Side1. Møteinnkalling til Komite for helse. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Psykiatritjenesten, Tranebærveien 31c

Transkript

1 Møteinnkalling til Komite for helse Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Psykiatritjenesten, Tranebærveien 31c Forfall meldes på telefon eller Behov for habilitetsvurdering meldes skriftlig til politisk sekretariat. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Hanne Elise Skare utvalgsleder Kari Ingvaldsen utvalgssekretær Side1

2 Saksliste: Saksnr Innhold Orienteringssaker: Orientering om rus og psykiatritjenesten Orientering om hverdagsrehabiliterings-prosjektet Orienteringer fra tjenesten generelt vedrørende drift og utvikling Oppsummering budsjettvedtak fra desember 2015 PS 1/2016 Godkjenning av innkalling PS 2/2016 Godkjenning av sakskart PS 3/2016 Godkjenning av protokoll fra møte PS 4/2016 Referatsaker - sykefravær 4.kvartal veileder "Det store heltidsvalget" - Fremtidens primærhelsetjeneste, nærhet og helhet Meld. St. 26 ( ) PS 5/2016 Alkoholpolitiske retningslinjer PS 6/2016 Tjenesteanlyse for helse og omsorgssektoren Side2

3 PS1/2016Godkjenningavinnkalling PS2/2016Godkjenningavsakskart PS3/2016Godkjenningavprotokollframøte Side3

4 PS4/2016Referatsaker Side4

5 Alkoholpolitiske retningslinjer Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Komite for helse /2016 Komite for utvikling /2016 Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Kari Ann Olsen Lind Saksmappe: 2016/225 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komite for utvikling og komite for helse anbefaler Hadsel kommunestyre å vedta: 1. Hadsel kommunestyre innvilger videreføring av gjeldende salgs- og skjenkebevillinger for nye fire år, henholdsvis 8 salgsbevillinger inklusiv Vinmonopolet og 11 skjenkebevillinger. Opphør 30. september 2020, dvs. året etter at nytt kommunestyre tiltrer. 2. De reviderte alkoholpolitiske retningslinjene for Hadsel kommune vedtas som i vedlegg 1. Side5

6 Bakgrunn for saken: Alkoholloven er endret med virkning fra 1. januar Endringen innebærer blant annet at kommunale salgs- og skjenkebevillinger ikke må løpe ut etter fire år. Fakta i saken: Endring av alkoholloven trådte i kraft fra 1. januar Ihht. 1-6 kan kommunal bevilling gis for fire år av gangen, og med opphør sendes 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Endringen gir imidlertid kommunene mulighet til, etter et kommunevalg, å beslutte at alle eller enkelte kommunale salgs- og skjenkebevillinger ikke må løpe ut etter fire år slik som tidligere. Loven gir kommunen mulighet til å beslutte at alle eller enkelte bevillinger kan videreføres i inntil fire nye år uten krav om søknad for ny bevilling. Kommunen kan også bestemme at kun vilkårene for gjeldende bevillinger skal endres som alternativ til opphør av bevillingene, som for eksempel sette vilkår om nye skjenketider for bevillinger. En forutsetning for å fatte et slikt vedtak, er at kommunen har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken etter kommunestyrevalget. I Hadsel kommune er det innvilget 11 skjenkebevillinger og 8 salgsbevillinger inklusiv Vinmonopolet. Dersom alle bevillingene skal fornyes, medgår det betydelige ressurser for kommunen i forbindelse med dette arbeidet. Dessuten må næringen sende inn nye søknader og det må foretas vandelsklarering på nytt. Departementet har estimert en total kostnad på mellom kr og kr pr. søknad, litt avhengig av hva man estimerer på kostnadssiden. En videreføring av bevillingene for inntil fire nye år vil innebære økonomiske og administrative besparelser både for kommunen og de næringsdrivende. Vurdering: Rådmannen mener at en videreføring av bevillingene for inntil fire nye år vil innebære økonomiske og administrative besparelser både for kommunen og de næringsdrivende. Det er ikke nødvendig å behandle noen av dagens salgs- og skjenkebevillinger på nytt, og foreslår derfor videreføring av samtlige bevillinger i nye fire år. Det er en forutsetning at de alkoholpolitiske retningslinjene i Hadsel kommune følges. Det legges derfor frem et nytt forslag til alkoholpolitiske retningslinjer for Hadsel kommune. Den er basert på de retningslinjene vi har i dag, men er forenklet med at man ikke tar med så mye av teksten fra alkoholloven og forvaltningsloven. Vedlegg 1: Retningslinjer for behandling av skjenke - og salgsbevillingssaker i Hadsel kommune Vedlegg 2: Oversikt over innvilgede salgs- og skjenkebevillinger Side6

7 Vedlegg 1 Retningslinjer for behandling av skjenke - og salgsbevillingssaker i Hadsel kommune Retningslinjenes formål Retningslinjene skal bidra til at det i Hadsel kommune føres en konsekvent alkoholpolitikk som har som mål å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. 2. Alminnelig skjenkebevilling a) Ved vurderingen av om det skal gis bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3, skal det foretas en konkret vurdering av skjenkestedets konsept, målgruppe og beliggenhet. Skjenkebevilling for gruppe 3 kan kun tildeles steder som har minimum 20 års aldersgrense. Kravet for aldersgrense gjelder ikke for typiske spisesteder. Det skal tas ordensmessig og trafikale hensyn ved tildeling av skjenkebevilling. b) Det skal normalt ikke gis skjenkebevilling til virksomheter hvor servering ikke inngår som en naturlig del av konseptet. Det gis ikke bevilling for spisesteder som er en kombinasjon av gatekjøkken og tradisjonelt spisested. Dette kan være steder som serverer tradisjonell gatekjøkkenmat, men med utvidet meny. Det gis ikke skjenkebevilling i tilknytting til familiearrangement og andre arrangement der barn og unge er målgruppen. I lokaler med fast skjenkebevilling, gjelder ikke bevillingen for arealer når det blir gjennomført arrangement når barn/unge under 18 år er målgruppa. c) Uteservering: Det kan gis bevilling til skjenking i utearealer knyttet til skjenkestedet. Skjenkingen må foregå innenfor et fysisk avgrenset område, og være slik avgrenset at personalet har oversikt og kan føre kontroll. Det skal være gjort en helhetlig vurdering av estetikk og trafikk, og uteserveringen må ikke hindre trafikk og annen ferdsel. Målsatt tegning av arealet skal følge søknaden, samt samtykke fra teknisk sektor eller private hjemmelshavere til å disponere området. Godkjennelse fra politiet og meldt til Mattilsynet. d) Skjenketider: Skjenkesteder med alminnelig bevilling kan innvilges slik skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 fra kl til kl , gruppe 3 fra kl Dette er alkohollovens normaltid jf Hadsel kommune har utvidet skjenketid av alkoholholdige drikk gruppe 1,2,3 til kl på følgende tider: - Fredager og lørdager t.o.m. 31. desember i forbindelse med jula - Onsdag før skjærtorsdag og skjærtorsdag i påska juni t.o.m. 20. august i turistsesongen. Spesielle anledninger og arrangement etter søknad. Alkoholholdig drikk kjøpt i skjenketiden må være konsumert senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Overnattingsteder kan skjenke alkoholholdig drikk under 22 volumprosent alkohol til overnattingsgjester utover bestemmelsene i 4-4. Dette må skje utenfor Side7

8 overnattingsstedets ordinære skjenkested, som for eksempel i resepsjon eller på rommene. Dette må komme frem i bevillingsvedtaket. 3. Tilvirkningsbevilling Alminnelig skjenkebevilling kan utvides til å gjelde tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, for skjenking i egen virksomhet. Slik bevilling kan bare gis dersom tilvirkningen og skjenkingen skal skje ved skjenkestedet og dette vil utgjøre en del av stedes helhetlige karakter og serveringstilbud. 4. Bevilling for enkeltanledning Bevilling for enkelt anledning kan innvilges med tilsvarende skjenketider som for alminnelig bevilling. Det skal foretas en vurdering av om det skal settes vilkår om 18- års grense for inngang til skjenkestedet. Det skal ikke gis bevilling for enkelt anledning i forbindelse med idrettsarrangement. Arrangør som innvilges skjenkebevilling etter alkohollovens 1-6, enkelt bestemt anledning, har ikke krav om bestått kunnskapsprøve ved første arrangement. Ved eventuelt andre gangs bevilling og påfølgende, må arrangøren har skjenkeansvarlig med gjennomført kunnskapsprøve i alkoholloven for ytterligere arrangementer i løpet av kalenderåret. 5. Ambulerende bevilling Ambulerende bevilling for lukket selskap kan innvilges med samme skjenketid som for alminnelig bevilling. Det innhentes ikke uttalelse fra politi eller andre for søknader om ambulerende skjenkebevilling. Imidlertid skal politiet underrettes om vedtaket. 6. Salgsbevilling: Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. Salgsstedene skal ha god informasjon om aldersgrense, legitimasjonsplikt og salgstider ved kjøp av alkohol. Hvis alkoholholdige varer er plassert i kjøleskap, skal det også finnes alkoholfrie drikke i kjøleskapet. Tegning av salgsarealet med plassering av alkoholholdig drikk skal følge søknaden. Kiosker og bensinstasjoner gis ikke rett til utøvelse av salgsbevilling. Vinmonopolet gis salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og Vilkår Det kan settes vilkår i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Det skal ved hver søknad om skjenkebevilling vurderes om det skal stilles krav om - godkjente dørvakter Side8

9 - tilstrekkelig belysning utenfor skjenkestedene fram til en time etter stengetid på enkelte dager - det skal serveres alkoholfrie drikker/kaffe/te også på kvelds- og nattestid - alkoholfrie drikker skal være synlig ved bardisken For nye salgs- og skjenkebevillinger, skal det settes vilkår om at internkontroll er dokumentert innen én måned etter at bevillingen er gitt. 8. Avgift Bevillingsgebyr fastsettes for ett år av gangen på grunnlag av omsatt mengde alkoholholdig drikk. Departementet fastsetter satsene. Gebyret kan ikke settes lavere enn oppgitt minimumsnivå. Skjenkebevilling etter alkohollovens 1-6 enkelt anledning settes avgiften til minimum kr 750 pr arrangement. 9. Inndragning Ved overtredelser som nevnt i alkoholforskriften 10-3 skal kommunen tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkelt brudd. Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på en uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengen på inndragningen tilsvarende. Side9

10 Vedlegg 2 Oversikt over innvilgede salgs- og skjenkebevillinger Skjenkebevilling: Rødbrygga Drift AS Boks 286, 8455 Stokmarknes Org. nr Driftsselskapet Brødrene, om bord i Nordlandsjekta Brødrene Postboks 10, 8459 Melbu Org.nr Møysalen Nasjonalparksenter AS Hennes, 8414 Hennes Org. nr Nordlanssykehuset Vesterålen Søndregt. 19, 8450 Stokmarknes Org. Nr Nye Røykeriet NUF P.A. Kvaalsgt. 1, 8445 Melbu Org. nr Melbu Hotell AS Postboks 196, 8459 Melbu Org. nr Ivar Korneliussen Kongsmark, 8325 Tengelfjord Org.nr Vesterålen Kysthotell AS Postboks 64, Børøya 8455 Stokmarknes Org.nr Hurtigrutens Hus Hadsel KF Markedsgata 8450 Stokmarknes Org.nr Side10

11 Neumanns Røykeri og Supperclub As Moloveien Melbu Org. Nr Den Glade Kokk Markedsgata 9, 8450 Stokmarknes org. nr er tatt ut da de har skiftet selskapsform til AS fra Skifte av selskapsform er iflg. alkoholloven å regne som en overdragelse. Bevillingen faller bort ved overdragelse. Søknad om ny bevilling er kommet og skal behandles i egen sak. Salgsbevilling: Coop Sambo BA, avd. Coop Prix, Markedsgt. 3, 8450 Stokmarknes Org. nr Spar Stokmarknes, Bykuben Butikkdrift AS, Markedsgt. 9, 8450 Stokmarknes Org. nr Tommy Bergvik AS, Rema 1000, Markedsgt. 21, 8450 Stokmarknes Org. nr NG Joker Drift AS, Joker Melbu Chr. Fredriksensgt. 1, 8445 Melbu Org. nr Coop Sambo BA, avd. Coop Prix Melbu, Chr. Fredriksensgt. 1, 8445 Melbu Org. nr Kristin Svinnset AS Neptunveien 2, 8445 Melbu Org.nr Møysalbua AS Møysalveien Hennes Org Vinmonopolet Markedsgata 11, 8450 Stokmarknes Side11

12 Side12

13 Tjenesteanalyse for helse- og omsorgstjenesten Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Formannskapet /2015 Komite for helse /2015 Kommunestyret /2015 Komite for helse /2016 Saksbehandler: Torill Brastad Saksmappe: 2015/1843 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Kommunestyret Repr Jan Steffensen, MOS, satte fram følgende utsettelsesforslag: Saken returneres til komite for helse for nærmere utredning inkl forslag til tiltak. Forelegges kommunestyret til ny behandling i mars-møtet. Kommunestyret vedtok enstemmig utsettelsesforslaget. Utsettelsesvedtak i Kommunestyret Saken returneres til komite for helse for nærmere utredning inkl forslag til tiltak. Forelegges kommunestyret til ny behandling i mars-møtet. Behandling i Komite for helse Komite for helse vedtok enstemmig rådmannens forslag til vedtak. Protokolltilførsel fra MOS ved Anne Karine Innbjør: PS 3/2015 Tjenesteanalyse for helse- og omsorgssektoren: Jeg beklager at administrasjonen ikke har iverksatt en rekke vedtatte tiltak i samsvar med gjeldende Pleie- og omsorgsplan og budsjettvedtak Jeg vil spesielt påpeke manglende iverksetting når det gjelder videreutvikling av Hadsel sykehjem Ekren innenfor demensomsorgen, herunder etablering av sansehage, vedlikeholdstiltak og bygningsmessig rehabilitering i samsvar med vedtatt budsjett. Side13

14 Vedtak i Komite for helse Komite for helse innstiller til kommunestyret å vedta: Kommunestyret tar fremlagte tjenesteanalyse for helse- og omsorgstjenesten til orientering. Behandling i Formannskapet Repr Britt Solvik, Ap, la fram følgende oversendelsesforslag på vegne av Ap og Sp: Formannskapet oversender saken til behandling i komitè for helse/omsorg. Komitè for helse/omsorg innstiller til kommunestyret. Votering: Formannskapet vedtok enstemmig oversendelsesforslaget. Vedtak i Formannskapet Formannskapet oversender saken til behandling i komitè for helse/omsorg. Komitè for helse/omsorg innstiller til kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til komite for helse å vedta: Komite for helse innstiller til kommunestyret å vedta: Kommunestyret tar fremlagte tjenesteanalyse for helse- og omsorgstjenesten til orientering. Side14

15 Sakens bakgrunn Hadsel kommune har deltatt i KS Effektiviseringsnettverk Helse og omsorg fra mai 2014 til september Nettverket har bidratt til økt kunnskap om objektive kriterier for helse og omsorgstjenestene, et analyseverktøy for bedre strategisk planlegging. Målet er å optimalisere ressursbruken i riktig retning og innenfor tildelte rammer, slik at vi sikrer bærekraftige og gode tjenester for våre innbyggere. KS har gitt veiledning i prosessen med utarbeiding av denne tjenesteanalysen Fakta i saken Rådmannen viser til vedlagte tjenesteanalyse og oppsummeringer som følger: Hovedutfordringen er å møte det økende antall eldre, samtidig som man holder fokus på forebyggingsarbeidet med de økonomiske rammene man har til rådighet i dag. Befolkningsprognoser viser at antall personer som er 80 år og eldre er relativt stabilt frem til Dernest ventes en markant økning i denne aldersgruppen. Tilsvarende økning vil finne sted for den eldste aldersgruppen (90 år og eldre) fra ca Vi bør utnytte tidsvinduet frem til ca med å planlegge tiltak for å møte det økende antall eldre. Samhandlingsreformen krever at kommunen har mer sykepleierressurser tilgjengelig og at personalet generelt har god kompetanse i observasjon og behandling. Pasienter som utskrives fra sykehus til sykehjem og hjemmetjeneste har ofte mer komplekse og sammensatte diagnoser og trenger mer avansert behandling enn tidligere. Hadsel har en større dekningsgrad av institusjonsplasser sammenlignet med både KOSTRA-gruppe 11 1 og landsgjennomsnittet. Vi mangler det nest øverste trinnet i omsorgstrappa heldøgns bemannede omsorgsboliger. Dette har betydning for muligheten til å gi et differensiert tjenestetilbud. Når tjenestemottakere har behov for mer tjenester enn det hjemmetjenesten kan tilby sluses de nå automatisk inn i sykehjem fordi det ikke finnes et mellomtilbud. KOSTRA-tall viser at Hadsel kommune har høyere driftsutgifter pr. innbygger til pleieog omsorgstjenester og kommunehelsetjenesten enn landsgjennomsnittet. I den grad det foreligger handlingsrom innenfor sektoren, ligger dette i å dreie omsorgstjenesten fra institusjonsomsorg til hjemmebaserte tjenester, samt opprettelse av mer effektive tjenester i grenselandet mellom hjem og institusjon. Samlokalisering av tjenester reduserer driftsutgiftene. Døgnbaserte tjenester bør i størst mulig grad tilbys i samlokaliserte omsorgsleiligheter. Tjenestene må dimensjoneres og tilpasses ressurser og morgendagens behov. For at omsorgstjenesten skal fungere optimalt må alle trinnene i omsorgstrappa være på plass. Vi må videre få økt fokus på og i større grad prioritere forebyggende tiltak og rehabilitering. Vurderinger For å oppnå målet om å optimalisere ressursbruken i riktig retning og innenfor tildelte rammer, slik at vi sikrer bærekraftige og gode tjenester, bør følgende tiltak prioriteres: Det viktigste tiltaket for å redusere driftsnivået er gjennomføring av strukturelle endringer. Tjenestene må i større grad samlokaliseres: o Strukturelle endringer - reduksjon av sykehjemsplasser: heldøgns bemannede boliger må på plass så snart som mulig. Vedtatt bygging av 28 døgnbemannede omsorgsboliger samlokaliseres med Stokmarknes sykehjem. En kan da delvis disponere ansatte på tvers av omsorgsboligene og sykehjemmet, tilpasse faglig kompetanse og oppfølging etter brukernes individuelle behov. Riarhaugen bosenter med 24 leiligheter oppgraderes til 1 KOSTRA gruppe 11: Dette er pr. definisjon «mellomstore kommuner med middels bundne kostnader pr. innbygger, middels frie disponible inntekter». I denne gruppen er det 49 sammenlignbare kommuner med Hadsel. Side15

16 heldøgns bemannet omsorgsboliger fra høsten Dermed vil kommunen ha økt sitt tilbud om heldøgns bemannede omsorgsboliger med tilsammen 52 plasser. o Strukturelle endringer - på lengre sikt bør kommunen konsentrere sykehjemsdriften rundt ett sykehjem. Sykehjemmets rolle bør i fremtiden være å dekke brukernes behov for medisinsk behandling og pleie utover hva hjemmebaserte tjenester kan tilby i døgnbemannede omsorgsboliger, samt gi korttids- og avlastningsplasser og tilbud om lindrende behandling. o Strukturelle endringer realisering av kommunestyrets vedtak , om etablering av inntil ytterliggere 14 boliger med heldøgns bemanning ved Riarhaugen bosenter, bør avventes inntil en får avklart etterspørsel og behov for flere boliger utover de vedtatte 52 heldøgns bemannede omsorgsboligene. o På sikt må behovet for flere omsorgsboliger utredes. Dette inkluderer også boliger for personer med utviklingshemming. Forebyggende tiltak tverrfaglig samarbeid: Fellesfaglig forum skal sikre en helhetlig strategisk videreutvikling av kommunens tjenester til barn og unge. Det er også etablert fire tverrfaglige ressursteam for barn og unge med felles fokus, mål og strategi for felles utfordringer. Forebyggende tiltak - iverksette seniorsjekk, hverdagsrehabilitering, dagaktivitetstilbud og velferdsteknologi. Disse tiltakene kan bidra til at bruker kan bo hjemme i eget hjem og at behov for tjenester på høyere omsorgsnivå utsettes. Forebyggende tiltak - fokus på sykefravær blant ansatte Rekruttere nødvendig og riktig sammensatt fagkompetanse for å imøtekomme samhandlingsreformens krav Optimalisering av tjenester (turnuser, velferdsteknologi) Økonomiske konsekvenser Målet er å optimalisere ressursbruken i riktig retning innenfor tildelte rammer, slik at vi sikrer bærekraftige tjenester. Vridningen av tjenesten fra institusjonsbasert til hjemmebaserte tjenester samt forebygging er de viktigste tiltakene for å nå dette målet. Foreslåtte tiltak om strukturelle endringer gir ingen nye økonomiske konsekvenser. Det foreligger allerede vedtak om bygging av 28 heldøgns bemannede boliger samlokalisert med Stokmarknes sykehjem. Prosjekt hverdagsrehabilitering finansieres delvis med innvilgede skjønnsmidler fra fylkesmannen i en startfase. Øvrige tiltak gjennomføres uten kostnader eller omdisponeringer i driftsbudsjettet. Konklusjon Rådmannen anbefaler at fremlagte tjenesteanalyse tas til orientering. Vedlegg: 1 Tjenesteanalyse for helse- og omsorgstjenesten Side16

17 Tjenesteanalyse omsorg stjenesten for helse - og Side17

18 Innhold 1. Innledning Sammendrag Bakgrunn Om tjenesten Kommunens innbyggere Alderssammensetning Behov, levekår og folkehelse: Konklusjon Ressursanalyse Behov for tjenester Prioritering og ressursinnsats(fig. 3 søyle 1-4) Dekningsgrader og kapasitet (Fig. 3 - søyle 5-9) Dekningsgrad omsorgstjenesten Dekningsgrad kommunehelsetjenesten Produktivitet og enhetskostnad (Fig. 3 - søyle 10-14) Konklusjon: Kvalitetsanalyse Brukerundersøkelsene Oppfølging og tiltak: Konklusjon Samhandlingsreformen Medarbeidere Medarbeiderundersøkelsen Kompetanse Sykefravær Konklusjon Vurdering av resultateffektivitet Tjenesteprofil Vurdering av resultateffektivitet Konklusjon Oppfølging og forbedringstiltak Vedlegg: Brukerundersøkelser Side18

19 1. Innledning 1.1 Sammendrag Hovedutfordringen er å møte det økende antall eldre, samtidig som man holder fokus på forebyggingsarbeidet med de økonomiske rammene man har til rådighet i dag. Befolkningsprognoser viser at antall personer som er 80 år og eldre er relativt stabilt frem til Dernest ventes en markant økning i denne aldersgruppen. Tilsvarende økning vil finne sted for den eldste aldersgruppen (90 år og eldre) fra ca KOSTRA-tall viser at Hadsel kommune har høyere driftsutgifter pr. innbygger til pleieog omsorgstjenester sammenlignet med landsgjennomsnittet. Innenfor pleie- og omsorg er det hjemmetjenesten som prioriteres høyt. Gjennomsnittlig innvilges kommunens brukere mer timer hjemmetjenester enn landsgjennomsnittet. Da er det særlig den yngste aldersgruppen som prioriteres. Vi har også høyere driftsutgifter enn landsgjennomsnittet på kommunehelsetjenesten. Samhandlingsreformen krever at kommunen har mer sykepleierressurser tilgjengelig enn tidligere og at personalet generelt har god kompetanse i observasjon og behandling. Pasienter som utskrives fra sykehus til sykehjem og hjemmetjeneste har ofte mer komplekse og sammensatte diagnoser og trenger mer avansert behandling enn tidligere. I den grad det foreligger handlingsrom innenfor sektoren, ligger dette i å dreie omsorgstjenesten fra institusjonsomsorg til hjemmebaserte tjenester, samt opprettelse av mer effektive tjenester i grenselandet mellom hjem og institusjon. Tjenestene må dimensjoneres og tilpasses ressurser og morgendagens behov. For at omsorgstjenesten skal fungere optimalt må alle trinnene i omsorgstrappa være på plass. Vi må videre få økt fokus på og i større grad prioritere forebyggende tiltak og rehabilitering. Vi har en større dekningsgrad av institusjonsplasser sammenlignet med landsgjennomsnittet, men mangler omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Når tjenestemottakere har behov for mer tjenester enn det hjemmetjenesten kan tilby sluses de automatisk nå inn i sykehjem fordi det ikke finnes et mellomtilbud. Dette oppleves gjerne som at kommunen mangler tilstrekkelig antall sykehjemsplasser. Men det kan like gjerne sies at en stor del av etterspørselen etter sykehjemsplasser skyldes at kommunen mangler heldøgns bemannede omsorgsboliger. Sykehjemmets rolle bør i fremtiden være å dekke brukernes behov for medisinsk behandling og pleie utover det som hjemmebaserte tjenester kan tilby i døgnbemannede omsorgsboliger, samt gi korttids- og avlastningsplasser og tilbud om lindrende behandling. Samlokalisering av tjenester reduserer driftsutgiftene. Døgnbaserte hjemmetjenester bør i størst mulig grad tilbys i samlokaliserte omsorgsleiligheter. Brukerne vil her få tjenester etter individuelle behov etter kartlegging og enkeltvedtak. Døgnbemannede omsorgsboliger må være fleksible i forhold til tjenestetilbudet som gis. Her skal det kunne bo beboere med ulike funksjonsnedsettelser fra lavere og opp til store funksjonsnedsettelser og tjenestebehov. Dette betyr at boligene må ha personell tilpasset brukernes omsorgsbehov - en grunnbemanning med fleksibel toppbemanning. 3 Side19

20 Tiltak: Det viktigste tiltaket for å redusere driftsnivået er gjennomføring av strukturelle endringer. Tjenestene må i større grad samlokaliseres: o Strukturelle endringer - reduksjon av sykehjemsplasser: heldøgns bemannede boliger må på plass så snart som mulig. Vedtatt bygging av 28 døgnbemannede omsorgsboliger samlokaliseres med Stokmarknes sykehjem. En kan da delvis disponere ansatte på tvers av omsorgsboligene og sykehjemmet, tilpasse faglig kompetanse og oppfølging etter brukernes individuelle behov. Riarhaugen bosenter med 24 leiligheter oppgraderes til heldøgns bemannet omsorgsboliger fra høsten Dermed vil kommunen ha økt sitt tilbud om heldøgns bemannede omsorgsboliger med tilsammen 52 plasser. o Strukturelle endringer - på lengre sikt bør kommunen konsentrere sykehjemsdriften rundt ett sykehjem. Sykehjemmets rolle bør i fremtiden være å dekke brukernes behov for medisinsk behandling og pleie utover hva hjemmebaserte tjenester kan tilby i døgnbemannede omsorgsboliger, samt gi korttids- og avlastningsplasser og tilbud om lindrende behandling. o Strukturelle endringer realisering av kommunestyrets vedtak , om etablering av inntil ytterliggere 14 boliger med heldøgns bemanning ved Riarhaugen bosenter, bør avventes inntil en får avklart etterspørsel og behov for flere boliger utover de vedtatte 52 heldøgns bemannede omsorgsboligene. o På sikt må behovet for flere omsorgsboliger utredes. Dette inkluderer også boliger for personer med utviklingshemming. Forebyggende tiltak tverrfaglig samarbeid: Fellesfaglig forum skal sikre en helhetlig strategisk videreutvikling av kommunens tjenester til barn og unge. Det er også etablert fire tverrfaglige ressursteam for barn og unge med felles fokus, mål og strategi for felles utfordringer. Forebyggende tiltak - iverksette seniorsjekk, hverdagsrehabilitering, dagaktivitetstilbud og velferdsteknologi. Disse tiltakene kan bidra til at bruker kan bo hjemme i eget hjem og at behov for tjenester på høyere omsorgsnivå utsettes. Forebyggende tiltak - fokus på sykefravær blant ansatte Rekruttere nødvendig og riktig sammensatt fagkompetanse for å imøtekomme samhandlingsreformens krav Optimalisering av tjenester (turnuser, velferdsteknologi) 1.2 Bakgrunn Hadsel kommune har deltatt i KS Effektiviseringsnettverk Helse og omsorg fra mai 2014 til september Nettverket har bidratt til økt kunnskap om objektive kriterier for helse og omsorgstjenestene, et analyseverktøy for bedre strategisk planlegging. Målet er å optimalisere ressursbruken i riktig retning og innenfor tildelte rammer, slik at vi sikrer bærekraftige og gode tjenester for våre innbyggere. KS har gitt oss veiledning i prosessen med utarbeiding av denne tjenesteanalysen og har utarbeidet figurene. Enkelte figurer i analysen viser derfor kun tall for Vi har kommentert der det foreligger vesentlige endringer i 2015 som har betydning for analysen. 4 Side20

21 1.3 Om tjenesten Omsorgstjenesten har ca. 230 årsverk og helsetjenesten 25 årsverk. Sektor helse og omsorg består av fire enheter: hjemmetjenesten, miljøarbeidertjenesten, institusjonstjenesten og helsetjenesten. I tillegg er det et Tjenestekontor, som har ansvaret for behovsvurdering, saksbehandling og tildeling av alle omsorgstjenester. Helseavdelingen består av legetjenesten, helsesøstertjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Hver tjeneste har egne fagledere. Disse har avsatt en viss prosentandel i sin stilling til å ivareta lederfunksjonen. Legetjenesten er fordelt på to kontorer og har hver sin kontorleder. Helseavdelingen ledes av en enhetsleder. Hjemmetjenesten har pr i dag tre soner, som leverer tjenester til 297 hjemmeboende. I tillegg er tjenesten for rus og psykisk helse underlagt hjemmetjenesten. Det er tilsatt soneleder i hver sone, samt en avdelingsleder for rus og psykisk helsetjeneste. Hjemmetjenesten ledes av en enhetsleder. Miljøarbeidertjenesten består av to avdelinger samt aktivitetssenter, som leverer tjenester til funksjonshemmede. Tjenesten har 5 små enheter med samlokaliserte omsorgsboliger samt en rekke hjemmeboende med stort omsorgsbehov som bor relativt spredt. Totalt har tjenesten 43 tjenestemottakere. Miljøarbeidertjenesten har to avdelingsledere som leder hver sin avdeling samt en leder for aktivitetssenteret. Enhetsleder for miljøarbeidertjenesten er også leder for institusjonstjenesten. Institusjonstjenesten består av to sykehjem med til sammen fire avdelinger, som har tre avdelingsledere. Sykehjemmene har til sammen 70 langtidsplasser, 7 korttidsplasser, 2 avlastningsplasser og 1 palliativplass. De siste to årene har Hadsel kommune lagt ned 11 langtidsplasser. Plan for omsorgstjenesten fremtidig struktur (vedtatt i kommunestyret 13. juni 2013, PS-43/2013): Det må foretas en strukturendring. Tjenesten må vris fra institusjonsbasert omsorg til bistand på beste effektive omsorgsnivå. Dette må ses i sammenheng med behovet for å tilpasse drift til kommunens økonomiske rammevilkår. Målet er at den enkelte skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. Eget hjem defineres både som opprinnelig bolig, omsorgsbolig, eller en heldøgns bemannet omsorgsbolig. For å nå målsettingen må det iverksettes tiltak som bistand til tilrettelegging av egen bolig og økt fokus på tidlig intervensjon og veiledning. Sykehjemsplass skal kun tildeles brukere som ikke kan ivaretas på en medisinsk forsvarlig måte av øvrige pleie- og omsorgstjenester. I styringsdokument vedtok kommunestyret: Serviceerklæringer skal definere hvilket nivå kommunen skal ha på de ulike tjenestene. Det skal gjennomføres brukerundersøkelser for å måle brukertilfredshet sett opp mot serviceerklæringen. Brukerundersøkelsene rapporteres til kommunestyret. 5 Side21

22 2. Kommunens innbyggere 2.1 Alderssammensetning Figur 1: Alderssammensetning (tall fra 2013) 100% 50% Hadsel aldersfordeling innbyggere, % 5% 5% 6% 8% 13% 15% 15% 14% 59% 58% 56% 55% 0% 23% 22% 23% 23% år år år 80 år og eldre Figur 1 viser kommunens befolkningssammensetning frem mot 2030: Andelen innbyggere i alderen 0-19 år er stabil Andelen innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) reduseres med 4 % Andelen innbyggere i alderen 67 år og oppover øker med 4 % Antall eldre over 80 er stigende fra 2025 Tabell 1: befolkningsprognose for 67 år og over: 10-årsperskektiv år år år og eldre Total Kilde: SSB Frem mot 2020 vil økningen i hovedsak være for aldersgruppen år. Fra ca er det også en raskere økning blant gruppen år. For de eldste 90 år og over viser prognosen en tydelig reduksjon særlig fra 2020 til Prognosen viser 16 færre personer i aldersgruppen 90 år og eldre sammenlignet med i dag. Tabell 2: Befolkningsprognose 67 år og over: 25-års perspektiv år år år og eldre Total Kilde: SSB Mens antall øker markant fra 2020 vil tilsvarende økning finne sted for aldersgruppen 90 år og over rundt Det er de to eldste aldersgruppene som vil kreve de største ressursene innen eldreomsorgen. 6 Side22

23 2.2 Behov, levekår og folkehelse 1 : Figur 2 : Le vekår og folkehelse Andel befolkning 0-18 år Andel befolkning 80 år + Andel barn som bor i lavinnt.hush. Frafall vgs Arb.ledige år 150 Arb.ledige Uføretrygd år Hadsel Gj.sn.land Høyeste komm. Laveste komm. Røyking kvinner Andel hj.tj.mott. Andel hj.tj.mott år omf. 80 år + omf. bistandsbeh. bistandsbeh. Figur 2 viser at Hadsel har en større andel i befolkningen som er i aldersgruppen 80 år og over sammenlignet med landsgjennomsnittet. Men indikatorene viser at vi har en lavere andel tjenestemottakere i aldersgruppe n 80 år og over me d omfattende bistandsbehov sammenlignet med landsgjennomsnittet. Figur 2 er basert på KOSTRA - tall for Noe av dette bildet er endret i 2014 jf. tabell 5 nedenfor som viser KOSTRA - tall for for andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistand sbehov. Vi har en lavere andel befolkning 0-18 år s ammenlignet med landsgjennomsnittet. Vi har en større andel barn som lever i lavinntektshusstander, en større andel som er arbeidsledige og på uføretrygd. Vi har også en betydelig større andel av kvinner som røyker. På den annen side har vi færre som dropper ut av videregående skole. Hadsels fo lkehelseprofil 2 viser videre at overvekt blant både kvinner 3 og menn er uttalt i kommunen. Helsesøstertjenesten melder også om økt psykososial uhelse hos barn med s eparerte foreldre. De sosioøkonomiske utfordringene gir risiko for uhelse hos oppvoksende generasjon. Det må derfor satses mer på forebygging og tidlig intervensjon blant barn og unge, samtidig som det blir viktig å forebygge sosiale helseforskjeller. Sa mlet sett medfører dette et stort behov for helsetjenester og forebyggende, helsefremmende tiltak rettet mot disse gruppene. Folkehelsearbeidet er et tverrsektorielt ansvar. Det er videre grunn til å spørre hvilken innvirkning det vil kunne ha for behovet av fremtidige tjenester at en høy andel av befolkningen er arbeidsledig, mottar uføretrygd og har lav inntekt. Det finnes undersøkelser som peker på en sammenheng mellom disse faktorene og behovene for tjenester og stønad fra det offentlige. Hvordan vil d ette slå ut for Hadsel i fremtiden? 1 Folkehelseprofil og KOSTRA, tall for Folk ehelseprofilen kan leses på 3 På kommunenivå finnes det lite statistikk på levevane r som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk. Alkohol og rusmidler. I folkehelseprofilen finnes data på røykevaner og overvekt blant kvinner ved svangerskapets begynnelse. Dette kan si noe om levevaner i hele kommunens befolkning. Når det gjelder ove rvekt hos menn er dette målt ved hjelp av objektive målinger av høyde og vekt ved sesjon til forsvaret. 7 Side23

24 2.3 Konklusjon Når man ser på prognoser for befolkningsutviklingen, viser den at det blir færre i yrkesaktiv alder, samtidig som aldersgruppen eldre over 80 år øker. Det er grunn til å anta at dette vil medføre mindre inntekter og økte utgifter. Hovedutfordringen er å møte det økende antall eldre, samtidig som man holder fokus på forebyggingsarbeidet med de økonomiske rammene man har til rådighet i dag. Forskning viser en klar sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og helse. 8 Side24

25 3. Ressursanalyse Figur 3 : Ressursinnsats og tjenesteyting Nto.utg. PLO pr innb. 67 år + Nto utg. hjemmetj. pr innb. Nto utg. inst.tj. pr innb. 80 år + Netto utg. k.helse pr innb. Andel 0-66 år med PLO-tj. Helse - og omsorgstjenester 2013 Andel barn med helseunders. 4 år Andel år med PLO-tj Andel 80 år + med hjemmetj Andel 80 år + i inst. eller bolig med heldøgns bemanning Korr.bto. utg.pr mottaker PLO-tj. Hadsel Landet unntatt Oslo Høyeste komm. Laveste komm. 164 Korr.bto. utg.pr mottaker hjemmetj Gj.sn. timer pr mottaker hjemmetj. 159 Korr.bto. utg. pr komm. inst.plass Bto.utg. k.helse pr innb Behov for tjenester Andelen eldre vil øke fremover. Folkehelseindikatorer viser risikoen for at flere av kommunens befo lkning vil få livsstilssykdommer tilknyttet røyking, overvekt og inaktivitet. Vi har også en større andel med uføretrygdede og lav utdanning noe som igjen indikerer større risiko for uhelse. Det er derfor grunn til å tro at behovet for tjenester vil øke i årene fremover. Figur 3 utarbeidet av KS viser tall fra Endringer i KOSTRA - tall for 2014, som er av betydning, kommenteres særskilt i underkapitlene Prioritering og ressursinnsats(fig. 3 søyle 1-4 ) Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen ve lger å disponere tilgjengelige økonomiske ressurser. De fire første søylene i fig. 3 viser Hadsel kommunes ressursinnsats. Søylene viser at vi: Bruker mer ressurser pr. innbygger både til hjemmetjeneste 5 og kommunehelsetjeneste enn landsgjennomsnittet Bruk er mindre ressurser pr. innbygger 80 år og over t i l institusjon enn landsgjennomsnittet Samlet sett er kommunens netto utgifter til pleie - og omsorg lavere pr. innbygger for aldersgruppen 67 år og over sammenlignet med landsgjennomsnittet. Vi ligger høyer e enn landsgjennomsnittet i nettodriftsutgifter også for helsestasjon - og skolehelsetjenesten. 3.3 Dekningsgrader og kapasitet (Fig. 3 - søyle 5-9) Dekningsgraden måler andelen av målgruppen som er mottakere av en tjeneste. Den sier altså noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes (antall 4 Kilde: KOSTRA, tall for I hjemmetjenester inngår følgende tjenester: praktisk bistand/hjemmehjelp, praktisk bistand - opplæring daglige gjøremål, hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse, avlastning (utenfor institusjon), omsorgslønn 9 Side25

26 brukere av tjenesten delt på antall personer i målgruppa). Søyle 5-9 i fig. 3 sier noe om dekningsgraden på utvalgte tjenester. Kommunen har en dekningsgrad som er 11 % høyere enn landsgjennomsnittet for andel i aldersgruppen 80 år og over som mottar hjemmetjeneste Andel som mottar pleie- og omsorgstjenester for aldersgruppene 0-66 år og ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Når det gjelder barn med helseundersøkelse 4 år (fig. 5) er andelen økt til 97 % i 2014, og ligger nå på samme nivå som landsgjennomsnittet Dekningsgrad omsorgstjenesten Tabell 3: dekningsgrad institusjon og heldøgns bemannede omsorgsboliger Dekningsgrad 2014 Hadsel KOSTRAgr.11 Landet Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over 21,2 17,8 18,4 Andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i 24,0 30,0 29,0 prosent av bef Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på 15,3 13,0 13,4 institusjon Kilde: SSB Hadsel har en større dekningsgrad av institusjonsplasser sammenlignet med både KOSTRA-gruppe 11 6 og landsgjennomsnittet. Vår dekningsgrad er lavest dersom en ser samlet på andel plasser i både institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av befolkningen 80 år og over. Vi har en større andel av innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon sammenlignet med KOSTRA-gruppe 11 og landet for øvrig. Vi mangler det nest øverste trinnet i omsorgstrappa heldøgns bemannede omsorgsboliger. Dette har betydning for muligheten til å gi et differensiert tjenestetilbud. Pga. manglende omsorgsbolig med heldøgns bemanning må tjenesten i dag enten ytes i brukers opprinnelig hjem/omsorgsbolig eller så må bruker flytte inn på sykehjem. Når tjenestemottakere har behov for mer tjenester enn det hjemmetjenesten kan tilby sluses de nå automatisk inn i sykehjem fordi det ikke finnes et mellomtilbud. Dette oppleves gjerne som at kommunen mangler tilstrekkelig antall sykehjemsplasser. Men det kan like gjerne sies at en stor del av etterspørselen etter sykehjemsplasser skyldes at kommunen mangler heldøgns bemannede omsorgsboliger. Samlokalisering av tjenester reduserer driftsutgiftene. Døgnbaserte tjenester bør i størst mulig grad tilbys i samlokaliserte omsorgsleiligheter. Brukerne vil her få tjenester etter individuelle behov etter kartlegging og enkeltvedtak. Døgnbemannede omsorgsboliger må være fleksible i forhold til tjenestetilbudet som gis. Her skal det kunne bo beboere med ulike funksjonsnedsettelser fra lavere og opp til store funksjonsnedsettelser og tjenestebehov. Dette betyr at boligene må ha personell 6 KOSTRA gruppe 11: Dette er pr. definisjon «mellomstore kommuner med middels bundne kostnader pr. innbygger, middels frie disponible inntekter». I denne gruppen er det 49 sammenlignbare kommuner med Hadsel. 10 Side26

27 tilpasset brukernes omsorgsbehov - en grunnbemanning med fleksibel toppbemanning. Sykehjemmets rolle bør i fremtiden være å dekke brukernes behov for medisinsk behandling og pleie utover hva hjemmebaserte tjenester kan tilby i døgnbemannede omsorgsboliger, samt gi korttids- og avlastningsplasser og tilbud om lindrende behandling. Tabell 4: dekningsgrad hjemmetjenester Dekningsgrad Hadsel 2013 Hadsel 2014 KOSTRAgr Landet 2014 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Kilde: SSB Vi ligger over landsgjennomsnittet i dekningsgrad for alle tre alderskategorier, spesielt gjelder dette for personer over 67 år. Sammenlignet med kommuner i KOSTRAgruppe 11 har vi derimot lavere dekningsgrad. Tabell 5: brukersammensetning hjemmetjenesten Brukersammensetning Hadsel 2013 Hadsel 2014 KOSTRAgr Landet 2014 Andel hjemmetj. mottakere med 17,7 19,6 20,3 19,8 omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende 14,7 16,5 15,1 13,7 bistandsbehov, år Andel hjemmetj. mottakere med 9,1 21,5 14,1 12,7 omfattende tjenestebehov, 80 år og over Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 6,6 6,9 6,6 6,9 Kilde: SSB Andel hjemmeboende med høy timeinnsats 7 er lik landsgjennomsnittet, men høyere enn for KOSTRAgr. 11. KOSTRA-tall for 2014 viser en fordobling fra 2013 på andel tjenestemottakere med omfattende tjenestetilbud for aldersgruppen 80 år og over i hjemmetjenesten. Her er vi er usikre på om dette er korrekt, eller om det skyldes feilrapportering i kommunens fagprogram. Vi må arbeide for å bedre våre rutiner med registrering i IPLOS for å sikre at vi har korrekte tall. Bistandsbehovet er større blant yngre enn eldre mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand. Det skyldes at mange av de eldre, med omfattende bistandsbehov får hjelp i form av langtidsplass i institusjon. 7 Gjelder summen av spesielt ressurskrevende hjemmetjenestemottakere (hjemmesykepleie + praktisk bistand) i kommunen, definert som mottakere som krever mer enn 35,5 timer/uke sett i forhold til hjemmetjenestemottakere totalt. 11 Side27

28 Sett i sammenheng med befolkningsprognosen frem mot 2030 vil det på kort sikt være viktigst å få på plass døgnbemannede omsorgsboliger slik at kommunen kan gi et mer differensiert tilbud. Kommunens dekningsgrad vil samlet sett øke når en får på plass 28 nye heldøgns bemannede omsorgsboliger i tillegg til at 24 plasser på Riarhaugen bosenter oppgraderes til heldøgns bemannede omsorgsboliger. Dernest bør det vurderes behov og tidspunkt for ytterliggere kapasitetsutvidelse. Det bør videre ses på alternative løsninger til organisering av tjenestene og til plassering av fremtidige sykehjem og heldøgns bemannede omsorgsboliger. En plassering og byggetekniske løsninger som gjør at en kan få en effektiv utnyttelse av ressursene med samdrift, samt mulighet for å omdefinere boenheter ut fra hvilket behov kommunen har i fremtiden, vil være med på å holde kostnaden til drift så lave som mulig. En vil da samtidig få et tilbud som er fleksibelt og som kan tilpasses de fremtidige behovene i befolkningen Dekningsgrad kommunehelsetjenesten Tabell 6: Dekningsgrad kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-5 år Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer Hadsel 2013 Hadsel 2014 KOSTRAgr Landet ,6 12,4 11,2 10,4 12,9 9,9 9,6 9,0 97,2 97,2 74,0 64, Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,24 0,39 0,42 0,50 Fysioterapitimer pr uke pr. beboer 0,03 0,06 0,34 0,37 sykehjem Kilde: SSB Tabell 6 viser noen nøkkeltall for kommunehelsetjenestens dekningsgrad: Hadsel har en høyere dekningsgrad enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet når det gjelder helsesøstreårsverk, fysioterapiårsverk og legeårsverk. Legetimer og fysioterapitimer pr. uke pr. beboer sykehjem økte fra 2013 til 2014, men vi ligger fortsatt lavere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. 3.4 Produktivitet og enhetskostnad (Fig. 3 - søyle 10-14) Produktivitet/enhetskostnad viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon Fig. 3 viser at Hadsel har utgifter pr. mottaker hjemmetjeneste som er 19 % høyere enn landsgjennomsnittet. Vi tildeler 6 % mer enn andre kommuner når det gjelder gjennomsnitt timer pr. tjenestemottaker. Vi bruker altså 19 % mer penger, men produserer kun 6 % flere timer enn landsgjennomsnittet. Vi bruker også mer penger på hjemmetjenester enn i snitt for sammenlignbare kommuner (KOSTRA gruppe 11). Da brukes ressursene mest på aldersgruppen 0-66 år, som vist nedenfor: 12 Side28

29 Tabell 7: Gjennomsnittlig antall tildelte timer Hadsel 2013 Hadsel 2014 KOSTRAgr Landet 2014 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke, 13,1 14,6 9,4 9,2 praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, 3,5 3,5 4,8 4,7 hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, 19,0 19,0 15,0 14,0 hjemmetj.mottakere 0-66 år Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, 5,3 5,7 5,0 5,0 hjemmetj.mottakere 67 år og over kilde: SSB Hadsels lavere effektivitet innen hjemmetjenesten sammenlignet med landsgjennomsnittet kan ha flere årsaker. Noen årsaker kan være kjøreavstander og organisering av tjenestene. Det kan være et handlingsrom for økt effektivitet innen hjemmetjenesten: Hvert distrikt opererer med separate turnuser. Bortsett fra deler av nattjenesten, så finnes ingen samdrift mellom sonene/avdelingene. Dette kan medføre at ressurser ikke blir fult ut benyttet på en effektiv måte. Turnusene for Stokmarknes og Langøya slås nå sammen samt turnusene for Melbu og Strandlandet. Etter hvert må vi eventuelt vurdere felles turnus for hele tjenesten. Rapporteringsrutiner endres: kortere overlappingstid som resultat av mobil Profil Vurdere felles sykepleierturnus for bedre bruk av fagkompetanse på tvers av soner Følge med utviklingen innen velferdsteknologi og ta i bruk nyttige verktøy Statistikk viser at innvilgede timer til brukere i aldersgruppen 0-66 år utmerker seg særskilt. Det er brukere innen miljøarbeidertjenesten som mottar flest timer innenfor denne alderskategorien. Det bør foretas en nærmere gjennomgang av grunnlagstall og årsak til denne statistikken. Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende er igangsatt fra september. Dagtilbud gir både avlastning til pårørende samt meningsfullt aktivitetstilbud for den hjemmeboende. Dette gir mulighet for at den eldre kan bo lenger i egen bolig og bidrar til å utsette behovet for tjenester på høyere omsorgsnivå. Oppstart av hverdagsrehabilitering er forsinket, men hjemmetjenesten skal i gang nå i høst. Dette vil etter hvert gi effekt. Kommunehelsetjenestens utgifter er søkt redusert ved bl.a. å tilpasse legetjenesten til realistiske rammer. Her bør noen ressurser i større grad frigjøres til forebyggende arbeid. Når det gjelder institusjonsplasser, har vi lavere kostnader enn landsgjennomsnittet. Det vil ikke være mulig å redusere ytterligere på disse kostnadene med dagens organisering av tjenesten og med det volumet som vi har på dette tjenestetilbudet. 13 Side29

30 En tilpasset bolig gir den enkelte i stand til å bli boende i eget hjem til han/hun evt. må flytte til en bolig med heldøgns bemanning eller institusjon. Mange av dagens og fremtidens eldre vil være ressurssterke. En bør forvente at den enkelte selv tar ansvar for å tilpasse egen bolig der dette er mulig ut fra funksjonsnivået. Det er pr. i dag 14 personer som står på venteliste for omsorgsbolig. Disse tilhører flere kategorier. Dette gjelder bl.a. personer som bor i sentrumsnære hus, men som ønsker seg en mer lettvint leilighet og personer som ønsker å flytte til sentrum av kommunen. Kommunen har pr i dag 57 omsorgsboliger. I tillegg er det 14 leiligheter på Innlandet alderssenter og 24 leiligheter på Riarhaugen bosenter. Videre planlegger det private næringsliv i dag bygging av flere leiligheter både på Stokmarknes og Melbu. Disse vil etter dagens lovverk ha krav om universell utforming. Dette vil også komme eldre til gode og kan være alternativ til omsorgsbolig. På sikt bør en vurdere behovet for flere omsorgsboliger. Dette inkluderer også boliger for personer med utviklingshemming 3.5 Konklusjon: Figur 3 viser at vi bruker mer ressurser pr. innbygger til hjemmetjenesten sammenlignet med landsgjennomsnittet. Vi tildeler mer enn andre kommuner når det gjelder gjennomsnitt timer pr. tjenestemottaker. Da er det særlig den yngste aldersgruppen som prioriteres. Vi har også høyere driftsutgifter enn landsgjennomsnittet på kommunehelsetjenesten. Vi har en større dekningsgrad av institusjonsplasser, men mangler omsorgsboliger med heldøgns bemanning. I den grad det foreligger handlingsrom innenfor sektoren, ligger dette i å dreie omsorgstjenesten fra institusjonsomsorg til hjemmebaserte tjenester, samt opprettelse av mer effektive tjenester i grenselandet mellom hjem og institusjon. Innenfor hjemmetjenesten ser vi at det må finnes et potensiale for å kunne utnytte ressursene på en mer kostnadseffektiv måte. 14 Side30