på hans senere virke i Korea og USA. 5) På spørsmål om kirkevekstbevegelsens innflytelse i Frelsesarmeen, sier Rader: "Frelsesarmeen ble interessert i kirkevekstbevegelsen fordi den fokuserte på det vi alltid mest av alt har ønsket å gjøre. Kommandør James Osborne, tidligere leder for Frelsesarmeen i hele USA, pleide å si: "Det viktige er å la det viktige være det viktige". Med dette mente han evangeliseringsoppdraget." 6) 10

11 Den interesse førte til at Frelsesarmeen i Australia og Canada tok opp kirkeveksttanken på slutten av 70- begynnelsen av 80-tallet. Det kanadiske territoriet holdt i denne periode en konferanse for 200 av sine offiserer. Denne konferansen ble ledet av Peter Wagner og Carl George. Det var ved en slik anledning at uttalelsen: "Ingen menighet er bedre tilrettelagt for kirkevekst enn Frelsesarmeen" falt. 7) Siden den gang har flere territorier startet vekstinitiativ og beordret offiserer som veiledere i kirkevekst-spørsmål. "Det viktigste tegn på Frelsesarmeens vilje til satse på kirkevekst ser vi kanskje i "The Strategy for Growth Conferense" som ble holdt i London i august 1989 hvor det var nærmere 100 offiser- og soldatdelegater fra hele verden" sa kommandør Ian Cutmore på et av de første offiserskurs som ble holdt om emnet på Jeløy våren ) Også general Paul Rader anser dette som et viktig stadium i innføringen av kirkevekst-tenkingen i Frelsesarmeen. Han tillegger også general Eva Burrows bidrag stor betydning. 9) Denne London-konferansen kom etter 14 dagers arbeid fram til 54 anbefalinger om tiltak som skulle fremme vekst i Frelsesarmeen. Disse anbefalingene ble overlevert daværende general Eva Burrows. 10) Når det gjelder situasjonen idag, sier general Rader: "Vi er på et stadium i vår historie hvor vi må vie Kirkevekst oppmerksomhet. Det er et spørsmål om å overleve." 11) I Norge hadde vi et par artikler om emnet i "Frelsesoffiseren" på begynnelsen av 80-tallet. Den første er svært positiv og knytter opp mot Paul Yongi Chos erfaringer med cellegrupper i Korea. Kirkevekstbevegelsen som sådann blir ikke nevnt. 12) Den andre artikkelen (som ikke er skrevet av en Frelsesarmérepresentant) er mer kristisk til at misjonsledere og prester "drar på pilgrimsferd til Pasadena i California, på jakt etter nøkkelen til suksess i arbeidet", og videre til det populistiske innholdet i teorien. 13) Uavhengig av om artikkelforfatterne hadde positiv eller negativ innstilling kom temaet nå på dagsorden. Likevel skulle det gå noen år før det igjen begynte å skje noe på kirkevekstens teorifront. To offiserskurs våren 1990 var de første skritt som ble tatt med tanke på informasjon om kirkevekstprinsippene i Frelsesarmeen i Norge. Det ene kurset ble ledet av den ovenfor nevnte kommandør Ian Cutmore. På det andre kurset var major Kurt Wenger hovedgjest. Wenger er sveitsisk offiser med stor veksterfaring fra de korpsene han har hatt. 14) 11

