Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon / eller på e-post: kristin.grindberg@namsos.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 Innhold Vurdering av treningssenter i Oasen og forhold til regler om offentlig støtte Søknad om medlemskap i nye Film & Kino Bosettinger av flyktninger i Namsos i Oppfølging av samarbeidsavtale med IMDI Sluttrapport samhandlingsprosjekt "Fastlegen samhandlingsjokeren" PS 5/15 Årsmelding FYSAK Bangsund RS 1/15 RS 2/15 RS 3/15 RS 4/15 RS 5/15 Orienteringer: Forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptlegemidler) Høring om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav Nasjonal retningslinje behandling og rehabilitering av rusproblemer og avhengighet. Ekstern høring. Høring NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Høring - Interimversjon Nasjonal Beredskapsplan mot ebola Resultater og oppfølging av Nasjonale Prøver, Namsos kommune, ved Knut Storeide. Otterøy bo- og velferdssenter ved Morten Sommer

2 Namsos, Hilmar Klingen Leder Kristin N. Grindberg sekretær

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 Innhold Vurdering av treningssenter i Oasen og forhold til regler om offentlig støtte Søknad om medlemskap i nye Film & Kino Bosettinger av flyktninger i Namsos i Oppfølging av samarbeidsavtale med IMDI Sluttrapport samhandlingsprosjekt "Fastlegen samhandlingsjokeren" PS 5/15 Årsmelding FYSAK Bangsund RS 2/15 RS 3/15 RS 4/15 RS 5/15 RS 6/15 Forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptlegemidler) Høring om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav Nasjonal retningslinje behandling og rehabilitering av rusproblemer og avhengighet. Ekstern høring. Høring NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Høring - Interimversjon Nasjonal Beredskapsplan mot ebola Lukket

4 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Ståle Busch Saksframlegg Vurdering av treningssenter i Oasen og forhold til regler om offentlig støtte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 1/ Namsos formannskap Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune avvikler kommunes eget «treningssenter» som integrert del av kommunal drift i Oasen. 2. Rådmannen gis fullmakt til å utlyse konkurranse om og inngå avtale om utleie av ledig areal i Oasen, etter avvikling av eget «treningssenter». Arealet skal benyttes til helsefremmende aktiviteter, som bidrar til å øke den totale aktiviteten i Oasen. 3. Evt. nødvendige budsjettendringer innarbeides løpende budsjettreguleringer innenfor samlet driftsbudsjett Evaluering av betalingssatser for Oasen svømmeanlegg, - evt. med endringsforslag, legges fram til politisk behandling etter avtaleinngåelse med annen aktør om trenings- /fysisk aktivitetstilbudet i lokalene. Hjemmel for vedtaket er:

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Ang. Oasen - treningssenter Træn AS I VS: Ang drift av Oasen Træn AS U Drift av Oasen Træn AS I VS: Angående drift av Oasen Træn AS I Drift av Oasen - anmodning om Træn AS opphør av treningssentervirksomhet i strid med EØS-avtalen U Drift av Oasen - anmodning om Træn AS opphør av treningssentervirksomhet i strid med EØS-avtalen I Drift av Oasen - anmodning om svar Hovedorganisasjonen Virke på spørsmål I Etterlyser svar på brev av Hovedorganisasjonen Virke U Drift av Oasen-tilpasning til Hovedorganisasjonen VIRKE gjeldende regelverk I Vurdering av treningssenter og KS Advokatene forholdet til reglene om offentlig støtte S Vurdering av treningssenter i Oasen og forhold til regler om offentlig støtte Vedlegg 1 Vurdering av treningssenter og forholdet til reglene om offentlig støtte Saksopplysninger: Oasen ble åpnet i 1988, og hadde helt fra starten av et eget treningsstudio og et «ryggrom». I 1988 var dette det første treningssentret i Namsos, og var da topp moderne. Dette var et etterspurt tilbud, og var mye brukt. Etter som tiden har gått, har utstyret i «treningssentret» i Oasen ikke blitt nevneverdig fornyet. Det er blitt holdt noen lunde i orden, og det gir i dag et supplement til våre badegjester. Det er helt klart et lavterskeltilbud som synes etterspurt, men det kan på ingen måte måle seg med et moderne treningsstudio. «Treningssenteret» benyttes bl.a. Namsos svømmeklubb og Namsos vannpoloklubb, som har Oasen som sitt treningsanlegg. Oasen har ikke tilpasset kompetanse som er nødvendig for å drive et fullverdig treningssenter. Oasen svømme- og miljøsenter består av svømmeanlegg og et «treningsstudio». De besøkende betaler en billett som gir adgang til både bad og trening. Treningsapparatene er av eldre dato, med unntak av noen få (2 tredemøller og 2 elipsesykler) som ble kjøpt inn for 3 år siden. Det ble også kjøpt inn et parti spinningsykler (10 stk) fra et lager i Trondheim, noe som utløste reaksjon fra TRÆN AS, som er det eneste profesjonelle treningssenter i Namsos

