Infectio Åpen forelesningsrekke om litteratur og medisin INFECTIO Teksten, tegnet, smerten

Transkript

1 Infectio Åpen forelesningsrekke om litteratur og medisin INFECTIO Teksten, tegnet, smerten

2 Program Sted: Auditorium 3 Sophus Bugges hus Tid: tirsdager kl :00 Tirsdag 1. februar Kjersti Bale: Mellom kunst og legekunst Kommentator: Drude von der Fehr Tirsdag 1. mars Svein Atle Skålevåg: Fast som et fantom i det blå Om Hamsun, litteraturen og vitenskapene om sinnet Kommentator: Sigurd Sandmo Tirsdag 5. april Espen Schaanning: Tukt og test. Botsfengslet som menneskelaboratorium Kommentator: Bengt Karlsson Tirsdag 3. mai Espen Hammer: Perec, Sartre, Beckett: Melankoli og nihilisme i moderne litteratur Kommentator: Marie Hulleberg Tirsdag 7. juni Susan Squier: Liminal Lives: Literature Shaping the Human at the Frontiers of Biomedicine Kommentator: Jan Frich Tirsdag 6. september: Laura Otis: The Lab as a Literary Creation Kommentator: Kristin Asdal Tirsdag 4. oktober Karin Johannisson: Medicinsk semiotik eller konsten att läsa kroppar Kommentator: Anne Lise Middelthon Tirsdag 1. november Petter Aaslestad: Pasienten som tekst Kommentator: Stein Evensen Tirsdag 6. desember Irene Matthis: Sjukdomens historie är en berättelse Kommentator: Knut Stene-Johansen

3 Foredragsholderne: Petter Aaslestad er professor i litteraturvitenskap ved NTNU, hvor han også er dekan for Det historisk-filosofiske fakultet. Aaslestad disputerte på en avhandling om Jonas Lies romaner og har blant annet arbeidet med Samuel Becketts forfatterskap. I 1997 utgav han Pasienten som tekst. Fortellerrollen i psykiatriske journaler. Gaustad et pionerarbeid i skjæringspunktet mellom medisin og litteraturvitenskap, og et arbeid som danner utgangspunkt for Aaslestads forelesning. Han har også utgitt Narratologi: en innføring i anvendt fortellerteori (1997). Forelesningen vil bli kommentert av professor og dekan ved Det medisinske fakultet ved UiO, Stein Evensen. Kjersti Bale er professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO. Hun disputerte i 1996 på avhandlingen Out of my weakness and melancholy, en behandling av melankolitoposet i forskjellige historiske epoker. Hennes siste bok kom i 2003 og heter Tekstens Temperament. Michel de Montaignes essayistiske fremstillingsmåte. Gjennom det siste tiåret har hun vist en vedvarende interesse for tverrfaglige perspektiver, og hun har blant annet søkt å koble inn det medisinske felt i sitt arbeid med skjønnlitteraturen. Forelesningen vil bli kommentert av Drude von der Fehr, professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO. Espen Hammer er reader i filosofi ved University of Essex og har permisjon fra stillingen som professor i samme fag ved UiO. Til hans siste utgivelser hører Stanley Cavell: Scepticism, Subjectivity, and the Ordinary (2002) og Adorno (2002). Hammer skal forelese med utgangspunkt i sin siste bok, Det indre Mørke (2004), som er en gjennomgang av melankolien slik den fremtrer i klassisk litteratur, i psykoanalysen, og i moderne kunst og filosofi. Forelesningen vil bli kommentert av Marie Hulleberg, psykolog og psykoanalytiker, Oslo. Karin Johannisson er professor i idé- og lärdomshistoria ved Uppsala universitet. Hun har gitt ut en lang rekke bøker, og har gjennom flere tiår vært en nestor i medisinhistorisk sammenheng i Norden. Hennes kulturhistorisk orienterte verk vekker imidlertid interesse langt utover det tradisjonelle medisinhistoriske publikum, og hennes bøker kombinerer faglig innsikt med velskrevet prosa. Hennes mest kjente bok er Den mörka kontinenten (1994), som allerede kan betraktes som en klassiker i idéhistorisk og feministisk sammenheng. Hun skal forelese med utgangspunkt i sin siste bok Tecknen. Läkaren och konsten att läsa kroppar (2004). Forelesningen vil bli kommentert av forsker Anne Lise Middelthon ved Det medisinske fakultet, UiO. Irene Matthis er professor i psykoanalyse og dosent i klinisk nevrovitenskap ved Umeå universitet, samt utdanningsanalytiker ved Svenska Psykoanalytiske Institutet. Hun har arbeidet innenfor en internasjonal kontekst i en årrekke, og har utgitt en rekke bøker. Hennes avhandling, Den tänkande kroppen: Studier i det hysteriska symptomet (1997), kombinerte nevrovitenskapelige og psykoanalytiske tilnærminger, og analyserte nye sykdommer som fibromyalgi med utgangspunkt i Freuds studier av hysteri. Hun har også redigert boken Dialogues on sexuality, gender, and psychoanalysis (2002), med bidrag av forskere som Julia Kristeva og Toril Moi. Irene Matthis er tilknyttet INFECTIO som gjesteforsker. Forelesningen vil bli kommentert av Knut Stene-Johansen, professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO.

