ELVERUM VÅLER ÅSNES GRUE KONGSVINGER EIDSKOG Nr. 2 / Finnskogvandrer'n

Transkript

1 ELVERUM VÅLER ÅSNES GRUE KONGSVINGER EIDSKOG Nr. 2 / 2007 Finnskogvandrer'n Kajakkpadling på Finnskogen s. 4-5 Fotogalleri s. 8-9 Fjellfolk i skogen s. 13

2 Nyheter STÅLORMENE PÅ LEBIKO Under slåttearbeider på lebiko dukket det opp et par slangehaler i gresset like ved husveggen. Firfisler tenkte jeg, men disse var tregere, og etter nærmere undersøkelse kunne jeg trekke frem to flotte eksemplarer av arten,anglis fragilis, på godt norsk stålorm. Stålormen er ikke som navnet skulle tro en orm, men en øgle uten ytre lemmer. Vi har kun to øgler i Norge, nemlig den langt mer vanlige firfisla og stålormen. Stålormen er Nord-Europas eneste representant av lemløse øgler. Den kan bli inntil cm lang og har en kopperfin farge. Svenskene kaller den da også for kopparorm. Leser vi i faglitteraturen, og da særlig den eldre finner vi at stålomen lever i det sørlige Norge og da på varmere steder, som rundt Oslofjorden. I det senere finner vi stålorm også flere andre steder, og da i vårt distrikt særlig i litt høyere liggende kulturlandskap som på Lebiko. Jeg har tidligere funnet stålorm også i Nordre Østberget. Klimaet på mange av finneboplassene er langt varmere enn nede i dalstrøkene, noe som gir gode forhold for stålormen. Den lever hovedskelig av mark, snegler og innsekter, og er derfor et nyttedyr. Den er uten gifttenner og er derfor en harmløs skapning. Tar vi stålormen i halen, kan den slik som firfisla, rett og slett slippe halen og forsvinne ned i gresset. Ønsker man å studere stålormen bedre så ta tak i den midt over kroppen. Sett den etterpå tilbake, og slå den ikke i hjel. Stålorm på Lebiko Stein Briskerud Foto:Cristian Sletengen TURKARTET OVER FINNSKOGEN NORD Finnskogen nord er beklageligvis forsinket. Sykdom hos Ugeland som trykker kartene har ført til at utgivelsen av kartet måtte bero til over ferien. Senere har ytterligere forsinkelser oppstått, men seneste kontakten med trykkeriet er positivt, og vi lever i håpet at kartet skal komme ut i år. Kanskje det allerede er i handelen når dette leses. Vi krysser fingrene. Stein RABATTER FOR DNT MEDLEMMER ER DU KLAR OVER HVILKEN RABATTAVTALER DU SOM DNT-MEDLEM KAN BENYTTE DEG AV? Hos Oslo Sportslager som har sitt utsalg i Torggata gies det 10 % på kjøp av utstyr inntil 1500 kr og 15 % på kjøp over 1500 kr. Oslo Sportslager fører merkevarer fra flere av de mest kjente leverandører. Husk å ta med medlemskortet. I DNT`s sitt eget utsalg i Storgt får du også kjøpt mye bra utstyr til redusert pris for medlemmer. Blant annet kan nevnes at det finnes et meget bra utvalg av kart over hele landet i målestokk 1: Her gjelder det også å huske medlemskort. Skal du på tur i Jotunheimen og du reiser om Oslo så vær oppmerksom på at du kan kjøpe Jotunheimbilletten som gir deg betydelig rabatt på Valdresekspressen. Jotunheimbilletten må kjøpes i DNT`s sitt utsalg i Storgt. før avreise. I tillegg til dette jobber Styret i Finnskogen Turistforening med å inngå rabattavtaler med sportsforetninger i distriktet, og da helst med en kjede som dekker hele område til medlemmene i Finnskogen Turistforening. 2

3 Innhold/leder LEDER Sesongen 2007 går mot slutten. Året har vært av de mest aktive vi har hatt. Spesielt Landsmøtet i DNT på Kongsvinger har tatt mye tid. I den forbindelse vil jeg rette en stor takk til Yngve Astrup og Marry Brendryen som har stått for det meste av planleggingen. I ettertid har det kommet inn mye ros fra medlemsforeninger og deltagere, og jeg har ikke i mottatt noe negativt, noe som beviser at også øvrige medhjelpere gjorde en fenomenal innsats. Jeg vil spesielt nevne styrets damer som sto for pyntingen av bord og lokaler under festmiddagen på lørdag. Alle bordene var pyntet med naturens råvarer, og med mange kilo gråstein sammensatt til små varder med røde T-er på alle bord. Vardene forsvant som suvenirer dagen etter. Stor takk vil jeg også rette til Trygve Løvseth som lagde 200 små neversko til alle deltagerne. Disse ble også godt mottatt. Vinger hotell har hele tiden vært velvillige og løst våre ønsker på en utmerket måte. Været viste seg også fra sin beste side under landsmøtedagene, og satte en ekstra spiss på arrangementet. Det er å håpe at inntrykkene fra Kongsvinger og Finnskogen blir videreformidlet rundt i det ganske land, og flere etter hvert finner veien hit til de store skoger. En liten malurt i begeret er utgivelsen av turkartene våre. Finnskogen midtre kom ut i tråd med utgivelsesplanen, noe vi nesten kan si også Finnskogen sør gjorde, men sykdom og forsinkelser hos Ugland har medført at det siste kartet; Finnskogen nord, fremdeles ikke er ferdig. Vi har således mistet en salgssesong på dette kartbladet. Håpet er imidlertid at det blir ferdig før jul. Gledelig er det også at vi nå ser ut til å ha fått på plass en dugnadsgruppe for Lebiko. Stedet har blitt påkostet mye i år, og mer vil komme. Det er inngått ny leieavtale med Statskog på år. Til neste år står hovedhuset for tur, noe vi håper vil være til glede og nytte for turvandrere på Varaldskogen. Jeg vil også nytte anledningen å takke styret for innsatsen i året som har gått, og samtidig ønske alle som leser bladet en riktig god jul og et godt nytt år. Stein Briskerud I DETTE NUMMERET: Stålormene på Lebiko Turkart Rabatter for DNT-medl Leder Kajakkpadling på Finnskogen Bli stifadder du også Kjentmannstoppene Nye kjentmannsposter Finnskogens yngste guide Barnas Turlag - program Fotogalleri Vandrer n for 15 år siden Lebiko I egne spor over myrene Ny sti i Elverum Fjellfolk i skogen Hyttene våre Finnskogen Turistforening, pb. 83, 2256 Grue Finnskog, tlf.: post@finnskogen-turistforening.no Leder: Stein Briskerud Nestleder: Åsmund Skasdammen Økonomiansv.: Gunnar Vestby Styremedlem: Anna Teresa Kozlowska Kjell T. Nilsen Anne Marie Furuknapp Barnas Turlag: Aina Høiby Varamedlem: Synnøve Svebak Lars Ole Bolstad Finnskogvandrer'n er utgitt av Finnskogen Turistforening Redaksjon: Kjell T. Nilsen (ansv.) og Beate Banken Bakke. Foto: Anna Teresa Kozlowska og Kjell T. Nilsen Illustrasjoner: Anna Teresa Kozlowska og Kjell Sundkøien Layout/Trykk: Elverum Trykk AS - Tlf.: Manusfrist neste nr.: 01. Februar

