MØTEINNKALLING. Side1. Anne Husebekk rektor. Lasse Lønnum universitetsdirektør

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Administrasjonsbygget, Breivika Møtedato: Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall til styremøte må meldes snarest til Hege Skogvang, tlf , eller Inger-Torill Bakke, tlf , så snart som mulig. Vararepresentant møter etter nærmere beskjed. Sakene ligger på styrets hjemmeside: Med hilsen Anne Husebekk rektor Lasse Lønnum universitetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. S 50/14 S 51/14 S 52/14 Referatsaker til universitetsstyrets møte 11. desember 2014 Søknad om oppretting av nye studieprogram for studieåret 2015/ samlesak Studieprogramporteføljen 2015/2016 og fastsetting av opptaksrammer, adgangsregulering og måltall for studiepoengproduksjon 2014/ / /4426 S 53/14 Gjennomgang av studieprogramporteføljen 2014/5753 S 54/14 S 55/14 S 56/14 S 57/14 S 58/14 Prinsipper for omgjøring av stipendiatstillinger og fordeling av fem postdoktorstillinger Fordeling av midler tildelt i revidert nasjonalbudsjett kap. 260 post 50 Instruks for økonomiforvaltningen ved UiT Norges arktiske universitet Tildeling av midler til formidling fra Tromsøundersøkelsen 7 Innstilling til tilsetting som direktør ved Universitetsbiblioteket 2013/ / / /1603 X 2014/2949 S 59/14 Retningslinjer for sidegjøremål 2014/2235 Orienteringssaker OS 23/14 Utenlandsstipend og overgangsstipend til stipendiater 2014/5752 OS 24/14 Orientering om bruk av midlertidighet ved UiT Norges arktiske universitet 2010/6534 OS 25/14 Orientering om konkurs i Swets - konsekvenser for UiT X 2014/5202 OS 26/14 Orientering - Foreløpig status og funn i arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen (ARK) ved UiT Norges arktiske universitet 2013/5035 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

3 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/142/IVI005 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /14 Referatsaker til universitetsstyrets møte 11. desember 2014 Innstilling til vedtak: Referatsakene tas til orientering. 1. Protokoll fra universitetsstyrets møte Saker behandlet på fullmakt av rektor i perioden Fakultet for naturvitenskap og teknologi, referat fra fakultetsstyremøte Det juridiske fakultet, referat fra fakultetsstyremøte Det juridiske fakultet, referat fra fakultetsstyremøte Protokoll fra styremøte NTL, Saksbehandler: Isabell Pettersen Vikan Vedlegg: 1 Referatsaker til universitetsstyrets møte 11. desember 2014 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/4426/HSV000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /14 Søknad om oppretting av nye studieprogram studieåret 2015/ samlesak Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret godkjenner oppretting av toårig Mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere trinn med oppstart høsten Programmet adgangsreguleres til 30 studenter hvert år. Studieprogrammet finansieres innenfor Fakultet for samfunnsfag, humaniora og lærerutdanning sin egen budsjettramme. Fakultetet må ferdigstille studieplanen i henhold til universitetsdirektørens merknader og i god tid før studietilbudet lyses ut. 2. Universitetsstyret godkjenner oppretting av toårig Mastergradsprogram i sosialt arbeid med oppstart høsten Programmet lyses ut i to varianter, et heltidsstudium og et deltidsstudium, og adgangsreguleres til 15 studenter per kull heltid og deltid hvert opptak. Studieprogrammet finansieres innenfor Finnmarksfakultetet sin egen budsjettramme. Fakultetet må ferdigstille studieplanen i henhold til universitetsdirektørens merknader og i god tid før studietilbudene lyses ut. Innledning Styret bes i denne sak om å ta stilling til følgende forslag til oppretting av studieprogram for studieåret 2014/2015: 1. Oppretting av Mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere trinn (120 studiepoeng) 2. Oppretting av Mastergradsprogram i sosialt arbeid (120 studiepoeng) Ved oppretting av nye studieprogram må en rekke forhold og bestemmelser legges til grunn. Vurderinger av samfunnets behov for ny kunnskap og kompetanse, UiTs strategiske satsinger og studieprogrammenes attraktivitet, rekrutteringsgrunnlag, faglige kvalitet og relevans skal vektlegges. Universitetene har fullmakt til selv å opprette og legge ned studieprogram på alle fagområder og faglige nivå og det er avgjørende at universitetet har gode rutiner og retningslinjer for kvalitetssikring av sine studietilbud både ved oppretting av nye studietilbud, nedlegging av tilbud, og gjennom fortløpende evaluering og kvalitetssikring av eksisterende studietilbud. Gjeldende krav og bestemmelser er i hovedsak gitt gjennom Universitets- og høgskoleloven og gjennom forskrifter fra Kunnskapsdepartementet og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Særlig gjennom NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning stilles det en rekke krav til både studieprogrammene, involverte fagmiljø, infrastruktur, Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side34

35 internasjonalisering, selve studieplanene og den faglige kvalitetssikringen. I UiTs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten 1 er samtlige krav til studieprogram og tilhørende studieplaner samlet. Her spesifiseres også hvilke opplysninger fakultetene må gi universitetsdirektøren ved søknad om oppretting av nye studieprogram. At den informasjon som gis i studieplanene er korrekt og presis er viktig både for studentene, for potensielle søkere som vil orientere seg om studiene, og som grunnlag for en korrekt studieforvaltning i tilknytning til det enkelte studieprogram. I det følgende gis en presentasjon av de to forslagene til oppretting av studieprogram for studieåret 2015/2016, sammen med en vurdering. Hver enkelt søknad med tilhørende studieplanforslag er vedlagt saken. 1. Mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere trinn Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning søker i brev av om å opprette et nytt toårig mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere på trinn i grunnskolen. Fakultetsstyret vedtok å anbefale oppretting av programmet i sitt møte den (sak FS 27/2014). Programmet har et omfang på 120 studiepoeng og skal samkjøres med master i lærerutdanning trinn. Programmet skal gis på heltid med samlingsbasert undervisning, men det skal også legges til rette for at studenter kan gjennomføre studiet på deltid over fire år. Planlagt oppstart er høsten 2015 og opptaket ønskes adgangsregulert til 30 studenter. Målgruppen for programmet er lærere i grunn- og videregående skole som ønsker å ta utdanning på masternivå. Kort beskrivelse av programmet og tilhørende studieplan Mastergradsprogrammet i fagdidaktikk for lærere trinn skal tilbys som et samlingsbasert heltidsstudium over to år. Studenter som ønsker det kan ta studiet på deltid over fire år. Opptakskravet er fullført lærerutdanning av minimum tre års omfang og med minimum 60 studiepoeng i valgte masterfag 2, eller bachelor-/masterutdanning + PPU med fordypning på minimum 80 studiepoeng i masterfaget. Programmet består i hovedsak av eksisterende emner som inngår i lærerutdanningen for trinn. Tre emner på til sammen 40 studiepoeng (Grunnleggende ferdigheter, Prosjektoppgave og Metode og vitenskapsteori) skal være felles for alle studenter på programmet. To av disse emnene er nye og må opprettes dersom programmet vedtas opprettet. I andre studieår tar studentene emner i sitt masterfag i tillegg til den fagdidaktiske masteroppgaven. Som masterfag kan studentene velge mellom engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Det vil ikke være tilbud i alle masterfagene ved hvert opptak og dette vil tas hensyn til ved utlysning av programmet. Det kan også legges til rette for utvekslingsopphold i løpet av studiet og studentene kan benytte seg av instituttets eksisterende utvekslingsavtaler innenfor lærerutdanning. I masteroppgaven skal studentene fordype seg innenfor et fagdidaktisk tema og anvende vitenskapelige arbeidsmåter. Oppgaven har et omfang på 30 studiepoeng og skal gjennomføres i studiets siste semester. 1 Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø, Del 5, kapittel 3 Kvalitetssikring av studieprogram og emner 2 Masterfaget bygger på faget studentene har fordypning i fra sin grunnutdanning. Kravet til fordypningens omfang er gitt av Forskrift om krav til mastergrad ( 3) og er spesifisert i masterprogrammets opptakskrav. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side35

36 Studieprogrammet skal evalueres hvert studieår, og emnene som inngår i programmet skal evalueres minimum en gang per programperiode. Programmets infrastruktur sammenfaller og ivaretas av eksisterende infrastruktur for master i lærerutdanning trinn. Begrunnelse, samfunnsrelevans og rekruttering Videreutdanning av lærere og kompetanseheving i skolen er en viktig nasjonal satsing. UiT har som mål å ha nasjonalt ledende lærerutdanninger (Strategi for UiT mot 2020). Oppretting av mastergradsprogrammet i fagdidaktikk er således i tråd med både nasjonale føringer, og UiTs strategiske satsninger. I juni 2015 uteksaminerer UiT de første grunnskolelærerne med masterutdanning. Regjeringen legger opp til at alle grunnskolelærerutdanninger i Norge skal gjøres om til masterutdanninger fra og med høsten Dette øker behovet for at lærere i skolen som har lavere grads utdanning, gis mulighet til å bygge på denne med en mastergrad, både for å være konkurransedyktige i arbeidslivet og for å få interessante arbeidsoppgaver. Universitetsskoleprosjektet skal styrke koblingen mellom teori og praksis i lærerutdanningene ved UiT og det anses i den forbindelse som viktig at universitetsskolene har praksislærere med masterutdanning. Oppretting av mastergradsprogram i fagdidaktikk vil således bidra til å styrke universitetsskolenes kompetanse gjennom at flere praksislærere får mulighet til å ta utdanning på masternivå. Heving av kompetansen i praksisfeltet har også relevans for arbeidet med praksis i PROTED 3 som Institutt for lærerutdanning og pedagodikk (ILP) har spesielt ansvar for. Lærere som yrkesgruppe har behov for flere videreutdanningsmuligheter og fakultetet mener mastergradsprogrammet i fagdidaktikk har et godt rekrutteringspotensiale. For å kartlegge rekrutteringsgrunnlaget har ILP blant annet reist rundt på universitetsskolene og informert om det planlagte programmet. På forespørsel viste et stort antall lærere interesse for å ta et slikt studium. Et mastergradsprogram i fagdidaktikk etterspørres fordi det er rettet mot lærerprofesjonen og gir kunnskap og kompetanse som er direkte relatert til utøving av læreryrket. De øvrige pedagogiske mastergradsprogrammene (pedagogikk, spesialpedagogikk, logopedi og utdanningsledelse) ved UiT rekrutterer hovedsakelig lærere som ønsker seg andre karriereveier i eller utenfor skolen. Fakultetet mener derfor at mastergradsprogrammet i fagdidaktikk ikke vil være i direkte konkurranse med fakultetets eksisterende program. Forskning og fagmiljø Fakultetet opplyser i søknaden om at ILP har flere forskningsgrupper som er relatert til det nye mastergradsprogrammet. Instituttet tilfredsstiller videre kravet om førstestillingskompetanse i alle fag. Kravet til toppkompetanse er også dekket for programmet som helhet, men mangler innenfor noen enkeltfag. Fakultetet opplyser om at manglende toppkompetanse i disse fagene vil bli løst ved tilsetting i professor II-stillinger eller ved bruk av toppkompetanse ved andre institutter. Finansiering Mastergradsprogram i fagdidaktikk skal samkjøres med master i lærerutdanning trinn og bygger i stor grad på sambruk av emner mellom de to programmene. Det vil kun bli opprettet to nye emner a 10 studiepoeng, øvrige emner som skal inngå i programmet finnes i instituttets 3 Centre for Professional Learning in Teacher Education UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side36

37 emneportefølje fra før. Økningen i ressursbruken vil derfor være begrenset og programmet skal finansieres gjennom fakultets egne midler. Fakultetet anslår i søknaden at de med 15 fullførte studenter per år vil dekke det økte ressursbehovet gjennom studiepoengproduksjonen. Vurderinger Oppretting av mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere trinn vurderes å være et riktig steg videre i universitetets satsing på lærerutdanning og kompetanseheving i skolen, noe fakultetet har begrunnet godt i søknaden. Det vil også ha positiv betydning for universitetsskoleprosjektet og PROTEDs arbeid med praksis i lærerutdanningene. Undersøkelser fakultetet har gjort i skolene og blant potensielle studenter, viser et tydelig behov for denne type mastergradsprogram. Etableringen vurderes som nødvendig for å kunne tilby lærere med lavere grads utdanning mulighet til å ta en profesjonsrettet masterutdanning i stedet for en fagdisiplinær master. Mastergradsprogram i fagdidaktikk er videre et supplement til eksisterende pedagogiske studietilbud ved UiT, og står ifølge fakultetet ikke i direkte konkurranse til disse. Rekrutteringen til UiTs studieprogrammer skal være stor nok til at det kan etableres og opprettholdes et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. På grunnlag av fakultetets redegjørelse og undersøkelsene som er gjort, vurderer universitetsdirektøren at mastergradsprogrammet i fagdidaktikk har et godt potensiale for å oppnå dette. En positiv effekt av samkjøringen med lærerutdanning trinn er dessuten at det totale læringsmiljøet innenfor de overlappende masterfagene styrkes. Kravet til fagmiljø knyttet til et studieprogram er gitt av NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. I følge fakultetet er kravet om førstestillingskompetanse (40 % av årsverkene) i alle fag dekket. Kravet til toppkompetanse (10 % av årsverkene) er dekket for programmet som helhet, men mangler innenfor noen av enkeltfagene. Universitetsdirektøren forutsetter at kravet til fagmiljø oppfylles gjennom planene fakultetet har skissert i søknaden. Det anses videre som hensiktsmessig at det utvikles formaliserte samarbeidsarenaer med andre institutter for overlappende fag. Dette både for å skape robuste fagmiljøer i de enkelte fag og for å dekke kravet om toppkompetanse der dette mangler ved ILP. Det nye studieprogrammet skal finansieres innenfor fakultetets egne midler og krever ikke supplerende tildelinger. Fakultetet opplyser om at mastergradsprogrammet i lærerutdanning trinn har god kapasitet på de fleste fag og samkjøringen mellom de to programmene vil dermed også bety en bedre utnyttelse av instituttets ressurser. Studieplanen til mastergradsprogrammet i fagdidaktikk er gjennomgått og er i all hovedsak utformet i henhold til de krav og bestemmelser som er beskrevet i universitetets kvalitetssystem. Det forutsettes at læringsutbyttebeskrivelsene er i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Universitetsdirektøren har noen mindre merknader til innholdet i studieplanen, men disse er ikke avgjørende for eventuelt vedtak om oppretting. De omtales derfor ikke i denne saken, men vil bli gitt direkte til fakultetet. Universitetsdirektøren har ingen øvrige merknader og anbefaler oppretting av mastergradsprogram i fagdidaktikk med oppstart høsten UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side37

38 2. Mastergradsprogram i sosialt arbeid Finnmarksfakultetet søker i brev av om å opprette et nytt toårig mastergradsprogram i sosialt arbeid med oppstart høsten Programmet har et omfang på 120 studiepoeng og skal tilbys både som heltids- og deltidsstudium. Undervisningen skal gis samlingsbasert. Oppretting av et mastergradsprogram i sosialt arbeid har vært en langsiktig satsing fra Institutt for sosialt arbeid og barnevern ved Finnmarksfakultetet. Instituttet har over de senere årene jobbet strategisk med rekruttering, oppbygning av kompetanse, kvalifisering og økt forskningsaktivitet. En arbeidsgruppe opprettet av instituttet har gjennomført en grundig høring blant en rekke viktige samfunnsaktører i Troms og Finnmark. Dette ble gjort gjennom opprettelse av en ekstern referansegruppe med representanter hovedsakelig fra relevante offentlige institusjoner og bachelorstudenter i sosialt arbeid. Referansegruppen har bidratt med innspill på hvilke kompetansebehov det sosialfaglige arbeidsområdet trenger, og hvordan en mastergradsutdannelse i sosialt arbeid best kan settes sammen og organiseres for å imøtekomme disse behovene. I fusjonsvedtaket mellom UiT og tidligere Høgskolen i Finnmark ble det vedtatt at det sosialfaglige miljøet skal styrkes. Det ble også bestemt at det sosialfaglige miljøet på sikt skal samles under Finnmarksfakultetet og at det etter hvert skal opprettes et mastergradsprogram i sosialt arbeid ved Institutt for sosialt arbeid og barnevern. Fakultetsstyret ved Finnmarksfakultetet vedtok å anbefale oppretting av programmet i sitt møte den (sak FS 23/14). Kort beskrivelse av programmet og tilhørende studieplan Mastergradsprogrammet i sosialt arbeid skal tilbys som et samlingsbasert studium som kan tas på heltid over 2 år eller deltid over 4 år. Det vil være 4 fysiske samlinger per semester samt bruk av IKT. Studieprogrammet består av 6 emner. Masteroppgaven utgjør 45 studiepoeng, og de øvrige 5 emnene er vektet med 15 studiepoeng. Opptaket skal være adgangsregulert til 15 studenter per kull heltid og deltid. Denne begrensningen settes først og fremst for å sikre nok veiledningsressurser til alle studentene på masteroppgaven. Fordi undervisningen etter planen skal samkjøres med andre kull på en rekke emner, vil også dette sette begrensninger på hvor mange studenter som kan tas opp på hvert kull for samtidig å sikre et godt læringsmiljø på samlingene. Institutt for sosialt arbeid og barnevern deltar i en rekke internasjonale nettverk med avtaler for forskningsarbeid og studentutveksling. Det legges til rette for at studenter på masterstudiet kan ta delstudier i utlandet som det valgfrie emnet i 3. semester for heltidsstudenten og 5. semester for deltidsstudentene. Målgruppen for programmet er sosialarbeidere med høyere utdanning, som for det meste vil være sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. Det skal stilles krav om relevant fordypning av minimum 80 studiepoengs omfang innenfor studieprogrammets fagområde. Søkere med annen samfunnsfaglig og/eller pedagogisk høyere utdanning kan tas opp etter nærmere bestemmelser. Disse søkerne må i tillegg ha minimum 2 års relevant sosialfaglig yrkeserfaring. For å få opptak til masterstudiet må søkere ha gjennomsnittskarakter C fra bachelorgrad, cand. mag. eller annen tilsvarende grad/utdanningsløp. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side38

39 Emnene som inngår i programmet evalueres forløpende. Ved avslutning av hvert emnes undervisningsperiode skal det gjennomføres dialogbaserte evalueringer mellom studentene og emneansvarlig. Programstyret vil gjennomgå emneevalueringene og foreta en årlig programevaluering. Begrunnelse og samfunnsrelevans Finnmarksfakultetet begrunner sin søknad med at det er (1) stor etterspørsel etter masterstudium innen sosialt arbeid i regionen, (2) at det er et økt behov for sosialfaglig kompetanse på høyere nivå, og (3) med at det er et økende internasjonalt fokus på marginalisering av urfolk og minoriteter. Opprettelse av Mastergradprogram i sosialt arbeid er også i tråd med intensjonene i Strategi for UiT mot 2020, hvor det er satt fokus på å etablere en mastergrad i sosialt arbeid for å bidra til nødvendig og etterspurt kompetanse på dette området. En mastergrad utvider også mulighetene for kandidatene på arbeidsmarkedet. Sosialarbeidere har en viktig rolle i velferdssamfunnet og samfunnsutviklingen krever at sosialt arbeid som fag og profesjon er i kontinuerlig utvikling. Ny kunnskap og evne til å analysere og reflektere er nødvendig for å utøve sosialfaglig arbeid i et komplekst samfunn som kontinuerlig er i endring. Formålet med masterprogrammet er å utdanne kandidater som kan møte fremtidig behov for spesialisert kunnskap på høyere nivå innenfor ulike fagområder for sosialt arbeid. Gjennom fremtidsrettet kompetanseheving skal mastergradsstudiet kvalifisere kandidater til å utøve sosialt arbeid, håndtere reformer, omstillinger og samarbeidsutfordringer. Målgruppe og rekruttering Mastergradsprogrammet skal primært være et tilbud til sosialarbeidere med høyere utdanning som i praksis er sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. Studiet er tilpasset både de som er nyutdannede bachelorstudenter og de med kortere eller lengre arbeidserfaring fra feltet. Bachelorstudiet i sosialt arbeid har i de senere årene hatt en god rekruttering samtidig som det har vært en høy gjennomføringsgrad på studiet. Helt fra 1986 har UiT og Høgskolen i Finnmark uteksaminert et stort antall bachelorstudenter i sosialt arbeid og i barnevern. Instituttet har derfor en relativt stor målgruppe blant egne uteksaminerte bachelorkandidater i sosialt arbeid. Mastergradsprogrammet i sosialt arbeid vil samtidig også være søkbart for kandidater med bachelorgrad i barnevern, vernepleie eller andre relaterte fag. Søkertallene på mastergradsprogrammer i sosialt arbeid andre steder i landet viser at studiet er ettertraktet og har mange søkere. Ettersom mastergradsprogrammet som det søkes om ved Finnmarksfakultetet skal organiseres samlingsbasert og med muligheter for deltidsforløp, gjøres studieprogrammet tilgjengelig for enda flere. Samlingsbasert organisering øker derfor rekrutteringspotensialet både lokalt og nasjonalt. Forskning og fagmiljø Fakultetet opplyser at Institutt for sosialt arbeid og barnevern over de siste årene har hatt fokus på systematisk kompetanseheving av ansatte på instituttet gjennom stipendiatstillinger, deltakelse i førstelektorprogram, mentorordning og strategisk fordeling av FoU-tid. Dette har resultert i opprykk for flere av instituttets ansatte. Alle vitenskapelige ansatte i fagmiljøet som vil bli tilknyttet masterprogrammet i sosialt arbeid har fast stilling ved Finnmarksfakultetet. Dette skal UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side39

40 bidra til å sikre stabilitet og kontinuitet i fagmiljøet, samt sikre at det er tilstrekkelige ressurser til å veilede studentene på masteroppgaven. Finansiering Fakultetet opplyser at master i sosialt arbeid finansieres over instituttets eksisterende budsjett. For å klare dette er det planlagt å gjennomføre følgende tiltak: Samkjøring av undervisning: Deltidsstudentene vil i stor grad ha undervisning samkjørt med heltidsstudenten. Alle emnene tilknyttet sosialt arbeid vil bli samkjørt mellom heltidsutdanningen og deltidsutdanningen. Det er også en målsetting for fakultetet å tilby fellesemner i vitenskapsteori og forskningsetikk, og forskningsmetode for alle tre masterutdanningene ved Finnmarksfakultetet (Tourism Studies, idrettsvitenskap og det omsøkte programmet i sosialt arbeid). Redusert opptakshyppighet: Institutt for barnevern og sosialt arbeid har årlig oppstart av heltidsutdanning på bachelornivå i sosialt arbeid og barnevern ved Campus Alta, samt bachelor i barnevern ved Campus Kirkenes. I tillegg startes det årlig opp deltidsutdanning på begge studier ved Campus Tromsø. For å finansiere oppstart av master i sosialt arbeid, vil instituttet ikke starte opp deltidsutdanningene ved Campus Tromsø i De ressurser som alternativt hadde vært brukt på oppstart og drift av disse to deltidsutdanningene vil dermed frigis til masterprogrammet i sosialt arbeid. Instituttet vil deretter veksle mellom oppstart av masterutdanning og oppstart av deltidsutdanning i bachelorprogrammet ved Campus Tromsø, slik at det ikke er opptak til deltidsutdanning på bachelornivå de årene det er opptak til masterprogrammet. På denne måten frigis ressurser til å dekke både undervisning- og veiledningsbehovet, samt de administrative oppgavene knyttet til opptak og oppstart av masterstudiet. På masteroppgaven vil størstedelen av ressursbehovet være på individuell veiledning av studenter. Vurderinger Oppretting av mastergradsprogram i sosialt arbeid vurderes å være et riktig steg videre i universitetets satsing på dette fagområdet. Undersøkelser fakultetet har gjort blant relevante offentlige institusjoner viser også et klart og tydelig behov for denne type mastergradsprogram. Rekrutteringen til UiTs studieprogrammer skal være stor nok til at det kan etableres og opprettholdes et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. På grunnlag av fakultetets redegjørelse og undersøkelsene som er gjort, vurderer universitetsdirektøren at master i sosialt arbeid har et godt potensiale for å oppnå dette. I følge fakultetet er NOKUTs krav til fagmiljø i henhold til tilsynsforskriften oppfylt. Fagmiljøet tilknyttet mastergradsprogrammet i sosialt arbeid består av så mange som 15 vitenskapelige ansatte, men med svært ulik innsats inn i studiet. En bredde i fagpersoner tilknyttet studiet kan være positivt fordi dette sikrer en bredde i faglig bakgrunn. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at en slik bredde også kan føre til utfordringer knyttet til helhet og kontinuitet i undervisningen, spesielt når andel innsats inn i studiet er så liten hos mange av bidragsyterne. Universitetsdirektøren ber fakultetet være oppmerksom på disse forholdene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side40

41 Ifølge NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning må fagmiljøet knyttet til masterprogram drive aktiv forskning og det kreves dokumenterte resultater på et høyt nivå. Fakultet oppgir at det er et forskningsaktivt fagmiljø, og instituttet legger opp til at å inkludere studentene aktivt i forskningsmiljøet. På denne måten vil studentene få faglig innspill på eget arbeid med masteroppgavene, samt kunne bidra til kunnskapsproduksjon innen sine valgte tema. Universitetsdirektøren legger til grunn at de dokumenterte resultatene er på et høyt nivå og at fakultetet legger til rette for videre forsknings- og utviklingsaktivitet knyttet til studiet. Det nye studieprogrammet skal finansieres innenfor fakultetets egne midler og krever ikke supplerende tildelinger. Studieplanen til master i sosialt arbeid er gjennomgått og er i all hovedsak utformet i henhold til de krav og bestemmelser som er beskrevet i universitetets kvalitetssystem. Det forutsettes at læringsmålene er i tråd med læringsmålene som er spesifisert i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Universitetsdirektøren har ingen øvrige merknader og anbefaler oppretting av mastergradsprogram i sosialt arbeid med oppstart høsten Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandlere: Hege Svendsen og Birgitte Ulvevadet, Avdeling for utdanning Vedlegg: 1. Søknad om oppretting av Mastergradsprogram i fagdidaktikk 2. Forslag til studieplan for Mastergradsprogram i fagdidaktikk 3. Søknad om oppretting av Mastergradsprogram i sosialt arbeid 4. Forslag til studieplan for Mastergradsprogram i sosialt arbeid UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8 Side41

42 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2014/2730 Dato: Avdeling for utdanning Søknad om oppretting av mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere, trinn Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) anbefalte i møte (sak ILP 28/14) å søke om oppretting av et mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere for trinn, samt å godkjenne vedlagte studieplan. Mastertilbudet skal samkjøres med integrert master i lærerutdanning for trinn. Tilbudet er planlagt med tanke på oppstart høsten Instituttet mener at en fagdidaktisk master for lærere er i tråd med de nasjonale føringer knyttet til videreutdanning av lærere, og departementets krav om kompetanseheving i skolen. I tillegg har UiT Norges arktiske universitet (UiT) satt seg som mål, i vedtatt strategiplan, at universitetet skal være nasjonalt ledende på lærerutdanning. Forslaget passer derfor godt inn i UiTs satsing på lærerutdanning. Bakgrunn/behov Samkjøring av emner og utnytting av kapasiteten på instituttet På master i lærerutdanning trinn har instituttet god kapasitet på de fleste fag. Det første kullet er slik på masterfagene: Matematikk: 15 Engelsk: 5 Norsk: 10 Samfunnsfag: 6 Kunst og håndverk: 3 Instituttet kan dermed øke studentgruppene på masteremne (30 stp., høstsemestret i det femte studieåret). I tillegg vil det være en viktig verdi for utdanningen at lærere ved UiT og lærere under utdanning kan spille på hverandre og bidra med de ulike erfaringer man har både fra praksisfeltet og den teoretiske kompetansen. Instituttet ser det også som en stor fordel å få større kull på masteroppgaven. Dette vil kunne sikre at man kan etablere grupper med beslektede problemstillinger, slik at man kan få til et læringsmiljø hvor studentene både hjelper og utfordrer hverandre. Behovet i skolen I juni 2015 uteksaminerer ILP inntil 68 masterstudenter til grunnskolen (39 på utdanningen og 29 på 1. 7.utdanningen). Dette øker behovet for at lærerne som er i skolen ønsker å ta master for å være konkurransedyktige og for å få interessante arbeidsoppgaver i kraft av å være en faglig ressursperson. I februar reiste ansatte ved instituttet rundt på universitetsskolene og informerte om masteren og hva våre studenter skal gjøre i skolen. I den forbindelse spurte instituttet om det var interesse for å ta master som videreutdanning. Et stort antall på alle skoler viste interesse. Skolene er tjent med at flere tar utdanning på masternivå, da dette vil høyne kompetansen i skolen. En slik satsning er dermed i tråd med de nasjonale føringer vedrørende videreutdanning av lærere. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side42