ELVERUM VÅLER ÅSNES GRUE KONGSVINGER EIDSKOG Nr. 2 / Finnskogvandrer'n

Transkript

1 ELVERUM VÅLER ÅSNES GRUE KONGSVINGER EIDSKOG Nr. 2 / 2008 Finnskogvandrer'n Bli med til Estland s. 2 Vil gjenskape enga s. 3 Fakta om hjortelusflua s. 6 Øvre Rotna s. 8-9 Mer insekter s. 16

2 Nyheter BLI MED TIL ESTLAND Hvert år feirer Setomaa sørøst i Estland sitt eget kongerike etter mønster av Finnskogdagene. Til sommeren kan du bli med på feiringen. Solør-Värmland Finnkulturforening og Finnskogen Turistforening vil prøve å få til tur til dette helt spesielle kulturarrangementet kommende sommer. Turen er bare på første stadiet i planleggingen, men den vil trolig bli med fly enten fra Gardermoen eller Torsby og med buss fra Tallin til Setomaa. I skrivende stund vet vi ennå ikke når neste års feiring av Seto Kuningriik blir, men det vil bli i månedsskiftet juli/august. Vi har tenkt på en oval weekend med avreise torsdag morgen og tilbakekomst søndag kveld. Selve kongerike-feiringen skjer lørdag. Resten av tida vil vi for eksempel kunne besøke kulturelle og andre mål i Setomaa og omegn. Vi satser på å få med oss kyndige guider både fra Norge/Sverige og lokalt i Setomaa. Du kan forresten selv lese mer på Internett om Setomaa på sidene (som også har engelsk oversettelse) og på Er dette noe du kan tenke deg å være med på, så ta gjerne allerede nå kontakt med undertegnede på e-post: aasmund@east.no eller telefon Vi tar ikke noen bindende påmelding nå, men lodder stemningen for å se om dette er noe å gå videre med. Mer informasjon vil komme i nummer 1/09 sammen med resten av turprogrammet og i løpet av vinteren i Solør-Värmland Finnkulturforenings medlemsblad Finnkultur. Åsmund Skasdammen Slik så det ut i sommer under proklameringen av det 15. Seto Kuningriik. Foto: Åsmund Skasdammen ETTERLYSNING Har du selv funnet mange gleder på andre sida av utmarksskigarden? Kanskje har du nærmest sett lyset der. Ønsker du å formidle mangfoldet, undringen, kunnskapen og glede til de som kommer etter deg? Kanskje du til og med føler et ansvar, vil la det være ditt bidrag til å redde verden. Vise fram flotte alternativer til helgeturer på shoppingsentre, og imaginære reiser inn i dataverdenen. Vi i Barnas Turlag (BTF) savner deg, og du vil bli tatt meget godt imot. BTF har eksistert i ti år nå. Barna til dem som i hovedsak har vært ansvarlige begynner å bli store, men vi ønsker selvsagt at BTF fortsetter å eksistere, siden vi selv har hatt så mye glede av turene. Jobben som turansvarlig er slett ikke slitsom, bare gøy. Vi trenger også mennesker som kan tenke seg å starte lokallag av DNT-ung. Dette bør ideelt være ungdom eller unge voksne som kan drifte sitt eget lokallag. Føler du at du er i denne gruppa og ønsker turfølge så formidler vi kontakt. Vi snakkes! Aina Høiby 2

3 Innhold/leder LEDER De aller fleste aktivitetene i foreningen er avholdt for i år. Barnas turlag holder imidlertid koken, og kjører sine opplegg gjennom høsten og vinteren. Vi har kanskje ikke vært de flinkeste til å markedsføre oss gjennom media i 2008, men det betyr ikke at vi har ligget på latsiden. Nye kjentmannsposter er utplassert, og mange er allerede i full gang med å finne disse. I tillegg er det utplassert 8 nye kjentmannstopper i de 8 finnskogkommunene vi har som aktivitetsområde. Fra Eidskog i sør til Elverum i nord. Med Odals-kommunene hvor det tidligere er utplassert 6 poster finnes det nå 38 kjentmannstopper som kan bestiges. Etter hvert vil det kun være de 32 postene på Finnskogen som skal telle, men så lenge mange har vært på Odals-toppene lar vi disse være med foreløpig. Full beskrivelse kan lastes ned fra vår hjemmeside på nettet, eller fåes ved henvendelse til et av våre styremedlemmer. Vinterturene våre har i vår forening ikke fått den ønskede oppslutning som de fortjener. Årsaken kan jo være usikre snøforhold, og dårlig med løypenett på Finnskogen. Dette har vi i år arbeidet aktivt med, for å finne løsninger på. I vinter hadde vi imidlertid en fin tur under ledelse av Jan Mila fra Viggen på svensk side, opp mot grensen. Her er det sikre snøforhold, og vi har sammen med Mattila Idrottsförening blitt enige om et løypesamarbeid i dette området hvor store deler ligger over 500 moh. Resultatet har blitt opprettelsen av Finnskogen Skiforening, som skal ha til formål å legge forholdene på Finnskogen til rette for ski. Les mer om foreningen på side 11 i dette bladet. Det er i løpet av høsten igangsatt et større restaureringsprosjekt på Lebiko. Huset trenger å restaureres, og vi håper på å få satt opp ny gang, lik den som opprinnelig sto der. Bunnstokker foran, bak og mot nord er skiftet. Takrenner skal på plass, og tak og vinduer fornyes eller utbedres. Dette arbeidet vil fortsette også utover neste år. Styremedlemmene har aktivt bidratt hele året, og jeg vil derfor benytte anledningen å takke for samarbeidet i året som har gått. Videre vil jeg nytte anledningen å ønske alle som leser bladet en god jul og et riktig godt nytt år, og håper vi sees på ski på Finnskogen i vinter. Stein Briskerud FORSIDEFOTO Fellestur Lindberget til Høgsjøberget den 6.september ved Steinåa. Foto: Anna Teresa Kozlowska I DETTE NUMMERET: Bli med til Estland Etterlysning Leder Vil gjenskape enga Rehabilitering i gang Fakta om Hjortelusflua To år igjen Vandrer n for 10 og 15 år siden Villmarksopplevelse Barnas Turlag - program Finnskogen Skiforening I Skog-Eriks fotspor Høyfjellstur på Finnskogen Det lønner seg å være medlem Hyttene våre Galleriet Finnskogen Turistforening, pb. 83, 2256 Grue Finnskog, tlf.: post@finnskogen-turistforening.no Leder: Stein Briskerud Nestleder: Åsmund Skasdammen Økonomiansv.: Gunnar Vestby Styremedlem: Anna Teresa Kozlowska Kjell T. Nilsen Arild Bronken Barnas Turlag: Aina Høiby Varamedlem: Synnøve Svebak Lars Ole Bolstad Stig Johansen Finnskogvandrer'n er utgitt av Finnskogen Turistforening Redaksjon: Kjell T. Nilsen (ansv.) og Beate Banken Bakke. Foto: Anna Teresa Kozlowska og Kjell T. Nilsen Illustrasjoner: Anna Teresa Kozlowska og Kjell Sundkøien Layout/Trykk: Elverum Trykk AS - Tlf.: Manusfrist neste nr.: 1. mars 3

4 Lebiko Lørdag 19. juli var 15 personer med smått og stort samlet på Lebiko for å gjøre slåttonn. Riktignok lot vi ljåen hvile og tok moderne hjelpemidler som tohjulstraktor og ryddesag i bruk. På mange av åkrelappene var det årevis siden slått var gjennomført. Mye bringebærris og tennung hadde kommet opp, men traktor og ryddesag greide brasene. Samtidig fikk vi vinterveden i hus, så vil du ta en tur innom i vinter skal det i alle fall ikke mangle ved. VIL GJENSKAPE ENGA Etter noen års fravær har Finnskogen Turistforening igjen fått slått gresset på det meste av den åpne enga på Lebiko. På sikt håper vi å få fram igjen blomsterfloret. Vertskap denne helga var Beate Banken Bakke og Åge Ruud. De fyrte i svartovnen og ordnet med lunsj og kveldsmat. Middagsmåltidet var det tryslingen Henry Johnsen som sto for. Han har jo skrevet bok om skogfinske mattradisjoner. På menyen på Lebiko sto skogfinsk suppe, hillo, rugbrød (som virkelig mettet!) og tørket fisk. Takk til Henry og velkommen igjen til liknende arrangement framover. Vi synes det er moro at folk som ferdes forbi Lebiko ser at det er liv i og rundt huset. Vi ønsker at Lebiko skal bli et så levende finnetorp som mulig. Denne sommeren har det vært så som så med åpne helger på Lebiko. Her sikres vinterveden. Litt avhengig av hvordan det går med oppussingen, vil vi prøve å ha åpen hytte med vertskap noen helger i Vi tar sikte på fire helger først og fremst fra pinsehelga 30. mai 1. juni til og med sankthanshelga 20. og 21.juni. Skal vi klare dette trenger vi nok hjelp fra deg. Å være vertskap består i å holde åpent hus så folk kan komme inn og se, det består i å ha kaffe og kjeks/kaker klare samt litt suppe eller liknende. Du kommer også til å selge kart m.m og svare så godt du kan på det folk spør om. Foto: Åsmund Skasdammen Det er rett og slett trivelig. Bare spør de som har vært vertskap tidligere! Har du lyst en av disse helgene eller evt en helg senere på sommeren, så ta kontakt på e-post: post@finnskogen-turistforening.no eller på telefon Åsmund Skasdammen Ann-Kristin Hansson svinger ryddesaga mens Beate Banken Bakke raker. Foto: Åsmund Skasdammen Hva hjelper det å slå eller hugge ved hvis ikke kvist og gras fjernes? Inger-Marie og Gunnar Vestby i full sving. Foto: Åsmund Skasdammen Vertskapet ønsker velkommen; Beate Banken Bakke og Åge Ruud. Foto: Åsmund Skasdammen 4

5 Lebiko REHABILITERINGEN I GANG Endelig er vi i gang med vedlikeholdsarbeidet på hovedhuset på Lebiko. Etter mye om og men og venting er første del av det sårt tiltrengte vedlikeholdet av hovedhuset på Lebiko i gang. Vår eminente snekker Asle Weberg har skiftet ut store deler av bunnstokken og byttet ut en del av panelen. Bildene viser hvordan det så ut i siste halvdel av oktober. Planene for neste år er å bytte ut mer av utvendig panel. Vi skal også gjenskape den nedrevne, overbygde gangen foran stuedøra. Det vil gi huset et mye mer helhetlig preg. Når dette er gjort kommer turen til vinduene. De fleste trenger en total overhaling og kanskje må noen skiftes helt ut. Siste post på programmet bortsett fra utvendig maling er å ta av taksteinen på taket for å se i hvilken forfatning takkonstruksjonen er i. Hvor mye som må gjøres der er umulig å si før steinen er borte. Innvendig håper vi å få til maling og oppussing av kjøkkenet og kanskje litt i gangen samt i det ytterste soverommet oppe. Vi er nå en fin liten gjeng som er med på dugnader på Lebiko når det passer slik. Bildet over: Snekkeren er i gang på framsida av huset med blant annet å fjerne råttent panel. Foto: Åsmund Skasdammen Bildet under: Bunnstokken på baksida er byttet ut, og det samme er den nederste delen av panelen. Foto: Åsmund Skasdammen Vi synes vi har det trivelig sammen! Dersom du ønsker å være med i dette fellesskapet og kan avse en dag eller tre i året på Lebiko, så ta kontakt enten på e-post: post@finnskogen-turistforening.no eller telefon Åsmund Skasdammen 5

6 FAKTA OM HJORTELUSFLUA Hvem har ikke fått på seg denne ekle krabbelignende flua under skogsturer på Finnskogen om høsten. Plutselig kommer den og slår seg ned på deg, kaster vingene sine og kryper inn i håret eller andre steder på kroppen. Noen blir også bitt, og får merker i huden. To pupper av hjortelusflue Hjortelusflue med vinger Nærbilde av puppe Kjønnsmoden hjortelusflue Jeg synes det derfor kan være på sin plass å gi en liten beskrivelse av dette noen fremmede insektet. Ja for det er ikke mer enn rundt fem år siden den dukket opp på Finnskogen. Første gang den ble oppdaget i Norge var i 1983, på en elg ved Halden. Siden har spredningen gått svært raskt. Så noen fakta om dette insektet. I Norge finnes det 8 ulike lusfluer, hvorav 5 bare går på fugler, en på hest og en på sau. Den siste er den nyankomne hjortelusflua. Denne er meget plagsom fordi den er frampå i den tiden vi bruker skogen mest, på bær- og soppturer eller på jakt. Det er berettet om folk som har kommet hjem med femti lus på kroppen. Hjortelusflua, også kalt elgflue, er flat og krabbelignende med kraftige klør. Kroppslengden er 4,5-5 mm. Den fødes om høsten med vinger, men kaster vingene ved funn av en vert som kan være et hjortedyr eller menneske. Korte vingestumper blir sittende igjen, men fra nå av er flua helt avhengig av verten for å overleve. Det er bare på våre hjortedyr den kan overleve, selv om den ofte slår seg ned på mennesker, hunder og katter. Det er i september og oktober klekkingen skjer, og fluene målbevisst flyr på jakt etter vert. Angrepene kan skje like gjerne i åpent terreng som i tett skog. Dersom flua ikke finner vert i løpet av 5 dager går den til grunne. De som finner en vert vil leve på denne resten av livet. Etter at vingene er kastet, og flua etablert på dyrekroppen vil den søke næring ved å stikke verten for å suge blod. Etter fjorten dager er fluene kjønnsmodne, og vil pare seg og overvintre på denne. Lusfluene har en meget spesiell livssyklus. Som insekter kommer de nærmest pattedyrenes løsning på fosterutviklingen. Lusflua har en larve om gangen som utvikles inne i moren. Når larven er ferdig utviklet fødes den i et forpuppestadium, der den er oval og noe flattrykt. Hele denne larveutviklingen tar tre dager. Hunnene utvikler ca 30 larver gjennom høsten, vinteren og våren. Etter fødselen går puppen i løpet av en time over til et ekte puppestadium, og er nå ca 3mm lang. Den faller etter hvert til bakken eller snøen hvor den blir liggende til neste høst da den klekker. I løpet av sommeren dør alle lusfluene som har levd på verten hele vinteren, og gir plass til en ny generasjon. Det er ikke ofte hjortelusflua stikker mennesker, men det hender, og noen kan oppleve opphovning og kløe. Fra utlandet kjennes reaksjoner hos noen der stikket etter tre dager utvikler seg til en hard rød kul, som kan klø i dager, i ekstreme tilfeller opptil et helt år. Det er liten mulighet for overførsel av smittsomme sykdommer gjennom hjortelusfluene da de benytter bare et vertsdyr. I Mellom-Europa er det imidlertid indikasjoner på bakteriell spredning av sykdommer fra rådyr til menneske. Stein Briskerud 6

7 TO ÅR IGJEN Har du ikke kommet i gang med å plukke kjentmannsposter ennå, sier du? Fortvil ikke. Du har fortsatt to år på deg. Kjentmannsmerket er utmerket for deg som ønsker å variere skogsturene dine. Her har du mulighet til å bli kjent fra Elverum i nord til Eidskog i sør. Postene er spredd ut over hele Finnskogen og omegn. Klarer du å finne mange nok poster innen nyttårsskiftet 2010/2011, så får du tilsendt jakkemerket som bevis på at du er blitt kjentmann på Finnskogen og omegn. Vi har også ekstra premiering for deg som klarer merket for henholdsvis andre og femte gang. Det er ikke vanskelig å finne kjentmannspostene. De fleste poster ligger inntil eller like ved merket sti. Poenget er ikke å drive finorientering i terrenget men å komme seg ut for å se nye plasser. Vi har forsøkt å legge postene til steder som er interessante å besøke enten på grunn av natur, kultur eller andre årsaker. Heftet koster 90 kroner (merket inkludert), og en familie betaler aldri mer enn 180 kroner uansett hvor mange hefter husstanden trenger. Du får det ved å sende mail til post@finnskogen-turistforening.no eller skrive til Finnskogen Turistforening, Pb 83, 2256 Grue Finnskog. Og husk; mange poster kan tas med ski på beina. God postjakt! FINNSKOGVANDRER N 10 OG 15 ÅR SIDEN I nr av dette bladet kunne vi lese at det nå var ca. 750 medlemmer i FT og at sommerens arrangement hadde rundt 350 deltagere. De første planene om å knytte Finnskogens stinett videre mot Østfold ble omtalt, men ble først virkelighet gjennom Grensesømmen for få år siden. Vi ønsket Engerdal- og Trysil turlag velkommen som ny lokalforening og takket to av foreningens stiftere, Hans Bredalen og Ole Hemseter, for innsatsen da de dette året gikk ut av styret. I nr skrev vi om flyktningerutene til Sverige fra krigen som det nå også ble laget et eget hefte om. For en sommer! skrev Beate om regnsommeren som førte til mengder av sopp utover høsten. I tekst og bilder presenterte vi de fire hyttene våre; Lebiko, Vålet, Bendikstorpet og Juskjølkoia. 7

8 Reportasje ØNSKER DU VILLMARKSOPPLEVELSE OVER ET PAR DAGER, DA ER ØVRE ROTNA STEDET! Alder (jeg er 60+), kjønn og mangel på turfølge er ingen hindring. Ta kanoen og prøv selv. Det glemmer du aldri. Rotna-vassdraget er lett tilgjengelig og ved god organisering kan du oppleve kanopadling, vill natur, ensomhet og sykkeltur på en og samme tur. 1 Stupet over Kalbråtåsjøen. Hjertet begynte å banke da jeg tittet ned og tenkte at om ikke så lenge skal jeg padle der nede. Foto: Anna Teresa Kozlowska ETAPPE 1 Langføyta - Rotneblikk ved Nersjøen - 12km I mai plasserte jeg sykkelen min nær Rotna dit jeg regnet med å ende turen, og reiste til Langfløyta med bil og kano. Underveis beundret jeg utsikten til Rotna-vassdraget fra stupet over Kalbråtåsjøen. Hjertet begynte å banke da jeg tittet ned og tenkte at om ikke så lenge skal jeg padle der nede. Se på bilde Nr.1. og da skal du forestille deg dette øyeblikket. Ved Langfløyta helt ved veiens ende parkerte jeg bilen og trillet kanoen ned til vannet. Da jeg var nede ved vannet med all bagasje begynte den lenge planlagte turen. Våren hadde så vidt begynte å sette et grønt slør over trærne, sola skinte og vannet glitret. Utfordringer lot ikke vente på seg. Allerede ved overgangen fra Langfløyta til Kalbråtåsjøen måtte jeg passere ett stryk ved å dra kano etter meg. Men deretter ventet sterke opplevelser av å befinne seg under loddrette steinvegger med svære steinblokker ned i vannet. Se på bilde Nr.2. Videre padling gjennom Vesle og Store Aursjøen var rolig og idyllisk. Der var 2 Lodrette steinvegger ved Kalbråtåsjøen. Foto: Anna Teresa Kozlowska 8 det tid til mat, kaffe og hvile i absolutt stillhet. Der hadde jeg følelse av å ha hele verden bare for meg selv. Ved kalketårnet (Rotna ender i Sverige, og svenskene har et kalkningsprosjekt på gang vedrørende fisken i vassdraget) måtte jeg dra kanoen og trille/ dra den over veien og videre dra den gjennom grunt vann i 300m. Se bilde Nr.3. Det var slitsomt, men snart var jeg i Rotnesjøen og disse vanskelighetene var fort glemt. Sjøen er så nydelig med skogskledde bredder som speilet seg i vannet. Etter å ha passert Rotnedammen og kommet ned i Nersjøen hvor det ligger en fin gapahuk; Rotneblikk, bestemte jeg meg for å overnatte. Plassen, en ryddig bålplass, er bygget av store stein og Kaffelars ventet på en sliten turist. Å legge seg i gapahuken med trærne og vannet som spilte vuggesang var deilig, men da plutselig dukket opp en rar tanke i hodet: hva hvis en bamse finner veien hit?

9 Reportasje 4 5 I naturreservatet er padling idyllisk, med falne trær, myrer og fugler som turfølge. Foto: Anna Teresa Kozlowska Å gå over demningen på Helgendammen avslutett turen for denne gang. Foto: Anna Teresa Kozlowska Søvnen forsvant og panikken meldte seg. Men heldigvis meldte fornuften seg også: Enten jeg sover eller er våken har jeg ikke noen sjanse ved slikt besøk likevel, og da sovnet jeg og hvilte helt til klokka 9 neste dag. ETAPPE 2 Rotneblikk - Naturreservatet - 7km Videre padling i urørt natur skapte ikke noen vanskeligheter. Se bilde Nr. 4. Falne trær, myrer og fugler. Og til min overraskelse fikk jeg se to ravner som jeg skremte opp. Da jeg kjente en forferdelig stank forsto jeg årsaken: et elgkadaver midt i elva. Gikk den gjennom isen i vår? Døde den i vinter og var tatt av vannet? Det får jeg aldri vite. Jeg bestemte meg for å ligge i telt i naturreservatet i stedet for å padle videre. Selv om jeg ikke var mange kilometer fra Svullrya, opplevde jeg stedet som langt, langt fra sivilisasjonen. ETAPPE 3 Naturreservatet - Helgendammen - 8km Følelsen av å være i villmarka ble avsluttet straks etter frokosten. Snart padlet jeg gjennom Svullrya og deretter Helgendammen hvor noen hytter ligger ved vannet. En liten svømmetur og kaffe på ei lita sandstrand i solen var nydelig. Ved Helgendammen avsluttet jeg turen og fotograferte anlegget på dammen. Se Bilde Nr. 5. Kanoen fikk vente på meg der og jeg syklet tilbake til utgangspunktet, Langfløyta, for å hente bilen. Anna T. Kozlowska 3 Rotna er grunn etter kalketårnet. Jeg skal dra kano over den 300m lant stykke. Foto: Anna Teresa Kozlowska 9