4 Reportasje KAJAKKPADLING PÅ FINNSKOGEN Siden jeg kom flyttende til Kongsvinger for snart 30 år siden har jeg blitt mer og mer glad i Finnskogen. De første årene var vi mye i områdene rundt Møkern og plukket bær og sopp. Det er uendelige mengder å ta av hvis man bare orker å ta seg litt vekk fra bilveiene og inn på furumoene etter steinsopp og kremler, eller inn i gammel granskog etter piggsopp og traktkantareller. På vinterstid lokker små skogstjern med mulighet for å pilke. Fyre opp et lite bål og steike noen småabbor i steikepanna. Eller røye hvis man er heldig. Finnskogen har milevis med gode skogsbilveier for dem som er glad i å sykle. Du kan sykle i dagevis uten å trenge å krysse dine egne spor. Slå opp telt ved et lite skogsvann eller ligge under åpen himmel hvis du ikke er altfor redd myggen Ideen med kjentmannsmerker og kjentmannstopper er genial. Jeg har hatt veldig stor glede av dette tiltaket og synes jeg har blitt godt kjent på Finnskogen. For tre år siden kom jeg i prat med en gutt som hadde bestemt seg for å bygge sin egen kajakk. Jeg trodde ikke det var noe man bare kunne gjøre uten videre, men jeg fikk se på prosjektet hans og bestemte meg øyeblikkelig for å prøve å bygge en selv. Det gikk med et par hundre timer, ca 5000 kr og da våren kom og isen gikk sjøsatte vi båtene våre i Bæreia ved Kongsvinger. Det var en ganske skremmende opplevelse, man føler seg ganske liten og en kajakk føltes ikke som noe særlig mer enn et nøtteskall. Etter hvert ble ferdighetene bedre og lysten til å teste ut elver og sjøer på Finnskogen meldte seg. Jeg hadde prøvd meg med kano i bl.a. Rotna og på Rotbergsjøen tidligere. Kano er en herlig måte å oppleve naturen på. Det er sosialt og hyggelig og man kommer tett inn på naturen. Men med en kajakk synes jeg nå at denne følelsen blir enda sterkere. Når spruttrekk og vest er satt på kan det regne og blåse akkurat så mye det vil, med sydvest og regnjakke holder jeg meg tørr, og nede i kajakken er det godt og varmt. Store bølger trenger heller ikke å være et problem. Når man har fått noen timer i kajakken og blitt trygg på ferdighetene, så er litt bølgegang bare moro. På vei nedover Brødbølvassdraget. Her slynger elva seg i makelige svinger ned mot dammen ved Brødbølfoss. Foto:? Man får større hastighet med en kajakk enn med en kano. Ikke at det er noe mål i seg selv, men jeg må si jeg har litt glede av å lese av GPS-en etter endt tur og finne ut at jammen ble det noen mil i dag også. En kajakk er lett å håndtere i forhold til en kano. Den kajakken jeg bruker nå er laget av sedertre og veier 20 kilo. Det er god bagasjeplass, ca 40 kilo. Den plasseres i vanntette skott foran og bak. I tillegg kan man plassere ting på dekk med strikker. Men det er klart, jo tyngre man laster kajakken, jo tyngre er det å padle og manøvrere den. Et særtrekk ved mange av sjøene på Finnskogen er at det er veldig steinete langs land. Det kan være vanskelig å finne gode steder å gå i land. 4 Men hvis man leter litt kan man finne små flotte sandstrender hvor man kan gå i land og finne seg en idyllisk rasteplass eller teltplass. Noen sjøer har også farlige steiner og skjær som kan ligge rett under vannflata selv om du er langt fra land. Man må være våken når man padler, og det er alltid lurt å være flere sammen. Et sikkerhetskurs er også nyttig å ta. Da har man lært å gjennomføre kameratredning og egenredning dersom uhellet skulle være ute. De siste somrene har jeg hatt mange turer på de store sjøene på Finnskogen. Skasen, Røgden, Rotbergsjøen, Varalden og Rotbergsjøen er spennende sjøer å padle på. Jeg har blitt spesielt glad i Møkern. Det er lett og legge ut ved Masterudkrysset, padle forbi Brunsholmen og videre nordover forbi Dragalvika. Her åpner sjøen seg og det kan bli veldig friskt hvis vinden står riktig på. Et spennende mål er Sikåa lengst sørøst i sjøen. Dette var tusenårsstedet til Kongsvinger kommune og det er ryddet og merket godt rundt de gamle steinmurene. Bildet er fra den største muren nede ved sjøkanten der Sikåa kom ut før den ble lagt i rør. I flere bøker om livet ved Møkern i gamle tider har jeg lest at det gamle navnet på sjøen var Merilden. Den som fant på å forandre det vakre navnet på denne vakre sjøen skulle jeg gjerne ha hatt et ord med. Hvis det blir satt i gang en aksjon for å ta tilbake det gamle navnet, vil jeg gjerne skrive meg øverst på den lista! En klassisk rute går fra Lomsen i Sverige, gjennom Varalden, Møkern og Brødbølvassdraget videre inn i Sverige. Her kan man padle videre til Arvika. En annen spennende tur er