12 Samme vår ble det nedsatt en kirkevesktgruppe med bred sammensetning av offiserer og soldater. Gruppens mandat var å komme med råd til Frelsesarmeens ledelse nasjonalt om tiltak som kunne settes i verk for å fremme vekst. Dette førte til at en kirkevekstkonsulentstilling ble opprettet ved hovedkvarteret og at kurstilbud også gikk ut til soldater. Videre inviterte flere korps til vekstkurs lokalt, gjerne med tilreisende foreleser, og John Larssons bok "How your corps can grow" ble oversatt. 15) Et utvalg ble nedsatt for å gjøre regelverket for de forskjellige gruppene åpnere for utenforstående - bl.a. skulle man se på mulighetene for å la en ikke-soldat være med å spille i hornorkesteret osv. 16) 1.2. Kirkevekstteoriens forutsetning og dimensjon I følge Donald McGavran er det en grunnleggende forutsetning som er nødvendig for å gå inn for vekst. Denne forutsetning er: "Det er Guds vilje at hans kirke skal vokse og at de barn han har mistet blir funnet igjen." 17) Spørsmålet for en hver menighet (ev. menighetsledelse) blir da om det i menighetens grunnleggende teologi er noe som hindrer den i å anta en slik grunnholdning. Det vil derfor være naturlig å se om Frelsesarmeens "teologi" vil kunne favne denne forutsetningen. Dette vil bli behandlet i neste kapittel. 18) Allerede på dette tidspunkt vil man forvente en viss avskalling av teologiske retninger. For meg vil det f. eks. være vanskelig å se at noen som står for en dobbel predestinasjonslære vil kunne gå god for nevnte forutsetning. Mange har kritisert kirkeveksttanken fordi de tror det kun dreier seg om å få folk til å "bli med i kirka", og at det blir "vekst for enhver pris". Mens vi omhandler kirkevekstens forutsetning, vil det være naturlig å nevne at man innefor bevegelsen snakker om fire dimensjoner. 19) Den første dimensjon kalles: Internal growth. Dette omhandler kvalitativ vekst i den allerede eksisterende forsamling. Veksten er rettet opp mot Gud gjennom et dypere fellesskap med Kristus, 20) en nærmere etterfølgelse av hans vilje, 21) et disiplinert bønneliv, 22) en rotfesting i Skriften, 23) en fylde av Den Hellige Ånd 24) og et liv som viser Åndens frukt, 25) og en tilbedelse av Gud i ånd og sannhet. 26) Var det kanskje denne type vekst Peter siktet til da ha sa: "Dere skal vokse i nåden og kjennskapen til vår Herre og frelser Jesus Kristus"? 27) En vekst som også går på fellesskapet som de troende deler. 28) Den interne veksten kalles i kirkevekstterminologien gjerne E0 - da man i utgangspunktet ikke vinner nye mennesker. 12

13 En slik vekst innebærer også en utvikling av de tre essensielle komponenter i en effektiv kirke som er storsamling, forsamling og celle. 29) Kirkevekst-teoriens andre dimensjonen er: Expansion growth Dette er gjerne det man først tenker på når det snakkes om kirkevekst - såkalt numerisk vekst idet nye mennesker blir bragt inn i fellesskapet i kirken. Denne veksten kan være enten biologisk vekst 30) eller omvendelsesvekst. En noe omdiskutert vekstform er overflyttingsvekst. Det er når noen går fra en menighet til en annen, enten innenfor samme kirkesamfunn eller på tvers av konfesjonsgrensene. 31) Dette er omdiskutert vekst, både fordi det ikke er vekst i den "globale kirke", 32) men også fordi det kan være forbundet med masse følelser at enkelte menigheter opplever vekst på bekostning av andre menigheter. 33) Rolfsen og Sørensen konstaterer at mye av den vekst som beskrives i de 10 voksende menighetene de har studert er overføringsvekst. 34) Det samme er tilfellet med voksende menigheter i USA. 35) Argumentet med såre følelser p.g.a. at enkelte menigheter opplever vekst på bekostning av andre menigheter, har jeg ikke like stor sans for. Jeg er menighetsleder og står i fare for å "miste mine får". men hvis medlemmer går til en annen menighet, kan dette ha forskjellige årsaker. Det kan jo være en indikasjon på at ikke alt er som det skal være i den menigheten jeg er satt til å betjene. En "avskalling" av den etablerte medlemsmasse kan også være resultatet dersom man legger opp en progressiv vekst-strategi (se pt ). Men det er jo bedre at disse blir aktive og finner seg til rette et annet sted, enn at de kanskje føler at de ikke kommer til sin rett i sin nåværende menighet og blir passive. Av samme grunn er jeg ikke like nølende som jeg engang var med å ønske "overflyttere" fra andre menigheter velkommen i den sammenheng jeg står i. "I løpet av de siste 50 årene, har de fleste pastorer i Nord-Amerika lent seg tilbake for å unngå å bli beskyldt for å "stjele andres får", sier Donald McGavran. "Delvis på grunn av dette er ca 100 millioner amerikanere nominelle, marginelle eller slappe kristne... Når et prospekt sier: "Jeg tilhører en annen menighet", burde han spørres på en så fin måte som mulig: "Er du en praktiserende kristen?" Hvis svarene på disse spørsmålene ikke er tilfredstillende, skulle han (et får, vilt springende i ødemarken) finnes og føres inn i folden, mates og forvandles. Hvis dette er å stjele får, la oss stjele med frimodighet." 36) Den tredje dimensjonen i kirkevekst er Extension growth. Her handler det om at en menighet planter en datter-menighet. Wagner sier: "Å plante nye menigheter er den mest effektive evangeliske metodologi kjent under himlen". 37) 13

14 Selv om kirkevekst-teorien ser det som en naturlig konsekvens at en sunn menighet "føder barn", er menighetsplantning nesten blitt en egen gren forskningsgren innenfro bevegelsen. 38) Den siste dimensjon kalles Bridging growth. I likhet med det foregående, handler det også her om å plante menigheter, men nå dreier det seg om å krysse kulturelle barrierer. 39) 1.3. Kirkevekst - noen definisjoner I innledningen tok jeg Peter Wagners definisjon av kirkevekst, men siden flere støtter seg på den og for sammenhengens skyld gjentar jeg: "Alt som involverer det å bringe mennesker, som ikke har et personlig forhold til Jesus Kristus, til fellesskap med Ham og til et ansvarlig kirkemedlemskap." 40) Selv om mange knytter an til denne definisjonen finnes det flere, her en mer omfattende, nemlig British Church Growth Associations definisjon, som jeg gjengir på originalspråket ettersom en norsk tilnærmet oversettelse følger umiddelbart: "Church Growth investigates the nature, function, structure, health and multiplication of Christian churches as they relate to the effective implementation of Christ s commission to: "Go, then, to all peoples everywhere and make them my disciples" (Matt. 28:19-20). Church Growth seeks to combine the revealed truths of the Bible with related insights from contemporary social and behaviourial sciences." 41) Norsk kirkevekstforum knytter seg til denne med følgende oversettelse (+ tilføyelse): "Kirkevekst er den vitenskap som undersøker hvordan kristne menigheter plantes, utbrer seg, hvordan de vokser og fungerer, spesielt når det gjelder utførelsen av Guds oppdrag "å gjøre disipler av alle folkesalg" (Matt. 28:19-20). Kirkevekst søker å kombinere de evige teologiske prinsipper i Guds Ord om kirkens vekst med den innsikt som gis i nåtidig samfunns- og adferdsvitenskap. Den anvender som utgangspunkt den referanseramme det grunnleggende arbeid gjort av Donald McGavran gir." 42) Personlig fortrekker jeg en så vid definisjon som mulig. I dag er det flere institusjoner som gjør viktige erfaringer innefor kirkevekst, og derfor kan det virke begrensende å knytte ensidig opp mot referanserammen i McGavrans arbeid. Når det er sagt, vil det være riktig å si at McGavran selv sannsynligvis ville være den første til å adoptere erfaringer gjort av andre institusjoner og institutter. 14

