Skien kommune Flittig - Ekornrød

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Flittig - Ekornrød LØVENSKIOLD FOSSUM SKOG Figur 1: Fangstgrop A, tatt mot nordøst

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer: Bruksnummer: Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Skien Løvenskiold-Fossum skog Ukjent Ukjent Løvenskiold Fossum Postboks 206, Sentrum, 3701 Skien Navn på sak: Reguleringsplan for Flittig/Ekornrød Motorsportsenter Saksnummer: 03/2309 Prosjektnummer: Registrering utført: 12,15,19-21mai,1-2 juni Ved: Niall Armstrong Rapport utført: 4, 8. juni Ved Niall Armstrong Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon: XXX-XXX Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløbig uavklart Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: Reguleringsplanen skal legge til rette for at området skal benyttes til et mangfold av forskjellige motorsporter og skytebane. Det var nødvendig med registrering i området ettersom området kunne inneholde flere forskjellige fornminnetyper, tilknyttet til gårdsbruk og utmarksbruk. Det ble opprinnelig satt av 4 dager til registrering i felt, men dette ble utvidet med tre dager pga funn og utvidelse av reguleringsområdet. Figur 2: Midtre del av planområdet. Tatt fra Tørrkoppåsen mot øst. Støvet stammer fra Motocrossykler. SAMMENDRAG To separate områder med automatisk fredete kulturminner ble påvist. Det ene besto av fangstgroper, og lå like nordvest for gårdsbruket Ekornrød. Det andre besto av røyser, hovedsakelig rydningsrøyser, men også minst en gravrøys, og lå på sørsiden av gårdsbruket Flittig. OMRÅDET Planområdet ligger nord i Skien kommune, fra 12 til 14 km nord for Skien sentrum. Det inkluderer områder på begge sidene av vegen til Luksefjell, men i hovedsak på vestsiden. Reguleringsområdet måler 2.6km fra nord til sør, og 1.1km fra øst til vest. Det er ikke tidligere registrert kulturminner i reguleringsområdet, eller i det umiddelbare naboskap, men det er funnet spor fra steinalderen ved Fjellvatnet i nord, og en gravhaug er registrert på gården Hagen, 1.5km mot sørvest

4 Figur 3: Kart som viser planreguleringsområdets plassering i forhold til Skien STRATEGI OG METODE Planområdet ble overflateregistrert, det vil si at hele området ble gått over og synlige fortidsminner ettersøkt. Ved funn av slike ble disse målt opp, fotografert og innmålt med GPS. Pga dårlig GPSdekning ble også enkelte målt opp i forhold til hverandre og bebyggelse. Ved usikkerhet om kulturminnenes identitet så ble fylkesarkeolog Torbjørn Landmark med på befaring for å sikre identifikasjonen. BESKRIVELSE TERRENGET Planreguleringsområdet er stort og mangfoldig. Det inkluderer både gamle gårdsbruk, elvedaler, fjellsider og åser, og drenerte myrer. Planområdet er på de fleste sidene avgrenset ved bratte fjellsider. Generelt er området bevokst med barskog, hvorav mye er planteskog, og en del blandet skog. Gårdsbrukene Flittig og Ekornrød ligger på vestsiden av Moelva, og er splittet av en ås, Åfallås, som reiser seg fra nordvest til sørøst. Mesteparten av elvevannet går til kraftstasjonen på Flittig, lengst nordvest i planområdet, hvorfra det renner i Haugmobekken i rett linje sørøstover til det gjenforenes med resten av Moelva. Langs Moelva er det ellers bygget flommurer i rullestein, og en mølledam ved Kvernfossen

5 Ved Flittig er en tidligere åker nå benyttet til modelflybane, imens det vest for Ekornrød befinner seg et masseuttak i tilknytning til en motocrossbane. Rundt Flittig vokser det i hovedsak barskog på noe ujevn mark, og det samme preger området rundt Ekornrød. Mellom Haugmobekken og planområdets sørvestlige grense er det også mye drenert myr, til dels bevokst med planteskog. Figur 4: Kart som viser områdene med funn av automatisk fredete kulturminner - 4 -

6 Figur 5: Kart som viser røysfeltets plassering ved Flittig AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER PÅ FLITTIG Røysfeltet på Flittig ligger på sørsiden av modelflybanen. Her ble det registrert en sikker gravrøys, fire røyser som er sannsynlige rydningsrøyser, men mulige gravrøyser, og 17 rydningsrøyser. Den sikre gravrøysa, heretter Gravrøys A, ligger på en fem meter høy bergnabb, med utsikt mot nord og vest avskjermet av planteskog. Den måler 4.5m fra nordvest til sørøst, 2.5m fra nordøst til sørvest og er 50 cm høy. Gravrøys A består av ukarakteristisk mye småstein, som er i hovedsak knyttnevestore, men beliggenheten tilsier at dette ikke kan være annet enn en gravrøys

7 Figur 6: Gravrøys A, tatt mot vest. Den vestligste av de fire mulige gravrøysene, Gravrøys B, ligger 23 m øst for en bekk som går i kant med utmarksvegen vest for Flittig. Denne røysa måler 6m i diameter og er ca 80cm høy. Det er påkastet stein ved rydning i vestre og nordre kant av røysa, som gjør den henholdsvis 1m og 2m lengre på disse sidene. Disse forbinder røysa med to mindre rydningsrøyser i vest og nord. Den vestlige av disse måler 3.5m fra nordvest til sørøst, og 3m fra sørvest til nordøst, og er ca 30cm høy. Den nordlige er halvmåneformet, åpen mot sør. Den måler 2.5m fra nord til sør og 3m fra vest til øst og er ca 20cm høy. Figur 7: Mulig gravrøys (B). Tatt mot nordøst. Gravrøys B ligger 8m sør for en åkerkant. Denne åkerkanten har avgrenset en del av åkeren som nå er bevokst med planteskog, sørvest for resten av åkeren, og hvis grense i øst også er markert med - 6 -

8 åkerkant. Denne åkeren har vært pløyd, og ved grensene til denne finner man enkelte store rydningsrøyser som må ha fått deres nåværende størrelse ved utnytting av denne åkeren i senere tid. Rydningsrøyser som ikke har vært i tilknytning til noen åkerkant må ha oppstått før plogen ble tatt i bruk. Den nest-vestligste av de fire mulige gravrøysene, Gravrøys C, ligger 20m østnordøst for Gravrøys B, og ca 25m sørvest for Gravrøys A. Den er avrundet rektangulær og måler 9m fra sørvest til nordøst, 2.5m fra nordvest til sørøst og er ca. 40cm høy. Den er noe ujevn på overflaten, og er noe utglidende i nordøst. 4m nordvest for Gravrøys C sin vestlige ende ligger en rydningsrøys, som måler 3m fra nordvest mot sørøst, og 2m fra nordøst til sørvest. 2m nordvest for Gravrøys C sin nordlige ende ligger en til rydningsrøys, som måler 3m fra øst til vest, og 2m fra nord til sør. 2m nordøst for Gravrøys C sin nordlige ende ligger vestlige ende på en steinstreng som måler ca 1m fra nord til sør, og 9m fra vest til øst, hvor den grenser mot et berg. Denne steinstrengen synes å være en sammenhengende, lav rydningsrøys. Figur 8: Mulig gravrøys (C), tatt mot nord. Den tredje mulige gravrøysa, Gravrøys D, ligger 40m østnordøst for Gravrøys A. Den består egentlig av to røyser, en oppå den andre. Den nedre er avrundet rektangulær, og måler 7m fra nordvest til sørøst og 4m fra sørvest til nordøst. Den øvre er oval, og måler 3m fra vest til øst, og 2m fra nord til sør. Til sammen måler de 80cm i høyden - 7 -

9 Figur 9: Mulig gravrøys (D), mot sørvest. Den ovale røysa ses tydelig, mens den rektangulære ligger under Den fjerde mulige gravrøysa, Gravrøys E, ligger 28m øst for Gravrøys D. Denne er rund, og måler 2.5m i diameter og 50cm i høyden. Den har tilsynelatende en klart markert fotgrøft, 20-30cm bred. Figur 10: Mulig gravrøys (E), mot øst De mange rydningsrøysene ligger i hovedsak i et område nord for Gravøys C, mellom denne og den gamle åkeren. Noen av disse defineres som nyere tids kulturminner (se under), - 8 -

10 ettersom deres nåværende form har sannsynligvis oppstått ved pløyning i moderne tid. Dette innebærer ikke at de ikke kan opprinnelig være eldre, bare at vi ikke kan vurdere dette på overflaten. 10m nordnordvest for Gravrøys C ligger to sammenvokste rydningsrøyser, som måler til sammen 6m fra øst til vest, og 2m fra nord til sør, og er ca 30cm høy. 5m nordvest for denne ligger en liten rydningsøys, 2m fra nord til sør og 1m fra øst til vest. 3m vest for denne igjen ligger en samling av tre sammenvokste rydningsrøyser, liggende i en hesteskoform, åpen mot øst. Den sørlige måler 5m østvest og 2m nord-sør; den vestlige måler 3m nordøst-sørvest og 1.5m nordvest-sørøst; imens den nordlige måler 3m øst-vest og 1m nord-sør. Nord for disse ligger 4 rydningsrøyser som blir behandlet under nyere tids kulturminner. 12 m nordøst for Gravrøys E ligger en rydningsrøys som måler 3m øst-vest, og 1.5m nord-sør, og er 40cm høy. 24m nordnordøst for denne ligger en til rydningsrøys, som er halvmåneformet, vendt mot vest. Den måler 6m fra nord til sør, og 2m fra øst til vest. NYERE TIDS KULTURMINNER PÅ FLITTIG Den nordvestligste ligger 40m nordvest for Gravrøys C, like på hjørnet mellom to åkerkanter i vest og nord. Den måler 5m fra sørvest til nordøst, og 2.5m fra nordvest til sørøst. Rydningsrøysa er halvmåneformet, vendt mot nordvest, slik at det er tydelig at den har oppstått som resultat av en sammensmeltning av to røyser som har vært vendt mot henholdsvis nord og vest. Denne sterke tilknytningen med åkerkanten tilsier at røysens nåværende form er oppstått ved pløyning av åkeren. Dette gjelder tre andre rydningsrøyser, mellom denne og Gravrøys A i øst. Den ene av disse ligger på nordsiden av en utedo, imens en ligger 14m nordøst for utedoet, imens den siste ligger 12 m øst for denne igjen, og er kastet opp mot berget som Gravrøys A ligger oppå. Figur 11: Den nordvestligste av rydningsrøysene på Flittig. Mot nordvest AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER PÅ EKORNRØD Det ble registrert seks fangstgroper på høydedraget nordvest for Ekornrød. Disse ligger, med unntak av Fangstgrop E, på et meget flatt barskogområde, bevokst med gress

11 Figur 12: Kart som viser fangstgropenes plassering i forhold til Ekornrød Den største og mest markerte av disse, Fangstgrop A, ligger 23m vest for hovedvegen gjennom området, og 150m nordnordvest for den store røde garasjen på Ekornrød. Fangstgropa måler 4.5m fra øst mot vest, og 4m fra nord til sør, og er 1.1m dyp. Gropa har meget bratte kanter, og flere trebjelker ligger i gropa. Den har en meget markert voll hele vegen rundt, 2.5m bred, som gjør at gropa virker 40cm dypere

12 Figur 13: Bilde av gropa på fangstgrop A, tatt mot nord. (Se også forsida) Fangstgrop B ligger 28m sørsørvest for Fangstgrop A, og 23m nord for utmarksvegen som leder til Trial 4x4 lav kjørebanen. Denne fangstgropa måler 4m fra øst til vest og 3.5m fra nord til sør. Den er 1.2m dyp, og har skrånende kanter. En noe utflytende voll er å finne på sørøstsiden. Figur 14: Fangstgrop B, mot nordøst Fangstgrop C ligger ca 90m nordvest for Fangstgrop B, og 15.5 m nordøst for den samme utmarksvegen. Denne måler 4.5m i diameter, og er 1.2m dyp. Den har bratte kanter og ingen synlige voller

13 Figur 15: Fangstgrop C, mot sør. Fangstgrop D ligger 60m nord for Fangstgrop C, og bare 3m fra kanten av en skråning nedover i nordøst. Kanten av en åskam, som Fangstgrop E ligger på toppen av, ligger 17m mot nordvest. Fangstgrop D måler 4m fra øst mot vest, og 3m fra nord til sør. Gropa skråner mot bunnen og er der tilnærmet rektangulær, med ca. 1m fra øst til vest. Figur 16: Fangstgrop D, mot nordvest

14 Fangstgrop E ligger øverst på et høydedrag, der den faller mot øst. Den måler 3m fra øst mot vest, og 2m fra nord til sør, og er ca. 1m dyp. Den har en uklar voll, eller utkastområde, på nordøstsiden, som måler 2m mot nord, og 3-4m fra øst til vest. Figur 17: Fangstgrop E, mot nordvest. Fangstgrop F ligger 170m vestnordvest for Fangstgrop E, like nord for en avstikker på vestsiden av utmarksvegen nevnt ovenfor. Den måler 3.5m i diameter, og er 90cm dyp. Gropa er halvmåneformet, vendt mot nord, ettersom sørkanten av gropa er rast sammen ved rotvelt. Figur 18: Fangstgrop F, mot øst

15 KONKLUSJON Det ble påvist en sikker gravrøys, 4 usikre, 12 eldre (og fire yngre) rydningsrøyser, samt 6 fangstgroper i planreguleringsområdet. Verken den sikre gravrøysa eller de usikre er typeeksempler på gravrøyser, men deres tilstedeværelse på gårdsbruk så langt opp mot Luksefjell er overraskende, da dette skulle tilsi gårdsbosetning her i yngre jernalder. Røysfeltet på Flittig utgjør en enhetlig samling som kan belyse stedets historie og forhistorie. Også de yngre rydningsrøysene som har fått sin nåværende form ved pløyning, og som kan skjule eldre rydningsrøyser, er av interesse i denne sammenheng. De seks fangstgropene på Ekornrød utgjør også en enhetlig samling, som vitner om hvordan fangst etter elg ble gjort i eldre tider. SKIEN Feltleder / Saksbehandler