5 Reportasje Rotnavassdraget. På våren med god vannføring går det fint å padle fra Svullrya og inn i Sverige til Lekvatnet. Ellers er det hyggelig med rundturer på de litt større sjøene, og da vil jeg nevne spesielt Rotbergsjøen. En vakker sjø med strender av gullsand. Men pass på, i denne sjøen er det mange skumle steiner rett under vannflata. Finnskogen har mange perler å by på, ikke bare til lands, men også til vanns! Håper mange får anledning til å padle på Finnskogen neste sommer! Lars Ole Bolstad Ved utløpet av Sikåa innerst i Møkern ser vi rester av de gamle anleggene fra tidlig på 1700-tallet. Her har det vært både spikerverk og sagbruk. Foto:? BLI STIFADDER DU OGSÅ Finnskogen Turistforening har hovedansvar for nokså nøyaktig 1000 km blåmerket sti fra Elverum/Trysil i nord til Eidskog i sør. Litt av et stinett! Men det krever også vedlikehold. Ingenting gjør seg selv, heller ikke vedlikeholdet av Finnskogen Turistforenings omfattende stinett. Stiene våre er jo våre forfedres fotefar. Ved å merke og vedlikeholde bidrar vi i stor grad til at denne viktige delen av Finnskogens kulturhistorie ikke blir borte. Så godt som alle stiene i stinettet er historiske tråkk og ikke oppkonstruerte stier. Stinettet er rimelig likt fordelt i kilometer på de seks kommunene vi arbeider i. FADDERARBEIDET Du lurer kanskje på hva en stifadder er og hva han eller hun gjør? Enkelt sagt består jobben i å ta en tur så tidlig man kan i sesongen langs den eller de strekningene den enkelte har ansvar for. Oppgaven er å frisk opp merkingen, male nye merker der merkingen er for dårlig, rette opp skjeve skilt og sette opp skilt som har valt ned og rydde bort busker og kvist som vokser inn i eller har falt ned på stien. Dersom det har skjedd store endringer - for eksempel et nytt hogstfelt hvor stien ikke er ryddet av den som har utført hogsten det skjer dessverre fra tid til annen ennå selv om skogsmaskinførere og andre er blitt mye flinkere enn før til å ta hensyn til merkede stier, så må fadderen vurdere om dette er et arbeid han/hun klarer alene eller eventuelt varsle styret om at her trengs det ekstra innsats. LEDIGE RUTER De fleste strekningene er dekket opp med stifaddere. Men det finnes noen ruter som er ledige. I tillegg har en del faddere til dels svært mange kilometer sti å gå gjennom, så har du en favorittsti og den ikke står på lista over ledige stier nedenfor, så ta likevel kontakt. Kanskje kan drømmestien din likevel bli din! Her er lista over de stier som per i høst mangler stifaddere: Åsnes: Finnvegen i Hof mangler fadder på strekningen mellom Dulpetorpet og bygda (Jammerdal). Grue: Bygdevegn mellom Tjura og Skasdammen/Græsberget i Kongsvinger; Her mangler stifadder på strekningen mellom Tjura og Råmyra der Bygdevegen møter stien fra Skaslien/Skasenden. 5 Kongsvinger: Stifadder mangler på stien mellom Nordre Skasdammen og Stampetorpet/Lystad skole. Ta kontakt på telefon eller e-post: post@finnskogen-turistforening.no. Åsmund Skasdammen Mange stier er godt vedlikeholdt som her langs 7-torprunden, men det er behov for deg flere andre steder. Foto: Åsmund Skasdammen

6 Kjentmannstoppene / Nye kjentmannsposter KJENTMANNSTOPPENE 6 stykker er registrert som kjentmenn på Finnskogen. D.v.s. at de har vært på alle 30 toppene i Solør og Odalen, og i tillegg har de klart kjentmannsmerket 2 ganger. Dette er kravet for å få den signerte billedkopien av den kjente Finnskog-kunstneren Tore Hansen. En person har vært på alle toppene men mangler kjentmannsmerket. Håper han ikke gir opp av den grunn. Toppene vil stå ute permanent. I løpet av året har også Aina og jeg kommet oss gjennom hele rekka, og vil være berettiget bildet av Hansen. Det har vært en omfattende oppgave, men til gjengjeld gitt oss mange fantastiske turer/opplevelser. GPS har mer enn en gang vært en fordel å ha med. Kart og kompass må imidlertid alltid være med på disse turene, da postene kan ligge langt fra sti og vei. 6 av postene ligger i Odals-kommunene. Etter at Odal Turlag har blitt egen forening under DNT, synes vi det etter hvert er urimelig at noen våre kjentmannstopper skal ligge utenfor vårt område. På siste styremøte besluttet vi derfor å utvide tilbudet vårt med ytterligere 8 topper på Finnskogen, med en i hver av de gamle 8 kommunene, slik at det ikke lenger er de 3 høyeste, men de 4 høyeste som skal telle. Det vil dermed bli 32 poster som må finnes for at kravet til Kjentmannstoppen er oppfylt ( 24 av de gamle, samt 8 nye). I og med at disse postene ikke er utplassert ennå, og at postene i Odalen vil bli stående ute permanent fortsatt (vi håper Odal Turlag finner plass til dem i sitt turtilbud på en eller annen måte) vil det i en overgangsperiode over noen år være valgfritt om man vil ta de 30 postene som gjelder i dag, eller de 32 postene kun på Finnskogen. For de som allerede har klart kravet til Kjentmannstoppen vil de nye 8 postene by på nye utfordringer. (Kanskje med en liten tilleggspremie.) Vi ønsker nye å gamle toppjegere fine turer fremover. Fra Orrkjølen Mot Elgklinten Foto: Stein Briskerud Foto: Odd Terje Sandlund NYE KJENTMANNSPOSTER Den 5. runden med kjentmannsposter går mot slutten. Mangler man kun noen få poster, og er heldig kan man nok finne poster frem mot St. Hans-tider neste år, men det er ingen garanti, for utpå våren vil de gamle bli fjernet, og ny poster satt ut. Ikke mange, men noen har vært med på opplegget alle fem gangene og vil få en spesiell premie tilsendt. Denne er en signert og nummerert bildekopi av Anna Teresa Kozlowska, kunstner og styremedlem i foreningen. Hun hadde for øvrig separatutstilling i Åmotgården på Kongsvinger i høst, og fikk der fin omtale. Neste runde med kjentmannsposter vil være klare i løpet av juni 2008, og vil som før bestå av 3 poster i hver av de 8 gamle kommunene fra Elverum i nord til Eidskog i sør. Det blir til sammen 24 poster, som vil stå ute de neste 3 årene. Vi vil forsøke å sette opp postene på steder med historisk eller annen interessant bakgrunn ved eller i nærheten av stinettet vårt. Kravet for å få merket vil som før være å finne 15 av postene. Kjentmannspost Nytt for denne perioden vil være at stemplene er utelatt, og erstattet av en kode som må noteres ned. Årsaken til dette er at stemplene ikke holder i tre år, og mange forsvinner eller blir ødelagt. Stemplene er dessuten svært dyre, spesielt dersom man må kjøpe inn ett og ett til supplering. Stemplingskort fås ved henvendelse til foreningens styre eller på steder som vil bli gjort kjent gjennom medlemsbladet og på vår internettside. Prisen har vi sett oss nødt til å legge på til kr 90 for enkeltperson, og kr 180 for familie. Vi håper tilbudet vil bli benyttet, og at så mange som mulig finner veien ut i skog og mark på postplukking. God Tur! 6

