Valg Musikernes fellesorganisasjon. forbundet for utøvende kunstnere og pedagoger. En brosjyre til medlemmer og tillitsvalgte

Transkript

1 Valg 2011 En brosjyre til medlemmer og tillitsvalgte Musikernes fellesorganisasjon forbundet for utøvende kunstnere og pedagoger 1

2 Valget 12. september 2011 MFOs forbundsstyre vedtok på sitt møte i februar i år forbundets handlingsplan for Handlingsplanen, sammen med prinsipprogrammet, danner grunnlaget for MFOs politiske og faglige arbeid. MFO har arbeidet aktivt overfor de politiske partiene og myndigheter for å få gjennomslag for våre saker. Les mer om dette på LO-kongressen i 2009 vedtok i sitt Langtidsprogram for et eget kapittel om kultur. Deler av dette er tatt inn i denne brosjyren. Siden 2005 har MFO fått gjennomslag for mange av sine viktigste kunst- og kulturpolitiske saker. Gjennom Kulturloven har vi nå helt andre muligheter til å påvirke sentrale og lokale myndigheter. Det blir nå opp til oss som kunst- og kulturarbeidere å utnytte at det fins en lov, og å fylle rammene i denne. Jeg vil også minne om hva det store Kulturløftet har ført til av økte overføringer til kulturlivet, og til nye og spennende aktiviteter. I september 2010 ble også rapporten «Kulturskoleløftet Kulturskole for alle» overlevert Kunnskapsdepartementet. Dette har gitt oss nye ideer, entusiasme og visjoner for hvordan Norge som kulturnasjon skal utvikle seg. Med dette som utgangspunkt er mulighetene for å skape en lokal kulturpolitisk offensiv bedre enn på lenge. Jeg vil derfor oppfordre alle MFOs medlemmer til å delta i den lokale valgkampen, stille på valgmøter, skrive innlegg i lokalavisen, engasjere seg i lokalpartienes valgkamp, og fronte kunst- og kulturområdets sentrale og vitale del av lokalmiljøet. Du finner adressene til partienes hjemmesider i dette heftet. MFOs medlemmer er avhengige ikke bare av de rammer som Storting og regjering setter, men også av hva som blir vedtatt i fylkesting og kommunestyrer. Jeg håper derfor alle aktivt benytter seg av stemmeretten sin den 12. september. Jeg ønsker alle godt valg! Vennlig hilsen Musikernes fellesorganisasjon Renée Rasmussen forbundsleder Foto: Nicolaas A. Kippenbroeck 2

3 MFOs prinsipprogram vedtatt av MFOs 3. ordinære landsmøte, oktober Musikernes fellesorganisasjon (MFO) er og skal være Norges største kunstnerorganisasjon. MFO skal arbeide for: at medlemmene sikres gode lønns- og arbeidsvilkår. gode rammevilkår for utøvere i det profesjonelle kunst- og kulturlivet. at arbeidsmarkedet for profesjonelle, utøvende kunstnere styrkes. at Kirkens rammevilkår for arbeid med kunst og kultur styrkes og utvikles. en helhetlig musikk- og kunstutdannelse med høy faglig standard og stor bredde. at kulturelle aktiviteter med profesjonalitet og kvalitet skal være tilgjengelig for alle landets innbyggere. at kulturskolene utvikles som lokale ressurssentra for kunst og kultur. å være aktiv, tydelig og synlig i den kunst-, kultur-, kirke- og utdanningspolitiske debatten. økt medlemsoppslutning for musikkområdet og andre yrkesgrupper som arbeider med kunst og kunstfag. styrking av organisasjonsdemokratiet med motiverte og kunnskapsrike tillitsvalgte. integrering og mangfold både i kulturlivet og i egen organisasjon. nettverksbygging innenfor kulturlivet. økt respekt for profesjonalitet og faglig spisskompetanse. en organisasjonsstruktur hvor samtlige medlemmers behov og interesser blir ivaretatt på lik linje. 3