6 Namsos kommune mottok den 25. februar 2014, brev fra daglig leder i Træn AS, vedr. drift av treningssenter i Oasen. I brevet, som var stilet til Rådmann, Ordfører og gruppelederne, stilles det spørsmål om treningsaktiviteten i Oasen er i strid med EØS-reglene om offentlig støtte. Namsos kommune svarte i brev den , der det bl.a. står: Namsos kommune er kjent med krav om forbud mot konkurransevridende offentlig støtte til næringsvirksomhet stilt ved tilslutning til EØS. Slik Oasen driftes i dag er en liten del av tilbudet likt det en finner i kommersielle treningsstudioer. Kommunen har ikke til hensikt å ta opp noe konkurranse i markedet, men være tilpasset nødvendige dokumentasjonskrav til denne type kommunal virksomhet. For tiden er kommunen inne i en prosess der det iverksettes tiltak for å redusere driftsutgifter optimalisere tjenesteytingen med tilgjengelige ressurser og tilpasse organisasjonsstrukturen. Her vil også inngå og tilpasse seg formalkrav til å drifte, dokumentere og styre virksomheten i Oasen på en måte som sikrer at kommunen etterkommer krav i EØS. Namsos kommune vil 2014/2015 tilpasse seg fullt ut krav til tilbudene i Oasen slik det følger bl.a. av EØS-regelverket der dette er påkrevet. Den 12. mai kommer det nytt brev fra Træn AS, der de ikke sier seg fornøyd med svaret fra Namsos kommune. Namsos kommune sender nytt svar til Træn Den kommer det et brev fra Virke, som er arbeidsgiverorganisasjon, og fører saken videre på vegne av Træn AS. De ber på nytt om svar på hva Namsos kommune vil gjøre med saken. De gjør også Namsos kommune oppmerksom på at saken kan bringes inn for EFTA,s overvåkingsorgan ESA. Både Træn og Virke har i sine brev henvist til den såkalte «Kippermo-saken» I Kippermo-saken fant ESA at et kommunalt drevet treningssenter i Mosjøen mottok støtte som var i strid med reglene om offentlig støtte. Sentret var eid av kommunen, og ikke organisert som egen juridisk enhet. Til sentrert lå et innendørs svømmebasseng og et treningssenter. Sentret ble finansiert av brukerne og over kommunebudsjettet. Det ble solgt kombinerte billetter og single billetter til både svømmebasseng og treningsstudio. Kommunen stilte ikke krav om at treningssentret skulle gå med overskudd. Siden Vefsn kommune dekket det årlige underskuddet ved sentret, kom ESA til at det forelå støtte. Støtten ble ansett å innebære en fordel. Det faktum at treningssentret ikke var organisert som egen juridisk enhet innebar, slik ESA så det, at det ikke kunne utelukkes at det forelå kryss-subsidiering fra den øvrige driften som var skjermet. Videre på grunn av det faktum at kommunen ikke krevede en avkastning på investeringene knyttet til treningssentret. ESA fant at selve treningssentret videre var å anse som et foretak i EØS-avtalens forstand i det treningssentret tilbød tjenester i et marked. Dette uavhengig av at treningssentret ikke var organisert som egen juridisk enhet. Selektivitetskriteriet var også oppfylt da støtten kun gjaldt dette enkelte foretaket. Atter kom ESA til at selv om brukerne av treningssentret stort sett var lokale beboere, er treningssektoren i Norge gjenstand for investering, eierskap og etablering over landegrensene. Konklusjonen ble derfor at den kommunale støtten til treningssentret kunne påvirke konkurransen og handel inne i EØS og dermed ble omfattet av reglene om offentlig støtte.

7 Vurdering Da dette er en sak med kompliserte juridiske problemstillinger kontaktet Namsos kommune KS Advokatene, og ba om bistand. Det orienteres også om saken til utvalget KOO i møte den Namsos kommune får svar fra KS-Advokatene i slutten av desember. Træn og Virke påstår at driften av det kommunalt drevne treningssentret i Oasen bryter med reglene om offentlig støtte. Forbudet om offentlig støtte fremgår av EØS-avtalen artikkel 61 nr 1, og rammer tiltak som oppfyller nærmere angitte kriterier. Formålet bak reglene om offentlig støtte er å sikre at en stat ikke begunstiger nasjonale foretak sammenlignet med foretak i andre EU/EØS-stater. Dette innebærer ikke at det offentlige ikke kan drive forretningsmessig virksomhet, men det betyr at det offentlige må påse at dette skjer på markedsmessige vilkår. Altså på tilsvarende rammevilkår som en privat markedsaktør. For at et tiltak skal regnes som offentlig støtte, må alle de følgende vilkår være oppfylt: 1. Det må være en form for fordel for mottakeren (fordelskriteriet) 2. Det må være gitt av staten eller av statsmidler 3. Mottakeren må være å anse som et foretak (foretakskriteriet) 4. Det må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av en enkelt vare eller tjeneste (selektivitetskriteriet) 5. Det må være egnet til å vri konkurransen 6. Det må påvirke samhandelen (samhandlingskriteriet) Forbudet mot offentlig støtte er imidlertid ikke absolutt. Tiltak som oppfyller vilkårene ovenfor vil være tillatt dersom de oppfyller gitte unntaksbestemmelser, eksempelvis er såkalt bagatellmessig støtte tillatt. Unntaket for bagatellmessig støtte, kan være en mulighet for å opprettholde finansieringen av treningssentret i Oasen. Etter unntaket for bagatellmessig støtte kan støttebeløp på opp til euro over en treårsperiode unntas som lovlig bagatellmessig støtte. Støttebeløpet må da kunne beregnes på forhånd, og det kan i dette tilfellet være vanskelig da en ikke har hatt skille i regnskapene mellom trening og badeaktiviteter. Hvorvidt det foreligger ulovlig støtte vil mange ganger bero på vanskelige juridiske vurderinger. Det er videre en rikholdig praksis fra ESA på området. Det finnes flere utganger på en slik sak; - Fortsette som i dag - Avvikle all treningsaktivitet i Oasen - Skille tydelig i regnskapet mellom trening og badeaktiviteter - Organisere Oasen som eget selskap, eks. kommunalt foretak - Leie ut ledig areal til profesjonelle aktører

8 Konklusjon og risiko knyttet til ulike handlingsalternativer. 1. Fortsette som i dag: Dette er ingen løsning som anbefales, da det kan bringe Namsos kommune i en konflikt med næringsaktører, og i verste fall inn for ESA. Det er vurdert å eksistere en ikke ubetydelig risiko for at finansieringen av Oasen slik den fremstår i dag, kan utgjør offentlig støtte i strid med EØS-avtalen. 2. Avvikle all treningsaktivitet i Oasen: Dette er en mulighet som helt sikket fører til at det ikke kan stilles spørsmål ved om Namsos kommune driver ulovlig subsidiering av egen næringsaktivitet. Saken legges død ved en slik løsning. Ettersom treningsaktivitetene i Oasen ble drevet før 1994, da disse reglene i EØS-avtalen ble gjort gjeldene i Norge, er det ikke fare for at den utbetalte «støtten» må tilbakebetales. Men det vil ikke være noen god løsning for Namsos kommune som eier av Oasen. Det vil føre til at vi sitter igjen med et rent badeanlegg, og besøkstallene vil kunne falle dramatisk og økonomien i anlegget vil bli dertil forverret. 3. Skille tydelig i regnskap, mellom trening og badeaktiviteter: Denne løsningen vil også føre til at saken legges død, da Namsos kommune i tilfelle kan dokumentere hva som er hva. Rent praktisk blir en slik løsning allikevel arbeidskrevende og vesentlig tyngre å følge opp administrativt. På sikt vil denne løsningen også kunne innebære en nedleggelse av treningsaktiviteten slik vi kjenner den i dag. Namsos kommune må i tilfelle dokumentere at aktiviteten fullt ut bærer sine egne kostnader uten noen form for krysssubsidiering. Videre må kommunen som eier også påse at der får en rimelig avkastning på sin investering i treningsaktiviteten. 4. Organisere Oasen som eget selskap, eks. kommunalt foretak: En slik løsning vil være den enkleste, sett i et juridisk perspektiv. Denne løsningen er å foretrekke foran det å skille i regnskapet. Men det vil også kreve at en har en topp moderne treningsavdeling, som må kunne gi avkastning til eier. I tillegg vil det også innebære en ny administrativ enhet. Tiltak for å sikre grunnlag for god inntjening i Oasen. Namsos kommune har ved flere tidligere anledninger hatt kontakt med forskjellige aktører, som har ytret ønske om å både samarbeide med, og drive egne treningsavdelinger i oasen. I februar 2011 nedsatte Namsos kommunestyre en arbeidsgruppe, som skulle se på, og fremme forslag på tiltak som skulle bidra til å øke inntjeningen i Oasen. I etterkant av den rapporten som arbeidsgruppa la frem medio 2011, ble det sett på forskjellige samarbeidsformer med andre aktører. Mest sentral her var Træn AS. Og sammen med Namsos kommune ble det laget en rapport som vurderte muligheter. Det ble den gang ingenting av, men det har senere vært flere andre aktører i anlegget for å se på muligheter. Aktører fra Namsos, Steinkjer, Verdal og Levanger har tilkjennegitt at de vil vurdere å leie ledig areal i Oasen for å starte trenings-senter dersom dette utlyses.

9 Et annet aspekt som bør vurderes, dersom interessen for å leie ikke viser seg å føre til noe konkret, er kommunens egen avdeling for rehabilitering. Fysio/ergoterapi kan med fordel vurderes lagt til ledig areal i oasen. Alle kommuner skal ha et frisklivssenter, og hvilken lokalitet er da bedre egnet enn Oasen, der en kan få til mye i samhandling mellom fysioterapi, ergoterapi, trening, behandling og vannaktiviteter. Folkehelseperspektivet bør her ha en sentral plass i vurderingene. Med noe justering/tilpasninger kan det fristilles i underkant av 400 m 2. Hvilken pris en skal legge seg på her, er markedet i regionen som bestemmer. Eiendomsavdelingen i Namsos kommune har antydet en m 2 -pris på ca ,- kroner. Å leie ut arealet til en aktør som ønsker å drive med fysiske aktiviteter kan være en god løsning for Namsos kommune. Det vil helt klart bidra til å trekke nye brukergrupper til Oasen, samtidig som en skal klare å beholde de som i dag er brukere av anlegget. En privat aktør vil stille med nytt og moderne utstyr, riktig og viktig kompetanse på området og på den måten bidra til å gjøre Oasen ennå mere attraktivt enn det er i dag. Økonomi: Besøkstallene for Oasen har en negativ utvikling de siste årene, men de som besøker anlegget legger igjen mere penger pr besøk. Og dette sammen med prisøkningen har ført til at inntektene, har ligget rundt 5,2 mil pr år. Gjennom en brukerundersøkelse, og egne rapporter, vet vi at mellom 10 til 20 % av de besøkende i Oasen har treningen som hovedaktivitet. En må anta at disse vil kunne bli fraværende dersom en legger ned treningsstudioet. Dette kan i så fall bety et inntektsbortfall på mellom 0,5 og 1 mil kroner pr år. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført, viste også et potensiale på mellom 9 og nye besøkende dersom treningsstudioet ble oppgradert, og kunne gi veiledning til besøkende. I tillegg til at en da må kunne anta at de eksisterende kunder blir værende, kan dette medføre en betydelig økt inntekt for Oasen. Rådmannen ber, på bakgrunn av saksfremlegget, derfor om fullmakt til å lyse ut, forhandle med og evt. inngå leiekontrakt med den tilbyder som totalt sett gir det beste tilbudet for kommunen på videreføring av et tilbud om fysisk aktivitet i de aktuelle lokalene. Miljømessig vurdering Saken vil ikke ha noen negative miljømessige konsekvenser.

10

11

12

13

14

15

16

17

18 Namsos kommune Kultur Saksmappe: 2015/794-1 Saksbehandler: Ingeborg Flornes Saksframlegg Søknad om medlemskap i nye Film & Kino Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 2/ Rådmannens innstilling Namsos kommunale kino søker medlemskap i bransjeorganisasjonen Film & Kino. Hjemmel for vedtaket er:

19 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Søknad om medlemskap i nye Film & Kino Saksopplysninger Film & Kino har frem til i dag vært en kombinasjon av en medlemsorganisasjon for norske kommuner og en bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen. Organisasjonen, som ble stiftet i 1917 under navnet Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL), forvalter Norsk kino- og filmfond (NKFF) og driver i tillegg Bygdekinoen. Fra 2015 endres organisasjonen til å bli en ren bransjeorganisasjon for aktørene som svarer avgift til Norsk kino- og filmfond. Dette er de private og kommunale kinoene, samt videodistributørene. Det er da ikke lenger kommunene som er medlemmer, men de kommunale kinoene som er bransjeaktører. Namsos kommunale kino er invitert til å bli medlem i det omorganiserte Film & Kino. Landsmøtet i Film & Kino vedtok i juni 2014 å invitere kinoer og videodistributører til å tegne medlemskap i bransjeorganisasjonen. Vedtaket åpner for å gjøre om den kommunale organisasjonen til en bransjeorganisasjon som representerer de parter som svarer avgift til Norsk kino- og filmfond. Dette er i følge Lov om film og videogram (LOV ), private og kommunale kinoer, samt videobransjen representert ved videodistributørene. Avgiftene til Norsk kino- og filmfond administreres av Film & Kino og finansierer organisasjonens støtteordninger og drift. Bakgrunn for endringen var etter hvert sviktende legitimitet til kombinasjonsorganisasjonen og sviktende økonomi med utmelding av både kommuner og private kinoer, samt sviktende DVDsalg. Film & Kinos viktigste mål er å sikre et bredt og tilgjengelig filmutvalg på kino og video, styrke bransjen faglig, og bidra til å opprettholde et godt kino- og videotilbud over hele landet. Disse oppgavene vil bli videreført i den nye organisasjonen. Film & Kino vil også være et viktig talerør for bransjen i en tid med store endringer både organisatorisk og teknologisk. Medlemskap er åpent for alle kinoer etter vedtak i selskapets styre eller i ansvarlig politisk styringsorgan. Som kino regnes en kinobedrift som hadde minimum 50 forestillinger forrige år. Namsos kommunale kino er innenfor denne definisjonen, med ca forestillinger årlig. Vurdering I praksis vil omleggingen av Film & Kino til bransjeorganisasjon ikke få særskilt merkbare konsekvenser for Namsos kommune og Namsos kommunale kino. Formelt sett vil Namsos kommune ikke lenger sende delegater til et landsmøte, men representanter fra kinoen deltar i representantskapsmøte. I den daglige driften har det uansett vært kinoen som har stått for kontakten med Film & Kino.

20 Film & Kino vil være en viktig samlende organisasjon for kino- og videobransjen, og var bl.a. helt avgjørende for at det var økonomisk mulig å digitalisere bl.a. Namsos kino januar Medlemskontingenten fastsettes normalt av representantskapet og er basert på en grunnkontingent med tillegg for besøk over pr. år etter en nøkkel. For 2015 ble kontingenten fastsatt av landsmøtet. Grunnkontingenten for kinoer er kr ,- og vil være det Namsos kommunal kino betaler i medlemskontingent med et besøkstall på under besøk pr. år. Grunnkontingent på kr. 3000,- er på det nivå som Namsos kommune har betalt for medlemskapet de senere år. Utmelding skjer skriftlig senest tre måneder før årets utløp. Vedtektene med endringer er vedlagt. De siste år har det ved 3-4 anledninger vært en politisk representant sammen med kinosjefen i representantskapet/landsmøtet i Film & Kino. Selv om det er en rydding fra medlemsorganisasjon for kommunene til en bransjeorganisasjon, representerer ryddingen ingen store prinsipielle eller økonomiske endringer for Namsos kommune og saken behandles derfor kun i utvalget for oppvekst og omsorg, og deretter som referatsak i formannskap og kommunestyret. Miljømessig vurdering Ingen

21 NYE VEDTEKTER for Film & Kino (Gjeldende for perioden ) 1. Formål og oppgaver Film & Kino er en medlemsorganisasjon for kino- og videobransjen og har som formål å være medlemmenes talerør og ivareta norske kommuners interesser innen film, kinodrift og videovirksomhet. Film & Kino er et faglig og kulturpolitisk organ for medlemmene og skal gjennom støttetiltak, kompetanseutvikling og konsulentbistand bidra til en positiv utvikling av kino- og videovirksomheten. 2. Medlemmer - medlemskapsforpliktelser 2.1 Medlemskap Medlemskap er åpent for alle kinoer etter vedtak i styret eller politisk styringsorgan og for distributørselskapene i videobransjen, etter vedtak i selskapets styre. Som kino regnes en kinobedrift som hadde minimum femti forestillinger i løpet av siste år. Som videodistributør regnes et selskap som omsatte minimum videoenheter siste regnskapsår. Medlemskap for nåværende kommunale medlemmer forlenges frem til og opphører fra og med landsmøtet i Søknader om medlemskap sendes Film & Kinos styre til avgjørelse. 2.2 Utmelding Utmelding må skje skriftlig til Film & Kinos styre senest 3 måneder før medlemsårets utløp. 2.3 Kontingent Kontingenten fastsettes av landsmøtet. Kontingenten betales innen 31. mars i det året kontingenten gjelder. Medlemmer som opptas i løpet av året, betaler minstekontingenten ved innmeldelsen og eventuell restkontingent ved årets slutt.

22 Gjeldende til og med landsmøtet i 2015: 3. Landsmøte 3.1 Tidspunkt og innkalling Ordinært landsmøte holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Medlemmene skal varsles om tidspunkt og sted for landsmøtet innen utgangen av februar måned samme år. Forslag til dagsorden og sakspapirer skal sendes ut senest 4 uker før landsmøtet. Saker som medlemmer ønsker fremmet på landsmøtet, skal sendes styret innen utgangen av februar måned samme år. Gjeldende fra og med nytt representantskap i 2015: 3.1 Tidspunkt og innkalling Ordinært representantskap holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Medlemmene skal varsles om tidspunkt og sted for representantskapet innen utgangen av februar måned samme år. Forslag til dagsorden og sakspapirer skal sendes ut senest 4 uker før landsmøtet. Saker som medlemmer ønsker fremmet på landsmøtet, skal sendes styret innen utgangen av februar måned samme år. Gjeldende til og med landsmøtet i 2015: 3.2 Delegater til landsmøtet Medlemmer som er à jour med forfalt kontingent, kan sende delegater med stemmerett i forhold til siste år, således: Minste representasjon for alle kommuner: 1 delegat Kommuner med mer enn innbyggere: 2 delegater Kommuner med mer enn innbyggere: 3 delegater Kommuner med mer enn innbyggere: 5 delegater Kommuner med mer enn innbyggere: 8 delegater Kommuner med mer enn innbyggere: 12 delegater, pluss fire ekstra delegater pr innbyggere ut over Kommunale delegater må enten være valgt til bystyre/kommunestyre, formannskap, byråd eller hovedutvalg, eller sitte i et styre som disse oppnevner medlemmer til, som for eksempel kinostyre eller foretaksstyre. Den samlede representasjon fra medlemskommune skal utgjøre 2/3 av landsmøtets stemmeberettigede delegater. Antall stemmer vektes slik at dette alltid er tilfelle.

23 Kinoer som svarte avgift til Norsk kino- og filmfond siste år, kan sende delegater med stemmerett således: Kinoer med mer enn besøk per år: 7 delegater Kinoer med mer enn besøk per år: 6 delegater Kinoer med mer enn besøk per år: 5 delegater Kinoer med mer enn besøk per år: 4 delegater Kinoer med mer enn besøk per år: 3 delegater Kinoer med mer enn besøk per år: 2 delegater Kinoer med mer enn besøk per år: 1 delegat Representanter for øvrige kinoer oppnevnes av Norske Kinosjefers Forbund i samarbeid med Norsk Kinoforbund. Som kino regnes den juridiske enheten (selskap/organisasjon/foretak/kommunal etat) som driver ett eller flere kinohus. Besøk regnes samlet for alle kinohus i den juridiske enheten, uavhengig av geografisk beliggenhet. Den samlede representasjon fra kinobransjen skal utgjøre 1/6 av landsmøtets stemmeberettigede delegater. Videobransjen kan på basis av innbetalt avgift til Norsk kino- og filmfond siste år, sende delegater med stemmerett således: Videobransjens Felleskontor (VFK) oppnevner representanter fra distributørene og forhandlerne slik at disse til sammen utgjør 1/6 av landsmøtets stemmeberettigede delegater. 3.3 Stemmerett med fullmakt Både medlemskommuner, kinoer og VFK kan stemme med fullmakter. Medlemskommunene kan også gi fullmakt til å avgi stemme på egne vegne til en annen medlemskommune. Tilsvarende kan kinoer gi fullmakt til å avgi stemme på egne vegne til en annen kino. Fullmakter skal være skriftlige og angi det stemmetall fullmakten representerer. 3.4 Møterett uten stemmerett Følgende har rett til å møte med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett: - Styrets medlemmer - Administrerende direktør. Administrativt personale fra medlemskommunene kan møte som observatører med talerett, men uten forslags- og stemmerett.

24 Gjeldende fra og med nytt representantskap i 2015: 3.2 Delegater til representantskapet Medlemmer som er à jour med forfalt kontingent, kan sende delegater med stemmerett i forhold til siste år, således: Minste representasjon for alle kinoer: 1 stemme (grunnstemme) Deretter 1 stemme per begynte besøk over besøk (besøksstemme) Minste representasjon for alle distributørselskap: 1 stemme (grunnstemme) Deretter 1 stemme per hver påbegynte enheter for alt over enheter omsatt i markedet (markedsstemme) Den samlede representasjon fra kinoene skal utgjøre 2/3 av stemmene og representasjon fra videodistributørene 1/3. Antall stemmer vektes slik at dette alltid er tilfelle. 3.3 Stemmerett med fullmakt Både kinoer og distributørselskap kan stemme med fullmakter. Fullmakter skal være skriftlige og angi det stemmetall fullmakten representerer. 3.4 Møterett uten stemmerett Følgende har rett til å møte med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett: - Styrets medlemmer - Administrerende direktør. Gjeldende til og med landsmøtet i 2015: 3.5 Dagsorden Landsmøtet skal behandle følgende dagsorden: 1. Årsberetning fremlagt av styret 2. Regnskap med revisorberetning 3. Godkjennelse av budsjettet 4. Forslag fra medlemmer 5. Valg av revisor. Gjeldende fra og med representantskapet i 2015: 3.5 Dagsorden Landsmøtet skal behandle følgende dagsorden: 1. Årsberetning fremlagt av styret 2. Regnskap med revisorberetning 3. Godkjennelse av budsjettet 4. Forslag fra medlemmer 5. Valg av styre 6. Valg av revisor. 3.6 Vedtak Alle vedtak fattes med alminnelig flertall dersom ikke annet er bestemt i vedtekt.

25 4. Ekstraordinært landsmøte Ekstraordinært landsmøte innkalles når styret finner det nødvendig eller når det kreves av minst 20 % av medlemmene. Innkalling skal skje med minst 3 ukers varsel. Ekstraordinært landsmøte kan bare behandle de saker som er oppført på den dagsorden som følger innkallingen. 5. Styre For møterett og stemmerett gjelder de samme regler som for ordinært landsmøte. Gjeldende til og med landsmøtet i 2015: 5.1 Styrets sammensetning Film & Kino ledes av et styre på 8 medlemmer med personlige varamedlemmer. 5 medlemmer med varamedlemmer velges på politisk grunnlag av landsmøtet 1 medlem med varamedlem velges av landsmøtet etter innstilling fra kinoene 1 medlem med varamedlem velges av landsmøtet etter innstilling fra Videobransjens Felleskontor 1 medlem med varamedlem velges av og blant de ansatte Styrets leder og nestleder velges særskilt. Styrets medlemmer velges for en periode på 2 år. Ingen kan velges til styret for mer enn tre sammenhengende perioder. Fratrer et styremedlem i valgperioden trer vedkommendes personlige varamedlem inn som styremedlem inntil nyvalg kan finne sted. Dersom det i valgperioden oppstår forhold innen kinoenes eller videobransjens representative organer som endrer grunnlaget for den landsmøtevalgtes representasjon, gis styret fullmakt til, etter forslag fra bransjen selv, å godkjenne et settemedlem, eventuelt varamedlem til styret inntil nyvalg kan skje. Gjeldende fra og med nytt representantskap i 2015: 5.1 Styrets sammensetning Organisasjonen skal ha et styre på 8 medlemmer, av disse kommer 5 fra kinobransjen og 2 fra videobransjen. Av kinoens 5 representanter skal 2 representerer uavhengige kinoer med årlig besøk under De ansatte har en representant med fulle rettigheter i styret.

26 For hvert av styremedlemmene velges et varamedlem, således: 5 varamedlemmer fra kinobransjen 2 varamedlemmer fra videobransjen og 1 varamedlem for de ansatte. 5.2 Styrets ansvar m.v. Styret har ansvar for forbundets daglige ledelse og for forvaltningen av Norsk kino- og filmfonds midler i henhold til fondets vedtekter. Styrets leder og ett styremedlem tegner i fellesskap organisasjonens firma. Styret ansetter administrerende direktør. Styret kan delegere sin ansettelsesmyndighet av annet personell til administrerende direktør. Administrasjonen skal være felles for Film & Kino og NKFF. 5.3 Styrets møter Styret holder møter så ofte styrets leder finner det nødvendig, eller når minst to styremedlemmer krever det. Styret er beslutningsdyktig når minst 3 styremedlemmer er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. 6. Revisor Som organisasjonens revisor skal velges en statsautorisert revisor. 7. Vedtektsendringer - oppløsning 7.1 Vedtektsendringer Til vedtektsendring kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmer. 7.2 Oppløsning Vedtak om oppløsning av medlemsorganisasjonen Film & Kino kan bare fattes på ordinært landsmøte, og krever 2/3 flertall av avgitte stemmer. (Vedtatt på landsmøtet i Film & Kino 2. juni 2014)

27 Namsos kommune Flyktningtjenesten i Namsos Saksmappe: 2015/675-1 Saksbehandler: Terje Dyngen Saksframlegg Bosettinger av flyktninger i Namsos i Oppfølging av samarbeidsavtale med IMDI. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 3/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar statusrapport for 2014 og tiltaksplan for 2015 til etterretning. Hjemmel for vedtaket er: Skriftlig henvendelse fra IMDI, brev datert Kommunestyret i Namsos, vedtak PS 7-12.

28 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Bosettinger av flyktninger i Namsos i Oppfølging av samarbeidsavtale med IMDI Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i møtet den å inngå en skriftlig avtale med Inkluderings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) om at kommunen sier seg villig til å ta imot ei kvartalsvis bosetting av flyktninger i året for perioden I den forbindelse ble det også vedtatt en tiltaksplan for Planen har deretter blitt evaluert og oppdatert årlig. Evaluering av 2014 og oppdatert plan for 2015framgår av dette saksframlegget. Kommunen har iflg. avtalen forpliktet seg til å utarbeide faktabaserte analyser med tiltaksplan for satsingsområde innen: Bosetting/boliger og introduksjonsprogrammet. For å få asylsøkere som har fått opphold raskere ut av asylmottak og inn i kommunene som nye innbyggere, har IMDI inngått avtaler med større bosettingskommuner som forplikter disse kommunene til en kvartalsvis jevn bosetting gjennom hele året. I Nord-Trøndelag er dette Stjørdal, Levanger, Steinkjer og Namsos. En langsiktig avtale om bosetting skal gi kommunene økt forutsigbarhet med tanke på planlegging over tid, vellykket bosetting og integrering av flyktninger. Forutsigbarhet i ressurstilgang/inntekter, arbeidsmengde, kompetansebehov og boligbehov, gir kommunene mulighet til bedre systematisk arbeid med bosetting og integrering. Avtalen forutsetter videre en økt satsing på kvalitet i integreringsarbeidet i kommunene og økt fokus på kvalitet og resultater i introduksjonsordningen. IMDI vil bidra med økt ressursinnsats og støtte. I forhold til hovedfokus på jevn kvartalsvis bosetting, har dette blitt fulgt opp. Det ble i 2014 bosatt 40 flyktninger, samt 11 familiegjenforente. Totalt 51 personer. Det har vært fokus på å få raskere gjennomstrømmingen i de kommunale utleieboligene for å frigjøre disse til ny bosetting. Gjennomsnittlig botid var på 4 år i 2013 og er redusert til 3,2 år i Det er kjøpt en ny bolig i Fire tidligere bosatte flyktninger har fått startlån gjennom Husbanken siste år og har kjøpt egen bolig. Det er mangel på mindre leiligheter. Dette har medført at sju av flyktningene som ble bosatt bor i bofellesskap hvor to eller tre personer deler leilighet. Flyktningtjenesten vil fra 2015 disponere Prestegårdsstien 1 hvor det er sju hybelleiligheter. Målsettingen for Namsos er at 70 % av programdeltagere som avslutter introprogrammet skal gå over i ordinær utdanning eller arbeid. I 2014 gikk 70 % av deltagerne over i ordinær utdanning eller arbeid. Også for 2015 er det avtale med IMDI om bosetting av 40 flyktninger. I tillegg forventes ca. 10 familiegjenforente.

