MØTEINNKALLING SAKSLISTE 3/15 15/75 PLAN- OG NÆRINGSUTVALG - VALG AV NY REPRESENTANT

Transkript

1 Leirfjord kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kulturhuset, Leland Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Det innkalles med dette til møte i Leirfjord kommunestyre. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Valg av to til å skrive under protokollen Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 14/898 REGIONALT UNGDOMSRÅD PÅ HELGELAND 2/15 15/25 EVALUERING AV "UNGJOBB" 3/15 15/75 PLAN- OG NÆRINGSUTVALG - VALG AV NY REPRESENTANT 4/15 14/1008 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN 5/15 15/67 SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER FOR YTRE HELGELAND- REGIONEN 6/15 15/88 HØRING - UTVIKLINGSPLAN HELGELANDSSYKEHUSET Leirfjord, Magnar Johnsen ordfører

2 Sak 1/15 REGIONALT UNGDOMSRÅD PÅ HELGELAND Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/898-3 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: 1. Leirfjord kommune tilslutter seg ordningen med regionalt råd for ungdom på Helgeland basert på vedlagte prosjektbeskrivelse av Helgeland Ungdomsråd. 2. Kommunestyret ber ungdomsrådet oppnevne en fast representant med vara til Helgeland Ungdomsråd. 3. Leirfjord kommune vil bidra med årlig tilskudd kr til ordningen. (Beløpet indeksreguleres). Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 1/15 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: 1. Leirfjord kommune tilslutter seg ordningen med regionalt råd for ungdom på Helgeland basert på vedlagte prosjektbeskrivelse av Helgeland Ungdomsråd. 2. Kommunestyret ber ungdomsrådet oppnevne en fast representant med vara til Helgeland Ungdomsråd. 3. Leirfjord kommune vil bidra med årlig tilskudd kr til ordningen. (Beløpet indeksreguleres). Saksutredning: Begrunnelse: Etablering av Helgeland ungdomsråd (HUR) vil bidra til å styrke samarbeidet på Helgeland, spesielt ungdomsarbeidet. Samarbeidet vil gi økt kompetanse for kommunen om ungdom, samt gi økt kompetanse og tilhørighet for ungdom i vår kommune. Arbeidet vil kunne bidra positivt i forhold til tilflytting og styrking av oppvekstmiljø i vår kommune, og generelt på Helgeland. Trykte vedlegg: Prosjektbeskrivelse Helgeland ungdomsråd. Bakgrunn Høsten 2009 startet planleggingen av et større samarbeid mellom ungdomsråd på Helgeland. Initiativtakere var Brønnøy, Vefsn, Hemnes og Ung i Nordland/Ungdommens fylkesting. Dette resulterte i felles skolering for ungdomsråd på Helgeland i februar Arbeidet førte ungdommene sammen, og forventninger til utvikling av samarbeidet økte. Som et resultat av dette ble svenske kommuner koblet på. Arbeidet ble eksternt finansiert fra flere hold, blant annet fylkesmannen og EU-programmet Aktiv ungdom. Side 2 av 19

3 Sak 1/15 Høsten 2013 deltok ungdom på ordførermøtet for Helgeland, og ba ordførerne om aksept for å utarbeide en prosjektskisse til etablering av et regionalt ungdomsråd på Helgeland. Dette ble bifalt. Ordførerne var positive til dette, og ga sin støtte til det videre arbeidet. Våren 2014 deltok interimsstyret for Helgeland ungdomsråd på ordførermøtet, der de la fram en foreløpig prosjektskisse. Denne ble meget godt mottatt, og de ble oppfordret til å rette en henvendelse til hver enkelt kommune om tilslutning til rådet. Ordførerne antydet på møtet at hver kommune kunne bidra med 5000 kr årlig til drift av rådet. Forutsatt at kommunene på Helgeland nå støtter initiativet om å etablere et regionalt ungdomsråd, så vil første ordinære årsmøte vil bli avholdt februar Da vil vedtekter og organisering bli endelig vedtatt. I arbeidsskissen som interimsstyret har laget, trekkes disse momentene fram som styrker arbeidet regionalt: - Bedre samarbeid på Helgeland - Bedre kunnskapsdeling og deling av kompetanse - Sterkere lokal og regional stemme for ungdom - Mulighet for å gjennomføre større prosjekter - Utnytte hverandres styrker - Regional Politisk Arena for Ungdom Interimsstyret beskriver i sitt plandokument følgende positive lokale effekter som kan forventes av rådet : - Kommunen får kvalitative innspill fra ungdom når det gjelder fraflytting og oppvekstsvilkår. - Arbeidet skaper tilhørighet og ansvar for utvikling av egen kommune hos ungdom. - Skape engasjement og deltakelse i planprosesser fra ungdomsgruppa. - Gi ungdom økt politisk kompetanse. - Bidra til rekruttering til kommunestyre og annet lokalt politisk arbeid - Et regionalt ungdomsråd vil være en god og aktiv støtte for de kommunale ungdomsrådene, som kan bidra til å sikre både styrke og kontinuitet Konklusjon Helgeland ungdomsråd kan gi en positiv effekt på kommunen og bidrar positivt i forhold til tilflytting, engasjement, oppvekstmiljø, deltakelse og regionalt samarbeid. Etableringen av et regionalt ungdomsråd vil kunne bidra til å styrke ungdommens posisjon og medvirkning på Helgeland på en god måte. Kommunens andel på kr er en svært liten investering, sett i forhold til det man kan få igjen. Rådmannen tilrår at NN kommune slutter seg til etableringen av Helgeland ungdomsråd. Vedlegg: Prosjektbeskrivelse Side 3 av 19

4 Sak 2/15 EVALUERING AV "UNGJOBB" Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: X64 Arkivsaksnr.: 15/25-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: 1) Ordningen med «Ungjobb» videreføres med følgende retningslinjer: a) Ordningen gjelder for ungdom som er/blir 16 og 17 år i arbeidsåret b) Inntak av ungdommer gjøres i tidsrommet medio juni til medio august c) Tildeling av sommerjobb skjer ved loddtrekking d) Hver ungdom kan få 2 ukers arbeid. Avlønning skjer i hht HTA kap 4 Unge arbeidstakere e) Ordningen kunngjøres på kommunens hjemmeside og på infosiden i Helgelands Blad med søknadsfrist 1. juni 2) Det forutsettes at kommunestyret bevilger midler til ordningen det enkelte år. 3) Ordningen med tilskudd til bedrifter avvikles. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 2/15 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: 1) Ordningen med «Ungjobb» videreføres med følgende retningslinjer: a) Ordningen gjelder for ungdom som er/blir 16 og 17 år i arbeidsåret b) Inntak av ungdommer gjøres i tidsrommet medio juni til medio august c) Tildeling av sommerjobb skjer ved loddtrekking d) Hver ungdom kan få 2 ukers arbeid. Avlønning skjer i hht HTA kap 4 Unge arbeidstakere e) Ordningen kunngjøres på kommunens hjemmeside og på infosiden i Helgelands Blad med søknadsfrist 1. juni 2) Det forutsettes at kommunestyret bevilger midler til ordningen det enkelte år. 3) Ordningen med tilskudd til bedrifter avvikles. Saksutredning: Ved behandling av budsjett 2015/økonomiplan , ga kommunestyret signaler om at det var ønskelig å få sak til behandling angående evaluering av ordningen med «Ungjobb». Dagens retningslinjer ble vedtatt av formannskapet i møte den 23. mars 2004, sak 31/04 og er som følger: Ordningen gjelder ungdom bosatt i Leirfjord kommune i alderen 16 til 19 år. Tilskuddet til bedrifter utgjør kr. 25,- pr. time. Side 4 av 19

5 Sak 2/15 Hver arbeidsgiver kan maksimalt få tilskudd for 3 uker pr. ungdom. Arbeidsuke på 37,5 timer legges til grunn for beregning av tilskudd. Kommunen betaler ut tilskudd mot fremlagt kvittering for utbetaling av lønn. Minimumslønn skal være kr. 75,- pr. time. Arbeidsgivere gis ikke tilskudd for å ta inn egne barn. Inntak av ungdom skal skje i tidsrommet 14. juni 21. august og utvelgelsen til kommunale sommerjobber skjer ved loddtrekning. Den enkelte arbeidsgiver har selv det fulle arbeidsgiveransvaret. Ordningen bekjentgjøres gjennom info-sida i Helgelands Blad og ved oppslag på Leirfjord barne- og ungdomsskole. Dersom det ved søknadsfristens utløp viser seg at tilskudd til bedrifter ikke vil bli benyttet fullt ut, kan ubenyttede midler omdisponeres til kommunale sommerjobber. I saksutredningen er det også tatt med hvordan praktiseringen av ordningen har vært gjennomført for å få en mest mulig rettferdig fordeling av sommerjobbene. Dette har blitt videreført og praktiseres også i dag: A. Ungdommer som søker kommunen om sommerjobb: Ungdommer som søkte foregående år og ikke fikk tilbud, prioriteres først, jfr reserveliste fra foregående år. Ungdommer som søker kommunal sommerjobb for første gang, tilbys jobb i prioritert rekkefølge etter loddtrekning. De som ikke får tilbud settes på reserveliste. Søkere som har hatt Ungjobb tidligere, tilbys sommerjobb/settes på reserveliste etter innbyrdes loddtrekning. B. Arbeidsgivere som søker om tilskudd Arbeidsgivere som har tilbud til ungdommer som ikke har hatt Ungjobb tidligere, prioriteres. Deretter tilbys arbeidsgivere tilskudd for ungdommer som tidligere har vært med i prosjektet. Det brukes loddtrekning dersom det er større søkning enn det er avsatt midler til. Ordningen med tilskudd til bedrifter har ikke vært praktisert de siste årene. Bakgrunnen for dette antas å være dalende interesse fra det private næringsliv og manglende budsjettering fra kommunens side til denne ordningen. Ungdommene har i hovedsak vært tilknyttet teknisk etat, barnehagene og kirkelig fellesråd. De ulike virksomhetene melder behov for ungjobbere til servicetorget som sørger for utvelgelse av ungdommene. Virksomhetene har ansvar for oppfølging av ungdommene, herunder også gjennomgang av sikkerhetsrutiner og bruk av verneutstyr. Som det framgår av tabellen under, er det en nedgang i antall søkere. Beløpet som er bevilget til avlønning er også blitt redusert. Det foreslår derfor at ordningen fra i år kun skal gjelde ungdommer som er/blir 16 og 17 år i arbeidsåret. De tre siste årene oppsummeres slik: År Antall Søkere Under 18 år Over 18 år Antall Jobbtilbud Budsjett Side 5 av 19

6 Sak 2/ Side 6 av 19

7 Sak 3/15 PLAN- OG NÆRINGSUTVALG - VALG AV NY REPRESENTANT Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/75-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret velger Laila Skar til ny fast representant i plan- og næringsutvalget for resten av inneværende valgperiode. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 3/15 Behandling: Magnar Johnsen fremmet følgende forslag: Laila Skar velges til fast representant i plan- og næringsutvalget for resten av inneværende valgperiode. Enstemmig vedtak i samsvar med Magnar Johnsens forslag. Vedtak: Kommunestyret velger Laila Skar til ny fast representant i plan- og næringsutvalget for resten av inneværende valgperiode. Saksutredning: Medlemmene av plan- og næringsutvalget ble valgt etter forrige kommunestyrevalg. Dessverre er ett av de faste medlemmene, Inger Karin Klausmark, gått bort. Det legges derfor fram sak for kommunestyret om valg av nytt fast medlem av utvalget for resten av inneværende valgperiode, dvs høsten I hht kommuneloven 16 skal det velges nytt medlem dersom ett av medlemmene trer endelig ut, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Inger Karin Klausmark representerte fellesliste fra SP, FRP og SV. I vedtektene for plan- og næringsutvalget står i 1 at medlemmene velges av og blant kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Vedlegg: Side 7 av 19

8 Sak 3/15 Liste over medlemmer i plan- og næringsutvalg og kommunestyre Side 8 av 19

9 Sak 4/15 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 203 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune ønsker ikke en overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten slik det foreslås i høringsbrev fra Finansdepartementet. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 4/15 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Leirfjord kommune ønsker ikke en overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten slik det foreslås i høringsbrev fra Finansdepartementet. Saksutredning: Innledning: Skattedirektoratet fikk den i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkrevingen ( arbeidsgiverkontroll, innkreving, og føring av skatteregnskap ) kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Utredningen er nå på høring, med sikte på behandling før sommeren KS har behandlet saken i Hovedstyret den , og har sendt ut et forslag til høring. Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten har vært vurdert flere ganger tidligere, men saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist av Stortinget. KS har pekt på at det ikke fremkommer nye momenter av betydning i Finansdepartementets høring.denne gangen. Fokus må være på at skatteoppkrevingen skjer på en effektiv måte med høye krav til rettssikkerhet. Dagens skatteinnkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av samlede krav for de viktigste skatte-artene. Utredningen viser ikke at en overføring av skatteoppkrevingen til staten gir noen garantier for bedre resultater. Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale kontorer eller til region/fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet på mindre Side 9 av 19

10 Sak 4/15 steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en statliggjøring. I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale krav. Dette er en synergi effekt som kommunene mister,gjennom overføring av skatteoppkrevingen til staten, og kommunene blir da mindre robuste på innkrevingsområdet. Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette. Samlet innsparing er beregnet t til 370 mill kroner. Den valgte tilnærmingsmåten innebærer en mulig overvurdering av effektiviseringsgevinstene ved at det ses bort fra at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur. En overflytting av disse oppgaver til staten, vil i ulik grad medføre bortfall av lønns og driftskostnader for kommunene. Det er ikke foretatt en beregning av reduksjon i kommunenes rammetilskudd som følge av dette, utredningen peker kun på at det vil bli en reduksjon. For HALD er det i dag 4,4 årsverk årsverk som arbeider med skatteinnkreving. I den nye modellen vil det ikke være noen skattekontor mellom Steinkjer og Bodø, og for Nordland vil årsverkene samles i Bodø og Vestvågøy. KS har også pekt på at dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og advarer mot at ansvaret overføres fra kommunene til staten. Spesielt er følgende uheldige konsekvenser pekt på: Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har skatterestansene Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2O12 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene kan reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggj6ring. KS peker på skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det sparer innbyggerne for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange saker vil påløpe et innfordringsgebyr på kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere enn det skyldige beløpet. Dette betyr at f.eks. en renovasjonsregning på kr. vil øke til kr. når innfordringsgebyret kommer i tillegg. Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Side 10 av 19

11 Sak 4/15 Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning. Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for kommunene ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra verken arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. Dette er viktige problemstillinger som ikke belyses av Finansdepartementet og Skattedirektoratet i utredningen. Kommunene vil altså de facto ikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag, og det kan tolkes som at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov. Begrenser mulighetene for god kommunal likviditetsstyring og derigjennom kommunenes evne til å innfri sine forpliktelser ved forfall ved at kommunene ikke lenger kan styre gjennomføringen av forskudd på periodisk oppgjør. Skattedirektoratet sier de vil erstatte dette med en eller annen type ordning med forskudd på periodisk oppgjør. KS peker på at dette kan gi et et rentetap for kommunesektoren på mill. kroner. Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdep antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lengre vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte. Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heveterskelen for innbyggerne. Rettssikkerheten t l skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvars-messig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten(kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt Side 11 av 19

12 Sak 4/15 samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi. Skattedirektoratet har i sin vurdering belyst risiko og tiltak ved oppgaveoverf6ringen. Analysen er i hovedsak av kvalitativ karakter, og inneholder også innslag av subjektivitet. KS har pekt på at mangelen på kvantitative analyser utgjør en ikke uvesentlig svakhet, særlig tatt i betraktning det begrensede mulighetsrommet som ligger i å oppnå bedre resultater enn i dag. KS mener at risko-analysen også burde sett hen til tilsvarende reformer i andre land, f.eks. Danmark. Selv om en del er annerledes er det også likheter i form av betydelig nedbemanning, sentralisering av oppgaveløsning og gjennomføring i en tidsperiode med endringer i Kommunestruktur KS peker videre på at det er en svakhet at det ikke ses på forbedringsmuligheter innenfor dagens organisering. Gjennom dette ville en fått synliggjort effektiviseringspotensialet mot antatt beste alternativ. KS framhever at en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen ikke er et ønske fra kommunene, men vil være et statlig pålegg. Staten må derfor ta ansvar for at dette skjer på en måte som ivaretar arbeidstakerne. Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i staten. Skattedirektoratet har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av antall ansatte som arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det usikkerhet knyttet til ansatte som dels jobber med skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver. Staten bør foreta en detaljert kartlegging av antall personer/årsverk i god tid før eventuell overf6ring. Det må være en forutsetning at staten tar ansvar for det kompetanse-tapet som kommunene får som følge av overf6ringen, og det forventes også at staten, som i vergemålsoverføringen, avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få, til å gjennomføre omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer. Skattedirektoratet må sørge for at kommunene får like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag ved en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen. Skatteinntektene utgjør om lag 40 pst av kommunesektorens inntekter. Det må også etableres en eller flere analyseenheter som kan bistå kommunene med raske svar på spørsmå1, bistand til analyse av skatteinngangen og utarbeidelse av prognoser. Finansdepartementets forslag vil gi en sterk sentralisering - ved å gå fra 288 til 27 kontorer. Det bør utredes - og velges en mer desentral modell enn det er lagt opp til, og at det i lokaliseringen kontorsteder må legges mer vekt på distriktspolitiske utfordringer. KS har pekt på at når det gjelder ordning med forskuddsfordeling på periodisk oppgjør forutsetter KS at dagens <beste praksis> legges til grunn, slik at det unngås et rentetap for kommunesektoren på mill. Enkelte av de foreslåtte lovendringene vil begrense informasjonstilgangen for kommunenes særnamsmyndighet. Aktuelt lovverk, - folketrygdloven 5 25-t og lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. 5 8 må endres slik at kommunenes særnamsmyndig får tilgang til disse opplysningene. Side 12 av 19

13 Sak 4/15 Mappevedlegg: Høringsbrev fra Finansdepartementet Side 13 av 19

14 Sak 5/15 SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER FOR YTRE HELGELAND-REGIONEN Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: A24 &11 Arkivsaksnr.: 15/67-3 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: Forslag til spesialpedagogiske retningslinjer for PPT Ytre Helgeland-regionen, godkjennes. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 5/15 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Forslag til spesialpedagogiske retningslinjer for PPT Ytre Helgeland-regionen, godkjennes. Saksutredning: Opplæringslova 5-1 gir rett til spesialundervisning Utdanningsdirektoratet har gitt ut en veileder: «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning», om hvordan forstå og praktisere denne retten Generelt kan det sies at retten til spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning er knyttet til barn/elever som ikke har eller ikke kan få en forsvarlig utvikling/tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp er knyttet til vurdering av om barnet har en forsvarlig utvikling. Vurdering av behov for spesialundervisning er avhengig av forhold knyttet til den enkelte elev, (barn, ungdom eller voksen) og ulike forhold ved det ordinære opplæringstilbudet. PPT Ytre Helgeland, som omfatter HALD kommunene samt Lurøy og Træna, har sendt forslag til spesialpedagogiske rutiner for regionen, samt aktuelle henvisnings- og evalueringsskjema til bruk i skoler og barnehager for regionens kommuner. Oversikt over aktiviteter/prosedyrer gjennom året, kan settes opp slik: Saksbehandling/ vedtak i kommune gjøres kontinuerlig hele året med hovedvekt i mai/juni og januar. Sakkyndig vurdering gjøres hele året. Måned Innhold Frist Januar Oppstartsmøter PPT Side 14 av 19

15 Sak 5/15 Ressursmøter Saksbehandling og vedtak i kommune Februar Søknad til videregående opplæring 1.februar Mars Søknad til videregående opplæring 1.mars April Sakkyndig vurdering kommune PPT 15.april Mai Saksbehandling og vedtak i kommune Juni Juli August September Oktober November/ Desember Desember Vedlegg: Rutiner Evalueringsmøter skole/barnehage Saksbehandling og vedtak i kommune IOP arbeid Oppstartmøter PPT Oppstartsmøter PPT Melding til Fylkeskommunen Søkere med rett til fortrinn til særskilt utdanningsprogram VG Evalueringsmøter skole/barnehage Pedagogisk rapport Foreløpig IOP Alstahaug kommune Melding om behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Ressurssøknad 20.juni 1.oktober 20.desember Side 15 av 19

16 Sak 6/15 HØRING - UTVIKLINGSPLAN HELGELANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 15/88-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innstilling: 1. Leirfjord kommune vil berømme Helgelanssykehuset for en god faglig utredning gjennom Utviklingsplanen Helgelandssykehuet. 2. For å sikre et fremtidsrettet, robust og økonomisk bærekraftig sykehus, anbefaler Leirfjord kommune at alternativ 3 legges til grunn for det videre arbeid. 3. For å sikre en god faglig vurdering, foreslåes at lokalisering av fremtidig sykehus utredes av Helse Nord og besluttes av styret for Helse Nord. med kommune på Helgeland som høringsinstanser Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 6/15 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: 1. Leirfjord kommune vil berømme Helgelanssykehuset for en god faglig utredning gjennom Utviklingsplanen Helgelandssykehuet. 2. For å sikre et fremtidsrettet, robust og økonomisk bærekraftig sykehus, anbefaler Leirfjord kommune at alternativ 3 legges til grunn for det videre arbeid. 3. For å sikre en god faglig vurdering, foreslåes at lokalisering av fremtidig sykehus utredes av Helse Nord og besluttes av styret for Helse Nord med kommune på Helgeland som høringsinstanser Saksutredning: Bakgrunn. Helgelandssykehuset har i brev av sendt utviklingsplan Helgelandssykehuset på høring,med frist I oppdragsdokumentet 2013 fra Helse Nord RHF til Helgelandssykehuset HF står det : «Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med kommunene, samt styrke forskning, fagutvikling og utdanning.» Saken Side 16 av 19

17 Sak 6/15 I tråd med dette fikk Helgelandssykehuset følgende oppdrag fra helse Nord i april 2013: «Helse Nord RHF ber Helgelandssykehuet HF konsekvens-utrede hvordan helseforetaket vil påvirkes av de eksterne endringen som gjør seg gjeldende nå og fremover. Arbeidet må gi et godt beslutningsgrunnlag for fremtidig utvikling og struktur av helgelandssykehuet i tråd med Befolkningens behov for spesialisthelsetjenester lokalisert til Helgeland Demografisk og epidemiologisk utvikling Faglig og teknologisk utvikling Samhandling med primærhelsetjenesten Samhandling med andre helseforetak i i Helse Nord Helse Nord RHFs strategi om mest mulig behandling nært der pasienten bor Endringer i pasientrollen med særlig fokus på brukermedvirkning Utredningen bør beskrive minimum 3 ulike alternative modeller for organisering av spesialisthelsetjenester som ivaretar ovennevnte kriterier: - Fremskrive nåværende modell - Utrede en modell med 3 klinikker lokalisert til nåværende sykehus og et sengesykehus - Utrede en modell hvor man legger ned all somatisk aktivitet i nåværende sykehuslokasjoner og bygger et nytt sykehus En utviklingsplan skal inneholde en virksomhetsmessig og bygningsmessig utviklingsplan, og gi grunnlaget for videre arbeid med alternativer i en tidligfase. Den foreliggende utviklingsplan er et grunnlagsdokument i tråd med veilederen, og er utarbeidet av fire arbeidsgrupper i prosjektet, i samarbeid med prosessrådgiver Hospitalitet as. De fire arbeidsgruppene i prosessen: 1) Agr 1: Framskriving av aktivitet 2) Agr 2: Bygg 3) Agr 3: Transport 4) Agr 4: stabilisering og rekruttering Det er gjort en kvalitativ evaluering av alternativene i fht: Mål for sykehusets kjernevirksomhet Mål for bygg og eiendomsutvikling Transport Robuste fagmiljø Øvrige samfunnsmessige forhold Denne evalueringen viser at alternativ 2 og 3 har klare fortrinn fremfor alternatovene 1 og 0. En kvantitativ evaluering viser at: 0 alternativet har på kort sikt lave investeringer, høye drifts og lønnskostnader Og på lengre sikt betydelige investeringsbehov, som medfører at alternativet samlet sett får dårligere nåverdi enn alternativ 3 Alternativ 3 har betydelig høyere og bedre nåverdi enn alternativ 1. Dette til tross for at alternativ 3 har vesentlig høyere investeringsbehov(900mk), men har lavere lønnskostnader, samt inntekter ved salg av eiendom og høyere driftsgevinster. Alternativ 2 kommer dårligst ut på grunn av høyt samlet investeringsbehov og høyere driftsutgifter.(3 desentraliserte spesialisthelsetjenester og et nytt sengesykehus) Alternativ 3: krever 110 færre stillinger enn alternativene 0,1 og 2 som er beregnet å kreve omtrent like mange stillinger. Side 17 av 19

18 Sak 6/15 På bakgrunn av en samlet vurdering av alternativene skiller alternativ 2og 3 seg ut som de beste alternativene, og styringsgruppen anbefaler derfor at vi går videre med alternativ 2 og 3. Det er gjort et godt og grundig arbeid, som er et godt beslutningsgrunnlag for den videre behandling av saken. Utviklingsplanen skal behandles av styret for Helgelanssykehuet den Den foreliggende utredning tar ikke stilling til lokalisering av fremtidige sykehusfunksjoner. Utredningen danner imidlertid et godt grunnlag for en fremtidig beslutning om lokalisering. Denne saken er svært viktig for Helgeland. Høringsbrevet og utviklingsplanen vedlegges derfor i sin helhet, og gir en mulighet for en grundig gjennomgang av dokumentene. Vurdering Styringsgruppen anbefaler å gå videre med alternativ 2 og 3 selv om alternativ 3 utpeker seg som den mest robuste, fremtidsrettede og best økonomiske løsningen. Alternativ 2 forutsetter at det opprettes distrikts-medisinske sentra i dagens regionssentra. (DMS). DMS etter den modellen som er mest kjent, er i hovedsak en kommunal oppgave som krever store kommunale uttellinger. Spesialisthelsetjenesten deltar i hovedsak med ambulerende tjenester. Etableringen av DMS krever et tungt interkommunalt samarbeid, der kommunale oppgaver sentraliseres senteret. I vårt område er dette ikke utredet. Regjeringens ekspertutvalg foreslår å flytte en del oppgaver til kommunene, f eks psykiatri, rus og rehabilitering fra Helseforetakene. Alternativ 2 har derfor et svært sviktende grunnlag pga manglende avklaring av DMS og flytting av oppgaver. Alternativ 2 bryter med prinsippet om å etablere brede fagmiljø/team. Ambulerende virksomhet vil svekke fagmiljøet og vil være en utfordring ved rekruttering av fagpersonell. DMS er kan likevel etableres, men da i regi av kommunene, på det nivå som kommunene ønsker og bestemmer. Felles helsetjenester/omsorgstjenester som DMS omfatter vil komme som en naturlig del av kommunestrukturdiskusjonen. I helsedirektoratets retningslinjer fremgår det at det bør være et befolkningsgrunnlag på for et sykehus med alle funksjoner. Helgeland ligger i underkant av dette. Det er da viktig at vi ikek skaper ytterligere usikkerhet slik alternativ 2 skaper. Vi har i vår region hatt en debatt om sykehusene i ca 30 år, som har skapt stor usikkerhet og til dels forringing av tilbudet. Usikkerhet skaper utfordringer med rekruttering av fagpersonell og også pasientøkningen. Vi må derfor stake ut en framtidsrettet løsning som er robust nok for å fjerne de usikkerhetene som er skapt. Hvis vi ikke klarer å samle oss om en slik løsning, kan vi stå i fare for å miste akuttsykehuset på Helgeland, og må benytte Bodø for akuttfunksjoner. Det anbefales derfor at vi går videre med alternativ 3. Side 18 av 19

19 Sak 6/15 Lokaliseringen av et fremtidig sykehus vil ha avgjørende betydning for pasientøkningen. Her bør det legges avgjørende vekt på transportavstander og sikkerhet i framføringen av pasienter både på veg, båt og med helikopter. Det må legges avgjørende vekt på pasientens behov og sikkerhet. Av hensyn til ansatte og rekruttering må de bemerkes at kommunikasjonene mellom dagens lokaliseringer er blitt betydelig forbedret. En god lokalisering kan gjøre det mulig å bo i hele regionen, og arbeide på et nytt felles sykehus. Lokaliseringsdebatter kan bli svært omfattende og følsom der arbeidsplasser og andre lokale forhold overstyrer faglige vurderinger og pasientsikkerhet. Spesielt vanskelig blir det når en selv sitter midt oppi saken. Erfaringsmessig har det kommet mange negative utfall av slike debatter. De som skal ta en slik beslutning må ha et overordnet blikk, der de faglige vurderinger blir avgjørende. Det anbefales derfor at lokaliseringsdebatten løftes til Helse Nord, og avgjøres av styret for Helse Nord med kommunen på Helgeland som høringsinstanser. Vedlegg: Høringsbrev Utviklingsplan Side 19 av 19