- Hva er e vi driver med?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- Hva er e vi driver med?"

Transkript

1 Prosjektrapport: SPoR Vestfold SAMHANDLING PSYKIATRI OG RUS Psykososial rehabilitering av RoP-pasienter: - Hva er e vi driver med? 1 siv.no/spor-prosjektrapport

2 Om rapporten Denne rapporten fra prosjektet SPoR Vestfold samhandling psykiatri og rus stiller grunnleggende spørsmål ved hva som særlig kjennetegner psykososial rehabilitering av pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Rapporten kommer også med anbefalinger til kommunene og helseforetaket om tiltak for bedre brukeropplevd nytte og samlet kostnadseffektivitet. Disse tiltakene omfatter: Organisasjonsutvikling helseforetaket og kommunene sammen med grunnlag i forløpstenkning Samordnet tiltaksutvikling Utvikling av koordinatorrollen i spesialisthelsetjenesten Utprøving av en enklere samhandlingsmodell Økt vekt på henvendelse før henvisning Samordning for radikalt tidligere innsats Utvikle samarbeidet med leger og jurister 2

3 Forord Prosjektgruppa for SPoR Vestfold Samhandling Psykiatri og Rus legger med dette fram rapporten som oppsummerer fire års arbeid. Vi har valgt å kalle rapporten Psykososial rehabilitering av RoP-pasienter: Hva er e vi driver med? Tittelen på rapporten kan virke provokatorisk, og er i en viss forstand ment å være det. En politikk bør bedømmes ut fra i hvor stor grad den lar seg gjennomføre. Vi er bedt om å se fordomsfritt på hjelpeapparatets samlete virksomhet ut fra ståstedene til 22 brukere med sammensatte vansker. Det er god ledelse å be brukere og medarbeidere om innspill til forbedringer. Vi oppfatter at oppdragsgiver ønsker å bidra til å minimere velferdstapet gjennom forløpet av en kronisk lidelse ved at vi blir flinkere til sammen å levere tiltak som gir best mulig brukeropplevd nytte og høyest mulig kostnadseffektivitet innen rammen av tilgjengelige ressurser. Vi er ikke bedt om å foreta en fullstendig og objektiv beskrivelse av arbeidet på feltet. Vi ber om at rapporten leses med dette utgangspunktet. Prosjektgruppa mener det er grunnlag for å stille følgende spørsmål: I hvor stor grad er hjelpeapparatets oppbygging og fungeringsmåte tilpasset oppgaven å levere psykososiale rehabiliteringsforløp for pasienter/brukere med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse? Er vi sikre på at de ulike aktørene i hjelpeapparatet har tilstrekkelig like bilder av oppgavene vi skal løse samme, slik at vi alle drar i samme retning? Er vi flinke nok til å samhandle med brukerne/pasientene når vi formulerer målsettinger og veien vi skal gå for å nå disse? Vi er klar over at det er tunge politiske, strukturelle og økonomiske forklaringer på at ting er som de er. Nettopp fordi det er så sterke krefter i spill, må det stilles grunnleggende spørsmål hvis nødvendige endringsprosesser skal være mulig. Prosjektgruppa håper rapporten kan bidra i diskusjonen om veien videre i psykososial rehabilitering av RoP-pasienter. Rapporten er ført i pennen av prosjektleder Vidar Bjørn som også er prosjektgruppas leder. Prosjektgruppa står samlet bak rapporten. I siste fase av arbeidet har gruppa bestått av følgende personer: Kari Banggren, Sykehuset i Vestfold, avdeling for rusbehandling (ARB) Hilde C Rui, Tønsberg kommune (i permisjon har bidratt hele veien ingen vara oppnevnt) Anders Wivestad, psykiatrisk fylkesavdeling (PFA) Laila Stadsnes, Stokke kommune Sissel Egenberg, Larvik kommune Grete Wold, Sandefjord kommune Lena Sjølie, Nøtterøy kommune Dan-Ketil Olufsen, Nordre Vestfold Distriktspsykiatriske Senter Dagheid Holm, Søndre Vestfold Distrikts- psykiatriske senter Inger Marie Pauli, NAV Vestfold, VIPS-prosjektet Arbeidet med rapporten avsluttes 15. januar

4 Innhold 1) Kortversjon: Sammendrag, funn og anbefalinger s. 5 2) Hvorfor startet vi prosjektet og hvordan? s Bakgrunn s Rigging av prosjektorganisasjon s Avklaringer og målformuleringer s Tidsramme og parallelle hendelser s. 12 3) Hva var vår forforståelse av brukernes erfaringer med hjelpeapparatet? s. 13 4) Hva lærte vi om RoP-feltet i prosjektets forberedelsesfase? s. 14 5) Hva lærte vi om brukernes erfaringer gjennom oppstartintervjuene? s. 14 6) Hva gjorde vi i prosjektet? s Om valg av metode s Om rekruttering av deltakere s Om gjennomføringen s. 18 7) Ble brukertilfredsheten endret? s Oppstartintervjuene s Bortfallerne s Endringer i brukertilfredshet s. 21 8) Hva lærte vi underveis, gjennom sluttintervjuene og saksoppsummeringene? s Vellykkede og ikke vellykkede case s Hvordan forstå et funn s De viktigste funnene i SPoR-prosjektet s RoP dominerer fullstendig som samhandlingsutfordring s VIP veldig innsatskrevende pasient s Utredning skjer svært seint s Rehabilitering eller habilitering? s Betydningen av å skape like bilder s Betydningen av trygge og robuste relasjoner og oppfølging i s. 27 hjemmemiljøet Rollen som koordinator i kommunen s Rollen som koordinator i spesialisthelsetjenesten s Å strekke seg eller å trekke seg s En enklere samarbeidsmodell? s Drøftingsarenaer s Fastlegene, kommunen og spesialisthelsetjenesten s Terapeutisk og juridisk rasjonalitet s Stikkordmessig oppsummering av funnene i SPoR-prosjektet s. 34 9) SPoR-prosjektets anbefalinger til oppdragsgiver s Organisasjonsutvikling som tema i samerbeidsavtalene s Samordnet tiltaksutvikling s Utvikling av koordinatorrollen i spesialisthelsetjenesten s Utprøving av en enklere samhandlingsmodell s Henvendelse før henvisning s Samordning for radikalt tidligere innsats s Utvikling av samarbeid med fastleger og jurister s ) Noter s ) Vedlegg s.42 1

5 1) Kortversjon Sammendrag, funn og anbefalinger Prosjektet SPoR Vestfold - samhandling psykiatri og rus har gjennom årene i hovedsak blitt finansiert av en årlig bevilgning på kr fra Helsedirektoratet. Bakgrunnen for prosjektet er en erkjennelse blant ledere på høyt nivå i fem kommuner og i helseforetaket av at samhandlingen rundt denne gruppen pasienter/ brukere er en utfordring, og resultatene ikke står i samsvar med de ressursense som settes inn. Prosjektet rekrutterte 22 brukere som deltakere. De ble valgt ut fra den gruppen kommunene og helseforetaket syns de lyktes dårligst med å hjelpe. Hver av deltakerne ble grundig intervjuet om sine erfaringer som tjenestemottakere. Deres synspunkter ble tatt med inn i ansvarsgruppene, og lagt til grunn for den videre jobbingen. Arbeidet i hver av ansvarsgruppene ble fulgt tett og dokumentert over en periode på ca. 2 ½ år. Ved prosjektets avslutning ble deltakerne intervjuet på nytt med hensyn til brukeropplevd nytte, og hver av sakene ble oppsummert i ansvarsgruppe eller samarbeidsgruppe 7). Saksoppsummeringene ble analysert av prosjektgruppa med tanke på læring på systemnivå. Bare ti av deltakerne svarte med tallangivelse på fem spørsmål om brukertilfredshet både i oppstart- og avslutningsintervjuet. Angivelsene i oppstartintervjuet var overraskende positive. Endringene gjennom prosjektperioden var moderate. På en skala fra 1 til 9 der 1 er veldig dårlig/i veldig liten grad og 9 er veldig bra/i veldig høy grad fordelte svarene seg slik: Median i oppstart- Median endring intervju - Hvordan syns du alt i alt du har det i livet nå? 5,5 +1,8 - Hvor nyttig syns du alt i alt at hjelpen/støtten 6,5 0 du mottar nå er? - I hvor stor grad syns du hjelperne forstår hvordan 6 0 du har det og hva som er dine mål? - I hvor stor grad syns du hjelperne tar hensyn 4,3 +1,5 til dine meninger? - Hvor flinke syns du nå hjelperne er til å samarbeide 6,5 +1,5 seg imellom? Indeks brukertilfredshet 5,7 +1,2 Spredningen var stor, og funnene må tolkes med forsiktighet. Prosjektgruppa leser budskap til de ti brukerne som ga tallmessig tilbakemelding både ved start og slutten av prosjektperioden slik: Jeg har fått det litt bedre, og hjelperne gjør så godt de kan innen de rammene de har. Men tiltakene de rår over treffer ikke noe bedre det som er mine målsettinger, og er derfor ikke blitt mer nyttige for meg. 5

6 Brukerintervjuene gir etter prosjektgruppas vurdering grunnlag for å stille spørsmålet hva er det vi driver med : I hvor stor grad er hjelpeapparatets struktur og verktøykasse tilpasset de særlige utfordringene som psykososial rehabilitering av RoP-pasienter byr på? Prosjektgruppa har gjennomgått og analysert saksoppsummeringene fra de enkelte casene, og beskriver stikkordmessig de viktigste funnene i prosjektet slik: 1) Av de sakene som skaper særlige samhandlingsutfordringer mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er samtidige ruslidelser og psykiske lidelser (RoP-lidelser) helt dominerende i SPoR-prosjektet er 95 % av samhandlingsnøttene RoP-saker. 2) Noen RoP-pasienter er til enhver tid så funksjonshemmet og innsatskrevende at det er hensiktsmessig å se det som et tidsavgrenset fellesprosjekt å løse eller rydde opp i saken. 3) Det kjennetegner gruppen RoP-pasienter at det er vanskelig og tar særlig lang tid å få tilstanden utredet, og å komme i posisjon for adekvate behandlings- og rehabiliteringstiltak. 4) De fleste RoP-pasienter har såpass liten erfaring med å mestre livet at det er like riktig å snakke om habilitering som om rehabilitering. Pedagogiske tiltak er like viktig som terapi og omsorg. Tiltak i regi av NAV kan utnyttes bedre, og NAV Vestfold har tatt et kraftfullt initiativ til det. 5) Prosjektets sterkeste funn er at samhandling med og rundt RoP-pasienter løper mye lettere når det skapes forutsetninger for at de ulike aktørene klarer å skape like bilder av hva er det egentlig vi driver ned. 6) Skal arbeidet med RoP-pasienteter lykkes, må det legges til rette for få, trygge, varige og robuste, terapeutiske relasjoner med mulighet for oppsøkende, boligbasert og nærmiljøbasert innsats. Det er for knapp tilgang på egnede boliger i kommunene. 7) En sterk funksjon som kommunal koordinator for RoP-pasient/bruker, med tilstrekkelig kapasitet og bred RoPkompetanse, er avgjørende viktig for å lykkes i slike saker. 8) Rollen som koordinator i spesialisthelsetjenesten er ennå ikke utviklet i tråd med lovens intensjoner. Dette er medvirkende til at en samlet spesialisthelsetjeneste - tross stor ressurstilgang i enkelte særlig sammensatte RoP-saker - har vanskelig for å bidra optimalt i samarbeidet med kommunene. Helseforetakenes rapport- og incentivstruktur fremmer ikke medarbeidernes mulighet for å utvikle koordinatorrollen på tvers av enheter som opptrer autonomt. 9) Det er stort variasjon i når samarbeidspartnerne innen gitte ressursrammer strekker seg og når de trekker seg i vanskelige enkeltsaker. Kriteriene for når det ene og når det annet skjer er utydelige. 10) En mindre modell (triangel eller tetraede) som grunnstruktur i daglig samarbeid ivaretar både økt reell brukermedvirkning og nødvendig tverrfaglig samarbeid på en bedre og mer effektiv måte enn en tradisjonell, stor ansvarsgruppemodell. 11) Tydelige arenaer og rutiner for drøfting etter HFH-prinsippet ( henvendelse før henvisning ) kan bidra til rett RoPpasient på rett sted til rett tid i samhandlingen mellom den enkelte kommune og spesialisthelsetjenesten. 12) Fastlegenes deltakelse er en avgjørende viktig kommunal ressurs i samarbeidet rundt RoP-pasienter. Det er en kommunal lederoppgave å sikre at uvillige fastleger kommer på banen. 6

7 13) I møtet mellom helse/sosial/omsorgssektoren og justissektoren er det iboende forskjeller i tenkemåte som i gitte situasjoner gjør det vanskelig å enes om hva som er hensiktsmessig og nyttig for pasienten/brukeren/klienten. Prosjektgruppa gir ved avslutningen av SPoR-prosjektet følgende anbefalinger til sine oppdragsgivere: 1. Organisasjonsutvikling som tema i samarbeidsavtalene SPoR-prosjektet har befattet seg med samhandling, ikke med andre viktige temaer som kompetanse, ressurstilgang og ressursfordeling. Ressurstildeling er et politisk tema. Samtidig med at prosjektet avsluttes gir en ny regjering signaler om å prioritere innsatsen på RoP-feltet. Det er svært gledelig for alle som er opptatt av dette arbeidet. Prosjektgruppa vil allikevel advare mot å tro at økt ressurstilgang er det viktigste som kan skje. Det hjelper sjelden med mer av gammel medisin hvis gammel medisin ikke virker. Vi mener at prosjektet viser at det er sider ved helsevesenets struktur og fungeringsmåte som dårlig støtter opp om den forløpstenkning som er nødvendig for å hjelpe personer med sammensatte vansker og langvarige hjelpebehov, slik som RoP-pasienter. Ut fra SPoR-prosjektets erfaringer er ROP-feltet så dominerende som opphav til samhandlingsutfordringer mellom kommunene og Klinikk psykisk helse og rusbehandling at hensynet til sammen å skape gode pasientforløp bør tillegges økt vekt for hvordan tjenestene i hele grenseflaten utvikles i tiden framover. For å låne et begrep fra teknologien: Det bør jobbes med kompatibilitet mellom systemene. Kommunene har langt på vei, innen sine knappe ressursrammer, omorganisert innsatsen på RoP-feltet de siste årene: Organisatorisk integrering rus/psykiatri Lagt til rette for kompetanse på integrert behandling Prioritert de til enhver tid mest innsatskrevende brukerne Spesialisthelsetjenestens store innsats på RoP-feltet fremstår organisatorisk og faglig som langt mer fragmentert: Markant organisatorisk skille mellom psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling DPS poliklinikker er diagnoseinndelt - allmenn, rus og rehabilitering Det er stor forskjell mellom enhetene i vektlegging av ambulant arbeid Deltakerne i SPoR-prosjektet beskriver en enten-rus-eller-psykiatri -kultur Det blåser sterke vinder på RoP-feltet i retning av terapeutisk integrering og økt vekt på ambulant, hjemmebasert og oppsøkende arbeidsmetodikk. Den siste nye innsatsen fra Klinikk psykisk helse og rusbehandling ROP-team Vestfold legger slike tanker til grunn, og er blitt svært godt mottatt i kommunene. ROP-teamet er styrket med en kommunal tilleggsressurs. Men de store ressursene i Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) ved Sykehuset i Vestfold inn mot RoP-feltet har rammebetingelser som ikke fungerer optimalt med tanke på den forløpstenkning som er nødvendig i psykososial rehabilitering av RoP-pasienter. Prosjektgruppa vil tilrå at en felles, kritisk gjennomgang av slike organisatoriske spørsmål blir gjort til tema i samhandlingsavtalen mellom helseforetaket og kommunene. Og at det nyopprettede ROP-teamet ses på som et felles utviklingsprosjekt. NAV må bli en del av dette utviklingssamarbeidet. 2. Samordnet tiltaksutvikling Den typiske RoP-pasient har en lang karriere i hjelpeapparatet. Både hensynet til brukeropplevd nytte og samlet kostnadseffektivitet tilsier at noen sentrale hensyn må ivaretas i det repertoaret av tiltak som spesialisthelsetjenesten og kommunene sammen rår over: 7

8 Samtidighet i innsats Forløpsperspektiv Kompetanse på integrert innsats ruslidelse og psykisk lidelse Nærmiljøbasert og kontinuerlig Bidrag til helhetlig løsning ( skulder ved skulder ) Robust med hensyn til svingende motivasjon hos brukeren/pasienten Prosjektgruppa anbefaler at samarbeidsavtalen mellom helseforetaket og kommunene sikrer at tiltakene blir utviklet ut fra et slikt bredt og felles perspektiv. 3. Utvikling av koordinatorrollen i spesialisthelsetjenesten De sakene som er løst dårligst i SpoRprosjektet, har det til felles at de ulike enhetene i spesialisthelsetjenesten ikke har klart å samordne seg for et optimalt forløp. I disse sakene savnes en koordinator med kapasitet og autoritet til å arbeide på tvers av enhetene. Spesialisthelsetjenesteloven forutsetter en slik funksjon. Prosjektgruppa anbefaler at KPR tar ledergrep for å utvikle koordinatorrollen i spesialisthelsetjenesten. 4. Utprøving av en enklere samhandlingsmodell En sterk og tydelig koordinatorfunksjon både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, vil etter prosjektgruppas vurdering være en forutsetning for at en mindre og mer effektiv triangel- eller tetraedemodell kan fungere som grunnstruktur i samarbeidet i visse særlig innsatskrevende saker. Prosjektgruppa anbefaler at en slik modell prøves ut systematisk. 5. Henvendelse før henvisning Prinsippet eller stikkordet henvendelse før henvisning (HFH) har kommet i bruk i det siste. Meningsinnholdet er det samme som det flere kommuner lenge har argumentert for: Sikring av møtearenaer og møterutiner mellom DPS og den enkelte kommune for drøfting og samordning av utfordrende caser. Det kan bidra til at en av samarbeidspartnerne går videre alene med større trygghet, eller at det kommer en god henvisning til rett instans. Prosjektgruppa er kjent med at det ved prosjektets avslutning er utvikling på gang i samarbeidet mellom DPS ene og kommunene om akkurat dette. Gruppa anbefaler at sikring av slike arenaer og rutiner blir en del av samhandlingsavtalen mellom helseforetaket og alle kommunene i Vestfold. 6. Samordning for radikalt tidligere innsats Det er regelen mer enn unntaket at godt voksne RoP-pasienter har vært kjent i hjelpeapparatet fra barndommen av, og gjennom en vanskelig ungdomstid aldri har vunnet evne til å mestre eget liv på en god måte. Prosjektgruppa anbefaler at kommunene og helseforetaket gjennom bred involvering utreder hvordan de ulike enhetene med delansvar og delhjemler kan samhandle for en vesentlig tidligere og sterkere innsats for barn og unge som er i risiko for å utvikle invalidiserende RoP-lidelser. 7. Utvikling av samarbeidet med fastleger og jurister Fastlegen er dypt involvert i de aller fleste RoP-sakene, og burde være det i alle. I mange saker er det jurister involvert både som forsvarer og som representant for tiltale- eller justismyndighet. Det er en lederoppgave å sikre best mulig samhandling med disse fagpersonene. Det er allikevel enkelte sider ved de tradisjonelt frie profesjonenes arbeidsmåte og rammebetingelser som gjør det vanskelig å få dem i tale når det trengs aller mest. Prosjektgruppa anbefaler at styringsgruppa drøfter om det er systematiske tiltak som kan iverksettes for å fasilitere samarbeidet med disse gruppene. 8