29 ANALYSE OG TILTAKSPLAN 2015 KNYTTET TIL BOSETTING OG TIL INTRODUKSJONSPRGRAMMET 1. BOLIGSITUASJONEN 1.1 Dagens boligsituasjon Flyktningtjenesten disponerer pr tiden 70 leiligheter til bruk for flyktninger. 13 av disse er private leiligheter med fremleieavtale. Det inngås tre års leiekontrakter, som kan fornyes, med flyktningene. En eventuell fornyelse vil være for ett år om gangen. Flyktningboligene er tenkt som gjennomgangsleiligheter for nye bosatte. Hvis den bosatte over tid får behov for annen bolig pga endret familiesituasjon, vil han ikke få tildelt ny flyktningbolig, men være boligsøker på linje med andre namsosinger. Flyktninger som i introduksjonsfasen blir familiegjenforent med ektefelle og barn får hjelp til å finne ny bolig. Utfordringen i 2014 har i hovedsak vært mangel på hybelleiligheter til 1-2 personer. Her har vi for få. Hittil er dette løst med at ny-bosatte tilbys plass i bofellesskap. Gjennomstrømming boenheter, tilsvarende 61 personer, flyttet ut av flyktningboliger i Det vil si en gjennomsnittlig botid på bare 3,2 år. Dette er vi svært fornøyd med. Det er størst «turnover» på hybelleiligheter for enslige. De fleste som flytter ut finner løsninger på det private boligmarkedet. Bosatt i Namsos har bosatt 40 flyktninger og 11 familiegjenforente, til sammen 51 personer: 21 enslige, 6 familier, 3 familiegjenforeninger Bosettingen i 2014 har gått bra, og er innenfor avtalen med IMDI. Husbank og startlån. Fire flyktningfamilier har fått startlån og kjøpt egen bolig i (Hvorav to som bodde i kommunal bolig.) 1.2 Boligbehov og boligmål i 2015 Vurderinger. Namsos kommune skal også i 2015 bosette 40 personer i løpet av året, 10 pr kvartal. Av disse 40 vil hovedvekten være enslige. I tillegg kan vi anslå at det vil komme ca 10 familiegjenforente. Boligbehovet vil således bli om lag som i Vi kan dermed anslå at bosettingen i 2015 medfører behov for 25 boliger til enslige 5 boliger til par/enslig med ett barn 3 familieboliger.

30 Erfaringstall fra tidligere år tilsier at 20 boliger fra disponibel boligmasse blir ledig pga gjennomstrømming. Vi anslår at det i 2015 vil bli behov for om lag nye boliger. Det vil være aktuelt med ytterligere fremleie og med kjøp av boliger. (Det er avsatt 3,5 mill til kjøp av gjennomgangsboliger.) Det er vanskelig å skaffe nok hybelleiligheter. Det må derfor etableres enkelte bofellesskap for enslige der flere deler leilighet i påvente av å finne noe på egen hånd. 1.3 Tiltak bolig Kjøp av 2 boliger med 3-4 soverom. (Det er avsatt 3,5 mill. til kjøp). - Overtagelse av sju hybelleiligheter i Prestegårdsstien. - Annonsering etter fremleieleiligheter på det private markedet. - Fortsatt bruk av bofellesskap for enslige. - Fortsatt informasjon til flyktninger om Husbanken og startlån for å informere om mulighetene. Informasjonen som del av introduksjonsprogrammet, men også med individuell oppfølging av personer med fast inntekt som er aktuell for å kjøpe egen bolig. 2.0 INTRODUKSJONSPROGRAMMET 2.1 Oppsummering og resultater Kommunen har hatt målsetting om at 70% av programdeltagerne i introduksjonsordningen skal være i ordinær utdanning eller i arbeid ved programslutt. Det var 21 personer som avsluttet programmet i 2014 og av disse var - 10 startet på videregående opplæring - 3 i arbeid - 5 overført til NAV, dvs arbeidssøker og / eller i fortsatt på norskopplæring - 3 flyttet fra byen Når vi ser bort fra de som flyttet fra byen, hadde vi således 72% måloppnåelse i I 2014 var måloppnåelsen 68%, 75% i 2012, 50% i 2011 og 55 % i Det var 12 menn og 9 kvinner som avsluttet programmet. Kvinnene hadde lavere måloppnåelse, 60%. Flyktninge-kvinner har generelt større utfordringer ved at de har mindre utdanning og arbeidserfaring enn menn når de kommer til Norge, samt at de ofte har større omsorgsoppgaver i hjemmet. Vi har hatt fokus på kvinner i introduksjonsprogrammet de siste tre årene. 2.2 Organiseringen av arbeidet med introduksjonsordningen. Arbeidet er fordelt mellom Flyktningtjenesten og Namsos Opplæringssenter (NOS) ved at NOS står for norskundervisning og språk- og arbeidspraksis. Programdeltagerne er kun en tredjedel av elevene ved NOS. Flyktningtjenesten står for individuell oppfølging av programdeltagerne, utarbeiding av individuell plan, informasjon og aktiviteter/undervisning i skolens ferier og fridager.