15 Pointers illustrasjon viser muligens like godt som ord hva som menes med kirkevekst, og da ikke minst "kirkevekstprinsipper": 43) Kirkevekst i Bibelen Kirkevekst i historien Kirkevekst i dag Kirkevekstprinsipper Din menighet Pointer er dessuten svært opptatt av å definere kirkevekst som en missiologiskole. 44) Ettersom han betrakter Frelsesarmeen som en misjonsorganisasjon, ønsker han med denne definisjonen å vise hvor velegnet kirkevekstteorien er for Frelsesarmeen. Denne måten å betrakte Frelsesarmeen på, vil jeg komme tilbake til under kapittelet om struktur. 45) Pointer får støtte av flere når han definerer kirkevekstenteorien som missiologi. John Wimber som nevnt at kirkevekst "omfatter flere disipliner: teologi, antropologi, sosiologi, noe psykologi, men mest missiologi." 46) Hvis kirkevekst defineres som missiologi, må også missiologi defineres, og det gjør Pointer ved å kalle den interdisiplinær. 47) For å underbygge sin påstand ytterligere, støtter Pointer seg til to definisjoner av missiologi: "Missiologi er studiet av Kirkens utbredelse og av alle problemer forbundet med virkeligjørelsen av dens universalitet", 48) og "Missiologi er studiet av frelsesaktiviteten til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd utover hele verden som er rettet mot Gudsrikets opprettelse". 49) La oss til slutt se på et par definisjoner fra skribenter med bakgrunn i Frelsesarmeen: Harry Read mener at kirkevekst fører sammen: 1. Misjonsbefalingen (Matt. 28:19) 2. Tanken om Kirken som Jesu legeme. 3. Tre viktige disipliner: a) Teologi - studiet av inkarnasjonen, forløsningen og kirken b) Sosiologi - studiet av menneskelig atferd c) Antropologi - studiet av kulturelle variasjoner 50) Den første som arbeidet med kirkevekstteorien på heltid i Frelsesarmeen i Norge, Einar Høyland, knytter an til Wagners definisjon i begynnelsen av dette avsnittet, men sier videre: "Sagt på en annen måte er kirke/korpsvekst: De mest innvidde disipler skal bruke de mest effektive metodene vendt mot de mest mottakelige 15

16 menneskene ". 51) Med "de mest effektive metodene" i tanken, kan det være på sin plass å se på hva forskjellige kirkevekstforskere vurderer som viktige prinsipper, men før jeg gjør det, må vi se på forskjellige faktorer som virker inn på en kirkes vekst Kirkevekst - faktorer som spiller inn Kirkevekst er komplisert. Det er mange faktorer som kan virke inn og spille en viktig rolle. I denne oppgaven vil jeg konsentrere meg om faktorene som går på Frelsesarmeen som organisasjon, og om dem som går på et lokalmenigheten. Disse faktorene har jeg valgt å kalle interne faktorer. I tillegg vil det være både åndelige og eksterne faktorer som kan få innflytelse på vekst i en menighet. De åndelige og eksterne faktorene er mindre kontrollerbare, men det er viktig før vi går videre å nevne at slike ting kan spille inn Åndelige faktorer Med åndelige faktorer, forstår kirkevekstforskerne Guds overnaturlige aktivtiet og demonisk motstand.53) De mener at enhver vekst i Guds rike er avhengig av at det er Gud som forårsaker denne veksten. Det er likevel ting som er overlatt til mennesker. Da tenkes det på "planting og vanning"54) og det er en mer effektiv "planting og vanning" som er kirkevekstteoriens anliggende. Når f. eks. Pointer snakker om Guds "overnaturlige aktivitet" tenker han på spesielle "besøkelsestider" eller vekkelser som fører mange til omvendelse. Det er med andre ord noe Gud gjør uavhengig om forholdene (planting og vanning) er lagt spesielt til rette for det. Menigheter som opplever slike tider, vil se rask vekst. General Rader er inne på dette: "Et av våre hurtigst voksende territorier er Øst-Afrika, men det skjer uten noe spesielt fokus på kirkevekst. McGavran ville være den først til å innrømme gyldigheten av dette. Den Hellige Ånd er suveren. Vå oppgave er å prøve Åndens bevegelser og følge Den Hellige Ånds rettledning. Kirkevekstteorien fungerer ikke uten Ånden, men Ånden kan fungere uavhengig av teorien."55) Vekkelse kommer ikke på bestilling, og kirkevekstteorien advarer mot "vente-påvekkelse"-argumentet, fordi dette kan føre til en passiv holdning i forholdt til å "vinne den fortapte for Guds rike".56) Teorien understreker at å vinne mennesker for Kristus ikke er avhengig av vekkelser, selv om slike er velkomne og ønsket. Mennesker kan være medlemmer av en menighet et helt liv uten å ha opplevd vekkelse. De er likevel forpliktet på misjonsbefalingen på samme måte som menigheten i nabobyen som opplever vekkelsen. "Den viktigste effekten av en evangelisk oppvåkning," sier J. Edwin Orr "er alltid en gjentakelse av fenomenet i Apostlenes gjerninger. Beretningen gir en 16