4 Utdrag fra LOs handlingsprogram for , fra kap. 11, kultur 1 Et aktivt og mangfoldig kunst og kulturliv er viktig for å gi våre liv et rikere og mer fullverdig innhold. Alle må gis tilgang til kunstopplevelser og kulturaktiviteter, uten å bli hindret av høye kostnader og lange avstander. Dette sikres best gjennom offentlig finansiering og gode støtteordninger. Både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet må bli et satsningsområde. Kultur er et samfunnsansvar Et bredt og aktivt kunst- og kulturliv gir økt livskvalitet og er et samfunnsansvar. Kommersialisering fører til ensretting. Det må satses på bredde og elite, institusjoner og frie grupper. Det offentlige må ta et større ansvar for å øke tilbud, tilgjengelighet og kvalitet for å fremme barn og unges deltakelse i kulturlivet. Grunnlaget for et rikere samfunn legges i arbeidet med barn og unge. Kultur skaper nærhet og samhold mellom mennesker, og er som sådan også fredsskapende, fordi det gjennom kulturaktiviteter oppstår et samspill mellom mennesker som går på tvers av politiske, sosiale, etniske, religiøse og språklige grenser. Uten satsing på kunst og kultur stagnerer et samfunn. Kulturen må bli mer synlig i hverdagen. Kunst og kultur er fellesskapets uttrykk, og gir uttrykk for verdier, håp og drømmer. I kampen for velferdssamfunnet, i arbeidet for rettferd, solidaritet, menneskeverd og fred, har kunst og kultur en viktig plass. LO vil arbeide for gode vilkår for samisk kunst og kultur, og for at Norge framstår som en flerkulturell nasjon med et mangfold av kulturelle uttrykk. Kultur skaper arbeidsplasser LO ønsker en systematisk satsing på kultur som næring, og vil arbeide for å trygge kunst- og kulturrelaterte arbeidsplasser ved å arbeide for gode rammebetingelser for kunst- og kulturlivet og være aktiv og tydelig i den kunst-, kultur-, kirke- og utdanningspolitiske debatten. LO skal videre arbeide for økt medlemsoppslutning fra alle kunstfaglige yrkesgrupper, og for bedre levekår for kunstnere, herunder også trygde- og pensjonsordninger. Garantiinntekten for kunstnere må følge normal lønnsutvikling, og det må satses på flerårige stipender. 1 Dette er et utdrag fra kap. 11. Hele LOs handlingsprogram finner du på; 4

5 Sterkere offentlig satsing Det er fortsatt nødvendig med en sterkere offentlig satsning på kultursektoren. Den nye kulturloven må følges opp på en aktiv måte av både staten, fylkeskommene og kommunene, for å sikre alle landets innbyggere et godt og variert kunst og kulturtilbud. LO vil fortsatt arbeide for at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Det må satses videre på utbygging og vedlikehold av lokale kulturbygg. Det er viktig å satse videre på den kulturelle spaserstokk, som gir eldre mulighet til å få et kulturtilbud, uansett livssituasjon. Skolene har en viktig rolle Skolen har en viktig rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og verdier knyttet til kunst og kultur. Kulturell kompetanse kommer til å ha stor betydning for framtidens arbeidsliv og næringsliv. LO vil derfor arbeide for å øke skoleverkets kompetanse innenfor estetikk, kunst og kultur. LO ønsker en sterkere satsing på musikk- og kulturskolene. Alle barn som ønsker det, bør få gå på kulturskole. Det er i mange kommuner fortsatt lange ventelister for opptak, samtidig som høye egenandeler er blitt et reelt hinder for bred og demokratisk deltakelse. LO vil arbeide for at det fastsettes nasjonale krav til faglig nivå, bredde og kapasitet i kulturskolene, og en øvre grense for egenbetaling i kulturskolene. LO mener også at det er viktig å satse på den kulturelle skolesekken, som gir barn og unge over hele landet muligheten til å møte profesjonell kunst og kultur. Foto: Nicolaas A. Kippenbroeck 5

6 Kulturløftet I og II Kulturløftet ble lansert i 2004 av SV, AP og SP, og var det første store samarbeidet mellom de rødgrønne partiene. Kulturløftet består av 15 konkrete punkter, hvorav det viktigste er målet om at 1 % av statsbudsjettet skal brukes på kultur innen I 2009 ble Kulturløftet II lansert, nå med 17 punkter. Kulturløftet er med andre ord et løfte om at bevilgingene til kultur skal økes kraftig slik at alle deler av kulturlivet får et løft. Det innebærer også andre endringer som er til gode for kulturlivet, slik som opprydding i ulike støtteordninger og liknende. Kulturløftet har gitt kulturen et historisk løft i stortingsperioden Den rødgrønne regjeringen har økt kulturbudsjettet med 2 milliarder, og bare økningen i 2009 alene er mer enn dobbelt så mye som hva Bondevikregjeringen økte på 4 år. Det er skrevet stortingsmeldinger om de fleste av feltene innen kulturen om Den kulturelle skolesekken, om frivillighet, film, NRK/mediepolitikken, dataspill, knutepunktinstitiusjoner, mangfoldsåret, rytmisk musikk, språk, scenekunst, bibliotek, og digitalisering. Kulturloven trådte i kraft 1.august Det er gjennomført en levekårsundersøkelse blant kunstnere, og Kulturløftet gjør at flere kunstnere kan leve av kunsten sin. Kulturløftet II 1% av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014 Kulturskole for alle barn som ønsker det Gi frivilligheten et løft Styrke bibliotekene og norsk språk Støtte opp om den norske filmsuksessen Satsing på norsk musikk i alle sjangre Satse på dans Et godt teater og operatilbud i hele landet Satse på arkitektur, billedkunst og kunsthåndverk Ta vare på norsk kulturarv Kultur hele livet Sikre mangfold, likeverd og likestilling Samisk kultur Bedre kunstneres levekår Øke den lokale kulturinnsatsen Internasjonal kultursatsing Satse på næringsutvikling og kultureksport 6

7 Kulturloven Kulturloven trådte i kraft 1. august 2007, og presiserer hvordan oppgavene er fordelt mellom staten, fylkeskommunen og kommunene: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) 1. Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 2. Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a. skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b. verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, c. delta i kulturaktivitet, d. utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. 3. Statens oppgåver Staten skal fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd over heile landet gjennom rettslege, økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak. Staten skal utforma verkemiddel og gjennomføra tiltak for å fremja og verna eit mangfald av kulturuttrykk i samsvar med internasjonale rettar og plikter. 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. 5. Felles oppgåver Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. 7

8 Partienes kulturpolitikk 1 Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har i fellesskap lansert Kulturløftet II som gir uttrykk for hva disse partiene vil gå inn for i neste periode: Kulturløftet II 1. 1% av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014 Økningen skal komme alle kunstformer og sjangre til del. Det skal tilstrebes en jevnere fylkesvis fordeling av kulturmidlene. Stortingsmeldinger og handlingsplaner fra perioden skal følges opp. Vi vil styrke kulturforskningen. 2. Kulturskole for alle barn som ønsker det Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling. 3. Gi frivilligheten et løft Satse 1 milliard på momskompensasjon for frivilligheten og sikre forutsigbare rammebetingelser gjennom Norsk Tipping og grasrotandelen. Gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å skaffe egne inntekter. Vi vil samarbeide med de frivillige organisasjonene om inkludering og folkehelsearbeid. Det frivillige kulturlivet skal styrkes. Antall frivillighetssentraler skal økes vesentlig. 4. Styrke bibliotekene og norsk språk Styrke bibliotekene som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevelser. Bidra til et kvalitets- og kompetanseløft i bibliotekene gjennom utviklingstilskudd og modellbibliotek og bruk av ny teknologi. Innkjøpsordningene for litteratur skal styrkes. Etablere en norsk Språkbank. Sikre nynorsken gode kår. Gjøre 2010 til et nasjonalt leseår. 5. Støtte opp om den norske filmsuksessen Målet er at Norge skal bli ledende i Norden på film, TV-drama og dokumentar, og at 25 % av kinomarkedet skal bestå av norske filmer. Norsk film skal 1 Dette er bare et utdrag av hva partiene mener, se partienes hjemmesider for fullstendige programmer. 8