10 Barnas Turlag BARNAS TURLAG FINNSKOGEN TUR- OG AKTIVITETSPROGRAM 2009 FEBRUAR: Akedag for store og små. Ta med likt og ulikt som letter friksjonen mot underlaget, samt bålmat. Dato blir kunngjort i Glåmdalen da vær og akeforhold de siste årene dessverre har vært ustabile Oppmøte blir i alle fall en søndag kl i krysset ved innkjøringen til Hokåsen ved riksvei 20. Ansvarlig: Høiby/Håby tlf: APRIL: Natursti i Vålberget på Nor, Brandval. Artig terreng, flott utsikt og bål på toppen. Ikke langt å gå, men bratt. Ta med bålmat. Oppmøte som i februar. Ansvarlig: Juni Høiby tlf: MAI: Kanotur Rotnemoen-Lekvatnet. Ved behov for kano meld fra ei uke på forhånd. Oppmøte ved den gamle butikken på Øiermoen kl Ansvarlig: Fengsrud tlf: MAI: Vi finner never og lager en liten ting fra egen bjørkeskog. Plukking av planter til villsuppe som vi tilbereder og fortærer står også på programmet. Oppmøte i krysset ved avkjøringen til Hokåsen på Nor, ved riksvei 20 kl Ansvarlig: Høiby/Håby tlf: JUNI: Sykkeltur på Varaldskogen med overnatting. Vi organiserer transport av bagasje. Oppmøte ved brua over Vikeråa sør for Søndre Øisjøen. Endepunkt P-plassen ved nordre enden av Lomsen på svensk side. Ta med fiskeutstyr og badeklær. Ansvarlig: Høiby/Håby tlf: AUGUST: Fisketur til Fjellsjøen ved Lunderseter. Husk penger til fiskekort. Oppmøte kl ved samfunnshuset på Hokåsen. Ansvarlig: Roaldkvam tlf: SEPTEMBER: Topptur til Blåenga i Våler. Bruker å kunne finne sopp bla. traktkantarell. Oppmøte ved Lena Maskin kl Ansvarlig: Fengsrud tlf: NOVEMBER: Kroksjøen i Eidskog. Runde på ca. 4 km. Vi raster ved en gapahuk, ta med bålmat. Oppmøte idrettsplassen på Skotterud ved den gamle framhaldsskolen. kl Ansvarlig: Fengsrud tlf: DESEMBER: Vi besøker Vardefortet i Kongsvinger og gjør oss kjent i området rundt. Ta med gløgg og småkaker. Oppmøte Rimi-butikken ved veien opp til Vardåsen kl Ansvarlig: Roaldkvam tlf: Bilder fra Barnas Turlag i Kanobildene er tatt fra Austå på grensa mellom Åsnes og Grue i mai. 10

11 Reportasje FINNSKOGEN SKIFORENING STIFTET Den 6. november 2008, i Gruehallen, var en merkedag for friluftsinteresserte. Denne dagen ble nemlig Finnskogen Skiforening stiftet. Formålet med foreningen er å gi ski- og friluftsinteresserte et vintertilbud på Finnskogen. Hvert år får vi henvendelser fra folk som ønsker å gå på ski på Finnskogen. De senere årene har snøen uteblitt i lavereliggende områder, mens den i høyereliggende områder har vært vanskelig tilgjengelig, bortsett fra enkelte steder hvor ivrige skjeler har klart å holde oppe noen km med løyper. Vært år de siste 10 årene har vi i Finnskogen Turistforenings regi forsøkt å arrangere vinterturer på ski, men oftest har turene blitt avlyst på grunn av snømangel. Det eneste stedet vi med ganske stor sikkerhet har kunnet gjennomføre planlagte turer er på Flishøgda i Elverum, helt i utkanten av Finnskogen. Vinteren 2008 tilbød Grønlandsfareren Jan Mila å lose oss gjennom snøsikre områder i grensetraktene mot Grue Finnskog. Vi takket ja til det, og fikk en fenomenal opplevelse i det fineste skiterreng 500 m.o.h. Området er ikke helt fremmed for de som har gått på ski fra Mattila, og vestover. Sammen med Mattila Idrottsforening, grunneiere og skiinteresserte på Finnskogen har vi siden i vår sett på muligheten for å få til interessante løyper på Finnskogen. Resultatet har blitt Finnskogen Skiforening. Vårt første prosjekt vil være å få til skiløyper fra Rotbergsjøen og Løvhaugen til Mattila allerede i vinter. Senere å kunne utvide dette i andre områder dersom forholdene tillater det. Ved Rotbergsjøen, i tilknytning til Kalatupa hytteområde, vil det bli opparbeidet parkeringsplass, og skiftebu. Noe som allerede er godt i gang. Som fungerende styre fram til årsmøte i skiforeningen i åpril ble valgt: Knut Arne Gjems, Roar Wilhelmsen, Tommy Augustson og Stein Briskerud. I skrivende stund har ikke styret konstituert seg, noe som vil skje i løpet av november. Allerede nå har det tegnet seg så mange medlemmer i skiforeningen, at økonomien for første vinter skal være sikret. Finnskogen Turistforening vil tegne foreningsmedlemskap i skiforeningen, noe som innebærer at våre medlemmer indirekte vil være medlemmer i skiforeningen, og gratis kunne benytte dens tilbud. Informasjon om ski og løypeforhold vil etter hvert kunne finnes på vår hjemmeside. Egen hjemmeside for skiforeningen vil komme etter hvert. Stein Briskerud I SKOG-ERIKS FOTSPOR Den 3. september arrangerte vi vandring langs den eldste Trysilvegen øst i Hernes med god deltagelse og bra oppslag i lokalmedia - se faximile fra Elverumsingen. Turen var mulig fordi Britt Karin Larsen hadde gravd fram mye informasjon om Skog-Erik som ble henrettet i dette området i 1730, samt at noen driftige lokale karer hadde bygd opp igjen brua over Røa. Ved brua har vi også plassert kjentmannsposten Skog-Erikbakken. Foreløpig er det satt opp pilskilt ved Bergerskogen i øst og ved asfaltveien ved Røabrua i vest, så den fine 2,5 km traséen mellom disse punktene er lett å finne. Før neste sommer håper vi å ha traséen videre østover mot Bergersjøen kartfesta, samt avtaler med grunneiere og skilter klare. Da kan vi foreta rydding, blåmerking og koble Hernes til stinett fra Sørskogbygda mot Rusta og Finnskogen. 11

12 Reportasje HØYFJELLSTUR PÅ FINNSKOGEN Trodde du at du måtte til fjelles for å oppleve fjellet? Bli med på fellestur lørdag 28. februar, så skal du få en fjelltur der fjellet ikke er. Noen av oss var med på en liknede tur i fjor. I år har du sjansen du også. Vi inviterer til tur på svensk side av grensa på høyde med Rotbergsjøen. Som i fjor er Jan Mila kjentmann og guide. Jan bor i Nordviggen som også er møteplass og startpunkt for turen. Herfra går vi vestover mot riksgrensen. Etter en seig men overkommelig stigning i begynnelsen, flater terrenget ut og vi går over myr etter myr avbrutt av små skogholt og noen fine utforkjøringer. Nøyaktig hvor turen vil gå, er det vanskelig å si nå, for det kommer mye an på vær- og føreforhold. Men vi skal helt sikkert innom utsiktstårnet på Brännberget (584 m.o.h.). I dette området er det garantert snø, hvis det blir snø i det hele tatt i vinter. Blir det fine forhold og snø som bærer, går vi helt fram til riksgrensa før vi runder nordover mot vannet Särklamp og finner fineste vegen ned til Nordviggen igjen. Turen blir minst 20 km hvis føret tillater det blir det skareføre eller hardpakket snø, er det lett også å gå lenger i dette terrenget. Men som sagt, her blir turen til mens man går, og vi avgjør turens lengde sammen med de som blir med. Vær obs på at dette er en tur der du ikke kan stille med spesiallangrennsski. Vi kommer i svært liten utstrekning til å gå langs oppkjørte løyper. Du trenger fjellski, løssnøski eller i det minste turlangrennsski som ikke drar dit de selv vil utenfor oppgåtte spor. Ta også med godt med mat og drikke. Vi tar oss tid til rast(er). I fjor lagde vi tyrivarme, og det ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal kunne gjøre denne gangen heller. Det er ingen påmelding. Bare møt opp i Nordviggen lørdag 28. februar 2009 kl Hvordan du kommer dit ser du av faktaramma. Åsmund Skasdammen FAKTA SKITUR: Nordviggen riksgrensen (rundtur) LENGDE: Minst 20 km UTSTYR: Fjellski, løssnøski, turlangrennsski KART: Finnskogen midtre OPPMØTE: Nordviggen, kl ADKOMST SØRFRA: Kjør til Röjdåfors på svensk side ved Røgden. Ta av mot Bograngen/Mattila. Det er drøyt 10 km fra dette krysset til Nordviggen. Jan bor i et rødt hus på høyre side av veien. Du vil se folk med ski der. ADKOMST NORDFRA: Kjør inn fra rv 202 mot Fall og fortsett til Bjurberget. Ta sørover mot Mattila/Röjdåfors. Det er ca 10 km fra Bjurberget til Nordviggen. Du vil da få Jans hus på venstre side av veien. 12

13 DET LØNNER SEG Å VÆRE MEDLEM Synes du snaut 500 kroner er mye for å være hovedmedlem i DNT/Finnskogen Turforening? Lista med medlemsfordeler er lang. Kanskje finner du noe du liker? 1 Som medlem i DNT har du tilgang til overnatting på 451 turistforeningshytter landet rundt til langt rimeligere pris enn ikke-medlemmer. Rabatt får du også på søsterforeningenes overnattingssteder i Sverige, Finland og Island. Du nyter samme rabatt som medlemmene i disse landene. Du får også rabatt på en rekke private overnattingssteder langs rutenettet dersom du viser gyldig medlemskort. En 3-4 dagers tur fra hytte til hytte og du har tjent inn hele kostnaden ved medlemskapet. 2 Du får rabatt på turer, langturer og dagsturer. 3 Medlemskapet gir deg sju nummer av friluftsmagasinet Fjell og Vidde, DNTs tradisjonelle årbok som i 2009 for øvrig omhandler Sylane og du får Finnskogen Tfs medlemsblad Finnskogvandrer n to ganger i året. Dessuten får ungdomsmedlemmer fra og med i høst to nummer årlig av det nye, flotte magasinet UT. 4 Hos Finnskogen Tf får du rabatt på de tre Finnskog-kartene nord, midtre og sør. Prisen er 100 kroner per kartblad mot veilendende 139 kroner i butikk. 5 Flere foreninger har medlemsbutikker som selger turutstyr, turklær, kart, bøker m.m til reduserte priser for medlemmer. Butikkene i Oslo (Storgata) og Hamar er de nærmeste. Varer kan også handles på nettet; så langt bare via DNTs nettsider 6 DNTs samarbeidspartner Danica tilbyr gratis etablering ved pensjonssparing og annen sparing, samt 75 % rabatt på etablering av pensjonsforsikring. 7 Hos NSB får du kjøpt kundekort for 300 kroner (rabatt på 99 kroner). Kortet gir deg 30% rabatt på alle NSBs togavganger, og du kan ha med deg ett barn under 16 år gratis. 8 Oslo Sportslager gir 10% rabatt ved varekjøp inntil 1500 kroner og 15% rabatt på varekjøp over det beløpet. 9 Nettbutikken Skitt Fiske gir 10% rabatt. 10 DNTs samarbeidspartner Åsnes ski gir sommerrabatt på 15% på kjøp av ski i sin nettbutikk og 35% rabatt på fjellskiene Amundsen og Nansen (gjelder 2. sortering). 11 Skal du overnatte på hotell gir Thon-hotellene City og Conference gjennomgående 15% rabatt på overnatting i standardrom innenlands og utenlands. Fast lavpris får du på Thon Budget-hotellene 12 De historiske hoteller gir 10% rabatt ved overnatting på utvalgte hoteller. Se gir 10% rabatt på kart. 14 Nye medlemmer får av NOR-WAY Bussekspress en gratis busstur på valgfri strekning uansett lengde. Bare denne fordelen alene kan betale hele medlemskapet første året. 15 Nytt fra i år er at Finnskogen Tf er med og stifter Finnskogen Skiforening. Det betyr at alle medlemmer er kollektivt innmeldt i denne nye foreningen som foreløpig sørger for løypenett mellom Rotbergsjøen på Grue Finnskog og Mattila i Sverige. Ved å legge medlemskortet synlig i bilen, parkerer du gratis på p-plassene ved Rotbergsjøen og ved Mattila. Både DNTsentralt og vi i Finnskogen TF arbeider stadig med å finne fram til nye medlemsfordeler. Det skal lønne seg å være medlem i turistforeningen! Åsmund Skasdammen Foto: Jørgen Skauge

14 Hyttene våre HYTTENE VÅRE Finnskogen Turistforening leier og driver flere hytter. Alle har ubetjent DNT-standard og du må sjøl ha med mat og sovepose/lakenpose. Ta med stearinlys, litt rødsprit og fyrstikker, selv om det skal finnes i hyttene. For mer opplysninger om disse og andre overnattingssteder: der finner du vårt interaktive kart med oversikt over alle hyttene. Vålet (Brandval Finnskog) Juskjølkoia (Elverum Finnskog) Lebiko (Varaldskogen) Låst med DNT standardlås. Nøkkel: Se Lebiko. Tilgjengelig hele året. Størrelse: Ett soverom, kjøkken og stue. 6 sengeplasser og plass til ytterligere 6 på madrass på gulvet. Utstyr: God brønn. Adkomst: Finnskogleden sørfra fra Øiermoen og nordfra Leden fra "Samuelsmovegen" langs Rotnas østside. Bilvegen inn til Vålet er ikke åpen for kjøretøy. Fyring: Ved Koking: Gass Rundkjølbrakka (Elverum) Åpen hele året. Størrelse: Ett rom, 4 soveplasser. Utstyr: God kaldkilde ca. 150 meter nordvest for hytta, skiltet fra stien. Adkomst: Hytta ligger langs merket sti fra Gråberget (sør for Flishøgda rv 25) til Flisberget, en km øst for Korsveia. Hytta kan også nås fra en rekke andre steder langs merket sti, bl.a. fra Håberget og Renoset/Kynnberget. Fyring: Ved Koking: Rødsprit Flisberget (Elverum/Våler Finnskog) Brakka har fått vannskader i vegg og må trolig byttes. Kontakt Kjell på tlf før eventuell overnatting. Det jobbes med å ordne et alternativ, videre frem til dette kan brakka brukes til dagsbesøk Tilgjengelig hele året. Nøkkel: Låst med DNT standardlås. Størrelse: To soverom i andre etasje, samt stor stue, kjøkken og mindre soverom i første etasje. 13 sengeplasser samt god plass til ekstra madrasser på gulv og soveplass på sofaer i stua. Utstyr: Brønn på tunet. Medlemmer får utlevert nøkkel mot depositum på kr 100 fra Finnskogen Tf, Glåmdal reiseliv/turistinformasjon, Kongsvinger, Lund interbok Flisa og Kirkenær, Alfarheim Libris (Elverum), DNT's ekspedisjon m.fl. Adkomst: Finnskogleden fra sør fra Mitandersfors/Lomstorp eller fra nord fra Øiermoen/Viker/Kvåho. Det er også bilveg 400 m unna hytta. Med bil kommer du lettest inn fra rv 200 ved Dragonmoen og 1 km øst for Øiermoen. Vegen er ikke alltid brøytet. Fyring: Ved. Koking: Gass Rundkjølbrakka er ei lita åpen brakke med to sengeplasser, vedovn og kokeapparat for rødsprit. Den ligger langs stien fra Jømna til Kynna med Hakaskallen(591 m.o.h.) ca. 1 km i sydøst. Kart: Kynna 2016 I Koordinater: 32V Øvrige opplysninger: Vann må hentes fra bekker i området. 14

15 Hyttene våre Brutjernskoia (Grue Finnskog) Løvknuten (Elverum) Flotsberget (Elverum) Åpen hele året. Standard: Dagsturhytte. Utstilling av gamle skogsarbeidsredskap og beskrivelse av hvordan og når de ble brukt. Adkomst: Hytta ligger langs Finnevegen midt mellom Frysjøen og Skasen. Brutjernskoia er en nyoppsatt ljørkoie lik den som tidligere sto på denne plassen. Det er en åpen koie av svært enkel standard, med jordgulv og benker langs veggene. I midten er en stor stein til å ha åpen varme på. Det er soveplass til 3 personer. Koia ligger like inntil Finneveien mellom Kirkenær og Svullrya nærmere bestemt på strekningen Frysjøen-Skasenden. Det er ca 100m til Brutjernet, som er eneste vannkilde. Fyring: Ved Koking: Rødsprit Løvknuten er en åpen gammel tømmerkoie med 5 soveplasser på trebrisker. Nyopppusset inne, ellers enkel standard. Drikkevann i bekk bak koia. Vanlig vedovn samt rødspritkoker. Koia ligger i bratt terreng i Hakaskallen langs stien fra Jømna til Kynna. Eies av Elverum kommuneskoger. Kart: Kynna 2016 I Koordinater: 33V Flotsberget hadde en av tre skogbranntårn i Solør-distriktet som var bemannet. Hytta ble den gang benyttet av skogbrannvakta som bodde her. Hytta ligger ca 400m syd for branntårnet. Den står åpen, og har 2 senger, vedovn og kokeutstyr. Utsikten fra branntårnet er fenomenal. Kart: Elverum 2016 IV Koordinater: 32V FTFs informasjonsmateriell og DNTs standardnøkkel (som lånes ut til medlemmer) får du tak i hos følgende butikker. Disse selger også det du trenger av kart og Finnskogledens karthefte. Vi takker butikkene for det gode samarbeidet. Lund Libris AS Flisa/Kirkenær Tlf lund.kirkenar@libris.no Varebørsen Kvartalet, Storgt. 13 Tlf post@vareb.no I Kongsvinger får du hjelp på turistinformasjonen på jernbanestasjonen. 15

16 Returadresse: Finnskogen Turistforening Pb. 83, 2256 Grue Finnskog GALLERIET Her er noen av insektene vi treffer på når vi er på hytta ved Breisjøen, Åsnes Finnskog. Galleriet i nr satte oss på ideen at dette kunne egne seg som stoff i Finnskogvandrer n, da insektlivet etter vår mening er en viktig komponent av naturopplevelsen, på godt og vondt. For øvrig kan vi opplyse at vi begge er fagbiologer og dermed kan gå god for at informasjonen i tekstene er korrekt. Vera er ansatt ved NTNU, Odd Terje er ansatt ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1. Blindingen (Chrysops sp.) eller flækkflugua er en velkjent og plagsom finnskoging. Larvene lever i vann. De voksne insektene flyr det meste av sommeren, og hunnene stikker mennesker og andre store pattedyr. I motsetning til andre typer klegg er de også aktive om kvelden. 2. Rød furubarveps (Neodiprion sertifer) har satt sitt preg på skogen mange steder på Finnskogen de siste åra. Larvene opptrer i milliontall og kan spise alle nålene av furutrær over store områder. Vanligvis overlever skogen angrepet av furubarveps, men dersom andre belastninger kommer i tillegg, som for eksempel vanskelige værforhold eller angrep av sopp eller andre sjukdommer, kan det føre til skogdød. 3. Humlebilla (Trichius fasciatus) er en av de lettest gjenkjennelige billene på Finnskogen. Det er lett å se hvorfor den har fått navnet, og den flyr også tungt og brummende som en humle. Vanligvis ser vi den med hodet langt nedi en blomst der den finner mat. Vi antar at fargetegningene som får den til å ligne på humle eller veps bidrar til at denne helt uskyldige billa får være i fred for fiender. Larvene lever i råtnende trevirke Grønnhåret blomsterbukk (Lepturobosca virens) er en nordlig art, og en ganske vanlig bille på Finnskogen der den treffes på blomster langs skogsbilveier hele juli. Den er mm lang og har en kort pels av grønne hår. Larven lever i gammel, liggende ved av gran, furu og bjørk. Tekst og foto: Vera og Odd Terje Sandlund Har du fine Finnskogbilder og litt tekst, send det til galleriet!