17 enkel beskrivelse av en evangelisk oppvåkning, en som først vekket de troende, og deretter omvendte syndere til Gud".57) Når jeg kaller vekkelse for Guds overnaturlige aktivitet, betyr ikke det at vi ikke skal be om at han sender vekkelse. Hvis noe skulle kunne påvirke Gud til å sende vekkelse måtte det nettopp være bønn.58) Dette gjelder Frelsesarmeen så vel som noen annen menighet. Når Gud så sender vekkelse, er menighetens fremste ansvar å forbli åpen for Den Hellige Ånds ledelse og å bevare og dra omsorg for de nyomvendte.59) Når det gjelder Guds motstander, har han lite til overs for kirkevekst. "Satan og demoniske krefter er imot vekst i kirken og Guds rike" sier Roy Pointer.60) Fra Bibelen vet vi at disse kreftene ofte manifisterer seg der Jesus er.61) De gjør motstand mot Jesu tjenere,62) og de kan virke i og gjennom mennesker både innenfor og utenfor menigheten.63) Demoniske krefter kan også påvirke menneskelige handlinger.64) Paulus ser den kristne kamp som en åndskamp, og gir råd for hvordan denne kampen skal utkjempes.65) Det hadde vært mulig å gjøre et grundigere bibelstudium på dette emnet, men det som er tatt med, er tilstrekkelig til å vise at demoniske krefter i bibelsk kontekst blir betraktet som en realitet. Om de blir vurdert på samme måte i dag, er avhengig av teologisk ståsted. Liberale teologer vil betrakte forestillingene om djevelen og demonene som naive myter som tilhører den pre-vitenskapelige verden. Andre vil understreke den demoniske aktivitets sosio-politiske dimensjon, og være nølende til å erkjenne dens direkte innflytelse på personlige eller kirkelige handlinger.66) Personlig tror jeg at vi i dag står overfor krefter som vil få den demoniske motstand beskrevet i Det nye testamentet til å virke beskjeden. Bakgrunnen er ikke at disse kreftene er blitt sterkere i vår tid, men at de er har fått mer rom. "Det er en tendens i den vestlige verden som er lite anerkjent selv om den er sterkt tiltagende:" sier Karl Milton Hartveit, "Det okkulte livssyn er i stor grad levende i en kultur, nemlig vår, som ansees for å være produktet av menneskets rasjonelle bevissthet."67) Vi kan se dette i framveksten av "New Age",68) en bevegelse Harvtveit beskriver som "den siste fase av den okkulte eksplosjon".69) Om dette er et problem eller en utfordring, kan være gjenstand for diskusjon. Anker Nilsen så en utfordring og mulighet allerede i 1974: "Men hva nå når kvantefysikken og komplementaritetsteorier og relativitetsteorier avløser den mekaniske fysikk og kausalitetsteoriene, og sprenger rammen for våre vitenskaper og åpner muligheten for en pluralistisk (og mer åndelig) forklaring av tilværelsen? Skal nå hegemoniet gå over fra det hvitkledde presteskap til det sortkjolede igjen: eller i det minste, skal 17

