- en analyse av kirkevekstteoriens innpass i Frelsesarmeen.

Transkript

1 Gjør noe - en analyse av kirkevekstteoriens innpass i Frelsesarmeen. Hvorfor denne oppgaven? Det har vært naturlig for meg å velge denne oppgaven p.g.a. min bakgrunn i Frelsesarmeen. Jeg er ikke bare "født inn i organisasjonen", men hadde også en rekke prenatale opplevelser av min mors Frelsesarmépregede gitarspill og sjokkartede rykk da hornmusikkens satte i gang med en marsj. I Frelsesarmeen går man "gradene". Jeg ble "innvidd til Gud og Frelsesarmeen" i løpet av mine første levemåneder, og deltok fire uker gammel på min første speiderleir. Den første kornetten kjøpte jeg for kr. 300 av egne sparepenger i en alder av 6 år, og ble juniorsoldat og ulvunge. Senere gikk det "slag i slag" - jeg ble seniorsoldat ved oppnådd minimumsalder (14 år), og reiste på Frelsesarmeens offisersskole i England - også det ved oppnådd minimumsalder (18 år), selv om det betydde at jeg sluttet på gymnaset da jeg hadde ett år igjen. M.a.o. Frelsesarmeen interesserer meg. Kirkevekst interesserer meg også, men her går ikke erfaringene lenger tilbake enn til Et brennende ønske om å se Guds rike vokse, fikk plutselig næring da jeg oppdaget de mulighetene som lå i denne teorien, og siden jeg betrakter Frelsesarmeen som en del av det samme Guds rike, så jeg også muligheter for den. Hva kirkevekst er, kommer jeg tilbake til både i innledningen og i det første kapittelet. Frelsesarmeen som sådan er ikke viet et eget kapittel, men jeg tror at du vil få et godt bilde av organisasjonen etter hvert som oppgaven utvikler seg. Et forord er jo også stedet for å si noen takkens ord. Den første takken går til Magna, min trofaste kamerat i striden, for stor tålmodighet i alt ekstra arbeidet denne oppgaven har medført for henne. Mine prioriteringer har ført til at hun har måttet trø til ekstra både på hjemmefronten og på vår felles arbeidsplass. Takk til Frelsesarmeens ledelse for innvilging av studiedager, og Frelsesarmeens øverste leder for innvilging av audiens. Takk til Norsk Lærerakademi som godkjente dette oppgaveprosjektet. En stor takk til Svein Rise som har vært hovedveileder og til Bjørn Olav Roaldseth som har veiledet i kulissene. De har begge måttet tåle mitt noe uregelmessige arbeidstempo, og har vist stor forståelse og vært til stor hjelp med sin innsikt. 1

2 Innledning: Hva jeg forstår med kirkevekst Kirkevekst er etter hvert blitt et relativt stort emne og det vil derfor innledningsvis være nødvendig med en presisering av hva jeg forstår med begrepet "kirkevekst". Den engelske bruken av ordet "church" er muligens bredere enn den norske bruken av "kirke", men i den grad kirke kan brukes om den enkelte lokalmenighet av et hvilket som helst kirkesamfunn, vil begrepet på norsk ha den samme betydning som den engelske. I dette studiet vil "kirkevekst" bli brukt med dette innhold. At selve begrepet har skapt diskusjon, viser Bent Reidar Eriksens kommentar: "Enkelte i Norge reagerer mot ordet "kirkevekst". Selv om uttrykket kan misforstås, er det likevel naturlig å benytte det og fylle det med et rett innhold. For det første knytter begrepet til det engelsk-språklige "Church Growth" som nå brukes verden over. Med "kirke" mener en nettopp det nytestamentlige "ekklesia", - Guds menighet, hans folk, både i lokal og global mening. Slik brukes nå også ordet i vår bibeloversettelse, sml. Ef. 1 og Matt. 16. Det er altså ikke tale om kirkevekst i snever organisatorisk eller institusjonell mening. Veksten gjelder nye kristne som vinnes og bevares innen Jesu Kristi menighet på jorden."1) På mange måter kan vi si at kirkeveksten begynte på pinsedagen for snart 2000 år siden, og som vi skal se, har det vært naturlig for kirkevekst-forskerne å finne næring til sine slutninger også i det bibelske materialet. Da jeg først fikk befatning med "The Chuch Growth Movement", var det en stor overraskelse å oppdage at dette spennende feltet kunne føre sine røtter tilbake til India så tidlig som i Opphavsmann og kirkevekstbevegelsens far var misjonæren Donald McGavran. Han tenkte at hvis han kunne finne karakteristiske trekk ved menigheter i framgang og det samme ved menigheter i tilbakegang, ville det være mulig å bruke kunnskapen til å hjelpe flere menigheter å vokse. De funnene han gjorde, har sammen med senere forskning blitt sammenfattet i enkle prinsipper for vekst. Vi skal senere se på forskjellige kirkevekst-definisjoner, men jeg tar her med Peter Wagners2)definisjon: "Alt som involverer det å bringe mennesker, som ikke har et personlig forhold til Jesus Kristus, til fellesskap med Ham og til et ansvarlig kirkemedlemskap."3) Selv om Donald McGavran sier at "kirkevekstens grunnleggende posisjoner er dypt bibelske og teologiske, men utgjør ingen fullstendig teologi"4) er det klart at den 2