9 hevde seg internasjonalt. Det skal satses på filmmiljøer i regionene. Målet er at kvinner skal inneha minst 40 % av nøkkelposisjonene i norsk film. 6. Satsing på norsk musikk i alle sjangre Sikre et godt og variert konserttilbud over hele landet. Bidra til at det utgis mer norsk musikk. Støtteordningene for musikk skal styrkes og utvikles. Det skal etableres en digital innkjøpsordning som gjør musikk tilgjengelig via bibliotekene. Vi skal styrke orkestrene og ensemblene og fullføre etableringen av Nordnorsk Symfoniorkester. Styrke kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling. 7. Satse på dans Støtte opp om den positive utviklingen i norsk dans blant annet gjennom å styrke tilskuddsordningen for dans. Det skal satses på talentutvikling innen dansekunsten. Det skal være en bred satsing på mange ulike danseuttrykk over hele landet. Nasjonalballetten skal styrkes. 8. Et godt teater- og operatilbud i hele landet Vi vil sikre et godt teatertilbud, blant annet gjennom å styrke institusjonsteatrene, den frie scenekunsten og teaterfestivalene. Barne- og ungdomsteater og amatørteater skal få et løft. Region- og distriktsoperaene skal styrkes. Den Norske Opera skal ha internasjonal kvalitet og bidra til et operatilbud i hele landet. 9. Satse på arkitektur, billedkunst og kunsthåndverk Styrke norsk arkitektur og stedsutvikling ved å følge opp den nasjonale handlingsplanen for arkitektur. Satse på billedkunst og kunsthåndverk blant annet gjennom å utvikle visningsarenaene. Styrke stipendordningene og legge særlig til rette for unge kunstnere. Det skal satses på kunst i offentlige rom. 10. Ta vare på norsk kulturarv Styrke kulturformidlingen gjennom museene, blant annet ved digitalisering av kulturarven. Sørge for at folkemusikk, folkedans og håndverkstradisjonene har gode vilkår. Formidlingen av kirkekultur skal styrkes. Kultur skal stå sentralt i Grunnlovsjubileet Kultur hele livet Tredoble satsingen på den kulturelle spaserstokken og gjøre satsingen permanent. Styrke den kulturelle skolesekken og sette i gang et pilotprosjekt med et profesjonelt kulturtilbud i barnehagen. Innføre kulturkort for ungdom i alle fylker som ønsker det. Gi flere et tilbud om kultur på arbeidsplassen. 9

10 12. Sikre mangfold, likeverd og likestilling Legge til rette for at kunst og kulturlivet gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet og følge opp erfaringer og tiltak fra Mangfoldsåret. Arbeide for likestilling på alle områder i kulturlivet. Motarbeide sjangersjåvinisme og sørge for likeverd mellom kunstformer og sjangre. 13. Samisk kultur Samisk kultur skal bevares og videreutvikles. Gjennomføre et samisk kulturløft ved å øke kulturbevilgningen til Sametinget. Samisk språk skal styrkes. 14. Bedre kunstneres levekår Vi vil bedre kunstneres levekår, med hovedvekt på inntektsvilkår og velferdsordninger. Forbedre stipendsystemet og støtte etableringen av en danse- og teaterallianse. Sikre kunstnernes rettigheter til egne åndsverk. På basis av dette bruke mulighetene som ny teknologi gir. 15. Øke den lokale kulturinnsatsen Vi vil være pådrivere for lokal innsats på kulturområdet, blant annet gjennom fortsatt styrking av kommuneøkonomien. Sørge for gode kulturarenaer i hele landet, gjennom å øke bevilgingen til kulturbygg. Bidra til at kulturlovens forpliktelser følges opp. Desentralisere beslutninger og redusere byråkrati slik at mer penger går til aktivitet. 16. Internasjonal kultursatsing Legge til rette for økt kulturutveksling mellom Norge og andre land. Det skal støttes opp om kulturarbeidet i nordområdene og om den norsk-russiske kultursamarbeidet. Kultur skal brukes aktivt i norgesprofilering. 17. Satse på næringsutvikling og kultureksport Det skal stimuleres til kultur- og næringsprosjekter og økte private bidrag til kultur. Utvikle potensialet i koblingen mellom kultur, næring og reiseliv. Legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av egen kunst. Det skal legges til rette for at mer av norsk kultur kan eksporteres til utlandet. Les mer:

11 Venstre vil Videreføre og oppjustere de eksisterende stipendordningene. Forenkle skjemaveldet for kunstnere med enpersonsforetak. Innføre et eget næringsfradrag. Utrede muligheten for bedre pensjonsordninger for kunstnere. Revurdere innkjøpsordningene, og utvide dem blant annet til å gjelde nye digitale medier. Gi kulturarbeidere lettere adgang til visum. Gi offentlig støtte til flerkulturelle kulturinstitusjoner. Styrke satsingen på kunst- og kulturuttrykk i det offentlige rom. Utvikle ordninger som i større grad åpner for at staten kan bidra til lokal stedsutvikling etter lokale initiativ. Gi frivillige foreninger tilgang til langsiktige, trygge og etisk forsvarlige inntektskilder. Sette i gang et arbeid med sikte på å fjerne merverdiavgiftskostnadene for frivillige organisasjoner. Styrke støtteordningene for barne- og ungdomsorganisasjonene. Frigjøre frivillige lag og foreninger fra Norsk Tippings spillepenger og aggressive markedsføring av pengespill. Øke bidragene til regionale filmfond og filmsentra. Ha en samordnet satsing på statlige og regionale filmfond. Gi bedre rammevilkår og belønningsordninger for visning av nyskrevet norsk dramatikk. Sikre gode arbeidsvilkår for statlig støttede kulturinstitusjoner i alle regioner, som regionteatre, distriktsmusikere, distriktsoperaer og symfoniorkestre. Gjennomgå ordningen med knutepunktsinstitusjoner og sikre forutsigbar og tilfredsstillende støtte til et bredt utvalg av festivaler, spel og større kulturarrangement. Styrke forskning og utdanning innen spill, spillprogrammering og spilldesign. Gi Norsk kulturråd større frihet til å forvalte sine offentlige tilskuddsordninger. Redusere opphavsrettens vernetid. At norske åndsverk gjøres tilgjengelige for fri bruk når vernetiden utløper. Nasjonalbiblioteket skal gis ansvaret for å registrere og synliggjøre disse verkene. Sette i gang en offentlig utredning for å oppdatere dagens åndsverks- og opphavsrettslovgivning, både nasjonalt og internasjonalt. Les mer: 11

12 Fremskrittspartiet vil at kulturpolitikk skal være for publikum, ikke for kulturarbeidere. la folk selv bestemme hva som er god kultur. verne om og sikre den norske kulturarven, og ønsker en liste over de viktigste verk innen hver sjanger. stille krav til alle som mottar offentlig støtte, slik at de må tilby noe som publikum vil ha. avvikle NRK-lisensen og stykke opp og selge NRK, ut fra at det ikke er en offentlig oppgave å tilby underholdning. gi mva-fritak til frivillige lag og organisasjoner. at mer av den offentlige støtten skal gå til frivillig og deltakende kultur. få fortgang i digitaliseringen av arkiv, bibliotek og museer. at foreldre og den enkelte skole skal bestemme hvordan de vil bruke penger fra den kulturelle skolesekken. kutte garantilønn og stipender, slik at kunstnere må leve av det de selv skaper. Les mer: Høyre vil styrke mangfoldet i kulturlivet gjennom å bidra til å bygge opp en sterk kultur- og næringslivsorganisasjon. satse mer offensivt på utvikling av kulturbaserte næringer. legge til rette for skatteincentiver som kan utløse direkte gaver og opprettelse av private fond og stiftelser. at statlige tilskuddsordninger skal administreres på avstand fra Kulturdepartementet, slik intensjonen var med Norsk kulturråd. styrke fagmiljøene også utenfor Oslo, som bl.a. regionale filmfond, nettverk for scenekunst og operanettverket. redusere antallet statlig oppnevnte styremedlemmer i kulturinstitusjonene. styrke de frie gruppene og ensemblene. styrke norske utdanningstilbud innen kunst og kultur. støtte våre bærende nasjonale kulturinstitusjoner. styrke Kulturminnefondet. at boklån fremdeles skal være gratis. gjøre et løft for digitaliseringen av museumsfeltet og de offentlige og private arkivene, og i større grad ta teknologi i bruk til digitalisering, lagring, spredning og formidling. 12

13 sikre et desentralisert kulturliv ved å opprette og støtte knutepunktinstitusjoner og regionale sentre. sikre opphavsrettigheter til åndsverk. Allmennhetens interesse i å utnytte verk uten kompensasjon må ikke trekkes så langt at det fører til stagnasjon i utviklingen av nye verk og ny kunst. Les mer: Kristelig folkeparti vil følge opp «Kulturpolitikk fram mot 2014». styrke kulturskolene og øke midlene til pedagogisk utvikling. styrke formidlingen av smale kulturuttrykk, folkekultur og minoritetskultur. styrke musikkensembler, orkestre og festivaler over hele landet. styrke det frie kunstfeltet. arbeide for bedre skatte- og trygdeordningene for kunstnere som er selvstendig næringsdrivende. verne opphavsretten. arbeide for bedre samordning av den statlige frivillighetspolitikken. sikre det frivillige kulturlivet et økonomisk løft. doble kulturminnefondet. etablere bedre støtteordninger for vedlikehold av vernede private bygg. opprette en finansieringsordning for å ta vare på kirkebyggene. verne og styrke norsk språk generelt og nynorsk skriftkultur spesielt. øke satsingen på kulturbasert næringsutvikling. innføre en skattefritaksordning for bedrifters avsetning av midler til kulturformål. føre en politikk på spill- og lotteriområdet som ikke fremmer spilleavhengighet. sikre den kulturelle skolesekken som et fullverdig kulturtilbud til alle skolebarn. Les mer: 13

14 Rødt vil at det spilles mer uavhengig norsk musikk på radio og i tv. at dominansen til det amerikanske musikkhegemoniet innen radio og tv drives tilbake både sjangermessig og i volum, til fordel for norsk musikk og musikk fra resten av verden. at tegneserier får sin egen innkjøpsordning gjennom Norsk kulturråd. øremerka midler til økt satsing på nye og uavhengige kulturuttrykk. at det rusfrie kulturtilbudet må bli styrka. økonomisk styrking av frivillig studiearbeid. permanent høyskoleutdanning for norsk folkekultur. at kunstner- og forfatterorganisasjonenes krav til økt bruk og vederlag blir innfridd. kommunale kulturskoler og internasjonale kultursentra over hele landet. at kulturskolene bygges ut med flere fag og at undervisning tilbys også til eldre. økte bevilgninger til idrettsorganisasjoner, musikk, korps og andre som tilbyr fritidsaktiviteter for barn og unge. økt andel av norsk, samisk og kvensk folkekultur, romanikultur og innvandrerkultur i mediene. å gjenopprette NRK som en riksdekkende kultur- og mediebedrift som ikke er markedsstyrt. Mangfoldige massemedier. Strengere avgrensinger av eierkonsentrasjon i mediebransjen. offentlig utbygd og eid bredbåndsnett gratis til alle husstander og arbeidsplasser. å øke bevilgningene til norsk filmproduksjon. rett til å dele informasjon, kultur og programvare med andre på ikke-kommersiell basis uten begrensninger. ingen innskrenkninger i retten til å sitere, kopiere, låne, gi bort eller selge informasjon. Les mer: 14

15 Noen spørsmål du kan stille i den lokale valgkampen: Vil ditt parti aktivt ta i bruk den nye kulturloven i din kommune? Vil ditt parti arbeide for å oppfylle kulturløftet II og bedre vilkårene for kunst og kultur lokalt? Vil ditt parti kartlegge deltid i kommunen og tilby hele stillinger? Vil ditt parti øke bevilgningene til kultur i din kommune? Vil ditt parti øke bevilgningene til kulturskolen? Hvordan vil ditt parti arbeide for at kulturinstitusjoner i din kommune skal kunne utvikle seg videre og få bedre rammebetingelser? Hva vil ditt parti gjøre i neste periode for å styrke det kulturelle mangfoldet? Hva vil ditt parti gjøre for å stimulere til kulturell næringsaktivitet, for å styrke kulturens infrastruktur og sørge for forutsigbare rammebetingelser? Eksempler på hva du kan gjøre i lokalmiljøet: Delta på folkemøter og stille spørsmål til lokalpolitikerne. Gå eventuelt sammen med andre kunst- og kulturorganisasjoner og inviter til egne kulturfolkemøter. Sett deg grundig inn i de lokale partiprogrammene og utfordre dem på sin kulturpolitikk. Viktige lokalpolitiske saker kan for eksempel være kulturtilskudd, billigere konsertlokaler, konsertstøtte, bygging av kulturhus, den kulturelle skolesekken, den kulturelle bæremeisen og spaserstokken og satsing på kulturskolen. Oppsøk partienes stands, de fleste er ute hver lørdag før valget, og gi tilbakemeldinger og utfordre politikerne ansikt til ansikt. Skriv innlegg i lokalavisen. 15

16 I dette heftet finner du de politiske partienes programpunkter om kulturpolitikk. Du kan lese mer på deres hjemmesider: 16 Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig folkeparti Rødt Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre