Om e-bøker. oktober 2009

Transkript

1 Om e-bøker oktober 2009

2 Hvis du leser dette men ikke var tilstede så husk at her mangler det noen viktige saker, nemlig live-demoer, først og fremst av de tjenestene som tilbys av ebok-tilbyderne, slik som f.eks. Springer og Sony. (Disse demoene virker best innenfor NTNU's nett). Du mangler også muligheten til å se og ta på forskjellige leseplater. Vi sirkulerte en Kindle, en Sony og en JetBook under presentasjonene. Samtidig så vi også litt på bruk av ebokleseprogrammet Stanza på iphone og på en liten laptop. Presentasjonen er laget for to forskjellige anledninger: interne seminarer ved UBiT (Dragvoll, 21. oktober) og Trondheim Folkebibliotek (22. oktober). Fokus ved fagbibliotek og folkebibliotek kan være nokså forskjellig. Her er det forsøkt å skille disse to verdenene fra hverandre ved å skille mellom faglitteratur (den første halvparten) og skjønnlitteratur (resten). I virkeligheten overlapper disse to mye mer enn det kan virke her! De siste små endringene ble gjort mellom første og andre framføring, bl.a. info om Elibs modell for utlån i svenske folkebibliotek. 22. oktober 2009 Ole Husby

3 Sammendrag Om forskjellige ebok-typer Om utfordringer og muligheter Interessentanalyse Sett fra UBiT

4 UBiTs strategi Det skal satses på ebøker Hvis det finnes ei ebok, skal denne som hovedregel velges Vi må lukte på å gi glipp på papirmetaforen Springer er NTNUs viktigste ebok-leverandør Ifølge Springer er det e-bøker som driver utviklingen, ikke e- tidsskriftene Fordeling mellom e-bokbruk og e-tidsskriftbruk er 60/40 (ETH) UBiT har startet prosjektet E-pensum høsten 2009 Merk: Her snakker vi om fagbøker Run where the ball is going to be (Maradona/Tangen)

5 Synes alle at dette er greit? Nei

6 Interessenter (aka stakeholders) Forfattere Antologi- og tidsskriftredaktører Forlag Aggregatorer / tjenestetilbydere Bokhandlere Undervisere Bibliotekarer Lesere Alle ser at forfatterne og leserne er nødvendige. Men hva med de andre? Disintermediation

7 Hva er ei e-bok? Ei E-bok er et digitalt dokument som tilsvarer ei vanlig trykt bok. E-boka kan leses på personlig datamaskin, mobiltelefon eller dedikert håndholdt leseplate. E-boka er realisert i form at ei eller flere datafiler, f.eks. ei fil pr kapittel. Filformatet er gjerne laget for å støtte fleksibel formatering, slik at vising kan tilpasses ulike skjermstørrelser. (Fritt etter Wikipedia)

8 E-boka tar liten plass Ebok Bilde fra digitalkamera mp3 musikkspor En minnebrikke på 4 Gb har plass til bøker

9 Oppgaver Oppdage e-boka Skaffe seg tilgang Lese Notere, sette bokmerker Dele med andre Arkivere Skrive ut hele eller deler Gjenbruke teksten

10 Fagbøker Har vært tilbudt bibliotekene i nokså mange år (ca 10) Tilbys av store forlag (Springer, Elsevier) eller aggregatorer (ebrary, NetLibrary) Anskaffes av biblioteket enkeltvis eller i pakker Koster mange penger Leses oftest vha nettleser Krever autorisasjon, vanligvis IP-kontroll Mer eller mindre sterke restriksjoner på Varigheten av tilgangen Antall samtidige brukere Muligheten for utskrift og nedlasting Oppdagbare gjennom leverandørens grensesnitt, Google eller BIBSYS

11 [ Demo ] Her passer det å se på noen av e-bøkene som UBiTgir tilgang til, f.eks. ved å søke i BIBSYS Ask Google Books eller direkte i leverandørenes grensesnitt f.eks. ASTM digital library ebrary NetLibrary (OCLC) Springer Link

12 Leseplata Spesiallaget for lesing av ebøker: Laste ned ebøker (ledning eller trådløs) Organisere ebøker Lese (dvs bla) Finne fram (søke, bokmerke) Velge skrifttype og -størrelse Ta notater Kan også ha tilleggsfunksjoner, som å spille lyd, fungere som generelt lagringsmedium etc Ei plate koster idag ca 3000 kr

13 Skjønnlitteratur Skjønnlitteratur kan godt tilbys på samme måte som fagbøkene Men av forskjellige årsaker har ikke det skjedd De siste par årene har amazon.com og flere solgt e-bøker til det lesende publikum - ikke til bibliotekene I USA er omsetningen av e-bøker i underkant av 1 % av totalomsetningen E-bøkene er ofte billigere Distribusjonen foregår ved at e-boka lastes ned i sin helhet til ei leseplate Lesingen krever ikke netttilknytning Noen (Amazon, Sony) selger både bøker og plater Noen selger plater Andre (Gutenberg) tilbyr gratis nedlasting av frie bøker

14 Formater Ebøkene formidles til leseplata i form av ei datafil i et gitt format:

15 [ Demo ] Da passer det å se på noen leseplater

16 E-bokhandlere (og andre impliserte) amazon.com sony.com Barnes & Nobles ebooks.com digitalbok.no manybooks.net

17 Usikkerhetsmomenter Forretningsmodeller (hvordan skal alle tjene penger) DRM / Rettighetsutfordringer (spesielt utfordring fra fildeling) Utstyrskrav (spesialutstyr eller generelle enheter) Alltid på nett? Nedlasting eller streaming Nedlastingsmåter (via usb, eller trådløst, via mobilnett eller wifi)

18 DRM: Digital Rigths Management Begrensing av brukerens frihet til å kopiere, skrive ut, dele (Vann)merking Låsing av e-boka til autorisert leseutstyr eller autoriserte leseprogram

19 Utlån av ebøker fra folkebibliotek i USA Biblioteket kjøper så mange eksemplarer som de ville gjort av ei trykt bok Hvert eksemplar lånes ut til en person om gangen Det lages mekanismer som forhindrer misbruk, dvs at det utlånte eksemplaret "forsvinner ut på fildelingsnettet"???

20 Utlån av ebøker fra folkebibliotek i Sverige (Elib-modellen) Biblioteket kjøper boka, ikke eksemplarer Hvert utlån blir fakturert til biblioteket Stor ulempe: Uforutsigbar økonomi

21 Hva kan gjøre? "The books bought from Google, and its partners, would be accessible on any gadget that has a Web browser, including smartphones, netbooks and personal computers and laptops. A book would be accessible offline after the first time it was accessed." [Tom Turvey, Google] Dette er en omtale av Google Editions som kommer i Vi får se om denne planlagte "ebokhandelen" vil være en konkurrent for leseplatene.

22 Hvor mange dingser trenger du?

23 Hvor mange?

24 Lenker Den Digitale Distribusjonssentralen (DDS) Leseplate (blogg) Eiriks forfatterblogg Inkmesh (søketjeneste) Leseplate (twitter)