HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE TILBUD VEDR. VURDERING AV RESPIENTBELASTNING - ANBEFALING

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/15 13/1438 SAKSLISTE HØRING-UTVIKLINGSPLAN HELGELANDSSYKEHUSET 13/15 14/534 TILBUD VEDR. VURDERING AV RESPIENTBELASTNING - ANBEFALING 14/15 14/965 4/55 - VEDR. ØNSKE OM KJØP AV TOMT - DISPENSASJON FRA PLAN 15/15 14/1078 MEDEIER I INTERKOMMUNALT ARKIV NORDLAND 16/15 14/1102 HØRING- FRAMTIDIG ORGANISERING AV SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN 17/15 15/138 SØKNAD OM TILSKUDD - KREFTFORENINGEN

2 Herøy,

3 Sak 12/15 HØRING-UTVIKLINGSPLAN HELGELANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/15 Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Herøy kommune vil berømme Helgelandssykehuset for en god faglig utredning gjennom Utviklingsplan Helgelandssykehuset. 2. For å sikre et framtidsrettet, robust og økonomisk bærekraftig sykehus anbefaler Herøy formannskap at alternativ 3 legges til grunn for det videre arbeidet med saken. 3. For å sikre en god faglig vurdering foreslås at lokalisering av et framtidig sykehus utredes av Helse Nord og besluttes av styret for Helse Nord med kommunene på Helgeland som høringsinstans. Bakgrunn for vedtaket er følgende: Styringsgruppen anbefaler å gå videre med alternativ 2 og 3 selv om alternativ 3 utpeker seg som den mest robuste, framtidsrettede og beste økonomiske løsningen. Formannskapet deler ikke styringsgruppens anbefaling. Alternativ 2 forutsetter at det opprettes distriktsmedisinske sentra (DMS) i dagens regionsentra. Distriktsmedisinske sentra etter den modellen som er kjent er i hovedsak en kommunal oppgave som krever store kommunale uttellinger. Spesialisthelsetjenesten deltar i hovedsak med ambulerende tjenester. Etableringen av DMS krever et tungt interkommunalt samarbeid der kommunale oppgaver sentraliseres til senteret. I vårt område er ikke dette utredet. Regjeringens ekspertutvalg foreslår å flytte en del oppgaver til kommunene blant annet psykiatri, rus og rehabilitering fra Helseforetakene. Alternativ 2 har derfor et svært sviktende grunnlag p.g.a. manglende avklaring av DMS og flytting av oppgaver. Alternativ 2 bryter også med prinsippet om å etablere brede fagmiljø/fagteam. Ambulerende virksomhet vil svekke fagmiljøet og vil være en utfordring ved rekruttering av fagpersonell. DMS- er kan likevel etableres men da i regi av kommunene på det nivå som kommunene ønsker og bestemmer. Felles helsetjeneste/omsorgstjenester som DMS omfatter vil komme som en naturlig del av kommunestrukturdiskusjonen. I Helsedirektoratets retningslinjer framgår det at det bør være et befolkningsgrunnlag på for et sykehus med alle funksjoner. Helgeland ligger i underkant av dette. Det er da viktig at vi ikke skaper ytterligere usikkerheter slik alternativ 2 skaper. Vi har i vår region hatt en debatt rundt sykehusene i ca. 30 år som har skapt stor usikkerhet og til dels forringing av tilbudet. Usikkerheten skaper utfordringer med rekruttering av fagpersonell og også pasientsøkningen. Vi må derfor stake ut en framtidsrettet løsning som er robust nok for å fjerne de usikkerhetene som er skapt. Hvis vi ikke samler oss om en slik løsning står vi i fare for å miste akuttsykehuset på Helgeland og må benytte Bodø for akuttfunksjoner.

4 Sak 12/15 Formannskapet anbefaler derfor at det kun arbeides videre med alternativ 3. Lokaliseringen av et framtidig sykehus vil ha avgjørende betydning for pasientsøkningen. Her bør det legges avgjørende vekt på transportavstander og sikkerhet i framføringen av pasienter både på veg, båt og helikopter. Det må legges avgjørende vekt på pasientens behov og sikkerhet. Av hensyn til de ansatte og rekruttering må det bemerkes at kommunikasjonene mellom dagens lokaliseringer er blitt betydelig forbedret. En god lokalisering kan gjøre det mulig å bo i hele regionen og arbeide på et nytt felles sykehus. Lokaliseringsdebatter kan bli svært omfattende og følsom der arbeidsplasser og andre lokale forhold overstyrer faglige vurderinger og pasientsikkerhet. Spesielt vanskelig blir det når en selv sitter midt opp i saken. Vi har dessverre sett mange negative utfall av slike debatter. Den siste med striden rundt Molde og Kristiansund. De som skal ta en slik beslutning må ha et overordnet blikk der de faglige vurderinger blir avgjørende. Det anbefales derfor at lokaliseringsprosessen løftes til Helse Nord og avgjøres av styret for Helse Nord med kommunene på Helgeland som høringsinstans. Bakgrunn: Helgelandssykehuset har i brev av sendt utviklingsplan Helgelandssykehuset på høring med høringsfrist Saksutredning: I Oppdragsdokumentet 2013 fra Helse Nord RHF til Helgelandssykehuset HF het det: Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med kommunene, samt styrke forskning, fagutvikling og utdanning. I tråd med dette fikk Helgelandssykehuset følgende oppdrag fra helse Nord i april 2013: Helse Nord RHF ber Helgelandssykehuset HF konsekvensutrede hvordan helseforetaket vil påvirkes av de eksterne endringene som gjør seg gjeldende nå og fremover. Arbeidet må gi et godt beslutningsgrunnlag for fremtidig utvikling og struktur av Helgelandssykehuset i tråd med: Befolkningens behov for spesialisthelsetjenester lokalisert til Helgeland Demografisk og epidemiologisk utvikling Faglig og teknologisk utvikling Samhandling med primærhelsetjenesten Samhandling med de andre helseforetakene i Helse Nord Helse Nord RHF s strategi om mest mulig behandling nært der pasienten bor Endringer i pasientrollen med særlig fokus på økt brukermedvirkning. Utredningen bør utrede og beskrive minimum 3 ulike alternative modeller for organisering av spesialisthelsetjenester som ivaretar overnevnte kriterier: Side 4 av 23

5 Sak 12/15 Fremskrive nåværende modell Utrede en modell med tre klinikker lokalisert til nåværende sykehus og et nytt sengesykehus Utrede en modell hvor man legger ned all somatisk aktivitet i nåværende sykehuslokalisasjoner og bygger et nytt sykehus. En utviklingsplan skal inneholde en virksomhetsmessig og bygningsmessig utviklingsplan og gi grunnlaget for videre arbeid med alternativer i en tidligfase. Den foreliggende utviklingsplanen er et grunnlagsdokument i tråd med denne veilederen og er utarbeidet av fire arbeidsgrupper i prosjektet i samarbeid med prosessrådgiver Hospitalitet as. De fire arbeidsgruppene i prosessen: 1. AGR 1: Framskrivning av aktivitet 2. AGR 2: Bygg 3. AGR 3: Transport 4. AGR 4: Stabilisering og rekruttering Det er gjort en kvalitativ evaluering av alternativene i forhold til: Mål for sykehusets kjernevirksomhet Mål for bygg- og eiendomsutvikling Transport Robust fagmiljø Øvrige samfunnsmessige forhold Denne evalueringen viser at alternativ 2 og 3 har klare fortrinn fremfor alternativene 1 og 0. En kvantitativ vurdering viser at: 0-alternativet har på kort sikt lave investeringer, høye drifts-og lønnskostnader, og på lengre sikt betydelige investeringsbehov, som medfører at alternativet samlet sett får dårligere nåverdi enn alternativ 3. Alternativer 3 har betydelig høyere og bedre nåverdi enn alternativ 1. Dette til tross for at alternativ 3 har vesentlig høyere investeringsbehov (900 MNOK), men har lavere lønnskostnader, samt inntekter ved salg av eiendom og høyere driftsgevinster. Alternativ 2 kommer dårligst ut på grunn av høyt samlet investeringsbehov og høyere driftsutgifter. (3 desentrale spesialisthelsetjenester og nytt sengesykehus). Alternativ 3 krever 110 færre stillinger enn alternativene 0,1 og 2 som er beregnet å kreve omtrent like mange stillinger. På bakgrunn av en samlet vurdering av alternativene skiller alternativene 2 og 3 seg ut som de beste alternativene, og det anbefales at begge alternativene tas med videre i neste fase for ytterligere utredning. Side 5 av 23

6 Sak 12/15 Det er gjort en meget grundig utredning som er et godt beslutningsgrunnlag for den videre behandling av saken. Utviklingsplanen skal behandles av styret for Helgelandssykehuset Den foreliggende utredningen tar ikke stilling til lokalisering av framtidige sykehusfunksjoner. Utredningen danner imidlertid et godt grunnlag for en framtidig beslutning om lokalisering. Denne saken er en svært viktig sak for Helgeland. Høringsbrevet og utviklingsplanen vedlegges derfor i sin helhet. Jeg anbefaler en grundig gjennomgang av dokumentene. Vurdering: Styringsgruppen anbefaler å gå videre med alternativ 2 og 3 selv om alternativ 3 utpeker seg som den mest robuste, framtidsrettede og beste økonomiske løsningen. Jeg deler ikke styringsgruppens anbefaling. Alternativ 2 forutsetter at det opprettes distriktsmedisinske sentra (DMS) i dagens regionsentra. Distriktsmedisinske sentra etter den modellen som er kjent er i hovedsak en kommunal oppgave som krever store kommunale uttellinger. Spesialisthelsetjenesten deltar i hovedsak med ambulerende tjenester. Etableringen av DMS krever et tungt interkommunalt samarbeid der kommunale oppgaver sentraliseres til senteret. I vårt område er ikke dette utredet. Regjeringens ekspertutvalg foreslår å flytte en del oppgaver til kommunene blant annet psykiatri, rus og rehabilitering fra Heleseforetakene. Alternativ 2 har derfor et svært sviktende grunnlag p.g.a. manglende avklaring av DMS og flytting av oppgaver. Alternativ 2 bryter også med prinsippet om å etablere brede fagmiljø/fagteam. Ambulerende virksomhet vil svekke fagmiljøet og vil være en utfordring ved rekruttering av fagpersonell. DMS- er kan likevel etableres men da i regi av kommunene på det nivå som kommunene ønsker og bestemmer. Felles helsetjeneste/omsorgstjenester som DMS omfatter vil komme som en naturlig del av kommunestrukturdiskusjonen. I Helsedirektoratets retningslinjer framgår det at det bør være et befolkningsgrunnlag på for et sykehus med alle funksjoner. Helgeland ligger i underkant av dette. Det er da viktig at vi ikke skaper ytterligere usikkerheter slik alternativ 2 skaper. Vi har i vår region hatt en debatt rundt sykehusene i ca. 30 år som har skapt stor usikkerhet og til dels forringing av tilbudet. Usikkerheten skaper utfordringer med rekruttering av fagpersonell og også pasientsøkningen. Vi må derfor stake ut en framtidsrettet løsning som er robust nok for å fjerne de usikkerhetene som er skapt. Hvis vi ikke samler oss om en slik løsning står vi i fare for å miste akuttsykehuset på Helgeland og må benytte Bodø for akuttfunksjoner. Jeg anbefaler derfor at vi kun går videre med alternativ 3. Lokaliseringen av et framtidig sykehus vil ha avgjørende betydning for pasientsøkningen. Her bør det legges avgjørende vekt på transportavstander og sikkerhet i framføringen av pasienter både på veg, båt og helikopter. Det må legges avgjørende vekt på pasientens behov og Side 6 av 23

7 Sak 12/15 sikkerhet. Av hensyn til de ansatte og rekruttering må det bemerkes at kommunikasjonene mellom dagens lokaliseringer er blitt betydelig forbedret. En god lokalisering kan gjøre det mulig å bo i hele regionen og arbeide på et nytt felles sykehus. Lokaliseringsdebatter kan bli svært omfattende og følsom der arbeidsplasser og andre lokale forhold overstyrer faglige vurderinger og pasientsikkerhet. Spesielt vanskelig blir det når en selv sitter midt opp i saken. Vi har dessverre sett mange negative utfall av slike debatter. Den siste med striden rundt Molde og Kristiansund. Jeg mener at de som skal ta en slik beslutning må ha et overordnet blikk der de faglige vurderinger blir avgjørende. Jeg anbefaler derfor at lokaliseringsprosessen løftes til Helse Nord og avgjøres av styret for Helse Nord med kommunene på Helgeland som høringsinstans. Vedlegg: Utviklingsplan 2025 Helgelandssykehuset HF Høringsbrev Side 7 av 23

8 Sak 13/15 TILBUD VEDR. VURDERING AV RESPIENTBELASTNING - ANBEFALING Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR Arkivsaksnr.: 14/534 Saksnr.: Utvalg Møtedato 109/14 Formannskap /15 Formannskap Rådmannens innstilling Formannskapet finner ikke å kunne investere i resipientundersøkelser på nåværende tidspunkt. Krav om fremtidige nødvendige resipientundersøkelser må sikres gjennom rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen for utvidelse av Herøy Marine Næringspark. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 109/14 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: Formannskapet slutter seg til de merknader rådmannen har gitt til innspill, til planoppstart med samtidig utlegging av planprogram og som har vært ute til offentlig ettersyn og høring. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 12-9 vedtar formannskapet det fremlagte planprogram for utarbeidelse av områdeplan for utvidelse av Herøy Marine Næringspark. Saksutredning: Det vises til tilbud vedr. resipientvurdering som er vedlagt. Gjennom notis i aviser har Marine Harvest varslet at det ikke vil bli bygget ny forfabrikk. Med dette som bakgrunn anbefales at det ikke investeres i slike resipientundersøkelser nå, men at disse søkes ivaretatt med rekkefølgebestemmelser til reguleringsplanen som er under utarbeidelse. Virkning blir at det blir opp til den enkelte som skal etablere utslipp i området å sørge for tilstrekkelige undersøkelser i forhold til utslipp og dette fører sannsynligvis til at bebyggelse og utnyttelse av områder ikke kan igangsettes før slike undersøkelser er gjennomført. Vedlegg: Tilbud fra NIVA vedr. resipientundersøkelser, datert

9 Sak 14/15 4/55 - VEDR. ØNSKE OM KJØP AV TOMT - DISPENSASJON FRA PLAN Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 4/55 Arkivsaksnr.: 14/965 Saksnr.: Utvalg Møtedato 154/14 Formannskap /15 Formannskap /15 Formannskap / Kommunestyret Innstilling: Behandling/vedtak i Formannskap den sak 154/14 Behandling: Til møtet la rådmannen fram følgende endrede innstilling: Formannskapet er positiv til at det innvilges dispensasjon for inntil 3 tomer under forutsetning av at justert forslag fra saksbehandler legges til grunn der det søkes fradelt tomt B5, B7 og B9 til boligformål. Resten av området kan ikke tas i bruk før det er utarbeidet og godkjent reguleringsplan for området. Dispensasjonssøknad sendes på høring til berørte naboer samt berørte sektormyndigheter jf. reglene gitt i Plan- og bygningsloven kap. 19. Dispensasjonssaken avgjøres endelig i formannskapet så snart den er ferdig forberedt fra administrasjonen. Det forutsettes at byggehøyder, arealutnyttelser mv. holder seg innenfor bestemmelser gitt til boligområder i kommunedelplan for Sør- og Nord-Herøy med omland, gitt plan id. KPSEN2011. Ordfører Arnt Frode Jensen framsatte forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble enst. vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 2/15 Behandling: Repr. Jim Dahl fratrådte som inhabil jfr. FVL 6, 2.ledd. Repr. Arnt Erling Paulsen fratrådte som inhabil jfr. FVL 6 A.

10 Sak 14/15 Repr. Yngve Magnussen og Steinar Furu tiltrådte under behandlingen av saken. Til møtet ble det framlagt ny endret innstilling fra rådmannen: Formannskapet er positiv til at det kan startes dispensasjonsbehandling med tanke på fradeling av inntil 3 tomter til boligformål i vedlagte kartutsnitt datert Resten av området kan ikke tas i bruk før det er utarbeidet og godkjent reguleringsplan for området. Dispensasjonssøknad sendes på høring til berørte naboer samt sektormyndighetene jf. reglene gitt i Plan- og bygningsloven kap 19. Dispensasjonssaken avgjøres endelig i formannskapet så snart den er ferdig forberedt fra administrasjonen. Det forutsettes at byggehøyder, arealutnyttelser mv. holder seg innenfor bestemmelser gitt til boligområder i kommuneplandel for Sør- og Nord-Herøy med omland plan id. KPSEN2011. Votering: Rådmannens nye endrede innstilling ble enst. vedtatt. Vedtak: Formannskapet er positiv til at det kan startes dispensasjonsbehandling med tanke på fradeling av inntil 3 tomter til boligformål i vedlagte kartutsnitt datert Resten av området kan ikke tas i bruk før det er utarbeidet og godkjent reguleringsplan for området. Dispensasjonssøknad sendes på høring til berørte naboer samt sektormyndighetene jf. reglene gitt i Plan- og bygningsloven kap 19. Dispensasjonssaken avgjøres endelig i formannskapet så snart den er ferdig forberedt fra administrasjonen. Det forutsettes at byggehøyder, arealutnyttelser mv. holder seg innenfor bestemmelser gitt til boligområder i kommuneplandel for Sør- og Nord-Herøy med omland plan id. KPSEN2011. Saksutredning: Undersøkelser i denne saken viser at konstituert rådmann, fra , Siv Nilsen, er inhabil pga. slektskap, jf. forvaltningsloven 6. Dette betyr at hun verken kan tilrettelegge saken eller foreslå avgjørelse. En underordnet saksbehandler kan likevel tilrettelegge saken, men ikke ta avgjørelse jf. forvaltningsloven 6, tredje ledd. Saken tilrettelegges derfor gjennom dette saksfremlegg, men det gis ikke noen innstilling. Søknad om dispensasjon innkom kommunen den Dispensasjonssøknad omhandler 3 boligtomter beliggende på Nord-Færøya, i Herøy kommune, og som i kommunedelplan for Sør- og Nord-Herøy med omland er utlagt til boligområde og benevnt B3. Dispensasjonsspørsmålet har tidligere vært til behandling i formannskapet med spørsmål om det skulle kunne åpnes for dispensasjonsbehandling. Formannskapet har i vedtak den stilt seg positiv til en slik behandling. Den ble saken derfor sendt til høring til berørte naboer, berørte regionale og statlige myndigheter samt til tiltakshaver for reguleringsplan på Ibarneset grunnet tidligere klage innkommet derfra i forhold til spørsmålet om dispensasjonsbehandling. Det vurderes herfra at klage på om det skal tillates dispensasjonsbehandling er det ikke klagerett på da dette er en prosessledende beslutning. Side 10 av 23

11 Sak 14/15 Etter høringsfristens utløp er det innkommet 3 uttalelser fra følgende: Statens Vegvesen ved brev, datert Fylkesmannen i Nordland ved brev datert Kent Roger Sandvær ved brev datert Alle uttalelser er innkommet innenfor høringsfristens utløp. Statens vegvesen opplyser i sitt brev om at det må søkes om utvidet bruk av avkjørsel fra FV828, men at de stiller seg positivt til utvidet bruk og at søknad om slik utvidet bruk på et senere tidspunkt vil bli innvilget. Fylkesmannen i Nordland fraråder kommunen å åpne opp for at det dispenseres fra plankravet, da dette vil åpne opp for at flere ønsker slik dispensasjon. Kommunen risikerer da å miste den styring som ligger i kommuneplanens krav om utarbeiding av reguleringsplan. Videre påpeker Fylkesmannen at et formål med krav om utarbeidelse av reguleringsplan er å sikre helhetlige planløsninger der kommuneplanen ikke gir tilstrekkelig avklaring. Et reguleringsplankrav sikrer bredere vurderinger av bl.a. alternative plasseringer, størrelse og utforming av tiltak, og en får større mulighet for medvirkning enn ved en dispensasjonssøknad. Kent Roger Sandvær er i forhold til reglene om part ikke en part i forhold til dispensasjonssaken. Likevel har han ut fra vanlige forvaltningsmessige prinsipper krav på at det ikke forskjellsbehandles fra sak til sak i kommunen, i saker der slike er å anse som like. Med bakgrunn i tidligere klage fra Kent Roger Sandvær ble derfor dispensasjonssøknaden også oversendt han til uttalelse. I uttalelsen fremkommer følgende: Er ikke imot at det fradeles tomter for boligbygging på nevnte eiendom og at dette er positivt både for nære omgivelser og Herøy kommune. Reagerer på at det legges opp til en mulig urettferdighet i forhold hva han som kjøper i sin tid ble presentert vedrørende kjøp av nausttomt på Ibarneset. En slik urettferdighet mener han bryter med likebehandlingsprinsippet som er nedfelt i kommuneloven. Mener å ha fått tydelige signaler for noen år siden på at det ikke var mulig å fradele til ei nausttomt uten at dette var mulig med hjemmel i en reguleringsplan, og at han den kan ikke fikk signal om at det var mulig å søke dispensasjon. Ut fra dette tok han kommunens signaler til etterretning, kjøpte deler av eiendommen og utarbeidet reguleringsplan. Det vises til at det for område B3 skal utarbeides reguleringsplan før utbygging kan skje. Mener at søknad om dispensasjon krever grunngitt søknad, og at søknaden ikke tilfredsstiller dette kravet. Tviler på om det er anledning til å gi dispensasjon når utbyggingen er så omfattende som den her blir. Kommuneplaner bør ikke bli uthulet ved en liberal dispensasjonspraksis. Kommuneplanens arealdel er av svært ny dato. Dispensasjon vil skape betydelig presedens ved behandling av tilsvarende saker. Side 11 av 23

12 Sak 14/15 I det følgende vurderer kommunen de ulike uttalelsene i forhold til hva som anføres. Vurdering til uttalelse fra Statens Vegvesen: Kommunen tar svaret til etterretning og forutsetter at en senere fradeling ikke vil gi problem mht. å få godkjent avkjøringstillatelse når det søkes om fradeling, dersom dispensasjon innvilges. Vurdering til uttalelse fra Fylkesmannen i Nordland: Kommunen bør dersom særlovsmyndigheter har innvendinger ikke innvilges dispensasjon fra planer. Kommunen oppfatter likevel Fylkesmannens uttalelse slik at Fylkesmannen ikke har vektige motforestillinger. Fylkesmannen peker på mulig presedensvirkning for øvrige områder som er utlagt til boligområder i plan det er søkt dispensasjon fra. I nevnte plan er det satt krav om områderegulering eller om utarbeidelse av reguleringsplan for områdene kan utbygges. Hensikten bak dette plankravet var først og fremst å sikre en god plassering av infrastruktur før bebyggelse kunne bestemmes. Områdeplaner kan ikke utarbeides av private, da slike planer først og fremst er opp til kommunen å utarbeide. I område hvor det er søkt dispensasjon er avgrensningen av området lite i forhold til øvrige områder i plan og mye av infrastrukturen som veier er allerede på plass. Det er derfor et forholdsvis enkelt område å planlegge og få alternativer til variasjoner over hvor infrastruktur kan plasseres slik at området får en god utnyttelse. Pga. dette vurderes det at når øvrige boligområder i planen ikke har slik avklaring som nevnt kan en dispensasjon i området B3 vanskelig føre til presedens. I tillegg er området lite som igjen tilsier at planleggingsbehovet naturlig nok må bli mindre enn for øvrige boligområder i nevnt plan. For andre boligområder vil disse ikke så lett kunne avklares gjennom en dispensasjon pga. områdenes størrelser og etter hva som er nevnt over uten at det utarbeides reguleringsplan eller områdeplan. Det er riktig at reguleringsprosesser sikrer en bredere medvirkning i forhold til en dispensasjonsbehandling, men det må og tas hensyn til om høringen ved en dispensasjonshøring er å anse som tilstrekkelig. Kommunen vurderer at medvirkningen i forhold til dispensasjonssøknaden er tilstrekkelig for å sikre at området får en god utnytting. Dette fordi området i seg selv er lite og at det ikke er så mange variasjoner i forhold til hvor infrastruktur kan plasseres eller hvor boligtomter bør lokaliseres med hensyn til arealutnyttelsen. Ut fra det som er påpekt overfor mener kommunen at dispensasjon ikke vil gi presedens i forhold til andre boligområder med krav om regulering og at det i denne sak er sikret tilstrekkelig medvirkning også ut fra at området er avsatt til boligområde, men begrenset i størrelse og antall boliger som er mulig. Vurdering til uttalelse fra Kent Roger Sandvær: Det hevdes at det ikke er gitt informasjon om at det var mulig å søke om dispensasjon for nausttomt for noen år tilbake. Saksbehandler kan ikke huske sak det henvises til og det er ikke søkt om slik fradeling. Det fremkommer imidlertid av senere søknad om fradeling og foreløpig svar om fradeling til flere tomter at det er mulig å søke om dispensasjon fra plan, men at slik sannsynligvis ikke vil bli innvilget. Det er ut fra dette godtgjort at søker har fått beskjed om at det er mulig å søke om dispensasjon. Saksbehandler det refereres til mener at det må ha blitt gitt beskjed om at det var mulig å søke om dispensasjon også for ei nausttomt dersom det hadde kommet forespørsel om slik. Det medfører derfor ikke sannsynlighet for at det ikke er gitt slik informasjon og at det uansett må ansees reparert ved søknad om deling som innkom Side 12 av 23

13 Sak 14/15 senere der slik beskjed er gitt. For området havområdene og strandsonen i B2, hvor Ibarneset befinner seg, er det fra Fylkesmannen lagt ned innsigelse inklusive 15 meter av strandsona. Kommunen har tatt innsigelsen til følge ved å båndlegge området ved at det vil kreves ytterligere undersøkelser og konsekvensutredninger før området kan utbygges. For slike områder er det ikke mulig å innvilge dispensasjon fordi kommunen ikke har kompetanse til å innvilge dispensasjon da plan i slike tilfeller vil bli vesentlig tilsidesatt. For områder som ikke grenser til færøyvågen er det ikke slik føring mht. konsekvensutredning. Ut fra dette og hva som er skrevet til Fylkesmannens uttalelse, kan det derfor ikke være snakk om usaklig forskjellsbehandling eller å hevde at søker på noe vis er blitt feilinformert vedrørende sin mulighet for å kunne dispensere. Hva angår presedensspørsmålet vises det til vurdering til Fylkesmannens uttalelse. De øvrige anførslene blir besvart ved den vurdering som der fremkommer. Behandling av søknaden ang. dispensasjon. For at kommunen skal kunne innvilge dispensasjon er det to kumulative forhold som må vurderes: 1. Plan må ikke bli vesentlig tilsidesatt 2. Fordelene må være klart større enn ulempene Vurdering av om plan blir vesentlig tilsidesatt B3 er i plan det er søkt dispensasjon fra kravet om å utarbeide reguleringsplan avsatt til boligformål. I området B3 er det åpenbart få alternativer til god plassering av infrastruktur og boligtomter for å kunne få en god utnyttelse av området. Plankravet i forhold til andre boligområdet i planen gjør seg derfor mindre gjeldende for B3 enn for øvrige områder utlagt til boligformål i planen. Kommunen vurderer ut fra dette at planen ikke blir vesentlig tilsidesatt og har følgelig kompetansen i behold til å kunne innvilge dispensasjon. Vurdering av om fordelene er større enn ulempene Formannskapet i kommunen har i sin behandling uttrykt at det er positivt å innvilge dispensasjon for 3 boligtomter. Administrasjonen legger vekt på dette som en grunngiving til å kunne vurdere fordelene mot ulempene. Hensynet til det kommunale selvstyret må vektlegges i slike saker som andre saker i forvaltningen. I de arealpolitiske retningslinjene til kommunen er det vektlagt at det skal prioriteres for boligbebyggelse og for næring. Administrasjonen har en plikt til å følge opp de politiske signal som gis og å følge disse opp innenfor det lovverk som skal håndheves. Det vises til vurderinger til innspill overfor i det det hevdes at det ikke foreligger særlige ulemper i denne sak ved å innvilge dispensasjon. Det legges også vekt på at det i denne sak er 3 boligtomter som er etterspurt og i et område der kravet til utarbeidelse av reguleringsplan ikke gjør seg særlig gjeldende jf. hva som er diskutert over. Det er videre tvilsomt om en reguleringsplan vil kunne utnytte dette området bedre enn hva dispensasjonssøknaden legger opp til. Når det gjelder medvirkning er området som tidligere uttrykt lite og det skal utnyttes til boligområde. Hensyntatt er også at ingen naboer har uttrykt noen merknader til dispensasjonen. En reguleringsplan for B3 vil ikke kunne gi en særlig bedre utnyttelse av området og det kan derfor virke urimelig at området siden det også er lite, at det må utarbeides en reguleringsplan. Når det gjelder krav til uteoppholdsareal for lek og rekreasjon og barns oppvekstmiljø vurderer kommunen at på tomter av den størrelse som her Side 13 av 23

14 Sak 14/15 er nevnt og med de bestemmelser som dispensasjon må knyttes til at forholdene er meget gode. Da det ikke kan forventes noe særlig bedre utnyttelse av området ved å utarbeide reguleringsplan for B3 for å kunne utnytte området til boliger det er søkt dispensasjon for vurderer kommunen at det er klart større fordeler ved å innvilge dispensasjon enn ikke å gjøre dette. Ut fra dette anbefales at det innvilges dispensasjon fra plankravet for område det er søkt dispensasjon for slik at det tillates fremføring av vei som skissert og at 3 boligtomter tillates fradelt og bebygd i henhold til planbestemmelser for boligområder ellers i planen. Det bemerkes her at det er gitt dispensasjon til fradelinger samt oppføring av bygninger, men at det må søkes om fradeling og andre tiltak før det kan iverksettes tiltak i området dispensasjonen gjelder for. Det må stilles vilkår slik at bebyggelsen sikres planbestemmelser, samt at adkomst blir sikret og at saksbehandlingsregler fremover tid følges. En mulig innstilling som dekker behovene er slik: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 innvilges dispensasjon fra krav om utarbeidelse av reguleringsplan for området B3 for tomtene og for adkomstvei frem til disse, som omsøkt. Dette betyr at atkomst vei som skissert tillates opparbeidet og benyttet som kjørevei, at tomter tillates fradelt, bebygd i henhold til bestemmelser gitt til byggeområder for boliger i plan benevnt kommunedelplan for Sør- og Nord-Herøy med omland. Som vilkår settes at veg må være opparbeidet som skissert for alle tomter før noen kan få innvilget brukstillatelse og at bestemmelsene gitt til boligområder i plan det dispenseres fra gjøres gjeldene. Videre gjøres gjeldene at tomtene ikke er fradelt før det foreligger søknad om slike fradelinger er behandlet og godkjent av kommunen. Byggearbeider av enhver art, herunder vesentlig terrenginngrep og anlegg av veg, avløpsanlegg osv., må ikke igangsettes før søknad om dette er innsendt til og innvilget av kommunen. Det vises forøvrig til at arealplan med plan id KPSEN2011 kan stille ytterligere krav til eventuelle byggesøknader. Til orientering: Jf. Herøy kommunes gebyrregulativ vil gebyrer for behandling av dispensasjonssøknaden, bli beregnet ved de gebyrer som eksisterte ved tidspunkt da søknaden ble ansett som komplett av kommunen. I forhold til dette ansees søknaden å være komplett ved det vedtak som ble fattet i formannskapet Dette betyr at gebyrregulativet fra 2014 vil bli benyttet. I henhold til Herøy kommunes gebyrregulativ for 2014 er saksbehandlingsgebyret for dispensasjonssøknaden kr. 2235,- Byggearbeider av enhver art, herunder vesentlig terrenginngrep og anlegg av veg, avløpsanlegg osv, må ikke igangsettes før søknad om dette er innsendt til og innvilget av kommunen. Side 14 av 23

15 Sak 14/15 Vedlegg: Dispensasjonssøknad med vedlegg sendt til høring og uttalelse, datert Brev fra Statens vegvesen, datert Brev fra Fylkesmannen i Nordland, datert Brev fra Kent Roger Sandvær, Foreløpig svar vedrørende deling av eiendom 4/67, arkivsaksnummer 12/2327 Side 15 av 23

16 Sak 15/15 MEDEIER I INTERKOMMUNALT ARKIV NORDLAND Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/1078 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/15 Formannskap Rådmannens innstilling Herøy kommune takker ja til tilbudet om å bli medeier i Interkommunalt Arkiv Nordland. Utgiftene er lagt inn i årsbudsjettet for 2015 og i økonomiplanperioden Bakgrunn: Herøy kommune hadde 31. oktober 2011 tilsyn fra Statsarkivet i Trondheim. I den forbindelse fikk kommunen flere pålegg for manglende innfrielse av krav i henhold til arkivloven. Det er utført ett betydelig arbeid og flere av påleggene er lukket, men det gjenstår fortsatt noen avvik. Vi har bedt om utsettelse for lukking av avvik. Dette med bakgrunn i manglende ressurser og kompetanse. Forskrift om offentlige arkiv sier at et offentlig organ til en hver tid skal ha en ajourført arkivplan, som viser hva arkivet omfatter og hvordan det er organisert. Arkivplanen skal også vise hva slags instrukser, regler, planer mv. som gjelder for arkivarbeidet. En slik arkivplan er vi kommet godt i gang med men det er fortsatt noen mangler før den er endelig godkjent. Saksutredning: Herøy kommune har fått tilbud om nedeierskap i Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN). Interkommunalt Arkiv Nordland er organisert etter 27 i kommuneloven som et interkommunalt samarbeid, og har 35 nordlandskommuner som eiere. Samarbeidet er etablert med egne vedtekter, styre og representantskap. Nordland fylkeskommune er vertskommune for samarbeidsordningen Ordningen har blant annet som formål å sikre at de kommunale arkivene til eierkommunene ordnes, organiseres og oppbevares i henhold til gjeldende lovverk. For å få til dette tilbyr IKAN tjenester på en rekke områder. Her kan nevnes: Depottjenester, rådgivning innen arkivdanning, hjelp til å utarbeide arkivplan, hjelp til innkjøp av elektroniske arkivsystemer, mottak og forvaltning av personregistre, sikring av elektronisk arkiv, opplæring i arkivdanning, kurs og konferanser m.m. Herøy kommune trenger hjelp til flere av disse punktene.

17 Sak 15/15 Eierskap i IKAN er basert på en årlig kontingent som er: Grunnavgift for alle kommuner: kr ,- Avift pr innbygger: kr. 7,75 I tillegg kommer en årlig avgift på Samarbeid om elektronisk arkiv. Fast avgift kr 4000,- Avgift pr innbygger: kr. 0,90 Dette er et nasjonalt samarbeid som kommunearkivinstitusjonene har felles for å sikre langtidslagring av elektronisk arkivmateriale. Vurdering: Etter at kommunen fikk pålegg fra Statsarkivet er det utført ett betydelig arbeid for å lukke avvikene, men på grunn av manglende ressurser og kompetanse gjenstår det fortsatt endel arbeid. Ved å inngå eierskap i IKAN vil få hjelp til å lukke de siste avvikene. De tilbyr mange tjenester som kommunen har behov for i arkivarbeidet for at de kommunale arkivene skal være organisert og oppbevart i henhold til gjeldende lovverk. Det er ikke slik at alle problemer er løst ved medlemskap i IKAN, men kommunen vil være langt bedre rustet, samtidig som man får hjelp til mye av det praktiske arbeidet. I tillegg har de rådgivere som kan besvare alle arkivfaglige spørsmål og problemstillinger. Det tilrås derfor at kommunen går inn i Interkommunalt Arkiv Nordland. Utgiftene er lagt inn i årsbudsjettet for 2015 og i økonomiplanperioden til bruk for eierskap i Arkiv Nordland. Det er lagt inn under ansvarssted 1404 Vedlegg: Tilbud om å bli medeier i interkommunalt Arkiv Nordland Side 17 av 23

18 Sak 16/15 HØRING- FRAMTIDIG ORGANISERING AV SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 203 Arkivsaksnr.: 14/1102 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/15 Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling Det vises til høringsbrev av til høringsinstansene vedrørende forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig fjerner man en viktig oppgave fra kommunesektoren, stikk i strid med målene i den nylig igangsatte kommunereformen. Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten har vært vurdert flere ganger tidligere, men saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist av Stortinget. Herøy kommune kan ikke se at det fremkommer nye momenter av betydning i Finansdepartementets høring. At forslaget fremmes som egen sak uavhengig av pågående kommunereformarbeid er også uheldig og i strid med reformen. Et eventuelt spørsmål om organisering av skatteoppkreverfunksjonen vil være mest naturlig å behandle i den kommende kommunereformen. Høringsdokumentene gir i svært liten grad noen begrunnelse for hvorfor skatteoppkreverfunksjonen skal overføres. Hovedspørsmålet om hvorfor overføringen skal skje, er i svært liten grad er utredet. Dette til tross for at forslaget kan få betydelige negative konsekvenser kommunene, og at en eventuell statliggjøring vil være irreversibel. 1. Herøy kommune fraråder en statliggjøring av skatteoppkreveren slik det foreslås i høringsbrev fra Finansdepartementet. 2. Herøy kommune slutter seg til høringsuttalelsen fra KS. Saksutredning: Skattedirektoratet fikk i oppdrag fra Finansdepartementet å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskap) kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet Kommunene er høringsinstans i saken og høringsfristen er fastsatt til Fakta:

19 Sak 16/15 Skatteoppkreverne står for fellesinnkrevingen av de fleste skattene som fastsettes av Skatteetaten. Begrepet skatteoppkreving brukes om de samlede oppgaver som ligger til skatteoppkreverfunksjonen: - Innkreving av inntekts- og formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. - Arbeidsgiverkontrollen omfatter primært kontrollen av lønnsområdet. Formålet med kontrollen er å påse at skattetrekk, påleggstrekk, innberettet og innbetalt i samsvar med de bestemmelser som gjelder. - Føring av skatteregnskapet skatteoppkreverne fører skatteregnskapet for den enkelte kommune i Skatteregnskapssystemet (Sofie), som driftes av Skatteetaten og skatteregnskapet avlegges månedlig for å fordele skatteinntektene til kommunene. Kommunene har det administrative ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen, mens Skatteetaten har ansvaret for oppfølging og styring. 288 kommunale skatteoppkreverkontoret bruker ca årsverk på skatteoppkreverfunksjonen. Flere kommuner, deriblant HALD har etablert interkommunalt samarbeid. Skattedirektoratets syn på dagens organisering: Skattedirektoratet mener dagens organisering ikke er hensiktsmessig, verken faglig, styringseller ressursmessig. Direktoratet påpeker følgende i sin rapport: - De fleste fagmiljøene er svært små. - Skatteoppkreving er ikke en naturlig kommunal oppgave, men en oppgave som kjennetegnes av stram regulering, lite skjønn samt sterkt behov for rettsikkerhet og likhet på tvers av kommunene. - Den informasjon som er viktig i innfordringssammenheng, er nå i all hovedsak tilgjengelige i registre og databaser. - Resultatene for innbetalt skatt, folketrygdavgift og arbeidsgiveravgift er gode, men det skyldes i liten grad dagens organisering. Årsaken er kravenes karakter, velfungerende IT-systemer og en forskuddsordning hvor arbeidsgiver i praksis er den viktigste «skatteoppkreveren». Skattedirektoratets forslag til ny organisering: - Antall kontorer reduseres fra dagens 288 til Antall årsverk reduseres fra dagens 1411 til Samlet årlig innsparing er beregnet til 370 millioner kroner. - Føring av skatteregnskap lokaliseres til Lillestrøm og Vadsø med henholdsvis 45 og 15 årsverk. - Arbeidsgiverkontrollen samlokaliseres med Skatteetatens øvrige kontormiljøer og lokaliseres på 22 steder. I Nordland er det foreslått Vestvågøy og Bodø med henholdsvis 7 og 16 årsverk. - Innkrevingen spesialiseres og lokaliseres på 19 steder. I Nordland er Bodø foreslått med 16 årsverk. - Veiledning, informasjon og arkiv knyttet til skatteoppkreverfunksjonen inkluderes i Skatteetatens telefontjeneste, veiledningsfunksjon og de regionale dokumentsentrene. I Nordland er Bodø foreslått med 6 årsverk. - Det er forslått at endringene trer i kraft fra Skattedirektoratet vurdering av fordeler med ny organisering: - Mer effektiv oppgaveløsning. Side 19 av 23

20 Sak 16/15 - Bedre bekjempelse av svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet. - Økt rettsikkerhet. - Forenkling for skatte- og avgiftspliktige og arbeidsgivere. - God regional politikk. KS har utarbeidet et høringsforslag som har pekt på at dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og advarer mot at ansvaret overføres fra kommunene til staten. De har også gitt kommentarer og merknader dersom regjeringen likevel skulle velge å arbeide videre med en sak til Stortinget om en overføring av skatteinnkrevingen. Spesielt er følgende uheldige konsekvenser pekt på i deres uttalelse: Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. KS mener skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det sparer innbyggerne for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange saker vil påløpe et innfordringsgebyr på kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere enn det skyldige beløpet. Dette betyr at f.eks. en renovasjonsregning på kr. vil øke til kr. når innfordringsgebyret kommer i tillegg. Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning. Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for kommunene ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra verken arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig. Kommunene vil altså de facto ikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag. KS mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov, og KS vil advare mot forslaget. Begrenser mulighetene for god kommunal likviditetsstyring og derigjennom kommunenes evne til å innfri sine forpliktelser ved forfall ved at kommunene ikke lenger kan styre gjennomføringen av Side 20 av 23

21 Sak 16/15 forskudd på periodisk oppgjør. Skattedirektoratet sier de vil erstatte dette med en eller annen type ordning med forskudd på periodisk oppgjør. Dette kan gi et et rentetap for kommunesektoren på mill. kroner. Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte. Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne. Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi. Skattedirektoratet har i sin vurdering belyst risiko og tiltak ved oppgaveoverføringen. Analysen er i hovedsak av kvalitativ karakter, og inneholder også innslag av subjektivitet. KS har pekt på at mangelen på kvantitative analyser utgjør en ikke uvesentlig svakhet, særlig tatt i betraktning det begrensede mulighetsrommet som ligger i å oppnå bedre resultater enn i dag. KS mener at risikoanalysen også burde sett hen til tilsvarende reformer i andre land, f.eks. Danmark. Selv om en del er annerledes er det også likheter i form av betydelig nedbemanning, sentralisering av oppgaveløsning og gjennomføring i en tidsperiode med endringer i Kommunestruktur KS peker videre på at det er en svakhet at det ikke ses på forbedringsmuligheter innenfor dagens organisering. Gjennom dette ville en fått synliggjort effektiviseringspotensialet mot antatt beste alternativ. KS framhever at en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen ikke er et ønske fra kommunene, men vil være et statlig pålegg. Staten må derfor ta ansvar for at dette skjer på en måte som ivaretar arbeidstakerne. Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i staten. Skattedirektoratet har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av antall ansatte som arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det usikkerhet knyttet til ansatte som dels jobber med skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver. Staten bør foreta en detaljert kartlegging av antall personer/årsverk i god tid før eventuell overføring Side 21 av 23

22 Sak 16/15 Det må forutsettes at staten tar ansvar for det kompetansetapet som kommunene får som følge av overføringen, og det forventer også at staten avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få til å gjennomføre omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer. Skattedirektoratet må sørge for at kommunene får like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag ved en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen. Skatteinntektene utgjør om lag 40 pst av kommunesektorens inntekter. KS legger til grunn at informasjonen gjøres tilgjengelig for kommunene gjennom en web-løsning eller tilsvarende. Det må også etableres en eller flere analyseenheter som kan bistå kommunene med raske svar på spørsmål, bistand til analyse av skatteinngangen og utarbeidelse av prognoser. Finansdepartementets forslag vil gi en sterk sentralisering - ved å gå fra 288 til 27 kontorer. Det må velges en mer desentral modell enn det er lagt opp til, og at det i lokaliseringen av kontorsteder må legges mer vekt på distriktspolitiske utfordringer. KS har pekt på at ordning med forskuddsfordeling på periodisk oppgjør forutsetter at dagens «beste praksis» legges til grunn, slik at det unngås et rentetap for kommunesektoren på mill. Enkelte av de foreslåtte lovendringene vil begrense informasjonstilgangen for kommunenes særnamsmyndighet. KS mener at folketrygdloven 25-1 og lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. 8 må endres slik at kommunenes særnamsmyndig får tilgang til disse opplysningene. Vurdering: Med bakgrunn i høringsuttalelsen fra KS bør kommunestyret fraråder en statliggjøring av skatteoppkreveren slik det foreslås i høringsbrev fra Finansdepartementet. Rådmann tilrår at kommunestyret slutter seg til høringsuttalelse fra KS. Vedlegg: Høringsuttalelse fra hovedstyre i KS Mappevedlegg: Høringsuttalelse fra Finansdepartementet Side 22 av 23

23 Sak 17/15 SØKNAD OM TILSKUDD - KREFTFORENINGEN Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/138 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/15 Formannskap Rådmannens innstilling Søknad om støtte til «Krafttak mot kreft» for 2014 avslås. Saksutredning: I brev av januar 2015 er det kommet følgende anmodning fra Kreftforeningen: Kreftforeningen utfordrer alle kommunene i Norge om å bidra med 1 krone per innbygger til Krafttak mot kreft. Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon. Omfattende kreftforskning i mange år har ført til at 2 av 3 kreftrammede nå overlever. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden og viser at forskning nytter. Allikevel dør det mennesker av kreft hvert år. I år skal pengene gå til forsikring på personlig tilpasset kreftbehandling. Fordi kreft rammer hvert menneske forskjellig, kan vi ikke behandle alle likt. Mens dagens kreftbehandling tar utgangspunkt i hvor i kroppen svulsten er, vil det i fremtiden være genene i svulsten som blir bestemmende for hvilken behandling som gis. Det vil gi mer treffsikker behandling til hver enkelt pasient, slik at flere kan overleve kreft og færre får unødvendige bivirkninger. I 2014 gav det norske folk 31 millioner kroner til Krafttak mot kreft. Dette er var den beste aksjon noen sinne, og engasjementet for kreftsaken har aldri vært større Vurdering: Saksbehandler synes tiltaket er svært positivt, men tilrår at formannskapet avslår søknaden da det ikke er avsatt midler til slike formål i budsjettet for 2015 Vedlegg: Mappevedlegg