9 2) Hvorfor startet vi prosjektet og hvordan? 2.1 Bakgrunn Prosjektets historikk går tilbake til høsten 2008 da Psykiatrien i Vestfold, HF (PiV HF) inviterte kommunene i fylket til sammen med seg å søke Helsedirektoratet om midler til et ACT-team (Assertive Community Treatment). Underveis i prosessen har Psykiatrien i Vestfold HF fra blitt til Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) under Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF). De kommunene som svarte på PiV HF s invitasjon og ble med videre i prosjektet var Horten, Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik. Horten kommune falt ut igjen før prosjektet var kommet ordentlig i gang, slik at fem av fylkets 14 kommuner ble med videre. De fem deltakende kommunene representerer ca. 2/3 av Vestfolds innbyggere. NAV Vestfold var ikke med i prosjektet fra starten, men ble invitert inn i tidlig fase og takket ja til deltakelse. Utgangspunktet for prosjektet var enighet blant ledere på høyt nivå i helseforetaket og i kommunene om at det rundt en gruppe pasienter med langvarige og sammensatte hjelpebehov kreves bedre samhandling. Samhandlingsreformen var på vei, lederne ønsket sterkere fokus på pasientforløp. Kommuner og foretak sammen skulle framstå som lærende organisasjoner med hensyn til samhandling. Etter at et forprosjekt leverte sin rapport ble det i samarbeidsmøte konkluderte med at kommunene ikke så seg i stand til mobilisere de ressurser som måtte til for til å fylle søknadskriteriene for et ACT-prosjekt. Isteden ble det enighet om å søke Helsedirektoratet om midler til et mindre prosjekt under overskriften Utvikling av organisatorisk forpliktende samarbeidsmodeller innen psykisk helsefeltet over statsbudsjettets kapittel Søknad som ble sendt Helsedirektoratet skisserte et prosjekt relativt rettpå-sak for å utvikle samarbeidsarenaene og stramme opp samarbeidet rundt pasienter som, uavhengig av diagnose, fungerte slik at de i liten grad klarte å nyttiggjøre seg eksisterende hjelpetiltak. I brev fra direktoratet datert 9.juli 2009 ble søknaden imøte-kommet med kr Tilskudd har ligget på samme nivå for de følgende årene ( ). Noe egen tilleggsfinansiering er mobilisert underveis. Det er altså snakk om et svært lite prosjekt. Ingen pasientrettede tiltak har skjedd i regi av prosjektet, men i regi av de deltakende enhetene. 2.2 Rigging av prosjektorganisasjon Prosjektleder tiltrådte i 60 % stilling 18. januar Prosjektleders arbeidsforhold ble knyttet til PiV HF (seinere SiV HF KPR), som har stilt kontor, telefon, IKT og transport kostnadsfritt til rådighet for prosjektet. Etter litt innledende famling, fikk styringsgruppa for prosjektet i løpet av våren 2010 stabilt slik sammensetning: Klinikk psykisk helse og rusbehandling: Fagsjef (tidligere PiV HF fagdirektør) leder Nordre Vestfold DPS (Distriktspsykiatrisk senter): Avdelingssjef Søndre Vestfold DPS: Avdelingssjef NAV Vestfold: Avdelingsdirektør brukere og muligheter Nøtterøy kommune: Kommunaldirektør helse og sosial 9

10 Tønsberg kommune: Virksomhetsleder helsetjenester Stokke kommune: Kommunalsjef helse, velferd, omsorg Sandefjord kommune: Helse- og sosialsjef Larvik kommune: Enhetsleder omsorgstjenesten for rus og psykisk helse Brukerutvalget i SiV/KPR Fylkesmannen i Vestfold (observatør) Styringsgruppa har underveis i prosjektet hatt tre til fire møter i året. Prosjektleder har vært gruppas sekretær. Det ble vedtatt å opprette en prosjektgruppe som fikk denne sammensetningen: Prosjektleder leder av prosjektgruppa Avdeling for rusbehandling (tidligere Vestfoldklinikken): Fagkonsulent Psykiatrisk fylkesavdeling: Enhetsleder forsterket psykoseavdeling Nordre Vestfold DPS: Enhetsleder ruspoliklinikk Søndre Vestfold DPS: Enhetsleder rehabiliteringspoliklinikk Nøtterøy kommune: Leder tjeneste for psykisk helse og rus Tønsberg kommune: Enhetsleder psykisk helse og rus Stokke kommune: Leder psykisk helse og rustjenester Sandefjord kommune: Leder sosialmedisinsk senter Larvik kommune: Avdelingsleder omsorgstjenesten for rus og psykisk helse NAV Vestfold: Prosjektleder VIPS (Vestfold Individual Placement and Support) Prosjektleder KPR bedre intern samhandling (deltok til oktober 2012) Prosjektgruppa har hatt møter seks til syv ganger i året. Det har vært en del personutskiftinger, både i styringsgruppa og i prosjektgruppa underveis i prosjektet. Ved vedtak i styringsgruppa fikk prosjektet navnet SPoR Vestfold samhandling psykiatri og rus. Styringsgruppa har flere ganger underveis drøftet eventuelle initiativ for å utvide prosjektet til å omfatte alle Vestfoldkommunene. Det har vært holdt åpent for det, men ikke tatt aktive initiativ, og det er ikke registrert interesse fra andre kommuner for å komme med. 2.3 Avklaringer og målformuleringer Etter grundig høring og utredning fikk prosjektets styringsgruppe i møte forelagt en skisse til mulige innfallsvinkler for arbeidet. Styringsgruppa valgte da bort noen tiltak som ble ansett for å være for ambisiøse i et så lite prosjekt. Blant det som ble valgt bort var tiltak for å utvikle samarbeidsarenaene mellom kommunene og helseforetaket på nivåene over det helt pasientnære, samt en mer ambisiøs satsing på samordning av arbeidet med tidligintervensjon for å hindre tidlig kronifisering og livslange RoP-lidelser. Linjelederne så iverksetting av slike tiltak som oppgaver utenfor prosjektets ansvar, og ønsket å følge opp dette gjennom tjenesteavtaler mellom kommunene og helseforetaket i forbindelse med samhandlingsreformen. Styringsgruppa ba prosjektleder og prosjektgruppa å beskrive og utvikle prosjektet med utgangspunkt i følgende to prioriterte innsatsområder: Utvikle metode og gjennomføre undersøkelse av brukeropplevd nytte i et forløpsperspektiv Utvikle samhandling i retning felles innsatsteam og arenauavhengig innsats på pasientnært nivå ved å oppgradere samhandling på enhetsledernivå. Følgende målformuleringer ble vedtatt i styringsgruppas møte : 10

11 MÅLGRUPPE: Målgruppen er personer som pga alvorlig psykisk lidelse og/eller alvorlig rusproblem i kombinasjon med andre vansker har behov for langvarig, sammensatt og omfattende hjelp fra både spesialisttjenesten psykisk helse og rus og fra kommunene med særlig vekt på de som har vansker med å nyttiggjøre seg gitte tilbud. Dobbeltdiagnoser psykiatri/rus skal ha prioritet, men det er også aktuelt å jobbe med personer med personlighetsforstyrrelser, bipolare lidelser, tvangslidelser, traumatiserte, ADHD og personer i autisme/asperger-området. Fokus skal være på personer i voksen alder, men det kan være aktuelt å jobbe med forløp fra før 18 års alder. OVERORDNET FORMÅL: Prosjektets overordnede formål er å sikre helhetlige, sammenhengende og kostnadseffektive pasientforløp og bedre brukeropplevd nytte av de samlede behandlings- og rehabiliteringstiltak når tjenesteytende enheter på begge nivå er involvert. DELMÅL bidrag til å nå det overordnede formålet: Å lage opplegg for og gjennomføre undersøkelser av brukeres opplevde nytte og tilfredshet Å involvere alle aktuelle tjenesteytere i utviklingsarbeid Å skape like bilder av oppgavene, utfordringene og ansvarsfordelingen Å skape klima for læring og endring Å utvikle praksisnære og forpliktende modeller, arenaer og rutiner for samhandling Å utvikle behandlingslinjer og metoder som er koordinert og fleksible på tvers av tjenestenivåene. Uheldige hendelser (eller altså feil ) sett fra brukernes ståsted er prosjektets viktigste læringsressurs. Figur 1 representerer en tankemodell for SPoR-prosjektets læringsmål: Figur 1 Bakenforliggende risikofaktorer Uheldige hendelser Brukeres erfaringer Korrigerende tiltak Brukernært nivå Systemnivå 11

12 Det er verd å merke seg at prosjektet ønsket å holde fokus på hva som kan gjøres bedre med hensyn til samhandling innen eksisterende rammer. Prosjektet har derfor ikke befattet seg med problematikk knyttet til ressurstilgang eller generell faglig kompetanse. Det ligger også i formålstenkningen at erfaringer som gjøres med de vanskeligste sakene vil ha overføringsverdi til alle saker som innebærer samhandling mellom ulike enheter. Prosjektet oversatte de mer formelle målsettingene til fyndord for daglig bruk: Våre brukere/pasienter er hele og individuelle enten vi jobber i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten enten han/hun for tiden er innlagt eller ikke enten rus eller psykiske plager er mest dominerende akkurat nå Vi leter sammen etter årsaker når ting ikke går bra Vi søker sammen etter hva hver og en kan bidra med for å finne bedre løsninger Vi skal først og fremst ikke skape problemer for hverandre Underveis i arbeidet har de foreløpige erfaringene fra SPoR-prosjektet vært etterspurt. Prosjektleder har deltatt i planlegging og utvikling av to beslektede tiltak i Vestfold: Opprettelsen av et nytt ROP-team i Klinikk psykisk helse og rusbehandling Et prosjekt med finansiering fra Fylkesmannen for styrking av kommunenes samarbeid med ROP-teamet, inspirert av erfaringer fra Bærum kommune og Bærum DPS om integrerte innsatsteam Prosjektet er en rekke ganger presentert i ulike faglige fora, lokalt og nasjonalt. Det planlegges en bredt anlagt avslutningskonferanse/fagdag der prosjektet skal dokumenteres. Mens SPoR-prosjektet har gått sin gang, har NAV Vestfold startet opp et kraftfullt utviklingsprosjekt etter metodikken Individuell Jobbstøtte (se kort omtale under pkt ) 2.4 Tidsramme og parallelle hendelser Prosjektets opprinnelige tidsramme var tre år, Det ble tidlig klart at arbeidet foregår i en langsom bransje, og at den opprinnelige tiden til å innhente relevante erfaringer med pasientforløp ville bli snau. Ved styringsgruppas vedtak ble prosjektet vedtatt utvidet med ett år ut Det innebærer at prosjektet når det oppsummeres har jobbet med innhenting av pasient/brukererfaringer i ca. 2 ½ år. 12

13 3) Hva var vår forforståelse av brukernes erfaringer med hjelpeapparatet? For å øke sensitiviteten for det som faktisk ville bli sagt i de innledende brukerintervjuene, mente prosjektgruppa det ville være hensiktsmessig med en forhåndsgjennomgang av hvilke synspunkter vi ventet å få fram. Etter en diskusjon ble prosjektgruppa enig om å starte med en forforståelse av hva målgruppen ville komme til å fortelle: Trenger hjelp til livsmestring i et langsiktig, rehabiliterende perspektiv Har erfaring med sirkulære forløp ikke lineære forløp som er vanlig i somatikken Etterlyser bedre sammenheng i tiltakene samordning i tid er særlig viktig Beskriver flaskehalser, ventetid og brudd i forløp som er særlig uheldig når motivasjonen er vekslende Har mange opplevelser av tap og brudd i relasjoner og er sårbare for relasjonsbrudd Har behov for medvirkning langsiktighet rød tråd respekt for egne mål frivillighet framfor tvang forutsigbarhet trygghet tilgjengelighet 13

14 4) Hva lærte vi om RoP-feltet i prosjektets forberedelsesfase? Underveis i et prosjekt som SPoR fokuseres oppmerksomheten. De involverte personene lærer av hverandre og suger til seg kunnskap, uten å alltid vite etterpå hvor den kom fra. Her nevnes punktvis noe kunnskap om RoP-feltet som tidlig nedfelte seg i den kollektive bevisstheten til prosjektgruppa: Problemene debuterer før 15 års alder for 50 % og før 25 års alder for 75 % av brukerne/pasientene med RoP-lidelser. Dette bør tilsi mye tidligere og bedre koordinert innsats for å hindre kronifisering. 1) Det er høy grad av overlap mellom alvorlig psykisk lidelse og alvorlig ruslidelse for enkelte parametere over 50 %, ifølge Nasjonal retningslinje for RoP-lidelser. Personer med RoP-lidelser får som oftest livslange vansker, og lever i gjennomsnitt år kortere enn normalbefolkningen. 1) Det er grunn til å tro at resultatet av behandling og rehabilitering ved RoP-lidelser kan gi minst like gode resultater som ved ruslidelser alene, dersom tiltakene er adekvate - i og med at det er to sårbarhetsfaktorer som kan arbeides med. Ved ruslidelser alene er det vanlig å regne med slik prognose etter adekvat behandling og rehabilitering: 2) Ca. 1/3 helt helbredet Ca. 1/3 vesentlig bedring og livskvalitet Ca. 1/3 kronisk forløp og tidlig død Et kronisk forløp på RoP-feltet manifesterer seg gjerne som en lang rekke akutte hendelser. Tiltaksansvaret er som oftest fordelt på mange, og uklart avgrenset. Bedre livsmestring går ofte forut for klinisk bedring, og kollaps i hjelpe- og støttetiltak går ofte forut for sykdomsforverring. 3) To av tre pasienter har liten eller ingen arbeidserfaring Brukerne er preget av ambivalens og tilbaketrekning. Vellykket rehabilitering krever langsiktig perspektiv og robuste allianser. Man er ikke først og fremst syk, men har en psykososial funksjonshemning. Opplevd nytte av tiltak må løpende sjekkes ut med hver enkelt pasient/bruker. 5) Hva lærte vi om brukernes erfaringer gjennom oppstartintervjuene? Intervjuene ble gjennomført for å legge grunnlag for et bedre samarbeid med og rundt den enkelte bruker i prosjektperioden. Intervjuguiden som ble utviklet og brukt vises som vedlegg til denne rapporten. De synspunktene som samlet sett kom sterkest fram i oppstartintervjuene samsvarte ganske godt med prosjektgruppas kunnskap og forforståelse, men konkretiserte og utdypet forståelsen i betydelig grad. Her refereres de sterkeste funnene fra oppstartintervjuene, i en sammenstilt og reflekterende form: 14

15 En svært stor andel av brukerne ga uttrykk for forvirring eller frustrasjon over at hjelpeapparatet oppleves som dårlig samkjørt. Representanter for ulike enheter er for opptatt av egen agenda, mer enn av en brukerorientert og felles agenda. Systemets behov kommer mer i fokus enn brukerens egne målsettinger. Store ansvarsgruppemøter oppleves som fremmedgjørende av brukerne. Funksjonen som koordinator eller primærkontakt fremstår som helt sentralt mht hvor nyttig brukerne opplever de samlede tiltakene. Med en god koordinator går det meste seg til. Uten en god koordinator kan nytten bli dårlig selv om kvaliteten i enkeltinnsatsene er god. Den gode koordinator beskrives med stikkord som Tydelig Tilgjengelig Har kapasitet Kan jobbe oppsøkende Sikrer informasjonsflyt Har god kjemi med bruker Brukerne er mer opptatt av kvalitet i tiltakene enn av omfanget. Opplevd kvalitet i tiltakene beskrives med ord som: Individuelt tilpasset Påregnelig og tilgjengelig når behov oppstår Koordinert og sammenhengende Samtidighet Oppsøkende og arenauavhengig ved behov Levert med respekt Behov for hjelp med psykiske plager undervurderes hos personer som også er rusmiddelavhengige Hverdagen må henge sammen hvis psykososial rehabilitering skal lykkes. Det dreier seg mer om håp om bedre livsmestring enn om helbredelse. Svært mange opplever ikke seg selv som syke. Følgende områder nevnes som særlig viktige med tanke på livsmestring: Trygg bosituasjon bolig er både en base og en skjerming mot uønsket kontakt Hverdagsaktiviteter som bidrar til struktur og tilhørighet Å få brukt sine evner kultur og pedagogikk er like viktig som terapi og omsorg Personlig økonomi må på plass Engasjerte fastleger bidrar som regel til gode og helhetlige løsninger Men mange brukere opplever at fastlegen trekker seg unna når det handler om avhengighetsproblematikk Når fastlegen ikke stiller opp blir også somatiske helseplager dårlig fulgt opp. RoP-pasienter har en betydelig somatisk oversykelighet NAV opplevdes av mange brukere ved oppstarten av prosjektet som for distansert i det direkte klientrettede arbeidet Mange ulike saksbehandlere Oppstykket ansvarsområde økonomi, bolig, arbeid Psykiatri og rusomsorg oppleves fortsatt dårlig samkjørt mht kunnskaper, holdninger og organisering. Du klarer ikke å nyttiggjøre deg de tilbudene vi kan gi Det er slik rusmiddelbrukere er stigma, gruppefordømmelse Rusmestringstiltak er dårlig integrert i tilbud på DPS-nivå og i hjemmemiljøet 15

16 6) Hva gjorde vi i prosjektet? 6.1 Om valg av metode I tråd med styringsgruppas vedtak (jf.pkt. 2.3) valgte prosjektet å legge stor vekt på perspektivet brukermedvirkning. Prosjektgruppa fikk en kort veiledning i kvalitativ forskningsmetode 4). Det ble gjort omfattende research med tanke på at prosjektet skulle fremme felles forståelse av hvordan psykososial rehabilitering skal forstås i et perspektiv med vekt på samhandling og forløp i lys av brukernes erfaringer som hjelpemottakere tjenesteyternes erfaringer av samarbeidet med brukerne tjenesteyternes erfaringer av samarbeidet med hverandre Figur 2 representerer en modell for hvordan prosjektet tenker at det går an å utvikle bedre samhandling gjennom trinnvis bedret kommunikasjon, en slags læringstrapp 5) : Figur 2 Mer koordinert opptreden Likere forståelser av oppgavene Likere bilder av situasjonen Felles språk og begreper Utveksling av observasjoner og erfaringer fra ulik kontekst Det ble utviklet en intervjuguide som dannet grunnlag for de innledende brukerintervjuene (jf. vedlegg). Intervjuene etterspør i hovedsak kvalitative data. Disse er oppsummert i pkt. 5. På fem spørsmål ble det bedt om en angivelse på en skala fra 1 til 9: I hvor høy grad er du fornøyd med. Det gir grunnlag for å lage en indeks for endring i brukertilfredshet fra prosjektstart til prosjektslutt. Dette omtales nærmere i pkt. 7. Metoden som ble valgt kan beskrives som aksjonslæring. 6) Prosjektleder intervjuet alle deltakerne om deres egenopplevde livssituasjon, deres erfaringer med å være hjelpemottaker og deres mål for livet framover. Dette intervjuet dannet grunnlaget for samarbei- 16

17 det med den enkelte deltaker i de fleste tilfellene i en ansvarsgruppe 7). Prosjektleder deltok i og dokumenterte arbeidet i hver av ansvarsgruppene så tett som praktisk mulig gjennom en periode på ca. to og et halvt år. Når det skjedde endringer i samarbeidet som ble opplevd som viktige (de fleste i positiv retning, men av og til også uheldige hendelser), drøftet ansvarsgruppa hva som hadde skjedd og nedfelte sine erfaringer som en læringslogg. Et sluttintervju etter en lett modifisert intervjuguide (spørsmålene 11, 12 og 13 ble ikke gjentatt) ble gjennomført med hver av deltakerne ved avslutningen av prosjektet. Dette ble gjort for å fange opp om samhandling og brukeropplevd nytte var blitt endret i perioden. Formålet var altså i første hånd å legge til rette for mer nyttige tjenester for den enkelte bruker, og i annen hånd også å kunne bruke erfaringene i et kumulativt, systemisk perspektiv. Alle samarbeidsgruppene oppsummerte sine erfaringer med hele casehistorien ved avslutningen av prosjektet. I noen av disse oppsummeringsmøtene ønsket brukeren/ prosjektdeltakeren å være med (altså definisjonsmessig et ansvarsgruppemøte). Det at prosjektet ble rundet av, betydde ikke at samarbeidet mellom brukeren og hjelpeapparatet ble avsluttet. Av ressursmessige grunner ble det ikke lagt opp til individuelle før-/etter-intervjuer med alle involverte hjelpere. Det viste seg også underveis at høy turnover i stillingene ville gjort et slikt materiale lite verdifullt. Den høye turnover-raten, særlig blant de ansatte som jobber med RoP-problemer i kommunene, er et interessant funn i seg selv. 6.2 Om rekruttering av deltakere Ut fra antakelser om prosjektleders oppfølgingskapasitet i 60 % stilling, valgte prosjektgruppa å invitere 30 brukere/pasienter til å delta i prosjektet. I det daglige arbeider de ulike enhetene både i helseforetak og i kommuner relativt autonomt. Det ble derfor en lærerik prosess da medarbeiderne ble bedt om å sette seg sammen og anlegge et vi-perspektiv - for så å svare på følgende spørsmål: Rundt hvilke pasienter/brukere er det vi sliter mest med samarbeidet slik at det kommer mindre brukeropplevd nytte enn ønskelig ut av de samlete tiltakene? Prosjektet nådde ikke måltallet på 30 deltakere. Det lyktes ved oppstarten å rekruttere 22 deltakere, fordelt på de fem deltakende kommunene. De to viktigste grunnene til at deltakertallet ble lavere enn måltallet var at noen av brukere som ble ansett som aktuelle: 1) Ikke ønsket å delta. 2) Ble på det aktuelle tidspunkt ansett for å være for dårlig fungerende til å delta i slik samhandling som prosjektet la opp til. Etter en innledende skuffelse over at måltallet ikke ble nådd, erkjente prosjektgruppa raskt at rekrutteringsproblemet var prosjektets første funn : Vi har truffet målgruppen godt, dette måtte vi regne med dette sier oss nettopp noe viktig om hvorfor psykososial rehabilitering av RoP-pasienter er særlig vanskelig. Det var bare én av de 22 deltakerne som ikke hadde rus som en viktig del av sine problemer. Av de 22 var det 8 kvinner og 14 menn. Tabell 1 beskriver materialet ytterligere: Gjennomsnitt Median Spredning Alder 37 år 37 år år Kontakt med hjelpeapparatet 16 år 17 år 2-25 år Tabell 1 (n= 22) 17

18 Vi ser at den typiske deltakeren i prosjektet er 37 år gammel og har allerede en karriere i hjelpeapparatet på 17 år. Det er altså grunnlag for å snakke om en gruppe med omfattende og langvarige problemer. Det kom tre tidlige drop-outs i prosjektet: Et dødsfall, en flytting ut av landet og en sak løste seg av seg selv. Erfaringsmaterialet i prosjektet er derfor samarbeidet i nitten enkeltsaker. 6.3 Om gjennomføringen SPoR-prosjektet er et svært lite prosjekt, et følgeprosjekt. Ingen av brukerne/pasientene mottok noen ytelser via prosjektet, men via de deltakende enhetene i kommunene og helseforetaket. Prosjektlederrollen utviklet seg underveis i retning mentor : I tillegg til å dokumentere arbeidet i ansvarsgruppene bidro prosjektleder til kritisk refleksjon i ansvarsgruppene omkring gruppenes egen praksis og tok initiativ til å nedfelle læringslogger. Prosjektleder ledet også oppsummeringsmøtene i hver av ansvarsgruppene og skrev utkast til caseoppsummering. Oppsummeringen ble deretter godkjent av ansvarsgruppene 7). I forhold til forventningene ble det skrevet veldig få læringslogger. Bare atten logger ble ført totalt. I fem saker ble det ikke ført noen logg i det hele tatt. Dette er ikke ensbetydende med at det ikke foregikk felles refleksjoner som endret praksis men er et uttrykk for at endringene kom mer gradvis som resultatet av drøftelser enn som klare aha-opplevelser. 18

19 7) Brukertilfredshet 7.1 Oppstartintervjuer med prosjektdeltakerne Opplegget for brukerintervjuer var at alle deltakerne skulle intervjues ved oppstarten og på nytt ved avslutningen av prosjektet. Intervjuene (se vedlegg intervjuskjema) inneholdt blant annet fem spørsmål som deltakerne ble bedt om å vurdere på en skala fra 1 (veldig dårlig/i veldig liten grad) til 9 (veldig bra/i veldig høy grad). I mange tilfeller ble det under intervjuet klart at deltakerne tross iherdig innsats fra kontaktpersonene ikke var kognitivt i stand til eller ikke ønsket å forholde seg til en tallskala. Bare ti av de 22 deltakerne svarte adekvat på talldelen av intervjuene både ved oppstart og avslutning. Det er tallene for oppstartintervjuene med disse ti som presenteres i tabell 2. Indeks samlet brukertilfredshet angir gjennomsnittet for de fem spørsmålene der det ble spurt etter tallangivelse. Gjennomsnitt Median Laveste/ høyeste score Hvordan syns du alt i alt at du har det i livet nå? 4,6 5,5 2-6,5 Hvor nyttig syns du alt i alt at hjelpen/støtten du 5,9 6,5 1-9 mottar nå er? I hvor stor grad syns du nå hjelperne forstår 5, hvordan du har det og hva som er dine mål? I hvor stor grad syns du hjelperne tar hensyn til 4,7 4,3 2-8 dine meninger? Hvor flinke syns du nå hjelperne er til å samarbeide 5,7 6,5 2-9 seg i mellom? Index samlet brukertilfredshet i oppstartintervjuene 5,3 5,7 Tabell 2 (n= 10) 19

20 Resultatene er preget av stor spredning, men representerer på tidspunktet for oppstart av prosjektet en samlet bedømmelse av egen trivsel og hjelpeapparatets innsats som for prosjektgruppa var overraskende positiv. Dårligst bedømmelse er på spørsmålet i hvor sterk grad syns du hjelperne tar hensyn til dine meninger. At avviket mellom median og gjennomsnitt er klart størst på spørsmålet hvordan har du det tolkes slik at noen (få) ga uttrykk for å ha det (svært) dårlig. Fem deltakere anga ikke tall, verken i oppstarts- eller avslutningsintervjuet. Syv deltakere anga tall ved oppstart, men ikke ved avslutningen. Tallene fra oppstartintervjuene med disse syv ( bortfallerne ) presenteres i tabell 3. Gjennomsnitt Median Laveste/ høyeste score Hvordan syns du alt i alt at du har det i livet nå? 4,6 5 1,5-8 Hvor nyttig syns du alt i alt at hjelpen/støtten du mottar nå er? I hvor stor grad syns du nå hjelperne forstår hvordan du har det og hva som er dine mål? I hvor stor grad syns du hjelperne tar hensyn til dine meninger? Hvor flinke syns du nå hjelperne er til å samarbeide seg i mellom? 5, ,1 6,5 1,5-9 6, ,7 5,5 2-9 Index brukertilfredshet i oppstartintervjuene 5,7 5,7 2,9-8,8 Tabell 3 (n=7) Bortfallerne gir høyest score på spørsmålet om hjelpernes evne til å ta hensyn til deltakernes meninger. De scorer her klart høyere enn hovedgruppa, som har sin laveste score på det samme spørsmålet. Det er snakk om små grunnlagstall, og funnet bør ikke tillegges avgjørende vekt. Men det kan tolkes slik at de ti som har svart både før og etter, er en gruppe som i utgangspunktet har større krav og forventninger til hva som bør komme ut av de samlete hjelpetiltakene enn det bortfallerne har. 7.2 Endringer i brukertilfredshet i løpet av prosjektperioden Tabell 4 gjengir endringene i opplevd brukertilfredshet for de ti deltakerne som svarte adekvat med hensyn til tallangivelse både i innledningsintervjuet og i avslutningsintervjuet. Tallene her angir positiv eller negativ endring på skalaen fra 1 (dårlig/i liten grad) til 9 (bra/ i høy grad): 20

21 Hvordan syns du alt i alt at du har det i livet nå? Hvor nyttig syns du alt i alt at hjelpen/støtten du mottar nå er? I hvor stor grad syns du nå hjelperne forstår hvordan du har det og hva som er dine mål? I hvor stor grad syns du hjelperne tar hensyn til dine meninger? Hvor flinke syns du nå hjelperne er til å samarbeide seg i mellom? Gjennomsnitt endring Median endring Laveste/ høyeste score endring +1,6 +1,8-2, , ,5-8 +2,1 +1,5-0,5-7 +1,7 +1,5-0,5-7 Index brukertilfredshet i prosjektperioden +1,5 +1,2 0,2-5,5 7.3 Vurdering av endring i brukeropplevd nytte Median indeks for samlet brukeropplevd nytte økte med 1,2 - fra 5,7 til 6,9 på skalaen fra 1 til 9. Gjennomsnittlig indeks for brukeropplevd nytte økte med 1,5 fra 5,3 til 6,8. Men spredningen er veldig stor. Den mest fornøyde deltakeren fikk et løft på 5,5 - fra 2,4 til 7,9. Den minst fornøyde deltakeren fikk et løft på 0,2 fra 4,4 til 4,6. Det var liten eller ingen endring på spørsmålene om opplevd nytte av de samlete tiltakene og om hjelpernes evne til å forstå hva som er brukerens mål. De positive endringene kom på spørsmålene om samlet trivsel, om hjelpernes evne til å ta hensyn til brukers meninger og om opplevelse av hjelpernes evne til å samarbeide seg imellom. Prosjektgruppa var litt overrasket over at brukervurderingene var såpass positive som de var i oppstartintervjuene. Endringene i brukeropplevd nytte underveis må sies å være svært moderate, men må tolkes i lys av at de kommer på toppen av den positive Tabell 4 (n=10) vurderingen i utgangspunktet og etter en periode med kritisk blikk på arbeidet. Funnene må tolkes med forsiktighet. Men prosjektgruppa leser budskap til de ti brukerne som ga tallmessig tilbakemelding både ved start og slutten av prosjektperioden slik: Jeg har fått det litt bedre, og hjelperne gjør så godt de kan innen de rammene de har. Men tiltakene de rår over treffer ikke noe bedre det som er mine målsettinger, og er derfor ikke blitt mer nyttige for meg. Brukerintervjuene gir etter prosjektgruppas vurdering grunnlag for å stille spørsmålet hva er det vi driver med : I hvor stor grad er hjelpeapparatets struktur og verktøykasse tilpasset de særlige utfordringene som psykososial rehabilitering av RoP-pasienter byr på? 21

22 8) Hva har vi lært - underveis, gjennom sluttintervjuene og saksoppsummeringene? 8.1 Vellykkede og ikke vellykkede case Det aller første funnet i SPoR-prosjektet var at ikke alle de pasientene/brukerne som prosjektgruppa ønsket å jobbe med selv ønsket eller ble ansett å være i stand til å delta. Måltallet var 30. Aktuelle case utgjorde omtrent 40. Vi klarte bare å rekruttere 22 til deltakelse. Samhandling på premissene til personer som ikke vil eller kan samhandle må bli vanskelig. En vesenlig del av den aktuelle målgruppa var umulig å få i tale. Dette til tross for at systemet signaliserte et sterkt ønske om å få tak i deres egne erfaringer og å legge disse til grunn for videre samarbeid. Det kreves høy grad av bevissthet og refleksjonsevne hos ansatte som skal navigere i et så vanskelig faglig, etisk og juridisk farvann som det her er snakk om - uten korrektiv av brukererfaringer. Vi må være desto mer lydhøre for tilbakemeldingene fra de som har gitt slike. Prosjektets resultater gir ikke grunnlag for å kategorisere sakene som enten vellykket eller ikke vellykket løste. Det dreier seg heller om en glideskala. Etter oppsummeringene i ansvars-/ samarbeidsgruppene kan de nitten sakene erfaringsmaterialet består av allikevel, kanskje litt tvungent, deles inn i tre kategorier: I tre-fire saker kan vi fortsatt ikke være tilfreds, idet sakene etter prosjektgruppas mening ikke kan anses vesentlig bedre løst enn ved prosjektstart Tolv-tretten saker er gjennom jevnt og trutt arbeid etter prosjektgruppas mening betydelig bedre løst ved slutten av prosjektet enn ved oppstarten Tre-fire saker ligner på suksesshistorier. De var i utgangspunktet blant de aller mest utfordrende, og ble løst på måter som gledet og overrasket både brukerne og alle involverte hjelpere Trolig er det de vanskeligste sakene som har bidratt sterkest til erfaringsinnhentingen om når samhandling fungerer og når ikke. Det er lettere å peke på en snublestein enn å forklare hvorfor det ikke ligger noen snublesteiner i stien. 8.2 Hvordan forstå et funn I punkt 3 og 4 ovenfor er det redegjort for prosjektgruppas forforståelse og hva vi mente å lære i prosjektets innledningsfase før vi startet innhenting av nye samhandlingserfaringer. I prosjektdesignet ble det lagt opp til følgende kilder for datafangst : 1) Kvalitative brukerintervjuer før og etter 2) Kvantitative angivelser av brukertilfredshet før og etter 3) Læringslogger nedfelt av ansvarsgruppene samlet 4) Case oppsummeringer foretatt av ansvarsgruppe eller samarbeidsgruppe 7). Læringsloggene ga klart mindre enn prosjektet hadde håpet. De kvantitative funnene fra 22

23 brukerintervjuene må tolkes med forsiktighet (jf. pkt 7.3 ovenfor). Det er etter prosjektgruppas vurdering de kvalitative funnene i oppstartintervjuene (jf. pkt. 5 ovenfor) og caseoppsummeringene (jf. pkt. 8.3 nedenfor) som bidrar mest til kunnskapsinnhentingen. Det vil ofte være sammenheng mellom brukeren/pasientens og hjelpernes vurdering av nytte, men ikke alltid. I noen situasjoner kan det som hjelperne oppfatter som bedret oversikt og effektivitet, av brukeren bli oppfattet som økt kontroll og maktutøvelse. Når vi nå velger å bruke begrepet funn i oppsummeringen av SPoR-prosjektets erfaringer, må det forstås som en prosess som har endret prosjektgruppas kollektive bevissthet: Nyervervet kunnskap Erfaringer i prosjektperioden Forforståelse Ny forforståelse Brukersynspunkter Caseoppsummeringer Det er en utfordring ved presentasjonen av kvalitative data å gjøre en avveining mellom nitidig referering av et stort antall enkeltutsagn (fra brukerintervjuene og ansvarsgruppenes caseoppsummeringer) og en sammenstilling av like eller beslektede utsagn til bredere tematiske og reflekterende utsagn. Prosjektgruppa har av hensyn til rapportens omfang og lesbarhet valgt det siste alternativet og oppsummerer hovedfunnene i tretten punkter nedenfor. Gruppa har kvalitetssikret utsagnene gjennom grundig gjennomgang og drøfting av grunnlagsmaterialet. Begrepet funn brukes her derfor ikke i streng vitenskaplig forstand. Det ligger utenfor prosjektets mandat og rammer. 8.3 De viktigste funnene i SPoR-prosjektet Punkt 8.3 er den bredere oppsummeringen av prosjektets funn som vi mener er av interesse for alle som vil bidra til en bedre utvikling på RoP-feltet. Punkt 8.4 er en stikkordmessig oppsummering av det samme RoP dominerer fullstendig som samhandlingsutfordring Det var en innledende antakelse i prosjektet at svært mange av de vanskeligste samhandlingssakene ville finnes innen RoP-feltet derav navnet på prosjektet, Samhandling Psykiatri og Rus (SPoR). Det var allikevel 23

24 overraskende at RoP ble så dominerende. Av de vanskeligste sakene med hensyn til samhandling mellom Klinikk psykisk helse og rusbehandling og kommunene i Vestfold som prosjektet startet å jobbe med våren 2010, var det bare én av 22 saker der rusproblematikk ikke spilte en dominerende rolle. Gjennom prosjektperioden, til dels også i forkant av denne, valgte kommunene som deltok i SPoR-prosjektet å organisere seg med integrerte tjeneste på RoP-feltet. Det ble også foretatt klare prioriteringer på kommunal side for å sikre at de vanskeligste sakene var tilgodesett med tilstrekkelig koordinatorkapasitet. I de innledende intervjuene var et av de klareste funnene at brukerne opplevde at deres rushistorie skygget for deres psykiske plager. Dette førte til at de systematisk ble nedprioritert med hensyn til psykiatrisk oppfølging, og var etter deres egen mening sterkt medvirkende til at de ikke kom videre i sin psykososiale rehabilitering. Grovt sett: Rusproblematikk er vesentlig i halvparten av de tunge sakene psykiatrien jobber med. Rusproblemer er vesentlig i 95 % av de sakene i SPoR-prosjektet der psykiatrien og kommunene etter egen vurdering sliter med å samarbeide godt. En stor del av pasientene/brukerne med RoP-lidelser mener selv de får for dårlig psykiatrisk oppfølging. Det er etter prosjektgruppas vurdering grunnlag for å se med friske øyne på om det er strukturelle trekk ved dagen psykiatriske hjelpeapparat som slår særlig uheldig ut for de brukerne/pasientene som har de mest sammensatte og langvarige hjelpebehovene, slik som RoP-pasienter VIP veldig innsatskrevende pasient SPoR-prosjektet fikk en god start ved å sette medarbeidere fra de ulike enhetene i kommunene og i helseforetaket sammen for å svare på følgende spørsmål: Rundt hvilke pasienter/brukere er det vi sliter mest med samarbeidet slik at det kommer mindre brukeropplevd nytte enn ønskelig ut av de samlede tiltakene? Slik ble det skapt enighet om hvilke pasienter det var nødvendig å prioritere og jobbe særlig intenst med akkurat nå. Klarer vi å løse disse sakene, bedrer vi den samlete effektiviteten på sikt. Vi må gi disse sakene VIP-status nå, men antakelig klarer vi å rydde opp i dem slik at de om litt framstår som helt vanlige. Klarer vi å løse disse vanskeligste sakene, klarer vi også å løse de øvrige. Prioritering betyr å være tydelig på at noen oppgaver til enhver tid er viktigere enn andre, og må gis forrang. Det er selvmotsigende å skulle prioritere alt innen en konstant ressursramme. At samarbeidspartnerne har arenaer og rutiner for å drøfte prioritering og pasientflyt er viktig. Nye saker som krever særlig innsats vil stadig komme. Det er selvfølgelig slik at noen saker på varig basis vil utgjøre en ressursmessig utfordring for kommunen, for helseforetaket eller for begge. Slike saker krever ofte omfattende og løpende samhandling. Noen få pasienter er så syke at de har behov for (lang-)varig institusjonstilbud, eventuelt i kombinasjon med permisjoner til egen bolig. Noen brukere er psykososialt funksjonshemmet i så høy grad at de må anses avhengig av tett døgnoppfølging eller brukerstyrt personlig assistent for å kunne bo utenfor institusjon. Det faller utenfor SPoR-prosjektets mandat å gå dypere inn i problematikken rundt behovet for å utvikle såkalte halvannenlinjetiltak der kommuner og helseforetak begge skyter til ressurser på varig basis. 24

25 8.3.3 Utredning skjer svært seint I en rekke av de sakene som ble del av SPoR-prosjektet hadde det gått svært lang tid uten at pasientens/brukerens tilstand var blitt tilfredsstillende utredet. RoP-pasienter har en tendens til å skli mellom systemene i årevis. Det er ulike årsaker til det. I mange tilfeller har det vært erkjent psykisk sårbarhet og observert avvikende adferd svært tidlig, og disse barna har før de kommer i tenårene vært vurdert av mange instanser; skole, PPT, barnevern, barne- og ungdomspsykiatri og rusomsorg. Mange instanser har ansvar og hjemler for avgrensede tiltak, men rutinene for samhandlingen mellom instansene har vært for svake til å fange opp barna og sette inn avbøtende tiltak tidlig. Frafall i skole og rusbruk har ofte dominert ungdomsårene til disse brukerne, og de har på veien gått glipp av viktig intellektuell- og sosial læring og modning. De har egentlig aldri mestret livet i voksen forstand. Deres identitet er ofte knyttet opp til rusmiljøet. Mange broer er brent. To av tre har liten eller ingen erfaring fra arbeidslivet. De er ambivalente til eller motstandere av å ha noe med psykiatrien å gjøre, og har opplevd en rekke relasjonsbrudd. Mange benekter psykisk sykdom. Underliggende psykisk sårbarhet og sykdom forblir udiagnostisert typisk inntil akutte psykiatriske episoder oppstår når de er i tjueårene. Noen fortsetter å insistere på at de ikke er psykisk syke andre er uttalt kritiske til at de ikke har fått tilbud de trenger fra psykiatrien, fordi rusadferden deres skygger for underliggende psykiske vansker. I to-tre av sakene i SPoR-prosjektet hadde det selv etter over to års jobbing ennå ikke lykkes å skape de rammene som skal til for å foreta en tilfredsstillende utredning av problemenes art og omfang. Uten en full og felles forståelse av problemenes art er det vanskelig å enes om hva som er adekvate hjelpetiltak Rehabilitering eller habilitering? Pasienter med kronifiserte RoP-lidelser har gjennomgående en lang karriere i ulike deler av hjelpeapparatet jf. pkt over. Ofte innebærer deres egen situasjonsforståelse mer et håp om varig og vesentlig bedre livsmestring, enn et ønske om å bli frisk. I den jevne hverdagen utgjør ensomhet og dårlig økonomi for de fleste et mye større stress enn symptomtrykk. Spesialisthelsetjenesten er preget av en terapeutisk rasjonalitet. Kommunens helse-, sosial- og omsorgstjeneste er preget av en omsorgsrasjonalitet. Selv om ingen brukere/pasienter i SPoR-prosjektet selv har brukt slike ord, har prosjektgruppa reflektert over om det er trekk ved systemets måte å møte brukere med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse på som kan øke hjelpeløshet og avhengighet. Diagnoser kan bli til selvoppfyllende profetier. Den som føler seg avvist har tendens til å svare med motavvisning 8). Det vises til pkt. 5 ovenfor om brukererfaringer ved starten av SPoR-prosjektet. Fenomenet avvisning/motavvisning er særlig aktuelt når rusmiddelbruk er en dominerende del av problematikken. Det er godt erfaringsmessig belegg i SPoR-prosjektet for at oppmykingen av LAR-retningslinjene i retning større aksept av sidemisbruk bidrar til å redusere opplevelsen av avvisning, og har konkret positiv betydning for brukeres/ pasienters rehabiliteringsprosess. Grovt sagt: Terapeutisk rasjonalitet fokuserer på svikt og endring. Omsorgsrasjonalitet fokuserer på udekkede behov. Psykososial rehabilitering av RoP-pasienter bør etter prosjektgruppas mening i sterkere grad også inkludere en pedagogisk rasjonalitet med utgangspunkt i å mobilisere individuelle ressurser for økt læring og mestring. Figur 3 illustrerer en slik tenkemåte 9) : 25

26 Figur 3 Deltakelse Motivasjon Håp Ressurser Forutsigbarhet Mestring - helse Mitt liv så langt Mine mål framover Mine utfordringer Fortellingen om meg! Isolasjon Ambivalens Skuffelse Sårbarhet Relasjonsbrudd Hjelpeløshet - sykdom I en slik forståelse blir de virkemidlene NAV rår over særlig sentrale i psykososial rehabilitering. Ved innledningen til prosjektet rapporterte mange av deltakerne at de opplevde at NAV etter reformen var blitt svakere på sosialfaglig arbeid rettet direkte mot mennesker som sto langt unna det ordinære arbeidslivet. Utover i prosjektperioden er det registrert stort engasjement i NAV for å komme denne kritikken i møte. Det sterkeste uttrykket dette har fått i Vestfold er et ressursmessig og faglig solid initiativ fra NAV Vestfold til utviklingsorientert samarbeid med de to distriktspsykiatriske sentrene (NVDPS og SVDPS) og relevante fagmiljøer de fleste av kommunene i fylket. Prosjektet har fått navnet VIPS (Vestfold Individual Placement and Support) og tar utgangspunkt i den evidensbaserte metodikken for psykososial rehabilitering, som på norsk har fått betegnelsen Individuell Jobbstøtte 10). Dette NAV-initiativet er etter prosjektgruppas vurdering et veldig godt bidrag til tverrfaglig utvikling på RoP-feltet. Det vil bidra til at tenkemåten (rasjonaliteten) i de ulike etatene blir bedre samkjørt, og at de samlede tiltakene blir mer effektive med tanke på livsmestring for mennesker med særlig store og sammensatte vansker Betydningen av å skape like bilder Prosjektets læringsmodell (jf. pkt.2.3) tar utgangspunkt i at våre feil er vår viktigste læringsressurs. Alle involverte medarbeidere i helseforetaket og i kommunene ble oppfordret til å anlegge et samhandlingsperspektiv: 26

27 Hvordan kan vi i denne vanskelige saken endre vår samhandling, slik at det kommer mest mulig brukeropplevd nytte ut av de samlete tiltakene - innen de rammene vi har, og her og nå ikke kan gjøre noe med? Dette ga prosjektet en god start (jf. figur 4). Figur 4 Et omfattende intervju med hver enkelt av brukerne (jf. vedlegg) dannet grunnlag for løpende drøftelser i ansvarsgruppene for å sikre at alle involverte, også brukeren/ pasienten, hadde mest mulig like bilder av hva som var formålet med de felles bestrebelsene, og hvordan hver og en kunne bidra til at målsettingen ble nådd (jf. også pkt 6.1 læringstrapp ). I de fleste sakene strekker tiltakene seg over mange år, og medarbeidere fra de ulike enhetene har til og fra kontakt med den aktuelle pasienten/brukeren. I disse sakene er det særlig viktig å sikre at det langsiktige formålet står klart for alle, og at det løpende blir sjekket at innsatsen er i tråd med hva den enkelte brukeren/pasienten mener er nyttig. Ved prosjektgruppas gjennomgang av saksoppsummeringene er det slående hvor stor vekt som legges på at prosjektet har lagt til rette for løpende og grunnleggende refleksjoner i den enkelte sak om hva er det egentlig vi driver med? Betydningen av å skape like bilder er antakelig prosjektets sterkeste funn Betydningen av trygge og robuste relasjoner og oppfølging i hjemmemiljøet Betydningen av den terapeutiske relasjonen står helt sentralt i all psykologisk og psykiatrisk teori. Mennesker med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse har en dobbel sårbarhet, og må i utgangspunktet forutsettes å være relasjonelt særlig sårbare. Deltakerne i SPoR-prosjektet forteller om en lang historie der de går inn og ut av hjelpeapparatet. Og at de har opplevd gjentatte brudd, både i tiltakene og i personlige relasjoner. De fleste har hatt kontakt med en rekke avdelinger og enheter både i kommunen og i helseforetaket. De opplever at tiltakene ofte henger dårlig sammen. I tillegg er feltet preget av høy personalmessig turn-over. Det tar tid å bygge opp personlige relasjoner. Mange er oppgitt over stadig å måtte fortelle sin historie på nytt til nye kontakter. Det å beskrive og gjennomføre gode pasientforløp er en utfordring for alle deler av helsevesenet. Allikevel virker det som vi er særlig svake på dette på RoP-feltet. Dette er desto alvorligere fordi vi har å gjøre med en pasientgruppe som på grunn av ambivalens og svingende motivasjon ofte selv er dårlig til følge opp og etterspørre hjelp. Forutsigbarhet og tillit til hjelpeapparatet er helt avgjørende. Det er umulig å tenke seg at pasientene/brukerne kan klare å jobbe med andre utfordringer hvis de ikke har en stabil bosituasjon. 27

Fra hjem til hjem. Forberedelser og gjennomføring av flytting fra foreldrehjem til eget hjem for mennesker med utviklingshemming

Fra hjem til hjem. Forberedelser og gjennomføring av flytting fra foreldrehjem til eget hjem for mennesker med utviklingshemming Fra hjem til hjem Forberedelser og gjennomføring av flytting fra foreldrehjem til eget hjem for mennesker med utviklingshemming Forfattere: Pedagog Wenche Fjeld Sykehuset Innlandet, Habiliteringstjenesten

Detaljer

Prosjekt HjemRehabilitering 1

Prosjekt HjemRehabilitering 1 1 Forord Dette utviklingsprosjektet som beskrives i rapporten ble gjennomført i Sandvika område i Bærum kommune i tidsrommet mars 2000 desember 2002. Prosjektet er fullfinansiert av Bærum kommune. Siktemålet

Detaljer

Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra

Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra En deskriptiv undersøkelse av tilsyn med kommunale til eldre Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra RAPPORT FRA HELSETILSYNET 6/2013 MAI 2013 241 570 Rapport fra Helsetilsynet

Detaljer

Arbeid og psykisk helse. Fem gode eksempler

Arbeid og psykisk helse. Fem gode eksempler Arbeid og psykisk helse Fem gode eksempler Rapport nr 2/2013 Utgitt: 2013 Utgiver: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) Redaksjon: Siri Bjaarstad, Kjetil Orrem og Roald Lund Fleiner

Detaljer

Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2001 2009) Sluttrapport - Syntese og analyse av evalueringens delprosjekter

Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2001 2009) Sluttrapport - Syntese og analyse av evalueringens delprosjekter Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2001 2009) Sluttrapport - Syntese og analyse av evalueringens delprosjekter Evaluering Divisjon for vitenskap Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd

Detaljer

NI SUKSESSHISTORIER. Samhandling om psykisk helse

NI SUKSESSHISTORIER. Samhandling om psykisk helse NI SUKSESSHISTORIER Samhandling om psykisk helse Utgitt: 2012 ISBN 978-82-7570-300-0 (Trykt) ISBN 978-82-7570-301-7 (PDF) Redaksjonsgruppe: Ragnhild Krogvig Karlsen, Anne Kristiansen Rønning, Roald Lund

Detaljer

En vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet

En vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet FoU rapport nr. 6/2013 En vanskelig start Om tidlig innsats og tverretatlig samarbeid for å forebygge ung uførhet Forfattere: Torunn S. Olsen og Nina Jentoft Universitetet i Agder og Agderforskning August

Detaljer

Reaktiviseringsprosessen veien tilbake til arbeidslivet

Reaktiviseringsprosessen veien tilbake til arbeidslivet FoU rapport nr. 2/2005 Reaktiviseringsprosessen veien tilbake til arbeidslivet Gro Kvåle, Torunn S. Olsen og Nina Jentoft Tittel: Reaktiviseringsprosessen veien tilbake til arbeidslivet Forfattere: Gro

Detaljer

- Et fullverdig liv. Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste

- Et fullverdig liv. Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste - Et fullverdig liv Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste Forord Den norske legeforening arbeider kontinuerlig med fagutvikling. I perioden 2013-2015 har Legeforeningen bl.a. valgt å fokusere

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Evaluering av pilotprosjekt Hverdagsrehabilitering AVDELING OPPVEKST OG LEVEKÅR AUGUST 2013 SAMMENDRAG Bakgrunn: Bruk av hele helse- og omsorgstrappen, ble høsten 2010 vedtatt som ett av ti prioriterte

Detaljer

Brukermedvirkning i TSB en myte?

Brukermedvirkning i TSB en myte? Erik Torjussen, Hilde Lytomt Harwiss og Ingrid Amalia Havnes Brukermedvirkning i TSB en myte? en nasjonal kartlegging av brukermedvirkning i Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) 1 Nasjonal

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene?

Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene? AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Nasjonal kompetansetjeneste Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene? Forord KoRus-Øst/Nasjonal

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON

FORVALTNINGSREVISJON FORVALTNINGSREVISJON GJENNOMGANG AV ARBEIDET MED PSYKISK HELSE I SANDEFJORD KOMMUNE OSLO, 1. DESEMBER 2014 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All

Detaljer

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport fra RO mars 2015 RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal

Detaljer

Kjennetegn og kriterier for god praksis

Kjennetegn og kriterier for god praksis Koordinerende enhet i kommuner og helseforetak DELRAPPORT mai 2006 Kjennetegn og kriterier for god praksis Stig Fredriksson Prosjektleder INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING 4 2.1 Om SKUR 4 2.2 Om Samsynt

Detaljer

utredningsserie Statens helsetilsyn 2-2000 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692

utredningsserie Statens helsetilsyn 2-2000 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692 utredningsserie 2-2000 Statens helsetilsyn KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og helseforetak. Erfaringer fra Midt-Telemark. Geir Møller og Solveig Flermoen

Samhandling mellom kommuner og helseforetak. Erfaringer fra Midt-Telemark. Geir Møller og Solveig Flermoen Samhandling mellom kommuner og helseforetak Erfaringer fra Midt-Telemark Geir Møller og Solveig Flermoen TF-rapport nr. 266 2010 TF-rapport Tittel: Samhandling mellom kommuner og helseforetak. Erfaringer

Detaljer

Økt oppfølging av brukere under og etter et døgnbasert arbeidsrettet rehabiliteringsprogram

Økt oppfølging av brukere under og etter et døgnbasert arbeidsrettet rehabiliteringsprogram Mer helhetlig samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, kommunene, NAV og fastlegene innenfor arbeidsrettet rehabilitering Økt oppfølging av brukere under og etter et døgnbasert arbeidsrettet rehabiliteringsprogram

Detaljer

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Tegn på god praksis Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Forord Dette er et hefte om skolevurderingsmetodikken slik den brukes av det nasjonale Veilederkorpset. Heftet

Detaljer

Ikke mine, ikke dine, men VÅRE pasienter:

Ikke mine, ikke dine, men VÅRE pasienter: Ikke mine, ikke dine, men VÅRE pasienter: eksempler på samarbeid mellom kommune og DPS for mennesker med psykiske lidelser og omfattende behov for tjenester K. Michael Thomsen Online-versjon (pdf) Det

Detaljer

Nye uførepensjonister

Nye uførepensjonister R Nye uførepensjonister Erfaringer med NAV Rapport 2013-06 Proba-rapport nr. 2013-06, Prosjekt nr. 12043 ISSN: 1891-8093 HB, IE, PDS, SK/TTH, 10. mars 2013 Offentlig Rapport 2013-06 Nye uførepensjonister

Detaljer

Med livet som kompetanse

Med livet som kompetanse Med livet som kompetanse Skulpturer (utsnitt) av Gustav Vigeland Vigeland-museet / BONO 2008 Brukeransettelser i psykiske helsetjenester Sammendrag Mennesker med brukererfaring har en egen kompetanse vedrørende

Detaljer

- SJOH PH NFTUSJOH OPUFS TPN HJS HPE LMBOH * GSFNUJEFO TLBM IFMTFOPSHF TQJMMF TBNTUFNU Side 1 t - SJOH PH NFTUSJOH

- SJOH PH NFTUSJOH OPUFS TPN HJS HPE LMBOH * GSFNUJEFO TLBM IFMTFOPSHF TQJMMF TBNTUFNU Side 1 t - SJOH PH NFTUSJOH Side 1 Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) er en ledende kompetanseaktør innen feltet pasient- og pårørendeopplæring. Vår hovedoppgave er å understøtte lærings- og mestringsvirksomhet

Detaljer

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Sekretærer: Kristine Kallset Ellen Rønning-Arnesen Siri Holland

Innholdsfortegnelse. Sekretærer: Kristine Kallset Ellen Rønning-Arnesen Siri Holland 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: En helsepolitikk for vår tid... 2 Kapittel 2: Gode liv

Detaljer

UT I ARBEIDSLIVET PÅ EGNE PREMISSER

UT I ARBEIDSLIVET PÅ EGNE PREMISSER FORSKNINGSRAPPORT NR. 8/2013 UT I ARBEIDSLIVET PÅ EGNE PREMISSER ERFARINGSBASERT KUNNSKAP OM ARBEID OG PSYKISK HELSE Reidun H. Jonassen og Marit Borg FAKULTET FOR HELSEVITENSKAP SENTER FOR PSYKISK HELSE

Detaljer

Strategiplan. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse

Strategiplan. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Strategiplan Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 2012 Strategiplan Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 2012 Innhold Forord... 5 Innledning... 6 Del 1: Strategi for

Detaljer

«Litt vanskelig at alle skal med!»

«Litt vanskelig at alle skal med!» «Litt vanskelig at alle skal med!» Rapport 1: Evaluering av leksehjelpstilbudet 1. 4. trinn MARIE LOUISE SEEBERG, IDUNN SELAND & SAHRA CECILIE HASSAN Rapport nr 3/12 NOva Norsk institutt for forskning

Detaljer