Skjerming. Skjermings manual for fyrlykter

Transkript

1 Skjerming Skjermings manual for fyrlykter FARLED, FYR OG MERKER 2. utgave Februar 2007

2 INNHOLDSFORTEGNELSE - Forord - Instruks for installasjon av lyskilder og skjermingsarbeid på fyrbelysning i Kystverket. - Eksempel på utfylling av skjermspesifikasjon, kartvedlegg og punktliste. - Skjerming. (Fyrnr Valsholmflua er brukt som eksempel). - Skjerming og plassering av utstyr i FL/NB, fyrlykter drevet av nettspenning med batterireserve. - Forskjellige lyktetyper og spesialiteter.

3 Forord Manualen setter standarden for hvordan skjerming av fyr, fyrlykter og lanterner skal utføres i Kystverket. Den gir også en mer inngående forklaring på hvordan det praktiske arbeidet skal gjøres på fyrlykter. Manualen er andre utgave fra FFM - Farled Fyr og Merker. Den er basert på tidligere skriv utgitt av Kystdirektoratet, innspill fra personer som har skjermerkompetanse samt uttalelser og innspill fra besetningen om bord på skjermingsfartøyet, M/S Trænen. FFM godkjenner og utsteder autorisasjon til de som skal utføre og som har ansvaret for skjerming av Kystverkets fyrbelysning. Skjerming av fyrinstalasjoner er en arbeidsoppgave som krever erfaring, spesiell kompetanse og hvor kravet til nøyaktighet er viktig. Som et ledd i å sikre kvaliteten på skjermingsarbeidet, vil sporbarhet på data gjennomføres ved digital datainnsamling og databehandling generelt i alle prosesser. FFM vil også i fremtiden tilse at alle som er delaktig i skjermingsarbeid får utstedt et kompetansebevis. For senere revisjoner av Skjermingsmanualen vil FFM samle inn mer informasjon og momenter som angår det praktiske skjermingsarbeidet på fyrstasjoner, lanterner og andre spesialiteter. I tillegg vil vi være åpne for enda flere opplysninger vedrørende skjermingsarbeid på fyrlykter. Derfor har det stor betydning at alle som har erfaring og innspill om dette, sender disse til FFM. Ålesund februar 2007 FFM, farled fyr og merker

4 INSTRUKS FOR INSTALLASJON AV LYSKILDER OG SKJERMINGSARBEID PÅ FYRBELYSNING I KYSTVERKET For å opprettholde en god og sikker kvalitet på fyrbelysningen i Kystverket, skal dette arbeidet utføres av personell som er godkjent og autorisert av FFM (delegert fra Kystdirektoratet). Opplæring av nye skjermere skal utføres av de personer som til en hver tid er utnevnt av FFM, Kystverket Midt-Norge. FFM utsteder en godkjenning i samråd med de som har stått for opplæringen. 1. Det skal ikke settes i gang arbeider på en installasjon med lys som har innflytelse på lys, karakter og/eller skjerming uten at det foreligger et godkjent skjermdirektiv. Det skal heller ikke gjøres endringer på sammensetningen av det elektrotekniske utstyret uten godkjenning fra FFM. 2. Ved skjerming av fyr, fyrlykter og lanterner skal de som er delaktige i arbeidet være kvalifisert og godkjennes av den som er ansvarlig for skjermingen. 1) 3. Ved montering og/eller endring av lyskilde i installasjoner med linse, skal det påses at lyskilden anbringes stabilt i linsens fokus. Dette skal gjøres selv om den tidligere lyskilden ikke var i fokus. 4. Ved enhver endring av lyskilde i skjermet installasjon skal sektorgrensene kontrolleres og eventuelt justeres slik at grensene for sektorene blir korrekt (Justering er normalt nødvendig). Det skal også kontrolleres (fra sjøen) at det ikke forekommer reflekser som skaper en feil sektor. 5. Ved alle installasjoner er det den som utfører og skriver under på skjermspesifikasjon som har ansvar for at: a. Posisjonen på installasjonen er korrekt angitt i lengde og bredde ref prosedyre P-PK-008 b. Linsen står i water c. Lyskilden er i fokus (horisontalt og vertikalt). d. Skjermglass er i lodd og har tilstrekkelig dekning over hele fargesektoren. e. Det ikke forekommer uønsket refleks fra lyskilden

5 f. Skjermglass og deres festeanordninger (labbene) er skikkelig festet og i god stand. g. Lyskilden har den foreskrevne karakter. h. Sektorene er som foreskrevet og i overensstemmelse med det respektive skjermdirektiv / arbeidsordre slik at gjengivelsen i kart, fyrliste og database skal bli riktig. i. Høyder til fokus på lys i forhold til middelhøyvann og byggets høyde over grunnen (topp av trekkhatt) er riktig. j. Ukonvensjonelle anordninger (eksentrisk montasje, skråstilling av linser og lanterner og lignende) blir anmerket i skjermspesifikasjonen med begrunnelse for hvorfor det er gjort. k. Ingen omskjerming av en installasjon blir gjort uten at man har en kopi av den tidligere skjermspesifikasjonen og original lyktefil fra databasen. l. Installasjonens skjerming, sektor og linse er illustrert og beskrevet korrekt i skjermspesifikasjonen. 2) m. Nautisk operasjonelle spesifikasjoner anføres på skjermspesifikasjonen. n. Undertegnet og datert kartutsnitt med korrekt og forståelig angivelse av målinger blir vedlagt i eget format. o. Skjermspesifikasjon med vedlegg 3) utarbeides på 120g/m A4 papir for fargeutskrift og videresendes ved første anledning. (Dette er rutiner i dag!! disse prosesser blir i nær fremtid del av en digital databehandling). 6. Den som er ansvarlig for skjermingen skal til en hver tid påse at de hjelpemidlene som anvendes blir riktig brukt og at de er korrekt kalibrert. 1) 2) 3) Ref. manualens forord Beskriv skjermingen på sektorene på samme måte som vist på eksemplet. Dette for å oppnå en mest mulig lik tekstform på beskrivelsene i fyrlisten. Vedleggene skal bestå av: a. Kartutsnitt som lages ved å ta skjermbildet fra kartene som blir presenter i Konmap programmet, og overføre disse til et word dokument. Beskjær skjermbilde slik at unødvendigheter blir tatt bort. Legg inn tekstbokser med forklaringer og piler som angir stedene som det er målt avstander fra og som sektorene skjermer for. b. Utskrift av punktfilen i Konmap. c. Elektroniske vedlegg bestående av. Skjermspesifikasjon (word), kartutsnitt (word), Konmap lykte-fil, Konmap job-fil og Konmap punkt-fil.

6 Eksempel på hvordan skjermspesifikasjonen med vedlegg fylles ut. SPESIFIKASJON FOR FYRLYKTER, LANTERNER OG BØYER M.V. NR: NAVN: Hummulråsa TYPE: 4-FL/NB STED: Humulråsa SJØKART: 48 ETABLERT: POS: 'N 'E DATUM: <WGS-84> ENDRING: NB 1988, CG-6P mars 2004 SPEC: KARAKTER: Oc (3) WRG 10s ( ) LYSSTYRKE/REKKEVIDDE: BAKGRUNNSBELYSNING: Noe HVIT: 1400 cd 8.80 M RØD: 406 cd 6.10 M GRØNN: 322 cd 5.80 M MERKNADER: Lyser: 1. G Fra inn på Vattavikstranda til 80 m NV av ytterste neset sør for Torstadvika 2. R Til 84 m VNV av Haganes lanterne 3. H Til 86 m SØ av Ø Kråkøya lanterne 4. G Til 86 m NNV av Lamholmen 5. H Til 70 m S av Kvalpholmen 6. R Til 122 m N av Ursholmen 7. H Til 116 m S av Skarvskjæret varde 8. G Til 272 m Ø av nordre Hauøya og klar Ø av 6m grunne ved Ytterhauøytaren 9. H Til 590 m Ø av nordre Hauøya og klar V av BRB staken ved Innerhauøytaren 10. R Til 134 m Ø av Hummulskj. sydligste j.st.og klar Ø av BRB staken v/innerha. 11. H Til 166 m V av vestligste Sandvikholmene 12. G Til 182 m V av Litletaren j.st. Skjermer: a = plant G mm b = plant R mm c = plant G mm d = plant G mm e = plant R mm f = plant R mm g = plant G mm h = plant G mm i = plant R mm j = plant G mm k = krumt G mm l = krumt G mm m = krumt G mm n = krumt G mm o = krumt R mm p = krumt G mm q = krumt G mm r = krumt G mm

7 ANLEGGSDATA LYSETS HØYDE (O.H): 14,70 m OVERETT AVSTAND: m FØLSOMHET(K): BYGGETS HØYDE (O.G): 6,0 m HØYDEFORSKJELL: m m FOT/FUNDAMENT: På fjell LxB: ELLER Ø: m SØYLE/STANG: 4 murpilarer HØYDE: 0,5 m FYRLYKTEHUS: Malmlykt på bordkledd vinkeljernskonstuksjon BØYE: TEGN.NR: DIAMETER: LINSER/SEKTORER LINSE: Fresnel DEKNINGSVINKEL: 3x Ø: 500 mm LANTERNE: Ø: DIVERG: OVERETT, F/V: LYSKILDE LAMPE: Pr30s W/V/A: 50/12/4,2 ANNEN KARAKTERVERK KARAKTERVERK/KLIPPAPPARAT: Elco 12 MK III 12V LYSKILDEVEKSLER: CG-6P S 2086 B ENERGIDATA VIND.GEN: W/V/A: SOLCELLE: ANTALL PANELER: W/V/A: LADEINNRETNING: ESL 500 V/A: 12/10 AKKUMULATOR: Sun 14-2 ANTALL: 5 stk Wh: 1680 PRIMÆRBATTERI: ANTALL: Ah/T: NETTKRAFT: Sjøkabel LENGDE: 500 m INNTAKSSIKR: 10A KRAFTLAG: ADRESSE: ABONNEMENTSNR: TARIFF: TILPASNINGSUTSTYR (Henvis til tegningsnr, typebetegnelser o.l.): Lampefot med fokuseringsplate Lynvernplugg O-vern 16A Inntakskap FL/NB serienr. 0541/03-02 Inntakssikring 10A MERKNADER SATT I DRIFT/REVIDERT AV: M/S Trænen, DATO:

8 Hummulråsa Oc (3) WRG 10s ( ) Omskjermet. Grensene kontrollert med DGPS, laserkikkert og ekkolodd Hummulråsa Pkt 01 Inn på Vattavikstranda

9 Pkt m av ytterste neset sør for Torstadvika Pkt m SØ av Kråkøya lanterne Pkt m VNV av Haganes lanterne

10 Pkt m S av Skarvskjæret varde Pkt m N av Ursholmen Pkt m S av Kvalpholmen Pkt m NNV av Lamholmen

11 Pkt m Ø av Hummulskj. sydligste j.st. Pkt 11B Klar Ø av BRB staken v/ Innerhauøytaren Pkt m V av vestligste Sandvikholmene Pkt m Ø av nordre Hauøya og klar Ø av 6m grunne ved Ytterhauøytaren Pkt m Ø av nordre Hauøya og klar V av BRB staken ved Innerhauøytaren Pkt m V av Litletaren j.st.

12 Punkt vedlegg Punktlisten vil utgå ved overgang til digital datainnsamling med sporbarhet på data.

13 Skjerming (Fyrnr Valsholmflua er brukt som eksempel) 1) Posisjon tas i henhold til prosedyre P PK-008 2) Posisjon til lykta overføres som et punkt til Konmap programmet og knyttes deretter opp mot lykta før skjermingen starter. 3) Kontroller at linsebord med linse er i vater 4) Sjekker visuelt fokuseringen på filamentet i pæren i forhold til linsa. - Filamentet i pæra må være riktig høydejustert. Dette gjøres ved å finne midtpunktet vertikalt i linsen. På de fleste linsesegment er dette vertikalt merket av på segment kanten (rammen). På enkelte eldre segment typer må en finne dette ved å måle opp og merke av. Trekk en trå mellom to avmerket midtpunkt og justerer lampefoten som lampeskifteren er skrudd fast til opp eller ned slik at tråen går midt gjennom filamentet i pæra. I tillegg kan en også sikte gjennom linsen for å kontrollere at filamentet er midt i linsen i forhold til horisonten. Høyde justering av filamentet er for å optimalisere effekten av lysstyrken i forhold til linsen, og for å unngå uønskede fargebrytninger av lyset. Linsesegment kant, hvor midtpunktet er ripet inn CG-6P - Deretter justeres lampeskifter horisontalt slik at filamentet ligger i senter i forhold til linsen. Horisontal sentrering av filamentet er for å optimalisere lysstyrken/effekten av linsen. Her måles avstanden ut til midt i linseglasset Linse Lampe (filament) Lykte glass, rundt med skrå sprosser på nyere lykter. Åttekantet med vertikale sprosser på eldre malmlykter. (Noen kan også ha skrå sprosser, Finnmarkslykt )

14 3) Ta et kartutsnitt (kopi av kartutsnitt) som de på lykten har. Dette for at de skal få en omtrentlig ide om hvor sektorene skal gå og kan foreløpig plassere sektorgrensene (plan). Bruk også vinkelspeil fra lykta mot båten som legger seg på sektor grensene. 4) Skjermeren forbereder Konmap programmet hvor blant annet lykte-filen for den respektive lykta er lagt inn. NB! Riktig GEODESY (UTM) må være lagt inn. 5) Når fartøyet er kommet i den posisjonen som det skal ha i forhold til målereferansepunktet for sektorbestemmelse (100 m øst av Flutaren for eksempel), Sjekker en posisjon/avstand i kartet ved hjelp av målestokk linjal med hensyn til distansen mellom skip/fyrlykt og skip/referansepunkt. Avstanden til referansepunktet måles kontinuerlig med laserkikkert. 6) For å bestemme hvor mye sektoren skal åpnes/lukkes beregner en forholdet mellom trekantene referansepunkt (fartøy) / fyrlykt senter og vinkelen fyrlykt radius (fra filamentet til grenseglass) / avstanden grenseglassene skal flyttes. ( mellom to likeforma trekanter). 7) 850 mm x 20 m = 8,5 mm (for plastlykter og aluminiumslykter) 2000 m 840 mm x 20 m = 8,4 mm (for 8 kantet jernlykt/malmlykt) 2000 m Flutaren 100 m Avstand fra fartøy til referansepunkt Sektorgrense 20 m Avstand man ønsker å flytte grensen (20 m) Avstand fra fartøy til fyrlykt ( 2000 m) Plassering av plant/ grenseglass Fyrlyktas radius (850 mm) 8) Når en har fått plassert grenseglasset riktig i forhold til sektorgrense, går en med fartøyet mot referansepunktet vinkelrett på sektorgrensen for å kontrollere at fargeskifte skjer på grensen. Bruker ofte rødt glass også på de grønne sektorgrensen, da dette gjør det lettere å bestemme fargeskifte. Når en er fornøyd med grensen registreres denne ved en DGPS posisjon i sektorskifte. De som er i lykta får beskjed om å sette fast grenseglasset med riktig farge. Eks. W/R (hvit/rød) 100 m fra Flutaren (bestemt med laserkikkert mot kystkonturen) DGPS posisjon: N 63 50,6087 Ø ,6814. (Registrert punkt i Konmap)

15 Klype for å sette foreløpig fast grenseglasset Grønt grenseglass (plant), standardbredde 100 / 50 mm Hvit sektor Rødt grenseglass (plant), standardbredde 120 / 60 mm Linse kledd med krumt grønt glass. Ca 2 cm utenfor selve linsen Skjermglass i en plastlykt 9) Når alle sektorene er satt, kontrolleres sektorene ved å krysse sektorlinjene flere ganger med fartøyet. Sektorlinjen avlegges ved at fartøyet seiler fra eller til lykten på sektorlinjen. Operatøren tar en posisjon ved hver passering av sektorlinjen. Disse posisjonene registreres i Konmap programmet. Sammenstilling av flere posisjoner på linjen bestemmer da sektorlinjen. Operatøren kan velge å midle sektorlinjen eller velge ett bestemt posisjons - koordinat som linkes til linjen. Posisjonene til sektorlinjene skal da ligge på de forskjellige sektorgrensene om skjermingen er blitt riktig utført. Spesifiser nøyaktig hva grensene skjermer for og hvor avstanden er målt fra i skjermspesifikasjon og kartutsnittene. 10) Til slutt går en på lykta for å sjekke at grenseglassene (plant) og de krumme glassene er skikkelig festet med nødvendig overlapp (for at det ikke skal oppstå lekkasje av hvit lys). Sjekk også at de plane glassene er skikkelig i vater og at de ikke forårsaker reflekser som går ut av lykta. Deretter målsettes plane og krumme skjermglass. 120 (60)mm 100 (50)mm 350 mm Standardbredde på plane skjermglass kan avvikes om dette av praktiske grunner må gjøres. Nr. Sektorfarge fra til 1 Hvit Grønn Rød Hvit Grønn Hvit Rød Hvit Grønn Rød Hvit Grønn Hvit Rød

16 Skjerming og plassering av utstyr i FL/NB, fyrlykter drevet av nettspenning med batterireserve. Karakterverk med fotocelle (Elco 12 MK III, 12V) Vinduskarm i lykten Lampebord Lyktevindu med sprosser mellom hver Brennerplate med nedskrudd festering for foten til fokuseringsplate Linsebord Linsesegment (45 ) Blindrute

17 Lampe Plant grenseglass (grønt 100/50 mm) Vindussprosser (forårsaker små blindsektorer) Linse på linsebord festet oppe på lampebordet Lampeskifter Typer (Zc3E) (CG-6P) Plant grenseglass (rødt 120/60 mm) Lampebord Brennerplate Strøminntaksskap på plate festet under lampebord Batteri satt på fot av impregnert tre Ladelikeretter (DSL 600) festes også på plate under lampebord sammen med inntak skapet (På bilde er likeretteren midlertidig festet med ) Lampe (H2 Halogen) Lampeskifter (ZC 3E) Fokuseringsplate Batteri satt på fot av impregnert tre

18 Krumme skjermglass festes med skjermlabber til linseringen Krumt skjermglass Linsesegment 180 Linsesegment 90 Plant skjermglass Blindskjerm Blindrute Linsekant (Forårsaker små blindsektorer) Skjermvinkel (labb) for plant skjermglass

19 Etter at gammelt utstyr er fjernet fra lykta, inkludert gammel lampefot, gamle skjermglass etc., gjøres følgende: 1. Før en setter ned ny lampefot med fokuseringsplate og lampeskifter må en forsikre seg om at festeringen til lampefoten er skikkelig fast i brennerplaten, festes med 6x16 mm syrefaste skruer. Festeringen vatres deretter opp. Dette justeres ved å banke på brennerplaten... Festering (når en skrur ringen i brennerplaten med en vannpumpetang må festeskruene være innskrudd slik at de ikke blir skadet ). Lampefot Lampebord Her justeres den horisontale fokuseringen (sentreringen) av filamentet Lampefot/-stativ med fokuseringsplate Her justeres den vertikale fokuseringen av filamentet Festering Festeskruer Brennerplate fokuseringsplate 2. Når linsebordet er festet på skinner og disse skal fjernes må en sette opp en ny. Når linsebordet festes direkte på lampebordet, må denne sentreres i forhold til senter på lampefot. Xmm Xmm.. Lampefot

20 3. Lampefilamentet fokuseres både horisontalt og sentreres vertikalt i forhold til linsen. Når en skal fokusere vertikalt strekkes en tråd mellom sentreringsmerkene som er blitt oppmålt og merket av på linsekantene. Deretter sikter man fra tråden og inn i filamentet på lampen og justerer lampefoten opp eller ned slik at midten av filamentet går i høyde med tråden og merkene på linsekantene (Der det er klar horisont kan en også sjekke den vertikale fokuseringen ved å sikte gjennom filamentet og tilse at denne faller i horisonten). Når en skal fokusere/sentrere horisontalt løses skruene på fokuseringsplaten. Deretter justeres hele lampeskifteren slik at filamentet i lampen har samme avstand fra linsen hele veien i rundt. Topphatt på linsen, (skiftes ut om den er opprustet)... Linselabb for feste av krumme skjermglass. (4. og 6. orden)

21 4. Alle gamle labber i karmen demonteres og karmen skrapes ren og males på nytt. Nye labber settes på grensene og skrues fast i de gamle hullene, som gjenges opp igjen, med syrefaste skruer. Bruk fortrinnsvis standard plan skjermglass (Rød 60mm/120mm, grønn 50mm/100mm). Må en bruke mindre størrelse unngå å bruke størrelsene 50mm og 60mm. De bør heller ikke være mindre enn 45mm, da dette kan føre til at de blir vridd av varmen fra sollyset. NB! Sett aldri den siden av skjermglasset som er blitt skåret ut mot grensene. Når en blir nødt til å plassere et grenseglass der hvor det er en vindussprosse må en ofte bruke en messingskinne forbi sprossen for deretter å feste skjermlabbene på denne. NB! Bruk kun skjermlabber med lang ryggforsterkning 5. Når grensene er blitt fastsatt, sørg alltid for at en av skjermlabbene er godt fast, fortrinnsvis den labben som er på grensesiden. 6. Når en skjermer lykten skal en alltid skjerme etter lampe nr. 1 ( ) i lampeskifteren. 7. Reflekser fra skjermglass i karmen kan gi falske sektorer. Derfor må skjermglassene vris i karmen slik at refleksene går inn i linsen eller ut i en blindskjerm/rute. Dette justeres med den andre labben, ikke grenselabben. Desto mindre bredde på de plane skjermglassene man bruker desto mindre sjanse er det for å få uønskede reflekser. Uønsket refleks OK refleks Blindskjerm Blindrute

22 8. Når en har eliminert uønskede reflekser, sett skjermglassene i karmen skikkelig fast. Skulle en være i tvil om grensene er blitt flyttet - si fra til skjermeren om bord i målefartøyet slik at sektorgrensen kan bli kontrollert på ny. 9. Når en kler linsen med krumme skjermglass må en forsikre seg om at overlappingen mellom skjermglassene er riktig (mellom de i karmen, mellom de på linsa og mellom de som er i karmen og de på linsa). Et godt hjelpemiddel er å feste maskerings tape på glassene i karmen. Dette gjør at man bedre kan se om det er overlapping. Til slutt går man rundt lykten på utsiden og sjekker at det er grense-skjermglassene (plane) som setter grensene. (kontrollerer at ikke de krumme skjermglassene på linsa skjermer før/foran grenseglassene i karmen). Grense 10. Husk å sette i alle pærene i lampe-skifteren, sett den i posisjon 1 ( ) (for ZC 3E lampeskifter) og trekk den opp. NB! Ta aldri direkte på pærene med fingrene. 11. Før man forlater lykten skal alle vinduer, linse og skjermglass være vasket og pusset. I tillegg skal lykten være skikkelig rengjort for metall støv, rusk og andre fremmedartikler. Plast og annet rusk skal tas med om bord og dumpes i land i godkjente søppel containere.

23 FORSKJELLIGE LYKTETYPER OG SPESIALITETER Østre Vågholmen (Fjørtoft), malmlykt med vindussprosser 45 på lyktevinduene. Steinshamn (Harøya), aluminiumslykt på betongsøyle med snøskjerm

24 Fokuseringsglass med fokuseringsmerke

25 135 linsesegment med skrå linsesprosse Fokuseringsglass med fokuseringsmerke på gulvet i lykta Maskeringstape på lyktevinduene, hvor en merker av de gamle grensene før en tar ned de gamle skjermglassene Fjørtoftneset (Fjørtoft), malmlykt på underbygning av vinkeljern konstruksjon. Øverste delen av underbygningen er innebygd og rommer batteribanken. Lykta er solcelledrevet.

26 Posisjonsbestemmelse av Daugstad lykt (Tresfjorden). Antennen på GPS utstyret plasseres så nær sentrum på lykta som mulig. Posisjonsbestemming skjer for øvrig i henhold til prosedyre P-PK 008. Data overføres til Konmap og målefartøy ved hjelp av microlink eller trådløst forbindelse mellom mobil GPS og målefartøy. Årø lykt, (Årø flyplass, Molde), fyrlykt integrert i flytårnet.