18 det sortkjolede igjen bli tatt notis av og hørt? Er det en drøm kanskje?"70) Anker Nilsen fikk rett i at det ble en åndelig oppvåkning, men faren er vel at nyreligiøsiteten har fanget opp flere enn representantene for de "sortkjolede" har gjort. New Age har også hentet mange symboler fra kristendommen. Joachim Grüns forslag er at vi "døper dem tilbake", mens Jan Inge Sørbøs i boken "Svar til en sjaman" hevder at en katolisering av religionen er middelet til å få mennesker til velge kirken og ikke New Age.71) Hva som er løsningen eller ikke, lar jeg ligge her. Demonisk motstand er noe kirken må ta på alvor. Det gjelder også om vi tenker på Bergen. Byen er blitt en slags "kulthovedstad" for "Death-Metal" og satanisme, noe som er manifestert både i rituelle mord og kirkebranner. Jeg tror det ville være galt å tro at slike ting ikke vil kunne påvirke menighetslivet på en eller annen måte. Selv om det er viktig å innse realiteten i demonisk motstand, advarer Pointer mot å overdrive demonenes makt og betydning. 72) Det viktige er å fokusere på hvem som er den sterkeste.73) Eksterne faktorer Enhver menighet blir påvirket av faktorer både i nærmiljøet og i storsamfunnet. La oss f. eks. ta en menighet som er geografisk plassert i et fiskevær i Finnmark. Fiskeværet opplever nedgang i fiskebestanden, bygdas hjørnesteinsbedrift legges ned og folk må flytte for å finne arbeid. Menigheten vil ha små sjanser for å vokse. Sannsynligheten for at den vil dele skjebne med fiskeværet er stor.74) Wagner mener at menigheter som er plassert i samfunn med sterk mobilitet, har vanskelig for å vokse. Han tenker da på menigheter plassert i nærheten av utdanningsinstitusjoner eller militærbaser.75) Etter å ha vært ved Jeløy folkehøgskole i fem år, har jeg sett noe av det Wagner beskriver. På Frelsesarmeen i Moss ble det hvert år en ny forsamling. Enkelte år kunne korpset bli tilført mange gode ressurser som forsvant etter ett år, uten at det neste år kom liknende forsterkninger. Samtidig som elevene (og lærerne) ved folkehøgskolen var en fantastisk ressurs for korpset, var de ødeleggende for kontinuiteten. P.g.a. korpset i utgangspunktet ikke var særlig stort, avhang dets skjebne veldig mye av antallet soldater som søkte til Jeløy folkehøgskole. Etnisk eller sosial isolasjon, er noe kirkevekst-teorien betrakter som et alvorlig sykdomstegn. Dette kan fort bli en virkelighet om det f. eks. skjer endringer i bosetningsmønsteret i en menighets nærmiljø. Men det er ikke bare bosetningsmønsteret som kan påvirke en menighet, men om det forblir bosetning i nærmiljøet i det hele tatt. Et kommunestyre kan bestemme at et område skal prioriteres til f. eks. kontorformål. Ved en byfornyelse vil det få innflytelse om det i menighetens umiddelbare nærhet etableres serviceboliger for eldre, fabrikker eller om det blir ordinær bosetting. Når vi tenker på mulige påvirkningsfaktorer i storsamfunnet, vil det gå på de restriksjoner eller muligheter et land gir for menighetsliv, eller på avgjørelser 18

19 som direkte eller inndirekte får betydning for kristenlivet. Det er nærliggende å bruke det tidligere Sovjetunionen eller Kina som eksempel, men det finnes også eksempler i vårt eget land. I Norge gjelder følgende lov: "Alle har rett til å driva religiøs verksemd åleine eller saman med andre, og til å skipa trudomssamfunn når rett og sømd ikkje vert krenkt."76) Men det har ikke alltid vært like lett. Hans Nielsen Hauges ( ) gjentatte fengslinger p.g.a. overtredelse av Konventikkelplakaten av 1741 kan stå som et godt eksempel. Koventikkelplakaten forbød lekmenn å holde gudelige forsamlinger uten sogneprestens samtykke. Loven ble opphevet i Uten ønske om å ta statskirkeordningen opp til diskusjon, vil jeg nevne at det å ha en slik ordning er en politisk avgjørelse. Å drive frimenighet i et land med en slik majoritetskirke, vil selvfølgelig påvirke menighetslivet. Det majoritetskirken sier, kan ofte oppfattes som det eneste riktige. Det var ikke alltid like lett for Frelsesarmeen da den kom til Norge i Eivind Berggrav forteller om en bestemmelse av 10. februar 1890 som lyder: "Frelsesarmeens medlemmer skal være utelukket fra nattverden hvis de ikke melder seg ut av Frelsesarmeen". Forbudet stod ved makt i 12 år.77) Det er sannsynlig at et slikt signal påvirket Frelsesarmeens etableringen rundt omkring i landet. I tillegg trakk politimyndighetene på forskjellige steder fram en gammel forordning fra 1701 om gateorden. Flere soldater og offiserer ble arrestert og i enkelte tilfeller fengslet for kortere perioder.78) I vår tid kan vi finne eksempler hvordan storsamfunnet kan innvirke på menighetsvekst i politiske avgjørelser i kirkesaker. Det dreier seg da oftest om mennesker som melder seg ut av Den norske kirke og inn i en frimenighet. Saker som har vært av en slik karakter er f. eks. Hognestadsaken og saken med kvinnelig biskop. Abortsaken har også medført at flere prester i Den norske kirke har funnet det vanskelig å utføre sine plikter som embetsmenn.79) Det er vel å vente at partnerskapslov og kirkens forhold til den også vil få konsekvenser som jeg i skrivende stund bare aner konturene av.80) 19

