Kommunal avløps- og slambehandling

Transkript

1 Rapport nr. 6/95 Kommunal avløps- og slambehandling Sammenstilling av nøkkeltall, utslipps- og drifts data Arsrapport for 1994 av Steinar 0stlie

2 Kommunal avløps- og slambehandling. Sammenstilling av nøkkeltall, utslipps- og driftsdata. Årsrapport for Dato: Steinar østlie Prosj ektansvarlig: ISSN-nr: ISSN ISBN-nr: ISBN Sammendrag: Rapporten inneholder en sammenstilling av utslippsdata, driftsmessige nøkkeltall, tilknytninger, økonomiske kostnader og inntekter, samt planer for gjennomføring nye tiltak og videre utbygging. Sammenstillingen er basert på kommunenes årsrapport til fylkesmannen for emneord: Kommunal

3 - 3 - Innledning Denne rapporten sammenstiller sentrale data om anleggsfunksjon, utslipp, økonomi og planer fra kommunens årsrapporter om avløpsbehandling. Kommunenes rapporter har for hvert år blitt stadig bedre når det gjelder innhold og kvalitet. De fleste kommuner mangler imidlertid fortsatt dokumentasjon på transportsystemets funksjon (utslippsregistreringer, transporterte avløpsmengder og pumpekapasiteter). Delvis mangler også tiltaksplaner og oversikter over nødvendige investeringer og kvalitetsforbedringer på driftssida. Slike oversikter vil trolig i større grad foreligge i løpet av året gjennom utarbeidelse av hovedplaner for avløp og internkontrollsystemer. I forhold til fjorårets rapport er oversikt over tilknytning, avløpsmengder og utslipp ved hver enkelt pumpestasjon i samtlige kommuner utelatt. I stedet er det tatt med kommunevise oversikter over gjennomførte tiltak siste år, inneværende år og planlagte tiltak kommende år. Det er også utarbeidet mer detaljerte og spesifikke økonomiske oversikter, samt oversikter over tilsyns- og kontrollrutiner på egne anlegg og tilknyttede virksomheter. Fylkesmannen vil også i år gjennomføre en møterunde med kommunene etter tilsvarende opplegg som de siste årene. En vil spesielt fokusere på kommunenes oppfølging av utslippstillatelsens krav og fastsatte frister for pålagte tiltak, samt kommunenes videre målsettinger for virksomheten på avløpssektoren, slik det vil komme til uttrykk gjennom hovedplaner og internkontrollen. En sentral del ved kommunenes interne gjennomgang av internkontrollsystemet for ytre miljø vil være å påse at rammekravene (lover, forskrifter og utslippstillatelse) er overholdt. Eventuelle avvik skal listes opp i årsrapporten til fylkesmannen (punkt 1) med redegjøring for relevante tiltak. Disse rutinene fungerer fortsatt ikke tilfredsstillende i alle kommuner. Det må forventes fastere reaksjoner fra fylkesmannens side i tilfeller der frister for gjennomføring av pålagte tiltak ikke er overholdt, og dispensjon eller fristutsettelse ikke er omsøkt og innvilget. Generelt vil forurensningsgebyr heretter bli benyttet for utbedrende tiltak der kraveller frister i utslippstillatelsen ikke er overholdt. Hamar, 6. april 1995 ~p~ Ivar Helleberg seksjonsleder

4

5 - 5 - Innhold Innledning Kommunale avgifter - avgiftssatser Arlige kostnader Kommunale avgifter - inntekter (tilknytningsavgifter og årsavgifter) Oversikt over eksisterende avløpsanlegg Tilknytninger og forurensningsproduksjon - antall PE Sammenstilling av utslippsdata og nøkkeltall for transportsystemet Produserte slammengder Behandling og disponering av slam Separate avløpsanlegg - Tilknytning og utslippsmengder Separate avløpsanlegg - årets utslippstillatelser Separate avløpsanlegg - Grunnundersøkelser og tilstandsvurering Pumpestasjoner og overløp - Overløpsdrift og utslippsmengder Avløpsplaner og ledningskart - Status og framdrift Tilsynshyppighet og kontrollrutiner - kommunale anlegg Tilsynshyppighet og kontrollrutiner - Tilknytninger og private anlegg Driftsledere for avløpsanlegg, opplysning om utdanning Driftsoperatører i Hedmark, opplysning om utdanning/utdanningsbehov Ressursforbruk og anslått behov, avløpsbehandling Internkontroll for ytre miljø. Telefonnr. Kontaktpersoner. Kommunevis oversikt over planlagte prosjekter og investeringer HIAS Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Kongsvinger Grue Åsnes Våler Elverum Åmot Trysil Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Alvdal Folldal Tynset Tolga Os Oversikt over tidligere rapporter utgitt av Fylkesmannens miløvernavd. Side

6 1. Kommunale avgifter Eidskog: Fast tilknytningsavgift vann er kr 5800 Åsnes: Fast tilknytningsavgift, avløp: kr 13100, vann: kr 8300> Alvdal: Fast tilknytningsavgift vann er kr Folldal: Fast tilknytningsavgift, avløp: kr 2849, vann: kr 6644 Åmot: Trysil Tømmeavgift slamavskillere: Oppgitt pris gjelder våtvolum 2-4 m 3 Tømmeavgift slamavskillere: Oppgitt pris gjelder våtvolum 3-6 m 3

7 10AVGIFT.xLS '-l

8 2. Årlige kostnader Tallene er budsjetterte kostnader for FDV-kostnadene (forvaltning, drift og vedlikehold) omfatter kommunenes andel til drift av interkommunale anlegg. Tilknytningstallene omfatter nærings- og industritilknytning. For kommuner hvor dette utgjør en stor andel av tilknytningen, vil data for samlet tilknytning være beheftet med betydelig usikkerhet. For kommunene med lavest samlet tilknytning er kostnader pr. PE høy, spesielt kommer dette til syne for Rendalens vedkommende.

9 11AVGIFT.XLS LO IMiddel ] '1oro~ ISum

10 3 Kommunale avgifter - inntekter Tabellen viser budsjetterte avgiftsinntekter for Gjennomsnittlig årsavgift pr. husstand er beregnet som samlede avgiftsinntekter fra husstander dividert på antall husstands abonnenter for hhv. avløp, vann og renovasjon. Oversikten burde gi en relativt korrekt framstilling av midlere avgiftsnivå i den enkelte kommune. Sammenholdt med oppgitte dekningsgrader gir oversikt over gjennomsnittlig avgiftsnivå god informasjon om relativt kostnadsnivå.

11 12AVGIFT.xLS...:o....:o

12 4 Oversikt over eksisterende avløpsanlegg Oversikten over ledningsanlegg og komponenter som f.eks kummer er fortsatt noe mangelfull i en del kommuner. Utskiftningstakt for ledninger er delvis oppgitt ut fra grove beregninger og skjønnsmessige anslag. Det samme gjelder til en viss grad data for gjenskaffelsesverdi for avløpsanlegg.

13 1-2VERDI.XLS --" \.J.J

14 Tilknytninger og forurensningsproduksjon - antall PE Ved beregning av forurensningsproduksj on er det forutsatt en spesifikk produksj on på 1,7 g P/pe.døgn ~ 0,62 kg P/pe.år. Gjennomsnittlig tilknytning til separate avløpsanlegg er satt til 2,5 pe pr. anlegg. Ved tilknytning til kommunalt nett antas 3 personer pr. abonnent. HIAS: Tilknytning til HIAS er beregnet slik: Antall PE: Bosetning Næring, institusjoner Industri Sum Hamar Brumunddal F:urnes Sum, Ringsaker Løten Vallset/Tangen Ottestad/Stangeb Sum, Stange Tilknytning HIAS I tilknytningstallene ovenfor er det ikke korrigert for yrkesfravær i hjemmet eller intern dagpendling i HIAS-regionen. Midlere belastning for HIAS renseanlegg er skjønnsmessig nedjustert til PE. Åsnes: Tilknytning til separate avløpsanlegg: 2424 (antall anlegg) x 2,5 pelanlegg Tilknytning til kommunale anlegg (iht. kommunens oppgitte data): Sum: = 6060 pe 6285 pe pe Kommunens innbyggertall pr er ca. 8290, dvs. mer enn 4000 færre enn beregnet tilknytning. Tilknytning til separate avløpsanlegg er med bakgrunn i dette avviket justert ned til 2100 pe (samme tall som ble benyttet for 1993).

15 2-TILKN.xLS -"" \.Tl

16 6 Sammenstilling av utslippsdata og nøkkeltall for transportsystemet Tilknytningsdata er basert på kommunenes egne tall og omfatter tilknyttet næring og industri. Overløp på nettet er i samsvar med kommunenes opplysninger. Totalt tap på nettet er summen av overløp, utlekking, tap ved feilkoblinger osv. De oppgitte tapstallene framkommer ved Driftsassistansens beregninger av tilførte fosformengder til renseanleggene på årsbasis sammenholdt med oppgitte tilknytningstall. Beregnede tilføringsdata er basert på analyser av innløpsprøver til utslippskontrollen og samsvarende vannmengdemålinger. De samme tallene er benyttet ved beregning av virkningsgrad for ledningsnettet. Det er ikke angitt usikkerhetsmarginer for beregningsmåtene av virkningsgrad, men tallene må anses å være for usikre ved vurdering av utslippstillatelsenes krav til virkningsgrad. Ved beregning av forurensningsproduksjon er det forutsatt en spesifikk produksjon på 1,7 g Pipe. døgn ~ 0,62 kg P/pe.år. Ved beregning av tap på ledningsnett som tilføres HIAS renseanlegg, er samlet fosfortap fordelt på medlemskommunene i forhold til respektive tilknytningstall til HIAS.

17 3-UTSLlP.XLS --:. '-J

18 7 Produserte slammengder Antall slamproduserende PE omfatter bosetning, næring, turistbedrifter, institusjoner og industri. Spesifikk slamproduksjon varierer mye fra kommune til kommune. Dette kan delvis gjenspeile reelle forskjeller, men usikkerheter i grunnlagsdata kan også medvirke til slike variasjoner. Usikkerhetene kan være knyttet til så vel tilknytningstall, slammengder og tørrstoffinnhold. Når det gjelder tørrstoffinnhold har en i hovedsak benyttet kommunenes oppgitte tall. Det framgår av tabellen at f.eks oppgitt TS i uavvannet septikk varierer fra 1,5 til 3 %. Et TS-avvik på 100 % vil også medføre at beregnet slammengde vil endres tilsvarende.

19 4-1SLAMXLS -..:. LO

20 8 Behandling og disponering. av slam Under disponeringsmåte er det skilt mellom bl.a deponi og mellomlagring. For en del kommuner som avvanner slam i laguner er videre bruk og disponering etter avvanning ikke avklart. I noen tilfeller er deponering oppført som disponeringsmåte selv om det kan være aktuelt med annen utnyttelse senere.

21 4-2SLAM.x93 N ---" Forkortelser, disponeringsmåter: J = Jordbruk G = Grøntarealer GTF = Toppdekke på fyllplass D = Deponi M = Mellomlagring A = Annet

22 9 Separate avløpsanlegg Forutsetninger: Tilknytning = 2,5 pe/anlegg Renseeffekter: Separat klosettløsning. Infiltrasjon Minirenseanlegg Sandfilter Slamavskiller Direkte utslipp Tett tank for alt avløp Annen løsning 95% 75% 90% 15 % 5% 0% 100% 50%

23 5-1SEPAN.xLS N V.l

24 5-2SEPAN.xLS tv -t::"

25 5-3SEPAN.XLS N V1

26 12 Pumpestasjoner og overløp Ved utslippsberegninger er det forutsatt fosforkonsentrasjon på 5 mg Pil der ikke annet er anslått fra kommunene.

27 6-1-PS.xLS N...

28 13 Avløpsplaner og ledningskart - Status og framdrift

29 8-1-PLAN.xLS N U)

30 14 Tilsynshyppighet og kontrollrutiner - kommunale.anlegg Vurdering av rutiner vedr. prøvetaking på overvannsledninger, tilstandsundersøkelser eksisterende og nye ledninger, etterfølgelse av ADK-forskriftens krav og vurdering av beredskap mot driftsstanser og ekstraordinære utslipp er foretatt av den enkelte kommune, og må betraktes som en subjektiv vurdering av status i forhold til egne målsettinger og ambisjoner i dagens situasjon. Det gir derfor nødvendigvis ikke noe objektivt eller korrekt inntrykk av forholdene ved å sammenligne kommunenes vurderinger mot hverandre. Vurderingene er framkommet ved avkrysning av svaralternativene: NEI - DEL VI Sil NOEN GRAD - JA Oppgitte tilsynsrutiner for kummer i Ringsaker og Elverum gjelder punkter som er definert som mulige problemstrekninger. Andre strekninger med antatt lavere risiko for tilstoppinger og utslipp, har lavere tilsynsfrekvens.

31 8-2RUTIN.xLS VJ ---'"

32 15 Tilsynshyppighet og kontrollrutiner. Tilknytninger og private anlegg Vurdering av tømmerutiner og funksjonskontroll av olje- og fetiavskillere er framkommet ved avkrysning av svaralternativene: NEI - DEL VI Sil NOEN GRAD - JA

33 8-3RUTIN.xLS VJ VJ --- ~ ~~o~,,~~,,~~~~

34 DR-LEDER.XLS \.N...t::"

35 DR-OPER.XLS \.J\I U1

36 18 Ressursforbruk og anslått behov, avløpsbehandling. Ved angivelse av bemanningsmessig ressursbehov på avløpssektoren er det kun anmodet om anslag over antall årsverk for driftsoperatører og driftsledere. Det kan ikke forutsettes at det ligger omfattende beregninger eller vurderinger bak disse tallene. Det samme gjelder anslått behov for rammeøkning av FDV-budsjettet for å nå egne mål og overholde eksterne krav dersom disse ikke er fullt ut tilfredsstilt i dag.

37 RESSURS.xLS v.l '-J

38 19 Internkontroll for ytre miljø. Telefonnr. Kontaktpersoner.

39 8-IK-TLF.x93 v.l lo

40 Kommunevis oversikt over prosjekter og investeringer - gjennomført siste år, planlagt gjennomført inneværende år.og gjenstående utfordringer

41 IDAS PLS-styring 340 Rehab. biologisk rensetrinn 115 EDB-styrt vedlikehold 300

42 Kommune: Hamar Utskifting Wedelsgate 165 ill 1050 Utskifting ~~VJ."''"''l''.U''"' 2370 Utskifting Skogveien 1490 Rehab. Løypevegen og Vien 416 m 544 Opprusting PS gvegen Utskifting Vienvegen - Smebyvegen Utskifting Kolltjernvegen Utskifting Kvartsvegen Opprusting pumpestasjoner Opprusting pumpestasj oner Opprusting pumpestasjoner

43 Kommune: Ringsaker renseanlegg ah,t>ft<>... Damvegen, Sentrum/Mørkved og Ombygging av 3-4 pumpestasjoner 150 Sanering ledninger 7490 Kloakkledning Tingvang - Gaupen (vedr. nedleggelse av Gaupen RA) 2600 Sanering ledninger 1996

44 Kommune: Løten Slettmoen, ny ledn. spillvann + overvann 250 Videreføring av ledningskartverk Videreføring av ledningskartverk Elvebakken-Ø. jernbaneundergang, ny Rehab. Skøien - Høllingstad Gartneri-Dalbye, ny ledn. spillvann/overvann/vann Utskifting Kildeveien - Rudbergvegen (250 m) tidfestet 750 Utskifting Borgkrysset - S. jernbaneundergang (225 m) Ikke tidfestet 800 Bergsvevegen, ombygging fra fellessystem separatsystem (150 m) Ikke tidfestet 500 EDB av pumpestasjoner tidfestet 1400

45 Kommune: Stange ~""VJLU.'V. Tangen RA, skifte rist, mont. ristgodskompr, dekant.pumpe, slamsilo ) 80 Separering Separering Bekkelaget Rehab. ledningsenett, Tangen a RA, tildekking av bassenger

46 Kommune: Nord-Odal (Overføring til hovednett over Råsen gjenstår)

47 Kommune: Sør-Odal Ombygging/utvidelse Skarnes renseanlegg % virkningsgrad

48 Kommune: Eidskog og Magnor renseanlegg Ny kloakkledning Skotterud (sanitetshuset-bekken) 50 Utskifting/ny og PS Magnor syd 550

49 Kommune: Kongsvinger Diverse OA Hexumsgt. - Vardeåsvn. 600 epclrermg Engensgt. 500 Ombygging 4 PS 1000 Rasta vest, 500 Glåmlivegen Konduktørvegen Lia, ombygging Kongsv. RA, Kongsv. RA, div Roverud - Bergerud, ny tilknytning Rådhusgt., separering Bergerud - Hokåsen, ny tilkn. vestside

50 Kommune: Grue Nytt forurensningsutstyr Kloakk i Kongeveg Nytt renseanlegg Grinder Nye pumpestasjoner 1996/97/98/ Nytt renseanlegg Avløp fra Vesle Kila Skasende nord

51 o Kommune: Asnes Hovedplan slam 1995 VA 1998 VA-Kjellmyra øvre del, separatsystem?

52 Kommune: Våler Utskifting av fellesledninger, rehabilitering

53 Kommune: Elverum Utskifting av Jømna renseanlegg Rehab. av 1784 Utvidelse av hovedledningsnett i Hernes 1151 Elverum RA, 3000 Utvidelse av hovedledningsnett 1520 Driftsovervåking Rehab. ledninger og pumpestasjoner Utvidelse av hovedledningsnett Rehab. og pumpestasj oner

54 o Kommune: Amot Separering Sjøgt./Portvn. Utslipp av overvann ctnlttsover Moenjordet 30 Tilstandsreg. ledn.nett Rena. Systematisering av TV -kontroller Vurdering av tiltak, valg av rehab. metoder Internkontroll ytre miljø CV A) Driftskontrollanlegg 1996/ Internkontroll Slamv,",J.J'Uu,.uJ.J..'o

55 Kommune: Trysil Tilkobling av Søndre Moen boligområde 550 og renseanlegg ved Søre Osen Utarbeide planer for utvidelse av Innbygda renseanlegg Slambehandling iht krav islamforskrift 1998

56 Kommune: Stor-Elvdal Opprusting av ledningsnett Nye Koppang RA 175 Overløpsregistrering 100 Digitalt ledningskartverk, grunnlagsarbeide 50 Nytt renseanlegg og ledningsnett, Atna Utarbeidelse av digitalt ledningskartverk

57 Kommune: Rendalen Otnes renseanlegg Ny pumpestasjon Bergset

58 Kommune: Engerdal Fjernkontroll av pumpestasjoner 300 Utbygging Elgå

59 Kommune: Alvdal

60 Kommune: Folldal utbedring av

61 Kommune: Tynset Fåset renseanlegg

62 Kommune: Tolga

63 Kommune: Os Tilkn. tilfeldige ab.lutbedr. 8 Al - Nytt boligfelt Os sentrum 56 A4 - nett 14 A7-1 - Nytt ledningsnett «Glomma Nord»/Os sentrum 1256 AO - Dalsbygda - nett 73 AO/ AS - Nye tilknytninger + rehab. Os sentrum 1994? 24 A4-0s: Nytt nett (del av området) 70 A7-3, Os: Nytt nett + tilkn. renseanl AI-Dalsb.: Nytt nett + tilkn. renseanl Kontroll / rådgiving vedr. private infiltrasjons anlegg (ca. 400 anlegg)

64 TIDLIGERE UTKOMMET I DENNE SERIE: 1986 Nr. l Qvenild, Tore, Arne Linløkken, Ole Nashoug og Håkon Solvang. Fiskeundersøkelsene i Glomma. Årsrapport Nr. 2 QveniId, Tore og Arne Linløkken. Fiskeforholdene i Isteren. Årsrapport for Nr. 3 Qvenild, Tore. Utnytting av fisket i Eltsjøen i Trysil. Nr. 4 Lien, Ole. Utslippskontroll ved kloakkrenseanlegg. Årsrapport Nr. 5 Miljøvernavdelingen. Rapport fra virksomheten i Planlagte oppgaver for Nr. 6 Linløkken, Arne og Tore QveniId. Ekkoloddregistreringer i Storsjøen i Rendalen, Osensjøen og Engeren sommeren og høsten Nr. 7 Nr. 8 Nr. 9 Nr. 10 Nr. 11 Nr. 12 Nr. 13 Nr Nr. 15 Nr. 16 Nr. 17 Nr. 18 Nr. 19 Nr. 20 Nr. 21 Nr Nr. 23 Nr. 24 Nr. 25 Nr. 26 Nr. 27 Nr. 28 Nr. 29 Nr. 30 Nr. 31 Nr. 32 Nr. 33 Nr Nr. 35 Nr. 36 Nr. 37 Nr. 38 Nr. 39 Nr. 40 Nr. 41 Nr. 42 Nr. 43 QveniId, Tore og Ole Nashoug. Ørretfiske i Mjøsa. Maartmann, Erling. Ornitologiske undersøkelser i Gjesåssjøen Miljøvernavdelingen. Langtidsplan Linløkken, Arne og Tore Qvenild. Beskatning av sik og røye i Sølensjøen. Lien, Ole. Utslippskontroll ved kloakkrenseanlegg. Årsrapport Wold, Oddmund. Botaniske undersøkelser i Gjesåssjøen Bekken, Jon. Ornitologiske registreringer i Il våtmarksreservater Maartmann, Erling. Ornitologiske registreringer i Åstavassdraget. Mobæk, Are. Varig vernede vassdrag i Hedmark. Naturforhold og brukerinteresser (Veslesølna, Mistra, Ljøra, Åsta, Moelva og Skjervangen). Haugen, Tore. Landbrukskontrollen Qvenild, Tore og Ole Nashoug. Utsetting av regnbueørret i Gammelfaret i Folldal, Lien, Ole. Utslippskontroll ved kloakkrenseanlegg. Årsrapport Bekken, Jon. Varig vernede vassdrag i Hedmark naturforhold og brukerinteresser - Trysilvassdraget. Wold, Oddmund. Botaniske undersøkelser i Åsta Wold, Oddmund. Botaniske undersøkelser i Finstadåa/Unsetåa Wold, Oddmund. Botaniske undersøkelser i Klanderudtjernet og Buåa Aas, Øystein. Gutulia nasjonalpark. Skogregistreringer og verneverdier i og omkring nasjonalparken. Taugbøl, Trond, Tore Håstein, Tore Qvenild og Mikjel Motzfeldt. Krepsepesten i Norge. Status og framtidsutsikter. Taugbøl, Trond, Tore Qvenild og Mikjel Motzfeldt. Registrering og overvåking av krepsebestanden i Sør-Hedmark. Miljøvernavdelingen. Årsprogram for Østlie, Steinar. Utslippskontroll ved kloakkrenseanlegg. Årsrapport Østlie, Steinar. Undersøkelse av separate avløpsanlegg Wold, Oddmund. Botaniske undersøkelser i Gutulia nasjonalpark Bryhni, Helge. Landbrukskontrollen Maartmann, Erling. Ornitologiske undersøkelser i Gutulia nasjonalpark Qvenild, Tore. Ørretfisket i Foreisjøen i Bekken, Jon. Finstadåa/Unsetåa - Fuglefaunaen på strekningen Veslenget-Økvarv. Linløkken, Arne. Kalkingsplan for Hedmark. Linløkken, Arne. Fisk og fiskemuligheter i Glommavassdraget i Hedmark. Taugbøl, Trond, Ole Nashoug og Leif A. Vøllestad. Krepsepesten i Norge: Spredning i 1989 og forsøk på gjenoppbygging. Taugbøl, Trond. Registrering og overvåking av krepsebestander på Østlandet i Linløkken, Arne. Fisk og fiske i Nordre Rena før biotopforbedringen. Østlie, Steinar. Utslippskontroll ved kloakkrenseanlegg. Årsrapport Miljøvernavdelingen. Strategisk plan, mai Schrøder, Jan. LandbrukskontroIIen Linløkken, Arne. Fisk og fiskemuligheter i Osensjøornrådet. Vestli, Are. Undersøkelser av pelsdyrfarrner i Hedmark.

65 Nr. 44 Nr. 45 Nr. 46 Nr. 47 Nr. 48 Nr. 49 Nr. 50 Nr. 51 Nr. 52 Nr. 53 Nr. 54 Nr. 55 Nr. 56 Nr. 57 Nr. 58 Nr. 59 Schrøder, Jan (red.). Miljørapport noen aktuelle miljøvernfaglige artikler. Bekken, Jon. Fuglefaunaen ved Strandsjøen. Bekken, Jon. Elvekantskog og fuglebiotoper langs Glomma og Folla ved Alvdal sentrum, Hedmark fylke.. Taugbøl, Trond og Jostein Skurdal. Krepsepesten i Norge: Status pr. jan Linløkken, Arne. Kalkingsplan for grensekryssende vassdrag i Hedmark. Schrøder, Jan. Landbrukskontrollen stlie, Steinar. Utslippskontroll ved kloakkrenseanlegg. Årsrapport Often, Anders. Botanisk beskrivelse av Strandsjøen i Åsnes kommune og en vurdering av konsekvensene av vannstandsreguleringer på vannplantefloraen. Nordseth, Kjell. Koppangsøyene i Stor-Elvdal. En geofaglig og hydrologisk vurdering. 0stlie, Steinar. Drift- og anleggskontroll ved oppsamlingsplasser for bilvrak. Bekken, Jon. Koppangsøyene - Fugler og pattedyr. Wold, Oddmund. Koppangsøyene i Stor-Elvdal. Vegetasjon eig flora. Often, Anders. Botaniske strøobservasjoner på østsida av Femunden, Hedmark. Bekken, Jon. Fuglefaunaen i Femundsmarka. Schrøder, Jan (red.). Miljørapport Noen aktuelle miljøvernfaglige artikler. Bekken, Jon. Fuglefaunanen ved Silvatnet og Evja, Grue kommune 1992 Nr. 1/92 Nr. 2/92 Nr. 3/92 Nr. 4/92 Schrøder, Jan. Fylkesmannens arbeid med landbruksforurensninger Solheim, Roar. Sammenstilling av ornitologiske registreringsmateriale for Åkersvika naturreservat Qvenild, Tore. Fiskeribiologiske registreringer i Ytre Rendal fra Rognerud, Sigurd. Vannkvalitetsundersøkelse i Hedmark. En regional undersøkelse av 220 innsjøer høsten Nr. 1/93 Haagenrud, Hans. Gaupebestanden i Hedmark Nr.2/93 Schrøder, Jan. Fylkesmannens arbeid med landbruksforurensninger i Hedmark Nr. 3/93 Aaseth Hilde, Jon Bekken og Ragnar 0degaard. Undersøkelse av salamanderforekomst i dammer og tjern i Stange Nr.4/93 0stlie, Steinar: SammenstiUing av utsuppsdata og nøkkeltall for kommunale og separate avløpsanlegg - Hedmark Nr. 5/93 0stlie, Steinar: Kartleggingsundersøkelse av industribedrifter. Spesialavfall og prosessavløp. Nr. 6/93 Qvenild, Tore. Fiskeribiologiske undersøkelser i Hundsjøen og Hyllsjøene, Engerdal kommune Nr.7/93 Miljøvernavdelingen. Virksomhetsplan 93/94. Nr. 8/93 Solheim, Roar. Endringer i kulturlandskapet. Betydningen for pattedyr og fugl. Nr. 9/93 Haugan, Reidar. Statusrapport for kjempesoleie, knottblomst og sjøpiggknopp i Hedmark. Nr. l 0/93 Haugan, Reidar. Fuktvegetasjon i lavereliggende deler av Ringsaker kommune. Nr.l1/93 Wold, Oddmund. Åkersvika naturreservat - Vegetasjon og flora. Vegetasjonsøkologisk grunnlag for skjøtselsplan. / 1994 Nr. 1/94 Schrøder, Jan (red.). Miljørapport Nr.2/94 Løseth, May Irene Arnevik. Registrering av utvalgte kulturlandskap i Hedmark. Nr. 3/94 Miljøvernavdelingen. Årsrapport Nr. 4/94 Miljøvernavdelingen. Virksomhetsplan Nr. 5/94 Wabakken, Petter, Anders Bjarvall, Mats Ericson og Erling Maartmann. Bestandsstatus for ulv i Skandinavia oktober - desember Nr.6/94 RØnneberg, Solveig, Jørn Berg og Inger Anne Ryen. Handlingsplan for friluftsliv for Hedmark Nr.7/94 Wabakken, Petter, Erling Maartmann, Jørn Berg og Hans Chr. Gjerlaug. Forvaltning av fredet rovvilt i Hedmark i Bestandsregistrering, forebyggende tiltak, skadedokumentasjon og erstatninger. Nr. 8/94 0stlie, Steinar. Kommunal avløps- og slambehandling. Sammenstilling av nøkkeltall, utslipps- og drifts data Nr.9/94 Systad, Rolv Anders. Tømmesteder for toalettvafall fra camping-/ bobil, båt og buss - med hovedvekt på kjøretøy med fastmonterte tanker. Nr. 10/94 HelIeberg, Ivar (red.). Årsrapport 1994.

66 Nr. 1/95 HeIleberg,Ivar (red.). Virksomhetsplan for ' Nr. 2/95 Schrøder, Jan (red.). Miljørapport Nr. 3/95. Wabakken, Petter,.Maartmann, Erling, Berg, Jørnog Gjerlaug, Hans Chr. Forvaltning av fredet rovvilt i Hedmark i Bestandsregistrering, forebyggende tiltak, skadedokumentasjon og ers tatni nger. Nr. 4/95 Haugan, Reidar, Flora og vegetasjon i Forelhogna-området (Os, Tolga, Tynset) Nr. 5/95 Bekken, Jon. Fugler og pattedyr i pianområde Forelhogna. Tynset, Tolga og Os kommuner, Hedmark.