LINDUM RESSURS OG GJENVINNING AS ÅRSR APPORT 2009

Transkript

1 Å R S R A P P O R T

2 UTGIVER INNHOLD Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Lerpeveien Drammen Tlf Fax: Produsert av: Klar Kommunikasjon Kathrine Kirkevaag AS Foto: Torbjørn Tandberg Grafisk Design: Form Farm, Drammen Trykk: Zoom Grafisk AS 3 Dette er Lindum 4 Nøkkeltall 5 Høydepunkter i Administrerende direktør Pål Smits: På vei inn i fremtiden 8 Forskning og utvikling (FoU) 10 Forretningsområdene 15 Styrets beretning 21 Resultat og balanse 24 Kontantstrømoppstilling 25 Regnskapsprinsipper 26 Noter 33 Revisors beretning 34 Datterselskaper Årsrapporten er trykket på resirkulert papir. MILJØMERKET Trykksak Foto forsiden: Anton Silva med kompostjord produsert på Lindum. 2

3 Vår visjon: Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallsbehandling - for miljøets skyld DETTE ER LINDUM Fra dynga i Drammen til spydspiss i avfallsbransjen På 60-tallet ble det etablert en søppeldynge i Skoger utenfor Drammen. Lindum fyllplass, eller Dynga som den ble kalt, hadde i over 30 år som sin fremste oppgave å ta i mot og grave ned søppelet fra byens befolkning og næringsliv. I 1996 tok kommunen et viktig veivalg. Den valgte å utarbeide en ny reguleringsplan for området og besluttet at virksomheten skulle utvikles. Parallelt med dette utarbeidet kommunen en avfallsplan som la opp til kildesortering av avfallet og økt satsing på gjenvinning. I kjølvannet av dette vedtok kommunen å etablere Lindum som en kommunal bedrift med et eget profesjonelt styre. Styret hadde en visjon om at Lindum skulle bli en av Nord-Europas ledende avfallsbedrifter. Dermed startet utviklingen av selskapet som i 2001 ble omdannet til et konkurranseutsatt aksjeselskap slik at det fikk like konkurransevilkår som konkurrentene. Produserer strøm og fjernvarme Siden 1997 har Lindum vært igjennom mange faser. Antallet ansatte er økt fra 8 til over 50. Hele tiden har man fokusert på å øke kompetansenivået til de ansatte, gjennom rekruttering og videreutdanning. Infrastrukturen på avfallsanlegget har blitt bygd ut trinnvis. I dag brukes metangass fra deponiet som drivstoff på to gassmotorer som produserer strøm og fjernvarme. Samtidig er klimagassutslippene kraftig redusert. Metangassen som var et stort problem, er i dag en ressurs, og luktulempene er kraftig redusert. Kompostert matavfall blir solgt som råstoff til produksjon av jordprodukter og er i tillegg godkjent for bruk i økologisk landbruk. Oljeforurensede masser renses gjennom et eget oljebehandlingsanlegg. Den nye gjenvinningsstasjonen ble bygd i 2000, og antall brukere øker for hvert år. Sist år var innom! Med avfallsbaserte byggematerialer ble det i 2004 satt opp et nytt administrasjonsbygg med etterlengtede garderobe- og dusjløsninger for de ansatte. Avfallsaktør i Østlandsregionen I dag er Lindum et moderne gjenvinningsanlegg som tar i mot privat avfall og ulike former for industriavfall fra hele Drammensregionen. Lindum er i tillegg en betydelig avfallsaktør i Østlandsregionen med datterselskaper på Hurum (Lindum Oredalen AS) og Fredrikstad (Bioressurs Østlandet AS), samt avdelinger i Son og Skien. Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering for miljøets skyld. Dette er Lindums visjon. Selskapet er nyskapende både når det gjelder design av avfallsløsninger for bedriftskunder, konvertering av avfall til kommersielle produkter, biologisk avfallsbehandling og energiløsninger for avfall. I tillegg har vi bygd opp solid kompetanse og løsninger som gir reduserte luktproblemer for industrien. Denne plattformen gjør at Lindum i dag er en spydspiss innenfor utvikling av nye behandlingsløsninger i avfallsbransjen! 3

4 Nøkkeltall Nøkkeltall Lindum Ressurs og Gjenvinning - konsern (Tall i tusen) Driftsinntekter Driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Netto finans Resultat før skatt Årsresultat Driftsmargin (EBIT): 10,5 % 9,4 % 10,9 % 12,8 % 14,4 % Driftsmargin før avskrivning (EBITDA) 21,1 % 18,9 % 20,6 % 23,8 % 24,6 % Antall årsverk (fast ansatte) Behandlede mengder avfall i Drammen (i tonn) Antall besøkende på gjenvinningsstasjonen Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld Sum egenkapital og gjeld Egenkapitalandel 35,2 % 33,7 % 30,9 % 28,7 % 27,6 % Egenkapitalrentabilitet 19,8 % 19,3 % 22,7 % 27,7 % 22,3 % Totalkapitalrentabilitet 10,3 % 10,0 % 11,0 % 11,5 % 10,3 % Forklaringer: Driftsmargin: Driftsresultat/Driftsinntekter Egenkapitalandel: Egenkapital/Totalkapital Egenkapitalrentabilitet: Årsresultat/Gjennomsnittlig egenkapital Totalkapitalrentabilitet: (Ordinært resultat før skattekostnad + rentekostnader) / Gjennomsnittlig totalkapital Driftsinntekter Periode MNOK Resultat før skatt Periode MNOK Egenkapitalandel Periode i prosent , , , , , , , , , ,6 Endring siste år: +3,3% Endring siste år: +24,8% Endring siste år: +4,5% 4

5 Høydepunkter Slamkontrakt og beslutning om bygging av biogassanlegg Lindum vant anbudskonkurransen om transport og behandling av avløpsslammet fra renseanleggene i alle de 9 kommunene Drammensregionen. Kontrakten omfatter over tonn slam pr år og har en verdi på over 100 MNOK. Dette har gitt Lindum tilstrekkelig basis til endelig å kunne etablere et biogassanlegg for utråtning av biologisk materiale. Anlegget er under full planlegging og skal stå ferdig 1. kvartal Kjøp av Energikildens anlegg på Kniveåsen 1.juli kjøpte Lindum Energi anlegget til Energikilden på Kniveåsen. Dette anlegget omfatter strøm- og varmeproduksjon basert på deponigass og et fjernvarmenett for boligfeltet til Block Watne på Kniveåsen ca. 1 km fra Lindum. Anlegget produserer 5 GWh strøm pr år og overskuddsvarmen benyttes til oppvarming av fjernvarmenettet der over 100 boenheter nå er tilknyttet. På sikt skal 400 boenheter knyttes til fjernvarmenettet. Bygging av forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall På slutten av året startet byggingen av et nyutviklet forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall fra husholdninger og næringsliv. Anlegget er utviklet av Lindum i samarbeid med Spiraltrans AB som står for byggingen. Anlegget er klart til bruk våren Våtorganisk avfall vil bli malt opp, blandet og vasket før det presses til en tørr og en våt fraksjon. Den våte fraksjonen, et biosubstrat, skal leveres til biogassanlegg. Den tørre fraksjonen vil inneholde lite organisk materiale, plast og andre fremmedelementer, og bli sendt til energigjenvinning ved forbrenning. Overtar produksjon og salg av jord Lindum har siden 2000 samarbeidet med Norsk Jordforbedring gjennom datterselskapet Lindum Vekst. Selskapet har stått for avsetning av slamkompost, produksjon av jord i sekk og bulk samt salg av ulike jordprodukter laget med basis i kompost. Høsten 2010 ble dette samarbeidet avviklet da det ble inngått nye kontrakter på behandling av slam. Lindum står nå selv for all jordproduksjon og salg av ulike jordprodukter. Nye og forbedrede resepter for jordblandinger er utviklet og selges nå direkte fra Lindum. Vi selger blant annet jord på IKEA Slependen basert på matavfallet fra restauranten der. Overtar driften av Enger gjenvinningsstasjon i Modum Lindum vant i løpet av høsten anbudskonkurransen om drift av RfD sin gjenvinningsstasjon på Enger i Modum. Dette er en kontrakt som omfatter 4 årsverk. Lindum har gjennom driften av stasjonen på Lindum opparbeidet seg solid erfaring og kompetanse innen drift av slike stasjoner. Dette var med på å gjøre at vi vant konkurransen. Driften ble overtatt Dette oppdraget vil være med på å utvikle Lindum som en drifter av gjenvinningsstasjoner og gi oss verdifull erfaring og kompetanse i forhold til nye tilsvarende oppdrag. Innføring av forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart materiale 1.juli ble det innført forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart materiale. Lindum hadde lenge forberedt seg til dette og endret sammensetningen av det som deponeres i god tid. Overgangen ble derfor liten. Lindum valgte å ikke gå for dispensasjoner for restavfall da det er god kapasitet i norske forbrenningsanlegg. Vi leverer blant annet betydelig mengder til FREVAR i Fredrikstad. For enkelte fraksjoner det ikke finnes gode behandlingsløsninger for, har vi imidlertid fått dispensasjon. Men dette jobber vår FoU-avdeling med å finne løsning på. 5

6 ADMINISTRERENDE DIREKTØR PÅL SMITS 2009 har vært et år med store utfordringer med innføring av forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart materiale. Lindum tok tidlig utfordringene på alvor og dreide bort fra deponering av tradisjonelt avfall og over til andre markedsområder. Det ble derfor nok et godt år for Lindum og det er nå tid for å se fremover. 6

7 På vei inn i fremtiden Satser på kompetanseutvikling Avfallsbransjen står overfor store endringer og deler av avfallsbehandlingen er fortsatt i en tidlig fase rent utviklingsmessig. Disse endringene ønsker vi å delta aktivt i og å påvirke utviklingen av. Kompetanse og kreativitet, samt evnen til å gjennomføre, vil være viktige drivere i tiden fremover. Lindum satser derfor på kompetanseoppbygging og videreutvikling av organisasjonen slik at vi kan spille en aktiv rolle. Det siste året har vi styrket organisasjonen ved rekruttering av høyt kompetente medarbeidere, og satt i gang spennende utviklingsprosjekter blant annet innenfor områdene fra avfall til landbruk, fra avfall til energi, sigevannsrensing og algeproduksjon. Vi ser at bruk av råstoff fra organisk avfall kan bidra til å gjøre deler av drivhusnæringen mer miljøvennlig både med hensyn til energi, vekstjord og CO2. Bygger biogassanlegg Lindum bygger nå et biogassanlegg for behandling av avløpsslam. Anlegget vil produsere en energirik og høykvalitets biogass som vi skal utnytte på best mulig måte. Vi har en løsning i dag med strømog varmeproduksjon, men leter etter en enda bedre miljømessig og økonomisk effektiv løsning. I tillegg har vi bygget opp et forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall. Her skal det produseres biosubstrat som skal kunne behandles i biogassanlegg samt en tørr restfraksjon som skal gå til forbrenning. Lindum er et kommersielt selskap som utelukkende lever av de oppdrag vi klarer å sikre oss i konkurranse med andre. Det er derfor svært viktig at vi til enhver tid er konkurransedyktige. Dette kan vi kun være dersom vi aktivt jobber for å tilby våre kunder høy kvalitet og de beste løsningene. Det oppnår vi ved å benytte vår kompetanse og erfaring til å utvikle egne produkter, tjenester og anlegg. Vi velger å satse på trinnvis utbygging av våre anlegg der vi høster erfaringer fra deler av prosessene før vi realiserer de endelige anleggene. Vi kan heller ikke bygge opp store anlegg uten langsiktige kontrakter. Derfor velger vi å satse på trinnvis utbygging av våre anlegg der vi høster erfaringer fra deler av prosessene før vi realiserer de endelige anleggene. Dette gir større sikkerhet for å lykkes teknologisk og miljømessig samtidig som den økonomiske risikoen dempes. En viktig bieffekt av dette er at vi jobber sammen med ulike teknologileverandører slik at vi i fellesskap utvikler gode totalløsninger. Ønsker stabile rammebetingelser Stabile rammebetingelser er en forutsetning for å få til gode langsiktige løsninger som krever investeringer. Innen miljøsektoren må det også innføres tiltak som stimulerer til løsninger som blant annet reduserer utslipp av klimaskadelige gasser. Dessverre har ikke norske myndigheter så langt lagt til rette for dette. På den ene siden snakker de om de store klimautfordringene vi står overfor, mens de på andre siden er mest opptatt av balansen i statsbudsjettet. Vi håper myndighetene innser at det er nødvendig med stabilitet og stimulerende tiltak, og at det i fremtiden må tenkes mer sektorovergripende enn hva tilfelle har vært til nå. Mange prosjekter som ville kommet både miljøet og samfunnet til gode, er vanskelige å realisere så lenge ingen er villig til å tenke og handle sektorovergripende. Dette er en av de store utfordringene i et samfunn der alt skal konkurranseutsettes og man kontraktsmessig ikke tenker lenger enn 3-5 år. Lindum opplever stigende etterspørsel etter vår erfaring og kompetanse internasjonalt. Vi er på vei inn i Polen sammen med andre norske aktører. Dette er krevende for en liten organisasjon som Lindum, men vi har stor tro på at vi på denne måten kan videreutvikle vår egen kompetanse, noe som også vil komme hjemmemarkedet til gode. Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av det nære og utviklende samarbeidet vi har med våre kunder og leverandører. Det er dette som sikrer at Lindum utvikler seg i tråd med sin visjon: Fremst inn nytenkende og verdiskapende avfallsbehandling for miljøets skyld! Administrerende direktør 7

8 Lindum satser på forskning og utvikling Ketil Stoknes (t.h) og Jan Petter Hammer jobber i et fagmiljø med spesiell kompetanse innen mikrobiologi, kjemi, jordkunnskap og energi. Fokus på hvordan samfunnet påvirker miljøet rundt oss, har økt de siste tiår. Flere og flere kommer til erkjennelsen at vi må jobbe mot et bærekraftig samfunn, både for vår egen framtid og for kommende generasjoner. Dette arbeidet ønsker Lindum å bidra i. Det innebærer å utvikle nye tiltak og metoder som gir ringvirkninger både lokalt og globalt. Det krever betydelig kompetanse innen fagområder som mikrobiologi, kjemi, jordkunnskap og energi. Lindum har et sterkt og variert fagmiljø preget av både bredde, dybde, teft og entusiasme. Formålet med Lindums FoU-virksomhet er å styrke Lindums konkurransekraft, sikre fremtidige inntektskilder, utvikle ny teknologi og forbedre eksisterende prosesser. FoU-baserte prosjekter har i en årrekke vært en integrert del av Lindums verdiskapning. Prosjektene oppstår ofte som et resultat av kundebehov, bransjebehov eller interne, kreative prosesser. Takhøyden er stor, og veien fra idé til uttesting kan være kort. Det kommer godt med når avfallsmarkedet befinner seg i en tidlig vekstfase der behovet for nytenkning er stort. Noen av de områdene Lindum har forskningsprosjekter på i dag er: 8

9 Biogassproduksjon stort og smått Biologisk avfallsbehandling er ett av Lindums viktigste forretningsområder, og et område der kompetanseutvikling er viktig for å gjøre de rette valgene for fremtiden. Lindum har i løpet av 2009 vært med på å utvikle et eget fullskala forbehandlingsanlegg for matavfall. Prosessen er basert på en filosofi om at enkelhet og robusthet gir mindre risiko. I løpet av 2010 vil det også bli bygget et fullskala biogassanlegg for kloakkslam, slik at Lindum tar steget opp i biogassprodusentenes rekker. FoU-avdelingen er sterkt involvert i denne utviklingen. Når det gjelder selve biogassproduksjonen har Lindum selv bygget en pilotreaktor som skal brukes til å teste ulike substrater og fysiske parametere i fullskala biogassanlegget. Dette vil gi oss verdifull erfaring og mulighet til å tenke kreativt i forhold til biogassproduksjon i stor skala. Samtidig finnes det prosjekter både for optimalisering og bruk av bioresten fra biogassproduksjonen, og for avsetning av biogassen på beste mulige miljømessige og økonomiske måte. for å utvikle nye metoder for å stabilisere tungmetaller i forurenset jord. Prosjektet er et samarbeid med Norges Geologiske Institutt, som står for det meste av FoUarbeidet. Hydrogen fra avfall Hydrogensamfunn eller ikke Lindum mener at hydrogen som energibærer kommer til å spille en viktig rolle i fremtidens bærekraftige samfunn. Da er det viktig at hydrogen produseres fra fornybare energikilder. Dette kan gjøres på to måter: 1 Ved elektrolyse av vann med strøm produsert fra fornybare energikilder. Denne teknologien er under utvikling og ønskes velkommen som et viktig bidrag til et fremtidig bedre miljø. 2 Ved dampreformering av metan med tilgjengelig teknologi. Denne teknologien har eksistert i årtier, men da har det vært brukt naturgass som energikilde. forskningsarbeidet der en ny og effektiv reformeringsteknologi tilpasses biogassen som skal produseres på Lindum. Prosjektet representerer nytenkning både innen avfallsbransjen og hydrogenbransjen og frontes som et demonstrasjonsprosjekt. Norges Forskningsråd støtter prosjektet med 8.9 MNOK. Veien videre for avfallsbransjen Lindum tror at økt fokus på materialgjenvinning, samt utnyttelse av både energien og eventuelle næringsstoffer i avfall blir viktig i årene fremover. Lindum blir ikke bare en avfallsbehandler, men også energiprodusent, jordprodusent, drivstoffprodusent og kompetanseleverandør. Nettopp derfor er utviklingsarbeidet en viktig bærebjelke for Lindum i endringens tid både forretningsmessig og miljømessig. Kretsløp og levende matjord På Lindum blir de fleste typer avfall sett på som en ressurs, og for biologisk avfall er dette en sannhet med globale ringvirkninger. Kretsløpstankegangen er sentral i vårt utviklingsarbeid, der både næringsstoffer, energi og til og med klimagasser heller skal utnyttes enn å uskadeliggjøres. Mange av de nye produktene og metodene på Lindum er relatert til jordforbedring. I prosjektet Levende matjord jobber forskerne på Lindum sammen med eksterne samarbeidspartnere for å minimere, og forhåpentligvis reversere, de negative effektene av årtier med ensidig drift (monokulturer) og sterk jordbearbeiding, samt økende bruk av plantevernmidler, mineralgjødsel og tunge maskiner. Rensing av forurenset jord Myndighetene har rettet stor oppmerksomhet på opprydding i forurenset grunn og kravet til avfallsdeponiene blir strengere etter hvert som fokus på organiske og uorganiske miljøgifter forsterkes. Økt fokus på utlekkingsegenskaper for tungmetaller har ført til at problemeiere av aske, jord fra skytebaner og avfall fra industri må finne nye miljø- og kostnadseffektive løsninger til sine avfallsprodukter. Det er derfor viktig å øke kunnskapen om utlekkingspotensialet av tungmetaller i avfall. Lindum er en stor aktør innen mottak og behandling av forurenset grunn, avfall og aske. Det er derfor naturlig at vi er aktive Lindum skal på sikt produsere hydrogen av avfall, og tester bruken av hydrogenbil. Janne Buhaug er blant annet prosjektleder for hydrogenprosjektene ved Lindum Ressurs og Gjenvinning. Lindum ønsker å vise at dampreformering også kan brukes på fornybar biogass, slik at man oppnår bærekraftig hydrogenproduksjon med teknologi som er tilgjengelig i dag. Institutt for Energiteknikk står for Visste du at: 90 prosent av all gassen fra deponiet på Lindum blir brukt til kraftproduksjon. Hadde dette vært utslipp til miljøet tilsvarer det utslippet til ca biler gjennom et helt år. 9

10 Forretningsområdene 7 Mottak for våtorganisk avfall 6 Omlastingsstasjon for husholdningsavfall 5 Rankekompostering av avløpsslam frem til sommeren Deponi Blandeanlegg for jordprodukter 9 Komposteringsanlegg matavfall 10 Forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall 11 Pakkeri 12 Oljebehandlingsanlegg 10

11 3 Sortering av restavfall 2 Biocelleforsøk 1 Administrasjonsbygget Kraftverk 14 Planlagt biogassanlegg 15 Gjenbruksstasjon for publikum (drevet for RfD, Renovasjonsselskapet for Drammensregionen) 11

12 Visste du at: Ved å erstatte 1 tonn torv med 1 tonn matavfallskompost eller hageavfallskompost, reduserer vi klimagassutslippene med hele 700 kg CO2. Til sammenligning vil en vanlig personbil ha sluppet ut 700 kg CO2 ved en kjørelengde på km. Biologiske prosesser Bedriften tar imot og behandler matavfall, hage- og parkavfall og avløpsslam. For Lindum er det viktig at disse materialene betraktes som en ressurs og ikke som et avfallsproblem. Det er av stor miljømessig betydning at det organiske stoffet tas vare på og tilbakeføres til landbruk, parkanlegg og grøntområder. Lindum behandler dette materialet og benytter det videre som råvarer i produksjon av jord og jordforbedringsprodukter. Blant annet kan næringsrik hage- og parkjord produseres basert på kompost fra hage- og parkavfall og matavfall. Lindum har eget pakkeri hvor vi pakker jord i sekker. Lindum jobber for å skaffe seg en solid posisjon i markedet for salg av jord i løs vekt og i sekk, og produserer blant annet sekker med jord for Ikea og Norgesgruppen. Mange lokale gartnerier og anleggsgartnere velger også å kjøpe jord fra Lindum. I 2009 ble det produsert ca tonn med næringsrik jord. Det er av stor miljømessig betydning at kloakkslam, som er et organisk og næringsrikt stoff, tas vare på og tilbakeføres til landbruket. I 2009 ble over tonn kloakkslam behandlet på Lindum og tilbakeført til landbruk og grøntanlegg. Sortering Lindums overordnede målsetting er å utnytte mest mulig av sessursene i avfallet. Dette skal enten skje i nye produkter ved at avfall inngår som gjenvunnet råstoff, eller ved å utnytte den energien som avfallet representerer. Effekten av materialgjenvinning er reduserte mengder avfall til deponi, reduserte klimagassutslipp, mindre forbruk av nye råvarer og redusert energiforbruk. Årsaken til at energiforbruket reduseres, er at omsmelting av for eksempel metallskrap og brukt glass krever mindre energi sammenlignet med smelting av jomfruelig materiale. Lindum har etablert en egen sorteringsplate som i hovedsak tar i mot bygge- og riveavfall og avfall fra små og mellomstore næringsbedrifter. Sorteringen skjer ved hjelp av graver og klo som tar ut gjenvinnbare materialer som metall, treverk, gips, papir, plast og EE-avfall. En kvern findeler resten av avfallet før det kjøres til forbrenning. Materialgjenvinningsgraden er på 15 prosent, 80 prosent går til energigjenvinning og 5 prosent til deponi. 12

13 Deponi Fra 1. juli 2009 var det ikke lenger tillatt å deponere organisk nedbrytbart avfall. Det har ført til at Lindum har økt mottaket av forurensede masser fremfor tradisjonell oppfylling av deponi. Vi mottok ca tonn til deponering i Av dette utgjorde 23 prosent uorganisk avfall, mens 77 prosent er oppgravde jordmasser fra ulike byggeprosjekter og anlegg i regionen. Et annet resultat av deponiforbudet er reduserte luktulemper. Lindum har fokus på å optimalisere deponidriften slik at miljøulempene reduseres. Stikkord i denne forbindelse er god komprimering, daglig overdekking, etablering av nye gassbrønner, kontroll og umiddelbare tiltak i forhold til luktutslipp, innblanding av jernholdige masser i avfallet samt kontinuerlig oppfølging av overvann og sigevann. Energi Fra deponiet tas det ut gass som konverteres til elektrisitet og varmt vann. Det ble i 2009 produsert ca. 13,0 GWh elektrisitet og varme, hvorav ca 6,0 GWh er levert til et fjernvarmeanlegg i nærheten. Dette anlegget sørger for strømproduksjon og vannbåren varme til boligfeltet på Knivåsen. Det er til nå bygget ca. 100 eneboliger og rekkehus. Barnehagen på Knive får også dekket sitt energibehov på denne måten. Nytt i 2009 er at Lindum har kjøpt fjernvarmeanlegget med motor av Energikilden AS. Vi har etablert Lindum Energi AS, som skal drive dette anlegget videre. Den øvrige energiproduksjonen har vært strøm som er levert ut på strømnettet fra Lindum, samt varme til oppvarming av arealene på gjennvinningsstasjonen og bygningene på Lindum. I 2008 ble det satt opp 2 lukkede fakler som erstatning for den gamle åpne fakkelen. Ved driftsstans på motorene som produserer strøm, benyttes faklene til å brenne gass tatt ut fra deponiet for å hindre miljøutslipp. I løpet av året er 14 prosent av denne gassen brent i fakkel, resten er utnyttet til energi. Gassen i faklene brennes ved høy temperatur, noe som medfører redusert lukt i nærområdet. Gjenvinningsstasjonen Lindum hadde besøk på gjenvinningsstasjonen i Dette er en økning på 10 prosent i forhold til Til tross for den store økningen i antall besøkende, har mengden levert avfall hatt en nedgang på 1 prosent. Sorteringsgraden, det vil si hvor flinke publikum er til å sortere avfallet sitt, økte med 5 prosent siden året før; fra 73 prosent de siste årene til 78 prosent i Dette er høyt. Tallene viser at gjenvinningsstasjonen har blitt en viktig brikke i renovasjonssystemet i Drammensregionen, og det er grunn til å rose innbyggerne for den sorteringsviljen de viser. Operatørene på gjenvinningsstasjonen skal ha sin del av æren. Den servicen og hjelpen som ytes er en viktig kilde til inspirasjon for kundene. På gjenvinningsstasjonen kan innbyggerne også levere miljøfarlig avfall. I 2009 tok Lindum i mot ca. 500 tonn farlig avfall. 13

14 Container og transport Lindum har siden våren 2004 drevet med containerutleie. Vi har to egne biler med sjåfører. I tillegg leier vi inn 2 faste sjåfører og har tilgang på flere ved behov. Målet med denne tjenesten er å møte avfallet høyere opp i verdikjeden. Avdelingen har etter hvert fått et bra fotfeste i regionen. Vi har ulike typer containere som dekker et vidt felt innenfor avfallsbehandling. Containerutleien drives hovedsaklig i Drammen, Lier, Sande, Svelvik, Røyken, Hurum, Nedre og Øvre Eiker. Vi merker nå en økende etterspørsel fra kunder i andre områder. Containeravdelingen forsyner sorteringsplaten med avfall. I 2009 samlet avdelingen inn ca tonn avfall som gikk til sortering. Avdelingen består av en gruppe engasjerte og kunnskapsrike medarbeidere som jobber under mottoet rask, effektiv og kundevennlig tjenestelevering. Vår styrke er fleksibilitet, lokalkunnskap og service til en konkurransedyktig pris. Clairs Lindum har en egen avdeling som jobber med industriell luktrensing. Avdelingen heter Clairs og holder til i Skien. Vi har rekruttert kompetanse på luktrensing samtidig som Lindum har brukt den kunnskapen vi har ervervet oss gjennom å jobbe med luktreduksjon i eget deponi. Den kunnskapen vi har fått ved å omgjøre deponigass til energi, har også vært viktig. Med basis i dette har vi utviklet kompetanse og løsninger som vi selger til andre industribedrifter og deponier. Selskapet har også investert i et gasskamera som viser gasslekkasjer. Gjennom salg av gasskameratjenester og fokus på lukt fra avfallsdeponier, gir avdelingen et verdifullt bidrag i forhold til markedsføring av andre tjenester fra Lindum. 14

15 Årsberetning Selskapet eies 100 prosent av Drammen kommune og er organisert som et konsern. Konsernet består av Lindum Ressurs og Gjenvinning AS, som har hovedbase i Drammen, samt datterselskapene Lindum Kommunalservice AS (gjenvinningsstasjonen), Lindum Oredalen AS på Hurum (deponi), Bioressurs Østlandet AS i Fredrikstad (deponi) og Lindum Energi AS (produksjon av strøm og fjernvarme). Behandlede mengder Lindum har i 2009 tatt i mot og behandlet ca tonn avfall, slam og forurenset masse til anlegget i Drammen. I tillegg kommer masser levert på andre deponier og slam avsatt direkte fra renseanlegg til sluttbruker. De største fraksjonene er forurensede masser, industrislam og avløpsslam. Avløpsslam og alt hage- og parkavfall er behandlet og levert ut som jordforbedringsmiddel eller som jordprodukter. Av det mottatte avfallet, eksklusiv forurensede masser og overdekningsmasser, ble ca. 57 prosent gjenvunnet på Lindum, eller sendt til gjenvinning andre steder. I løpet av 2009 har ca tonn avfall blitt levert som brensel til forbrenningsanlegg. Av innkomne mengder til gjenvinningsstasjonen gikk ca 90 prosent videre til gjenvinning eller forbrenning. Antall besøkende til gjenvinningsstasjonen økte med 11,1 prosent til i 2009, mens avfallsmengdene var tilnærmet uendret. Levert avfall pr besøkende gikk dermed ned. Virksomhetsområder vesentlige trekk ved årets virksomhet Fra ble det innført forbud for alle deponier mot å deponere avfall som har mer enn 10 prosent biologisk nedbrytbart materiale. Dette har medført store endringer i hvilke typer avfall som nå deponeres. På Lindum har deponering av lettere forurensede masser og behandlede forurensede masser økt det siste året. Hovedtall økonomi Hovedtallene for 2009 ble: I tillegg har vi tatt imot større mengder industrislam. Mengde av restavfall til deponi er kraftig redusert, hovedsakelig grunnet økt sortering og forbrenning. Det restavfallet Lindum nå mottar, blir sortert, og en stor andel blir sendt til forbrenning i anlegg som utnytter energien i avfallet til varme. Renere fraksjoner som papp, plast og metall går til materialgjenvinning. Forurensningsmyndighetene har i sin siste tillatelse stilt nye krav til Lindum om at organiske fraksjoner som slam og våtorganisk avfall skal behandles i lukkede anlegg innen Selskapet har derfor bygget et nytt forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall som settes i drift tidlig i Etter at Lindum høsten 2009 vant anbudet om å behandle slam fra renseanleggene i Drammensregionen, jobbes det nå med å bygge et nytt biogassanlegg for slam. Ved å behandle Alle beløp i tusen NOK konsern konsern morselskap morselskap Driftsinntekter Driftskostnader, inkl. avskrivn Sluttbehandlingsavgift staten Fondsavsetninger Netto finans Ordinært resultat før skatt Skattekostnad Årsresultat Minoritetens andel Majoritetens andel slammet i et slikt anlegg oppnås både materialgjenvinning og energiutnyttelse, samtidig som luktulempene reduseres. Biogassanlegget vil stå ferdig i 2011, og inntil dette blir slammet stabilisert og hygienisert ved hjelp av langtidslagring. I tillatelsen fra forurensningsmyndighetene ligger det også krav om vurderinger rundt sigevannsbehandling. Disse vurderingene er gjort, og Fylkesmannen har stilt krav om for-rensing av sigevannet fra Lindum innen Det etableres nå et prøveprosjekt der man vil vurdere en renseprosess basert på biosorpsjon, det vil si sopp og biomasse. Selskapet kjøpte to gassmotorer og fjernvarmeanlegget på Kniveåsen sommeren Denne delen av virksomheten er lagt i datterselskapet Lindum Energi AS. Metangass fra deponiet brukes som driv- 15

16 Lindum produserer og selger kvalitetsjord både i bulk (løsvekt) og sekk. Lasse Ekrem i pakkeriet pakker sekker med 50 liter Lindum-jord. stoff på motorene som produserer strøm og fjernvarme til boligfeltet på Kniveåsen. Dermed ble virksomheten noe utvidet i Lindum arbeider i dag innenfor ulike virksomhetsområder: Deponering av avfall, energiproduksjon, drift av fjernvarmenett, behandling av avløpsslam, hageavfall og våtorganisk avfall, jordproduksjon, sortering av avfallsfraksjoner fra egen containervirksomhet, omlasting av avfall, drift av gjenvinningsstasjoner med mottak for farlig avfall, containerutleie og transport, løsninger for luktreduksjon, samt mottak og behandling av forurenset jord. I tillegg arbeides det med enkelte prosjekter internasjonalt. Selskapet har i løpet av 2009 videreutviklet samarbeidet med alliansepartnere utenfor Drammensområdet. Hovedmålet er å kunne tilby løsninger over hele østlandsområdet. Lindum har tilgjengelig deponikapasitet og behandlingsmuligheter i Drammen, på Hurum, i Fredrikstad og på Romerike. Det arbeides med å bli lokalisert flere steder. Lindums visjon er: Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering for miljøets skyld. Dette er en av årsakene til at bedriften legger ned store ressurser i sin forskningsog utviklingsvirksomhet (FoU-virksomhet) som er knyttet til både ny- og videreutvikling av prosesser for behandling av avfall. Selskapet jobber blant annet med å produsere hydrogen fra organisk avfall og undersøker om sopp eller alger kan bryte ned farlige stoffer i avfallet på en effektiv måte. Det utvikles og produseres ulike vekstjordprodukter med basis i kompost. Selskapet har i 2009 vært knyttet opp mot flere forskningsprosjekter i regionen og mot ledende forskningsmiljøer i Norge. Denne virksomheten er viktig i forhold til bedriftens mål om å være et nyskapende og mangfoldig selskap som tar ansvar for avfall og miljø. Lindum ønsker gjennom dette å være en pådriver i utvikling av ny og fremtidsrettet miljøteknologi. Gjennom FoU-virksomheten skal Lindum bidra til å skape verdier og å sikre spennende og trygge arbeidsplasser. Kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere er helt avgjørende for å kunne utvikle bedriften ytterligere. Kompetansen er blitt styrket gjennom nyansettelser og en bevisst satsing på å utvikle hver enkelt medarbeiders kompetanse gjennom interne og eksterne tiltak. Bedriften legger også stor vekt på å ta sin del av samfunnsansvaret med hensyn til reduksjon av klimagassutslipp, opprydding i miljøsynder, lokal og bærekraftig utvikling og etablering av ny næringsvirksomhet med nye arbeidsplasser i regionen. Gjenvinningsstasjonen har fortsatt hatt en vekst i antall besøk, og lokalbefolkningen slutter meget godt opp om denne virksomheten. Spesielle økonomiske forhold i regnskapet I tråd med god regnskapsskikk utsetter Lindum inntekt i regnskapet for fraksjoner som tas inn til behandling over tid. Dette gjelder våtorganisk avfall som behandles i bioceller, avløpsslam, samt annet organisk avfall til bioceller. 16

17 Resultatet for 2009 er økt fra foregående år. Dette skyldes økt behandling av forurensede masser og industrislam samtidig som driften er blitt effektivisert. Selskapet legger stor vekt på luktreduserende tiltak og vi ser at de tiltakene som er iverksatt har en langsiktig virkning. Produksjonsprosessene videreutvikles kontinuerlig, og ikke minst vil byggingen av et forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall, samt bygging av biogassanlegg gi store forandringer i produksjonsprosessene i årene fremover. Det er i 2009 tatt inn store mengder til deponiet i Drammen. Deponiet vil etter planen bli fylt opp i løpet av en 11 års periode. Det arbeides derfor med å etablere deponier andre steder i nærområdet. På Lindum etableres det anlegg der avfallet blir behandlet slik at energien og ressursene utnyttes best mulig. Slike anlegg vil ha lang levetid og sikre driften på Lindum i et langsiktig perspektiv. I regnskapet for 2009 er avsetning til etterdriftsfond gjort i tråd med forskrifter og veiledning for avfallsdeponier. I konsesjonen fra Fylkesmannen er det stilt krav om at bedriften skal ha en tilfredsstillende finansiell garanti eller annen tilsvarende sikkerhet for deponiet for å sikre at forpliktelsene som følger av denne konsesjonen kan oppfylles. Lindum er i en prosess med grunneier og Fylkesmann for å etablere tilfredsstillende sikkerhet. Datterselskaper og tilknyttede selskaper Lindum Energi AS (eiet 100 prosent) produserer årlig 5-6 GWh elektrisk strøm som selges ut på strømnettet. Overskuddsvarmen fra el-produksjonen brukes til å levere miljøvennlig fjernvarme til boligfeltet på Knive. Dette anlegget ble kjøpt sommeren 2009 og innebærer en økt satsing på energiproduksjon i selskapet. Selskapet fikk i 2009 et resultat før skatt på TNOK Lindum Kommunalservice AS (eiet 100 prosent) er virksomheten på gjenvinningsstasjonen som er skilt ut i eget datterselskap. Selskapet utfører driften av gjenvinningsstasjonen til selvkost for Drammen MJØSA kommune via Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD IKS). Lindum Oredalen AS (eiet 51 prosent) er etablert i samarbeid med Røyken og Hurum kommuner. Selskapet driver deponi på Hurum, og kompostering av organisk avfall. Selskapet hadde en omsetning på MNOK 20,7 og et overskudd på MNOK 6,4 før skatt. Bioressurs Østlandet AS (eiet 50 prosent) er etablert i samarbeid med FREVAR og driver i all hovedsak med forurensede masser knyttet opp mot deponiet til FRE- VAR. Selskapet hadde en omsetning på MNOK 16,0 og leverte et overskudd på MNOK 3,1 før skatt. Selskapets eierandel i Lindum Vekst AS ble solgt i Det innebærer at jordsalget vil bli ivaretatt i morselskapet fremover. Eidsvoll Hønefoss Lindum prosjekt Nes Kongsvinger E6 Oslo Drammen Kongsberg Lindum AS Avdelingskontor Son HURUM Lindum Energi AS Lindum Oredalen AS Lindum Kommunalservice AS Lindum International AS Moss Horten E6 E18 S V E R I G E Skien Clairs Porsgrunn E18 Tønsberg Sandefjord Sarpsborg Fredrikstad Bioressurs Østlandet AS Halden Lindum er blitt en betydelig avfallsaktør i Østlandsregionen. Kartet viser hvor selskapets virksomhet er lokalisert 17

18 Kjell Hansen (t.v) og Odd Kalstrup jobber i det nye forbehandlingsanlegget for våtorganisk avfall på Lindum. Visste du at: I 2009 hadde Lindum besøk på gjenvinningsstasjonen. Dette er en økning på 10 prosent i forhold til Sorteringsgraden, det vil si hvor flinke publikum er til å sortere avfallet sitt, økte med 5 prosent; fra 73 prosent de siste årene til 78 prosent i Disponering av årets overskudd Årets regnskap for aksjeselskapet gjøres opp med et overskudd etter skatt på kr ,- og styret foreslår følgende disponering av selskapets overskudd: Utbetaling av utbytte kr ,- Avsetning konsernbidrag kr ,- Styrking av egenkapitalen kr ,- Sum kr ,- Kapital, risiko og likviditet Egenkapitalen i selskapet utgjør 33,6 prosent av totalkapitalen. Selskapets frie egenkapital er MNOK 37,5. Alle inntekter og kostnader (med få små unntak) avtales og gjøres opp i NOK, uavhengig av valutakurser. Bedriften er således ikke utsatt for risiko ved valutasvingninger. Selskapet har et fastrentelån (saldo MNOK 11,4). Øvrige lån og plasseringer er basert på flytende rente. Kredittrisikoen er begrenset, blant annet fordi de største kundene er kommuner og interkommunale selskap. Bedriften gjennomfører kredittvurdering av alle kunder. Tap på krav de siste årene har ligget fra 0,1-0,2 prosent av omsetningen. Likviditeten har vært tilfredsstillende og likviditetsbeholdningen ved årets slutt er på MNOK 45,0. I konsernet er den på MNOK 53,8. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2009 er satt opp under denne forutsetning. Likviditeten er blant annet planlagt benyttet til finansiering av planlagte investeringer som nytt biogassanlegg og etter hvert også til etterdrift av deponiet. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og stillingen ved årsskiftet. Det har ikke inntrådt forhold etter årsskiftet som endrer dette. 18

19 Forhold til ytre miljø Bedriften utfører en betydelig oppgave med å ta hånd om ulike restfraksjoner fra et samfunn som i større og større grad har vært preget av forbruksvekst. Et slikt samfunn produserer store mengder restfraksjoner som må håndteres på en samfunnsmessig miljøriktig måte. Dette er avfallsfraksjoner som genererer både lukt, klimagassutslipp og andre forurensninger. Bedriften driver derfor en virksomhet som alltid vil være i fokus i forhold til ytre miljø og yter stor innsats for å redusere forurensninger og utslipp fra samfunnet. Ytre miljø kan deles i to: Lokalt nærmiljø og ytre miljø i global sammenheng. Lokalt nærmiljø Nærmiljøet til Lindum er i perioder sjenert av driften i form av støv, lukt, noe flygeavfall, måker og trafikk. Bedriften arbeider kontinuerlig for å holde disse ulempene så lave som mulig. Det største problemet har vært lukt. Etter hvert har selskapet opparbeidet seg stor egenkompetanse på dette feltet, og etablert en egen rådgivningsavdeling som selger slik kompetanse i markedet. Sigevannet fra anlegget leveres til kommunalt ledningsnett og blir renset i kommunalt kloakkrenseanlegg. Det arbeides nå med nye metoder for rensing av sigevannet. Lindum har et formalisert forhold til naboene og har hatt møter med naboer for å diskutere nærmiljøproblemer og bedriftens virksomhet generelt. Det er etablert rutiner for varsling ved hendelser som medfører eller kan medføre ekstra luktutslipp. Videre er det etablert et nettbasert varslingssystem for utvalgte naboer slik at det kontinuerlig kan fange opp luktepisoder som registreres ute hos naboene gjennom hele døgnet. Det har vært registrert færre og mindre omfattende luktepisoder i 2009 enn tidligere. Hovedkilden til luktulemper er selve deponiet og gasslekkasjer fra dette. I perioder av året dannes det spesielt illeluktende gass i deponiet. Styret er av den oppfatning at bedriften gjør en stor innsats for å samle opp gassen og hindre at denne lekker ut og gir lokale luktulemper. Det foretas systematiske og regelmessige kontroller på anlegget for å definere eventuelle luktutslipp slik at disse kan stoppes så raskt som mulig. Beredskapen rundt ukontrollerte utslipp fra deponiet er blitt bedret ved systematisk bruk av et spesialutviklet kamera som identifiserer gassutslipp. Gassrenseanlegget har en meget god effekt i form av betydelig reduksjon av luktemisjon fra avbrenning og utnyttelse av deponigassen. Selskapet har også høytemperaturfakkel som forbrenner den ikke-utnyttbare gassen på en god miljømessig måte. For å sikre en miljøeffektiv bruk av metangassen fra deponiet i Drammen, er det totalt bygget nesten 250 gassbrønner med tilhørende gassledninger. Metangassen styres inn i et gassanlegg som produserer strøm og varme. Beregninger viser at over 90 prosent av gassen som produseres i deponiet, styres inn mot kraftproduksjon. Selskapet kjenner ikke til andre deponier som samler opp så mye av gassen som genereres. Hadde dette vært utslipp til miljøet, tilsvarer det utslippet fra ca biler gjennom et helt år! Gassuttaket fra deponiet har vært noe lavere det siste året, og forventes også å falle noe de kommende årene. Det andre området som skaper luktulemper for Lindums naboer, er behandling av organiske avfallsfraksjoner. I store deler av 2009 har disse fraksjonene blitt behandlet i egne celler der de ligger til langtidsbehandling. Dette gir lite luktulemper. Når forbehandlingsanlegget for våtorganisk avfall og det nye biogassanlegget for avløpsslam er i drift, vil dette avfallet bli behandlet innendørs i lukkede systemer, slik at luktulempene forventes å bli minimert. Det er i 2009 brukt MNOK 3,0 på ulike tiltak som konkret skal redusere lukt. Dette er tiltak som rensing av gass, tetting av deponi og tilførsel av masser for luktreduksjon. Selskapet har også takket nei til mottak av betydelige mengder avfallsfraksjoner som kan generere lukt. Innsatsen for å hindre lokale luktulemper vil fortsette. Globalt miljø Bedriften har gjennom de senere års utbygging av miljøtiltak og økt satsing på gjenvinning og prosessering av avfall gitt et betydelig bidrag til reduksjon av utslipp av klimaskadelige og andre farlige gasser. Lindum har bidratt til stor grad av materialgjenvinning og produksjon av grønn strøm. Totalt er ca. 57 prosent av mottatt avfall enten via behandling eller direkte gått til gjenvinning eller forbrenning med energiutnyttelse. I tillegg er det i 2009 produsert og utnyttet ca.13 GWh elektrisk strøm og varme av gassen fra avfallet som er til sluttbehandling i deponi og bioceller. Dette er noe mindre enn tidligere år da den store motoren har hatt langvarig driftsstans. Overskuddsvarme fra strømproduksjonen benyttes til oppvarming av bygg og arealer på Lindum og Knivefeltet, et nytt boligfelt med 100 boenheter ca 1 km fra Lindum. Fortsatt er det noe utslipp fra virksomheten i form av gasser. Komposteringsprosessene på Lindum utføres aerobt og dermed uten utslipp av den klimafarlige gassen metan. Ansatte, arbeidsmiljø og helse- miljø og sikkerhet (HMS) Bedriften hadde ved årets utløp 42 fulltidsansatte. Det er 3 færre enn ved årets start. I tillegg har bedriften 12 deltidsansatte, timeengasjerte og innleide vikarer tilsvarende nesten 5 stillinger, totalt 46,4 årsverk. Bedriften har hatt et totalt sykefravær på ca. 6,7 prosent, en nedgang på nesten ett prosentpoeng fra Det er langtidsfraværet som er redusert. Korttidssykefraværet (inntil 16 dager) var på 2,8 prosent, omtrent samme nivå som forrige år. Bedriften hadde i 2009 fem arbeidsuhell med mindre personskade. Det er gjennomført flere tiltak i bedriften for å øke oppmerksomheten på HMS samt å gi opplæring i forhold til sikkerhet og førstehjelp. Styret vurderer arbeidsmiljøet i bedriften som bra. Bedriften har eget arbeidsmiljøutvalg og verneombud, samt bedriftshelsetjeneste. Disse funksjonene arbeider aktivt for blant annet å redusere sykefraværet og å drive forebyggende virksomhet. Enkelte av arbeidsoppgavene krever bruk av spesielt verneutstyr som for eksempel filtermasker og friskluftstilførsel. Det er innført hjelmpåbud innenfor deler av områdene på Lindum. Bedriften er også IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) og følger opp sine forpliktelser i tråd med dette. Det forefinnes risikoanalyse for virksomheten. Risikoanalysen danner utgangspunkt for egen beredskapsplan for virksomheten. Styret takker de ansatte for godt utført arbeid i

