Håndbok for krematører og krematorieansatte

Transkript

1 Håndbok for krematører og krematorieansatte omtanke solidaritet samhold Håndbok

2 Innhold Erklæring om kremasjon 3 Frister for kremasjon 3 Kistetransport 4 Oppbevaring 5 Smittefare 5 Batteridrevet implantat 5 Kister 6 Askeurne 7 Forsendelse av urne 7 Kremasjon og merking 8 Forbrenningsprosess og sikkerhet 9 Utslipp, forurensing og støv 9 Brannforskrift 10 Askebereder, maskiner og annet utstyr 11 Støy 11 Arbeidsmiljø på krematoriet 11 Helse alenearbeid og «debriefing» 13 Arbeidsmiljøutvalg, verneombud og IA-avtale 13 Opplæring/kompetansebehov 14 Noen aktuelle tema 15 Forslag til branndokumentasjon for særskilt brannobjekt, krematorium og kapeller 16 Utdrag av Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd 18 Aktuelle adresser 20 Annen nyttig informasjon 20 Forskrift til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21 Denne håndboka er utarbeidet av en gruppe krematører/krematorieansatte i Fagforbundet og bygger på deres mangårige erfaringer. Tom Gill (Oslo) og Kjell Ivar Paulsen (Trondheim) har hatt hovedansvaret. Jonny Ottesen (Bergen), Roar Delebekk (Sarpsborg) og Lasse Børve (Stavanger) har bidratt til å utvikle denne håndboka. Gruppa har gått gjennom lover, forskrifter og aktuelle retningslinjer og trekker fram viktige utfordringer for ansatte på krematoriene. I tillegg angis aktuelle tema som i økende grad kan prege arbeidsdagen i åra framover. De viktigste kapitlene i gravferdsloven med forskrift er tatt med og det henvises forøvrig til andre forskrifter og rundskriv som alle ansatte bør kjenne til. Lykke til med lesningen og bruk av håndboka. Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst

3 Erklæring om kremasjon, etterlattes og kommunens ansvar Den som har fylt 15 år kan underskrive en erklæring om kremasjon. Selv om det ikke foreligger slik erklæring fra avdøde, kan kremasjon likevel skje med mindre det er kjent at det strir mot avdødes religiøse overbevisning eller ønsker. Begjæring om kremasjon framsettes av den som sørger for gravferden, det vil si avdødes nærmeste etterlatte over 18 år. Lovens 9 angir rekkefølge for hvem som er nærmeste etterlatte og overlater ansvaret til kommunen hvis like nære etterlatte er uenige om hvordan gravferden skal besørges. Det er en økende tendens til at pårørende vil ordne alt selv, også sermonien. Det er derfor viktig at de pårørende får all nødvendig informasjon om lover og regler slik at de kan gjennomføre alt på best mulig måte. Hvis det ikke er etterlatte som sørger for gravferden, skal kommunen besørge den. Krematoriene bør bidra til at det brukes en felles type skjema for hele landet for begjæring om kremasjon. Frister Gravferdsloven 10 og 12 gir følgende tidsfrister: Kremasjon skal skje senest åtte dager etter dødsfallet. Dersom avdøde ikke kremeres, skal gravlegging skje senest åtte dager etter dødsfallet. Dersom avdøde er blitt kremert, skal gravlegging skje senest innen seks måneder etter dødsfallet. 3

4 Politiet på dødsstedet skal varsles minst tre dager før kremasjonen. Loven gir nærmere bestemmelser om hvilke dager som regnes med i fristen. Frist ene gjelder ikke når avdødes legeme skal nyttes i samsvar med bestemmelser om transplantasjon, sykhusobduksjon og avgivelse av lik eller det er besluttet sakkyndig likundersøkelse. Dersom gravlegging av askeurne ikke har funnet sted i rimelig tid før fristen utløper, skal det gis melding til den som sørger for gravferden om når gravlegging kan finne sted. Kirkelig Fellesråd kan forlenge fristene dersom det foreligger tungtveiende grunner for det. Blant annet i forbindelse med høytider kan det være vanskelig å overholde fristene. Flere steder har derfor lokal gravferdsmyndighet delegert myndighet til å forlenge fristen til krematoriets ledelse. Kistetransport I krematorier/kapell transporteres det mange kister. Kistene transporteres fra bil inn i kapell/kjølerom og til kremasjonsovn. Det er svært viktig at kistene ikke utsettes for skader. Derfor skal all transport foregå på en katafalk eller på annen forsvarlig måte. Rampe for mottak av kister skal være utformet slik at det er riktig høyde i forhold til begravelsesbyråenes biler. Der det ikke finnes rampe, kan en hydraulisk avlessingsvogn benyttes, slik at tunge løft elimineres. Ganger og rom for transport av kister bør være brede og dørstokker være fjernet. Mottaksrom, kjølerom, kapell og krematorium bør ligge i nærheten av hverandre, og på samme plan, slik at transportlinjene blir kortest mulig. 4

5 Oppbevaring «Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik, samt gravferd», fra Statens Helse tilsyn 3. april 1998, skal sikre at alt foregår hygienisk forsvarlig for å motvirke overføring av smitte fra lik. Det vises også til Retningslinjer fra Statens Helsetilsyn om hygieniske forholds - regler og forebyggende tiltak for bl.a. personell ved krematorier og for den som har forvaltningsansvar for kirkegård som har bårerom og mottakskapell for kister. Det skal være tilfredsstillende kjølerom med tilstrekkelig kapasitet i lokaler der håndtering av lik foregår (jfr. 2 1 i Helsetilsynets forskrift) og det anbefales å ha fryserom på alle krematorier for særlige situasjoner. Temperaturen i kjølerommet bør ligge under + 4 C. I fryserom der det skal oppbevares lik lenger enn 14 dager bør det nedfryses til - 18 C. Kjølerommene bør innrettes slik at lukt og kulde ikke blir en ulempe for arbeids- miljøet. Dårlig lukt kan fjernes med luftrensingsanlegg. Smittefare Der det foreligger smittefare skal kistene være merket i henhold til retningslinjer som Statens helsetilsyn gir. Personalet ved krematoriet/kapellet skal være opplært, og ha klare retningslinjer for hvordan slike kister skal håndteres. Generelt bør det brukes engangshansker ved mistanke om smittefare ved håndtering av kister. Lekkasje fra kiste skal normalt ikke forekomme. Hvis det likevel skjer, må dette hånd teres forskriftsmessig av hensyn til eventuell smittefare. Oppstår det diskusjon om håndtering av kister med avdøde personer som har hatt en smittsom sykdom, er det viktig å huske på at de ansatte ved krematoriene ikke skal komme i berøring med kistens innhold, eller foreta omlegging av avdøde i kister. Hvis det er behov for omlegging i ny kiste, skal dette utføres av begravelsesbyrå eller den som står for gravferden. Kommunestyret kan etter smittevernlovens 4 6 vedta at en person som dør som følge av, og under utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, skal kremeres. Batteridrevet implantat (Jf. 33 i Forskrift til gravferdsloven) Før kremasjon finner sted, skal hjertestimulator («pacemaker») og tilsvarende implantat være operert ut av kroppen. Proteser og lignende som er operert inn i kroppen og som ikke brenner opp, skilles fra asken i askeberederen og graves ned under en grav på kirkegården, eller gis tilsvarende forsvarlig behandling. I følge skjema for begjæring av kremasjon er det den som sørger for gravferden som skal krysse av om avdøde hadde hjertestimulator. Det viser seg imidlertid at nyere utstyr krever større inngrep for å bli fjernet fra avdøde. Bruk av «hard-starter» med en elektrisk impuls i implantater kan medføre en viss fare. Det har vært stilt spørsmål om hvem som skal betale for inngrepet i forbindelse med fjerning av implantat. 5

6 Kister Gravferdslovens forskrift understreker at det skal benyttes kiste ved gravlegging og kremasjon og slik kiste må oppfylle følgende krav: Materialer og utstyr som brukes på eller i kiste skal være nedbrytbart i jord innen den fredningstid som gjelder for kirke gården. Materialer i kiste skal kunne brennes i kremasjonsovn uten å avgi skadelige gasser eller gi skade på ovn. Ved innsetting i ovn skal kiste tidligst antenne etter 10 sekunder ved en temperatur på 700 C. Kiste skal være forarbeidet av trevirke. Kiste skal ikke være lengre enn 230 cm, bredere enn 80 cm og høyere enn 60 cm in kludert håndtak og føtter. Det skal være minst fire føtter med høyde 5 cm. Kiste skal ha falset lokk som skal kunne festes sikkert til kisten og dessuten være lett avtagbart. Kistelokket skal tåle en manns belastning, dvs N fordelt på 300 x 100 mm flate. Kiste skal tåle belastning ved normal gjenfylling av grav. Kistens bunn skal være vanntett. Kiste med innvendig svøp og fyllstoffer skal ikke gi mer enn 1 liter ukomprimert aske. Er avdøde lagt i en kiste som ikke fyller kravene, skal det før kremasjon byttes annen kiste som fyller kravene. Ansatte ved krematoriene skal ikke selv foreta omlegging av avdøde, men sende kista tilbake til byrået eller til den som står for gravferden. Det er av erfaring særlig bruk av plast eller bolter i deler av kista som kan by på store problemer ved brenning. Viser det seg at det er brukt ikke-godkjent materiale, må det gis melding til byrå eller leverandør om at kisten ikke oppfyller lovens krav, og at kremasjon derfor ikke kan gjennomføres. 6

7 Askeurne Forskriftens 31 stiller følgende krav til askeurne: Materialer til bruk i askeurne skal være nedbrytbare i jord innen den fredningstid som gjelder for kirkegården. Urnen skal være av en slik kvalitet at den tåler vanlig håndtering og forsendelse i posten. Askeurne skal ikke være mer enn 40 cm høy, 25 cm bred og 25cm lang. Ifyllingsåpningens diameter skal være minst 63 mm. Forsendelse av urne Innenlands anbefales det at de enkelte krematorium inngår en avtale med posten. Her kan man velge en løsning som heter «Bedriftspakke Postkontor». Det innebærer at man leverer pakken på postkontoret, og posten kjører den ut til mottaker. Hver forsendelse blir fakturert i slutten av måneden. Det er normalt å be om bekreftelse fra stedlig gravferdsmyndighet for å utlevere urner som skal settes ned et annet sted. Ved forsendelse av urne til utlandet, kan det stilles krav om plombering. Det er derfor viktig å få avklart med landets ambassade om krav i det enkelte land. Plombering kan normalt skje ved ambassaden eller ved norsk politi/tollvesen. Det anbefales at den som får utlevert urnen, skal ha tillatelse fra konsulat eller ambassade for det land urnen skal bringes til. Som oftest reiser nærmeste familie til det aktuelle land, og har urnen med som vanlig bagasje. Gebyr for forsendelse av urne betales av pårørende. 7

8 Kremasjon og merking Kremasjon skal skje i godkjent krematorium. Det skal bare kremeres lik av mennesker og bare ett lik av gangen (jfr. 32 i forskrift til gravferdsloven). Før innsetting bør ovnen varmes opp til en temperatur mot ca. 750 C. Med henvisning til forskriftenes krav om at en kista tidligst skal antenne etter 10 sekunder ved 700 C, har man kommet fram til å anbefale 750 C. Temperaturen faller alltid noe ved innsetting og den vil derfor ligge på ca. 700 C når kista er satt inn. Ifølge Forskrift om utslipp fra krematorier skal temperaturen i etterbrennkammeret være 850 C etter innsetting av kiste. Kisten merkes med en ildfast brikke med kremasjonsnummer før den innføres i ovnen. Brikken skal følge med gjennom hele forbrenningen og samles sammen med asken i en urne som forsegles når kremasjonen er avsluttet. Askeurnen merkes med navn og nummer og oppbevares i avlåst rom fram til den skal gravlegges eller sendes (jf. 10 i gravferdsloven 10 og 34 i forskrift til gravferdsloven). Ved noen krematorier blir det brukt askebereder for maling av asken som er så kraftig at den ildfaste brikken blir knust. Det kan være mulig å løse dette, ved å få laget brikker for eksempel av metall. Ved brenning av kiste i ovn skal minst to av krematoriebetjeningen være tilstede på grunn av arbeidets art, krav til sikkerhet og psykiske forhold for de ansatte. Ut fra erfaring bør slik tilstedeværelse omfatte minst 20 minutter fra innføringen starter. Krematoriets daglige leder må gi tillatelse hvis andre skal være tilstede ( 32 i forskrift til gravferdsloven). Det skal føres et kremasjonsregister med nummer, avdødes navn, dato for fødsel, død, kremasjon, utlevering av urne samt sted for gravlegging. Tillatelse til askespredning skal anmerkes i registeret. 8

9 Forbrenningsprosess og sikkerhet Ifølge Forskrift om internkontroll av skal det utarbeides rutiner for drift, kontroll og vedlikehold av anleggene med sikte på å forhindre/begrense utslipp, herunder ordinære utslipp, diffuse utslipp og utslipp som følge av uhell. I innføringsrommet skal det være pulverapparat, brannteppe og jernstang/spett. Brannteppe skal være montert over innsettingsluken slik at det kan utløses ved et enkelt grep. Det bør finnes en ildfast plate som kan settes foran åpningen hvis innsettingsluken blir stående åpen. Krematoriet skal ha brannvarslingsanlegg og utarbeidet retningslinjerfor brann- og krisesituasjoner. Retningslinjer skal blant annet klargjøre hvor lenge det er forsvarlig å oppholde seg i et rom med røyk og fare for CO-forgiftning. Det skal utarbeides sikkerhetsinstruks på hvert krematorium. Denne skal omfatte alle aktuelle spørsmål knyttet til innføring i ovn, brenning, røykutvikling, brann, varsling, evakuering, driftsstopp og sammenbrudd av ovn samt rutiner for førstehjelp og akuttberedskap i forhold til mennesker og utstyr. Varmebestandige hansker, forkle og hjelm med visir bør være tilgjengelig. Krematoriepersonalet skal være opplært i, og ha årlige øvelser i bruk av utstyret. Dette skal ligge i retningslinjer for drift. Ved uhell under innsetting er det begrenset tid til rådighet. Kista vil raskt antenne, og i løpet av få minutter vil den være overtent. Da vil røyk vil komme ut i rommet og det er fare for CO-forgiftning; Ring brannvesenet Bruk aldri vann Forlat rommet så hurtig som mulig Meld fra til alle i bygget for evakuering. Andre situasjoner som kan oppstå; Om kisten faller av innsettingsanordningen ved innføring i ovn må man hurtigst mulig forsøke å få den inn i ovnen. Bruk varmebestandige hansker, eventuelt forkle og hjelm med visir som beskyttelse. Om man ikke klarer å få kista inn i ovnen skal kista dekkes med brannteppe. Brann teppet legges rundt kista og inn mot ovnen og Innføringsluken senkes ned på kisten. La kremasjonen brenne ut, trekk kisten ut på gulvet, kvel varmen med brannteppe, eller bruk pulverapparat. Det er vanskelig å øve på dette. Derfor anbefales førstnevnte løsning. Om innsettingsluke blir stående åpen etter innsetting plasser man den ildfaste platen foran åpningen, eller bruke brannteppet. På eldre Tabo-ovner finnes det en luke som kan sveives ned. Den er ikke beregnet til dette formålet, men kan til nød brukes. Utslipp, forurensing og støv Det foreligger restriksjoner ved utslipp ved kremasjon i Norge. Disse kravene legger vekt på at en kremasjon ikke skal gi utslipp som kan virke ubehagelig på nærmiljøet, eller være miljøskadelig. Det betyr at det skal være røykfrie og luktfrie utslipp fra skorstein. 9

10 Forurensningsforskriften inneholder et kapittel 10 om utslipp fra krematorier. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet. Bestemmelsene trådde i kraft , men kravene til utslipp, forbrenning og målinger ( 5 9) gjøres gjeldende for eksisterende anlegg først fra Innen den tid må trolig de fleste av dagens krematorier ha ny ovn for å kunne tilfredsstille kravene. Forurensningsforskriften skiller mellom krematorier som har mer enn 200 kremasjoner per år og de «små» som har færre enn 200 pr. år. Ved rensing og rengjøring av ovn og kanaler skal avfall behandles på samme måte som avfall fra proteser m.m. Brannforskrift Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn stiller krav til eier/virksomhet om forebyggende arbeid mot brann og eksplosjon. Et særskilt brannobjekt er en bygning hvor brann kan medføre tap av mange liv eller som kan antas å medføre særlig brannfare. Forskriften stiller organisatoriske og tekniske krav, krav om tilsyn og dokumentasjon. Kurs i brannvern og førstehjelp er nødvendig for alle som arbeider ved krematorier. I samarbeid med brannvesenet må det utarbeides nødvendige rutiner. 10

11 Askebereder, maskiner og utstyr «Askebereder» bør installeres i et rom med god ventilasjon eller avsug. I tilleggg skal også askebereder ha eget avsug. Den skal plasseres slik at det ikke blir støy eller støv i arbeidsrommet for kremasjonsovnene. Det er viktig at alle maskiner som gir støy, blir plassert i rom som ikke er i bruk som arbeidsrom. Arbeidtilsynet kan gi nærmere informasjon om de normer som gjelder for krav til ventilasjon og om om avsug for støv Av hensyn til godt arbeidsmiljø bør ethvert krematorium ha truck til håndtering/ løfting av kister i alle situasjoner og tilstrekkelig antall reoler for stabling/oppbevaring av kister Støy Krematoriene kan være en utsatt arbeidsplass, med tanke på støyskader. Eksempel fra Bergen: «Ved Møllendal kapell i Bergen er det to 30 år gamle Tabo-ovner og en 25 år gammel Tabo askebereder. De ansatte ble klar over farene og ba derfor om å få målt støyen i krematoriet. Resultatene viste verdier som kan gi skader: Kremasjonsrom med begge oljebrennerne i gang: 65 db Utraking fra ovn med oljebrennerne i gang: 90 db Opphold i rom med askebereder i gang med lukket dør: 80 db Når askebereder åpnes for å stanses (skramling av kulene): 110 db Rom med trykkluftmaskinene: 100 db» Støy som overstiger 85 db kan gi hørsel skader, og arbeidstakerne skal derfor benytte hørselvern. Både gamle og nye askeberederne kan gi støy opptil 110 db. På brøkdeler av et sekund kan impulslyd gjøre uopprettelig skade på hørselen. Alle krematorier skal gjennomgå støykontroll, og de ansatte skal regelmessig gå til hørselkontroll. Arbeidsmiljø på krematoriet Arbeidsmiljølovens målsetting er blant annet: Å sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerne full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger og med en verneteknisk, yrkeshygienisk og velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. Å sikre trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte arbeidstaker Å gi grunnlag for at virksomhetene selv kan løse sine arbeidsmiljøproblemer i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner og med kontroll og veiledning fra offentlig myndighet. Arbeidsplassen skal iflg. 8 innrettes slik at arbeidsmiljøet blir fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakerenes sikkerhet, helse og velferd. Det skal særlig sørges for: at arbeidsrom, adkomstveier, trapper m. v. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives 11

12 at klimaet er fullt forsvarlig med hensyn til luftvolum, ventilasjon, fuktighet, trekk, temperatur o.l. at forurensninger i form av støv, røyk, gass, damp, sjenerende lukt, påvirkning fra biologiske faktorer og stråling unngås med mindre det kan dokumenteres at forurensningen ikke kan medføre uheldige belastninger for arbeidstakeren. at begge kjønn kan sysselsettes at det er gode lysforhold, om mulig dagslys og utsyn at brann og eksplosjonsfare forebygges og at det er tilstrekkelige rømningsveier at førstehjelpsutstyr er plassert lett tilgjengelig Paragraf 9 i loven stiller krav til tekniske innretninger og utstyr mens paragraf 12 stiller krav om tilrettelegging og utforming av arbeidet. Arbeidstaker skal ha rimelig mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom arbeidet, det skal gis muligheter for variasjon og for kontakt med andre og den ansattes verdighet skal ikke krenkes. Ved arbeid som medfører sikkerhetsrisiko skal det utferdiges særlig sikkerhets instruks. Arbeidsgiver har ansvar for at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt og at arbeidet blir planlagt, organisert og utført i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser. For å sikre hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd stilles det krav til arbeidsgiveren om planlegging av arbeidsplasser ved anskaffelse av teknisk utstyr m.m. løpende kartlegging og kontroll av arbeidsmiljøet å tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkeltes alder, kyndighet og arbeidsevne å sørge for et planmessig vernearbeid at arbeidstakerne gjøres kjent med helsefarer og får nødvendig opplæring og instruksjon å registrere alle personskader og melde arbeidsulykker I følge arbeidsmiljøloven skal produsenter og leverandører av teknisk utstyr sørge for verneinnretninger i samsvar med lovens krav. 12

