STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 Orientering ved Gausdal Bondelag SAKER TIL BEHANDLING: Sak 27/15 Sak 28/15 Sak 29/15 Sak 30/15 Sak 31/15 Sak 32/15 Sak 33/15 Sak 34/15 Sak 35/15 Sak 36/15 HØRING - VIDEREUTVIKLING AV PARTNERSKAPET MELLOM OPPLAND FYLKESKOMMUNE OG KOMMUNENE BYREGIONPROGRAMMET FOR LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDALEN - SAMARBEID OM VIDERE SATSING I FASE 2 REGULERINGSPLAN FOR SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY UTBYGGINGSAVTALE I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SAMEIET ÆLGEN 2 GANGS BEHANDLING - REGULERINGSENDRING AUSTLID FERIESENTER UTBYGGINGSAVTALE AUSTLID FRITIDSPARK KJØP AV NÆRINGSAREAL - FINANSIERING REGLEMENT FOR VA LEDNINGER I GAUSDAL KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR PLANLEGGING AV UTBYGGING/OMBYGGING AV FJERDUM SKOLE Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

2 Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 15/474 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 31/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING - VIDEREUTVIKLING AV PARTNERSKAPET MELLOM OPPLAND FYLKESKOMMUNE OG KOMMUNENE Vedlegg: Høringsdokument Aktivt lagspill mot 2020 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Dagens partnerskapsavtaler mellom Oppland fylkeskommune og kommunene går ut inneværende valgperiode, dvs. i Med bakgrunn i dette initierte fylkeskommunen i 2014 en evaluering av ordningen. Denne ble gjennomført av Østlandsforskning har, i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer. Evalueringen var basert på dokumentstudier og en kvantitativ spørreundersøkelse som ble sendt til politikere i kommunene og fylkeskommunen, samt nøkkelpersoner i administrasjonen. I tillegg ble det gjennomført casestudier av tre regioner: Gjøvik, Hadeland og Midt-Gudbrandsdalen. I disse regionene ble den kvantitative spørreundersøkelsen supplert med dybdeintervjuer. Resultatene fra Lillehammer-regionen baserer seg således utelukkende på de to førstnevnte datakildene. Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at ordningen totalt sett oppfattes som positiv. Partene er fornøyde med arbeidsformen og ønsker at den fortsetter. Regionrådene bidrar til å etablere felles forståelse av utfordringene regionalt. Regionrådene har ført til færre konflikter mellom kommunene og bidratt til etablering av arenaer for interkommunalt samarbeid. Partnerskapene har ført til en bedre og systematisk kontakt mellom regionene og Oppland fylkeskommune og det regionale utviklingsarbeidet er blitt mer målrettet. Fylkestingets styring oppfattes som styrket, men den kommunale politiske forankringen oppfattes som utilstrekkelig. Med bakgrunn i gjeldende partnerskapsavtale, evalueringen av og relatert dialog knyttet til dagens ordning, er det utarbeidet er forslag til prinsipper for videreutvikling av partnerskapet, som Fylkesutvalget nå har sendt på høring til kommunene og regionene i fylket med høringsfrist 6. mai. Komité for kultur, miljø og næring vil behandle saken i sitt møte den 3.juni. Forslag til ny avtale vil bli lagt frem for kommunene etter sommeren Nye partnerskapsavtaler skal etter planen være klare for signering innen utgangen av Det vil være det nye Fylkestinget som vil godkjenne den nye avtalen i sitt møte i oktober. Regionkoordinator og rådmennene har gjennomgått fylkeskommunens forslag til justering av partnerskapsordningen. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet et forslag til høringsuttalelse. Denne fremgår nedenfor. Side 3 av 63

4 Sak 27/15 Forslag til høringsuttalelse fra Regionrådet i Lillehammer-regionen og de 3 kommunene i Lillehammer-regionen: Innledning Partnerskapet mellom Oppland fylkeskommune og de samarbeidende kommunene er viktig for utviklingsarbeidet i regionene. Samtidig er det avgjørende å ha fokus på hvordan dette fungere og hvordan det kan utvikles videre. Vi deler derfor fylkeskommunens ønske om å videreføre og videreutvikle partnerskapsordningen. Vi slutter oss til mange av de forslagene som fylkeskommunen skisserer, men har også innvendinger til noen av disse. Nedenfor presenteres vår respons på fylkeskommunens forslag til prinsipper og økonomisk modeller for neste avtaleperiode. 1. Én felles avtale for alle kommunene Fylkeskommunens forslag: Avtalene skal inngås mellom fylkeskommunen og enkeltkommunene. Én felles avtale for alle kommunene vil videreføre det gode partnerskapet som er etablert over tid, og virker samlende på partene, bl.a. ved å være enige om grunnleggende prinsipper for både arbeidsform og mål for samarbeidet. Kommunens vurdering: Vi slutter oss til at det på overordnet nivå bør være en lik avtale som regulerer samarbeidet mellom OFK og kommunene gjennom regionrådet. I forhold til økonomi, mener vi imidlertid at det bør differensieres mellom regionene. Dette utdypes nærmere under punkt 11. nedenfor. 2. Flertallsbeslutning Fylkeskommunens forslag: Det er nå ønske om å forlate konsensusprinsippet til fordel for ordinære flertallsbeslutninger. OFK ønsker med dette å bidra til et mer reelt politisk og aktivt forum som i større grad er politisert. Det foreslås konkret at fylkeskommunen får én stemme i det enkelte regionråd, og at den enkelte kommune får én stemme. Dette innebærer at den enkelte kommune må være enige om hvordan kommunen skal stemme i en sak. Ved stemmelikhet, som kan oppstå, mener fylkeskommunen at dersom forslaget ikke oppnår flertall er det ikke grunnlag for vedtak i saken og bevilgning av midler. I avtalen skal det også gå klart frem at det er ved bruk av den felles potten partnerskapsmidler avstemming skal benyttes. Kommunens vurdering: Konsensusprinsippet har blitt lagt til grunn fra partnerskapet ble etablert. I det store og hele har konsensusprinsippet fungert tilfredsstillende i Lillehammerregionen, selv om det har vært diskusjoner knyttet til fortolkningen av prinsippet og faktisk fordeling av midler. Selv om ikke alle er hundre prosent enige til enhver tid, er det en grunnleggende holdning at alle må gi og ta. Det bidrar også til at partene må løfte blikket opp fra hva som gagner den enkelte kommune til hva som gagner regionen som helhet. Dette vurderes som en styrke for det regionale samarbeidet. Vi mener derfor at konsensusprinsippet bør videreføres og støtter således ikke forslaget om innføring av flertallsbeslutninger. Det foreslås imidlertid at det presiseres at Side 4 av 63

5 Sak 27/15 partnerskapsavtalen kun regulerer bruken av partnerskapsmidler og sånn sett ikke binder kommunene til å komme til enighet i andre saker som drøftes i regionrådet. Videre foreslås det at konsensusprinsippet skal settes på dagsordenen i regionrådene innledningsvis i valgperioden, for på den måte å tydeliggjøre formålet med og avklare eventuelle misforståelser og uklarheter knyttet til prinsippet. 3. Tydelige mål for samarbeidet Fylkeskommunens forslag: Det er nødvendig å etablere en felles og omforent forståelse for målet for samarbeidet. Etter fylkeskommunens mening bør partnerskapsinstituttet bygge på et ønske om å bygge opp under en vekst og utvikling i kommunene. Samarbeidet bør gi varig verdiskaping i kommunene og regionene. Et annet viktig mål er opprettholdelsen av det tette og gode samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene. Kommunens vurdering: Vi slutter oss til dette forslaget. 4. Regionkoordinatorens rolle Fylkeskommunens forslag: Fylkeskommunen ønsker å tydeliggjøre at regionkoordinator har en viktig rolle ved å være bindeledd mellom fylkeskommunen og kommunene. Fylkeskommunen ønsker å videreføre dekningen av 50 % av kostnadene til lønn for regionkoordinatorene. Det er viktig at regionkoordinatorrollen gis ansvars- og handlingsrom til å kunne drive regional utvikling i hele regionen i godt samarbeid med øvrige virkemiddelaktører. Kommunens vurdering: Vi slutter oss til dette forslaget. 5. Helhetlig planlegging/regionen må minimum ha en strategisk næringsplan som grunnlag for regionens prioriteringer og styringsretning Fylkeskommunens forslag: Uten helhetlig styring og planlegging kan bruk av ressurser bli tilfeldig og ikke målretta. For å kunne drive god regional utvikling må virkemiddelaktørene jobbe mot et felles mål. For å etablere en felles virkelighetsforståelse er arbeid med langsiktige planer viktig. Regional planlegging kan omfatte mye og mange ulike planer, men det viktige er at planene henger sammen. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for å følge opp dette. Det er viktig at alle eksisterende planer for utvikling i kommunene / regionen / fylket er klart definerte og at alle parter er kjent med disse. Fylkeskommunene mener det er viktig å tydeliggjøre krav om en strategisk næringsplan som et viktig grunnlag for partnerskapet. Kommunens vurdering: Vi slutter oss til dette forslaget 6. Næringslivet skal være representert i regionrådet Fylkeskommunens forslag: Det er etter fylkeskommunens mening viktig å få næringslivet inn i regionrådet, all den tid dette skal ivareta og legge til rette for næringslivet i regionen. Det er Side 5 av 63

6 Sak 27/15 viktig å legge til rette for næringslivets stemme, og det mener fylkeskommunen best gjøres ved å invitere inn en representant for en næringsforening eller næringsforum. Det bes om innspill på om det er en ansatt i for eksempel næringsforening eller en valgt representant fra næringslivet som skal inviteres inn. Fylkeskommunen mener at næringslivsrepresentanten skal gis tale- og forslagsrett. Kommunens vurdering: Vi er enig i at det er svært viktig med nær dialog mellom næringslivet og regionrådet i mange spørsmål og næringslivet trekkes også i dag inn i Regionrådet gjennom orienteringer knyttet opp mot konkrete problemstillinger og saker. Lillehammerregionen har pr. i dag ikke noen felles næringsforening og vi mener det vil være vanskelig å finne én fast representant som kan representere bredden i regionens næringsliv inn i regionrådsmøtene. Næringslivet har vært sterkt involvert i arbeidet med den regionale næringsplanen og gjennom opprettelsen av en regional næringsenhet og realiseringen av næringsplanen er det lagt opp til systematisk og tett dialog med næringslivet, både på bransjenivå og mer overordnet nivå f.eks. gjennom et årlig Regionting. Vi mener at man gjennom den nye organiseringen av det regionale næringssamarbeidet har lagt et grunnlag for en samhandling med næringslivet som er mer fruktbar enn å operere med en fast næringslivsrepresentant i regionrådet. Vi mener derfor at det bør være opp til den enkelte region å finne hensiktsmessige løsninger som ivaretar og synliggjør dialogen med næringslivet. 7. Regionrådet som arena og rådets rolle Fylkeskommunens forslag: Det er ønske om å opprettholde regionrådet som en viktig arena og motor for regional utvikling. Regionrådet som regional utviklingsaktør, og samlende for regionens prioriteringer, bør styrkes gjennom tydeligere prioriteringer og definerte fokusområder. Kommunens vurdering: Regionrådet i Lillehammer-regionen har lenge hatt en tydelig profil og prioritering av sin innsats. Dette ligger også til grunn i det videre arbeidet og har vært et premiss i utformingen av den regionale næringsplanen. Vi slutter oss følgelig til forslaget. 8. Representasjon i regionrådene Fylkeskommunens forslag: Fylkeskommunen ønsker å være kommunenes aktive og naturlige samarbeidspartner. Gjennom tydelighet og aktivt eierskap til regionalt utviklingsarbeid ønsker fylkeskommunen å delta på arenaen med politisk representasjon. Det ble i evalueringen lagt vekt på viktigheten av å ha representanter fra fylkesutvalget tilstede, og det foreslås å videreføre dette. Fra fylkeskommunens side er det også viktig å møte med en administrativ representant. Det er opp til regionrådet å avgjøre hvor mange politikere det er hensiktsmessig å delta med fra hver kommune. Fylkeskommunen mener kommunene bør møte med rådmann eller en representant for rådmannen, for å sikre god kobling mot det kommunale nivået. Kommunens vurdering: Vi støtter dette forslaget. 9. Kommunal forankring Side 6 av 63

7 Sak 27/15 Fylkeskommunens forslag: Det er viktig at det regionale utviklingsarbeidet forankres i det enkelte kommunestyret. Dette er primært et kommunalt ansvar. Samtidig kan dette settes litt i system gjennom å bidra til å informere om regionrådets arbeid i kommunestyret. Fylkeskommunen foreslår at en oppgave for regionkoordinator er å gjennomføre et årlig besøk i det enkelte kommunestyre for å informere om og forankre regionrådets arbeid. Kommunens vurdering: Den kommunale forankringen av det regionale utviklingsarbeidet er viktig og på dette området er det åpenbart et forbedringspotensial. Den årlige, regionale formannskapskonferansen som Regionrådet arrangerer, er et viktig virkemiddel i så måte, men det vil trolig også være hensiktsmessig og forankre arbeidet enda bredere også i kommunestyrene. Vi støtter forslaget om å sette forankringsarbeidet inn mot kommunene bedre i system. Årlige møter med kommunestyrene kan være et aktuelt virkemiddel, men det vil også kunne være andre tiltak som kan bidra til dette. 10. Ordfører-rådmannsmøter/arbeidsutvalg Fylkeskommunens forslag: Bruk av ordfører- rådmannsmøter/arbeidsutvalg kan avgrense den reelle debatten i regionrådet, og dermed svekke arenaen. Fylkeskommunen ønsker å få innspill fra kommunene til hvordan opprettelsen av eventuelle sideorganer til regionrådet kan styrke det helhetlige partnerskapsarbeidet, og eventuelt om og hvordan fylkeskommunen kan involveres i disse arenaene. Kommunens vurdering: Vi mener at det er opp til kommunene å bestemme hvordan de ønsker å legge til rette for møteplasser som stimulerer det regionale samarbeidet og vi kan ikke se at de regionale samarbeidsarenaene vi har i Lillehammer-regionen underminerer aktiviteten i Regionrådet. Ulike samarbeidsarenaer har ulik formål og hvilke aktører som inviteres inn på fast basis eller i tilknytning til konkrete saker, vil følgelig også variere. Dette gjelder også involveringen av fylkeskommunen. Økonomi Fylkeskommunen legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig nå å ta hensyn til eventuelle endringer som følge av kommunereformen. Videre vises det til at det i evalueringen kom innspill om at det bør avsettes midler til interregionale samarbeidsløsninger. Fylkeskommunen tildeler i dag alle regionene 2,5 mill. kr, mot at kommunene i regionen yter minimum kr. 1 mill. inn i partnerskapet. I tillegg bidrar OFK med halvparten av lønna til regionkoordinatorene. Fylkeskommunen ser ingen mulighet for å yte mer midler totalt sett til partnerskapet. Derfor må eventuelle endringer skje ved at midlene fordeles på en annen måte. Fylkeskommunens forslag: Fylkeskommunen skisserer tre aktuelle alternativer for framtidig fordeling av partnerskapsmidler: 1. Samme fordeling som i dag, dvs. 2,5 mill. kr. til alle regioner og minimum 1 mill. kr. fra kommunene. Dette gir små muligheter for en pott i fylkeskommunen til interregionale samarbeidsløsninger. 2. Fylkeskommunen bidrar med kr til den enkelte kommune i hver region, mot at kommunen bidrar med kr Dette gir en økning i forhold til i dag i de Side 7 av 63

8 Sak 27/15 regionene hvor det er 6 kommuner, og en liten nedgang for de regionene med tre kommuner. Samtidig kan fylkeskommunen ha igjen 2 mill kr til en pott for interregionale samarbeidsløsninger. 3. Fylkeskommunen bidrar med 2 mill. kr. til hver region, mot at kommunene i regionen bidrar med minimum 1 mill. kr. Fylkeskommunen holder igjen en pott på 3 mill. kr. til interregionale samarbeidsløsninger. Kommunens vurdering: Det fylkeskommunale bidraget til partnerskapsordningen har ikke vært justert siden ordningen ble opprettet, mens kommunenes andel har blitt økt med kr Vi mener på bakgrunn av dette at det er beklagelig at det ikke er funnet rom for å justere det fylkeskommunale bidraget til partnerskapet. Vi ser det ikke som formålstjenlig i å holde tilbake midler som fylkeskommunen skal forvalte til interregionalt samarbeid. Dette håndteres helt uproblematisk innen gjeldende rammer for partnerskapet. Lillehammer- og Midtdalsregionene har lang tradisjon for samarbeid om ulike prosjekter, og det samarbeides i dag også med Nord-Gudbrandsdalen gjennom Byregionprogrammet. Vi kan ikke se at antallet kommuner er en relevant størrelse i fordelingen av partnerskapsmidler. Kommuneantall sier verken noe om mulighets- eller utfordringsbildet i de ulike regionene. Fra Lillehammer-regionens ståsted har det lenge vært signalisert at man mener fordelingen av partnerskapsmidler i større grad bør reflektere regionenes tyngde og «motorkraft» for Opplandssamfunnet, både med tanke på folketall og verdiproduksjon. Vi stiller oss derfor undrende til at dette ikke er parametere som er tatt inn i fylkeskommunens vurdering. Prinsipielt sett gir ikke en flat fordeling av partnerskapsmidler likhet for innbyggerne/næringslivet i regionene, og med de trender som vi ser i nærings- og bosettingsmønstre forsterkes dette bildet. Gausdal kommune mener på bakgrunn av dette at det må ses bort i fra modell to og tre som aktuelle modeller for det videre økonomiske samarbeidet knyttet til partnerskapsordningen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune oversender overstående høringsuttalelse vedrørende videreutvikling av partnerskapet mellom fylkeskommunen og kommunene i Oppland til Oppland fylkeskommune. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 31/15 den Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 8 av 63

9 Sak 27/15 Innstilling: Gausdal kommune oversender overstående høringsuttalelse vedrørende videreutvikling av partnerskapet mellom fylkeskommunen og kommunene i Oppland til Oppland fylkeskommune. Side 9 av 63

10 Gausdal kommune 10 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/1156 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 30/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren BYREGIONPROGRAMMET FOR LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDALEN - SAMARBEID OM VIDERE SATSING I FASE 2 Vedlegg: 1. Gode i hop Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland - kortversjon 2. By og fjell satsing på moderne bosetting som grunnlag for økt verdiskaping i Lillehammer og Gudbrandsdalen, Kostnads og finansieringsplan - utkast Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I denne saken foreslås at Lillehammer på vegne av de tolv Gudbrandsdalskommunene, søker om deltagelse i Byregionprogrammets fase 2 (ByR2) som går over tre år, Det foreslås at samarbeidet mellom ulike samfunnsaktører slik det er etablert i fase 1, videreføres. Søknadens hovedtema blir «Moderne bosetting» og «Nettverk for innovative kommuner i Gudbrandsdalen». Det søkes om 3 mill.kr. for perioden Departementet krever 50 % egenfinansiering. Det innebærer et totalbudsjett på 6 mill.kr. Det foreslås at partene ber styringsgruppa ferdigstille søknaden innen fristen på bakgrunn av saksutredningen og vedtak fattet i kommunene, regionrådene og fylkeskommunen. I tillegg til bevilgninger slik det framgår av vedtak, vil partene vil partene bidra med egeninnsats i form av deltagelse i nettverk, samlinger, lokale prosesser mm. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Kommunal- og regionaldepartementet inviterte ved årsskifte 2013/2014 til deltagelse i et byregionprogram fase 1. Etter forutgående behandling i regionrådene i Gudbrandsdalen, tilsagn om støtte fra Oppland fylkeskommune, tilslutning fra NHO, KS og LO, søkte Lillehammer på vegne av alle kommunene i Gudbrandsdalen. Forut for søknaden var det etablert et samarbeid med Østlandsforskning og Høgskolen i Lillehammer. Side 10 av 63

11 Sak 28/15 Allerede ved utlysingen av fase 1 var det klart at det ville bli en fase 2 i programmet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet lyste ut tilskuddsordning for ByR2 som går over tre år Byregioner inviteres til å søke innen fristen som er Fakta Lillehammer og de øvrige Gudbrandsdalskommunene har sammen med øvrige parter, gjennomført fase 1 i Byregionprogrammet med prosjektet Lillehammer by sine regionale vekstimpulser. Prosjektets overordnede mål er å «..skape en moderne og utviklingsorientert region som er beredt til å møte framtidas muligheter og utfordringer (fra prosjektbeskrivelsen). Prosjektet skulle bidra til å styrke hele regionens attraktivitet for eksisterende bedrifter og innbygger og potensielle nyetableringer og tilflyttere. Prosjektet har levert det departementet la til grunn ved utlysingen av fase 1, et kunnskapsgrunnlag / en samfunnsanalyse. Rapporten Gode i hop Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland, er en solid og anvendbar kunnskapsbase som også har tatt opp i seg vesentlige innspill og bidrag fra programmets samlinger og øvrige prosesser/intervjuer. Rapporten omhandler befolkningsutvikling og næringsanalyse, Lillehammers betydning som regionsenter og erfaringer med eksisterende samarbeid mellom kommunene. Basert på funn og ulike innspill, oppsummeres forslag til temaer/områder for videre samarbeid. Det henvises til kortversjonen av rapporten som følger saken som vedlegg. Hver kommune har fått en papirutgave av den fullstendige rapporten som ellers er tilgjengelig på nettsidene til Østlandsforskning. Prosjektet har fremhevet de positive sidene ved å styrke samarbeid på tvers av etablerte grenser. Og rapporten konkluderer med følgende: «Det løftes frem en tydelig idè om et fellesskap og en fellesidentitet mellom Lillehammer og Gudbrandsdalen som er særlig knyttet til områdets natur og fjellområder. Dette kobles videre til konkrete tiltak både når det gjelder felles profilering, utvikling av reiselivsnæringen og attraktivitetstiltak. Denne følelsen av fellesskap og vilje til å se ByR-regionen som en helhet kan sies å fremme evnen til samarbeid.» Rapporten ble presentert på andre samling i Byregionprogrammet i Kulturhuset Banken på Lillehammer Her ble det gjennomført gruppeprosesser på bakgrunn av samfunnsanalysen/kunnskapsgrunnlaget og de åtte temaene som rapporten identifiserer som aktuelle for veien videre. Etter påfølgende behandling i prosjektets styringsgruppe , ble det valgt ut fire tema som prosjektgruppa ble bedt om å arbeide videre med fram mot en eventuell søknad om å delta i programmets fase to. De fire var fjellsatsing, nettverk av innovative kommuner, felles profilering og store samfunnsoppgaver. Etter beslutning i styringsgruppa, ble det gitt en orientering til regionrådene om status og videre arbeid. Lillehammer-regionen og Midt-Gudbrandsdalsregionen i felles møte på Kvitfjell, Nord-Gudbrandsdal regionråd i møte på Dovre. Byregionprogrammets fase 2 - utlysing Byregionprogrammets fase 2 blir et tre-årig program med kun en utlysing og årlige rapporteringer. Fra utlysingen hentes følgende: Side 11 av 63

12 Sak 28/15 deltakerne skal komme fram til og iverksette lokalt forankrete strategier og tiltak innenfor et tema/samfunnsområde med utgangspunkt i det økonomiske samspillet mellom byen og omlandet for å fremme økonomisk vekst i regionen støtte til å gjennomføre nødvendige prosesser, etablering av nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeidet i byregionprogrammet, kunnskapsinnhenting osv, for å utvikle strategier og tiltak som kan bidra til å fremme økonomisk vekst i regionen basert på samspillet mellom byen og omlandet Ordinære driftskostnader i kommunen, bedriftsutvikling, direkte støtte til næringsvirksomhet eller til fysiske investeringer er ikke stønadsberettiget. Departementet sier at det bør være aktuelt å trekke andre samarbeidsparter mer forpliktende inn, det være seg fylkeskommunen, næringslivet, innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet eller andre aktører, avhengig av hvilket samfunnsområde byregionen ønsker å konkretisere strategier og tiltak for. Av utlysingen framgår at alle kommuner må fatte egne vedtak om deltagelse i fase to. Det skal være en søker på vegne av alle. Det kan tildeles inntil 3 millioner for hele perioden, 50 % egenandel. Det betyr at totalbudsjettet for treårsperioden kan være 6 mill.kr. Utlysingen ligger på regjeringens nettsider og det henvises dit for mer informasjon: Styringsgruppa har i møte besluttet å anbefale kommunene å søke fase 2, og at samarbeidet som er etablert i fase 1 videreføres. VURDERING: Rapporten Gode i hop Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland, inneholder fakta og analyser som gjør at den er en god plattform for videre arbeid og samarbeid i fase 2. Rapporten, samlingene og øvrige innspill i fase en peker mot fjell, natur, kultur, samhørighet og felles identitet som felles eie og derfor også et godt grunnlag for videre regional utvikling og verdiskaping. Det foreslås at søknaden konsentreres om to av de fire hovedtema som ble utpekt før utlysingen, fjellsatsing og nettverk av innovative kommuner i Gudbrandsdalen. Felles profilering tas med inn i programperioden, men hva som skal gjøres av profilering blir mer en konsekvens av øvrige valgte tema. Når det gjelder store samfunnsoppgaver vil det i ByRsammenheng innebære å bidra til organisering og koordinering på en slik måte at det styrker Lillehammer og Gudbrandsdalen. Det kan inngå i strategier og tiltak (ref utlysing), men velges ikke som hovedtema. Søknad fase 2 innhold Begrepet fjellsatsing har vært brukt i prosesser så langt og rommet blant annet Et felles hytteløft, Sammen om bruk og vern av fjellet samt Felles profilering fjell og by - alle presentert som mulige samarbeidstema i rapporten og hovedoverskrifter fra gruppearbeidene både på første (Ringebu) og andre samling (Lillehammer). Etter dette er det arbeidet mer med tilnærming og innhold. Som tittel/overskriften på dette hovedtema i søknaden, foreslå nå følgende: Side 12 av 63

13 Sak 28/15 By og fjell satsing på moderne bosetting som grunnlag for økt verdiskaping i Lillehammer og Gudbrandsdalen Begrunnelsen og berettigelsen for en slik tilnærming, ligger i avhengighetsforholdet mellom byen og dalen/fjellet. Regionens unike utgangspunkt er at alle kommuner kommer inn under definisjonen fjellkommuner, Lillehammer dog som en tilliggende fjellkommune. Lillehammer er innfallsporten i sør til Gudbrandsdalen og senter for store, moderne omkringliggende hytteområder. Lillehammer og Gudbrandsdalen er i en unik situasjon i Norge ved at det er den eneste regionen som har en mellomstor by i nær tilknytning til fjellområder med flere turistdestinasjoner og et stort antall fritidsboliger. Byen Lillehammer er i vekst, og er et senter med tilbud innen bl.a. handel, servering, opplevelser, og kompetanse, som en ikke finner i dal- og fjellområdene. Dette gjensidige samspillet mellom byen og dalen/fjellet vil være et godt utgangspunkt for å fremme en samfunnsutvikling hvor både byen og omlandet (fjell- og dalområdene) kan være drivkrefter for å skape gjensidig vekst i hele regionen. Et kjennetegn ved Gudbrandsdalen de siste ti-årene er at fjellområdene har vært den viktigste ressursen for den økonomiske utviklingen i regionen. Økonomisk er utbyggingen av fritidsboliger, og det markedet fritidsboligeierne representerer, det viktigste enkelt-elementet i dette. Denne utviklingen har imidlertid også vært en drivkraft for, og henger sammen med, utvikling av aktiviteter og opplevelser i fjellene, og fjellområdene som arena for idrett, rekreasjon og friluftsliv. Samtidig med økt økonomisk betydning, er fjellområdene i økende grad ansett som viktige å verne, for blant annet for å ivareta store sammenhengende naturområder. En ser også at fritidsbefolkningen tilbringer flere døgn i fritidsboligen, med de økte forventninger og krav det stiller til lokalsamfunnet. I den tradisjonelle boligmassen og på gardene ser vi en motsatt trend. Mange bor større deler av året og livet utenfor boligen/den registrerte bopælen. Vi har derfor parallelt ei utvikling fra fritidsboliger til deltids-og heltidsboliger, og fra heltidsboliger til deltids-/fritidsboliger. Når Lillehammer Gudbrandsdalen sammen skal satse sterkere på å tiltrekke seg ny bosetting og holde best mulig på de heltids-/deltids-/fritidsbosatte en har i dag, bør en da oppheve skillet mellom boligplanlegging og fritidshusplanlegging? Dette vil være et av spørsmålene som tas opp i fase 2. Nettverk for innovative kommuner i Gudbrandsdalen Som kjent er det etablert en egen innovasjonsskole ved Høgskolen i Lillehammer. Så langt har 9 av de 12 kommunene hatt/eller har elever ved skolen. Basert på et nært samarbeid med Innovasjonsskolen og kommunene etableres et eget nettverk for læring og erfaringsutveksling som skal bidra til at kommunene skal stå bedre rustet til å løse framtidige oppgaver - på en måte som gagner Lillehammer og Gudbrandsdalen. Det er også en intensjon at erfaringer fra innovasjonsnettverket skal kunne formidles til og deles med andre byregioner. Det arbeides også med modeller for å skreddersy samarbeid og hovedtema i ByR 2 mellom Innovasjonsskolen og kommunene - blant annet på den måten at oppgaver i forbindelse med studiet har utgangspunkt/forankring i reelle utfordringer i en eller flere av kommunene. Konkret legges det opp til tett kobling og aktivitet med øvrig satsing i fase to på den måten at Moderne bosetting vil være ett av temaene for slik samarbeidsdrevet innovasjon. Et alternativ vil være at det opprettes et eget kull med deltagelse fra alle kommuner. Dette er avhengig av samarbeid og finansiering fra flere og må avklares i god tid før søknadsfristen Side 13 av 63

14 Sak 28/15 Det henvises til vedlegg 2 hvor begge temaene er utdypet, og hvor det også er listet opp aktuelle deltema for søknaden. Det vil videre legges opp til følgeforskning av arbeidet med samarbeidsdrevet innovasjon knyttet til temaet moderne bosetting. Det vil si at en løpende, fra definering av problemstilling til iverksetting av strategier, studerer hvordan metodene og verktøyene i innovasjonsskolen fungerer i praksis. Dette vil gi nyttig kunnskap for videreutvikling av innovasjonsarbeid generelt, og spesielt knyttet til temaet moderne bosetting. Kunnskapsinnhenting, nettverksbygging, samarbeid om deltema det legges opp til parallell aktivitet i hele prosjektperioden. I første delen av perioden vil kunnskapsinnhentingen ha størst fokus, i siste del vil iverksetting av tiltakene være førende. I hele perioden skal det legges vekt på bred mobilisering av ulike samfunnsaktører. Også av den grunn er det satt opp en egen budsjettpost som skal dekke tapt arbeidsfortjeneste for private, i samsvar med kriteriene i utlysningsteksten. Gudbrandsdalsting Det vises til initiativet fra Nord-Gudbrandsdal regionråd som inviterte alle ordførerne i Gudbrandsdalen til møte i Oppland fylkeskommune Her ble det bl.a. sagt at identitet knyttet til Gudbrandsdalen er underkommunisert, at tida kan være inne for å løfte Gudbrandsdalen som geografisk område og merkevare, lansering av ideen om et Gudbrandsdalsting mm. Idéen om et Gudbrandsdalsting ordførerne som samles regelmessig - er tatt opp igjen i ulike sammenhenger undervegs i fase 1, særlig i gruppearbeidene både på første og andre samling. Mandat for og organisering av et Gudbrandsdalsting bør inngå i arbeidet i fase 2, tidlig i perioden. Planer, prosjekter, øvrige satsinger som har relevans for valgte tema Som en del av kunnskapsinnhentingen, skal det gjøres et arbeid for å få oversikt over aktuelle planer, prosesser, satsinger og aktører som er relevante for fase 2. Hensikten vil blant annet være å få et godt grunnlag for å utvikle strategier og tiltak, og for å samle ressurser og krefter til målrettet innsats for Lillehammer og Gudbrandsdalen. Kommunereform Utlysingen av fase to sier ingenting om byregionprogrammets forhold til pågående kommunereform. Regionsamarbeidet som er etablert i fase 1 og som foreslås videreført i fase 2, forventes ikke å bli vesentlig påvirket av eventuelle endringer i kommunestrukturen, selv om dette naturlignok vil være en hovedsak for alle kommunene. Gudbrandsdalen må forventes å bestå uavhengig av de til enhver tid gjeldende kommunegrenser! Gode i hop rapporten inneholder fakta og analyser som kan være nyttig i pågående vurderinger rundt kommunestruktur. I kommunenes planlegging og ikke minst forestående arbeid med planstrategi, kan rapporten også representere et viktig grunnlag og bidrag. Samarbeid og organisering Det anbefales at samarbeidet fra fase en mellom Lillehammer og de øvrige Gudbrandsdalskommunene, fylkeskommunene, regionrådene, Høgskolen i Lillehammer, Østlandsforskning, NHO, KS og LO videreføres. Det innebærer blant annet at avtalen som er Side 14 av 63

15 Sak 28/15 inngått mellom Lillehammer kommune, Høgskolen i Lillehammer og Østlandsforskning videreføres. I utgangspunktet foreslås Byregionprogrammets fase 2 organisert tilnærmet lik fase 1. Det må imidlertid tas høyde for betydelig fleksibilitet og endringsbehov ettersom det høstes erfaringer gjennom samarbeid og aktiviteter i programmet. Det vil bli lagt vekt på at arbeid og prosesser skal skje i hele det geografiske området som inngår i regionsamarbeidet. Informasjon De 12 kommunene utgjør et stort geografisk område, og prosjektet vil omfatte mange ulike samfunnsaktører. Dette gjør at kommunikasjon og informasjon blir svært viktig i hele prosjektperioden, og det må tas høyde for det i budsjettet. Overordnet mål for fase to Med utgangspunkt i regionens naturkvaliteter, kulturhistoriske fellesskap og identitet, skal Lillehammer og Gudbrandsdalen i samspill videreutvikles som levende og ledende bo- og fritidsregion. Dette er et foreløpig forslag, og et utgangspunkt for videre arbeid med konkretiseres av delmål fram mot søknadsfristen. Byregionen i fase 2 Utlysingen åpner for flere typer regionkonstellasjoner, såfremt det er fler enn en kommune. En må stå som formell eier og søker på vegne av samarbeidet. En av partene må være en by/tettsted eller kommune som har slike funksjoner. Temavalg som framgår av dette saksforelegget er gjort med utgangspunkt i Lillehammer/Gudbrandsdalen og bygger på arbeidet som er gjort i fase 1. Skal en tenke andre regionkonstellasjoner, må det også tas ny vurdering på tema. Kostnads- og finansieringsplan 3 mill. i tilskudd fra departementet og egenandel på tilsvarende beløp, forutsetter at partene bidrar både i form av ikke betalt egeninnsats og penger. Det foreslås at kommunene bevilger 2 kr. pr. innbygger pr. år. Videre er det lagt til grunn av både Oppland fylkeskommune og Regionrådene bidrar. Det henvises til vedlagte utkast til kostnads- og finansieringsplan (vedlegg 3). Det tas forbehold om endringer mellom poster i både kostnads- og finansieringsplanen som følge av endelig utforming av deltema og søknad Kostander Finansiering Sum Konklusjon På bakgrunn av arbeid og resultater i Byregionprogrammets fase en, anbefales at Lillehammer og Gudbrandsdalen viderefører samarbeidet og satsingen gjennom en søknad om deltagelse i fase 2. Lillehammer søker på vegne av kommunene innen fristens utløp som er med utgangspunkt i hovedtema slik de framgår av saksforelegget. Det innebærer satsing og samarbeid innen følgende: Side 15 av 63

16 Sak 28/15 By og fjell satsing på moderne bosetting som grunnlag for økt verdiskaping i Lillehammer og Gudbrandsdalen Nettverk av innovative kommuner i Gudbrandsdalen Planer, prosjekter, prosesser oversikt med siktemål å samordne innsats mot ByRregionen Gudbrandsdalsting funksjon, mandat, organisering Styringsgruppa har i møte anbefalt at partene i fase 1 viderefører samarbeidet i fase 2. Partene inviteres til å gi klarsignal for at Lillehammer kommune søker om opptak i programmets fase 2 på vegne av kommunene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune slutter seg til forslaget om at Lillehammer/Gudbrandsdalen søker om deltagelse i Byregionprogrammets fase to med følgende innhold: By og fjell satsing på moderne bosetting som grunnlag for økt verdiskaping i Lillehammer og Gudbrandsdalen Nettverk av innovative kommuner i Gudbrandsdalen Planer, prosjekter, prosesser oversikt med siktemål å samordne innsats mot ByRregionen Gudbrandsdalsting funksjon, mandat, organisering Styringsgruppa for Byregionprogrammets fase 1 gis fullmakt til å utforme søknaden med innhold og budsjett slik det framgår av saksforelegget. Gausdal kommune bevilger kr. 2 pr innbygger pr. år. Finansieres fra innenfor rammen av midler til regionale prosjekt. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 30/15 den Behandling: Enstemmig vedtatt. Innstilling: Gausdal kommune slutter seg til forslaget om at Lillehammer/Gudbrandsdalen søker om deltagelse i Byregionprogrammets fase to med følgende innhold: By og fjell satsing på moderne bosetting som grunnlag for økt verdiskaping i Lillehammer og Gudbrandsdalen Nettverk av innovative kommuner i Gudbrandsdalen Planer, prosjekter, prosesser oversikt med siktemål å samordne innsats mot ByRregionen Side 16 av 63

17 Sak 28/15 Gudbrandsdalsting funksjon, mandat, organisering Styringsgruppa for Byregionprogrammets fase 1 gis fullmakt til å utforme søknaden med innhold og budsjett slik det framgår av saksforelegget. Gausdal kommune bevilger kr. 2 pr innbygger pr. år. Finansieres fra innenfor rammen av midler til regionale prosjekt. Side 17 av 63

18 Gausdal kommune 18 Ark.: L Arkivsaksnr.: 10/1487 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 15/15 Planutvalget /15 Kommunestyret Saksbehandler: Gudmund Forseth REGULERINGSPLAN FOR SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY 103/11 Planutvalget /12 Planutvalget Vedlegg: 1. Plankart, revidert Reguleringsbestemmelser, revidert Andre saksdokumenter: 1. Planbeskrivelse, revidert ROS- analyse. SAMMENDRAG: Formålet med planen er å øke graden av utnytting på området slik at siste byggetrinn med fritidsleiligheter kan fullføres. Forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY med bestemmelser foreslås lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i 6 uker. NYTT SAMMENDRAG: Regionale eller statlige planmyndigheter har ikke fremmet innsigelse mot reguleringsplanen. Mange hytteeiere og Skeikampen Fjellandsby Velforening protesterer mot høyere grad av utnytting, at utsikten mot Skeikampen blir forringet, og at plassen for søppelkontainere blir borte. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og merknader foreslås følende endringer i planen: - Grad av utnytting endres til BYA 30 % - Eksisterende renovasjonsanlegg reguleres som eget formål - Krav i reguleringsbestemmelsene om at hver boenhet/eierseksjon skal være tilgjengelig for utleie i minst 36 uker - Rekkefølgebestemmelse med krav om bygging av gang- og sykkelveg langs fylkesvegen, utbedring av bru over kulverten under fylkesvegen, opparbeidelse av gangforbindelse ned på gangvegen/skiløypetraseen og etablering av nytt renovasjonsanlegg (Molok-anlegg) Side 18 av 63

19 Sak 29/15 Endra forslag til reguleringsplan legges ut til nytt offentlig ettersyn og oversendes på ny høring. NYTT SAMMENDRAG: Prosjektet redusert ved at leilighetsbygget (B) nærmest fylkesvegen er tatt ut av planen. Kommunedelplanens intensjon om utnyttingsgrad på BYA=30% vil tilnærmet være oppfylt. Kommunen har vedtatt ny ordning med etablering av et større felles renovasjonsanlegg ved det gamle renseanlegget. Arealet regulert til renovasjonsanlegg på Sameiet foreslås tatt ut av planen.. Utleiekrav gjeldende for eksisterende leilighetsbygg foreslås videreført også for siste byggetrinn. Reguleringsplan for ÆLGEN på Skei, sist revidert , godkjennes slik som vist på plankart med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser. SAKSOPPLYSNINGER: Forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY fremmes for 1. gangs behandling i planutvalget. Området som tas opp til regulering fremgår av vedlagte dokumenter. Gjeldende bestemmelser om reguleringsplanlegging.. Reguleringsplaner behandles etter bestemmelsene i Plan- og bygningslovens kap. 12. Det er opp til kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen, å avgjøre hvilke områder som skal reguleres og hvilke formål områdene skal legges ut til. I henhold til 12-4 er endelig vedtatt reguleringsplan bindende med hensyn til arealbruken. Gjeldende planstatus Kommunedelplanen for Skei sist revidert den Kommunedelplanen fastlegger rammene for arealbruken og er retningsgivende for reguleringsplanarbeidet. Området er avsatt til utbyggingsområde med formål næring. I tillegg er det vist rundkjøring på fylkesvegen i forbindelse med ny innkjøring til Skei sentrum. Hele planområdet er regulert fra før og omfattes av reguleringsplan for Skei Fjellandsby, vedtatt Planprosessen. Varsling om oppstart av arbeidet med reguleringsplanen er kunngjort i lokalavisen GD Videre er offentlige fagmyndigheter og andre berørte parter i saken varslet ved eget brev datert I forbindelse med forhåndsvarslingen har det kommet merknader og innspill fra: Statens Vegvesen, brev datert Oppland Fylkeskommune, Regionalenheten/Kulturarvenheten, brev datert Fylkesmannen i Oppland, brev datert Eidsiva Nett AS, brev datert Side 19 av 63

20 Sak 29/15 Det vises til planbeskrivelsen der innspillene er kommentert. Virkninger for miljø og samfunn - Planprogram. Forslaget til endringer av reguleringsplanen vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljøog samfunn. Det er derfor ikke utarbeidet eget planprogram eller egne konsekvensutredninger for planen. Beskrivelse av tiltaket Det vises til vedlagte planbeskrivelse. VURDERING: Administrasjonen har gått igjennom foreliggende planforslag. Det vises for øvrig til de merknader som har kommet inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet. Administrasjonen mener at planforslaget er i tråd med forutsetningene i overordna kommundelplan for Skei. Konsekvensene ved tiltaket ansees tilstrekkelig belyst og vurdert i konsekvensanalysen som ble gjennomført i forbindelse med kommunedelplanen. Administrasjonen mener at planforslaget er godt nok gjennomarbeidet og at det ivaretar de ulike hensynene på en best mulig måte. Administrasjonen har ingen ytterligere kommentarer enn det som er kommentert ovenfor. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes berørte instanser til høring. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 20 av 63 vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens legges foreliggende forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY ut til offentlig ettersyn i 6 uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring. Planutvalget behandlet saken den sak 103/11 Behandling: Gudmund Forseth refererte brev fra Statens vegvesen, datert Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens legges foreliggende forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY ut til offentlig ettersyn i 6 uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring. NYE SAKSOPPLYSNINGER: OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING til Nedenfor følger et sammendrag av høringsuttalelsene i noe forkortet versjon:

21 Sak 29/15 Merknad GLØR iks, datert , j.nr. 10/ Det er etablert en oppsamlingsplass for avfall fra hytter i Skei Fjellandsby og leieavtalen for dette området er oppsagt. GLØR mener det er svært vanskelig å plassere et lignende «Miljøtorg» på et annet sted innenfor Skei Fjellandsby, og ber om at det vurderes å beholde plassen der den er i dag. GLØR tilbyr i så fall å skifte ut containere med nedgravde avfallsbrønner av type Molok eller tilsvarende. GLØR gjør oppmerksom på at alle miljøtorgene i Skei-området er beregnet for avfall fra fritidsboliger. Næringsavfall fra utleieenheter, serveringssteder, forretningsdrift og lignende, må håndteres av hver enkelt bedrift, enten ved avtale med en godkjent renovatør eller ved leveranse til GLØR`s gjenvinningsstasjoner. Dersom det imidlertid kan etableres et Miljøtorg som nevnt over, kan det være mulig å inngå separat avtale for bruk av dette også for næringsavfall. Svein J Hoel, 0279 OSLO, e-post datert , j.nr. 10/ Hoel går imot forslaget om å endre TU (utnyttelsesgrad) på Servicetomten fra 25 til 35 %. Han viser til gjeldende reguleringsplan for hele Skei Fjellandsby som har vært strengt fulgt av kommunen i alle detaljer uten noen form for avvik eller unntak. Selv et lite takutbygg på underkant av 1 meter blitt avslått med henvisning til detaljreguleringen. Det er nærmest uhørt i forhold til dette at en utbygger skal få mulighet til å få godkjent en slik omfattende endring som utnyttelsesgrad fra 25 % til 35 % med resultat at et helt nytt bygg kan bli oppført. Finn Hellum, 2760 BRANDBU, e-post datert , j.nr. 10/ Hellum som er eier av hytte 42A tun 11 i Fjellandsbyen klager på forslaget om å endre TU fra 25 til 35 % og viser til protesten fra Fjellandsbyens styre. Gry Estensen/Tore Stampen, 2208 KONGSVINGER, e-post datert , j.nr. 10/ Protesterer mot forslaget om å utvide utnyttelsesgraden fra 25 til 35 %. Kjøpte hytte med god utsikt mot Skeikampen men at utsikten ble en god del forringet ved den første utbyggingen. Med videre utbygging blir det en mur mot fjellet. Flytting av søppelanlegget vil også forringe området. Hvis utbyggingen blir godkjent vil mange hytteeiere bli veldig skuffet over kommunen. Mange som har vært gode ambassadører for destinasjonen vil bli det motsatte. Er det slik kommunen vil behandle sine hytteeiere? Administrativ vurdering av merknaden Flere alternativer til ny plassering av renovasjonsanlegget inne i Fjellandsbyen har vært vurdert. Skeikampen Fjellandsby Velforening har avvist alle forslagene av miljømessige hensyn. Velforeningen begrunner dette med at de ikke ønsker stor gjennomgangstrafikk, kjøring med store lastebiler som er trafikkfarlige med hensyn til små barn som leker, og at Fjellandsbyen får større vedlikeholdskostnader som følge av økt trafikk. Et alternativ med plassering på oversida av fylkesvegen har også vært vurdert. Vegvesenet mener en slik plassering vil komme i konflikt med en framtidig gang- og sykkelveg, og at plasseringen vil bli på «feil side» av fylkesvegen i forhold til brukerne. Vegvesenet har signalisert at de ikke vil gå med på en slik løsning. I forhold til de hyttene renovasjonsanlegget skal betjene mener vi nåværende plassering er den beste. Administrasjonen konkluderer med at eksisterende renovasjonsanlegg bør opprettholdes, og at det avsettes areal til dette formålet i reguleringsplanen. Kommunedelplanen legger til grunn at graden av utnytting i dette området kan være inntil BYA 30 %. Administrasjonen mener det bør tas hensyn til hytteeiernes innvendinger slik at graden av utnytting reduseres til BYA 30 % i samsvar med kommunedelplanen. Administrasjonen mener at graden av utnytting bør reduseres til BYA 30 % i samsvar med kommunedelplanen. Administrasjonen mener at graden av utnytting bør reduseres til BYA 30 % i samsvar med kommunedelplanen. Kommunedelplanen legger her opp til en forholdsvis konsentrert utbygging med den konsekvens at noen hytteeiere vil få redusert sin utsikt mot Skeikampen. Administrasjonen ser imidlertid på dette som påregnelig Side 21 av 63

22 Sak 29/15 utvikling i området, og et moment som ikke kan tillegges vesentlig vekt ved sluttbehandlingen av planen. Trond Kirkenær, 1476 RASTA, brev datert , j.nr. 10/ Kirkenær protesterer mot forslaget om å øke graden av utnytting. Fortetting vil hindre utsikten til fjellet fra hyttende i Fjellandsbyen. Planlagt rundkjøring på oversiden av denne tomten blir skadelidende av denne planen. En rundkjøring vil være sikrere, penere og langt mer oversiktlig enn den løsningen som er skissert. At inn/utkjøringen til Fjellandsbyen skal krysse vegen rett foran rundkjøringen virker lite gjennomtenkt. Dersom de nye byggene blir satt opp på denne tomten vil muligheten til å gjennomføre den overordnete planen ikke være mulig. Helge Østvang, Sameieleder tun 4, e-post datert , j.nr. 10/ Det protesteres sterkt i mot å øke utnyttelsesgrad fra 25% til 35%. Området er regulert til 25%, fordi det skal være kontroll over tettheten. Forslaget vil kunne medføre en enda større tetthet i hele området, da det ikke kan forskjellsbehandles ved eventuelle andre søknader om tilsvarende utnyttelsesgrad. Forsøplingsproblematikken bedret seg etter at miljøstasjonen vart etablert men denne vil forsvinne ved utbyggingen. Manglende alternativer i nærheten vil få store følger for forsøplingen. Kommunen må gå inn å sikre grunn for denne miljøstasjonen, slik at muligheten for å bli kvitt avfall blir ivaretatt. Administrasjonen mener eksisterende renovasjonsanlegg bør opprettholdes, og at det avsettes areal til dette formålet i reguleringsplanen. Når det gjelder graden av utnytting vises til vurderingene ovenfor. Kommunedelplanen legger føringer for ny hovedadkomstveg til Skei sentrum. Skissert plassering og utforming av framtidig rundkjøring er ikke juridisk bindende for denne detaljreguleringen. Grunneier på oversida av fylkesvegen har akseptert at rundkjøringa kan forskyves noe i forhold til kommunedelplanen. Det vises til tidligere vurderinger og kommentarer hva angår graden av utnytting, plassering av renovasjonsanlegget og redusert utsikt mot Skeikampen. Når det gjelder beiteretten og inngjerding forutsettes av kommunedelplanens bestemmelser legges til grunn ved reguleringen. Vi kan ikke se at det foreligger noen grunner til at det ønskes flere "varme senger" da vi ser at de eksisterende leilighetene i sameiet brukes av eierne selv. Det nok "varme senger" i området, da nåværende kapasitet på langt nær er utnyttet. Lønnsomhetsgrunnlaget også brukt som argument. Ved overtakelse av eiendommen var det klart hva som var utnyttelsesgraden, og det er ingen grunn til å endre denne, med begrunnelse i lønnsomheten. Mange utbyggingsområder hadde ønsket seg en større utnyttelse for å få større fortjeneste,uten at det har blitt tatt til følge. Det er en gammel beiterett i området, noe alle i Fjellandsbyen har akseptert. Flere tun har markert grensene med skigard, men ingen har port eller annet stengsel inn på tunene. Sameiet har fra start stengt av inngangen til tunet, for å hindre dyr å komme inn for å beite. Dette er noe som det bør tas tak i, hvis ikke alle skal stenge av for dyr i hele Fjellandsbyen. Et av trivselsmomentene i Fjellandsbyen er utsikten mot Skeikampen. Vi aksepterer ikke at utsikten blir tatt bort ved denne utbyggingen. Det er nok "kasser", slik det er på denne tomta. Arkitekturen er dårligere her enn i Fjellandsbyen forøvrig. Statens Vegvesen, Plan og trafikk Oppland, brev datert , j.nr. 10/ Vegvesenet har tidligere gitt innspill til planarbeidet, blant annet føringer om frisikt på 6x75 meter i det aktuelle krysset, og 4 meter Administrasjonen foreslår å endre plankartet og bestemmelsene i samsvar med Vegvesenets merknader. Side 22 av 63