3 inneholder en del teologiske forutsetninger. Kirkevekstens nære slektskap med missiologien5) vil igjen føre til et nært slektskap med misjonsteologien. I tillegg hevder C.Peter Wagner at kirkevekstlederne bygger på en sterk teologisk basis, og at det gjennom 30 år med kirkevekst har blitt bygget syv teologiske grunnsannheter som er udiskutable. Disse syv er: 1. Guds ære er menneskets hovedhensikt... (1. Kor. 10:31) 2. Jesus Kristus er Herre... (Fil. 2:11). Dette betyr at vi, Hans tjenere, må adlyde hvert av hans bud. 3. Forkynnelsen av evangeliet er forkynnelsen av Guds rike... (Matt. 6:33) 4. Skriften er den eneste normative autoritet for troende... (2. Tim. 3:16f) 5. Synd, frelse og evig død er eskjatologiske realiteter... (Rom. 3:23, 6:23) 6. Gud vil at alle skal bli frelst fra synd og evig død... (2. Pet. 3:9) Gud har gitt sitt folk ansvaret for å få mennesker frelst, og Den Hellige Ånd arbeider gjennom dem for å fullføre denne oppgaven... (Apgj. 1:8)6) Hva er problemstillingen? Når jeg skal se på kirkevekstteoriens innpass i Frelsesarmeen, reiser det seg automatisk noen spørsmål: Er kirkevekstens teologi forenelig med Frelsesarmeens teologiske ståsted? Er det sammenheng mellom Frelsesarmeens struktur og strukturen i kirkevekstteoriens ideelle vekst-menighet? Hvilke faktorer i Frelsesarmeen hindrer eller fremmer vekst? Det ble engang uttalt: "Ingen menighet er bedre tilrettelagt for kirkevekst enn Frelsesarmeen."7) Jeg tenkte lenge å bruke dette som min arbeidshypotese. For at jeg skulle kunne sannsynliggjøre eller avkrefte den, måtte dette studiet ha omfattet en innføring i enhver eksisterende menighet. Selv om enkelte andre menigheter vil bli nevnt i oppgaven, vil det ikke være tilstrekkelig til å kunne vurdere Frelsesarmeen i forhold til disse. I utgangspunktet er det heller ikke interessant å slå fast "hvilken menighet som er best tilrettelagt for vekst" ettersom det er Guds rike det dreier seg om. Det eneste positive som ville komme ut av en slik konklusjon ville være at vi i denne menigheten muligens fant et generelt mønster for vekst. Men et slik arbeid har allerede kirkevekstbevegelsen foretatt. Ved lokalisering av sunnhetstegn i voksende menigheter har de kommet fram til teoretiske "mønstermenigheter". Mitt ønske er å se hvordan kirkevekstteorien passer sammen med Frelsesarmeen. 3

4 Jeg lander da på følgende hypotese: "Frelsesarmeen er svært godt tilrettelagt for kirkevekst". En slik arbeidshypotese kan ikke verifiseres, men hvis det kan sannsynliggjøres at hypotesen er sann, oppstår det en del spørsmål: Hvis Frelsesarmeen er godt tilrettelagt for vekst, hvorfor opplever ikke organisasjonen større vekst? Hvorfor er ikke Frelsesarmeen blant de største kirkesamfunn i verden? Hvorfor opplever den mange steder tilbakegang i stedet for vekst? Kan fraværet av resultater mange steder skyldes at de menneskene som utgjør bevegelsen ikke er bevisste på at Frelsesarmeen er så godt tilrettelagt for vekst? Hvis hypotesen ikke kan sannsynliggjøres, men tvert imot blir avkreftet, oppstår det også spørsmål: Hva har dagens Frelsesarmé gjort med arven fra den radikale vekkelse- og vekstbevegelse som var opprinnelsen til organisasjonen? Er det ting som må gjenoppdages, eller må bevegelsen ta ombord helt nye prinsipper og metoder? Er vekst i det hele tatt et ønske? Metode og struktur Foreliggende studie er grovt skissert historisk-systematisk og på mange måter analytisk-deskriptiv i den forstand at det er en beskrivende framstilling både av kirkevekstbevegelsen, dens prinsipper og av Frelsesarmeen. Men det er også en hypotetisk-deduktiv analyse-metode i den forstand at jeg vurderer og analyserer forskjellige sider ved Frelsesarmeen, undersøker om disse finner eller mangler støtte i kirkevekstteorien, for så å vurdere dette opp mot arbeidshypotesen. En analyse bør jo ha både en tilstrekkelig dybdevirkning og en nødvendig breddevirkning. Det har vært naturlig å dele oppgaven i to hoveddeler der bredden skulle være ivaretatt i beskrivelsen av kirkevekstprinsippene og analysen av de enkelte sider ved Frelsesarmeen som tas opp i studiets første del. Når det er snakk om bredde, er det ikke oppgavens intensjon å gi en uttømmende framstilling verken av kirkevekstteorien eller Frelsesarmeen, men å gi et innblikk i emnene slik at en analyse kan finne sted. Rent praktisk vil det si at jeg i kapittel 1 kommer med mer bakgrunnstoff om kirkevekst, mens de forskjellige sider ved Frelsesarmeen belyses underveis. For å kunne vurdere Frelsesarmeens teologi opp mot kirkevekstbevegelsens, har det f. eks. vært nødvendig å se nærmere på den teologiske basis som ligger til grunn for kirkevekstbevegelsen, og hvor denne befinner seg i det "kristne landskap". Like nødvendig har det vært å si litt om hva som danner grunnlaget for Frelsesarmeens lære. Dette gjør jeg i kapittel 2.8) Av avgjørende betydning for kirkevekst er menighetens struktur. Kapittel 3 er derfor viet dette temaet. Dybden mener jeg å ivareta i studiets siste del som tar for seg en vekstanalyse av Frelsestemplet i Bergen. Der bruker jeg kapittel 4 til å analysere de synspunkter korpset har på sunnhetstrekk ved menigheten, mens sykdomstegnene blir behandlet i kapittel 5. Ved gjennomgang av disse tegnene vil vi forhåpentlig komme nærmere et svar på spørsmålene som reiser seg rundt arbeidshypotesen. 4

5 Hvert kapittel har en oppsummering som også inneholder en del personlige vurderinger og konklusjoner. Drøftinger underveis som inneholder personlige synspunkter utover det som er tatt med i oppsummeringer og konklusjoner, er så langt det har vært mulig satt i petit. I konklusjonen har jeg konsentrert meg om å sannsynliggjøre eller avkrefte arbeidshypotesen ut fra de faktorer som organisasjonen og menigheten har mulighet for å påvirke. Hvilket grunnlagsmateriale er brukt? Av feltarbeid er det foretatt to parallelle undersøkelser i Frelsestemplet. Den ene, som er relativt begrenset i omfang og spredd til så mange som mulig, er egenprodusert, mens den andre er et ledd i en større internasjonal undersøkelse foretatt av Ökumenische Gemeinde-Institut i Tyskland.9) Sistnevnte undersøkelse er langt mer omfattende og skal besvares av 30 av menighetens medarbeidere. I tillegg må pastoren selv fylle ut et eget skjema. Det videre feltarbeid omfatter en reise til London der jeg intervjuet Frelsesarmeens verdensleder, general Paul A. Rader. Dette intervjuet er svært interessant av to grunner: 1. Fordi det er Frelsesarmeens verdensleder som uttaler seg, og 2. Fordi Paul A. Rader har doktorgrad i missiologi fra Fuller og har stor erfaring med kirkevekst i Frelsesarmeen. Intervjuet blir flittig sitert i hovedkorpuset, men finnes uavkortet som vedlegg.10) Når det gjelder litteratur støtter jeg meg til en stor mengde bøker både fra kirkevekstbevegelsen og Frelsesarméen. Litteraturen er av relativt stor viktighet for oppgaven. Det siteres en del fra bøker, og der det brukes fremmedspråklige sitat i hovedteksten, har jeg av hensyn til flyt i oppgaven valgt å oversette dem til norsk. Der et sitat er tatt med i notene, er original-teksten beholdt. Det vil kanskje være riktig å nevne at jeg ofte siterer artikler hentet henholdsvis fra "The Officer" og "Frelsesoffiseren". Disse publikasjonene er private utgivelser, og jeg vurderte en stund det etiske aspektet ved dette. Det er viktig å presisere at de er private, men ikke hemmelige. Dette ble også kommentert av J. P. Krumsvik i redaksjonen da det kom reaksjoner på at "Frelsesoffiseren" ble sendt til offiserer gjennom postverket uten konvolutt: "Vi lever i et åpent samfunn, og de som vil lese Frelsesoffiseren, finner alltid en mulighet for det. De kan for eksempel henvende seg til Universitetsbiblioteket og få lese Frelsesoffiseren så mye de vil."11) Noen ganger er det Frelsesarmeens øverste ledere som kommer med uttalelser i disse bladene. Disse artiklene representerer da bevegelsens offisielle syn. Oftest er det likevel artikler som uttrykker offiserers personlige synspunkter som blir brukt. Det får stå for den enkeltes regning, men jeg finner mange av synspunktene interessante i denne sammenheng fordi de er et uttrykk for hvilke synspunkter som rører seg i organisasjonen. 5

6 Videre henter jeg stoff fra artikler i forskjellige dagsaviser og religiøse publikasjoner og fra foreleseres egne forelesningsnotater, men alt dette blir behørig kommentert i fotnotene. Hvem vil ha nytte av oppgaven? Foruten den nytte jeg selv har av oppgaven både i form av å oppnå en ny "grad" og den indirekte hjelp den gir i arbeidet i Frelsestemplet, håper jeg at arbeidet kan være til nytte for mennesker som jobber med kirkevekst i både i og utenfor Frelsesarmeen. Jeg tror også at den vil være nyttig for mennesker som ønsker å danne seg et bedre bilde av hva Frelsesarmeen er. 6

7 NOTER til innledningen: 1) Bent Reidar Eriksen: "Kirkevekst" s For å unngå forvirring er det enkelte norske forfattere som konsekvent bruker "menighetsvekst". Dette har muligens sammenheng med at "kirken" i Norge svært ofte er ensbetydende med Den Norske Kirke. I Frelsesarmeens terminologi i Norge har det blitt vanlig å snakke om "korpsvekst". 2) C. Peter Wagner er på mange måter den som har ført arven etter Donald McGavran videre, og har en produksjon på mer enn 30 bøker om kirkevekst. 3) C. P. Wagner: "Your Church Can Grow: Seven Vital Signs of a Healthy Church" s ) D. A. McGavran: "Understanding Church Growth" s. 8 5) "kirkevekst er... mest missiologi" jfr. John Wimber i forordet i C. P. Wagner: "Åndskraft og menighetsvekst" s. 7. Se forøvrig pt ) C. P. Wagner: "Strategies for Church Growth" s ) Jeg har i lang tid forsøkt å spore en skriftlig kilde til dette utsagnet, men så langt jeg har funnet ut foreligger det ikke i skriftlig form. Kaptein Terry Camsey* har i telefonsamtale fra California bekreftet at både Dr. C. Peter Wagner og Dr. Carl George, begge professorer i kirkevekst ved Fuller, har uttalt dette i seminarer de har ledet i Frelsesarméregi, men han har ikke vært i stand til å oppspore en skriftlig kilde for meg. *Kaptein Terry Camsey har vært kirkevekst-sekretær i USA-vest under daværende territorialleder, kommandør Paul A. Rader. I denne perioden hadde territoriet enorm vekst. Territoriet satte seg store mål som ble sammenfattet i "Mission 2000" et modig forsøk på å fordoble antallet korps, offiserer, soldater og møtebesøkende innen år En eksplosiv vekst førte til følgende resultat da Rader i juli 94 forlot territoriet, for å ta fatt som general: 52 nye korps, 30 nye utposter (mulige nye korps), en ny divisjon, mer korps og offiserer enn noen gang i territoriets historie. Kaptein Terry Camsey ble i januar 1995 beordret som kirkevekstsekretær i Storbrittania. 8) Noen ville kanskje forventet at jeg skulle gå inn på Frelsesarmeens hellighetslære eller sakrament-syn under kapittelet om vekst-teologi og Frelsesarmé-teologi, men siden det er det rent misjonsteologiske aspektet som fokuseres innen vekst-teologien, fant jeg det ikke naturlig å ta opp disse teologiske egenarter i kapittelet om teologi. Derimot er sakrament-synet nevnt i en større fotnote i kapittelet om struktur, men begrenset til en fotnote ettersom jeg personlig ikke vurderer det som en viktig vekst/ikke-vekstfaktor. Det har vært nødvendig å begrense de sider ved Frelsesarmeen som belyses. Avgrensing har skjedd ut fra en vurdering av de forskjellige sidene ved bevegelsen, og hvilke av disse som kommer inn under faktorer som kan hindre eller fremme vekst. 9) Den del av ÖGI-undersøkelsen som går på norske menigheter blir administrert av bladet "Visjon". Instituttets behandling av og kommentarer til resultatene av denne undersøkelsen vil bli offentliggjort i løpet av arbeidsåret ) Intervjuet ble først skrevet på norsk. Deretter oversatte jeg det til engelsk og returnerte det til generalen for at han kunne rette opp eventuelle misforståelser. Hans redigerte svar er det som nå er lagt ved, og han har gitt 7

8 tillatelse til publisering. Intervjuet vil sannsynligvis komme enten i "Krigsropet" eller i "Frelsesoffiseren" i løpet av mai/juni ) J. P. Krumsvik: "Forsendelse av Frelsesoffiseren" i "Frelsesoffiseren", mars 1993, s

9 1. Kirkevekst Selv om det innledningsvis ble gitt en liten innføring i hva jeg forstår med kirkevekst, vil det være nødvendig å gi en litt bredere beskrivelse av denne tverrkirkelige bevegelsen. Forhåpentligvis vil et kort historisk tilbakeblikk, et blikk på kirkevekstens forutsetning, dimensjoner og definisjoner, en oversikt over faktorer som spiller inn, samt et resymé av hva toneangivende kirkevekstteoretikere ser som viktige vekstprinsipper, bidra til dette Kirkevekst - et historisk tilbakeblikk Under dette avsnittet skal vi se på framveksten av kirkevekstbevegelsen og dens historiske bakgrunn både internasjonalt og her i Norge. Det er også tatt med et punkt om hvor og når Frelsesarmeen kom i berøring med bevegelsen Internasjonalt De erfaringer Donald McGavran gjorde da han studerte de forskjellige karaktertrekk ved menigheter i både framgang og tilbakegang publiserte han i boken "Bridges of God" i I 1961 startet han et kirkevekst-senter i Eugene, Oregeon, USA, for å prøve ut om det han hadde lært på misjonsmarken også ville fungere i USA. Han oppdaget at mange at de erfaringer han hadde gjort kunne brukes, derfor skrev han to nye bøker hvor han framsatte sine teorier: "Church Growth Principles" og "How to Grow a Church". 1) Virkelig fart skjøt "bevegelsen" først da den i 1965 ble flyttet til Fuller Theological Seminary i Pasadena i California, et fakultet som fra før hadde en undervisning som var velkjent og respektert. Selv om andre institusjoner har utviklet bred kompetanse i kirkevekstspørsmål, kan en med rette kalle Fuller for kirkevekstbevegelsens hjemsted. Ved Fuller ble McGavran kjent med Peter Wagner som ble svært interessert i de prinsippene som det ble undervist i. Selv om det i dag er mange kapasiteter på området betraktes nok Peter Wagner som McGavrans arvtaker og den største teoretiske autoritet på området. Dette skyldes ikke minst hans evne til å framstille kirkeveksttenkningen på en enkel og lettfattelig måte - noe som har resultert i et 30-talls bøker fra hans hånd. 2) Når jeg beskriver Wagner som den største "teoretisk autoritet" betyr ikke det at han er uten praktisk erfaring, for han har vært misjonær i Bolivia og sett prinsippene 9

10 virke der. Men når det blir snakk om praktisk kirkevekst, er det ikke tvil om at Korea er mer interessant enn Bolivia, hvor Paul Yonngi Cho for de fleste vil stå som den største "praktiske autoritet". Den eneste ulempen Paul Y. Cho har, er at det for de fleste menigheter er mer interessant å finne ut hvordan de kan fordobles, enn hvordan de kan bli én million - m.a.o. hans menighet har blitt så stor at den blir en utenkelig referanse - selv om også han på slutten av 50-tallet begynte med en håndfull mennesker. Det vil likevel være å snu tingene fullstendig på hode om jeg på noen som helst måte fant på å bagatellisere Chos bidrag til kirkevesktbevegelsens historie, enten det dreier seg om praktisk eller teoretisk kirkevekst Nasjonalt I Norge begynte kirkeveksttenkningen å bre seg på slutten av 70-begynnelsen av 80-tallet. Pastorer fra forskjellige kirkesamfunn fant vegen til Fuller - noe som gjerne resulterte i ei bok. 3) Norsk Kirkevekstforum ble dannet i 1981 og har Lausannepakten som sin basis. Forumets definisjon av kirkevekst er gjengitt under 1.3., og dets målsetting har vært å gi impulser til kirkevekstarbeidet i Norge. Forumet (NKF) har arbeidet med kirkevekstspørsmål og har forsøkt å samordne materiale med sikte på å spre informasjon og skape interesse for kirkevekstarbeid. Arbeidsmetode har vært å stimulere til forskning, publisering og opplæring. NKF utgir "Kirkevekstbladet" som til nå er kommet med drøye 20 nr. Den første omfattende bok om kirkevekst i Norge i vår tid kom så sent som i ) Der beskrives 10 svært forskjellige menigheter som har opplevd vekst. Det har m.a.o. tatt litt tid her til lands før vi har sett konkrete resultater - men det er da også noe kirkevekstforskningen klart postulerer, nemlig at man ikke ser resultater med en gang I Frelsesarmeen Når det gjelder Kirkevekstbevegelsens innpass i Frelsesarmeen, har det vært enkelte "individualister" som har skaffet seg teoretisk (og senere praktisk) erfaring. Det kan sies om den nåværende verdensleder, General Paul A. Rader. Han tok doktorgrad i missiologi ved Fuller i 1973 noe som skulle få stor innflytelse på hans senere virke i Korea og USA. 5) På spørsmål om kirkevekstbevegelsens innflytelse i Frelsesarmeen, sier Rader: "Frelsesarmeen ble interessert i kirkevekstbevegelsen fordi den fokuserte på det vi alltid mest av alt har ønsket å gjøre. Kommandør James Osborne, tidligere leder for Frelsesarmeen i hele USA, pleide å si: "Det viktige er å la det viktige være det viktige". Med dette mente han evangeliseringsoppdraget." 6) 10

11 Den interesse førte til at Frelsesarmeen i Australia og Canada tok opp kirkeveksttanken på slutten av 70- begynnelsen av 80-tallet. Det kanadiske territoriet holdt i denne periode en konferanse for 200 av sine offiserer. Denne konferansen ble ledet av Peter Wagner og Carl George. Det var ved en slik anledning at uttalelsen: "Ingen menighet er bedre tilrettelagt for kirkevekst enn Frelsesarmeen" falt. 7) Siden den gang har flere territorier startet vekstinitiativ og beordret offiserer som veiledere i kirkevekst-spørsmål. "Det viktigste tegn på Frelsesarmeens vilje til satse på kirkevekst ser vi kanskje i "The Strategy for Growth Conferense" som ble holdt i London i august 1989 hvor det var nærmere 100 offiser- og soldatdelegater fra hele verden" sa kommandør Ian Cutmore på et av de første offiserskurs som ble holdt om emnet på Jeløy våren ) Også general Paul Rader anser dette som et viktig stadium i innføringen av kirkevekst-tenkingen i Frelsesarmeen. Han tillegger også general Eva Burrows bidrag stor betydning. 9) Denne London-konferansen kom etter 14 dagers arbeid fram til 54 anbefalinger om tiltak som skulle fremme vekst i Frelsesarmeen. Disse anbefalingene ble overlevert daværende general Eva Burrows. 10) Når det gjelder situasjonen idag, sier general Rader: "Vi er på et stadium i vår historie hvor vi må vie Kirkevekst oppmerksomhet. Det er et spørsmål om å overleve." 11) I Norge hadde vi et par artikler om emnet i "Frelsesoffiseren" på begynnelsen av 80-tallet. Den første er svært positiv og knytter opp mot Paul Yongi Chos erfaringer med cellegrupper i Korea. Kirkevekstbevegelsen som sådann blir ikke nevnt. 12) Den andre artikkelen (som ikke er skrevet av en Frelsesarmérepresentant) er mer kristisk til at misjonsledere og prester "drar på pilgrimsferd til Pasadena i California, på jakt etter nøkkelen til suksess i arbeidet", og videre til det populistiske innholdet i teorien. 13) Uavhengig av om artikkelforfatterne hadde positiv eller negativ innstilling kom temaet nå på dagsorden. Likevel skulle det gå noen år før det igjen begynte å skje noe på kirkevekstens teorifront. To offiserskurs våren 1990 var de første skritt som ble tatt med tanke på informasjon om kirkevekstprinsippene i Frelsesarmeen i Norge. Det ene kurset ble ledet av den ovenfor nevnte kommandør Ian Cutmore. På det andre kurset var major Kurt Wenger hovedgjest. Wenger er sveitsisk offiser med stor veksterfaring fra de korpsene han har hatt. 14) 11

12 Samme vår ble det nedsatt en kirkevesktgruppe med bred sammensetning av offiserer og soldater. Gruppens mandat var å komme med råd til Frelsesarmeens ledelse nasjonalt om tiltak som kunne settes i verk for å fremme vekst. Dette førte til at en kirkevekstkonsulentstilling ble opprettet ved hovedkvarteret og at kurstilbud også gikk ut til soldater. Videre inviterte flere korps til vekstkurs lokalt, gjerne med tilreisende foreleser, og John Larssons bok "How your corps can grow" ble oversatt. 15) Et utvalg ble nedsatt for å gjøre regelverket for de forskjellige gruppene åpnere for utenforstående - bl.a. skulle man se på mulighetene for å la en ikke-soldat være med å spille i hornorkesteret osv. 16) 1.2. Kirkevekstteoriens forutsetning og dimensjon I følge Donald McGavran er det en grunnleggende forutsetning som er nødvendig for å gå inn for vekst. Denne forutsetning er: "Det er Guds vilje at hans kirke skal vokse og at de barn han har mistet blir funnet igjen." 17) Spørsmålet for en hver menighet (ev. menighetsledelse) blir da om det i menighetens grunnleggende teologi er noe som hindrer den i å anta en slik grunnholdning. Det vil derfor være naturlig å se om Frelsesarmeens "teologi" vil kunne favne denne forutsetningen. Dette vil bli behandlet i neste kapittel. 18) Allerede på dette tidspunkt vil man forvente en viss avskalling av teologiske retninger. For meg vil det f. eks. være vanskelig å se at noen som står for en dobbel predestinasjonslære vil kunne gå god for nevnte forutsetning. Mange har kritisert kirkeveksttanken fordi de tror det kun dreier seg om å få folk til å "bli med i kirka", og at det blir "vekst for enhver pris". Mens vi omhandler kirkevekstens forutsetning, vil det være naturlig å nevne at man innefor bevegelsen snakker om fire dimensjoner. 19) Den første dimensjon kalles: Internal growth. Dette omhandler kvalitativ vekst i den allerede eksisterende forsamling. Veksten er rettet opp mot Gud gjennom et dypere fellesskap med Kristus, 20) en nærmere etterfølgelse av hans vilje, 21) et disiplinert bønneliv, 22) en rotfesting i Skriften, 23) en fylde av Den Hellige Ånd 24) og et liv som viser Åndens frukt, 25) og en tilbedelse av Gud i ånd og sannhet. 26) Var det kanskje denne type vekst Peter siktet til da ha sa: "Dere skal vokse i nåden og kjennskapen til vår Herre og frelser Jesus Kristus"? 27) En vekst som også går på fellesskapet som de troende deler. 28) Den interne veksten kalles i kirkevekstterminologien gjerne E0 - da man i utgangspunktet ikke vinner nye mennesker. 12

13 En slik vekst innebærer også en utvikling av de tre essensielle komponenter i en effektiv kirke som er storsamling, forsamling og celle. 29) Kirkevekst-teoriens andre dimensjonen er: Expansion growth Dette er gjerne det man først tenker på når det snakkes om kirkevekst - såkalt numerisk vekst idet nye mennesker blir bragt inn i fellesskapet i kirken. Denne veksten kan være enten biologisk vekst 30) eller omvendelsesvekst. En noe omdiskutert vekstform er overflyttingsvekst. Det er når noen går fra en menighet til en annen, enten innenfor samme kirkesamfunn eller på tvers av konfesjonsgrensene. 31) Dette er omdiskutert vekst, både fordi det ikke er vekst i den "globale kirke", 32) men også fordi det kan være forbundet med masse følelser at enkelte menigheter opplever vekst på bekostning av andre menigheter. 33) Rolfsen og Sørensen konstaterer at mye av den vekst som beskrives i de 10 voksende menighetene de har studert er overføringsvekst. 34) Det samme er tilfellet med voksende menigheter i USA. 35) Argumentet med såre følelser p.g.a. at enkelte menigheter opplever vekst på bekostning av andre menigheter, har jeg ikke like stor sans for. Jeg er menighetsleder og står i fare for å "miste mine får". men hvis medlemmer går til en annen menighet, kan dette ha forskjellige årsaker. Det kan jo være en indikasjon på at ikke alt er som det skal være i den menigheten jeg er satt til å betjene. En "avskalling" av den etablerte medlemsmasse kan også være resultatet dersom man legger opp en progressiv vekst-strategi (se pt ). Men det er jo bedre at disse blir aktive og finner seg til rette et annet sted, enn at de kanskje føler at de ikke kommer til sin rett i sin nåværende menighet og blir passive. Av samme grunn er jeg ikke like nølende som jeg engang var med å ønske "overflyttere" fra andre menigheter velkommen i den sammenheng jeg står i. "I løpet av de siste 50 årene, har de fleste pastorer i Nord-Amerika lent seg tilbake for å unngå å bli beskyldt for å "stjele andres får", sier Donald McGavran. "Delvis på grunn av dette er ca 100 millioner amerikanere nominelle, marginelle eller slappe kristne... Når et prospekt sier: "Jeg tilhører en annen menighet", burde han spørres på en så fin måte som mulig: "Er du en praktiserende kristen?" Hvis svarene på disse spørsmålene ikke er tilfredstillende, skulle han (et får, vilt springende i ødemarken) finnes og føres inn i folden, mates og forvandles. Hvis dette er å stjele får, la oss stjele med frimodighet." 36) Den tredje dimensjonen i kirkevekst er Extension growth. Her handler det om at en menighet planter en datter-menighet. Wagner sier: "Å plante nye menigheter er den mest effektive evangeliske metodologi kjent under himlen". 37) 13

14 Selv om kirkevekst-teorien ser det som en naturlig konsekvens at en sunn menighet "føder barn", er menighetsplantning nesten blitt en egen gren forskningsgren innenfro bevegelsen. 38) Den siste dimensjon kalles Bridging growth. I likhet med det foregående, handler det også her om å plante menigheter, men nå dreier det seg om å krysse kulturelle barrierer. 39) 1.3. Kirkevekst - noen definisjoner I innledningen tok jeg Peter Wagners definisjon av kirkevekst, men siden flere støtter seg på den og for sammenhengens skyld gjentar jeg: "Alt som involverer det å bringe mennesker, som ikke har et personlig forhold til Jesus Kristus, til fellesskap med Ham og til et ansvarlig kirkemedlemskap." 40) Selv om mange knytter an til denne definisjonen finnes det flere, her en mer omfattende, nemlig British Church Growth Associations definisjon, som jeg gjengir på originalspråket ettersom en norsk tilnærmet oversettelse følger umiddelbart: "Church Growth investigates the nature, function, structure, health and multiplication of Christian churches as they relate to the effective implementation of Christ s commission to: "Go, then, to all peoples everywhere and make them my disciples" (Matt. 28:19-20). Church Growth seeks to combine the revealed truths of the Bible with related insights from contemporary social and behaviourial sciences." 41) Norsk kirkevekstforum knytter seg til denne med følgende oversettelse (+ tilføyelse): "Kirkevekst er den vitenskap som undersøker hvordan kristne menigheter plantes, utbrer seg, hvordan de vokser og fungerer, spesielt når det gjelder utførelsen av Guds oppdrag "å gjøre disipler av alle folkesalg" (Matt. 28:19-20). Kirkevekst søker å kombinere de evige teologiske prinsipper i Guds Ord om kirkens vekst med den innsikt som gis i nåtidig samfunns- og adferdsvitenskap. Den anvender som utgangspunkt den referanseramme det grunnleggende arbeid gjort av Donald McGavran gir." 42) Personlig fortrekker jeg en så vid definisjon som mulig. I dag er det flere institusjoner som gjør viktige erfaringer innefor kirkevekst, og derfor kan det virke begrensende å knytte ensidig opp mot referanserammen i McGavrans arbeid. Når det er sagt, vil det være riktig å si at McGavran selv sannsynligvis ville være den første til å adoptere erfaringer gjort av andre institusjoner og institutter. 14

15 Pointers illustrasjon viser muligens like godt som ord hva som menes med kirkevekst, og da ikke minst "kirkevekstprinsipper": 43) Kirkevekst i Bibelen Kirkevekst i historien Kirkevekst i dag Kirkevekstprinsipper Din menighet Pointer er dessuten svært opptatt av å definere kirkevekst som en missiologiskole. 44) Ettersom han betrakter Frelsesarmeen som en misjonsorganisasjon, ønsker han med denne definisjonen å vise hvor velegnet kirkevekstteorien er for Frelsesarmeen. Denne måten å betrakte Frelsesarmeen på, vil jeg komme tilbake til under kapittelet om struktur. 45) Pointer får støtte av flere når han definerer kirkevekstenteorien som missiologi. John Wimber som nevnt at kirkevekst "omfatter flere disipliner: teologi, antropologi, sosiologi, noe psykologi, men mest missiologi." 46) Hvis kirkevekst defineres som missiologi, må også missiologi defineres, og det gjør Pointer ved å kalle den interdisiplinær. 47) For å underbygge sin påstand ytterligere, støtter Pointer seg til to definisjoner av missiologi: "Missiologi er studiet av Kirkens utbredelse og av alle problemer forbundet med virkeligjørelsen av dens universalitet", 48) og "Missiologi er studiet av frelsesaktiviteten til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd utover hele verden som er rettet mot Gudsrikets opprettelse". 49) La oss til slutt se på et par definisjoner fra skribenter med bakgrunn i Frelsesarmeen: Harry Read mener at kirkevekst fører sammen: 1. Misjonsbefalingen (Matt. 28:19) 2. Tanken om Kirken som Jesu legeme. 3. Tre viktige disipliner: a) Teologi - studiet av inkarnasjonen, forløsningen og kirken b) Sosiologi - studiet av menneskelig atferd c) Antropologi - studiet av kulturelle variasjoner 50) Den første som arbeidet med kirkevekstteorien på heltid i Frelsesarmeen i Norge, Einar Høyland, knytter an til Wagners definisjon i begynnelsen av dette avsnittet, men sier videre: "Sagt på en annen måte er kirke/korpsvekst: De mest innvidde disipler skal bruke de mest effektive metodene vendt mot de mest mottakelige 15

16 menneskene ". 51) Med "de mest effektive metodene" i tanken, kan det være på sin plass å se på hva forskjellige kirkevekstforskere vurderer som viktige prinsipper, men før jeg gjør det, må vi se på forskjellige faktorer som virker inn på en kirkes vekst Kirkevekst - faktorer som spiller inn Kirkevekst er komplisert. Det er mange faktorer som kan virke inn og spille en viktig rolle. I denne oppgaven vil jeg konsentrere meg om faktorene som går på Frelsesarmeen som organisasjon, og om dem som går på et lokalmenigheten. Disse faktorene har jeg valgt å kalle interne faktorer. I tillegg vil det være både åndelige og eksterne faktorer som kan få innflytelse på vekst i en menighet. De åndelige og eksterne faktorene er mindre kontrollerbare, men det er viktig før vi går videre å nevne at slike ting kan spille inn Åndelige faktorer Med åndelige faktorer, forstår kirkevekstforskerne Guds overnaturlige aktivtiet og demonisk motstand.53) De mener at enhver vekst i Guds rike er avhengig av at det er Gud som forårsaker denne veksten. Det er likevel ting som er overlatt til mennesker. Da tenkes det på "planting og vanning"54) og det er en mer effektiv "planting og vanning" som er kirkevekstteoriens anliggende. Når f. eks. Pointer snakker om Guds "overnaturlige aktivitet" tenker han på spesielle "besøkelsestider" eller vekkelser som fører mange til omvendelse. Det er med andre ord noe Gud gjør uavhengig om forholdene (planting og vanning) er lagt spesielt til rette for det. Menigheter som opplever slike tider, vil se rask vekst. General Rader er inne på dette: "Et av våre hurtigst voksende territorier er Øst-Afrika, men det skjer uten noe spesielt fokus på kirkevekst. McGavran ville være den først til å innrømme gyldigheten av dette. Den Hellige Ånd er suveren. Vå oppgave er å prøve Åndens bevegelser og følge Den Hellige Ånds rettledning. Kirkevekstteorien fungerer ikke uten Ånden, men Ånden kan fungere uavhengig av teorien."55) Vekkelse kommer ikke på bestilling, og kirkevekstteorien advarer mot "vente-påvekkelse"-argumentet, fordi dette kan føre til en passiv holdning i forholdt til å "vinne den fortapte for Guds rike".56) Teorien understreker at å vinne mennesker for Kristus ikke er avhengig av vekkelser, selv om slike er velkomne og ønsket. Mennesker kan være medlemmer av en menighet et helt liv uten å ha opplevd vekkelse. De er likevel forpliktet på misjonsbefalingen på samme måte som menigheten i nabobyen som opplever vekkelsen. "Den viktigste effekten av en evangelisk oppvåkning," sier J. Edwin Orr "er alltid en gjentakelse av fenomenet i Apostlenes gjerninger. Beretningen gir en 16

17 enkel beskrivelse av en evangelisk oppvåkning, en som først vekket de troende, og deretter omvendte syndere til Gud".57) Når jeg kaller vekkelse for Guds overnaturlige aktivitet, betyr ikke det at vi ikke skal be om at han sender vekkelse. Hvis noe skulle kunne påvirke Gud til å sende vekkelse måtte det nettopp være bønn.58) Dette gjelder Frelsesarmeen så vel som noen annen menighet. Når Gud så sender vekkelse, er menighetens fremste ansvar å forbli åpen for Den Hellige Ånds ledelse og å bevare og dra omsorg for de nyomvendte.59) Når det gjelder Guds motstander, har han lite til overs for kirkevekst. "Satan og demoniske krefter er imot vekst i kirken og Guds rike" sier Roy Pointer.60) Fra Bibelen vet vi at disse kreftene ofte manifisterer seg der Jesus er.61) De gjør motstand mot Jesu tjenere,62) og de kan virke i og gjennom mennesker både innenfor og utenfor menigheten.63) Demoniske krefter kan også påvirke menneskelige handlinger.64) Paulus ser den kristne kamp som en åndskamp, og gir råd for hvordan denne kampen skal utkjempes.65) Det hadde vært mulig å gjøre et grundigere bibelstudium på dette emnet, men det som er tatt med, er tilstrekkelig til å vise at demoniske krefter i bibelsk kontekst blir betraktet som en realitet. Om de blir vurdert på samme måte i dag, er avhengig av teologisk ståsted. Liberale teologer vil betrakte forestillingene om djevelen og demonene som naive myter som tilhører den pre-vitenskapelige verden. Andre vil understreke den demoniske aktivitets sosio-politiske dimensjon, og være nølende til å erkjenne dens direkte innflytelse på personlige eller kirkelige handlinger.66) Personlig tror jeg at vi i dag står overfor krefter som vil få den demoniske motstand beskrevet i Det nye testamentet til å virke beskjeden. Bakgrunnen er ikke at disse kreftene er blitt sterkere i vår tid, men at de er har fått mer rom. "Det er en tendens i den vestlige verden som er lite anerkjent selv om den er sterkt tiltagende:" sier Karl Milton Hartveit, "Det okkulte livssyn er i stor grad levende i en kultur, nemlig vår, som ansees for å være produktet av menneskets rasjonelle bevissthet."67) Vi kan se dette i framveksten av "New Age",68) en bevegelse Harvtveit beskriver som "den siste fase av den okkulte eksplosjon".69) Om dette er et problem eller en utfordring, kan være gjenstand for diskusjon. Anker Nilsen så en utfordring og mulighet allerede i 1974: "Men hva nå når kvantefysikken og komplementaritetsteorier og relativitetsteorier avløser den mekaniske fysikk og kausalitetsteoriene, og sprenger rammen for våre vitenskaper og åpner muligheten for en pluralistisk (og mer åndelig) forklaring av tilværelsen? Skal nå hegemoniet gå over fra det hvitkledde presteskap til det sortkjolede igjen: eller i det minste, skal 17

18 det sortkjolede igjen bli tatt notis av og hørt? Er det en drøm kanskje?"70) Anker Nilsen fikk rett i at det ble en åndelig oppvåkning, men faren er vel at nyreligiøsiteten har fanget opp flere enn representantene for de "sortkjolede" har gjort. New Age har også hentet mange symboler fra kristendommen. Joachim Grüns forslag er at vi "døper dem tilbake", mens Jan Inge Sørbøs i boken "Svar til en sjaman" hevder at en katolisering av religionen er middelet til å få mennesker til velge kirken og ikke New Age.71) Hva som er løsningen eller ikke, lar jeg ligge her. Demonisk motstand er noe kirken må ta på alvor. Det gjelder også om vi tenker på Bergen. Byen er blitt en slags "kulthovedstad" for "Death-Metal" og satanisme, noe som er manifestert både i rituelle mord og kirkebranner. Jeg tror det ville være galt å tro at slike ting ikke vil kunne påvirke menighetslivet på en eller annen måte. Selv om det er viktig å innse realiteten i demonisk motstand, advarer Pointer mot å overdrive demonenes makt og betydning. 72) Det viktige er å fokusere på hvem som er den sterkeste.73) Eksterne faktorer Enhver menighet blir påvirket av faktorer både i nærmiljøet og i storsamfunnet. La oss f. eks. ta en menighet som er geografisk plassert i et fiskevær i Finnmark. Fiskeværet opplever nedgang i fiskebestanden, bygdas hjørnesteinsbedrift legges ned og folk må flytte for å finne arbeid. Menigheten vil ha små sjanser for å vokse. Sannsynligheten for at den vil dele skjebne med fiskeværet er stor.74) Wagner mener at menigheter som er plassert i samfunn med sterk mobilitet, har vanskelig for å vokse. Han tenker da på menigheter plassert i nærheten av utdanningsinstitusjoner eller militærbaser.75) Etter å ha vært ved Jeløy folkehøgskole i fem år, har jeg sett noe av det Wagner beskriver. På Frelsesarmeen i Moss ble det hvert år en ny forsamling. Enkelte år kunne korpset bli tilført mange gode ressurser som forsvant etter ett år, uten at det neste år kom liknende forsterkninger. Samtidig som elevene (og lærerne) ved folkehøgskolen var en fantastisk ressurs for korpset, var de ødeleggende for kontinuiteten. P.g.a. korpset i utgangspunktet ikke var særlig stort, avhang dets skjebne veldig mye av antallet soldater som søkte til Jeløy folkehøgskole. Etnisk eller sosial isolasjon, er noe kirkevekst-teorien betrakter som et alvorlig sykdomstegn. Dette kan fort bli en virkelighet om det f. eks. skjer endringer i bosetningsmønsteret i en menighets nærmiljø. Men det er ikke bare bosetningsmønsteret som kan påvirke en menighet, men om det forblir bosetning i nærmiljøet i det hele tatt. Et kommunestyre kan bestemme at et område skal prioriteres til f. eks. kontorformål. Ved en byfornyelse vil det få innflytelse om det i menighetens umiddelbare nærhet etableres serviceboliger for eldre, fabrikker eller om det blir ordinær bosetting. Når vi tenker på mulige påvirkningsfaktorer i storsamfunnet, vil det gå på de restriksjoner eller muligheter et land gir for menighetsliv, eller på avgjørelser 18

19 som direkte eller inndirekte får betydning for kristenlivet. Det er nærliggende å bruke det tidligere Sovjetunionen eller Kina som eksempel, men det finnes også eksempler i vårt eget land. I Norge gjelder følgende lov: "Alle har rett til å driva religiøs verksemd åleine eller saman med andre, og til å skipa trudomssamfunn når rett og sømd ikkje vert krenkt."76) Men det har ikke alltid vært like lett. Hans Nielsen Hauges ( ) gjentatte fengslinger p.g.a. overtredelse av Konventikkelplakaten av 1741 kan stå som et godt eksempel. Koventikkelplakaten forbød lekmenn å holde gudelige forsamlinger uten sogneprestens samtykke. Loven ble opphevet i Uten ønske om å ta statskirkeordningen opp til diskusjon, vil jeg nevne at det å ha en slik ordning er en politisk avgjørelse. Å drive frimenighet i et land med en slik majoritetskirke, vil selvfølgelig påvirke menighetslivet. Det majoritetskirken sier, kan ofte oppfattes som det eneste riktige. Det var ikke alltid like lett for Frelsesarmeen da den kom til Norge i Eivind Berggrav forteller om en bestemmelse av 10. februar 1890 som lyder: "Frelsesarmeens medlemmer skal være utelukket fra nattverden hvis de ikke melder seg ut av Frelsesarmeen". Forbudet stod ved makt i 12 år.77) Det er sannsynlig at et slikt signal påvirket Frelsesarmeens etableringen rundt omkring i landet. I tillegg trakk politimyndighetene på forskjellige steder fram en gammel forordning fra 1701 om gateorden. Flere soldater og offiserer ble arrestert og i enkelte tilfeller fengslet for kortere perioder.78) I vår tid kan vi finne eksempler hvordan storsamfunnet kan innvirke på menighetsvekst i politiske avgjørelser i kirkesaker. Det dreier seg da oftest om mennesker som melder seg ut av Den norske kirke og inn i en frimenighet. Saker som har vært av en slik karakter er f. eks. Hognestadsaken og saken med kvinnelig biskop. Abortsaken har også medført at flere prester i Den norske kirke har funnet det vanskelig å utføre sine plikter som embetsmenn.79) Det er vel å vente at partnerskapslov og kirkens forhold til den også vil få konsekvenser som jeg i skrivende stund bare aner konturene av.80) 19

20 Interne faktorer Hovedfagsoppgave i kristendom - Norsk Lærerakademi, Bergen 1995 Dette dreier seg i hovedsak om det dette studiet tar for seg, nemlig forholdene i den totale organisasjon som blir behandlet i oppgavens første del, og forholden i den lokale menighet som tas opp i den andre delen. Pointer peker også at menigheten eller organisasjonen kan la seg påvirke av andre kirkesamfunn eller bevegelser. "Svært få kirkesamfunn har på godt eller vondt unngått innflytelse fra f. eks. den karismatiske bevegelse, Kirkens verdensråd, Bibelselskapet, biskoper, jesuitter, Karl Barth eller Charles Wesley."81) Listen kunne sikkert vært lenger, og i denne sammenheng hadde det vært på sin plass også å nevne kirkevekstbevegelsen og kanskje også Lausanne-bevegelsen. Svært mange av de nevnte instanser har også hatt innflytelse på Frelsesarmeen. Det er vanskelig å vurdere hva som har ført til vekst, eventuelt tilbakegang, og for flere av instansene er innflytelser enda ikke avsluttet. For kirkevekstbevegelsens vedkommende er den så vidt begynt. Det er da den bevegelsens innflytelse på de interne faktorene i Frelsesarmeen som her skal belyses Kirkevekst - prinsippene Frelsesarmeens grunnlegger William Booth ( ) ble engang spurt om hva som var Frelsesarmeens teologi. Han svarte: "Jesu blod"- så kort og likevel så riktig. Om jeg skulle gjøre et forsøk på å være like kort og forhåpentlig like presis når det gjelder kirkevekstprinsipper, ville det bli: "Mer bønn".82) Med bønn forstår jeg da alt som knytter til den kommunikasjon som finner sted mellom et menneske og Gud. Til dette hører tilbedelse, lovsang, forbønn og hvile i Guds nærhet (noen vil kalle dette siste for meditasjon).83) Vekstprinsipper er m.a.o. det som skal til for at en menighet skal vokse. Det varierer fra person til person, institusjon til institusjon hvor mange prinsipper som tas med. I mange tilfeller vil det nok være en kombinasjon av flere prinsipper som skaper vekst - det er derfor en litt feil begynnelse å koke det ned til ett prinsipp. Min erfaring er likevel at mange kristne (og menigheter) ønsker vekst, og de leter etter en eller annen metodologisk medisin som skal kurere deres menighets svakelige tilstand. Derfor tar de imot vekstprinsipper med åpenhet og glede, men bønn er så elementært. Det kan da umulig være den som gjør utslaget? Jeg forstår bønnen som et grunnleggende prinsipp som ikke kan løsrives fra noe av det som videre nevnes, og videre at den er en absolutt nødvendig forutsetning for at andre vekstprinsipper skal fungere etter sin intensjon. "Vi har opplevd en enorm vekst i menigheten etter at vi integrerte bønnen i ett og alt", sier Bjørn Pedersen.84) Han er bønnepastor i menigheten "Community Church of Joy" i Phoenix USA, og får stå som representant for de mange menighetene som har opplevd liknende utvikling som et resultat av bønn. 20