7 Finnskogens yngste guide FINNSKOGENS YNGSTE GUIDE! En fin søndag i slutten av august dro Børre og jeg avgårde for å ta to poster i Eidskog. Vi hadde ikke Skotterudkartet, så vi tok ut noe fra nettet. Vi valgte å reise til Leirsjøen kapell, for vi var begge spente på hvordan det så ut der. Vi parkerte bilen, tittet oss litt rundt og tok noen bilder. Vi valgte å gå grensegata, men skjønte etter ei stund at vi måtte ut av den for å finne Lystjernet, som var målet. Ettersom vi er orienteringsløpere, er ulent terreng ingen hindring. Vi fant tjernet, stemplet, koste oss med mat og drikke og gikk den merkede løypa tilbake til bilen. Da vi ankom Leirsjøen kapell, fikk vi se en liten gutt komme løpende mot oss fra et hus like ved. Han sier: Jag har ventat på er. Han hadde jo sett at vi kom tidligere på dagen og gikk til skogs. Han hadde nøkkelen til kapellet i hånda si. Han satte nøkkelen i nøkkelhullet, men jeg måtte låse opp, for det klarte han ikke selv. Han gikk først inn og forklarte om saker og ting som lå i gangen og inne i kapellet. Da vi skulle gå ut igjen, pekte han på boka som vi måtte skrive navnet vårt i. Jeg skrev også navnet hans, og det var SONDRE FRANSSON 3 år. Han bodde i Karlstad, men var på besøk ved Leirsjøen. Møte med Sondre rørte noe både i Børre og meg. Vi var begge enig om at denne hyggelige stunden med Sondre måtte komme flere lesere for øre. Bildene forteller sitt. Rønnaug Børresen BARNAS TURLAG FINNSKOGEN PROGRAM 2008 LØRDAG 12/01 Kl Klatring i Kongsvinger Storhall Oppmøte bak mot Tråstad u. skole. (LANG) FREDAG 17/03 Kl Måneskinnstur med bål og bålmat. Oppmøte låven ved Sæter gård i Kongsvinger /04 Kl Vårnatt med fugleliv ved Frysjøen - Tysjøen i Grue. Oppmøte kiosken ved innkjøringen til Grinder fra riksvei 20. SØNDAG 08/06 Kl Sykkeltur i området Grinder - Nor. Oppmøte kiosken ved innkjøringen til Grinder fra riksvei 20. Info på tlf: / SØNDAG 29/06 Kl Vannveien til Charlottenberg/Eda. Oppmøte Magnor Glassverk. Behov for kano må meldes senest 20. juni. Ta kontakt på tlf: SØNDAG 24/08 Kl Familien Høiby/Håby avslører et av sine virkelige gode bærsteder. Hvis du ikke er sikker skal vi overbevise om at bærplukking kan være både nyttig og morsomt. Oppmøte i krysset ved avkjøringen fra riksvei 20 mot Hokåsen. SØNDAG 21/09 Topptur til Hornkjølberget i Eidskog. Oppmøte ved innkjøringen til Sjøstrand Camping. SØNDAG 02/11 Vandring langs kultursti på Roverud. Oppmøte Engers Mat. SØNDAG 07/12 Førjulstur til gapahuken ved Spetalsgruvene i Kongsvinger. Oppmøte ved Rema 1000 Kurudsand. 7

8 Fotogalleri fra Finnskogen EVENTYRLIGE FIGURER I SKOGEN Vandring i skogstraktene er alltid spennende. Hvis øyene, ørene og sinnet er åpne da kan en se mange rare skapninger. Skogen overrasker og underholder med bilder som er umulig å se andre steder. Skapes disse i vår fantasi eller venter de på en vandrer og åpenbarer seg? Vanskelig å si. Tekst og foto: Anna Teresa Kozlowska 1 På en finneveien til Prestevollen har jeg møtt en Bjørn som voktet lenge ved den gammel ferdselsåre. 2Ved myrene på samme turen sto det Troll etterfulgt av en Huldra Jeg vil presentere noen av skogens figurer her. Kanskje du har sett dem også? Eller har du gått forbi og ikke lagt merke til dem...? 3 4 På Bjørkebråtaberget er det en Drage som passer på at uvedkommende ikke kommer opp. Ved stien til Orkjølen sitter en Vokter med skyggelue og kåpe og ser etter alle som går forbi? Eller kanskje slipper ikke vandreren fram? 8