20 Interne faktorer Hovedfagsoppgave i kristendom - Norsk Lærerakademi, Bergen 1995 Dette dreier seg i hovedsak om det dette studiet tar for seg, nemlig forholdene i den totale organisasjon som blir behandlet i oppgavens første del, og forholden i den lokale menighet som tas opp i den andre delen. Pointer peker også at menigheten eller organisasjonen kan la seg påvirke av andre kirkesamfunn eller bevegelser. "Svært få kirkesamfunn har på godt eller vondt unngått innflytelse fra f. eks. den karismatiske bevegelse, Kirkens verdensråd, Bibelselskapet, biskoper, jesuitter, Karl Barth eller Charles Wesley."81) Listen kunne sikkert vært lenger, og i denne sammenheng hadde det vært på sin plass også å nevne kirkevekstbevegelsen og kanskje også Lausanne-bevegelsen. Svært mange av de nevnte instanser har også hatt innflytelse på Frelsesarmeen. Det er vanskelig å vurdere hva som har ført til vekst, eventuelt tilbakegang, og for flere av instansene er innflytelser enda ikke avsluttet. For kirkevekstbevegelsens vedkommende er den så vidt begynt. Det er da den bevegelsens innflytelse på de interne faktorene i Frelsesarmeen som her skal belyses Kirkevekst - prinsippene Frelsesarmeens grunnlegger William Booth ( ) ble engang spurt om hva som var Frelsesarmeens teologi. Han svarte: "Jesu blod"- så kort og likevel så riktig. Om jeg skulle gjøre et forsøk på å være like kort og forhåpentlig like presis når det gjelder kirkevekstprinsipper, ville det bli: "Mer bønn".82) Med bønn forstår jeg da alt som knytter til den kommunikasjon som finner sted mellom et menneske og Gud. Til dette hører tilbedelse, lovsang, forbønn og hvile i Guds nærhet (noen vil kalle dette siste for meditasjon).83) Vekstprinsipper er m.a.o. det som skal til for at en menighet skal vokse. Det varierer fra person til person, institusjon til institusjon hvor mange prinsipper som tas med. I mange tilfeller vil det nok være en kombinasjon av flere prinsipper som skaper vekst - det er derfor en litt feil begynnelse å koke det ned til ett prinsipp. Min erfaring er likevel at mange kristne (og menigheter) ønsker vekst, og de leter etter en eller annen metodologisk medisin som skal kurere deres menighets svakelige tilstand. Derfor tar de imot vekstprinsipper med åpenhet og glede, men bønn er så elementært. Det kan da umulig være den som gjør utslaget? Jeg forstår bønnen som et grunnleggende prinsipp som ikke kan løsrives fra noe av det som videre nevnes, og videre at den er en absolutt nødvendig forutsetning for at andre vekstprinsipper skal fungere etter sin intensjon. "Vi har opplevd en enorm vekst i menigheten etter at vi integrerte bønnen i ett og alt", sier Bjørn Pedersen.84) Han er bønnepastor i menigheten "Community Church of Joy" i Phoenix USA, og får stå som representant for de mange menighetene som har opplevd liknende utvikling som et resultat av bønn. 20

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Den Hellige Ånd og nådegavene Roald Kvam 2008 Vi som vil drive Indremisjon er opptatt av at den arbeidsfordeling vi gjør, skal samsvare med den nådegavefordeling

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike?

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? DÅP EN MILEPÆL Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? Hver høst begynner tusenvis av barn og unge, og en del eldre også, på ulike skoler og undervisningsinstitusjoner. Skolestart

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Handbok for kommende Celleledere

Handbok for kommende Celleledere Handbok for kommende Celleledere Hefte for lederopplæring i menigheter som arbeider med celler. Forord.... 6 Innledning:...Error! Bookmark not defined. Bli mindre for å bli større...error! Bookmark not

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Han som ekkoer Sønnen har Livet. La oss åpne våre Bibler i 1. Joh. 5:12: 12. Den som har Sønnen,

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn Innledende om bønn En sterk tro på bønn, og et levende bønneliv i forhold til Gud, er en forutsetning for å kunne stå i en framgangsrik, kristen tjeneste over tid.

Detaljer

1. Johannesbrev Kapitel 3.

1. Johannesbrev Kapitel 3. Side 11. Dette ene budet omfatter troen på Kristus og kjærligheten til hverandre, som J.R.W. Stott sier i Tyndalekommentaren. Troen og dens frukt fører oss så inn i et varig samliv med Gud, v. 24. Det

Detaljer

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Hva vi ikke spør om Ikke voksende menigheter Ikke spesielt åndelig menigheter Ikke veldrevne og effektive menigheter Hva handler sunnhet om?

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning? Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del I av III. (Heftet

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i 1 Nådegaver Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen Hva sier Bibelen Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i Det handler om hva du ER, ikke hva du GJØR Om bruken Hvordan finne din nådegave? Jesus

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

i Kristus " Vår åndelig velsignelse i Kristus "

i Kristus  Vår åndelig velsignelse i Kristus i Kristus Innledning. " Vår åndelig velsignelse i Kristus " Brevet er skrevet av Paulus omkring år 60 da han satt som fange i Rom, kap. 1,1; 3,1. Apg. 28,30f. Derfor kalles det "fangenskapsbrev", 4,1;

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke Den Nyapostoliske Kirke Internasjonal, Zürich 24. Januar 2006 Oversettelsen av «Stellungnahme» Das Verständnis von Heil, Exklusivität, Heilsnotwendigkeit des Apostelamtes und Nachfolge in der Neuapostolischen

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn Salem Ung 4. mai 2013 Bønn og forbønn Bønn og Forbønn Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn

Detaljer

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...!

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...! DHÅ = Talsmannen og sannhetens ånd. Et sammendrag/popperi fra Joh.ev. Kap. 14-16. Tekstene er hentet fra Joh. 14:16-17, 24-26, Joh.15:36. og Joh.16:7, 13-14. + Joh.8:31-32,(44) Først en kort Rep av Solstrand

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der»

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» «...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» BIBELENS BUDSKAP I DIALOG MED STRØMNINGER I SAMTIDSKULTUREN DEL 1 : BÆREKRAFT OG MORALSK KAPASITET Vår tid, menneskenaturen og globalisering

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Bestem selv hva som er god og ondt.

Bestem selv hva som er god og ondt. Bestem selv hva som er god og ondt. Den fristelsen som ble presentert for menneskeheten helt fra tidenes morgen er: Du kan selv bestemme hva som er rett og galt, godt og ondt. 1Mos 3:1-5 1 Slangen var

Detaljer

i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3

i Kristus Menighetens Enhet & Liv del 3 i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3 Menighetens enhet 4 Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, 2 i mildhet, ydmykhet

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER FORFATTER BRED STØTTE I OLDKIRKEN: JOHANNES MARKUS SKREV NED PETERS UNDERVISNING OM JESUS. DE PLEIDE Å SAMLES HJEMME HOS MOREN HANS (APG 12:12) KANSKJE

Detaljer

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge

Å lytte til Guds stemme. Kristin L. Berge Å lytte til Guds stemme Kristin L. Berge 1 Teste ordet Du skal teste det du hører opp mot dette: 1. Er det i tråd med bibelen? 2. Kjenner du fred for det? Rom. 8:16 3. Test det opp mot andre? 4. Gir det

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer