Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter kan også delta.

Transkript

1 Møteinnkalling Eldres råd Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 10:30 NB! Merk endret møtedato! Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter kan også delta. Møtet blir holdt sammen med rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Støren, den Margret Innset Buberg

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 16/12 RS 12/12 RS 13/12 RS 14/12 RS 15/12 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Særutskrift - Samarbeidsavtaler mellom Midtre Gauldal kommune og helseforetaket, fase 2 Tjenesteavtale 2 - tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester - underskrevet Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid - underskrevet Heldøgns bemanning ved Singsås og Soknedal bo og dagsenter - uttalelse fra eldres råd 2012/ / / /3046 Sak vedr døgnplasser ø-hjelp i Midtre Gauldal kommune vil bli utdelt på møtet. Mulig andre saker. Orienteringer: Arbeidet med sentrumsutvikling Støren Handlingsplan med økonomiplan

4 PS16/12Referatsaker

5 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 26/ Kommunestyret 68/ Eldres råd 7/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3/ Saksbehandler: Målfrid Bogen Samarbeidsavtaler mellom Midtre Gauldal kommune og helseforetaket, fase 2 Dokumenter i saken: 1 S Samarbeidsavtaler mellom Midtre Gauldal kommune og helseforetaket, fase 2 2. Vedlegg: Tjenestevtale 2 - koordinerte tjenester 3. Vedlegg: Tjenesteavtale 6 kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling 4. Vedlegg: Tjenesteavtale 7 Forskning og utdanning 5. Vedlegg: Tjenesteavtale 8 - Samarbeid om jordmortjenester 6. Vedlegg: Tjenesteavtale 9 - Samarbeid om IKT-løsninger 7. Vedlegg: Tjenesteavtale 10 - Samarbeid om forebygging Saksopplysninger Samhandlingsreformen startet sin iverksetting fra årsskiftet. Reformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid og som bygger på et bredt sett av virkemidler (nytt lovverk, omlegging av finansieringsordninger, lovfestede avtaler mv). Stortinget vedtok 14. juni nye lover som begge er trådt i kraft : Lov om folkehelsearbeid(folkehelseloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven). De nye helselovene fører til endringer i en rekke andre lover som spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Mange forskrifter endres parallelt. Noen av forskriftene har trådt i kraft, mens andre fremdeles er på høring (eks. fastlegeforskriften). Samhandlingsreformen innebærer store endringer i lokale samarbeidsstrukturer, organisering av tjenester og forebyggende virksomhet. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse, avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Disse føringene vil også kreve omstilling og løpende tilpasninger internt i Midtre Gauldal kommune.

6 Denne saken er en oppfølging av k. sak 16/12 som ble behandlet i kommunestyret den , og omfatter fase 2 av de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og St. Olav hospital HF. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kap. 6, sier at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Dette betyr at hver enkelt kommune i foretaksområdet skal inngå samarbeidsavtaler med «sitt» helseforetak. Avtalene skal være juridisk bindende, og hver enkelt kommune vil være avtalepart overfor St. Olavs Hospital HF. Minimumskrav til avtalene: Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 setter 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde (jfr. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale, pkt. 6.1). For fire av disse kravene ble avtale vedtatt av kommunestyret : Overordnet samarbeidsavtale Praktiske retningslinjer for samarbeid om inn- og utskriving i sykehus. Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner Tjenesteavtale om planer for den akuttmedisinske kjeden Vedr. de øvrige 7 kravene skulle avtale være inngått mellom partene innen Avtaleinngåelsen omfatter 6 av de 7 resterende punktene: Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Samarbeid om jordmortjenester Samarbeid om IKT- løsninger lokalt Samarbeid om forebygging Siste tjenesteavtale (Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd) fremlegges som en egen sak. Forhandlingene mellom partene ble sluttført siste uken i juni, og derfor har det ikke vært mulig å fremlegge saken tidligere. Kravene ivaretas gjennom tjenesteavtalene i gjeldende saksframlegg samt egen sak om kommunalt øyeblikkelig hjelptilbud. Rusbehandling Midt-Norge HF og Midtre Gauldal kommune inngikk overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler iht. helse og omsorgsloven 6 fase 1. Denne ble behandlet av kommunestyret den (K.sak 17/12). Tjenesteavtalene i fase 2 er framforhandlet og inngås nå som 3-partsavtaler mellom St.Olavs Hospital HF, Rusbehandling Midt-Norge HF og Midtre Gauldal kommune. Vurdering Forslagene til avtaletekster som er vedlagt denne saken, bygger på Nasjonal veileder (Samhandlingsreformen lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale

7 helseforetak/helseforetak). Gjeldende avtaler opphørte i prinsippet fra og med , men brukes fortsatt veiledende inntil partene har vedtatt nye avtaler. De nye avtalene gjøres gjeldende fra med tilbakevirkende kraft etter at nye avtaler er vedtatt av kommunestyrene. Om arbeidet med forslag til avtaler Forhandlingsopplegg anbefalt av fylkesstyret i KS Sør-Trøndelag ble benyttet i arbeidet med overordnet samarbeidsavtale, retningslinjer og tjenesteavtaler i fase 1, dette ble videreført også i fase 2. Hver kommunegruppe (Fosenregionen, Værnesregionen, Trondheimsområdet, Orkdalsregionen og Fjellregionen) deltok i forhandlingene med hver sin lokale forhandlingsleder. Disse 5 utgjorde kommunenes delegasjon i forhandlingsmøter med tilsvarende delegasjon fra St. Olavs Hospital HF. Helge Garåsen, Trondheimsområdet har vært forhandlingsleder. Forhandlingsutvalget opprettet partssammensatte arbeidsgrupper bestående av representanter fra faglig nivå hos begge parter. Disse leverte innstilling til det sentrale forhandlingsutvalget. Representanter for brukernes organisasjoner deltok i forhandlingsmøtene som en del av St.Olavs Hospital HF s delegasjon. Ansattes organisasjoner var ikke representert i forhandlingene, men de har deltatt i beslutningsprosessen ved representasjon i styringsgruppen interkommunalt i Trondheimsområdet og ved helseforetakets behandling. Dette er i tråd med gjeldende praksis og avtaler. Avtalens varighet Overordnet samarbeidsavtale med underliggende tjenesteavtaler og retningslinjer kan tas opp til revisjon dersom begge parter ønsker det. For øvrig gjelder oppsigelsesfrist på 1 år. Tjenesteavtaler og retningslinjer kan endres uten at overordnet samarbeidsavtale må sies opp og endres. Oppsigelse av overordnet samarbeidsavtale betyr at også tjenesteavtaler og retningslinjer er oppsagt og må reforhandles. Partene skal rapportere om samarbeidsproblemer. Det er enighet mellom partene om å gjennomgå og evaluere avtalene innen september En endring som følge av denne evalueringen er ikke å anse som en oppsigelse av avtalen. Vedtatte endringer gjøres gjeldende etter avtale eller senest Den kommunale forhandlingsdelegasjonen tilrår at kommunene ved kommunestyret vedtar forslagene til avtaletekster slik fremmet som vedlegg i saken. Praktisering av avtalene Den nye loven stiller nye krav både til regionale helseforetak og kommuner. Samarbeidsavtale og underliggende tjenesteavtaler skal være viktige redskap for å gi innbyggerne de tjenestene de har krav på, samt sikre kvalitet og sikkerhet i tjenesteproduksjon. Avtalene som er fremforhandlet bygger på et felles fundament for alle kommuner i fylket uavhengig av behov, kommunestørrelse, økonomiske rammer, administrative ressurser m.v. Kommuner kan i tillegg til dette fremforhandle egne tilleggsavtaler. Reformen krevd stor innsats helt siden Dette både regionalt og lokalt. Rådmannen er bekymret for at arbeidet med oppfølging av avtalene vil kreve til dels store ressurser lokalt, og at disse kostnadene ikke fanges opp av den økonomiske modellen som er tatt i bruk. Rådmannen mener at tjenesteavtalene vil kreve økt aktivitet både i direkte

8 tjenesteproduksjon, samt innenfor IKT- området, innen forvaltning, administrasjon/ ledelse. Det må bl.a. utvikles et system som sikrer systematisk bruk og oppfølging/ evaluering av avtalene. Her er det påstartet et arbeid interkommunalt som må videreutvikles og som vil kreve ressurser. I tillegg til dette vil det også være viktig å sørge for gode rutiner og tett dialog internt. Rådmannen ser behovet for å følge utviklingen nøye fremover og forløpende vurdere tiltak. Ut fra sakens omfang anbefales det en rapportering til politisk ledelse to ganger pr år (pr.des og juni) foreløpig ut Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret godkjenner følgende avtaler: - Tjenesteavtale 2 for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester, m/vedlegg - Tjenesteavtale 6 om gjensidig kunnskapsutveksling - Tjenesteavtale 7 for samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid - Tjenesteavtale 8 om jordmortjenester - Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling - Tjenesteavtale 10 for samarbeid om forebygging mellom Midtre Gauldal kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF 2) Kommunestyret ber om at praktiseringen av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene og med et tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester skal prege utvikling av god samhandlingspraksis. 3) Det gis tilbakemelding om samarbeidsavtalene til politisk ledelse to ganger årlig (pr. juni og pr des.), foreløpig ut Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne korrigeringer/ endringer i avtalene, såfremt dette ikke innebærer prinsipielle endringer Saksprotokoll i Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret godkjenner følgende avtaler: - Tjenesteavtale 2 for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester, m/vedlegg - Tjenesteavtale 6 om gjensidig kunnskapsutveksling - Tjenesteavtale 7 for samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid - Tjenesteavtale 8 om jordmortjenester - Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling - Tjenesteavtale 10 for samarbeid om forebygging mellom Midtre Gauldal kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF

9 2) Kommunestyret ber om at praktiseringen av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene og med et tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester skal prege utvikling av god samhandlingspraksis. 3) Det gis tilbakemelding om samarbeidsavtalene til politisk ledelse to ganger årlig (pr. juni og pr des.), foreløpig ut Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne korrigeringer/ endringer i avtalene, såfremt dette ikke innebærer prinsipielle endringer Vedtak Som rådmannens innstilling. Enstemmig Saksprotokoll i Kommunestyret Harald Rognes fremmet forslag til nytt pkt.4: Kommunestyret vil peke på en generell tendens til økende bruk av skriftlige avtaler/møter på mange områder i vårt samfunn i dag for å regulere virksomhet som tidligere regulerte seg selv ved direkte administrativ kontakt mellom partene. Kommunestyret er betenkt over at denne tendens medfører økt bruk av ressurser som ikke alltid nødvendigvis bedrer tjenestens innhold overfor brukerne. Kommunestyret vil derfor be om at tjenesteplanene og anvendelsen av diss holdes på et praktisk og nøktern plan Innstilling fra utvalg for helse og omsorgsutvalg vedtatt mot 3 stemmer Forslag til nytt pkt 4 fra Rognes falt mot 9 stemmer Vedtak 1) Kommunestyret godkjenner følgende avtaler: - Tjenesteavtale 2 for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester, m/vedlegg - Tjenesteavtale 6 om gjensidig kunnskapsutveksling - Tjenesteavtale 7 for samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid - Tjenesteavtale 8 om jordmortjenester - Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling - Tjenesteavtale 10 for samarbeid om forebygging mellom Midtre Gauldal kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF 2) Kommunestyret ber om at praktiseringen av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene og med et tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester skal prege utvikling av god samhandlingspraksis. 3) Det gis tilbakemelding om samarbeidsavtalene til politisk ledelse to ganger årlig (pr. juni og pr des.), foreløpig ut 2014.

10 Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne korrigeringer/ endringer i avtalene, såfremt dette ikke innebærer prinsipielle endringer Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vedtak Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter Rådmannens innstilling til Kommunestyret. Enstemmig

11 IN ipst OLAVS HOSPITAL * UNIVERSITETSSYKEHUSET TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE MIDTRE GAULDAL norimurie TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT-NORGE OM TILBUD TIL PASIENTER MED BEHOV FOR KOORDINERTE TJENESTER Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE 1.1 Parter Avtalen er inngått mellom Midtre Gauldal kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF heretter benevnt som kommunen, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge i felleskap nevnt som partene. Vedtatt overordnet samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen. 1.2 Formål Formålet med tjenesteavtalen er å sikre at: a) pasienter og brukere som har en tilstand og/eller en funksjonsnedsettelse innenfor psykisk helse, rus og/eller somatikk med behov for koordinerte tjenester får et helhetlig, sammenhengende og faglig forsvarlig tjenestetilbud innbefattet en forsvarlig beslutningsprosess, herunder brukermedvirkning, b) det alltid er tydelig hvem som skal yte tjenestene, c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Formålet skal oppnås gjennom å konkretisere ansvars- og oppgavefordelingen mellom St. Olavs Hospital og kommunen, samt å etablere samarbeidsrutiner for å ivareta en forsvarlig, beslutningsprosess og nødvendig informasjonsflyt. 1.3Målgruppe, virkeområde

12 Tjenesteavtalen omfatter pasienter med behov for koordinerte tjenester, både barn og voksne. Den skal utdype overordnet samarbeidsavtale og praktiske retningslinjer forsamhandling vedrørende innleggelse og utskrivning av pasienter. 2 REHABILITERING OG HABILITERING, LÆRING OG MESTRING Både Stortingsmelding om Samhandlingsreformen (nr ) og Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011) legger vekt på å fremme helse, forebygge sykdom og redusere utvikling av kronisk sykdom. Helsetjenesten utfordres til å finne nye løsninger for å møte framtidens behov. Nasjonal helseog omsorgsplan skisserer et behov for oppgavefordeling mellom helseforetakene og kommunene. For å avklare ansvars og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten må det i videre arbeid utvikles felles forståelse for bruk av følgende punkter når det vurderes rehabilitering på individnivå (rapport IS fra Helsedirektoratet): Kommune: Behov for kompetanse knyttet til muligheter og begrensinger i nærmiljø Behov for langvarige og koordinerte tjenester Behov for tverrsektoriell samhandling Spesialisthelsetjeneste: Behov for spesialisert kompetanse Behov for kompleksitet Behov for intensitet Partene er enige om å videreutvikle samarbeidet på individnivå samt å videreutvikle tiltakskjeden på områdene rehabilitering, habilitering, læring og mestring. Læring og mestring omtales også i tjenesteavtale RETNINGSLINJER OG INTENSJONER FOR SAMARBEID 3.1. Ansvar for individuell plan på individnivå. For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal kommune og/eller helseforetak tilby en Individuell plan, jfr. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. 3.2 Ansvar for mestringsplan på individnivå. Som en del av en individuell plan, eller for pasienter som ikke ønsker individuell plan, skal det vurderes å utarbeide en felles mestringsplan. 2

13 Mestringsplan skal beskrive samspillet mellom bruker og aktørene i helsetjenesten med konkrete mål og tiltak som rettes mot at den enkelte selv kan mestre sitt liv eller gjenopprette funksjon/egen mestring i størst mulig grad, og minske risiko for tilbakefall. Mestringsplanen beskriver også roller og ansvarsfordeling mellom involverte parter, og bør inneholde en plan for håndtering av forverring av medisinsk tilstand. Partene er enige om å utvikle mestringsplan som verktøy. 3.3 Samarbeid om komplekse pasientsaker St. Olavs Hospital og kommunen skal foreta skriftlige ansvarsavklaringer i komplekse pasientsaker, jf. Overordnet samarbeidsavtale, punkt Innleggelse utenom vanlig henvisningsrutiner: Som en del av en mestringsplan kan det avtales at pasienter får behandling fra helseforetaket uten å gå veien om vanlige henvisningsrutiner. Avtalen må beskrive hvilke kriterier som kan utløse behandling. Partene er enige om å utarbeide felles retningslinjer for innleggelse utenom vanlige henvisningsrutiner. 3.5 Samarbeid om pasientforløp på system og individnivå 1) Ingen av partene kan alene definere hva som er kommunens eller helseforetakets ansvar. 2) Partene kan ikke endre egen praksis som får konsekvenser for ansvars- og oppgavefordeling mellom partene uten at partene er kommet til enighet. 3) Det kan avtales særskilt at partene utfører oppgaver for hverandre som følger av spesialisthelsetjenesteloven 2-1 a og helse- og omsorgstjenesteloven ) Ansvaret for individuell plan er forankret i kommunen såfremt det kommunale tjenesteapparatet er involvert. 5) Partene har en intensjon om at det ikke skal være ventetid på tjenester i overgangene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Samarbeid mellom koordinerende enhet i hhv. kommune og helseforetak Det vises til Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, som benytter begrepene koordinator og koordinerende enhet i kommune og helseforetak. 3

14 Partene er enige om å utvikle retningslinjer for samarbeid mellom koordinerende enhet i helseforetak og kommuner. Partene er enige om å tydeliggjøre begrepet koordinator og koordinators roller i kommuner og helseforetak, samt utvikle felles retningslinjer for bruk av Individuell plan og mestringsplan. 3.7 Rutiner for samhandling med fastlegen og praksiskonsulent Fastlegenskal være involvert i planlegging av pasientforløp for pasienter med behov for koordinerte tjenester. Partene skal utvikle felles retningslinjer for samarbeid med fastlegene Praksiskonsulenter:Partene i Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) skal evaluere og vurderer videreføring av ordningen med praksiskonsulenter. Ordningen omtales også i tjenesteavtale 6. 4 BRUKERMEDVIRKNING Partene vil legge til rette for brukermedvirkning for å sikre god koordinering jamfør pkt 7.6 i Overordnet samarbeidsavtale. 5 MINDREÅRIGE BARN SOM PÅRØRENDE Både spesialisthelsetjenesten og kommune har ansvar for å avklare om barn er pårørende. Barnet bør ha tilpasset informasjon om pasient/bruker. Når det gjelder barnets krav på informasjon om sine pårørende vises det til helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven. Hvis det er tvil om barnet ivaretas forsvarlig skal man rådføre seg med barnevernet i kommunen, og det vurderes å sende bekymringsmelding. 6 BRUK AV TVANG Partene skal sikre god kompetanse og utvikle felles forståelse av gjeldende regelverk for å redusere bruken av makt og tvang. Partene er enige om å vurdere om det er behov for å utvikle felles retningslinjer for samhandling. 4

15 7 UTVIKLING AV TJENESTETILBUDET Partene skal samarbeide om å videreutvikle tjenester i fellesskap nærmest mulig pasientens arena. Partene skal utarbeide en handlingsplan for tjenesteområdet. Handlingsplanen skal vedtas i og følges opp av ASU. 8 OPPFØLGING AV AVTALEN Partene er enige om å utarbeide en handlingsplan for å realisere samarbeid om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester. I henhold til Overordnet samarbeidsavtale kan ASU opprette faglige samarbeidsutvalg etter behov som skal følge opp intensjonene i handlingsplanen gjennom et samarbeid mellom kommuner og HF. 9 ØKONOMI OG RESSURSER Partene skal i det videre arbeidet avtale grensesnitt og ressursbruk innenfor avtalens virkeområde. 10 AVVIK/UENIGHET Det vises til Overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 11 IVERKSETTING, REVISJON OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen september2013.avtalen skal evalueres og partene skal skriftlig rapportere om samarbeidsproblemer. En endring som følge av evalueringen er ikke å anse som en oppsigelse av avtalen. Avtalen skal revideres innen utgangen av Rapporterte samarbeidsproblemer kan legges til grunn for endring av avtalen. Vedtatte endringer gjøres gjeldende etter avtale eller senest Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale. 5

16 Dato: Erling Lenvik Ordfører, D, <- <1 :- M/)>P\ r.'x.i-,-11 lt/g; 61.4W ts. c Midtre Gauldal kom 0 -\ Dato: - St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Direktøren t".."1 St. Olavs Hospital HF 57kf,2 Rusbehandling Midt - Norge HF 6

17 ** ST OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET 1 TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE v IDTRE GAULDAL KOMNIUME TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT - NORGE Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommunen og St. Olavs Hospital HF, jfr. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-1 og Lov om spesialisthelsetjenester 2-1e. 1 PARTENE, BAKGRUNN, FORMÅL, VIRKEOMRÅDE Parter Avtalen er inngått mellom Midtre Gauldal kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt- Norge HF, heretter benevnt som kommunen, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge, i felleskap nevnt som partene. Vedtatt overordnet samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen. 1.2 Bakgrunn Denne del avtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale pkt. 6 første avsnitt nr. 10, samarbeid om forebygging. Et hovedfokus i samhandlingsreformen er å styrke forebyggende innsats og folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid er et ansvar for alle sektorer. Det er behov for større innsats for å fremme helse og forebygge sykdom, for å møte dagens og fremtidens helse- og omsorgsutfordringer. Helsefremmende og forebyggende innsats må rettes mot befolkningen generelt, mot definerte risikogrupper og mot enkeltindivider. 1.3 Formål Tjenesteavtalen skal sikre god samhandling på områder innen helsefremming og forebygging, hvor både kommunen og helseforetaket har et ansvar for tiltak. Samarbeidet skal også sikre kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling og at avtalepartene i størst mulig grad legger kunnskapsbasert praksis og brukermedvirkning til grunn for sin helsefremmende og forebyggende innsats. Dette skal danne grunnlag for gode pasientforløp mellom partene. 1.4 Virkeområde Tjenesteavtalen regulerer samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune, St.Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge innen området helsefremmende og forebyggende arbeid.

18 Tjenesteavtalen omfatter tiltak rettet mot befolkningen generelt, mot definerte risikogrupper og mot enkeltindivider. Samarbeid med avtalepartner vil styrke tiltakenes helsefremmende og forebyggende effekt og muligheten for å lykkes med tiltakene. Avtalen gjelder for tjenesteområder i kommunen, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge som er nevnt under denne avtalens pkt DEFINISJONER Folkehelse:Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning (ref. Lov om folkehelsearbeid) Folkehelsearbeicl:Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (ref. Lov om folkehelsearbeid) Helsefremmende tiltak: Tiltak som setter befolkningen i stand til i økt grad å kontrollere og forbedre egen helsetilstand. "Helsefremmende arbeid innebærer «å fylle på» med ting som er gode og positive, og som gjør at vi får det bedre" (ref.nou 1988:18 Det er bruk for alle) Forebyggende tiltak: Tiltak for å fjerne, hindre eller stenge for faktorer som kan føre til sykdom, skade eller andre problemer. Primærforebygging aktivitet/tiltak/innsats med formål å forhindre at problem, skade eller sykdom oppstår i befolkningen. Sekundærforebygging aktivitet/tiltak/innsats med formål å redusere omfang, alvorlighet eller varighet av sykdom/problem som har oppstått. Tidlig diagnostikk inngår her. Tertiærforebygging aktivitet/tiltak/innsats med formål å hindre eller begrense følgetilstander av et problem, en skade eller en sykdom som har oppstått. Lærings-og mestringstilbud:med lærings- og mestringstilbud menes pasient- og pårørendeopplæring som planlegges, gjennomføres og evalueres i samarbeid mellom fagfolk og erfarne brukere. Tilbudet er gruppe- eller kursbasert og er avgrenset i tid og på tema. Lærings-og mestringssenter:et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og deres pårørende. Et LMS arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. LMS har som mål at brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser (ref. Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring). Frisklivstilbud:individ- og grupperettede tiltak for å fremme godhelseadferd og for å sikre sosiale fellesskap (ref. ls-1896 Veileder for kommunale frisklivssentraler). Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i 2

19 kommunen (ref. IS-1896 Veileder for kommunale frisklivssentraler). Begrepet "frisklivssentrarer under stadig revurdering og utvikling. Samarbeidsområder innen forebygging som omfattes av denne tjenesteavtale, beskrives i punktene LIVSSTIL OG LEVEVANER Partene vil i fellesskap utvikle målrettede levevaneintervensjoner der endring av levevaner er forventet å bedre livskvalitet og prognose. Dette omfatter problemstillinger knyttet til både psykiatri, rus og somatikk. Pasienter kan bli henvist til tiltakene både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten Kommunen kan inngå samarbeid med en eller flere andre kommuner om etablering av frisklivssentral eller tilsvarende tiltak. Den lokale samhandlingsarenaen vil være kommunens frisklivssentral eller tilsvarende tiltak. Dette skal fungere som kommunens kompetansesenter for veiledning og oppfølging når det gjelder levevaner. Partene skal gjøre slike tilbud kjent for potensielle brukere og for samarbeidspartnere, gjennom lett tilgjengelig informasjon på egne nettsider og ellers på annen måte som finnes hensiktsmessig. Partene skal også sørge for at ulike tiltak er gjort kjent og koordinert i egen organisasjon. St. Olavs Hospital bidrar inn i kommunens frisklivssentral eller tilsvarende tiltak, med kompetanse og eventuelt ambulerende virksomhet av fagpersoner fra relevante spesialområder Kommunen og St. Olavs Hospital skal samarbeide om forskning og fagutvikling innen de områdene som avtalen omhandler. Tidlig intervensjon er vesentlig for god effekt av forebyggende tiltak. Partene skal sammen utvikle gode pasientforløp for å sikre helhetlig oppfølgingen av personer under risiko for utvikling av sykdom. 4. LÆRINGS-OG MESTRINGSTILBUD Kommunen har som intensjon å utvikle lærings- og mestringstilbud. Slike tilbud sees i sammenheng med kommunens utvikling av frisklivssentral eller tilsvarende. Kommunen kan inngå samarbeid med en eller flere andre kommuner om etablering av lærings- og mestringstilbud. St. Olavs Hospital videreutvikler sine lærings- og mestringstilbud i tråd med tilsvarende oppbygging i kommunene, slik at partenes tilbud utfyller hverandre på en hensiktsmessig måte. 3

20 Kommunen og St. Olavs Hospital skal samarbeide om utvikling og gjennomføring av sine lærings- og mestringstilbud. Lærings- og mestringstilbud utvikles som sentrale elementer i kommunens helsefremmende og forebyggende innsats. Lærings- og mestringstiltak inngår i så vel primærforebygging, som i sekundær- og tertiærforebygging og er et sentralt element i habilitering og rehabilitering. 5. HELSEOVERVÅKNING OG ANALYSE AV BEFOLKNINGENS HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER Som grunnlag for sitt folkehelsearbeid og sin forebyggende virksomhet skal kommunen holde oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan påvirke denne. I oversikten inngår også data om forbruk av helsetjenester. Oversikten må baseres på innhenting av informasjon fra en rekke kilder, inklusive fra spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende trenger spesialisthelsetjenesten/helseforetaket informasjon og data fra kommunehelsetjenesten for å kunne dimensjonere, utvikle og tilpasse sine tjenester til befolkningens behov. Også brukererfaringer vil være en viktig informasjonskilde når helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal kartlegges og vurderes. Partene skal bistå hverandre med anonymiserte data for helseovervåkning, fra sine respektive pasientadministrative systemer og eventuelt andre registre, for eksempel skaderegister. Partene vil sammen arbeide for å videreutvikle datagrunnlag for helseovervåkning og analyse av befolkningens helsetilstand og dennes påvirkningsfaktorer. 6. SAMARBEID OM MILJØ- OG GRUPPERETTEDE FOREBYGGINGSTILTAK INNEN SMITTEVERN, MILJØRETTET HELSEVERN OG BEREDSKAP Smittevern Arbeid med smittevern i så vel kommuner som helseforetak, reguleres gjennom smittevernloven og tilhørende forskrifter. Det regionale helseforetaket er pålagt å sørge for tilbud om nødvendig smittevernbistand til kommunale institusjoner, herunder bistand til utarbeidelse og revisjon av infeksjonskontrollprogram, dersom kommunene ønsker det. Oppklaring og håndtering av utbrudd av smittsom sykdom i kommunen koordineres av kommunens smittevernlege. St. Olavs Hospital bistår i arbeidet med kompetanse innen mikrobiologi, infeksjonsmedisin og smittevern. Bistand fra andre aktører vil også kunne være aktuelt, for eksempel Nasjonalt folkehelseinstitutt, Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Ved større hendelser vil avtale om beredskap kunne komme til anvendelse. 4

21 Partene skal sammen se på muligheter for kunnskapsformidling, formalisert samarbeid og eventuell prosjektarbeid innen smittevern. Dette arbeidet organiseres fortrinnsvis som et samarbeid mellom flere kommuner i regionen og med bistand fra St. Olavs Hospital. Miljørettet helsevern St. Olavs Hospital vil med sin avdeling for arbeidsmedisin bistå kommunen med råd og veiledning på sammenfallende kompetanseområder. St. Olavs Hospital vil arbeide for å videreutvikle sin kompetanse innen miljømedisin og miljørettet helsevern, med tanke på økt bistand overfor kommunene i regionen. St. Olavs Hospital bistår kommunen med råd og veiledning innen relevante fagområder ved uønskede hendelse som truer miljø og befolkning. 7. OPPFØLGING AV AVTALEN Partene er enige om å utarbeide en handlingsplan for å realisere samarbeid vedrørende forebyggende helsearbeid. I henhold til Overordnet samarbeidsavtale kan ASU opprette faglige samarbeidsutvalg etter behov som skal følge opp intensjonene i handlingsplanen gjennom et samarbeid mellom kommuner og HF. 8. BRUKERMEDVIRKNING Brukermedvirkning skal ivaretas ved utvikling og gjennomføring av konkrete tiltak beskrevet i denne tjenesteavtale. Brukerrepresentanter rekrutteres ut fra hva som vurderes hensiktsmessig i det enkelte tilfelle og lokal tilhørighet tilstrebes. 9. ØKONOMI økonomiske forhold knyttet til partenes bidrag overfor hverandre i helsefremmende og forebyggende tiltak må avklares nærmere. økonomisk kompensasjon må vurderes opp mot partenes gjensidige veiledningsplikt knyttet til oppfølging av enkeltpasienter/enkeltbrukere. 10. AVVIK/UENIGHET Det vises til Overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 5

22 11 IVERKSETTING, REVISION OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen september Avtalen skal evalueres og partene skal skriftlig rapportere om samarbeidsproblemer. En endring som følge av evalueringen er ikke å anse som en oppsigelse av avtalen. Avtalen skal revideres innen utgangen av Rapporterte samarbeidsproblemer kan legges til grunn for endring av avtalen. Vedtatte endringer gjøres gjeldende etter avtale eller senest Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale. Dato: Dato:.6( 2- Erling Lenvik ordfører (-"'" / 1 k,'p \\\..P'S* " 's St. Olavs HoF,nit- Universitetssykeh..., ekt ren I Midtre Gauldal kommune 01 St.Olavs Hospital HF Dato: c25-' Rusbehandling Midt -Norge 6

23 Notat Til: Fra: Knut Dukane Margret Innset Buberg Referanse 2012/ Heldøgns bemanning ved Singsås og Soknedal bo og dagsenter - uttalelse fra eldres råd Eldres råd har i møte , sak 10/12, avgitt uttalelse til kommunens pleie- og omsorgsplan samt til kommende økonomiplan. Rådet har blant annet uttalt følgende: Eldres råd vil først av alt gi til kjenne at det vil være svært viktig og få definert hvilket faglig og sosialt innhold Bo- og dagsentrene skal ha. Den politiske ledelse har også signalisert at dette er en prioritert sak. Dette vil kunne avklare hvilke forebyggende og kartleggingstiltak som kan gjennomføres i Bo-og dagsenter, samtidig som en kan få avklart hvilke sosiale tiltak som kan gjennomføres i nært samspill med f. eks frivilligheten. Ryggraden i et Bo-og dagsenter skal etter eldres råd mening være trygghet, nærhet og trivsel. Like viktig som innhold, er å fastsette de endelige økonomiske rammer for denne driften som er realistisk og forutsigbar. Leder for hjemmetjenesten har i avisartikkel i Trønderbladet den uttalt og senere formidlet i møte med eldres råd den signalisert at framtida er omsorgsboliger i tun med heldøgns bemanning. Det ble i denne sammenheng pekt på Singsås tjenestesenter som modell. Det er både trygt og rimelig å bo i felles kompleks som er bemannet døgnet rundt. I forhold til videre utvikling av kommunens Bo- og dagsenter vil eldres råd tilrå: Utforming og innhold i kommunens Bo- og dagsenter defineres og vedtas. Singsås bo- og dagsenter legges til grunn som modell i det videre arbeid med utvikling av tiltak. Bo- og dagsenter bemannes med heldøgns bemanning etter modell som for Singsås Bo- og dagsenter. Fremtidig budsjett må tilpasses en slik driftsform. Med hilsen Margret Innset Buberg Sekretær eldres råd Dato Kopi til: Målfrid Bogen

24 Side 2 av 2

25 Saksframlegg Arkivnr. H12 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 34/ Eldres råd 17/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 13/ Kommunestyret Døgnplasser øyeblikkelig hjelp i Midtre Gauldal kommune Saksbehandler: Målfrid Bogen 1 S Døgnplasser - ø-hjelp i Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Rapport fra helsedirektoratet/ veiledningsmateriell Saksopplysninger Bakgrunn for saken Kommunens plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgnopphold er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven. Det er utgitt en Nasjonal veileder og rapport fra Helsedirektoratet som beskriver denne plikten nærmere. I K-sak 69/12 foreslo Rådmannen at tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnplasser etableres gradvis gjennom interkommunalt samarbeid fra årsskiftet 2012/2013. Forslaget er i tråd med anbefaling fra arbeidsgruppen i Trondheimsområdet. Et hovedargument er behovet for å høste erfaringer om mulige pasientgrupper, samt kartlegge behovet. Øya helsehus ble foreslått som arena for å etablere døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud i fase 1. Saken ble utsatt med følgende merknad: Rådmannen utreder etablering av eget kommunalt øyeblikkelig hjelp/døgntilbud fra Legevaktordningen tas opp til ny vurdering Alternativer til forslaget om interkommunalt legevaktsamarbeid utredes og kostnadsberegnes.

26 Rådmannen har på denne bakgrunn utredet etablering av eget tilbud om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud og saken legges frem på nytt. Faktiske opplysninger Kommunene er pålagt å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra Ut fra folketall og alderssammensetning er det anslått at Midtre Gauldal kommune trenger i underkant av 1 ø-hjelp døgnplass. I henhold til vedtatt pleie- og omsorgsplan skal Midtre Gauldal sykehjem ha 66 plasser. En evt. døgnplass for ø.hjelp må etableres på sykehjemmet. Nærmere om kommunens plikt til å gi øyeblikkelig hjelp og plikt til å tilby døgnopphold Kommunene har plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp til personer som oppholder seg i kommunen (Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 og 3-1). Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Kommunene ivaretar i dag vurderingen av pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevaktordningen og fastlegenes plikt til å ta imot egne listepasienter som har behov for øyeblikkelig helsehjelp på dagtid. Som et ledd i samhandlingsreformen blir kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp fra Plikten følger av loven 3-5, 3.ledd: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Den aktuelle pasientgruppen vil i hovedsak være pasienter med kjente sykdommer, som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. Plikten til å ha tilbud om døgnopphold gjelder bare pasienter og brukere som oppholder seg i kommunen, og som kommunen selv har muligheten til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Det må ligge en medisinskfaglig vurdering til grunn for å kunne avgjøre om pasienten trenger øyeblikkelig hjelp, om kommunen har et relevant tilbud og forutsetninger for å yte hjelpen, eller om pasienten må henvises videre. Dersom det er tvil om pasienten vil kunne få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises videre til spesialisthelsetjenesten (sykehus). Det er normalt fastlegen, sykehjemslegen eller legevaktslegen som foretar den konkrete vurderingen av hvor pasienten bør få sin behandling. Kommunens plikt til å tilby døgnopphold gjelder når det må antas at hjelpen er «påtrengende nødvendig», jf lovteksten 3-5. Kommunen står fritt til å opprette plasser og tilbud også utover det minstekrav som loven beskriver. Kravet til forsvarlighet innebærer konkret at sykehuset ikke kan redusere sitt tilbud før tilsvarende tilbud i kommunen er etablert. Det skal inngås avtale mellom kommunen og helseforetaket i samsvar med de lovkrav som gjelder når kommunen har etablert nytt tilbud.

27 Beskrivelse av målgruppen for øyeblikkelig hjelp døgnplasser kommunalt tilbud Definisjon: En pasient trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Pasientens tilstand behøver ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Begrepet øyeblikkelig hjelp i denne sammenhengen innebærer ikke at pasienten er livstruende syk, men har et ikke-planlagt behov for medisinsk oppfølging, som ikke kan vente. Med bakgrunn Samhandlingsreformen, kap 6.4 (beskrivelse av pasientgrupper som kan være aktuelle for behandling før, og i stedet for sykehusinnleggelse) samt erfaringer fra Trondheimsregionen, Fosen DMS og St. Olavs Hospital, anbefales følgende inklusjonskriterier for det kommunale tilbudet: Forverring av kroniske lidelser Eksempler: KOLS-pasienter, pas. med hjertesvikt, infeksjoner, dehydrering eller ernæringssvikt og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Akutt (ny) tilstand med rask avklaring. Fall uten brudd som trenger behandling, feber, eliminasjonsproblemer som vannlatningsbesvær, diarè eller obstipasjon, sårbehandling. Forutsetningen er at pasienten må ha en avklart diagnose og et funksjonsnivå som kommunen er i stand til å behandle, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten. Observasjon og utredning Eksempler: Pasienter med uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, og hvor tilstanden tilsier at det ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse. Tilstander som skal observeres kan gi en akutt forverring som krever en rask innleggelse og behandling. Pasienter som legges inn i kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud skal ha legetilsyn og vurdering forut for innleggelse. Kompetansekrav/ bemanning Gjennomføring av faglig forsvarlig observasjon og behandling i et øyeblikkelig hjelp døgntilbud forutsetter blant annet tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet. Pleiepersonalet ved avdelingen skal bestå av sykepleiere med erfaring i observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. For å opprette et slikt tilbud må en ha en ekstra sykepleier på vakt hele døgnet. Lege må være tilgjengelig på dagtid og legevakt 24 timer i døgnet. Sykepleiere bør ha minimum 2 års klinisk erfaring fra sykehus, sykehjem, hjemmetjenesten eller annen relevant praksis. Sykepleierne bør også ha kompetanse innenfor akutt- og intensivbehandling. Det er ønskelig med videreutdanning fra geriatri, diabetes, lungesykdommer, palliasjon, og lignende. Det bør gjennomføres innføringskurs for alle ansatte før oppstart av nytt ø. hjelps døgntilbud og det kreves jevnlig kurs med faglig oppdatering i forhold til ulike diagnoser og for å betjene avansert medisinsk-teknisk utstyr. Det skal utarbeides krav til prosedyrekunnskap i for eksempel hjerte/lunge redning (HLR) og nødvendig bruk av medisinsk utstyr. (Eks. bruk av EKG og oksymeter, O2- behandling, blodprøvetaking, kateterisering, håndtering av CVK, administrering av intravenøs væskebehandling og legemidler intravenøst). Det må vurderes om behovet for fysio-/ergoterapeut kan ivaretas innenfor de stillingene vi har i dag.

28 Lege bør være spesialist i allmennmedisin, alternativt spesialist i indremedisin eller geriatri. Lege med lang klinisk erfaring fra allmennpraksis uten spesialitet, kan vurderes. Tjenester Diagnostikk enkle blodanalyser EKG Evt. annen diagnostikk i samarbeid med St. Olav Observasjon puls-oksymeter, commotioregime Respiratorbehandling Inhalasjonsbehandling Oksygen-behandling Væskebehandling intravenøs, CVK Parenteral antibiotikabehandling Evt. annen parenteral medikamentell behandling? Funksjonskartlegging ADL, kognitive funksjoner Sårbehandling vurdering/endring av regime, oppfølging av påbegynt behandling Medikamentjusteringer Nødvendig medisinsk-teknisk utstyr som må finnes ved enheten: Infusjonsstativ med Infusjonspumpe og dråpeteller for intravenøs behandling EKG apparat, Blærescanner, Hjertestarter, Respirator Avtrekk (ventilasjon) for administrering av væske og legemidler intravenøst (eks. cytostatica, antibiotika) Oksygen- behandling fra konsentrator, oksymeter, Inhalasjonsapparat Blodgass- apparat og pulsoxymeter. Blodtrykksapparat, stetoskop, lommelykt for å sjekke pupillereaksjon Utstyr og apparater for blodprøvetaking som kan analysere Hb, CRP, blodsukker, INR Urinstix, bakteriologisk undersøkelse, ta prøver (sår) Sterilt utstyr for kateterisering og for håndtering av CVK Avtrekk (ventilasjon) for administrering av væske og legemidler intravenøst (eks. cytostatica, antibiotika) Regulerbar seng med sengehest og søsterhjelp, nattbord, forflytningshjelpemidler (gåstol, rullator, krykker og personløfter, silkelaken, forflytningsbrett). Ståvekt, Sittevekt, Termometer Mye av dette er avansert og kostbart utstyr hvor det kreves opplæring og trening for personalet som skal bruke det, samt vedlikehold på utstyret. Kostnader til utstyr første driftsår anslås til ca.kr.1 million. Beskrivelse av tilbudet Det kreves gode rutiner, dokument - og journalhåndteringssystem, retningslinjer, prosedyrer, samt system for avvikshåndtering og internkontroll klart før oppstart av tilbudet. Pasienten kan ha en liggetid på inntil 3 døgn. Liggetid på inntil en uke kan gis i spesielle tilfeller. Pasienten har lik prioritering med utskrivingsklare pasienter etter endt sykehusopphold.

29 Henvisningsinstans Fastlege Legevaktslege Sykehjemslege Vurdering Økonomiske konsekvenser dersom tilbudet skal etableres i Midtre Gauldal Driftsbudsjett Lønn Sykepleiere (utover dagens bemanning, inkl. sosiale utgifter, kvelds-, natt- og søndagstillegg) Ca. 5 årsverk for å få dekket hele døgnet (24/7 t) med 1 spl. på dag, kveld og natt. Sykepleierne må gå tre-delt turnus med arbeid hver 3. lørdag og søndag Kostnader Vikarlønn sykepleiere Lønn lege: Fastlege/legevaktlege økt vaktgodtgjørelse for aktiv vakt utover arbeid på dagtid (ikke helt avklart hvor mye legetilsyn/ kr legetjenester vi må kjøpe) Lønnsutgifter Øvrige driftsutgifter (oppholdsutgifter: mat, medisiner, medisinske forbruksvarer, m. m,. ) Driftskostnader Investering utstyr år Kostnader i alt Statlig tilskudd Netto kostnad år Statlig tilskudd: kr pr. seng/døgn, som utgjør ca. kr kr. pr. år for Midtre Gauldal. Beregningen er basert på antall innbyggere og demografiske forhold; det vil si at det er beregnet 328 liggedøgn på Ø.hjelpsplass for Midtre Gauldal, jf. Veieleder/ rapport fra Helsedirektoratet. Kommunen har ikke anledning til å kreve egenbetaling for ø.hjelp døgnopphold. Netto døgnpris per seng ved etablering av 1 plass (MGK) Ca. Kr Døgnpris per seng ved etablering av 10 plasser Ca. Kr (Interkomm.samarbeid) Kommunen må kunne tilby et faglig forsvarlig helsetilbud slik at innbyggerne føler at det er trygt å bo i Midtre Gauldal. Det vil gi større faglig trygghet å etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud i samarbeid med flere kommuner. Det foreslåtte interkommunale tilbudet i Trondheimsområdet med etablering på Øya, har nærhet til St. Olavs hospital dersom det skulle oppstå en situasjon med akutt forverring som krever rask behandling og sykehusinnleggelse.

30 Midtre Gauldal har mulighet for å inngå samarbeid om etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud sammen med andre kommuner. Dette er også vurdert. Røros og Holtålen kommuner utreder nå et lignende tilbud, med lokalisering på Røros. Avstanden Støren Røros er 103 km, altså det dobbelte av avstanden fra Støren til Trondheim (Øya). Rennebu kommune har utredet øyeblikkelig hjelp døgntilbud i samarbeid i Orkdalsregionen, med lokalisering i Orkdal. Oppdal kommune har gått ut av interkommunalt samarbeid med Orkdalsregionen, og vurderer samarbeid med Sunndal kommune. Å etablere døgnplass i Midtre Gauldal med en seng vil være krevende i motsetning til å gå inn i et samarbeid med andre om et slikt tilbud. Kostnadene vil bli uforholdsmessig høye ved en liten enhet, mot å få stordriftsfordeler (med flere senger). Man må ha samme type utstyr, kompetanse og en minimumsbemanning av sykepleiere og lege. Hensynet til brukerne/målgruppen tilsier at kommunen bør søke om å deltakelse i interkommunalt samarbeid som etableres på Øya helsehus. Ikke minst pga nærheten til St. Olavs hospital om noe kritisk skulle oppstå. Med henblikk på faktoren økonomi og brukernes beste anbefaler Rådmannen å ikke etablere døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Midtre Gauldal kommune. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar å ikke etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen. 2. Midtre Gauldal kommune søker om å tiltre tilbudet som etableres i interkommunalt samarbeid iht. kommunelovens 28 b og e i Trondheimsområdet lokalisert på Øya helsehus. Saksprotokoll i Utvalg for helse og omsorg Vedtak