4 Laura Otis er professor i engelsk ved Emory University. Hun har en master i nevrovitenskap fra Yale, samt PhD i litteraturvitenskap fra Cornell Unversity. Det siste tiåret har hun etablert seg som en sentral person i feltet Literature and Medicine. Blant hennes publikasjoner kan nevnes Metaphors of Invasion in Nineteenth Century Literature, Science and Politics (1999) og Organic Memory: History and the Body in the late Nineteenth and early Twentieth Centuries Literature (1994). Hun har også vært redaktør for antologien Literature and Science in the Nineteenth Century (2002). For tiden arbeider hun med et prosjekt om hvordan vitenskapshistorien formes av narrativer. Forelesningen vil bli kommentert av historiker Kristin Aasdal, postdok. ved TIK-senteret ved UiO. Espen Schaanning er professor i idéhistorie ved UiO. Schaanning er blant Norges fremste kjennere av Michel Foucault, som han gjennom en rekke arbeider har introdusert for et norsk publikum. Han har også oversatt flere av Foucaults bøker til norsk. Foruten doktoravhandlingen Fortiden i våre hender (2000) har han blant annet utgitt bøkene Modernitetens oppløsning (1992), Kommunikative maktstrategier (1993), Den onde vilje (1994/2002) og Vitenskap som skapt viten (1997). Forelesningen vil bli kommentert av Bengt Karlsson, førsteamanuensis ved Institutt for helsefag ved Høgskolen i Buskerud og rådgiver ved Follo distriktspsykiatriske senter. Svein Atle Skålevåg er forsker ved Rokkansenteret i Bergen. Han disputerte i 2003 på avhandlingen Fra normalitetens historie. Sinnssykdom en avhandling som blant annet demonstrerer psykiatriens språklige konstruksjon av sinnssykdom i Norge. Skålevåg arbeider for tiden med et forskningsprosjekt som skal se på rollen sakkyndige spiller i det norske rettssystemet. Prosjektet tar særlig for seg vitenskapens rolle i retten de siste 200 årene. Forelesningen vil bli kommentert av litteraturviter Sigurd Sandmo, direktør ved Lepramuseet i Bergen. Susan Squier er Bill Professor of Women s Studies and English ved Pennsylvania State University. Squiers forskningsinteresser har primært gått i retning av feministisk litteratur og teori, vitenskapsstudier og medisinske emner. Hun har vært president i Society for Science and Literature, og sitter i redaksjonsstyret for tidsskriftet Journal of Medical Humanities. Blant hennes utgivelser kan nevnes Virginia Woolf and London: The Sexual Politics of the City (1985), Babies in Bottles: Twentieth Century Visions of Reproductive Technology (1994). Hun vil forelese med utgangspunkt i sin siste bok: Liminal Lives: Imagining the Human at the Frontiers of Biomedicine (2004). Forelesningen vil bli kommentert av Jan Frich, lege og stipendiat i sosialmedisin.

5 Litt om INFECTIO og forelesningsserien: Hvilken rolle har sykdom og medisin spilt i litteraturen? Hvordan finner sykdom, smerte og lidelse et språklig uttrykk? På hvilken måte fungerer sykdom som tematisk og strukturelt formende element i et litterært verk? Og på en annen side: Hvordan former fortellinger, metaforer og andre språklige bilder de ulike måter å forholde seg til virkeligheten på innenfor den medisinske verden? Hvordan kan dette også sies å være med på å forme medisinsk kunnskap? Hvordan spiller kulturelle og ideologiske faktorer inn på den medisinske sykdomsforståelsen? Dette er noen av spørsmålene som vi ønsker å utforske både i det tverrfaglige prosjektet INFECTIO teksten, tegnet og smerten og gjennom denne forelesningsserien om litteratur og medisin. Tradisjonelt har humaniora og medisin befunnet seg langt fra hverandre, på hver sin side av det C.P Snow i sin tid kalte The two Cultures. INFECTIO er et forsøk på å se forholdet mellom de to disiplinene på en ny måte, der denne binære opposisjonen forsøkes løst opp. Vi håper å bringe litteratur og medisin sammen på et vis som ikke ordner det ene under det andre, som verken ser litteraturen som et supplement til eller en hjelpedisiplin for medisinen, eller medisinen som utelukkende teknologisk og blind for kulturelle verdier. Med andre ord søker vi en tilnærming til det svært omfattende sykdomsbegrepet som ikke opprettholder noen fundamental motsetning mellom kunst og vitenskap, men som forsøker å veve dem sammen på en måte som ivaretar forskjellene. I dialog mellom litteraturvitenskap, medisin, idéhistorie, sosialantropologi og filosofi ønsker vi å studere sykdom slik den fremstår og behandles i tekster av ulikt slag. Vi tenker oss at sykdom innebærer et perspektivskifte, en annethet i forhold til kulturen, noe litteraturen evner å fange opp. Vi ønsker også å rette søkelyset mot den medisinske diskurs, etterspore og avdekke mytiske og ideologiske lag i tekster som er bærere av denne, og undersøke forholdet mellom f.eks. tegn og symptom, og mellom diagnose og fortolkning, og ikke minst analysere kjønnsrelaterte problemstillinger som dette feltet aktualiserer. INFECTIO er finansiert av Norges forskningsråd, og ledes av professor Knut Stene- Johansen (knut.stene-johansen@inl.uio.no). Ansvarlige for den åpne forelesningsrekken er stipendiat Hilde Bondevik (hilde.bondevik@skk.uio.no) og stipendiat Anne Kveim Lie (ahlie@medisin.uio.no). De som vil ha månedlig informasjon om forelesningene, kan kontakte de ansvarlige. Informasjon kan også innhentes på prosjektets hjemmeside: