Utvalg: Utmarksnemnda i Verdal kommune Møtested: Møterom 3 etg, Herredshuset Dato: Tid: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Utmarksnemnda i Møtested: Møterom 3 etg, Herredshuset Dato: Tid: 09:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamenn, trond.rian@innherred-samkommune.no Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Sakliste Saksnr Innhold PS 6/08 Søknad om dispensasjon for motorferdsel i utmark - til Kråksjøhytta 8/9-08 PS 7/08 Søknad om bruk av motorkjøretøy til Kulslivollen i Skjækerdalen - Joar Storholmen. PS 8/08 Vedtak om åpning av beverjakt i PS 9/08 Godkjenning av nye elg/hjorte-vald f.o.m PS 10/08 Godtgjørelse ved ettersøk - justering av satser PS 11/08 Fastsettelse av nye fellingsavgifter for elg og hjort PS 12/08 Uttalelse til Kommuneplan delplan landruk og naturforvaltning PS 13/08 HØRING - Forslag til forskrift om felling av viltarter som gjør skade PS 14/08 Hjorteviltjakta 2008 i Verdal Trond Rian

2 Søknad om dispensasjon for motorferdsel i utmark - til Kråksjøhytta 8/9-08 Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no / /K01 Utmarksnemnda i /08 Værdalsbruket innvilges en tur med ATV langs Kråksjøvegen til Kråksjøhytta 8/9-08 for transport av vedsekker i medhold av 6 i Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad 4/9-08 fra Værdalsbruket. Saken er tidligere behandlet som fjernsak (enstemmig innvilget). Den føres som sak for at den skal kunne plasseres iht en møteprotokoll. Sitat fra søknaden : Vi har fått beskjed om at det kun er 5 sekker ved igjen på Kråksjøhytta. Sist vinter ble det kjørt inn 30 sekker + at det var 15 igjen fra forrige sesong. Hytta har vært betydelig mer utleid enn tidligere, men noe av forklaringen ligger nok på at det fyres store bål utendørs med ved som er tenkt brukt i hytta. Dette vil vi selvsagt fremover nevne for de som leier. Hvis ikke blir det vanskelig å planlegge forbruket. Vi har innvilget 2 turer på Kråksjøen, 9/9 og 14/9 med proviant og utstyr til rypejakta. For å få inn 20 vedsekker må vi søke om 1 tur i tillegg til de 2. Vi planlegger å kjøre ved opp mandag formiddag (8/9). Mest sannsynlig vil proviant og utstyr til den første rypejaktuka også kjøres opp på ettermiddagen samme dag (8. istedenfor 9.).Fører vil være en av våre ansatte. Vi vil følge vegen fra P-plass frem til hytta. Vurdering: Saken behandles etter 6 i Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Kråksjøvegen er betydelig utbedret slik at transporten ikke skal medføre terrengspor av betydning. Det vurderes også å være av betydning at hytta utleies for almenheten. Vedbeholdningen bør likevel styres på en slik måte at dette ikke blir noe årlig behov. 2 av 17

3 Søknad om bruk av motorkjøretøy til Kulslivollen i Skjækerdalen - Joar Storholmen. Gunnar Kjærstad gunnar.kjarstad@innherred-samkommune.no / / Saksordfører: () Utmarksnemnda i /08 Med hjemmel i 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag har fattet følgende vedtak: Joar Storholmen innvilges tillatelse til bruk av firhjuling/atv for en tur inn til Kulslisætra i Skjækerdalen. Formål med kjøringen er transport av jekk og materialer i forbindelse med restaurering/utbedring av eksisterende hytte. Tillatelsen gjelder frem til 1. november Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Vedlegg 1. Søknad fra Joar Storholmen Saken er tidligere behandlet som fjernsak (enstemmig innvilget). Den føres som sak for at den skal plasseres iht en møteprotokoll. Joar Storholmen har søkt om tillatelse til bruk av firhjuling/atv for inntransportering av jekk og litt materialer. Bakgrunnen for søknaden er at eksisterende hytte på Kulslivollen har seget i bakkant og det er behov for å jekke opp hytta. Det søkes om 1 tur så raskt som mulig. Vurdering: Kulslivollen ligger innenfor Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark. Behandling etter verneforskriftens 4 gjøres av fylkesmannen. Kommunen må imidlertid behandle søknaden etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. 3 av 17

4 Søknaden er vurdert etter 6 i forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag. Formålet med kjøringen vurderes å falle inn under forskriftens krav om særskilt grunn. Kulslivollen ligger relativt langt inn i Skjækerdalen og deler av traseen går i fuktig terreng, som følge av dette kan kjøreskader oppstå. Da det kun søkes om en tur bør kjøreskader kunne reduseres til et minimum. Formålet med kjøringen er inntransport av jekk og litt materialer. Hytta (gml seterbygning) har seget i bakkant og det er behov for å jekke den opp. Dette er et arbeid som må gjøres på barmark, og det vurderes ikke å være andre gode alternativer for inntransport av utstyret. 4 av 17

5 Vedtak om åpning av beverjakt i Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no / / Saksordfører: () Utmarksnemnda i /08 Forskrift om beverjakt i. 1. Det blir med dette åpnet for jakt på bever i, Nord-Trøndelag. 2. Kommunen fastsetter kvote og tildeler fellingstillatelser etter tellende vannlengde. 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Fylkesmannens miljøvernavdeling, brev av Naturvernforbundet høringsuttalelse datert Nina rapport 21 Bever forvaltning ev en jakt- frilufts- og miljøressurs. Bestanden i Verdal ble med basis i en feltundersøkelse for ca 10 år siden anslått til dyr, med hovedbestanden i Helgåa. Hos Værdalsbruket er det signalisert interesse for å starte en forsiktig og kontrollert beskatning av arten i enkelte kjerneområder. Etter avtale med Værdalsbruket ble det utført en feltundersøkelse i høst i områder der jakt kan være aktuelt. feltundersøkelsen ble kombinert med intervjuer, men kom så sent i gang at mange aktuelle lokaliteter ikke ble besøkt. Ved forrige gjennomgang ble det registrert 10 sikre kolonier (hytter/jordhuler) i bruk. I norden er det vanlig å regne 4 dyr pr koloni, men enslige bevere kan utgjøre opptil 20 % av bestanden. Bestanden ble i 1999/2000 vurdert til individ i kommunen. Etter høstundersøkelsen i 2008 ble det registrert 12 sikre kolonier, omlag halvparten av disse var ikke etablert/registrert i I tillegg foreligger det minst 11 kolonier fra forrige undersøkelse som ikke ble befaring dels pga vanskelig tilgjengelighet, og man har heller ikke tilstrekkelige kilder på disse. Vurdert ut fra beskrivelsen av disse antas det at minst 5 av disse er eksisterende lokaliteter i dag. Det vil trolig bli innhentet 5 av 17

6 opplysninger om flere av disse neste år. Utover dette så foreligger det rapporter om beite i andre områder der en enda ikke har lokalisert noen hytte/jordhule. Et moderat anslag for 2008 er derfor 17 kolonier, oppsummert skulle bestanden kunne bedømmes til dyr. Bestanden er ut fra dette økt med 75 % siden Hovedtyngden av koloniene er i Helgåa/Vera, men det er også flere i Inndalen. Erfaringer har vist at uttak av mindre enn 15 % av bestanden ikke fører til reduksjon. Normale uttaksnivå i Norge er 4-5 %, og slike uttak har erfaringsmessig ikke hatt noen effekt på en bestandsøkning. Aktuelt uttak kan kommunen fastsette bl.a. med basis i felttelling av aktive huler/hytter. Stedvis skaper bever konflikter med sine oppdemninger, men arten har med unntak av felling av ospetrær over Veresvegen ikke representert noe skadebilde av betydning i Verdal. Saken ble utsendt på høring sommeren 08. Naturvernforbundet (brev av ) lokalt er opptatt av det ikke bør åpnes for jakt før om en vet om bestanden har et forsvarlig nivå i Fylkesmannens miljøvernavdeling har i brev av etterlyst flere sakspapirer og i tillegg bemerket at bestandsregistreringen i kommunen er av eldre dato. Etter at fylkesmannen fikk oversendt alle aktuelle sakspapirer i en e-post til postmottak@fmnt.no den er det ikke mottatt flere uttalelser fra Fylkesmannen. Aktuelt forskriftsforslag er en kopi av tilsvarende forskrift for Namdalseid. Vurdering: Det er konstatert en betydelig vekst i beverbestanden i Verdal fra 1999 til Det foreligger faglig grunnlag for å åpne for beverjakt gjennom egen forskrift. Uttaket/kvoten bør være moderat. En felling på 3-5 dyr i året i starten vil ut fra de bestandmessige forhold være forsvarlig, og vil ikke være til hinder for en fortsatt økning i bestanden. Da skadebildet så langt vurderes å være relativt ubetydelig så er det forsvarlig og ønskelig med en fortsatt økning av bestanden. Kommunen må komme tilbake til fastsettelse av kvote. Beverjakt kan drives i perioden 1.oktober til 30. april i kommuner hvor jakt er åpnet. Hvorvidt det er aktuelt med jakt allerede våren 2008 avhenger også av rettighetshaverne. Oppstart av en forsiktig beskatning av bever vil ikke redusere bestanden i kommunen, og vil kunne bidra til økt forvaltningskompetanse lokalt. Som jaktprodukt med f.eks guidet jakt vil det også kunne være et etterspurt utmarksprodukt i enkelte jegerkretser. Forskriften er så vidt enkel i formen at den vil kunne gi tilstrekkelig fleksibilitet. 6 av 17

7 Godkjenning av nye elg/ hjorte-vald f.o.m Trond Rian / /V02 Saksordfører: () Utmarksnemnda i /08 Iht hjorteviltforskriftens 9 og 11 så godkjennes valdene Nedre Verdal (tidligere vald: Volhaug/Heien statsallmenning, Verdal nord, Vinne/Ness) med et tellende areal på ca da og Øvre Verdal (tidligere vald : Øvre Verdal (dagens), Holmli/Volden, Hellan/Vangstad og statsallm. unntatt Volhaugen, med et tellende areal på ca da. Godkjennelsen gis under forutsetning av at begge vald innen 1.mai melder inn navn på valdansvarlige, samt at de innen samme dato sender inn kart der valdets ytre grenser, samt inndeling av jaktfelt foreligger. Det skal også vedlegges lister over deltagende eiendommer (gnr/bnr) sortert på er jaktfelt. Eventuell bestandsplan for elg og eller hjort må innsendes innen samme dato. Utmarksnemnda ber om at indre organisering, kommunikasjon og interne forvaltningsbestemmelser/rutiner vektlegges i tillegg den biologiske forvaltningsmodellen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknader om etablering av nye vald fra alle vald i kommunen. Det har pågått et arbeid for etablering av ny valdstruktur (nye bestandsplanområder) i Verdal der alle vald har vært invitert. Arbeidet har munnet ut i et forslag som alle valdene stiller seg bak. Dette innebærer etablering av følgende to vald i kommunen (tidligere vald i parantes): Nedre Verdal : Volhaug/Heien statsallmenning, Verdal nord, Vinne/Ness Øvre Verdal : Dagens Øvre Verdal (som er Værdalsbruket og noen tidligere gårdsskogvald), Statsallm. unntatt Volhaugen, Holmli/Volden, Hellan/Vangstad. 7 av 17

8 Tildelt elg i 2008 omfatter for nedre ca 90 elg og øvre ca 157 elg. Ca begrepet brukes da intern tildeling for Volhaug Heien statsallmenning ikke er kjent, men anslått. Alle eksisterende bestandsplansperioder ble avsluttet i Det må derfor igangsettes et betydelig arbeid for å utarbeide nye bestandsplaner. Disse kan evt godkjennes i nemndas møte i begynnelsen av juni. Vurdering: Saken behandles iht Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever fastsatt av Direktoratet for Naturforvaltning Verdal vil etter dette få en rasjonell struktur for elgforvaltningen, og en har også løst problemet med arronderingen og statsallmenningene. Så store områder krever gode bestandsplaner for å kunne fungere på sikt. Disse planene bør inneholde mer enn tildelte dyr fordelt på kjønn og alder og år, indre organisering/kommunikasjon og interne bestemmelser som kan bidra til at indre samhandling blir god. 8 av 17

9 Godtgjørelse ved ettersøk - justering av satser Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no / / Saksordfører: () Utmarksnemnda i /08 Godtgjørelse for utgifter til ettersøk /ivaretakelse av fallvilt settes til 130 kr/t. Godtgjørelse for overtid blir som tidligere knyttet satser hjemlet i offentlig regelverk. Bruken av godkjent ettersøkshund avlønnes med 50 % av grunnlønn, og ingen overtid. Ny godtgjørelse gjelder fra vedtaksdato og fram til nytt vedtak fattes. Kommunen har 5 faste ettersøksjegere, samt personer som sporadisk bistår i ettersøk og ivaretakelse av fallvilt. Grunnsatsen for dette arbeidet ble siste regulert i 2003 og ble det satt til 100 kr pr time for jeger, samt vanlige overtidstillegg. Bruk av godkjent ettersøkshund er 50 % av grunnlønn uten overtid. Med bakgrunn i tiden som er gått siden forrige justering er det på tide med en justering. En ser det ikke som formålstjenlige med årlige reguleringer, og legger derfor opp til en ny sats som kan vare noen år. Vurdering: Utgiftene belaster ikke det kommunale driftsbudsjettet da dette er utgifter som kan dekkes av kommunalt viltfond (basert på fellingsavgifter og kjøttsalg). Avlønningen for dette arbeidet er også etter ny sats forholdsvis moderat, og arbeidet krever også en viss porsjon jegerinteresse/idealisme som grunnlag. 9 av 17

10 Fastsettelse av nye fellingsavgifter for elg og hjort Trond Rian / / Saksordfører: () Utmarksnemnda i /08 Fra og med elg og hjortejakta i 2009 følger de veiledende satsene for fellingsavgifter (elg/hjort) som fastsettes av Direktoratet for naturforvaltning. De siste 5-10 årene har kommunene kunnet fastsette fellingsavgifter selv, men ikke over DN s veiledende satser. Disse satsene er for jaktåret 2008/2009 elg voksen 465 kr, elgkalv 270 kr, hjort voksen 350 kr, hjort kalv 210 kr. Det er ikke kjent om tallene blir justert for neste jaktår. Tidligere fulgte satsene i Verdal DN s statlige satser. Etter at kommunene fikk adgang til å justere dette selv har satsene i Verdal ikke blitt regulert. De har derfor vært uendret i mange år. Forslag om regulering ble spilt inn for utmarksnemnda i 2005, men fikk ikke flertall. Satsene i Verdal er pr i dag voksen elg 400 kr, elgkalv 230 kr, voksen hjort 300 kr, hjort kalv 180 kr. Vurdering: Det har vært liten mulighet for oppbygging av viltfondet i Verdal da store deler av fondet har vært disponert hvert år. I en annen sak foreslås også en oppjustering av satsene for godtgjørelse til ettersøksjegere, noe som vil lede til større utgifter for viltfondet. Videre foreligger det en søknad om ny valdstruktur i kommunen. I forbindelse med en overgang til 2 bestandsvald i kommunen vil det kunne være behov for tilskudd til kompetansehevende tiltak for rettighetshaverne, tiltak som kan støttes av viltfondet. Ved å følge DN s anbefalte satser så tilføres ca kr ekstra årlig til viltfondet. Noe som gjør at kommunen kan ha en noe mer aktiv rolle mhp lokale vilttiltak. Det vurderes som riktig at endringen innføres med virkning for jakta 2009, slik at det kan informeres om dette i god tid. 10 av 17

11 Uttalelse til Kommuneplan delplan landruk og naturforvaltning Gunnar Kjærstad / Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no / /140 Saksordfører: () Utmarksnemnda i /08 Utmarksnemnda tilrår et nytt satsingsområde Naturforvaltning med følgende mål og veivalg: MÅL: Levanger og Verdal er foregangskommuner innen kunnskapsbasert naturforvaltning på lokalt nivå. Begrunnelse: En god forvaltning av naturressursene vil være en berikelse for folks livskvalitet i regionen. Veivalg: Hjorteviltbestandene skal balanseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til andre samfunnsinteresser. Begrunnelse: Hjorteviltet kan ha stor påvirkning på omgivelsene, det er derfor viktig at bestandene størrelse holdes på et nivå der man utnytter potensialet for produksjon, samtidig som hensynet til andre interesser blir ivaretatt. Andre samfunnsinteresser vil blant annet være landbruk, trafikk og hensyn til biologisk mangfold. Det er også viktig at bestandene holdes på et slik nivå at man unngår sykdomsutbrudd, lav kondisjon på dyrene og andre negative faktorer. Veivalg: Hjorteviltforvaltningen bør være bestandsplanbasert på bakgrunn av en hensiktsmessig valdstruktur. Begrunnelse: Det har vært en målsetting at hjorteviltforvaltningen skal være bestandsplanbasert. Skal dette kunne gjennomføres må det ligge til grunn en hensiktsmessig valdstruktur. Bestandsplanbasert forvaltning er i stor grad en grunneierstyrt forvaltning. Skal en slik 11 av 17

12 forvaltningsmodell fungere hensiktsmessig er det behov for en hjorteviltfaglig kompetanse i kommunen, dette for å bistå grunneiere i faglige spørsmål. Veivalg: Man skal ivareta de biologisk viktigste områdene og dermed bidra til å stanse tapet av arter. Biologisk mangfold data skal være med i vurderingsgrunnlaget i alle plansaker Begrunnelse: Når arealbruken skal endres vil det normalt være ulike interesser som taler for og mot arealendringen. Det vurderes som viktig at også verdien for det biologiske mangfoldet blir med i vurderingsgrunnlaget. Veivalg: Biologisk mangfold data i ISK skal ajourføres fortløpende. Begrunnelse: Kunnskapen om det biologiske mangfoldet bedres stadig. Det er viktig at det skjer en kontinuerlig oppdatering av kunnskapen også i ISK, dette vil sikre at det er korrekt kunnskap som ligger til grunn for alle avgjørelser og at de riktige områdene blir ivaretatt. Veivalg: ISK skal melde seg inn i Countdown Begrunnelse: Countdown 2010 er et nettverk av ulike parter som har ønske om å ivareta det biologiske mangfold. Det er ingen medlemsavgift, men man får tilgang til et nettverk og kompetanse vedrørende bevaring av biologisk mangfold. Norske kommuner som har meldt seg inn er: Bergen, Gjøvik, Harstad, Hjartdal, Frøya, Nesodden, Orkdal, Ski og Trondheim. Veivalg: Det skal utarbeides en plan for bruk av biologisk mangfold data. Begrunnelse: Det vurderes som viktig at det utarbeides en plan for bruk av biologisk mangfold data. En slik plan bør blant annet beskrive hvordan data skal publiseres (Jf. Miljøinformasjonsloven), interne saksbehandlersystem, nykartlegging osv. Veivalg: ISK skal bidra til en god forvaltning av kommunens verneområder. Begrunnelse: Verneområdene er de viktigste områdene for bevaring av biologisk mangfold i ISK, det er viktig at disse blir forvaltet på en god måte. Kommunen kan bidra både i områder der kommunene selv er forvaltningsmyndighet (Blåfjella-Skjækerfjella NP), og i øvrige områder. Naturvernområdene har stor betydning som friluftsområder for innbyggerne og det er også en satsing på naturbasert reiseliv i tilknytning til disse områdene. 12 av 17

13 Vurdering: Utmarksnemnda sakliste Planen er en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning. På bakgrunn av satsingsområdene er det lagt stor vekt på næring og jordbruk. I tillegg er utdanning og kompetanse valgt ut som ett eget satsingsområde ut fra næringslivets kompetansebehov. Det er naturlig at næring gis en betydelig plass i en slik plan, men i en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning savnes det betydelige fagfelt. Mens jordbruket er gitt en god plass er landbruksnæringer som skogbruk og reindrift ikke omtalt. Levanger og Verdal er betydelige skogkommuner og alle områder øst for jernbanen er reinbeitedistrikt. Til tross for at planen er en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning, er naturforvaltning ikke omtalt i planen, dette synes merkelig. Særlig da ett av de overordnede mål legger vekt på et bærekraftig samfunn. I Norge (inkl. Svalbard) er 1941 arter vurdert som truede arter. Skal disse artene kunne bevares er det nødvendig at også lokalsamfunn som Levanger og Verdal bidrar til dette. Kommunene har en rekke arter som er truet. I stor grad er de viktigste områdene for biologiske mangfold kartlagt, det vil imidlertid være behov for en kontinuerlig oppdatering. Hjortevilt og småvilt er en del av det biologiske mangfold. Årlig felles ca 1250 hjortevilt i Levanger og Verdal, dette utgjør ca kg kjøtt til en verdi av ca kr 4,36 mill kroner. Den viktigste verdien av jakta vil likevel være den kulturelle betydning i lokalsamfunnet. En god forvaltning av det biologiske mangfoldet vil ha stor betydning både for å bevare truede arter og for folks livskvalitet. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsdokument m/vedlegg Link: Innherred Samkommune utarbeider nå en felles kommuneplan for Levanger og Verdal. Planen består av en samfunnsdel og en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning. Kommunedelplanen er nå på offentlig høring. Det kommunale plansystem er delt inn i en rekke ulike dokumenter jf. fig. Kommunedelplanen vil være førende for kommunens satsingsområder frem til år av 17

14 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Visjon Overordnede mål Satsingsområder, hovedmål og veivalg for Kommunedelplaner KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNEDELPLANER Delmål Tiltaksplan, minimum 4 år Utmarksnemnda sakliste Utfordringsdokument ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPROGRAM 4 ÅR BUDSJETT 1 ÅR Prioriterer mellom kommunedelplaner Enhets-/virksomhetsplaner Kommunedelplanens visjon er: Livskvalitet og vekst. Det er satt 5 overordnede mål for planen, dette er: Bærekraftige og nyskapende samfunn som er attraktive for næringsliv, befolkning, arbeidskraft og eksterne samarbeidsparter. Samfunn som med utgangspunkt i sin egenart utvikler mangfold og kulturrikdom Preget av engasjement, deltakelse, frivillighet og folkestyre. Kreative og inkluderende Innbyggerfokuserte og kvalitetsbeviste. Det er videre satt opp 6 satsingsområder i planen, disse er som følger: 1. Reiseliv, kultur og opplevelser 2. Landbruk og mat 3. Miljøbasert næringsutvikling 4. Helseteknologi 5. Industri og energi 6. Utdanning og kompetanse fokus på ungdommen. 14 av 17

15 HØRING - Forslag til forskrift om felling av viltarter som gjør skade Gunnar Kjærstad gka@innherred-samkommune.no / /K40 Saksordfører: () Utmarksnemnda i /08 Det foreslås at kanadagås og stripegås inkluderes i listen over arter som kan felles uten viltmyndighetens tillatelse. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsdokument m/vedlegg Direktoratet for naturforvaltning har sendt på høring forslag til forskrift om felling av viltarter som gjør skade. Høringen omfatter ikke felling av viltarter som reguleres av viltlovens 12, 13 og 14a. Dette er i første rekke hjortevilt og rovvilt. Bakgrunnen for forslaget er at eksisterende forskrift ikke har fungert tilfredsstillende i forhold til viltlovens fredningsprinsipp og skadefelling som et særskilt begrunnet unntak fra fredningen. Etter direktoratets mening har det i for stor grad vært felt vilt uten at dette faktisk har vært nødvendig for å forebygge eller redusere skader. Forslaget innebærer at deler av den myndighet kommunen har hatt blir overført til Fylkesmannen. Dette er både på grunn av endret bestandssituasjon for noen arter, og som følge av erfaringer med tidligere forskrift. Følgende arter kan felles uten tillatelse fra viltmyndighet: Bydue, skjære, kråke, rødrev, viltlevende kanin, villmink, villsvin og mårhund. Følgende arter kan felles etter tillatelse fra kommunen: Ravn, gråtrost, rødvingetrost, ringdue, hare, grevling og knoppsvane. Følgende arter kan felles etter tillatelse fra Fylkesmannen: Øvrige arter. 15 av 17

16 Vurdering: Utmarksnemnda sakliste Det vurderes som positivt at flere innførte arter er med på listen over arter som kan felles uten tillatelse fra viltmyndighet. Det bør vurderes om flere innførte arter bør inn på denne listen. I første rekke da kanadagås og stripegås. Disse artene vurderes å ha et skadepotensiale i forhold til jordbruk. I svartelista fra artsdatabanken er kanadagås og stripegås ført opp under kategorien ukjent risiko, dette er samme kategori som villsvin, bydue og mårhund. Antall arter som kommunen kan gi tillatelse til felling av er redusert i forhold til tidligere forskrift. Av disse er det erfaringsmessig kun grevling det mottas henvendelser om. Forslaget legger opp til at myndigheten deles på flere instanser, noe som lett blir uoversiktlig for brukerne. Grevling er imidlertid den art det oftest mottas henvendelser om og det vurderes som naturlig at dette behandles av kommunen. 16 av 17

17 Hjorteviltjakta 2008 i Verdal Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no / / Saksordfører: () Utmarksnemnda i /08 Saken tas til orientering. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Frist for innlevering av oppgaver for elg og hjort er 10.desember. I tillegg må det påregnes ekstra tid i forbindelse med purring osv. Det tas sikte på å legge fram en oversikt på møtet. Vurdering: 17 av 17