31 Som tidligere år, var det også i 2014 stor fokus på arbeidspraksis. Det er økt forståelse for arbeidsretting av norskopplæringen og viktigheten av arbeidspraksis. Spesielt innen arbeidet med programdeltagere med liten skolebakgrunn, har vi blitt mye flinkere til å benytte arbeidspraksis som en del av norskundervisningen. 2.3 Tiltak - introduksjonsordningen 2015 Vi vil videreføre og videreutvikle arbeidet med arbeidspraksis. Vi vil etablere samarbeid med eiendomsavdelingen og oppvekstområdet i kommunen, lignende samarbeid som det som allerede er etablert med helsesektoren. Vi vil også videreføre arbeidet med å bruke lærekandidatordningen som en måte å skaffe deltagerne kompetanse på. Samarbeidet med PPT, vedrørende deltakere med utfordringer som vanskeliggjør læring, vil bli videreført og videreutvikle. Med tanke på at deltakerne opplæringsmålene raskere, vil «vurdering for læring» videreføres som en naturlig del i norskopplæringen. Vi skal ta i bruk nyere metoder i opplæringen for svake, spor 1 deltagere. Vi viderefører prosjektarbeidet fra 2012 med bruk av programmet; skrive seg til lesing.. Det er innført timeplanfestet basisfag på spor 1. Skoletilbudet vil vektlegge tilpasset opplæring og dermed differensiere undervisningen. Det vil bli lagt på heimearbeid og selvstendig arbeid. Namsos opplæringssenter (NOS) har i 2013 og 2014 deltatt i et prosjekt i regi av NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) med vektlegging av overgangen fra grunnskole til videregående skole. Dette er viktig for våre yngste deltagere. NOS har sammen med Namsos ungdomsskole og Olav Duun videregående skole deltatt i prosjektet. Gjennom prosjektet har disse tre skolene økt samarbeidet. En viktig målsetting er at flere elever skal være best mulig forberedt til videregående skole og opplever større mestringsevne i den videregående opplæringen. NOS og Flyktningtjenesten har i 2013 og 2014 deltatt i prosjekt sammen med Karrieresenteret i Nord-Trøndelag og NAV vedrørende karriereveieldning til innvandrere. Arbeidsliv har fått større vektlegging, likeså valg av utdanningsretning og yrke. Ved å starte tidlig med karriereveiledning er det større muligheter for at flykninger velger riktig i forhold til utdanning og yrker. Samarbeidet og vektlegging av karriereveiledning fortsetter i NOS hadde i 2014 hatt et samarbeid med PPT for å finne kartleggingsverktøy for å kunne avdekke lærevansker evt. andre vansker hos deltagere som har problemer med læring. Det er krevende å finne gode verktøy for gruppen. Dette arbeidet må videreføres i NAV har frigjort en stilling som hovedsakelig arbeider opp mot minoritetsspråklige. Denne blir kontaktperson for flyktningetjenesten.

32 3.0 Betraktninger Norge sliter med å få kommunene til å ta imot nok flyktninger. Pr. 30. november 2014 var det over flyktninger i asylmottak som har fått oppholdstillatelse og venter på kommuneplass. Mange venter mer enn ett år før de får bosetting i kommune og får begynne på et nytt liv. Våre betraktninger, som også deles av IMDI, er at Namsos kommune bosetter relativt mange flyktninger. Kommunen har et rimelig bra tilbud til flyktningene som blir etablert i byen. Botilbudet kunne vært bedre, slik at man unngikk å bosette folk i bofellesskap. Tilbudet karakteriseres likevel som akseptabelt. Norskopplæringen er bra. Skolen makter å gi et ekstra differensiert tilbud til de forskjellige elevgruppene (fra akademikere til analfabeter). Det er vanskelig å få nok praksisplasser til introduksjonsdeltagerne. Det stilles store krav til effektivitet i arbeidslivet og det oppleves av og til at praksiselever med lavt norsk språknivå blir en belastning. Alle har det travelt. Flyktninger har behov for å se - og møte det norske arbeidslivet og arbeidstakerne. Herigjennom kan de få kontakter, noen kan få vist fram sine ferdigheter, få et inntrykk av hvordan norsk arbeidsliv fungerer, få noen kollegaer å hilse på osv.. Enkelte bedrifter har markert seg positivt og har vært villige til å ta inn flyktninger i praksis. Det er etablert gode rutiner for hvordan de jobber med dette i bedriften, f. eks COOP. Namsos kommune er en stor arbeidsplass og enkelte enheter har tatt i mot praksiskandidater fra NOS, mens andre enheter ikke har vært villig til dette. Spesielt den senere tiden har det vært vanskeligere å få praksisplasser i Namsos kommune. Det må jobbes mer målbevisst for å få flere praksisplasser både i kommunen og i det private næringslivet. Mottak av flyktninger blir i for stor grad en oppgave for ansatte ved NOS og Flyktningtjenesten. Det er viktig at flere enheter i kommunene bidrar i arbeidet med integrering av flyktninger, slik at de blir en ressurs i lokalsamfunnet og at de deltar i arbeidslivet. Praksisplasser er en viktig del i dette arbeidet. Omstillingsprosessen 2013/14 påla Flyktningtjenesten å redusere bemanningen fra 7 til 5,5 årsverk. I tillegg har tjenesten høsten 2014 hatt langtidssykemeldinger. Sammen har dette gått på bekostning av kvaliteten, spesielt på det som ikke betraktes som MÅ-oppgaver. NOS har for mange år siden vokst ut av lokalene i Geilin. For å ha nok arealer til virksomheten, leies det tilleggslokaler ved Olav Duun videregående skole Dette gjør at driften blir ressurskrevende og lite effektiv, noe som påvirker det pedagogiske arbeidet.

33 4. TILTAKSPLANEN FOR OMRÅDE TILTAK/MÅL BESKRIVELSE TIDS-PUNKT ANSVAR Bolig 12 nye boliger i 2014 Kjøp av to familieleiligheter Flyktn.tj og Eiendom Flere flyktninger til selvstendig boligkarriere. Mål: Åtte enheter i ny bolig. Info til introdeltagere om Husbankens virkemidler. Målrettet info til flyktninger som har mulighet til å få Startlån Hvert semester Fortløpende Flyktn.tj v/ib Flyktn.tj v/ib Introprogram Færre forlengelser av leiekontrakter i «flyktningeboliger» Mål: Max 2,5 års gj.snittlig botid Fortsatt «fleksibel og kort oppsigelsestid» fra flyktningeboliger for å lette overgang til private leieavtaler. Hjelpe flyktninger i å svare på annonser. Fortsette å gi kommunal garanti for utleiebolig 70% eller mer 70% av programdeltagerne skal avslutte programmet med overgang til ordinær utdanning eller jobb. Videreføre og videreutvikle arbeid med arbeidspraksis Alle programdeltagere som har målsetting om arbeid skal ut i praksis. Fortløpende Flyktn.tj og Eiendom Fortløpende Flyktn.tj / NOS Videreføres kontinuerlig Flyktn.tj./ NOS Lærekandidatordning Samarbeid mellom NOS/Flyt om å prøve ut lærekandidatordning innen flere arbeidsområder Kontinuerlig Flyktn.tj. /NOS Bedre resultatoppnåelse for spor 1 deltagere Tettere individuell oppfølging. Tidligere oppstart arbeidspraksis for spor 1 deltagere Skriftliggjøre rutiner. Hele året NOS / flytktn.tj. Arbeide videre med å etablere tverrfaglig voksenteam Utarbeide og skriftliggjøre kartleggingsrutiner og henvisningsrutiner for introdeltagere med spesielle behov Høst 2015 NOS / PPT

34 Innvandrerråd Innvandrerrådet i Namsos kommune Reetablere innvandrerrådet 2015 Flyt Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken

35 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Sluttrapport samhandlingsprosjekt "Fastlegen samhandlingsjokeren" Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 4/ Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, omsorg og kultur tar sluttrapporten fra samhandlingsprosjektet «Fastlegen samhandlingsjokeren» til orientering Hjemmel for vedtaket er:

36 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Prosjektrapport Tommy Aune Rehn Saksopplysninger Det er mottatt sluttrapport fra samhandlingsprosjektet «Fastlegen samhandlingsjoker», som har involvert kommunene Namsos, Levanger, Verdal og Helse Nord Trøndelag HF. Rapporten legges fram til politisk behandling for utvalg OOK. Vurdering Prosjektet har mottatt tilskudd til gjennomføring av Helse Midt Norge, og var et samarbeid mellom Helse Nord Trøndelag HF og utvalgte kommuner i Nord Trøndelag. Utgangspunktet for prosjektet og målsettingene som ble fastlagt skulle ha oppmerksomhet om fastlegenes involvering og deltakelse i å oppnå forbedringer og endringer i tråd med rammene for samhandlingsreformen. Rapporten oppsummerer de forbedringer og de anbefalinger som det var mulig å komme fram til innenfor rammene av dette prosjektet, og for allmennlegene i kommunen og leger i medisinsk avdeling i sykehuset Namsos konkluderes med at følgende syv områder ble fokusert i oppsummeringen av prosjektet. 1. Kommunikasjon og tilgjengelighet mellom 1. og 2. linje 2. Kommunikasjon innad i 1.linje 3. Medikamenter/samstemming av medisinlister 4. Den gode epikrise 5. Den gode henvisning 6. Ventetid medisinsk poliklinikk 7. Unngå unødige innleggelser fra sykehjem. Rådmannen framlegger sluttrapporten til utvalget for Oppvekst, omsorg og kultur, og foreslår at sluttrapporten tas til orientering. Miljømessig vurdering

37 HELSE NORD-TRØNDELAG, VERDAL, LEVANGER OG NAMOS KOMMUNE Prosjektrapport «Fastlegen - Samhandlingsjokeren Et samhandlingsprosjekt mellom kommunene Levanger, Verdal og Namsos og de Medisinske avdelinger ved Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos Tommy Aune Rehn

38 Prosjektrapport «Fastlegen - Samhandlingsjokeren Innhold Bakgrunn for prosjektet... 2 Mål... 3 Finansiering... 3 Organisering og arbeidsform... 3 Tidsramme og Fremdriftsplan... 4 Legeinvolvering og kartlegging... 5 Resultat... 6 Tiltak en anser som sentrale for god samhandling... 6 Tiltak partene i prosjektet iverksetter høsten Videre anbefalinger til kommunene og fastlegene... 8 Videre anbefalinger til Helse Nord-Trøndelag... 9 Evaluering... 9 Videreføring og framtidsperspektiver

39 Prosjektrapport «Fastlegen - Samhandlingsjokeren Prosjektrapport «Fastlegen Samhandlingsjokeren» Bakgrunn for prosjektet Fastlegen har en nøkkelrolle i arbeidet med å oppfylle samhandlingsreformens intensjon om en hensiktsmessig utnyttelse av ressurser i helsetjenesten, der pasientene får rett behandling, på rett sted til rett tid. Tett samarbeid og god samhandling mellom tjenestenivåene er en forutsetning for å nå et slikt mål. Tilrettelegging for god dialog, god dokumentasjon og god informasjonsoverføring innad og mellom tjenestenivå er nødvendig for kvalitetssikring av pasientbehandling og pasientforløp. Redusert bruk av spesialisthelsetjenesten er et av hovedmålene i Samhandlingsreformen. Intensjonen er at pasientene skal få et like godt eller bedre tilbud i egen kommune. Det er etablert samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner som skal sikre kvalitet i tjenestene, med spesielt fokus på overgangene mellom tjenestenivå. Bakgrunnen for prosjektet «Fastlegen samhandlingsjokeren» er at det i Nord-Trøndelag har vært dialogmøter mellom alle kommuneregioner og Helse Nord-Trøndelag, der man har evaluert samarbeidsavtalene og pekt på sentrale utfordringer i forhold til samhandling mellom 1. og 2.linjetjenesten. Følgende hovedutfordringer ble definert: Nord-Trøndelag har et høyt antall re-innleggelser Der er behov for bedre dokumentasjon og kommunikasjon innad og mellom tjenestenivå Mange kommuner har store utgifter knyttet til kommunal medfinansiering og et høyt forbruk av spesialisthelsetjenesten Kvalitetssikring av øyeblikkelig-hjelp tilbudene i kommunene Behovet for ytterligere desentraliserte spesialisthelsetjenester må identifiseres Hvordan når man målet om at fastlegene skal overta en større andel av kontrollene som i dag utføres i spesialisthelsetjenesten Hvordan styrke muligheten for tidlig intervensjon og halv-øyeblikkelig hjelp samt korte ned ventetider generelt i spesialisthelsetjenesten Hvordan unngå pasientlekkasje til St. Olav og andre sykehus Prosjektet er forankret i Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) i Nord-Trøndelag, en samarbeidsarena mellom Helse Nord-Trøndelag og kommunene for å styrke det samlede tjenestetilbudet i fylket. Utvalget består av seks representanter valgt av kommunene og seks representanter valgt av HNT. I tillegg er Fylkesmannen, ansatte og brukerne representert i utvalget. De medisinske klinikker ved de to lokalsykehusene, samt bykommunene Levanger, Verdal og Namsos er deltakere i prosjektet. Dette med bakgrunn i at medisinsk avdeling har hovedvekten av øyeblikkelig-hjelp innleggelser og er gjenstand for kommunal medfinansiering. Prosjektet har imidlertid som målsetting at eventuelle tiltak skal kunne har overføringsverdi til alle kommuner og til alle sykehusavdelinger der det er hensiktsmessig. 2