LEIAR. Innhold. Side 2 - Leiar. Side 3 - Info. Side 4 og 5 - Juletrefest-tradisjoner

Transkript

1

2 2 Innhold Side 2 - Leiar Side 3 - Info Side 4 og 5 - Juletrefest-tradisjoner Side 6 og 7 - Det merkelegaste mennesket som er fødd på Jæren, del 1. Side 8 og 9 - Bebudelsen i kunsten Side 10 og 11 - HalloVenn Side 12 og 13 - Trosopplæring Side 14 - Juleoratoriet Side 15 - Kirkekalender Side 16 - Håpet kom. Opplag: 3300 Frist stoff til neste nr: 16. januar 2015 LEIAR ADVENTSTIDA kom som vanleg i år også. Nokre forretningar starta allereide tidleg i oktober med å prøva å få oss i julestemning. Det er kanskje det som det heile går ut på for ein del av oss - å koma i julestemning. Og det er gildt. Me går i julegater og høyrer julesongar frå godt gøymde høgtalarar. Mykje folk hastar til og frå. Kjøpesentra sopar inn julekvoten sin og lurer på om dei kanskje kan setja salsrekord i år. Me opplever fargesprakande utstillingar over alt. Ulike lukter, blinkand lys og summande menneskestemmer gjer at sinnet blir fylt av inntrykk. I ADVENTSTIDA rettar me tankane inn mot familien. Gåver skal kjøpast til dei ein er glad i. Gjerne noko dei kan setja pris på. Det er ikkje alltid så lett, for i dag har dei fleste det dei treng. Men ein kan jo ikkje gi opp, det ville vera lite greit. Noko kan ein då finna på. Og me vandrar rundt i folkehavet og ser og ser. «DEN SOM lever får sjå», seier eit gamalt uttrykk. Jaha, me lever, men kva ser me? I folkemengda blir me visst meir eller mindre blinde. Han eller ho med plastkoppen framføre seg, er det tilsynelatande ikkje mange som ser. Eller me ser forbi. Bevisst. Av ulike grunnar. Frelsesarmeen står der,og han med 100 kroners bladet held trufast heftet fram mot meg. Kva ser eg? BØNENE frå dei som hjelper naudstedte ute i verda, blir droppa i postkassa vår. Droppar me giroane vidare i papirbosset? Dei gir oss ikkje julestemning. Då skal det vera snødekte graner med småfuglar i neket. Ja, juleneket har me gløymt. Det må me få tak i. Og så glitrande julelys til tujaen ute i hagen og det ekstra juletreet på framsida av huset. I postkassa finn me heftene som skildrar menneske som lid ute i verda. På ny irriterande mas om pengar. SER me kor priviligerte me er her oppe i vårt land? Jovisst - me har våre problem me og. Mange born gruar seg til jula. Foreldra får ikkje til livet sitt, og ungane lid. Dei som sit einsame i jula, kjenner seg dobbelt einsame då. Ser me nokon som treng oss? NEI, me er då ikkje fullkomne, seier me. Det er rett. Det fullkomne steig ned i det ufullkomne i jula - Guds son vart fødd i ein stall, for å gi oss eit håp om noko betre. Dette håpet kan me gje vidare ved å sjå våre medmenneske som treng oss, og gjera det vesle me kan. Songartisten Rune Larsen sa det slik i ein artikkel i Vårt Land no nyleg: «Det er ikke lenger nok med «sympati», for sympatien er kjærlighetens kraftløse tvilling. Kjærligheten viser seg alltid i handling.» God Advent! hb

3 Den norske kirke HANA MENIGHET Åsveien Sandnes BLI MED TIL STORSLOTTE THAILAND Vi inviterer til tur til Thailand i okt/nov Turen blir i samarbeid med Egil S. Eide som gjennom ei årrekke har arrangert turar til Thailand. Programmet blir ei blanding av innblikk i norsk misjon i Thailand, oppleving av landet og rekreasjon. Vi planlegg eit program på ca 14 dagar. Prisen vil vera om lag kr der reise, mat, sightseeing og overnatting er inkludert. Flyavgifter kjem i tillegg. Vi vil invitere til informasjonsmøte på Sandnes menighetssenter torsdag 15.januar kl 19. Interesserte kan melda seg til Ludvig Bjerkreim, ludvig.bjerkreim@sandnes.kirken.no. Velkommen til ein interessant og opplevelsesrik tur. Visjon: i Kristus, nær livet - i Hana. Mål: «Å kjenne Gud og gjøre ham kjent!» Hana Kirke Telefon: E-post: hana@sandnes.kirken.no Web: Menighetsrådleder Bjarte Skogøy Bankgiro Menighetens driftskonto: DØPTE «Herre, gi dem å vokse opp i din kirke som dine barn.» Aslak DeWaard Gerritsen Leonora Martine Hellesøy Philip Koldal Dennis Sæløen Pia Rudnicka Solbrekk Kevin Finnås Wold DØDE «Lær oss å telle våde dager, så vi kan få visdom i hjertet.» Rakel Andrea Soltvedt Gunvor Tou Olav John Åsheim Bankgiro givertjeneste lønn/men. stillinger: Bankgiro menighetsblad:

4 Adresser og telefoner: Daglig leder: Torstein Skretting sandnes.kirken.no Juletrefest Sokneprest Ronald Mong sandnes.kirken.no Kapellan (50% stilling) Synnøve Roalkvam sandnes.kirken.no Kirkemusiker Bjarte Lending sandnes.kriken.no Trosopplæringsleder Hilde Bjerga sandnes.kirken.no Ped. medarbeider/ Menighetspedagog Siv Mari Halvorsen sandnes.kirken.no Tripp Trapp åpen barnehage Styrer Anne Elisabeth Veggeland anne.elisabeth. sandnes.kirken.no Ped. Medarbeider Helga Fykse sandnes.kirken.no Juletrefest på Salem der jeg gikk på søndagskolen, husker jeg med glede. Det var spennende. Da stilte vi i finstasen. Jeg husker best det svarte foldeskjørtet med seler og kvit bluse, kvite strømper og lakksko. Når vi kom inn, sto det store treet midt i salen med benkene rundt, kaffelukten fra kjøkkenet blandet seg med granlukta, det var ren god lukt. Der var andakt, sang og gjerne litt opptreden fra oss barna. Pausen var viktig, kaffe og julebrød til de voksne, tynne kvite papirposer til barna. Det var alltid spennende å se hva det var oppi, som regel en kakemann og en Hasela-sjokolade (de tynne smale i skrukket sølvpapir for de som har anelse, men ikke helt husker den) Noen ganger var der også Smørbukk- karameller. Til slutt var det gang rundt treet. Stolene ble flyttet vekk og vi dannet flere ringer rundt treet. Ringene måtte gå hver sin vei, og etter en stund snudde vi. Da ble det alltid litte nøling og uro, hvilken vei skal vi nå gå? Vi sang julesanger vers på vers, det var ikke snakk om å «skippe» noen vers her og der. Det er fortsatt liv i tradisjonene med juletrefester. Det er ikke bare på bedehusene det arrangeres juletrefest i romjulen eller rett etter nyttår. Bedrifter, lag og foreninger har juletrefester for barna. Malen for innhold er nokså lik: Underholdning for barna, god mat, og gang rundt juletreet. I seinere tid er 4

5 nissen blitt et fast innslag, han kommer med pakker eller poser til barna. Hvorfra og når kom denne skikken til Norge? Juletreet kom til Norge fra Europa tidlig på 1800 tallet. Det var helst embetshjem og rike familier som fikk dem først. De inviterte arbeidsfolkene sine inn en dag i romjulen, og så fikk de oppleve dette nye og de fikk litt ekstra i julen. Herfra ble det spredd til bedehus og skoler som inviterte til juletrefest. Det kan godt hende at juletrefesten også har sitt opphav lengre tilbake. I det katolske kirkeåret er 28. desember feiret som «Barnedagen». En messe ble feiret til minne om alle barna som ble drept på ordre fra kong Herodes under letingen etter Jesusbarnet. Denne dagen har røtter tilbake helt til 400 tallet. 28. desember er også avmerket på den norske primstaven. Etter folketradisjonen var det en dag da barna kunne gå på besøk til hverandre, spandere godter og ha det moro på de voksnes bekostning. Det var en dag da man ikke skulle gjøre noe viktig. Barna skulle få spise godt og leke denne dagen. Det ble en dag som nesten høres ut som en normal hverdag for barna hos oss i dag. Jeg tror likevel det å få oppleve å være sammen med mange, både voksne og barn, og kose Ikke alle var med rundt juletreet. seg på en juletrefest i våre dager, kan gi barna den samme gleden og de gode minnene som mange av min generasjon har fra våre juletrefester. Jeg håper tradisjonen vil bli tatt vare på i mange år framover. Olaug Refvem Begravelsesbyrå LURA TRYKKERI AS post@luratrykkeri.no Sandnes Obed Sandnes 24-timers vakttelefon tlf: timers vakttelefon tlf: Distriktets største gravmonumentutstilling 5

6 Det merkelegaste menneske som er fødd på Jæren. Del 1. Tekst og bilder: Asbjørn Sørbø Dette skal være sagt om Mauritz Kartevold. Sandnes kulturhus har adresse Mauritz Kartevolds plass 1, og biblioteket har en egen utstilling om denne spesielle mannen som bl. a. var ordfører i Sandnes for ca. 150 år siden. Mauritz ble født på Kartavoll i Time 17. januar Faren døde da Mauritz var 14 år, og allerede som syttenåring overtok Mauritz ansvaret for arbeidet på gården. Familien tok sauedrifter i beite og stod for gjetingen. Det fantes både ulv, rev og ørn i lågheiene den gang, så gjeterne kunne ikke sove bort dagene. Skolegangen på bygdene var omgangsskole, der lesing var faget. Selv om det ikke ble gitt opplæring i skriving og regning, lærte Mauritz seg dette. En dag kom han i prat med lensmannen, som anbefalte Mauritz å bruke ledig tid til lesing og skriving. Det var bra med tanke på fremtiden, mente lensmannen. Mauritz merket seg dette, kjøpte bøker og begynte å lese. Senere lærte han også å lese og forstå en del engelsk og tysk. Fra han var 15 år gammel tok Mauritz imot klokker til reparasjon fra folk i bygdene rundt, og da han var 25 reiste han til Stavanger for å lære mer av urmakerfaget. I 1861 flytter Mauritz til Sandnes og starter urmakerforretning, landhandel og bakeri, og samme år blir han gift med Bertha Thoresdatter. Men før dette, var han en kort periode i Egersund. Hans fødested: Raunefjell nær Synesvarden. Familiebilde Kobberkis fra Vigsnes gruver. Den gang var det gruvedrift i Egersund og Sokndal, og Mauritz kom i kontakt med engelske gruveingeniører. Her la han grunnlaget for sine omfattende kunnskaper i geologi og skjerping. I Sandnes engasjerer han seg i politisk arbeid, og blir en av de første ordførerne etter at Sandnes ble ladested i Han blir medlem av sunnhetskommisjonen, blir veiinspektør og leder av forlikskommisjonen. Allerede som gjetergutt begynte han å lese om lov og rett, og det ble hevdet at han kunne 500 lover utenat før han flyttet fra Kartavoll. Han eide den eneste lovsamlingen i Sandnes, og hadde en stund delegert politimyndighet fra fogden. Jeg har allerede nevnt Kartevolds interesse for stein og malm. Den samme interesse hadde Thorbjørn Brueland, og disse to inngikk kompaniskap der de ble 6

7 enige om å dele likt alle funn de måtte gjøre. Etter at de fant kobber i Grønneviken på Karmøy i 1864, trengte de kapital, og gjorde avtale med den fransk-belgiske gruveingeniøren Charles Defrance. Han var medeier i Antwerpen Grubeselskap, og forstod snart hvor viktig dette funnet var. Defrance var straks villig til å kjøpe ut de to finnerne. Det ser ut som det også var andre norske interesser inne i bildet, og etter det Kartevold kaller sjofelt intrigespill, så de to kameratene seg nødt til å selge sin part for 8000 kr, pluss en årlig avgift på 4000 kr så lenge gruven var i drift. Kartevold sa senere om dette: På den måten kom mangemillionverdien ved norsk intrigespill i utlendingenes eie for en promille av dens verdi. i 1865 ble malmleiene verdsatt til 8 mill. kroner. I den forbindelse uttalte Kartevold at han var rik uten penger, så lenge det varte. På Vigsnes ble det bygd opp et helt gruvesamfunn, ja faktisk Nord-Europas største. Kobber herfra er bl. a. brukt i frihetsstatuen i New York. Men det fikk nok Kartevold aldri vite. På denne tid får Kartevold råd av legen om å drikke øl for helsens skyld. Dette råd følger han, men oppdager etter hvert at ølet er blitt herre i livet. Han blir avholdsmann og venn med Asbjørn Kloster. Sammen reiser de rundt i bygdene for avholdssaken. Kartevolds motto var Gjør det gode - sky det onde. Trolig levde han også etter dette. Jon Line skriver i sin biografi (1892) om Kartevold: at han er slig af natur at han synes synd i folk, og aldrig kan sige nei når man beder ham om en tjeneste. Han lånte ut penger og kausjonerte, trolig mer enn han burde. Det førte til at han ble slått konkurs. Kartevold ønsket at folk skulle få opplysning og kunnskap, og var sammen med andre med på å stifte Sandnes Arbeidersamfund. Her ble det holdt foredrag og abonnert på flere aviser, tidsskrifter og bøker. Styret på kommunebiblioteket nektet å ta inn bøker av bl. a. Garborg og Kielland. De var vel for radikale. Kiellands bok St. Hansfest beskriver jo presten Morten Kruse og hans kaniner, som får innflytelse der de sprer seg. De fleste forstod vel at dette egentlig var en negativ beskrivelse av Lars Oftedal og hans venner. Kartevold trekker seg som bibliotekar og starter sammen med venner det private leselaget Henrik Vergeland. (Språket skulle være norsk - derfor enkel V). Her kunne folk også låne forbudte bøker. Portrett av Kartevold på veggen i biblioteket Da leselaget gikk inn etter 10 år i 1896, overtok biblioteket 200 bøker. (Kanskje bibliotekstyret var skiftet ut?) Som vi har sett, var Mauritz Kartevold med i mye av det som skjedde i Sandnes på denne tiden, men det er gjerne slik at den som stikker hodet frem og har sine egne meninger, også får motstandere. Dette opplevde også Kartevold i aller høyeste grad. Les om Kartevolds berømte urverk og mye mer i neste nr. av Brobyggeren. Kilder: Jon Line: Biografi om Mauritz Kartevold. Hans Torgny Inderbø: Det merkelegaste menneske som er fødd på Jæren. Anne Lofthus Solheim og Rolf Solheim: Det skal komme en tid - Mauritz Kartevolds liv og tanker. 7

8 Bebudelsen «-unnfanget ved den Hellige Ånd, født av jomfru Maria-«Slik lyder det i den 2.trosartikkel. Fra tidligkristen tid har trosbekjennelsen eller Credo på latin, blitt bekjent av de troende i gudstjenesten. Den rommer den kristne tro i kortversjon. Og engelens besøk hos jomfru Maria har vært et av de viktigste billedmotivene i den kristne kunsten. Handlingen er fra Lukas 1: 28-31, der det står: Engelen kom inn til henne og sa: «vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Figur 1 Bebudelsen av Fra Angelico, ca 1440 I San Marco-klosteret i Firenze har munken (Fra) Angelico malt mange bilder med bibelske motiver rett på veggen, i ganger og rom. Denne kjente Maria budskaps-fresken kan vi se allerede fra trappeavsatsen, som en del av veggen i etasjen over. Erkeengelen Gabriel kommer fra hagen inn til Maria som sitter i en søylegang. Begge er i hilseposisjon med hendene foldet over brystet. Gabriel kommer med bud og Maria tar imot budskapet og bøyer seg for innholdet i det. Enkelt framstilt, men samtidig rommer det det største mysterium i kristendommen: at Gud ble menneske gjennom jomfru Maria. Maria blir med barn i dette øyeblikket. Figur 2 Bebudelsen fra koret i Ål stavkirke, ca 1300 En norsk variant av billedmotivet finner vi i tønnehvelvet over koret i Ål stavkirke. (fig 2) Kirken ble revet som de fleste andre stavkirker, i tiden rundt Men tønnehvelvet er tatt vare på og kan ses i Nasjonal museet i Oslo. Engelen kommer inn til Maria og hilser med en mer «nordisk» hilsen og Maria svarer i en slags «high five»! Et skriftbånd folder seg over englevingen mellom dem. Her kan det ha stått en skrifthenvisning til Lukasevangeliet. 8

9 Figur 3 Robert Campin? ca Metropolitan museum New York Et av de mest berømte bebudelses-scenene er fra Nederland og trolig malt av Robert Campin. (fig 3) Det er et såkalt «triptyk»: et 3-delt maleri som kan foldes sammen. Det er ikke stort, under meteren utbrettet og derfor passelig for et privat hjem. På venstre side ser vi ekteparet som bestilte det som et andaktsbilde. Bildet er utsøkt malt med fyldige farger og stor detaljrikdom. Her er mange elementer som har en kristen symbolikk. Handlingen er satt i et borgerlig hjem fra samtidens Nederland. I høyre bilde sitter Josef og snekrer musefeller i et verksted. Kirkefader Augustin har sagt at korset var som en musefelle for djevelen og åtet var Kristi død. I hovedbildet sitter Maria og leser, hun har enda ikke sett engelen komme. Hun er opptatt med å studere skriften. To bøker og en skriftrull symboliserer både det nye og gamle Testamentet. GT kan være oppslått på Esaia-boken som profeterer Jesu komme og død. På bordet ser vi videre et osende talglys: i Esaia 42 står det: «den rykende tande skal han ikke slukke; på rette måte skal han føre retten ut til dem.» Derfor er Maria Guds redskap også i denne profetien. Videre ser vi den hvite liljen; den symboliserer Marias renhet. Kjelen som henger i nisjen kan tolkes som renselseskar som ble brukt i kirken. Figur 4 unnfangelsen av Jesus Også mange flere detaljer har en videre betydning men jeg vil til slutt rette oppmerksomheten til strålene fra vinduene bak engelens hode. (fig 4) Her ser vi et bitte lite barn (foster) med et kors over skulderen. Det har retning mot Maria og symboliserer selve unnfangelsen ved den Hellige Ånd! Her billedgjøres mysteriet, at Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss (Joh.1:14). Bildet handler om selve Inkarnasjonen. Carne betyr kjøtt på latin. Gud ble menneske i Jesus, eller som trosbekjennelsen sier: «unnfanget ved den Hellige Ånd, født av jomfru Maria» R.K.Johnsen 9

10 HALLOVENN- VERDENS STØRSTE VENNEFEST Den 31.oktober ble arrangementet Hallovenn arrangert for barn. Målet var at barna skulle få en mer positiv plass å være enn ute på gata og spør helt ukjente folk om snop. Så Hallovenn er en positiv vri av «Halloween» der ungene driver med forskjellige aktiviteter og får snop for det. I år kom det cirka 380 unger til Hana hallen for å være med på Hallovenn. Ungene som kommer dit, er mellom 3-12 år. Det var salg av kaker og brus i kiosken. Da ungene kom dit, betalte de 70 kr for å komme inn i hallen, og for å være med på aktivitetene og få snop. I prisen er det en pølse og en brus inkludert. Det var en voksen som styrte aktiviteten og ga barna snop når de hadde gjort det de skulle gjøre på posten. Vi som er i konfirmasjonsgruppen i Hana kirke, var og sjekket ut arrangementet og intervjuet noen unger, foreldre og ledere. Vi spurte barna og foreldrene om hva de likte med Hallovenn. Vi spurte også to av lederne om hva de syntes om arrangementet. To av jentene vi intervjuet het Olivia og Rebekka. Her er det de svarte: Hvorfor er dere kledd ut som dere er? - Olivia: Vampyr, for jeg liker vampyrer - Rebekka: Fant det på butikken og ville være det. Hva er den kjekkeste aktiviteten her? - Vi likte best putekrig Hvem her er kledd ut skumlest? - Tina og Anna var skumlest 10

11 Her er hva lederne Kristoffer og Davidas svarte: Hvorfor er dere ansvarlige på denne posten? - Denne posten var den eneste ledige Hva gjør ungene på denne posten? - De skal blåse et riskorn inn i mål med hjelp av et sugerør Hva er det kuleste kostymet dere har sitt her? -En klovn Her er det en forelder som het Bjarte, svarte: Synes du arrangementet er bra? -Arrangementet er kjempebra og er mye koseligere enn å gå rundt på dørene til folk og spør om snop Hva er ungene dine kledd ut som? - Hun ene er prinsesse og hun andre er Minni mus Dette arrangementet er alt i alt kjempebra, og det er bra for ungene. Istedenfor å gå rundt og «tigge» på dørene etter snop, kan de være her hallen og hygge seg med ulike oppgaver. Hana menighet har sammen med andre aktører arrangert Hallovenn i 4 år nå, og vil fortsette å arrangere dette i kommende år. Tekst: Dina Lea - Foto: Ingvild Ørland 11

12 Trosopplæring i Hana Når barnet blir døpt, lover vi som menighet å bistå foreldre og faddere med å oppdra barnet i den kristne tro. I Hana menighet tilbyr vi trosopplæringstiltak for de ulike aldersgruppene, i tillegg til å ha kontinuerlige tiltak som MIKS og Sprell Levende søndagskole. enten praktisk eller kunstnerisk. Her er det rom til alle. Innen dette menighetsbladet er ferdig distribuert, har ovennevnte tiltak allerede vært gjennomført, men fortvil ikke. Hvert år vil barna motta ny invitasjon til et breddetiltak i regi av menigheten, og da håper vi å se nettopp deg, liten eller stor. Første mulighet er MIKS 6.januar, spesielt for 3 åringene. Har dere ikke som familie prøvd ut dette kontinuerlige tilbudet tidligere, håper vi dere benytter anledningen da. Velkommen til å delta på trosopplæringstiltak i menigheten, både som deltaker og frivillig. Målet med trosopplæringstiltakene er å gjøre barna kjent med den kristne tro, Hana kirke og menneskene her i menigheten. Går dere i dåpstanker? Det er helt naturlig og nokså vanlig å snakke om at folk går med giftetanker, men dåpstanker, fins de? Allerede i høst har vi hatt mange spennende tiltak for de yngste barna. 4-årsboken er noe flere i soknet har hørt om, også de fleste foreldre i dag. Krøllekveld, kirkefritidsordning og Lys Våken er mindre kjent. Kirkefritidsordning er ett nytt breddetiltak nå i høst, mens Lys Våken er et nasjonalt tiltak som har vært gjennomført i flere år her i Hana. Kirkefritidsordning er en hel dag for 2. og 3. klassingene, en dag som er en planleggingsdag på ordinær skole og Sfo. Denne dagen fyller vi med ulike aktiviteter som forming, sporløype ute, lek og moro i Tripp Trapp sine lokaler samt film i multirommet. Lys Våken er den dagen i året som 5.klassingene får lov til å overnatte i kirkerommet, og være med å feire kirkens nyttår. Felles for alle tiltakene er at barna får en flott anledning til å bli bedre kjent med kirkerom, liturgi, salmer og ikke minst oppleve glede i samspill med andre i menigheten. Er du fadder, forelder, voksen eller ungdom, og syns at dette er spennende saker som du vil være en del av, ta kontakt med oss i kirken. Vi har alle noe vi kan bidra med, Ikke vet jeg om det eksisterer som eget begrep, men jeg er ikke i tvil om at alle nybakte foreldre spør seg selv og hverandre om nettopp dette: «Skal vi døpe barnet vårt». For noen er det en selvfølge med dåp, for andre ikke. Om dere ønsker noen å tenke sammen med, så ta gjerne kontakt med oss i kirken. Vil dere låne dåpskjole? Noen har dåpskjoler som har gått i arv i generasjoner, og noen ikke. Går dere med dåpstanker og mangler nettopp dåpskjole? Da kan dere få låne av oss. Vi har en hjemmeheklet kjole som dere kan få låne ved dåp i Hana kirke. Lykke til med planleggingen. Gravmonumenter i stort og variert utvalg. Redaksjon Menighetsblad Firma Ledig annonseplass Bjarne Hov Helge N. Berge Hana redaktør Sandnes helgeberge1937@gmail.com Telefon Olaug Refvem Geir Asbjørn Vølstad Sørbø Rørl.Gunnar Larsen as Gravarsveien 58 R. Karin Johnsen 4306 Sandnes geir@glarsen.no Elisabeth R. KuvåssæterTel: fax: mobile: Livets merkedager MINNESTUND Kronen Gaard byr på verdige og fine minnestunder i flotte og rolige omgivelser. Tlf salg@kronen-gaard.no VELDE PUKK Hana Kirke Kom besøk oss på nett! 12

