Tilskuddsordningen for kirkemusikk Intern gjennomgang av tilskuddsordningen for kirkemusikk Oslo,

Transkript

1 Tilskuddsordningen for kirkemusikk Intern gjennomgang av tilskuddsordningen for kirkemusikk Oslo, Hilde Stenseng og Hilde Sørnæs

2 Innhold Målsettinger s. 3 Bakgrunn for vedtaket om opprettelse av tilskuddsordning for kirkemusikk s. 4 Økonomiske rammer s. 5 Målgrupper/brukere s. 5 Aktivitet s. 6 Konsertproduksjoner og arrangørvirksomhet s. 6 Festivaler/kulturdager/festuker s. 7 Turneer s. 7 Ensembler s. 7 Prosjekter rettet mot barn og unge s. 7 Diverse tiltak s. 8 Utvikling, vitalisering og fornyelse s. 8 Regional og lokal satsing s. 10 Rekruttering s. 12 Alternativ eller supplement? s. 12 Vurderinger s. 14 Oppsummering s. 15 Utvikling, vitalisering og fornyelse s. 15 Regional og lokal satsing s. 16 Rekruttering s. 16 Utfordringer og veien videre s. 16 Litteratur s. 17 Vedlegg s. 18 2

3 Kirkemusikkordningen ble opprettet i I Kultur- og kirkedepartementets tildelingsbrev til Kulturrådet av gir departementet Kulturrådet i oppdrag å foreta en gjennomgang av kirkemusikkordningen både med hensyn til effekter i henhold til formålet og vurdering av nytten av ordningen i forhold til øvrige satsinger/ordninger innenfor musikkfeltet. 1 Når det gjelder å kartlegge effekter og nytte av kirkemusikkordningen, forstår vi det slik at dette må sees i sammenheng med det feltet ordningen skal tjene, altså kirkemusikkfeltet. For å gi en systematisk og mer fullstendig analyse av dette, ville det vært en fordel å hente inn opplysninger utover det Kulturrådet har umiddelbar tilgang til. Å skaffe tilfredsstillende empiri ville imidlertid kreve et mer omfattende utredningsarbeid enn det som har vært mulig i denne gjennomgangen. Til grunn for gjennomgangen ligger blant annet stortingsmelding nr 48, , saksdokumenter tilknyttet utvalgs- og rådsmøter, Kulturrådets årsrapporter i årene , vurderinger fra tidligere utvalgsmedlemmer og samtaler med saksbehandlere. Vi vil i det følgende gi en kort innføring i ordningens formål, samt bakgrunnen for opprettelsen av den. Videre vil vi beskrive ordningen slik den i praksis har fungert, og gi et innblikk i hva slags søkere og prosjekter som ordningen har omfattet. Til slutt vil vi forsøke å belyse hvordan ordningen har fungert med tanke på å fylle de formål, behov og intensjoner den er satt til å tjene. Målsettinger Kultur- og kirkedepartementet har i brev av redegjort for retningslinjene som skal legges til grunn for tildeling av midler fra tilskuddsordningen for kirkemusikk: Formålet med ordningen er å styrke rekrutteringen til kirkemusikeryrket, fremme regional og lokal satsing på kirkemusikalske aktiviteter, utvikle kirken som konsert- og kunstarena, samt vitalisere og fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken. Det er ønskelig med prosjekter som bidrar til økt samarbeid med musikkmiljøer og kulturer utenfor kirken og mellom de ulike kirkemusikkmiljøene og deres formidlingsarenaer. Det gis i utgangspunktet ikke tilskudd til enkeltprosjekter, men til langsiktige programmer over f.eks. 3-5 år. Det er en forutsetning at tilskudd fra ordningen ikke erstatter, men kommer i tillegg til faste tilskudd til virksomheten. [ ] Kunstnerisk kvalitet skal være det overordnede kriteriet for tildeling. 2 Søknader til kirkemusikkordningen blir behandlet i et eget utvalg som gir tilrådninger til rådet, som igjen fatter vedtakene. Fra opprettelsen i 2005 bestod utvalget av Gro Bergrabb (organist, dirigent og frilansmusiker), Gunnar Jess (organist og komponist) og Bjørn Andor Drage (organist, komponist og professor ved Musikkonservatoriet i Tromsø og Høgskolen i 1 Tildelingsbrev fra Kultur- og kirkedepartementet til Norsk kulturråd av Brev fra Kultur- og kirkedepartementet til Norsk kulturråd av Retningslinjer for tilskudd til kirkemusikk. 3

4 Bodø). Fra har utvalget bestått av Gro Bergrabb (organist, dirigent og frilansmusiker), Harald Rise (organist og professor i musikk ved NTNU i Trondheim) og Ragnar Rasmussen (dirigent og førsteamanuensis i kordireksjon ved musikkonservatoriet i Tromsø). Vara har vært Harald Herresthal (organist og professor ved Norges musikkhøgskole). Utvalget vurderer søknadene ut fra faglig og kunstnerisk kvalitet, ut fra betydning for det regionale og lokale miljøet og ut fra hensyn til rimelig fordeling når det gjelder geografisk plassering. Man tilstreber en god geografisk fordeling. I tillegg legges det vekt på søkernes vilje og evne til kreativitet og fornyelse, samt samarbeid og langsiktighet. Utvalgsmedlem Gro Bergrabb skriver: Jeg har vært med i utvalget for kirkemusikk siden oppstarten i 2005, og mener denne ordningen har vært viktig for utviklingen av kirkemusikken i Norge de siste årene. Det ble gjort en rekke overveielser rundt ordningens hensikt og formål det første året, og jeg mener de valgene som ble tatt da har vært med på å profilere ordningen på en god måte. At ordningen skulle være med på å stimulere til en videre profesjonalisering av kirkemusikken i Norge, til at nivået heves og til nyskapende produksjoner, har vært grunnleggende. Videre har vi fokusert på rekruttering og arbeid blant barn og unge. Ordningens formål kan oppsummeres slik: å styrke rekrutteringen til kirkemusikeryrket å fremme regional og lokal satsing på kirkemusikalske aktiviteter å utvikle kirken som konsert- og kunstarena å vitalisere og fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken Formålene kan ytterligere operasjonaliseres i følgende punkter som ligger til grunn for vurderingene som gjøres av utvalget: faglig kunstnerisk kvalitet rekrutteringseffekt betydning for det regionale og lokale miljøet rimelig fordeling når det gjelder geografisk plassering kreativitet og fornyelse samarbeid og langsiktighet Bakgrunn for vedtak om opprettelse av tilskuddsordning for kirkemusikk I stortingsmelding nr. 48 Kulturpolitikk fram mot 2014 ( ) beskrives rammevilkårene for norsk kirkemusikk som lite tilfredsstillende, og det foreslås å opprette en egen støtteordning for kirkemusikk som kan bidra til å ivareta kirkens potensial som kulturformidler. Kirken har lange tradisjoner som musikkformidler. Siden andre halvdel av 1800-tallet har organistutdanningen vært fundamentet for høyere norsk musikkutdanning, og første halvdel av 1900-tallet var en viktig vekstperiode for kirkemusikken i Norge. Endringene i musikkutdanningen og musikklivet på og 1970-tallet gjorde det lettere for musikere utenfor kirken å etablere seg. Musikkskolene og kulturskolene, som langt på vei har erstattet organistene som den sentrale musikkressursen i lokalsamfunnet, har i liten grad vært opptatt av kirkemusikk. Dette har bidratt til at færre barn og unge har blitt inspirert til å gå videre med 4

5 kirkemusikk som studieområde, og rekrutteringen til kirkemusikkyrkene har stagnert og gått tilbake. Alle norske kirker er rammer for gudstjenester der musikk er et grunnleggende uttrykksmiddel. Mange kirker velger også å være senter for musikkaktivitet ut over det liturgiske, og spiller derfor en sentral rolle som musikkformidler i lokalsamfunnet. Noen kirker har bygget opp en omfattende virksomhet med korarbeid for barn, unge og voksne, instrumentalgrupper og konserter, både med egne produksjoner og med inviterte musikere. Kirkene har altså potensial for å drive musikkopplæring, konsertproduksjoner og arrangering av konserter i tillegg til å ivareta musikken som del av liturgiske tjenester. For å kunne utnytte dette potensialet og legge til rette for større handlingsrom for ansatte kirkemusikere, ble det i stortingsmeldingen foreslått å etablere en støtteordning som kunne bidra til økt rekruttering til kirkemusikkyrkene, profesjonalisering av arrangørleddet, og tilrettelegging for organisters mulighet til bred kirkemusikalsk aktivitet (innstudering, konsertering, planlegging og administrasjon). På bakgrunn av dette ble tilskuddsordningen for kirkemusikk opprettet i Stortingets reviderte budsjettvedtak i Økonomiske rammer Tilskuddet til kirkemusikkordningen har i de snart fem årene den har bestått, økt fra 3 millioner kroner i 2005 til kr i Avsetningen er altså nesten doblet på 5 år. År Antall søknader Antall tildelinger Samlet søknadssum Avsetninger ,6 mill. kr ,9 mill. kr ,2 mill. kr ,9 mill. kr halvår ,7 mill. kr I 2005 og 2006 var det én søknadsfrist i året: 1. september. Tildelingen av midlene ble lagt til høsten for inneværende års bevilgning. De fleste av søknadene gjaldt prosjekter som ble gjennomført året etter. I rådsmøte i Norsk kulturråd i mars 2007 ble søknadsfristen endret fra 1. september til to frister pr. år: 1. juni og 1. desember, slik at søknader sendt inn til fristen 1. juni nå blir behandlet inneværende år, mens søknader sendt inn til fristen 1. desember blir behandlet påfølgende år. Målgrupper/brukere Kirkemusikkordningen er rettet mot kirkemusikkmiljøet og kirkemusikalske aktører, men også musikkmiljøer og formidlingsarenaer utenfor kirken som kan bidra til å vitalisere og fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken. Derfor finner vi blant 3 Antall innsendte søknader til denne tildelingsrunden var noe lavere enn ved de to tidligere årene fordi søknadsfristen i rådsmøte i mars 2007 ble endret fra en (1. september) til to (1. juni og 1. desember) frister pr. år. Endring av søknadsfrist innebar for 2007 at en del prosjekter i 2007 ble behandlet allerede i 2006, samtidig som at prosjekter tidlig i 2008 ikke hadde mulighet til å bli behandlet i inneværende år slik som tidligere, ettersom neste søknadsfrist var 1. desember. 4 I 2009 er det kun gjennomført én tildelingsrunde, og det kan derfor antas at dette er ca. halvparten av søknadene og bevilgningene for

6 søkerne og tilskuddsmottakere både menigheter, kantorer, kirkekor, musikkutvalg i kirker, sokneråd, kirkelige fellesråd, kirkemusikk- og orgelfestivaler, interesseorganisasjoner med mer, men også utøvere, ensembler, konsertarrangører og festivaler som i hovedsak ikke har en kirkemusikalsk profil. Disse har delvis eller periodevis prosjekter som kan defineres innen feltet. Likevel er hovedandelen av søkerne aktører innen kirkemusikkmiljøet. Aktivitet Kirkemusikkordningen er en tilskuddsordning med stor bredde, og definisjonen av kirkemusikk blir i denne sammenheng vid. Den omfatter ikke bare den tradisjonelle kirkemusikken som er direkte knyttet til liturgi (for eksempel messer, kantater) eller til religion gjennom tekstlig innhold (oratorier, kirkeoperaer, åndelige sanger). Ordningen er ment å gi støtte til den omfattende virksomhet noen kirker har bygget opp med korarbeid for barn, unge og voksne, instrumentalgrupper og konserter, både ved egne produksjoner og med inviterte musikere. Ordningen skal ivareta kirkenes potensial for å drive musikkopplæring, konsertproduksjon og arrangering av konserter i tillegg til å ivareta musikken som del av liturgiske tjenester. Prosjekter av verdslig karakter som trekkes inn i kirken vil derfor også kunne motta støtte, og ordningen rommer på denne måten et stort sjangermangfold. Søknadene blir inndelt i følgende kategorier ut fra prosjektenes art 5 : 1. Konsertproduksjoner og arrangørvirksomhet 2. Festivaler/kulturdager/festuker 3. Turneer 4. Ensembler 5. Prosjekter rettet mot barn og unge 6. Diverse tiltak Konsertproduksjoner og arrangørvirksomhet En relativt stor andel av tiltakene er konsertserier knyttet til ulike kirker. Dette er ofte helårs arrangører som holder jevnlige konserter, gjerne med innleide profesjonelle musikere. Det blir også søkt til egne produksjoner. Arrangøren er gjerne tilknyttet kirken eller menigheten. Eksempler på tilskuddsmottakere er Bjørgvin Kirkemusikk AS, Musikk i Sandefjord kirke og Bragernes menighet. Det er også bevilget tilskudd til konsertserier i regi av festivaler utenom festivaltid, for eksempel Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestivals regionale konsertvirksomhet og Glogerakademiet med konserter utenom Glogerfestspillene. Som eksempler på søkere utenfor kirkemusikkmiljøet som har mottatt støtte til sine prosjekter, kan vi nevne Avgarde (konsertserie for ny musikk) som har mottatt tilskudd til konsert med eldre og nyere verk urfremføringer improvisasjon, sang, dans, akustisk og elektronisk musikk i Domkirken i Bergen, der målet var å vise bredde innen samtidsmusikken. Dans for voksne er en annen aktør innen samtidsmusikk som også har fått støtte til sine produksjoner i kirken. Flere søkere av støtte til helårsarrangementer har fått nye bevilgninger til å videreføre prosjektet fra år til år og noen har fått bevilget flerårig støtte. I vurderingen legger utvalget vekt på at søker viser vilje til å utvikle og fornye prosjektet sitt. Utvalget vurderer også hvorvidt et prosjekt kan anses som interessant i sin lokale sammenheng. På den måten kan for eksempel et prosjekt med framføring av velkjente 5 Det er ingen faste avsetninger av midler til de ulike kategoriene, og dette er heller ikke kategorier som gjensidig utelukker hverandre. Inndelingen må derfor først og fremst forstås som et redskap for å grovsortere prosjektene i en saksbehandlingsprosess og ikke som et pålitelig grunnlag for statistikk. 6

7 klassiske verker vurderes som en stor og viktig produksjon i et lite samfunn, mens et tilsvarende prosjekt i en større by ikke vil innebære et like stort kunstnerisk løft for det lokale musikklivet, og derfor bli nedprioritert. Festivaler/kulturdager/festuker Flere kirkemusikk- eller orgelfestivaler har fått bevilgninger flere år på rad, for eksempel Norsk Orgelfestival i Stavanger, Bodø Internasjonale Orgelfestival, Røa Musikkfestuker og Orgelfestdager i Slemmestad kirke. De Internasjonale Kirkefestspill i Kristiansand og Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival mottar årlig støtte fra festivalstøtteordningen, men har ved enkelte anledninger fått tilleggsbevilgning fra kirkemusikkordningen til ekstraordinære prosjekter under festivalen. Det er generelt få prosjekter på ordningen som involverer en såkalt mangfoldsdimensjon. I 2008 og 2009 mottok Forum for Sakralmusikk støtte til multireligiøs sakralfestival i Sørlandsparken. Dette er ett av svært få eksempler på musikk fra ikke-vestlige kulturer som har mottatt støtte fra denne ordningen. De to samtidsmusikkfestivalene Borealis og Ultima har begge mottatt støtte til kirkemusikalske prosjekter under festivalarrangementene sine. Turneer Når det gjelder turneer er det både soloutøvere, kor og ensembler som har mottatt støtte. Som eksempler kan nevnes Folkemusikkutøveren Sinikka Langelands prosjekt der klassisk musikk (J.S. Bach) forenes med folkemusikk (religiøse folketoner og ballader/legendeviser), tematisk relatert til Jomfru Maria og Maria Magdalena. Koret Vokal Nord har mottatt støtte til turné med Bach-prosjekt og det er gitt støtte til en kirketurné hvor fremstående folkemusikere fremfører bestillingsverk av Nils Henrik Asheim som bygger på solbønner og stevtoner hentet fra norsk og dansk folketradisjon. Ensembler Av ensembler er det overvekt av kor som søker støtte til sine prosjekter. Felles for prosjektene som mottar støtte, er at de holder et visst kunstnerisk nivå, og at prosjektene har en interessant kunstnerisk profil. Eksempler på tildelinger er Schola Sanctae Sunnivae som har mottatt støtte til å fremføre nyrestaurert gregoriansk materiale tilknyttet jomfru Marias fødselsdag, Stavanger Symfoniorkester til å etablere et tidligmusikk-ensemble i Stavanger Domkirke og Bergen Big Band for å tilrettelegge og konsertere med religiøse folketoner for storband. Prosjekter rettet mot barn og unge En stor andel av prosjektene under denne kategorien gjelder rekrutteringsfremmende tiltak slik som kurs, seminarer og andre opplæringstiltak. For eksempel har Orgelklubben Ferdinand ved flere tildelinger fått støtte til et prosjekt som innebærer at unge orgelelever får møte og lære av anerkjente profesjonelle organister. Interesseorganisasjonen Ung Kirkesang har også mottatt støtte til sine sommerkurs i kordireksjon og orgel rettet mot unge mellom 16 og 26 år. Det er også bevilget støtte til forestillinger, kirkespill og annen formidlingsvirksomhet både for barn og unge og med barn og unge. For eksempel Fagerborg menighets orgelkonserter og formidlingsopplegg for barn og unge, og Korskulen i Bø kyrkjelyd som har fått midler til å sette opp samtlige av Egil Hovlands bibelspill for barn i løpet av en femårs periode. Enkelte domkor 6 har også mottatt støtte til prosjekter. 6 Dette gjelder Nidarosdomens guttekor, Nidarosdomens jentekor og Oslo Domkirkes guttekor. 7

8 Diverse tiltak Kulturrådet har i tillegg mottatt en del søknader som ikke lar seg kategorisere under ovennevnte emner. I denne kategorien finner vi for eksempel bestillingsverk, workshops, CDinnspillinger, utvikling av liturgi, konkurranser og installasjoner. For å vise bredden av tiltak, kan vi nevne noen eksempler: Nynorsk Kultursentrum har mottatt støtte til en salmekonkurranse for nynorske feiringssalmer, Ål kyrkjelege fellesråd fikk støtte til å utvikle gudstjenestens uttrykk og liturgi basert på folkemusikk, fortelleren Helga Samset fikk støtte til utvikling av en forestilling og formidlingsopplegg som kombinerer bibelfortellinger med orgelimprovisasjoner, Ny musikk fikk støtte til kontemplative live-installasjoner i norske kirker, Den norske kirke har fått støtte til et kirkemusikalsk utviklingsprosjekt som innebærer å utvikle 15 serier med ny messemusikk for gudstjenesten hvor komponister innen ulike sjangere vil bidra. Det finnes ingen statistikk over tildelinger i forhold til sjangre, typer konserter/tiltak og lignende, men prosjekter som mottar tilskudd over kirkemusikkordningen representerer som vist over et stort sjangermangfold: Formålet for ordningen synes å favne bredt. Avtroppende utvalg har lagt vekt på søkernes vilje og evne til kreativitet og fornyelse, samt samarbeid og langsiktighet, hvilket nevnes spesifikt i utlysningen. I tillegg har det kunstneriske nivå for prosjektene blitt vurdert. Harald Rise, utvalgsmedlem Vi vil i det følgende undersøke hvordan ordningen har virket i forhold til de ulike formålene som ble listet opp innledningsvis. Utvikling, vitalisering og fornyelse Ut i fra det materialet vi har hatt til rådighet, er det vanskelig å måle sikkert om de faglige og kunstneriske retningslinjene som ligger til grunn for tilskuddsordningen er oppnådd. Det er derimot mulig å se tildelingene i forhold til utvalgets prioriteringer og vurderinger. Utvalgsmedlem Harald Rise skriver: Ordningen har nok bidratt til å opprettholde kunst- og konsertaktivitet i kirken. Om den har bidratt til å utvikle kirken som konsert- og kunstarena, slik det er formulert i ordningens formål, er vel mer usikkert. Men enkelte sterke kirkemusikalske miljøer gjennomfører spennende og kvalitetssterke nyskapende prosjekter og produksjoner på høyt kunstnerisk nivå. For eksempel har flere tverrkunstneriske prosjekter mottatt støtte. Det gjelder prosjekter som kombinerer musikk og teater, musikk og litteratur, musikk, bibelfortelling og orgelimprovisasjoner og dans og lignende. Norske Kirkeakademier mottok for eksempel i 2005 kr til prosjektet I Mellomrom, et kunstprosjekt som kombinerte nyskrevet musikk, korsang, dans, skulptur/installasjon og video i en gudstjeneste og som ble fremført under Norske kirkeakademiers jubileumsfestival i oktober En del av prosjektene som har mottatt støtte, kan sies å virke fornyende på kirkemusikken ved at den for eksempel presenterer tradisjonell kirkemusikk i ny drakt, kirkemusikken settes inn i en ny sammenheng, eller det produseres nye kirkemusikalske verker. Andre tar kirkemusikken som i dag vanligvis fremføres kun i konsertsammenheng, tilbake i gudstjenesten. For eksempel mottok Oslo Domkor i 2007 et treårig tilskudd (kr utbetales hvert år i årene ) til prosjektet Ad fontes, der kirkemusikk av kjente komponister (for eksempel Bach, Mozart, Haydn, Palestrina, Stravinskij, Byrd, Hovland og 8

9 Kverno) integreres i høymessen. Dette forholdet mellom konserten og gudstjenesten blir tatt opp av et utvalgsmedlem som en av kirkemusikkens utfordringer i dag: En avgrensning som nok kunne vært løftet opp og diskutert på et overordnet nivå, er forholdet mellom konserten og gudstjenesten som musikkuttrykk. Det følgende vil også si noe om hva jeg mener er noe av kirkemusikkens utfordring i dag: Denne ordningen har først og fremst vært knyttet til konsertvirksomhet, enten ved støtte til framførelser, komposisjoner, turneer eller lignende. Her har argumentasjonen vært noe uklar slik jeg ser det, og jeg hadde ønsket meg en prinsipiell diskusjon rundt dette temaet. Gudstjenesten er jo på mange måter kirkemusikkens primære sted mange av kirkemusikkens største musikalske skatter gjennom tidene er opprinnelig tenkt som gudstjenestemusikk (messer, kantater osv.). Vi er nå inne i en brytningstid i forhold til den pågående reformen av kirkens gudstjenesteliv, valg av musikkform og utforming av et nytt musikalsk uttrykk i den forbindelse. Jeg synes det ville være positivt om dette kunne gjenspeiles også i denne ordningen. Det å bidra til at gudstjenestemusikken kan være av en så høy kvalitet at den kan være utgangspunktet for øvrig musikkvirksomhet i kirken, burde kunne være en del av denne ordningens formål. Gudstjenesten er en samling hvor man ikke har billettinntekter å finansiere prosjektet med. Dermed vil det liturgiske musikkarbeidet ofte bli prioritert ned i forhold til konserter. Like fullt vil det musikalske arbeidet med gudstjenesten alltid være med på å definere hva som forstås som kirkemusikk i vår tid. Gro Bergrabb, utvalgsmedlem Ordningen synes å ha hatt betydning både for å bygge opp konsertarrangører innenfor kirkemusikalske miljøer, og for utøvere som velger å fokusere på kirkemusikk. Om arrangørvirksomheten innenfor kirken skriver for eksempel utvalgsmedlem Gro Bergrabb: Utvalget ønsket tidlig at dette skulle være en ordning som skulle føles som en ressurs for miljøer som driver kirkemusikalsk kjernevirksomhet i Norge. Dette vil være miljøer som over tid har drevet kirkemusikalsk virksomhet på et høyt nasjonalt nivå, både i forhold til utøvende kvaliteter og nyskapende prosjekter, og som kan dokumentere at det er en langsiktighet i musikkarbeidet. Ordningen er likevel begrenset til prosjektstøtte, slik at man unngår å gi generell driftsstøtte til for eksempel domkirker som har en høy musikalsk aktivitet gjennom året. Støtten til denne type miljøer (for eksempel Bragernes, Bergen domkirke, Oslo kirkemusikkfestival, Bodø internasjonale orgelfestival med flere), mener jeg har vært med på å gi disse ressursmiljøene et økonomisk fundament og forutsigbarhet i ulike prosjekter, og på å løfte nivået på musikkproduksjonen ytterligere. Dette er miljøer som på ulike måter fungerer som ressurser langt utover sin egen kommune eller landsdel, og de har falt naturlig innenfor denne ordningen med flere prosjekter. Videre har utvalg og råd prioritert utøvere med nyskapende og kreative prosjekter som ikke nødvendigvis hører til kirkemusikkmiljøet fra før av. Dette er for eksempel søkere som Dans for Voksne, AVGARDE, Bergen senter for elektronisk kunst eller soloutøvere: Samtidig har det vært viktig å stimulere til at kunstnere og musikere som i utgangspunktet ikke har definert seg selv inn i en kirkemusikalsk kontekst, har villet utforske kirken som konsertarena, og laget prosjekter som de selv vil definere som kirkemusikk. Her har avgrensningsproblematikken vært mye diskutert i utvalget. Sett i ettertid mener jeg utvalget har valgt en åpen holdning til mange av disse kunstnerne, og gitt støtte til en rekke nyskapende prosjekter. Nettopp det at musikere med ulike utgangspunkt velger seg kirken som arena og vil eksperimentere med kirkemusikk som form, er med på å sørge for at kirkemusikken fortsetter å ha et samtidsfokus, og at nyskapende prosjekter som vil kunne være både til refleksjon og inspirasjon både for kirken og et bredere konsertpublikum blir realisert. Avgrensningen i forhold til hva som defineres ut av ordningen, har vært knyttet til skjønn, og til kvalitet på søknaden. Vi har ønsket oss en klar refleksjon fra søker rundt dette å nærme seg 9

10 kirken som konsertarena, at valget av uttrykk og arena er godt fundert og har en klar linje til det kunstneriske prosjektet forøvrig. Videre har vi prioritert prosjekter hvor kirkemusikalske miljøer har gått inn i et aktivt samarbeid med andre musikk/kunstmiljøer (jf Kunsten å være kirke ). Gode samarbeidsprosjekter mellom ulike kirkemusikalske miljøer har også vært en prioritet. Gro Bergrabb, utvalgsmedlem Nye satsningsområder innenfor allerede etablerte institusjoner ser også dagens lys med hjelp fra tilskuddsordningen: En positiv side ved ordningen er at støtten også har ført til at etablerte konsertinstitusjoner (orkestret) har begynt å produsere kirkekonserter. Harald Herresthal, varamedlem i utvalget I 2005 fikk for eksempel Stavanger symfoniorkester (SSO) bevilget kr til prosjektet Sounds from the Cathedral, en etablering av et tidligmusikk-ensemble i Stavanger domkirke i regi av SSO. Ensemblet var ment å skulle bedrive utstrakt konsertering i inn- og utland, samt være en offisiell kulturhovedstadsambassadør for Stavanger Regional og lokal satsing Antall søknader til kirkemusikkordningen har økt betraktelig i 2008 og Dette er et resultat av endringen av søknadsfrist fra en til to ganger i året, men det kan også være et tegn på at ordningen har etablert seg i landets kirkemusikkmiljøer. Det er vanskelig å si noe konkret om hva det betyr for søkere å få tilskudd, og det finnes ingen systematisk oversikt eller kunnskap om hvordan ordningen virker ute i feltet. Imidlertid må det antas at det faktiske tilskuddsbeløpet er viktig for å få gjennomført prosjektene, og vi kan for eksempel se at flere søkere går igjen fra år til år med videreføring av prosjekter som tidligere har mottatt tilskudd fra kirkemusikkordningen. Det er også en mulighet at det å få støtte fra ordningen kan bidra til at det blir enklere å få lokal/regional støtte: Tilskudd fra Kulturrådet til gode prosjekter vil ikke bare bidra til at man mange steder i landet kan få oppleve god kunst. En innvilget støtte vil samtidig kunne virke som en faglig anerkjennelse og til og med utløse midler fra kirkelige og kommunale myndigheter som ofte ikke har kompetanse eller interesse av å støtte kirkemusikalske prosjekter. Harald Herresthal, varamedlem i utvalget Det finnes derimot ingen oversikt over eller informasjon om prosjektene som har fått avslag. Vi vet derfor ikke om prosjektene som ikke har fått støtte, blir gjennomført. Oversikt over tildelinger i forhold til fylker: , 1. halvår Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark 3 2 Hordaland Det finnes ingen oversikt over fylkesvis fordeling fra ordningens første år,

11 Møre og Romsdal Nord-Trøndelag 1 1 Nordland Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane 1 Sør-Trøndelag Telemark 1 Troms Vest-Agder 1 1 Vestfold Østfold 2 Prosjekter over nesten hele landet har altså mottatt tilskudd over ordningen. For at ordningen skal nå ut til alle potensielle søkere, har utvalget og rådet vært opptatt av dialog med ulike kirkemusikalske miljøer. I 2007 vektla rådet etter anbefaling fra kirkemusikkutvalget for eksempel at det i 2008 skulle gjennomføres et dialogmøte med bl.a. det kirkemusikalske miljøet i Trondheim, som var savnet som søkere til ordningen. Et slikt dialogmøte ble holdt i mai 2008 i Trondheim: Selv om jeg mener ordningen har fungert godt etter formålet, mener jeg det er noen utfordringer knyttet til kvaliteten på søknadene og antallet, som ved flere anledninger har vært nokså lavt. Muligens er det mange som ennå ikke har oppdaget denne ordningen, og kanskje har flere vanskeligheter med å formidle sine prosjekter i søknads form slik at det kan utløse støtte fra Kulturrådet. Her mener jeg Kulturrådet har et medansvar for å gjøre ordningen kjent. Jeg håper at administrasjonen og de som skal arbeide videre med dette fagfeltet vil fortsette å oppsøke miljøene for å få dem i tale, slik det flere ganger i denne perioden har blitt gjort, og informere om hvilke muligheter de har innenfor denne ordningen. Dette er et viktig informasjonsarbeid som i seg selv vil bidra til å heve nivået på norsk kirkemusikk ytterligere. Gro Bergrabb, utvalgsmedlem Når det gjelder ordningens betydning for regional og lokal satsing på kirkemusikk er bortfallet av LOK-midlene et aspekt som kan ha hatt innvirkning på søknadsmassen til kirkemusikkordningen. 8 Utvalgsmedlem Gro Bergrabb skriver: Når det gjelder rammevilkårene for kirkemusikk de siste årene, har de nok endret seg noe med bortfallet av LOK-ordningen. De siste årene fikk vi flere søknader som ellers klart ville vært regnet som lokale musikktiltak, men som søkte kirkemusikkordningen med begrunnelsen at nå har vi ingen andre steder å søke. Jeg mener likevel at kirkemusikkutvalget har forholdt seg til at kirkemusikk på lokalplanet skal finansieres lokalt, og er å forstå som et kommunalt ansvar. Om kommunene har sett dette, og fulgt opp med økte bevilgninger til kirkelig kulturvirksomhet, har jeg ingen formening om. For de som opplever at kommunene ikke har tatt et større ansvar, vil det nok føles som at rammevilkårene er endret med negativt fortegn uten at denne ordningen har villet kompensere for det. 8 Tilskudd til lokale konsertinitiativ, LOK-ordningen, var en tilskuddsordning med den målsetting å aktivisere og utvikle det lokale og regionale musikklivet i Norge (Berg-Simonsen, 2005:3). Ordningen ble tidligere forvaltet av Norsk kulturråd, men ble i 2007 avviklet med den begrunnelse at finansieringsansvaret for disse prosjektene skulle være plassert lokalt, altså hos kommune og fylkeskommune. 11

12 Rekruttering Kirkemusikkordningen har nå eksistert i fire og et halvt år. Dette er en relativt kort periode i forhold til å måle ordningens påvirkning på rekrutteringen til kirkemusikeryrket. Vi har likevel valgt å ta med en oversikt over søkere til kirkemusikeryrket, fordi det belyser rekrutteringssituasjonen pr. i dag i forhold til da ordningen ble opprettet. Tall fra Norges musikkhøgskole viser følgende fordeling av søkere til studier i kirkemusikk i årene : 9 Studium: Kandidatstudiet i kirkemusikk Mastergradsstudiet i kirkemusikk Årsstudium i kirkemusikk Årsstudium i kirkemusikk Årsstudium i kirkemusikk I Årsstudium i kirkemusikk II Tallene viser en nokså klar nedgang i søkermasse fra 2004 til 2008 på kandidatstudiet i kirkemusikk. Oppfatninger fra utvalgsmedlemmene tyder på det samme: Rekruttering til kirkemusikkfeltet har vært en målsetting for ordningen. Selv om mange gode rekrutteringsprosjekter har blitt støttet, synes dessverre rekrutteringssituasjonen å fortsette sin negative utvikling. Harald Rise, utvalgsmedlem. Til tross for den tilsynelatende negative tendensen er det for tidlig å si noe sikkert om hvordan ordningen kan bidra til å styrke rekrutteringen til kirkemusikeryrket. Det er også en oppfatning blant utvalgsmedlemmene at rekrutteringsspørsmålet er en av de store utfordringene for kirkemusikkmiljøet i dag. Det ville også vært interessant for rekrutteringssituasjonen å se på antall vakante kantor/organiststillinger i landet pr. i dag. Det har imidlertid ikke lykkes å få med i denne gjennomgangen, da kirken ikke fører noen oversikt over dette sentralt. Ifølge Sigurd Hukkelberg i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) ansetter hver enkelt kirke kantorer/organister, og hver kommune har et fellesråd som er den øverste instans for kirkene. Det finnes dermed ingen overordnet instans hvor slike tall kan rapporteres inn. 11 Alternativ eller supplement? Da kirkemusikkordningen ble opprettet, ble det i retningslinjene forutsatt at ordningen ikke skulle erstatte bevilgningspraksiser til kirkemusikalske prosjekter over andre ordninger på 9 Tabellen er hentet fra Database for høgre utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste ( Søkertallet i 2009 var ennå ikke innrapportert da denne gjennomgangen ble skrevet, fordi opptaket ikke var ferdig. Rådgiver Sven Petter Myhr Næss ved Norges musikkhøgskole opplyser imidlertid i e-post av om at det foreløpige søkertallet til kandidatstudiet i kirkemusikk ligger på 11 søkere i Dette studiet er kantorutdannelsen. De andre studiene som er listet opp er enten forberedelser til kantorstudiet, eller spesialiseringer i forhold til studiet. 11 Telefonsamtale med rådgiver i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) Sigurd Hukkelberg

13 musikkfeltet: Ordningen skal ikke være til hinder for at det fortsatt bevilges midler til kirkemusikk gjennom Norsk kulturråds generelle musikkordninger. 12 Kirkemusikkordningen har, på ulikt vis, berøringspunkter med flere andre tilskuddsordninger på musikkområdet som Norsk kulturråd har ansvar for. Dette gjelder først og fremst festivalordningen, bestillingsverk og ensemblestøtten, men også de nye støtteordningene for rytmisk musikk (musikerordningen og arrangørordningen). Alle ordningene ligger under post 55 (Norsk kulturfond), og det er derfor mulig å se tildelinger i sammenheng. I 2008 mottok for eksempel fire festivaler med ren kirkemusikalsk profil støtte over festivalordningen. 13 Flere av disse festivalene mottok også bevilgning over kirkemusikkordningen til konsertproduksjon utenom festivaltid. Også andre festivaler som får festivalstøtte bruker kirkerommet som konsertarena, og enkelte av disse mottar støtte fra kirkemusikkordningen til ulike prosjekter. Dette gjelder for eksempel Borealisfestivalen og Jørn Hilme-stemnet. Over tilskuddsordningen for bestillingsverk er det i 2008 gitt støtte til en rekke bestillingsverk som skal oppføres i kirkerommet. Mange av søkerne er tilknyttet kirkemusikalske miljøer, og enkelte er også tilskuddsmottakere på kirkemusikkordningen. Dette gjelder for eksempel Musikk i Sandefjord kirke, som mottok støtte til to ulike bestillingsverk i 2008, i tillegg til tilskudd til konsertserie over kirkemusikkordningen. 14 Flere av ensemblene som mottar ensemblestøtte fra Norsk kulturråd har sitt hovedvirke innen kirkemusikk. Dette gjelder først og fremst ensembler innenfor klassisk, tidligmusikk og vokalmusikk. Vanlig praksis på kirkemusikkordningen har vært at ensembler som mottar ensemblestøtte ikke blir prioritert. 15 Det har likevel vært noen unntak, der ensembler som mottar ensemblestøtte har søkt støtte til kirkemusikalske prosjekter som er spesielt utfordrende rent økonomisk, eller som faller utenfor ensemblets normale aktivitet. Dette gjelder for eksempel koret Vokal Nord, som i 2009 mottar kr fra ensemblestøtten i tillegg til kr i profesjonaliseringsmidler for kor. I 1. tildeling i 2009 ble det også bevilget kr til oppføring av Juleoratoriet av J.S. Bach med profesjonelle sangsolister og et tysk barokkorkester i Tromsø. Det faktum at deler av verket ikke har vært fremført på profesjonelt nivå i Troms tidligere, samt store reise- og honorarkostnader knyttet til orkesteret fra Tyskland og profesjonelle sangsolister, gjorde at utvalget og rådet valgte å bevilge penger til prosjektet. I tillegg ble prosjektet vurdert til å holde et høyt kunstnerisk nivå, og det innebærer samarbeid over landegrensene. Også den nyopprettede tilskuddsordningen for rytmisk musikk har berøringspunkter med kirkemusikkordningen. Den rytmiske ordningen støtter turné- og arrangørvirksomhet innenfor et bredt sjangerbegrep, som inkluderer pop, rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk samt alle undersjangere, blues og visesang. Enkelte søkere kan falle innenfor både 12 Jf. brev fra Kultur-og kirkedepartementet av om retningslinjene som skal legges til grunn for tildeling av midler fra tilskuddsordningen for kirkemusikk. 13 Dette var De Internasjonale Kirkefestspill i Kristiansand ( ), Orgelfestuken og Kirkemusikkdagene i Bergen ( ), Kristiansund Kirke Kunst og Kulturfestival ( ) og Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival ( ). 14 Musikk i Sandefjord kirke fikk i 2008 tilskudd til bestillingsverk av Wolfgang A. Plagge (kr ) og Kjell Samkopf (kr ), samt tilskudd over kirkemusikkordningen til konsertserie høsten 2008 (kr ). 15 I 2009 har for eksempel tidligmusikk-ensemblet Paulus Barokk, som i 2009 ikke mottar ensemblestøtte, blitt tildelt tilskudd over kirkemusikkordningen til flere ulike prosjekter i 2009 og

14 kirkemusikkordningen og den nye rytmiske ordningen, for eksempel når det gjelder søknader til turneer der kirkerommet brukes som konsertarena. 16 Kirkemusikkordningen fungerer altså både som et supplement og som et alternativ til andre ordninger på musikkfeltet. Det kan derfor være vanskelig isolert sett å vurdere effekten av å få støtte over ordningen, fordi den på mange måter virker sammen med andre tilskuddsordninger på musikkfeltet. Vurderinger Vi har i denne gjennomgangen belyst flere sider ved hvordan tilskuddsordningen for kirkemusikk har virket i årene Ut ifra det materialet vi har hatt tilgang til og de forutsetningene som er gitt oss, er vår vurdering at ordningen er blitt iverksatt og tolket i henhold til de retningslinjer som lå til grunn for opprettelsen. Utvalg og råd har prioritert søkere i forhold til blant annet profesjonalisering av musikkarbeidet i kirken, kunstnerisk kvalitet på prosjektene, geografisk plassering og betydning for regionalt/lokalt miljø, samt med formål om å styrke rekruttering og støtte arbeid blant barn og unge. Tilskuddsordningen er tilsynelatende et viktig tiltak for de ulike kirkemusikkmiljøene i Norge: Jeg tror at ordningen har fungert etter hensikten og er helt sikker på at ordningen vil være like viktig i de kommende år. Den klassiske kirkemusikken og muligheten for å legge forholdene til rette for nyskaping av kirkemusikk er under press, og rundt i Norge finnes det mange kreative og dyktige kirkemusikere som strever med å få forståelse for at kirken i fremtiden både skal videreføre kulturarven og samtidig sørge for at nyskapende kirkemusikk og kunst får komme til uttrykk. Harald Herresthal, varamedlem i utvalget Et viktig aspekt i denne sammenhengen er også hvilke utfordringer kirkemusikken står overfor i dag. Mye kan tyde på at rammevilkårene for kirkemusikken i dag ikke har gjennomgått store endringer siden Utvalget ser blant annet rekrutteringsspørsmålet samt det å ivareta bredden i musikkproduksjonen i kirken som noen av de største utfordringene i årene som kommer. Forskjellene mellom store menigheter i byene og miljøene i utkantstrøk blir også vektlagt: Den overordnede utfordringen for kirkemusikken er den vedvarende og tilsynelatende økende rekrutteringskrisen. Dernest hvorvidt det store reform- og fornyingsarbeidet som nå pågår vil resultere i en fornyelse av kirkens liturgiske og hymnologiske språk uten banalisering og kunstnerisk forflating. Utfordringene ang. konsertvirksomheten i kirken vil i stor grad henge sammen med rekrutteringssituasjonen, samt kirkens egne valg framover mht vektlegging av kunst/kultur og tilrettelegging for konsertaktivitet. Musikklivet i domkirkene og de store bymenighetene vil nok fortsatt kunne reise ressurser (personal og økonomi) både til å forvalte det klassiske kirkemusikalske repertoaret og samtidig drive nyskapende virksomhet. Derimot kan "breddevirksomheten" i de små miljøene i utkantstrøk være mer utsatt (jf. situasjonen i den anglikanske kirke, der kontrasten mellom nivået i de store katedralene og de mer perifere kirkene er påtakelig). Utfordringen vil være å opprettholde og stimulere kirkemusikalsk virksomhet også utenom de sentrale og ressurssterke områdene, ikke minst av hensyn til rekrutteringssituasjonen. 16 I 1. tildeling 2009 ble det for eksempel bevilget penger til en turné med konserter i stavkirker med folkemusikeren Elisabeth Vatn over kirkemusikkordningen. Denne søknaden kunne også falt innenfor den nye musikerordningen. 14

15 Harald Rise, utvalgsmedlem En annen ting som blir fremhevet er kirkemusikkens funksjon, som i ulike sammenhenger kan oppleves som motsetningsfylt fordi det kirkemusikalske arbeidet ikke kun handler om konsertproduksjon og formidling, men også om tradisjon og musikkens plass i en kirkelig og religiøs sammenheng: Kirkemusikken, og ikke minst kirkemusikeren, har en stor og kompleks utfordring i at den forholder seg til andre kriterier enn de rent musikalske. Hvordan kirkemusikalsk arbeid skal drives lokalt, avgjøres ikke av musikeren alene, men vedtas etter planer i lokale menighetsråd. Dette gjør kirkemusikeren sårbar i sitt arbeid, og det gjør mange steder at formidlingen av den klassiske kirkemusikalske tradisjonen (og fornyelsen for den del), er under stort press. Det at Kulturrådet har hatt en egen ordning for kirkemusikk de siste årene, har vært med på å gi en viktig anerkjennelse til den svært høye kvaliteten som mange kirkemusikkmiljøer i Norge har på sitt arbeid. Videre er det et viktig signal om at kirkekonserten er en viktig arena for formidling av kunst på høyt nivå i Norge i dag. Jeg mener det er viktig og riktig at Kulturrådet gjenspeiler det i sine ordninger. Likevel er det viktig å holde oppe refleksjonen rundt kirkemusikkens funksjon i øvrige kirkelige sammenhenger, og holde fram sammenhengen mellom liturgisk virksomhet og konsertvirksomhet. Disse feltene er uløselig knyttet sammen. Her mener jeg det er noe uløst tankearbeid knyttet til denne ordningens formål. Gro Bergrabb, utvalgsmedlem Et utvalgsmedlem trekker også frem at tverrkunstneriske produksjoner kan være et større satsningsområde i fremtiden: Dersom ordningen kan utvides bør man vurdere om man også burde sette av egne midler som kan inspirere til nyskaping og prosjekter der flere kunstarter er involvert (musikk, drama, dans). Det er en økende interesse for slike kunstproduksjoner, som imidlertid er svært kostbare. Kulturmeldingen for Den Norske Kirke (Kunsten å være kirke, Oslo 2005) viser at det i kirken er drivkrefter som ønsker nytenkning, og som vil at kunst og kultur skal ha en sentral plass i det norske kirkelandskap. Dette bør følges opp av støtteordninger som kan stimulere og inspirere til å følge opp de positive intensjoner som ligger i dette dokumentet. Harald Herresthal, varamedlem i utvalget Oppsummering Utvikling, vitalisering og fornyelse Det er vanskelig å trekke klare konklusjoner om hvordan ordningen har virket ute i de ulike kirkemusikkmiljøene. Med hensyn til de ulike formålene som ligger til grunn for opprettelsen av ordningen er det kan hende også for tidlig å si noe om dette, etter kun fire og et halvt år. I forhold til formålene om å utvikle kirken som konsert- og kunstarena og å vitalisere og fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken, har ordningen støttet arrangører og utøvere som driver kirkemusikalsk virksomhet på et høyt nasjonalt nivå, både i forhold til nyskapende prosjekter og kvaliteten på utøverne. I løpet av de årene ordningen har eksistert har flere søkere fått bevilget tilskudd til langsiktige prosjekter, gjerne over flere år, og mange søkere går også igjen fra år til år. I de store miljøene, som større kirkemusikkfestivaler eller domkirker, kan tilskuddet fra ordningen for eksempel ha bidratt til økonomisk trygghet og forutsigbarhet i ulike prosjekter, og vært med på å heve nivået på produksjonene. Ordningen har også prioritert utøvere og arrangører som ikke ellers defineres i en kirkemusikalsk kontekst, men som har ønsket å ta i bruk kirken som konsertarena, gjerne med nyskapende prosjekter med et samtidsfokus. 15

16 Regional og lokal satsing Når det gjelder ordningens formål om å fremme regional og lokal satsing på kirkemusikalske aktiviteter, har vi i denne gjennomgangen kun vist til de søkerne som har fått tilskudd. Vi vet ikke om prosjekter som har fått avslag er gjennomført, eller om informasjon om ordningen har nådd ut til alle potensielle søkere. Imidlertid har utvalg og råd tatt initiativ til å informere om ordningen i miljøer som var savnet som søkere. Oversikten over tildelinger i forhold til fylker på side 10 og 11 viser også at prosjekter over nesten hele landet har mottatt tilskudd fra kirkemusikkordningen. Det kan imidlertid påpekes at bortfallet av LOK-ordningen kan ha hatt innvirkning på søknadsmassen til kirkemusikkordningen. Etter at støtten til lokale konsertinitiativ er flyttet over til kommunene er det flere prosjekter som faller utenfor flere tilskuddsordninger. Dette er en utfordring som ligger hos kommunale myndigheter, og som kirkemusikkordningen ikke har kunnet kompensere for. Samtidig har det vært en prioritet for utvalget å ivareta breddevirksomheten i arrangørleddet, og gjennom tilskuddsordningen har også mindre kirkemusikkmiljøer rundt i landet mottatt tilskudd til konsertvirksomhet eller andre prosjekter. Rekruttering Ut i fra det materialet vi har hatt tilgang på, samt uttalelser fra tidligere utvalgsmedlemmer, synes nedgangen i rekrutteringen til kirkemusikeryrket å fortsette. Formålet om å styrke rekrutteringen til kirkemusikeryrket har imidlertid vært viktig i prioriteringene til utvalg og råd, og det er gitt flere bevilgninger til prosjekter som satser på rekruttering og arbeid blant barn og unge. Det er likevel for tidlig å si noe om hvordan tilskuddsordningen kan virke inn på dette. Utfordringer og veien videre Når det gjelder ordningens nytte i forhold til øvrige satsinger på musikkfeltet, er administrasjonens vurdering at ordningen fungerer både som et supplement og som et alternativ til andre tilskuddsordninger. Ser man på ordningen slik den har virket i årene , synes ordningen å være et hensiktsmessig satsningsområde både ved siden av og sammen med de andre tilskuddsordningene på musikkfeltet. Arbeidet med ordningen har også fungert godt, både i forhold til samarbeid med utvalg og råd, og i forhold til saksbehandlingen og kontakt med søkere og miljøer. En utfordring er imidlertid å nå ut til de rette miljøene og søkerne, og det gjenstår kan hende noe arbeid med å gjøre ordningen kjent for alle aktuelle miljøer. I en videreføring må det også tas stilling til hvordan den konkrete saksbehandlingen skal foregå. Fra har det vært et eget utvalg for kirkemusikk som gir sine tilrådinger til rådet. Et alternativ til dette er å sette av egne midler til kirkemusikk under musikkavsetningens avsetning til andre formål, og prioritere søknader med en kirkemusikalsk dimensjon innenfor de ulike tilskuddsordningene på musikkfeltet. 16

17 Litteratur: Berg-Simonsen, Mie (2005): Tilskudd til lokale konsertinitiativ LOK-ordningen. Notat i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74 Saksdokumenter tilknyttet utvalgs- og rådsmøter Stortingsmelding nr 48 Kulturpolitikk fra mot 2014 ( ) Årsrapporter fra Norsk kulturråd i årene Andre kilder Uttalelser fra utvalgsmedlemmene Gro Bergrabb, Harald Rise og Harald Herresthal (vara) Tildelingsbrev fra Kultur- og kirkedepartementet til Norsk kulturråd av Brev fra Kultur- og kirkedepartementet til Norsk kulturråd av Retningslinjer for tilskudd til kirkemusikk 17

18 Vedlegg 1: Spørsmål sendt til utvalg for kirkemusikk: - Har ordningen fungert etter hensikten? - Har forutsetninger og rammevilkår for kirkemusikk endret seg siden 2005, da ordningen ble opprettet? - Hvordan defineres ordningens grenser, og hva rommer ordningen? Hva faller innenfor/utenfor? - Hvilke utfordringer står kirkemusikken overfor i dag? - Hvordan har dere opplevd rollen som medlem av kirkemusikkutvalget? (for eksempel dialog og samarbeid mellom administrasjon, råd og utvalg)? Dersom dere har noe annet dere ønsker å fremheve enn det som er nevnt over, er det fint hvis dere også tar med dette. 18

19 Vedlegg 2: Oversikt over alle tildelinger : Vedtak i møte i Norsk kulturråd kirkemusikk Søker Sakstittel Vedtak 1 Konsertproduksjoner/arrangørvirksomhet 1.1 Forum X / Kirkelig kulturverksted Forum X - 4 prosjekter kirkemusikk Musikk i Molde domkirke Konserter i Molde domkirke i kirkemusikk Bragernes menighet Orgelkonserter i Bragernes kirke kirkemusikk Menighetene Tromsdalen og Grønnåsen Prosjektet ORGEL.BY Tromsø - nov des kirkemusikk Kyrkjemusikalsk verksemd Framføring av Oratoriet Hellige vinduer - kirker i Sunnhordland kirkemusikk 2005 Kr bevilges til lydinstallasjon ved performancegruppa Ryfylke. Kr bevilges for Kr bevilges for 2006 og Kr bevilges. Kr bevilges Stavanger kirkelige fellesråd Kirkemusikalsk maraton - Stavanger kirkemusikk Norske Kirkeakademier Prosjektet I Mellomrom - Oslo - kirkemusikk Glogerakademiet (Kongsberg kirke) Konserter i 2006 utenom Glogerfestspillene kirkemusikk Kampen menighet (2) Prosjektet Kampen kirke - kulturkirken i Gamle Oslo kirkemusikk 2005 Kr bevilges for 2006 og Kr bevilges. Kr bevilges. Kr bevilges for 2006 og Bjørgvin Kirkemusikk AS Musikkarrangementer i Bergen Domkirke i kirkemusikk 2005 Kr bevilges Oslo Domkor Mozart og mysteriet - Østlandet januar - desember kirkemusikk 2005 Kr bevilges til 11 høymesser Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival Regional konsertvirksomhet i Møre og Romsdal kirkemusikk Musikk i Sandefjord kirke Konsertserien Musikk i Sandefjord kirke - kirkemusikk 2005 Kr bevilges for 2006 til videreutvikling av konsertserie og fremføring av ny norsk kirkemusikk. 19

20 1.44 Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival Gamle mestere - ny musikk i Oslo kirkemusikk Nidaros Domkirkes menighet (2) Musikk i Nidarosdomen Vokal kirkemusikk Ella Fiskum Danz Opera Madonna Furiosa - kirkemusikk Festivaler/kulturdager/festuker Kr bevilges til prosjektet "Gamle mestere, ny musikk" for 2006 og Kr bevilges til seks konserter. Kr gis som tilsagn for Domkirken Musikk - Stavanger Pasjonsukene i Stavanger og Stavanger Internasjonale kirkemusikkfestival kirkemusikk 2005 Kr bevilges til Stavanger internasjonale kirkemusikkfestival. 2.6 Bodø Internasjonale Orgelfestival Årlig kirkemusikalsk festival i Bodø kirkemusikk 2005 Kr bevilges. 2.8 Universitet i Stavanger, Institutt for musikk og dans Norsk orgelfestival 2006 Stavanger - kirkemusikk 2005 Kr bevilges for Turneer 4 Ensembler 4.1 Stavanger Symfoniorkester Sounds from the Cathedral i Stavanger august vår kirkemusikk Schola Sanctae Sunnivae Gregoriansk sang i ny tid i Norge og utlandet kirkemusikk 2005 Kr bevilges for Kr bevilges for Prosjekter rettet mot barn og unge 5.4 Oslo Domkirkes Guttekor Guttekor som kulturarv og historisk instrument - Oslo kirkemusikk 2005 Kr bevilges for Ung Kirkesang (3) Guru - dirigent og orgelopplæring og prosjektene Helgentradisjon og Cantus Æterna - Evig sang kirkemusikk 2005 Kr bevilges for 2006 til dirigentog orgelopplæring. 5.6 Regionaltsenter for kirkemusikk i Bodø Kirkemusikk-seminar for ungdom - rekrutteringstiltak i Bodø kirkemusikk 2005 Kr bevilges. 6 Diverse tiltak 6.2 Nynorsk Kultursentrum Feiringssalmar - nynorsk salmekonkurranse - Ivar Aasentunet/Volda/Ørsta kirkemusikk 2005 Kr bevilges. 20