20 Styre og administrasjon Styret har i 2009 bestått av: Are Langmoen, leder Øyvind Wike Marianne Jahre Margrethe Smith Torill Nordal, valgt av de ansatte Are Langmoen (58 år) Styreleder siden 2004 Partner og styreleder i Interforum Partners AS i Asker. Har hatt flere lederstillinger i næringsliv og offentlig forvaltning. Jobber i dag med styrearbeid, interimsledelse og generell bedriftsrådgivning. Er utdannet siviløkonom. Administrerende direktør for aksjeselskapet er Pål Smits. Bedriftens revisor er PriceWaterhouseCoopers ved statsautorisert revisor Tevje Ulsbøl. Likestilling I forhold til likestilling har bedriften 40 prosent menn og 60 prosent kvinner i styret og 25 prosent kvinner i selskapets ledergruppe. Blant de ansatte er ca. 40 prosent kvinner og 60 prosent menn. Det er ikke lønnsforskjeller relatert til kjønn. Utsiktene for 2010 Utsiktene for 2010 er gode. Finanskrisen har påvirket mange bedrifter, og eksportindustrien har det vanskeligere enn tidligere. Konkurransen om avfall og masser blir stadig sterkere. Spesielt er konkurransen om avfall til forbrenning økt, da finanskrisen har gitt mindre avfall i Sverige. Dette har resultert i at de selger ledig restkapasitet for en svært lav pris for å kunne levere energien de er forpliktet til. For Lindum har det vært positivt med økt konkurranse i dette markedet. Øyvind Wike (63 år) Styremedlem siden 1997 Har jobbet som Administrerende Direktør i Kongsberg Teknologipark AS fra Bred erfaring fra flere lederstillinger i eiendomsselskaper. Har i dag styreverv i flere selskap. Er utdannet bygningsingeniør. Marianne Jahre (46 år) Styremedlem siden 2007 Jobber som professor i logistikk ved Lunds Tekniske Høyskole og som 1. amanuensis ved Handelshøyskolen BI. Er siviløkonom og har doktorgrad i gjenvinning fra Chalmers Tekniska Høyskole. Finanskrisen har påvirket entreprenørmarkedet negativt, men offentlige tiltakspakker har delvis kompensert for dette. Økt arbeidsledighet kan redusere aktivitetene noe. Et lavt rentenivå gir gunstigere finansiering av nye virksomhetsområder. Fokus kommende år blir på å få forbehandlingsanlegget for våtorganisk avfall i full drift. Samtidig skal vi prosjektere og bygge et nytt biogassanlegg for slam fra avløpsrenseanlegg. Dette skal settes i drift i Det pågår også mye FoU-arbeid der selskapet jobber med å finne nye behandlingsløsninger for å tiltrekke seg nye avfallsfraksjoner. Arbeidet med å utnytte deponiet til noe annet enn tradisjonell sluttdeponering av avfall vil fortsette. Den strategiske veksten gjennom nyetableringer fortsetter, med særlig oppmerksomhet på Østlandsområdet. I 2010 vil Lindum også ha ansvaret for gjenvinningsstasjonen i Modum kommune, med ca årlige besøkende. Margrethe Smith (42 år) Styremedlem siden 2004 Er til daglig ansatt som finansdirektør i Energiselskapet Buskerud AS, med konsernansvar for økonomi, finans, risikostyring og IKT. Er utdannet siviløkonom. Torill Nordal (52 år) Styremedlem for de ansatte siden 2006 Jobber som nestleder i økonomiavdelingen i Lindum Ressurs og Gjenvinning AS, og har vært ansatt på Lindum siden I tillegg ser vi at Lindums kompetanse og erfaring er etterspurt internasjonalt, og selskapet har valgt å etablere Lindum International AS i Dette selskapet skal selge kompetanse og bygge opp virksomhet i utlandet i samarbeid andre norske og internasjonale aktører. For å utvikle selskapet fremover satses det betydelige ressurser til forskning og utvikling. Det vi har sett så langt er at dette har gitt selskapet nye avfallsfraksjoner til behandling slik at kostnadene til FoU-virksomheten dekkes inn. Pål Smits (48 år) Administrerende direktør siden starten i 1997 Har tidligere praksis fra arbeid i kommune og som rådgivende ingeniør. Utdannet Ingeniør og bedriftsøkonom med tilleggsutdannelse. Autorisert styremedlem via Styreforeningen og styreleder/-medlem i de fleste datterselskaper. Drammen 24. mars