13 Kom, bli med på søndagskolen vår Her i Hana følger vi Sprell Levende sitt søndagskoleopplegg. Her er det variasjon og mangfold i formidlingsmetoder og aktiviteter. Etter flere års bruk er vi fortrolige og fornøyd med materialet, og opplever at det «fenger» både små og store. Så langt i høst har vi hatt 7 Sprell Levende søndagskoler. Årets tema er skattejakt i Bibelen, og vi har blitt kjent med fortellinger både fra det gamle testamentet og det nye. To av høydepunktene har vært David og Goliat, og Daniel i løvehulen. Fortellinger som fascinerer, skremmer og trøster på samme tid. På søndagskolen har vi et godt fellesskap, både barn, unge, voksne og eldre. I høst har vi arrangert familieturer etter gudstjeneste til arboretet, og en familiefrokost i forkant av gudstjeneste. Dersom din familie har gått glipp av begge disse «eventene» har dere ny sjanse til å delta 2.søndag i advent. Da dekker vi på nytt opp frokostbord i menighetsalen kl Kom, bli med på søndagskolen vår! 7. og 14.desember er de to siste gangene med søndagskole i Så møtes vi på nytt i 2015, med oppstart 18.januar. HUSK: På søndagskolen vår er det plass til flere! Vi er heldige og har en god gjeng med ledere og hjelpeledere med oss, men det er alltid rom til og behov for flere. Jo flere vi er, jo mer gøy ha vi. Kom, bli med på søndagskolen vår. Kom, bli med på søndagskolen vår, du som hører. Kom, bli med på søndagskolen vår, samme hvor du kommer fra. Der lærer vi om pappa i himmelen, som alltid vil at vi skal ha det Visste du at søndagskolen vår, har plass til flere... Gamle Forusvei 6 Tlf Daleveien 29, 4328 Sandnes Telefon Aspervik,tlf.: Butikk Hanavegen 8 Tlf: Installasjonsavdeling Daleveien 29. Tlf: Adr. Hanaveien SANDNES Tlf

14 NYTTÅRSKONSERT JOHANN SEBASTIAN BACH STAVANGER ORATORIEKOR sammensatt orkester, Ole Karsten Sundlisæter, dirigent Solister: Wibeke Wetaas (sopran), Elin Aase (alt), Helge Rønning (tenor), Nils Erik Steinsbø (bass) JULEORATORIET IV-VI Lørdag 17. januar kl Sandnes kirke, Sandnes Søndag 18. januar kl Frue (Hetland) kulturkirke, Stavanger Billett kr 250,-/ 175,- (stud/ hon) barn u 16 år gratis KONSERTEN ER STØTTET AV: ONSDAGSKONSERT I FRUE STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

15 KIRKEKALENDEREN Se også: VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I HANA KIRKE 30.november 11:00 Gudstjeneste 1.søndag i advent. Lysvåken. Roalkvam. Nattverd 7.desember 11:00 Gudstjeneste med dåp. Mong. Nattverd 14.desember 11:00 Gudstjeneste med dåp. Mong. Nattverd 21.desember 17:00 Vi synger julen inn. Roalkvam. 24.desember 13:30 Julaftengudstjeneste. Mong 14:45 Julaftengudstjeneste. Mong 16:00 Julaftengudstjeneste. Mong 25.desember 12:00. Juledagsgudstjeneste. Dåp, nattverd. Roalkvam. 28.desember 11:00 Gudstjeneste med dåp. Roalkvam, nattverd 4.januar 11.januar 17:00 Juletrefest i Hana kirke. Ikke gudstjeneste denne dagen. 11:00 Gudstjeneste med misjon. HALLO!! Tusen takk for innsatsen alle dere frivillige la ned i HalloVenn. Uten dere hadde det ikke vært gjennomførbart. ET MENNESKE Å SNAKKE MED NÅR LIVET ER SOM VERST 15

16 HÅPET KOM! I juli satt jeg i Stavanger Rådhus under ledelse av varaordfører Bjørg Tysdal Moe, sammen med jøder fra Netanya og kristne palestinere og muslimer fra Nablus, Stavangers to vennskapsbyer. Det var midt i den anspente konflikten, og vi skulle lete etter håpstegn ut fra våre ulike trosutgangspunkt. Det var organisasjonen Chefs for Peace, Kokker for fred, muslimske, kristne og jødiske stjernekokker, som hadde brakt oss sammen. Midt i de vanskelige forhandlingene sier en av lederne for denne lille fredsorganisasjonen til meg: Husk at Jesus Kristus kom med håpet til vår jord! Det er derfor vi aldri må gi opp arbeidet for fred! Ordene har sittet i meg siden, i et år da terror og grusom voldsutøvelse fra Syria, Irak og Ukraina har preget nyhetsbildet. Og jeg er ikke alene om å være berørt av de mange barneansiktene på flukt fra terroren. Det er ganger da håpløsheten over krigens ondskap vil ta overhånd. Da må jeg ta frem ordene fra den armenske kristne fredsaktivisten: Husk at Jesus Kristus kom med håpet til vår jord. Og jeg ser dybden i Bjørn Eidsvågs vakre julesalme i vår nye salmebok: I en natt så klar og kald, av en ung og tapper mor, i en krybbe i en stall fødtes håpet til vår jord. Gud bringer håpet til oss i et sårbart, ubeskyttet menneskebarn, utlevert til Marias og Josefs omsorg og kjærlighet. Han kom ikke med militær makt, men i det mest sårbare av alt: det nyfødte barnet. Derfor gjør jeg ordene til Bjørn Eidsvåg til min hilsen i denne adventstiden, der vi skal få lov til å tro på det trassige håpet: I det stille, til de små bringer Jesus håp og fred. Og han kommer, da som nå, fra sin himmel til oss ned. Julenatt med lys og glede minner oss om Gud som kom. Evig er han her til stede. Nå står grav og krybbe tom! Velsignet advents- og juletid! Erling J. Pettersen Stavanger biskop