13 HELSE alenearbeid og «debriefing» Alenearbeid kan utgjøre en psykisk belastning og bør derfor unngås. Ved kremering av barn og personer som krematøren identifiserer seg med på grunn av alder eller andre forhold er det ofte et sterkt behov for å kunne snakke om sine erfaringer og reaksjoner. Det kalles «debriefing» å snakke gjennom det som har skjedd. Det er viktig å utvikle rutiner for slike samtaler, og sikre mulighet for å bearbeide opplevelser og erfaringer i arbeidet. Det er viktig at ansatte ved krematoriet er klar over at man av hensyn til sikkerheten ikke skal arbeide alene i forbindelse med kremasjon. Forskriften 33 krever at det alltid skal være minst to tilstede ved innsetting av kiste. Erfaring tilsier at slik tilstedeværelse minst bør omfatte 20 minutter fra innføringen starter til man ser at alt fungerer som det skal. På grunn av psykiske belastning og mulige farer i arbeidet, bør det være regelmessig kontroll og ordning med bedrifts helsetjeneste for alle krematører. Det er viktig å forebygge psykiske arbeidsbelastninger på arbeidsstedet. Problemene må løses på et tidligst mulig tidspunkt. De ansatte er daglig i kontakt med pårørende, og blir hver dag konfrontert med alt et dødsfall medfører. Dette virker ulikt på den enkelte. Hvilken type belastning kan dette føre med seg? Hva kan du selv bidra med hvis en kollega får problemer i jobben sin? Kollegastøtte Den beste støtten fra en kollega er å snakke om det som tynger. Det må være aksept i arbeidsmiljøet for å si at «jeg har problemer». Galgenhumor er noe alle har bruk for, men vi må finne en passende balanse. Noen har opprettet en kollegagruppe og føler at det er det beste støtte apparat. En slik gruppe kan løse opp i vanskelighetene på et tidligst mulig tidspunkt. Eksempel fra Bergen Ved Møllendal gravplass og Møllendal kapell i Bergen er det opprettet avtale med bedriftshelsetjenesten og et sjelesorgsenter. De ansatte kan henvende seg etter behov. Arbeidsmiljøutvalg og verneombud Ved virksomheter (f. eks. kirkelig fellesråd i kommunen) med flere enn ti arbeidstakere skal det velges et verneombud. Er det flere enn ti anastte ved krematoriet/kapellet, kan det velges eget verneombud. Verneombudet har som oppgave å særlig påse: At maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare. At verneinnretninger og personlig verneutstyr er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand. At arbeidstakerne får den nødvendige øvelse og opplæring. At arbeidet er tilrettelagt på en helse-, sikkerhetsmessig og miljømessige forsvarlig måte. At meldinger om arbeidsulykker blir sendt i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljølovens

14 Opplæring/kompetansebehov Opplæring for ansatte ved krematoriene har tidligere foregått i regi av Kremasjons forum, en underavdeling av «Norsk forening for Kirkegårdskultur». Opplæringen er den samme i Danmark, Sverige og Norge. Del 1; omhandler lover og forskrifter, kremasjonens utvikling, arbeidsmiljøloven, internkontroll, studiebesøk i krematorium, forbrenningsteknikk, vedlikehold av utrustning innen krematoriet og føring av protokoll, etikk, møte med sørgende. Del 2; går dypere inn i kremasjonsteknikken. Kurset inneholder også retningslinjer for ombygging, renovering, nykjøp av ovner og godkjenning og prøving av nyanlegg. Praktiske øvinger ved krematorium som feilsøking, reparasjon, finjustering, sikkerhet. Et partsammensatt utvalg fra 2003; («Kvalitet og Verdighet») ga for første gang i Norge en bred framstilling rundt kompetansebehov i gravferdssektoren. Utvalget har en rekke anbefalinger når det gjelder tiltak sentralt og lokalt. Fagforbundet vil bidra til å følge opp og gjennomføre utvalgets forslag. 14 Utvalget anbefaler blant annet at det utvikles et sentralt fagmiljø for gravferdssektoren med deltakelse fra partene i arbeidslivet med sikte på kompetanseutvikling. Videre at lokale arbeids givere legger til rette for at ansatte kan få tatt fagbrev. Kompetansesituasjon og behov for krematorieansatte skal vurderes særskilt.

15 Noen aktuelle tema Spredning av aske. Gravferdsloven 20 gir mulighet for spredning av aske og mange er interessert i denne muligheten. Det er fylkesmannen som gir tillatelse og setter vilkår for askespredning. I Rundskriv F har departementet åpnet for en mer liberal praksis i forbindelse med hvor spredning kan tillates. Loven ble endret i 2001 slik at krav om skriftlig ønske fra avdøde om askespredning, ikke lenger er et nødvendig vilkår. Krematoriet har ikke ansvar for dette ut over å utlevere askeurne til den som har tillatelse til å hente den. Det finnes spesielle urner for dette formålet. «Etiske regler i arbeidet». Død er i alle kulturer, religioner og livssyn omfattet med særlig oppmerksomhet. Det er utviklet tradisjoner og seremonier som på ulike måter ivaretar respekt for den døde, hensyn til de pårørende og som skal bidra til å bearbeide sorgen og tapet. Det er viktig at de som arbeider på krematoriet er oppmerksomme på dette mangfoldet og holder en høy etisk standard i sitt arbeid. Krematøren møter i økende grad personer med det som kan oppleves som en ny og annerledes religiøs eller kulturell bak grunn. Derfor er det viktig å sette seg inn i slike spørsmål for å utvikle respekt og forståelse for andres tro, livssyn og kultur. Krematoriet bør derfor ha tilgjengelig litteratur om aktuelle religioners syn på død og gravferd. «Deling av aske». Spørsmål om deling av aske dukker opp i økende grad. Det skyldes dels at folk er kjent med denne muligheten fra andre land, dels at bosettingsmønsteret endrer seg på tvers av landegrensene. I 2005 er imidlertid norske bestemmelser entydige slik at det ikke er lov å dele asken. Enkeltvedtak etter gravferdsloven kan påklages til bispedømmeråd, fylkesmann eller departementet avhengig av hvem som har fattet vedtaket i første omgang (jfr. 24) Departementet har gitt bestemmelser om drift og forvaltning av krematorier (jfr i forskrift til gravferdsloven). Departementet kan også sette vilkår for tillatelse til anlegg og vesentlige endringer av krematorium Brenning av menneskelige organer og aborterte fostre. På grunn av mulig smittefare og andre hensyn opplever krematorier i økende grad pågang for brenning av menneskelige organer og aborterte fostre. Krematorieansatte er svært kritiske til denne utviklingen og ser ikke at dagens regelverk gir adgang til slik brenning (jfr. 32 i forskrift til gravferdsloven). Endringer i gravferdssektoren (kommersialisering m.m.). Fra utlandet er det kjent at kremasjon i økende grad kan bli utnyttet kommersielt i form av ulike produkter og tilbud. Også i Norge blir det jevnlig satt fokus på prisforskjeller i bransjen, bl.a. knyttet til pris på kiste, urne, ekstrautstyr og behov for ut smykking. På den annen side finnes det aktører som legger særlig vekt på pårørendes egen deltakelse/medvirkning. Noen steder legger kommune/menighet til rette for det de pårørende ikke selv kan ordne. Det synes også å være et økende antall pårørende som selv vil ta hånd om det aller meste. Dette gir seg både utslag i forhold til sermonier, men også i forhold til gravminner, askespredning og andre forhold med tilknytning til gravferdsloven. 15

16 H Å N D B O K F O R K R E M A T Ø R E R / K R E M A T O R I E A N S A T T E Forslag til branndokumentasjon for særskilt brannobjekt, krematorium og kapeller (I henhold til forskrifter om brannforebyggende tiltak og tilsyn) Krav til dokumentasjon Dokumentasjon av brannsikkerhet skal utarbeides for å sikre at eier har tenkt gjennom sikkerheten ved sin bedrift, og organisert brannvernet på en hensiktsmessig måte. Dokumentasjonen skal kunne vises på brannsjefens forlangende. Hva skal dokumentasjonen inneholde? Tegninger over det særskilte brannobjektet. Disse skal vise alle deler og installasjoner med brannforebyggende funksjon samt Rømningsveier. Oversikt over tekniske brannverntiltak. Oversikt over intern fordeling av oppgaver i forbindelse med brannsikringsarbeid og eventuelle brannsituasjoner. Oversikt over antall og art av brannøvelser. Oversikt over kontroll og vedlikehold av tekniske anlegg som har betydning for brannsikkerheten. Hvordan skal dokumentasjonen se ut? Dokumentasjonen skal være tydelig og lett å forstå. Lag gjerne en del standardskjemaer for rutineopplysninger som for eksempel service og vedlikehold, øvelser osv. All relevant dokumentasjon samles i en eller flere permer. Eksempel på kapittelinndeling 1. Generelle opplysninger Eier- og brukerforhold Bygningstekniske- og brukermessige forhold Beredskapsmessige forhold Ansvarlig brannvernleder Administrative opplysninger Registreringsskjema for brannteknisk oppgradering 2. Branntekniske tegninger Situasjonsplan Plantegninger Snitt-tegninger Det bør føres oversikt over de branntekniske tegninger som gjelder for bygget og datoer disse er blitt oppgradert. 3. Tekniske brannverntiltak Bærende konstruksjon Sprinkleranlegg Brannseksjonering Tørropplegg for tilkobling av brannvesenets materiell Branncelleinndeling 16

17 Brannklassifiserte dører Røykventilasjon Brannvarsling Håndslokkerutstyr Markering- og ledelys Rømmingsveier 4. Organisering Oversikt over intern brannvernorganisering Eiers og brukers plikter og ansvar Oversikt over brannvernopplæring av ansatte Generell branninstruks Stillingsinstruks for personell med spesielle oppgaver Instruks ved utførsel av varmearbeid og hulltaking Instruks ved bruk av propan Instruks ved lagring av brannfarlig vare Rømming- og beredskapsplan og -tegninger 5. Brannøvelser Oversikt over antall og art av brannøvelser. Hvem deltok? Hva ble øvet? Hvilke erfaringer ble høstet? 6. Kontroll og vedlikehold Oversikt over rutiner for kontroll og vedlikehold av teknisk anlegg som har betydning for brannsikkerheten. Interne kontroll- og vedlikeholdsrutiner som utføres av virksomhetens egne ansatte. Eksterne kontroll- og vedlikeholdsavtaler som utføres av sakkyndige firmaer. 7. Rapporter Brannsynrapport Brannteknisk vurderinger, statusrapport Eventuelle dispensasjoner 8. Forskrifter Brannvernleder skal kjenne til gjeldende lover og forskrifter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Relevante forskrifter og veiledninger til lov om brannvern. Gjeldende byggeforskrifter da bygget ble oppført. 9. Opplysninger om brannvesenet Brannverleder skal kjenne til brannvesnets organisering og innsatsmulighet. Adresse og telefonnummer Innsatstid Personell Matriell 10. Rednings- og beredskapsplan skal utarbeides for særskilte brannobjekt type A (bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv). Planen skal vise hvordan og med hvilke ressurser redning med mer skal foregå. 17

18 Utdrag av Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) Kapittel 2. Gravferd, kremasjon og gravlegging 9. Hvem som sørger for gravferden Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted. Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages. Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen. Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet. Når det ønskes kirkelig medvirkning ved gravferden, skal den som sørger for grav - ferden gi melding om gravferden skal avsluttes med kistebegravelse eller kremasjon og urnenedsettelse. 10. Kremasjon Den som har fylt 15 år, kan i skriftlig erklæring treffe bestemmelse om kremasjon. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, kan kremasjon skje med mindre det er kjent at kremasjon var i strid med avdødes religiøse overbevisning eller ønsker for gravferden. Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest 8 dager etter dødsfallet. Begjæring om kremasjon fremsettes av den som sørger for avdødes gravferd. Denne skal uten ugrunnet opphold fremlegge legeerklæring om dødsfallet. Minst 3 dager før kremasjonen skal finne sted, skal krematoriet varsle politiet på dødsstedet om begjæringen. Fristen omfatter den dag da kremasjonen skal finne sted, men ikke den dag da varsel gis. Lørdag, helligdag og dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, regnes ikke med i fristen. Politiet kan kreve kremasjonen utsatt dersom det er grunn til å tro at det vil bli besluttet sakkyndig likundersøkelse i medhold av straffeprosessloven 228. Når kremasjon har funnet sted, skal asken samles i en urne som deretter forsegles og merkes. Urnen skal oppbevares på en betryggende måte fram til gravleggingen. Urnen oppbevares av krematoriet eller kirkegårdsmyndigheten i den kommunen hvor gravleggingen skal finne sted. For kremasjon kan det kreves avgift. 18

19 11. Begjæring om gravlegging Begjæring om gravlegging fremsettes av den som sørger for gravferden. Denne skal uten ugrunnet opphold fremlegge legeerklæring om dødsfallet. Dersom avdøde er blitt kremert, vedlegges i stedet utskrift av kremasjonsregisteret. 12. Frist for gravlegging Dersom avdøde ikke er blitt kremert, skal gravlegging skje senest 8 dager etter dødsfallet. Dersom avdøde er blitt kremert, skal gravlegging skje senest 6 måneder etter dødsfallet. 13. Unntak fra reglene om frist for kremasjon og gravlegging. Fristene i 10 tredje ledd og 12 gjelder ikke når avdødes legeme skal nyttes i samsvar med bestemmelsene i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m., eller det er besluttet sakkyndig likundersøkelse i medhold av straffeprosessloven 228. Kirkelig fellesråd kan forlenge fristene i 10 tredje ledd og 12 dersom det foreligger tungtveiende grunner for det. Fellesrådets avgjørelse kan ikke påklages. Kapittel 4. Forskjellige bestemmelser 20. Privat gravsted og spredning av aske Når særlige grunner foreligger, kan fylkesmannen gi tillatelse til at private får anlegge gravplass på egnet sted for nedsetting av askeurne. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen. Fylkesmannen kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen. Ved slik gravferd kan det ikke kreves kirkelig medvirkning. 21. Vedtekter og avgifter Kirkelig fellesråd fastsetter vedtektene for kirkegårder. Vedtektene skal godkjennes av bispedømmerådet. Avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet. 22. Unntak fra kravet om medlemskap i Den norske kirke Kravet i lov om Den norske kirke om at kirkelige tjenestemenn skal være medlem av Den norske kirke gjelder ikke for tjenestemenn med arbeidsoppgaver alene knyttet til kirkegård, gravkapell og krematorium. 23. Forvaltningsansvar Dersom det bare er ett sokn i kommunen, har menighetsrådet det ansvar og den myndighet som i loven her er lagt til kirkelig fellesråd. Etter avtale mellom kirkelig fellesråd og kommunen, kan det ansvar og den myndighet som i loven her er lagt til kirkelig fellesråd, med departementets godkjennelse overføres til kommunen. Fylkesmannen overtar i tilfelle den myndighet som i loven her er lagt til bispedømmerådet. 19

20 24. Klageadgang Enkeltvedtak som er truffet av kirkelig fellesråd eller menighetsråd etter loven her eller etter regler i medhold av loven, kan påklages til bispedømmerådet. Enkeltvedtak som er truffet av kommunen etter loven her eller etter regler i medhold av loven, kan påklages til fylkesmannen. Enkeltvedtak som er truffet av bispedømmerådet eller fylkesmannen etter loven her eller etter regler i medhold av loven, kan påklages til departementet. 25. Registerføring Det skal for hvert krematorium føres register over avdøde som blir kremert. For kirkegårdene skal det føres register over gravlagte med nødvendige opplysninger om ansvarlige eller fester til den enkelte grav. Nærmere regler om registerføringen gis av departementet. Aktuelle nettadresser: Her finner du henvisninger til aktuelle nettsteder der du kan finne mer informasjon. Direktoratet for Arbeidstilsynet Idebanken om IA-arbeid (inkluderende arbeidsliv) Nettsted om HMS (Helse, miljø og sikkerhet) Statens Helsetilsyn Statens Forurensningstilsyn Opplysningstjenesten Norske lover og forskrifter FAGFORBUNDET KA kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Kirkeavdelingen/departementet Norsk Forening for Kirkegårdskultur Sverige Kyrkogårds- og krematorieförbund (SKKF) Danske Krematoriers Landsforening (DKL) Annen nyttig informasjon Lover og forskrifter m.m. som det er viktig å gjøre seg kjent med i arbeidet. Gravferdsloven Forskrift til gravferdsloven Forskrift om utslipp fra krematorier Forskrift om transport, håndtering og emballering etc. Forskrift om internkontroll Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Rundskriv F om spredning av aske Eksempel på sikkerhetsinstruks (Vestre Krematorium i Oslo) Forslag til branndokumentasjon «Kvalitet og Verdighet» Utvalgets anbefalinger for kompetansetiltak i gravferdssektoren. 20

21 Forskrift til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). Kapittel IV. Likkister og askeurner 28. Krav om kiste Ved gravlegging og kremasjon skal kiste benyttes. 29. Krav til kiste Materialer og utstyr som brukes på eller i kiste skal være nedbrytbart i jord innen den fredningstid som gjelder for kirkegården, og skal dessuten kunne brennes i kremasjonsovn uten å avgi skadelige gasser eller gi skade på ovn. Ved innsetting i kremasjonsovn skal kiste tidligst antenne etter 10 sekunder ved en temperatur på 700 C. Kiste skal være forarbeidet av trevirke. Den skal ikke være lengre enn 230 cm, bredere enn 80 cm og høyere enn 60 cm inkludert håndtak og føtter. Det skal være minst fire føtter med høyde 5 cm. Kiste skal ha lokk som skal være falset. Det skal kunne festes sikkert til kisten og dessuten være lett avtagbart. Kistelokket skal tåle en manns belastning, dvs N fordelt på 300 x 100 mm flate. Kiste skal tåle belastningen ved normal gjenfylling av grav. Kistens bunn skal være vanntett. Kiste med innvendig svøp og fyllstoffer skal ikke gi mer enn 1 liter ukomprimert aske. 30. Kiste som ikke fyller kravene Kremasjon kan bare skje dersom kiste med innhold fyller kravene i 29. Dersom avdøde er lagt i kiste som ikke fyller kravene, skal vedkommede før kremasjon finner sted legges i annen kiste som fyller kravene. Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at kiste som ikke fyller kravene i dette kapittel gravlegges. I tilfelle skal kisten gis minst 1,7 meter jordoverdekning eller graven belegges med uendelig fredning. Kirkelig fellesråd kan sette vilkår for tillatelsen. 31. Krav til askeurne Materialer til bruk i askeurne skal være nedbrytbare i jord innen den fredningstid som gjelder for kirkegården, og urnen skal være av slik kvalitet at den tåler vanlig håndtering og forsendelse i posten. Askeurne skal ikke være mer enn 40 cm høy, 25 cm bred og 25 cm lang. Ifyllingsåpningens diameter skal være minst 63 mm. Kapittel V. Drift av krematorium og behandling av askeurner 32. Bruk av krematorium I krematorium skal det bare kremeres lik etter mennesker. Bare ett lik skal kremeres av gangen med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Uten særskilt tillatelse fra krematoriets daglige leder kan ikke andre enn krematoriets tilsatte være tilstede ved kremasjon. 33. Sikkerhet Før kremasjon finner sted, skal hjertestimulator («pacemaker») og tilsvarende implantat være operert ut av kroppen. 21

22 Proteser og liknende som er operert inn i kroppen og som ikke brenner opp, skal skilles fra asken og graves ned under en grav på kirkegården eller gis tilsvarende forsvarlig behandling. Ved innføring av kiste i ovn skal minst to av krematoriebetjeningen være tilstede. 34. Merking Før kisten innføres i ovnen legges en ildfast brikke med kremasjonsnummer på kistelokket. Brikken følger med gjennom forbrenningen. Når kremasjonen er avsluttet, samles all aske sammen med brikken i en urne som forsegles. Askeurnen merkes med kremasjonsnummer og avdødes navn. Den oppbevares i avlåst rom fram til den skal gravlegges eller forsendes. 35. Registerføring For hvert krematorium føres et kremasjonsregister som inneholder kremasjonsnummer, avdødes navn, fødselsdato, dødsdato, kremasjonsdato, askeurnens utleveringsdato samt stedet for gravlegging. Dersom fylkesmannen har gitt tillatelse til at asken spres for vinden, skal det gjøres anmerkning om dette. Bestemmelsene i 19 gjelder tilsvarende så langt de passer. 36. Gravlegging av askeurne Dersom gravlegging av askeurne ikke har funnet sted i rimelig tid før fristen for gravlegging utløper, skal krematoriet eller vedkommende kirkegårdsmyndighet gi melding til den som sørger for gravferden om når gravlegging kan finne sted. Den som sørger for gravferden skal såvidt mulig gis anledning til å være tilstede under gravleggingen. Når askeurne skal gravlegges et annet sted enn der den oppbevares, skal kirkegårdsmyndighetene stille de krav til utlevering og forsendelse som er nødvendig for å sikre at urnen ikke kommer på avveie. 22

23 Fagforbundet skal bidra til å skape offentlige tjenester og arbeidsplasser av god kvalitet. Det må være samsvar mellom det folk har behov for, og det de tilbys. Bare en velfungerende offentlig sektor kan gi alle innbyggere en trygg hverdag og lik rett til velferdstjenestene. Verv et medlem FYLLES UT AV ALLE NYE MEDLEMMER Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T Etternavn Fornavn Fødsels- og personnr. (11 siffer) Adresse Postnr. Poststed Tlf. mobil el. privat E-post Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Person opplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven. Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger. FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted Tlf. Yrke/utdanning Stilling Prosent Fylke FYLLES UT AV STUDENTER, LÆRLINGER OG ELEVER Student, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Høgskole Universitet Lærling, gratis Lærling, inkludert LOfavør forsikringer kr 250,- per halvår Elever under 20 år (gratis) VG1 VG2 VG3 Studiested/lærlingplass FORSIKRING Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i LOfavørs kollektive hjemforsikring (kr 63,- per md.). I tillegg trekkes kr 16,- per md. til forbundets stønadskasse og kr 21,- per md. til Opplærings-, utviklingsog opplysningsfondet (OUO-fondet). Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring en kombinert livs-, uføre-, og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. Forsikringen koster kr 289,- per md. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen, og hvor - dan du kan reservere deg. Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og lever kupongen til din lokale tillitsvalgte eller send i posten: Fagforbundet, medlemsregisteret Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo Fag/linje Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år) Dato Underskrift

24 Pb St. Olavs plass, N-0130 OSLO Fagforbundet, Informasjonsavdelingen, mars 2011 Foto: Kari-Sofie Jenssen Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: 200