9 Fotogalleri fra Finnskogen 5Er det Kobra eller en Fugl - svaret må du finne selv. GALLERIET Har du tatt fine bilder på Finnskogen? Galleriet står ledig til din disposisjon. Send bildet og litt tekst til post@finnskogen-turistforening.no 6 Brudeblomster til huldra venter her også 7Hunden venter på deg. FINNSKOGVANDRER N 15 ÅR SIDEN Bladet du nå leser er Finnskogvandrer ns 15 årsjubileum siden første nummer av bladet kom ut høsten Bladet kom ut i A5-format med 12 sider, breddfulle av interessante stoff. Vi oppsummerte sommerens 11 fellesturer med over 400 deltagere, og rapporterte fra sammenkoblingen av vårt og HHTs stinett via Torpsæterstien fra Braskereid til Løtengrensa. På Midtsidene trykket vi vårt første oversiktskart som viste at foruten Finnskogleden hadde FT fått ferdig Finnvegen i Våler + Torpsæterstien, Kjerkevegen i Hof, Kjerkevegen i Grue, Kjerkevegen Lundersæter - Øyermoen pluss deler av Flyktningeruta i Vinger og Østre Finneveg i Åsnes. 9

10 Lebiko I GANG FOR ALVOR Endelig er vi i gang med det grunnleggende vedlikeholdet på Lebiko. En åtte - ti personer danner basen for ei dugnadsgruppe. Vi er glade for alle ti, men det er absolutt plass til deg også! I mange år har vi sett at noe må gjøres med både hovedhuset og uthusene på Lebiko. Nødvendig vedlikehold for å hindre skader på bygninger er gjennomført så langt vi har hatt kapasitet, men nå er vi altså i gang for alvor. NY GIV I løpet av denne høsten har vi dradd i gang ei dugnadsgruppe som skal være hovedressursen for arbeidet med å restaurere og vedlikeholde Finnskogen Turistforenings største hytte. Vi har hatt et par dugnader, og flere enkeltpersoner har gjort en innsats i løpet av sommer og høst. Styret i FT er svært glade for at det endelig ser ut til å kunne bli tatt et nødvendig skippertak på Lebiko. Låven fikk nytt tak i sommer. Nå tåler den 30 nye år med både sol, regn og snø. Foto: Åsmund Skasdammen Til sommeren står våningshuset for tur. Reparasjon av taket har første prioritet Foto: Åsmund Skasdammen MYE GJORT I sommer har vi hatt snekker på plass som har lagt nytt tak på låvebygningen. Det var i aller siste liten. På den nedre delen av bygningen måtte hele taket rives, og det var på håret at ikke hele taket hadde falt sammen. I samme operasjon ble også den dårligste tømmerveggen stivet opp. Ellers er hovedbrønna på tunet tømt for vann, veggene vasket og bunnen renset for uhumskheter. Vi håper det er nok til at vannet kan friskmeldes. Ny utedo er på plass. Den står ved det gamle vedskjulet nordvest for hovedhuset. Den gamle doen i låven vil nå bli stengt. I hovedhuset er tak og peismur i stua vasket og malt. Også i sommer er de nærmeste åkerlappene rundt tunet slått, og det er tynnet i bjørkebestanden rundt tunet både med tanke på ved og for å få et litt åpnere landskap. MYE GJENSTÅR Lista over gjøremål som venter, er likevel adskillig lengre. Den viktigste oppgaven for neste år blir å få lagt nytt tak på hovedhuset. Her må taksteinen byttes ut og trolig må mye av materialene under også skiftes. Peismuren ble vasket og malt i høst. Litt av en forandring i forhold til slik den så ut tidligere. Foto: Åsmund Skasdammen Også vinduene bør restaureres til sommeren. Her er det behov for både kitt og maling. Foto: Åsmund Skasdammen Like viktig er å redde vinduene i første etasje. Treverket må pusses og males og vinduene må kittes. Kanskje må også deler av treverket byttes ut. Malingen fortsetter: Nå er det kjøkkenet som står for tur. Her skal tak, vegger og gulv males. Får vi tid vil det også bli malt i gangen og på det ytterste soverommet i andre etasje. Utendørs skal vi prøve å få til slått av hele innmarka som er synlig fra tunet og stiene inn til tunet. Det er også ønskelig å få lagt opp mer ved. NY KONTRAKT Denne høsten har foreningen også skrevet under ny leiekontrakt for Lebiko med Statskog. Vi disponerer nå husene og innmarka rundt i 20 nye år med mulighet til forlengelse etter det. Styret er svært glade for at denne langsiktige kontrakten nå er på plass. BLI MED, DA VEL! Vil du være med på å videreutvikle Lebiko som et turmål, et overnattingssted og som et sted der vandrere kan få informasjon og kjøpe seg en forfriskning, så ta kontakt. Vi trenger flere folk til dugnadsinnsats. 10

11 I egne spor over myrene I EGNE SPOR OVER MYRENE Finnskog-naturen egner seg ypperlig til skiturer. Særlig er myrområdene fine vinterstid. Nå kan du være med på å tråkke dine egne sport lørdag 23. februar i et skikkelig snøhøl. Er det ikke snø her, så er det ikke snø noen steder! og føret er fint, så går vi helt fram til riksgrensen og følger denne nordover. Vi passerer da etter hvert Rosalavegen og ender opp på høyde med Baksjøen. Tilbake går vi da øst og etter hvert sørover forbi Lukastjärnet og følger myrene langs Lukasbäcken ned til Nordviggsjøen igjen. Dette er turen for deg som ikke går av veien for å ferdes utenfor oppkjørte spor. Du trenger ikke være supermann for å være med, men kommer du med langrennsski, så bør du heller holde deg hjemme. Her er det bredere ski (løssnøski eller fjellski) som gjelder. LOMMEKJENT Har jeg glemt å fortelle hvor vi skal, sier du? Har du vært på Mattila, så har du vært like i nærheten. Mellom Mattila og Bjurberget på svensk side midt imot Løvhaugen, ligger Nordviggen. Her bor Jan Mila. Han kjenner traktene ut og inn og vet hvor de fineste stedene for skiløping utenfor oppgåtte spor er. Dette er området der det går an å ferdes i flere dager uten å krysse egne spor. Vi får klare oss med mye av en lørdag. Turen kommer til å bli på inntil 20 kilometer, men vi ser an vær, føreforhold og fysisk form til de som blir med når vi velger turmålet. Jan loser oss trygt fram. SNØSIKKERT Mattila er kjent som et svært snøsikkert sted. Her arrangeres skimaraton hver vinter, og folk kommer langveisfra for å få ekte snø under skisålene tidlig i sesongen. Vi håper værgudene ikke spiller oss et puss denne vinteren heller. Hele turen kan du forresten gå gjennom på kartet selv. Den går i sin helhet på turkartet Finnskogen midtre. HØGMYRTERRENG Nordviggsjön ligger 363 m.o.h. Det er turens start- og endested og det laveste punktet. Blir denne dagen en kald dag, ja så får vi opp dampen de første kilometerne. Da skal vi sørvestover og oppover. Vi går opp på Skräddarberget som ligger på ca 530 m.o.h. Her er utsikten flott østover. Fra Skräddarberget tar vi vestover mot riksgrensen. Her går vi gjennom terrenget som er så karakteristisk for store deler av Finnskogen; store og små myrer ispedd furuholmer og mindre skogstykker og med småtjern strødd utover. Er vi i god form og været MANGE MULIGHETER Men som sagt, det er vær og føre og ikke minst du som bestemmer hvor lang turen skal bli. Er vi heldige og får snø som bærer, så står det ikke på å legge kilometrene bak seg. Og turen fra Skräddarberget går stort sett flatt og litt nedover. Vi fordeler de snaut 200 høydemetrene vi vant i starten utover resten av turen. Husk godt med mat og drikke. Vi gjør opp tyrivarme undervegs og koser oss. En kort vegbeskrivelse til slutt: Kommer du sørfra, så kjører du inn i Sverige ved Røgden (Sundelins butikk), fortsetter drøyt tre kilometer videre til veg tar av mot Mattila/Bjurberget/Bograngen. Denne følger du ei drøy mil til du kommer til skilt med Nordviggen. Fortsett til du ser oppslag om turen ved vegen. Kommer du nordfra, så tar du inn i Sverige ved Fall og kjører til Bjurberget og så sørover mot Mattila/Røjdåfors. Det er ei snau mil å kjøre fra Bjurberget til Nordviggen. Da sees vi på skogstur i februar, eller hva? Åsmund Skasdammen Ved å melde deg er du selvsagt ikke forpliktet til å stille opp helg etter helg. Det viktigste er at vi har en liste over hjelpere som vi kan ringe til ved behov. Og; vi trenger også folk som kan tenke seg å være hytteverter kommende sommer. Denne sommeren hadde vi åpen hytte en 8-10 helger. Vi ønsker å ha åpen hytte de fleste helgene i sommerhalvåret hvis det lar seg gjøre. Lurer du på noe, så ta kontakt med undertegnede på tlf eller e-post post@finnskogen-turistforening-no. Åsmund Skasdammen 11

12 Ny sti i Elverum SKOG - ERIK OG DEN GAMLE BYGDEVEIEN Mens Sørskogbygda og Kynndalen takket være ildsjeler som Arve Øvre har fått et stinett som strekker seg langt og lengre enn langt, har det vært smått stell på nordsida av Trysilveien. Turgjengere i Nordskogbygda har stort sett vært henvist til å traske langs asfalt. Men nå er ildsjeler i gang her også! Blant annet er Egil Halbakken, Nils Høyåsen og Johan Myrvold igang med å legge ny bru over Røa øst for Røbro, slik at den gamle verneverdige bygdeveien mellom Svevad og Bergerskogen blir farbar igjen både for sommervandrere og skiløpere, og traseen videre på andre sida av Trysilveien kan visst følges via Grønbekk og Dølbakken til Mo hvor det blir mulig å knytte den videre til stinettet i Bergeberget i Sørskogbygda. Til denne bygdeveien som nå blir farbar for turgjengere, knytter det seg flere historiske steder. Foruten å passere det nedlagte gamle hvilestedet for lasskjørere, Røbro, går veien forbi Skog-Eriksbakken. Til dette stedet knytter det seg to historier. Den ene handler om en Skog-Erik som skulle ha ligget på lur der da en svenske kom med et lass med sølv røvet fra domkirken i Hamar. Midt mellom Svevad og Bergerskogen ble svensken skutt av Skog-Erik som tok med seg sølvet og gravde det ned i Storsteinsgropa i Julussdalen. Der hvor overfallet fant sted ble det hetende Skog-Eriksbakken, sier dette sagnet, som er gjengitt i Sigurd Nergaard: «Segner fra Elvrom». I et annet av sine hefter gjengir Sigurd Nergaard en hendelse som virkelig fant sted og som også er nedtegnet i andre norske såvel som svenske kilder: Den 11. januar 1730 var en fangetransport på vei fra Elverum til Trysil. Fangen var svenske Erik Erikssen Vallsjøen som var dømt til halgshogging for et drap begått ved Ljusegga i Trysil. Ifølge skikken skulle henrettelsen gjøres på drapsstedet, men da følget med bøddel og etterhvert mange nysgjerrige på slep hadde passert Svevad og man skjønte hvor langt det ennå var igjen til Ljusegga i Trysil, syntes bøddelen at det kunne holde: Mannen skulle jo likevel dø, så hvorfor slite seg videre østover i snøen? Etter en rådslagning ble beslutningen tatt, og en furu ble hogd ned slik at man fikk teljet til et improvisert skafott. Bøddelen skilte hodet fra kroppen med ett eneste hogg, og noen av de nysgjerrige som hadde klatret opp i trærne for å se bedre svimte av og ramlet ned, mens andre styrtet fram med kopper og filler for å sikre seg litt av det rennende blodet, som skulle være bra for all slags sykdommer. Kroppen ble etter skikken partert og lagt på hjul og steile, mens hodet ble satt på stake. Den svenske hembygdsforskeren Hals Lars Larsson i Rørbäcksnäs fortalte at det var rykter om at den henrettedes skjelett også var kommet til nytte, ettersom at fuglene hadde pillet det rent. Flere i distriktet skulle ha benyttet ben fra fangens kropp som tapper i øltønner, noe som skulle sikre at ølet ble ekstra sterkt. Erik Eriksson Vallsjøen hadde også tilnavnet Skog-Erik, derfor ble stedet hvor skafottet sto kalt Skog- Eriksbakken. Han etterlot seg kone og fem barn i Vallsjøen, og en gammel mor som døde året etter at han ble halshogd. I dag er sannsynligvis Åse Skogen den som bor nærmest retterstedet. Foreldrene hennes pleide å peke på furuene litt bortenfor huset og si at der skjedde det, der ble Skog-Erik halshogd. For en del år siden ble hun oppsøkt av noen av Skog-Eriks svenske etterkommere som også lette etter stedet. Nå kommer det kanskje både skilt og merking langs denne gamle veien, siden Finnskogen Turistforening har gitt uttrykk for at de gjerne vil være med og bidra til å få istand dette. Kanskje er det bare begynnelsen på et nytt blåmerket stinett som etterhvert vil vokse og bli til glede for vandrere også nord for Trysilveien, de som helt til nå for det meste har vært henvist til asfalten? Britt Karin Larsen SKOGFINSK MUSEUM MED FØRSTE UTSTILLING Norsk Skogfinsk Museum ble formelt åpnet under Finnskogdagene i juli Åpningen ble markert av Finlands ambassadør til Oslo, Peter Stenlund. I Svullrya gamle skole viser nå museet sin første utstilling, med tema skogfinsk byggeskikk. 45 oppmålingstegninger viser røykstuer og røykbadstuer fra den norsksvenske Finnskogen, mens 20 bygningsmodeller viser eksisterende skogfinske bygninger i skala 1:10 i Norge, Sverige og Finland. For utstillingens åpningstider, ring eller send e-post til museet: Telefon / , e-post: skogfinsk.museum@east.no Museet har kontor i Svullrya gamle skole, og grunnstammen i det store biblioteket som er anskaffet av Gruetunet Museum gjennom 30 år kommer også på plass her i løpet av vinteren. Museet har mye litteratur til salgs om Finnskogen og skogfinsk kultur. Kontakt oss! Birger Nesholen 12

13 Fjellfolk i skogen FJELLFOLK I SKOGEN Vi ønsker deg som landsmøtegeneral, sa Stein Briskerud da vi møttes våren Det kunne vel ikke være så verst det sa jeg, tatt i betraktning av at den tidligere forsvarsministeren Kristen Krohn Devold nå er generalsekretær. Uansett, Marry Brendryen, Stein Briskerud og jeg ble den lokale komiteen for landsmøtet for Den Norske Turistforening på Kongsvinger i Vi lærte snart at ledelsen i Den Norske Turistforening hadde klare oppfatninger om hvordan et landsmøte skulle avvikles, og at arrangementet gjennom årene hadde fått sin form og sine rammer. Ankomst torsdag og en rekke møter fram til festmiddag på lørdag kveld. Og tur på søndag. Utfordringen vår var å vise fram Finnskogen og Kongsvinger og det som vi ellers er stolte av, alt innfor de gitte tidsrammene. Vinger Hotell har sine begrensninger, men et dyktig personale gjorde det fint mulig å arrangere landsmøtet og den store landsmøtemiddagen med omkring 200 deltagerne. Overnattingsmulighetene på Kongsvinger Festning var nødvendig for at alle skulle få ei seng. Fredag kveld var vårt arrangement. Finnskogen Turistforening sørget for busser til Finnskogparken på Svullrya som denne kvelden viste seg fra sin aller beste side. Her ble servert helstekt elg, med motti, sillpo og tilbehør fra Eva og Oddvar på Tanken. Is og kaffe! Kveldens, og kanskje landsmøtets, høgdepunkt var Sinikka Langelands flotte kulturprogram, tre kvarter intens formidlig gjennom sang, musikk og tale. Hun har blitt vår store kunstner og kan i løpet av en liten kveld gi oss den innerste kjernen av Finnskogens kultur. Og senere gutta i Lokale Krefter som også gir oss innblikk i skogens særegenheter. Arrangementet på Finnskogparken var strålende, det var været også. Lørdag var det nye møter, men vi fikk lurt inn to timers lunsjutflukt til Kongsvinger Festning. Fire busser til Kirketorget og Kvinnemuseet, Fem dyktige omvisere tok deltagere fra hele landet på kyndig og entusiastisk omvisning gjennom Øvrebyen. For en fabelaktig gamleby Kongsvinger har. Generalsekretær Kristin Krohn Devold og Yngve Astrup Tilskuere til Sinikka Langelands kulturprogram Sinikka Langeland Den er alt for lite kjent. Enkel servering på den solfylte plenen innenfor murene på festningen, og buss tilbake fra Gyldenborg og til diskusjonene i det formelle møtet. De fleste kunne nok tenkt seg å bli på festningens plen med dens herlige omgivelser i godværet. Lørdag kveld var det festmiddag med Den Norske Turistforening som midtpunkt, men toastmasteren fikk inn noen betraktninger om Solør og solungen. På den måten kan vi kanskje bidra til bli forstått av omverdenen. Og omverdenen var denne kvelden dyktige tillitspersoner fra turistforeninger fra hele landet vårt. Etter litt søvn ble det tur til Lebiko og 7-torpsrunden søndag morgen. Omvisere med spisskompetanse tok oss med. Den som ikke har lært noe om Finnskogen etter dette sov i timen. Finnskogen har så mye kultur å vise fram i sitt skoglandskap. Vi som var med på disse tre dagene i distriktet vårt kom hjem med masse kunnskap og flotte inntrykk fra Finnskogen og dens innvandringshistorie. Og vi som sto for arrangementet ble stolte av alt vi har å vise fram. Finnskogen Turistforening gjør et flott arbeid for å ta vare på de kulturelle sporene på skogen. Hva husker jeg ellers fra DNTs årsmøte? La meg nevne Else Hanna Tendø som åpnet landsmøtet med velvalgte dikt av Rolf Jakobsen. Gunnar Fjellseth Band spilte til dans på festaftenen. Jo, også husker jeg de entusiastiske og arbeidsvillige styremedlemmene i Finnskogen Turistforening. Uten denne flotte gjengen ville vi ikke fått dette til. Dere som var der husker sikker de fine borddekorasjonene til måltidene? Styrets kvinnegruppe sto for dem, slik det bruker å være, også i disse likestillingstider! 13

14 Hyttene våre HYTTENE VÅRE Finnskogen Turistforening leier og driver flere hytter. Alle har ubetjent DNT-standard og du må sjøl ha med mat og sovepose/ lakenpose. Ta med stearinlys, litt rødsprit og fyrstikker, selv om det skal finnes i hyttene. For mer opplysninger om disse og andre overnattingssteder: Vålet (Brandval Finnskog) Juskjølkoia (Elverum Finnskog) Lebiko (Varaldskogen) Låst med DNT standardlås. Nøkkel: Se Lebiko. Tilgjengelig hele året. Størrelse: Ett soverom, kjøkken og stue. 6 sengeplasser og plass til ytterligere 6 på madrass på gulvet. Utstyr: God brønn. Adkomst: Finnskogleden sørfra fra Øiermoen og nordfra Leden fra "Samuelsmovegen" langs Rotnas østside. Bilvegen inn til Vålet er ikke åpen for kjøretøy. Fyring: Ved Koking: Gass Rundkjølbrakka (Elverum) Rundkjølbrakka er ei lita åpen brakke med to sengeplasser, vedovn og kokeapparat for rødsprit. Den ligger langs stien fra Jømna til Kynna med Hakaskallen(591 m.o.h.) ca. 1 km i sydøst. Kart: Kynna 2016 I Koordinater: 32V Øvrige opplysninger: Vann må hentes fra bekker i området. Åpen hele året. Størrelse: Ett rom, 4 soveplasser. Utstyr: God kaldkilde ca. 150 meter nordvest for hytta, skiltet fra stien. Adkomst: Hytta ligger langs merket sti fra Gråberget (sør for Flishøgda rv 25) til Flisberget, en km øst for Korsveia. Hytta kan også nås fra en rekke andre steder langs merket sti, bl.a. fra Håberget og Renoset/Kynnberget. Fyring: Ved Koking: Rødsprit Flisberget (Elverum/Våler Finnskog) Åpen hele året. Størrelse: Brakke med to sengeplasser. Oppusset inne. Utstyr: God brønn ved hovedhuset, mye inventar inkl. lånebamse! Adkomst: Langs Blækavegen Gravberget- Håberget, langs stier fra Enberget i øst og Elverum Finnskog i vest. Fyring: Ved Koking: Rødsprit OBS! Brakka har fått vannskader i vegg og må trolig byttes. Kontakt Kjell på tlf før eventuell overnattingsbruk. 14 Tilgjengelig hele året. Nøkkel: Låst med DNT standardlås. Størrelse: To soverom i andre etasje, samt stor stue, kjøkken og mindre soverom i første etasje. 13 sengeplasser samt god plass til ekstra madrasser på gulv og soveplass på sofaer i stua. Utstyr: Brønn på tunet. Medlemmer får utlevert nøkkel mot depositum på kr 100 fra Finnskogen Tf, Glåmdal reiseliv/turistinformasjon, Kongsvinger, Lund interbok Flisa og Kirkenær, Alfarheim Libris (Elverum), DNT's ekspedisjon m.fl. Adkomst: Finnskogleden fra sør fra Mitandersfors/Lomstorp eller fra nord fra Øiermoen/Viker/Kvåho. Det er også bilveg 400 m unna hytta. Med bil kommer du lettest inn fra rv 200 ved Dragonmoen og 1 km øst for Øiermoen. Vegen er ikke alltid brøytet. Fyring: Ved. Koking: Gass

15 Hyttene våre Brutjernskoia (Grue Finnskog) Løvknuten (Elverum) Flotsberget (Elverum) Åpen hele året. Standard: Dagsturhytte. Utstilling av gamle skogsarbeidsredskap og beskrivelse av hvordan og når de ble brukt. Adkomst: Hytta ligger langs Finnevegen midt mellom Frysjøen og Skasen. Brutjernskoia er en nyoppsatt ljørkoie lik den som tidligere sto på denne plassen. Det er en åpen koie av svært enkel standard, med jordgulv og benker langs veggene. I midten er en stor stein til å ha åpen varme på. Det er soveplass til 3 personer. Koia ligger like inntil Finneveien mellom Kirkenær og Svullrya nærmere bestemt på strekningen Frysjøen-Skasenden. Det er ca 100m til Brutjernet, som er eneste vannkilde. Fyring: Ved Koking: Rødsprit Løvknuten er en åpen gammel tømmerkoie med 5 soveplasser på trebrisker. Nyopppusset inne, ellers enkel standard. Drikkevann i bekk bak koia. Vanlig vedovn samt rødspritkoker. Koia ligger i bratt terreng i Hakaskallen langs stien fra Jømna til Kynna. Eies av Elverum kommuneskoger. Kart: Kynna 2016 I Koordinater: 33V Flotsberget hadde en av tre skogbranntårn i Solør-distriktet som var bemannet. Hytta ble den gang benyttet av skogbrannvakta som bodde her. Hytta ligger ca 400m syd for branntårnet. Den står åpen, og har 2 senger, vedovn og kokeutstyr. Utsikten fra branntårnet er fenomenal. Kart: Elverum 2016 IV Koordinater: 32V FTFs informasjonsmateriell og DNTs standardnøkkel (som lånes ut til medlemmer) får du tak i hos følgende bokhandlere. Disse selger også det du trenger av kart og Finnskogledens karthefte. Vi takker butikkene for det gode samarbeidet. Lund Libris AS Flisa/Kirkenær Tlf lund.kirkenar@libris.no Gamle Trysilveg 3, Elverum. Tlf alfarheim@libris.no 15

16 Returadresse: Finnskogen Turistforening Pb. 83, 2256 Grue Finnskog NORSK ELGSENTER, GRAVBERGET GÅRD KURS/KONFERANSE BRYLLUP VILLMARKSOPPLEVELSER JAKT/FISKE ELG I HEGN VANDRING LANGS LEDER OG STILLHET. SE, LÆR, SMAK OG NYT ALT Opplev Finnskogen i vakre tradisjonsrike gårdsomgivelser Ta kontakt, og vi skreddersyr et opplegg for dere! Norsk Elgsenter, Gravberget Gård N-2438 Gravberget Tlf booking@norskelgsenter.no