Høringsuttalelser med kommentarer

Transkript

1 Høringsuttalelser med kommentarer Høringsuttalelser fra myndigheter: Fylkesmannen i Oppland (FMOP) og Oppland Fylkeskommune (OFK) - OFK viser til at plankartet i PDF ikke samsvarer med det som ligger inne i innlandsgis. Forskjellen viser seg i byggeområde F9, samt at P1 er i innlandsgis vist som F13. - OFK gjør oppmerksom på at Regional planstrategi for har erstattet tidligere planstategi, og at Fylkesplanen for Oppland fra ikke gjelder, med unntak av kapittel 7. Retningslinjer for areal- og ressursbruk. - FMOP og OFK savner grunnlaget for vurderingen av behovet for å avsette såpass mange og store områder til utbygging, og etterspør det reelle behovet i planperioden. Det anbefales å prioritere og konsentrere utbyggingen, og heller satse på en jevnlig revidering av planen. FMOP antyder samtidig at planen legger opp til en lav utnyttelsesgrad (gjennomsnitt for byggeområdene er 9,3 daa per tomt). - Det er kommet nye signaler om hvordan tilbygg på eksisterende bebyggelse i LNF-områder skal avklares. Kommunen kan ikke fastsette en generell bestemmelse for LNF om at det er tillatt med mindre tiltak på eksisterende fritidsboliger. Skal en kunne åpne opp for nye tiltak på eksisterende fritidsboliger uten dispensasjon, må det utføres en konsekvensutredning av hvert enkelt område / tomt. Med bakgrunn i dette er kommunedelplanbestemmelsen 3.2 ikke avklart etter dagens krav. - FMOP savner klare plankrav / rekkefølgebestemmelser knyttet til avløp i planforslaget, og mener at det er viktig å sikre at denne infrastrukturen blir avklart tidlig i reguleringsplanprosessene for å unngå fare for forurensning og redusert vannkvalitet. - FMOP presiserer at hele planområdet ligger i nedslagsfeltet til verna vassdrag, og skal vurderes i forhold til Rikspolitiske retningslinjer for varig verna vassdrag. FMOP presiserer også at vannressurslovens definisjon på vassdrag ikke kan fravikes, og OFK tilrår at mindre bekker ikke unntas i bestemmelsene. FMOP reagerer på at det i bestemmelsenes 2 vises til 4, hvor det står at forbudssonen mot bygge- og anleggstiltak ikke gjelder i området hvor det gjennom reguleringsplan er angitt en annen byggegrense. - Fylkesmannen mener det er uheldig å avsette område til parkering i strandsonen til Flåtevatnet, og viser til at dette ikke er i tråd med planens generelle målsetting om å ivareta hensynet til bl.a. friareal, naturområder og vassdrag. Det anbefales å se på andre løsninger som ivaretar allmennhetens behov for parkering. - Fylkesmannen savner arealregnskap for planforslaget, som gir oversikt over foreslåtte arealdisponeringer, og endringer fra gjeldende plan. - OFK ber om at det knyttes bestemmelser til båndleggingssonene H730_1 og H730_2, 5. - OFK kulturarvenheten savner kartfesting av verneverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø, spesielt setermiljøer, og etterlyser også vurderinger av hvilken virkning utbygging vil ha på seterområder / miljø. I tillegg bes det om at kommunen vurderer om F8 bør innskrenkes i vest mot Hellsengsetra. Kart: Korrekt kart ble sendt til kartverket så fort vi ble gjort oppmerksomme på forskjellen mellom PDF og det digitale kartet. Korrekt kart skal etter dette ha blitt lagt inn i innlandsgis.

2 Arealutnyttelse: En kommunedelplan er en overordnet plan, og ikke detaljplan. Områdene avsatt til fritidsbebyggelse kan sees på som en grovskisse, bestående av blant annet myr, vann, skog og fjell. Enkelte områder innenfor avsatt område for fritidsbebyggelse er derfor naturlig nok mer egnet for bebyggelse enn andre. På bakgrunn av dette mener administrasjonen at utnyttingsgraden på utbyggingsarealene er gode og nødvendige. Antall tomter: Bakgrunnen for det administrasjonen har anslått som realistisk tall for nye hytter er basert på innvilgede byggesøknader for fritidsboliger i Sør-Aurdal kommune i perioden (Arbeidet med kommunedelplanen ble startet i 2011). På disse årene ble det bygd 399 nye hytter i Sør-Aurdal, i snitt tilsvarer dette 66 nye hytter per år. Basert på disse tallene kan en tenke seg at det vil bygges cirka 660 nye hytter i Sør-Aurdal de neste 10 årene, avhengig av markedssituasjonen og attraktive tomter. Administrasjonen mener at 290 hytter er et realistisk anslag for en 10-årsperiode kommunen sett under et. LNFR spredt: Administrasjonen har hatt en del kontakt med fylkesmannen og fylkeskommunen gjeldende dette temaet. Det finnes fremdeles ingen veiledning eller god måte å løse problemstillingene rundt fritidsboliger i LNF på. Administrasjonen har vurdert å konsekvensutrede alle de 350 hyttene som ligger innenfor LNF i planområdet. Dette er en stor jobb, og i tillegg viser det seg at det ikke finnes noen god måte å vise fritidsboligene / tomtene på, som er juridisk korrekt. Administrasjonen har kommet frem til at den beste måten å løse problemstillingen på er å omgjøre bestemmelsen 3.2 til en retningslinje, og legge til at alle tiltak skal behandles som dispensasjonssak jamfør plan- og bygningsloven I tillegg mener administrasjonen at det kan være hensiktsmessig å legge til at «alle søknader om dispensasjon skal vurderes etter temaene i vedlegg III, bokstav a-q, i forskrift om konsekvensutredning.» Med dette vil kommunen sikre at alle tiltak blir behandlet, og at områder som for eksempel skred, flom, biologisk mangfold og kulturminner blir vurdert. Denne måten å løse problemstillingen på er avklart med fylkeskommunen, og vil slik vi forstår det være juridisk korrekt. Vann- og avløp: Ikke alle hytteområdene er like godt egnet for innlagt vann (grunnet skrinn mark), men administrasjonen er enig i at temaet må belyses i arbeidet med alle de fremtidige reguleringsplanene i området. Dette både av hensyn til miljø og trivsel. Ved å legge inn følgende setninger i kommunedelplanens bestemmelser, vurderer administrasjonen at temaet vil bli hensyntatt i fremtidige reguleringsplaner: 1) 1, Generelle bestemmelser, rekkefølgekrav: «Vann- og avløpsplan» legges til. 2) 2.1 Fritidsbebyggelse: Et eget avsnitt legges til, med overskrift «Vann- og avløp». Videre: «Avløpsplan skal utarbeides for hvert bebyggelsesområde i henhold til den enhver tids gjeldende forskrift og / eller lovverk om utslipp av avløpsvann.» Vassdrag: Vassdrag er definert i vannressursloven 2. Første setning i retningslinjene under planbestemmelsenes 4 strider mot vannressursloven. Administrasjonen anbefaler derfor at denne setningen fjernes. Administrasjonen mener det er unødvendig å sette strengere krav til vassdrag enn det allerede er gjort i denne planen. Ved utarbeidelse av reguleringsplan vil man påse at krav blir fulgt. P-plass: Se kommentar gitt til høringsuttalelser om p-plass lenger ned i dette dokumentet. Arealregnskap: Arealregnskap for foreslåtte byggeområder er listet opp i planskjemaet som ble sendt ut som vedlegg ved offentlig ettersyn til planforslaget. Båndleggingssone H730_1 og H730_2: Administrasjonen mener det er klokt å utdype og legge til en bestemmelse til båndleggingssonene, og foreslår at deler av forslaget legges inn i bestemmelsene:

3 «Fangstgropene er automatisk fredet etter kulturminneloven 3, 4c og 6. Det må ikke settes i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge eller utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne, uten at det er lovlig etter kulturminneloven 8.» Setermiljø: Det er registrert en del seterhus innenfor kommunedelplanens arealgrense, men kun 3 seterhus ligger innenfor foreslåtte F-områder. De 3 seterhusene ligger i F1. Det skal tas hensyn til setrene / setermiljøet ved utarbeiding av reguleringsplan. Administrasjonen viser til retningslinje i bestemmelsene om at det som hovedregel ikke skal bygges hytter nærmere seter / setervoller enn 200 meter, og at det i bestemmelsene 2.1 står «Ved detaljregulering av et område må det tas hensyn til myrdrag, koller og andre elementer som er visuelt utsatt eller utgjør en viktig del av naturog kulturmiljøet». Det legges ved et eget temakart for seterhusene innenfor kommunedelplanens arealgrense. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Ingen vesentlige kommentarer. Høringsuttalelser fra private: Erik Lie, og Uttaler seg om felt H5 i gjeldende plan, som er foreslått tatt ut i forslag til den reviderte kommunedelplanen. Lie skriver at han i en privat kjøpskontrakt har rett til å holde tilbake 4 tomter à 2 daa i dette feltet. Lie visste ikke at det var en frist for dette, og han ønsker nå å lage en reguleringsplan for området snarlig, slik at hans 4 barn kan få hver sin tomt. Lie viser til at tomtene ligger nært opparbeidet vei, det er flere hytter i området, og skiløype går rett gjennom H5. Lie ber om at eksisterende H5 ikke blir tatt ut av planen. Felt H5 ligger innenfor to eiendommer, tilhørende 2 grunneiere. Uttaler er ikke selv grunneier her, men skriver at han har rettigheter til 4 tomter jamfør en privat avtale. For å lage en reguleringsplan for H5 må grunneierne samarbeide om dette. Dette har ikke blitt gjort gjennom de 15 årene kommunedelplanen har eksistert. Kommunen er lite tjent med tomtereserver. Dette vil også gå ut over andre grunneiere av attraktive hytteområder som må få avslag fordi reserven i kommunen allerede er stor. Med bakgrunn i dette holder administrasjonen fortsatt fast ved at felt H5 tas ut av planen. Bergevatn Vel v/styreformann Helge Høvik, Er ikke direkte berørt av planforslaget, men ber om å bli informert om fremdriften av kommunedelplanen. Spesielt bes det om varsel dersom forslaget til kommunedelplanen blir endret i større eller mindre grad. Slik forslag til revidert plan nå foreligger, er det ikke gjort endringer som angår Bergevatn Vel i vesentlig grad. Administrasjonen vil uansett holde velforeningen orientert om planarbeidet og vedtak knyttet til denne saken. Rønnaug Sørlie, Det er tatt inn 4 tomter i planforslaget på Sørlies eiendom, F3. Sørlie ber om å øke dette antallet til 6, slik at hun har fleksibilitet til å regulere inn 4-6 hytter, avhengig av hyttestørrelse og arkitektoniske løsninger. Sørlie ber også om at hennes innsendte søknad fra januar 2015 kan ses i sammenheng med kommunedelplanen. Søknaden gjelder flytting av tomt nr. 19 innenfor gjeldende reguleringsplan, H-7

4 Teinevassåsen / Søbekksæter. Fordi det i så fall må opparbeides ny vei til omsøkt tomt, ønsker hun å kunne tilrettelegge for flere tomter her. Til orientering gjaldt søknaden fra januar 2015 en reguleringsendring, og var ikke et innspill til kommunedelplanen. Det ble til informasjon gitt avslag på denne søknaden, i hovedsak fordi terrenginngrepet ble overveid som en større ulempe enn fordelene ved tiltaket (tilrettelegging av mye vei). Ved fremtidig arbeid med planlegging av ny reguleringsplan for F3, grensende til reguleringsplan H7, mener administrasjonen at det kan være naturlig å se planene under ett, og at det kan være en fordel at tomt nr. 19 i reguleringsplan H-7 kan planlegges inn i F3. Dette er noe man kan se på under arbeidet med reguleringsplan for F3. Jon Haug, og Har noen kommentarer til planbestemmelsene, for å sikre hensynet til landskapet. - Mener at gesimshøyde på 2,8 m. fra topp grunnmur, sammen med mønehøyde på 6 m., er høyt. Foreslår mønehøyde på maks 5 m., med takvinkel maks 30 grader. - Møneretninger bør samordnes slik at de står noenlunde parallelt eller vinkelrett der vi har grupper med hytter. Bestemmelsene bør justeres med tanke på dette. - Avsnittet om lysforurensning bør presiseres bedre, og det foreslås ( 2.1): «Det skal tas hensyn til lysforurensing i naturmiljøet rundt bebyggelsen. På utendørs belysning skal lyskilden derfor være avblendet på en slik måte at den ikke er synlig fra arealene utenfor tomten. Belysningen skal være slukket når hytta ikke er bebodd. Frittstående belysning på tomta tillates ikke.» - Anbefaler egen bestemmelse vedr. lydforurensning: «Det skal tas hensyn til lydforurensning i naturmiljøet rundt bebyggelsen ved at strømaggregater skal støydempes slik at de ikke kan høres utenfor tomten.» - Det bør legges inn i bestemmelsene at nye veianlegg skal utføres slik at de ikke skjemmer i landskapet. Foreslår at veianlegg skal være ferdigstilt med tilsådde skjøringer, fyllinger og vegskuldre og med tildekking av steiner som er fremkommet ved veibyggingen, før det kan gis tillatelse til bygging på tomtene som sogner til vegen. - Anbefaler at det legges inn i bestemmelsene at båter skal samles i nærmere angitte regulerte områder i reguleringsplan, med begrensning på antall båter det kan være ved vannet. Evt. innføre bestemmelse om at båter ikke er tillatt henlagt i LNF-områder. - Mener at det vil være vanskelig å få plass til så mange hytter i F1 når man skal følge bestemmelsen om avstand til vann. Foreslår egne bestemmelser til dette feltet, eller å utvide område F1. Eventuelt bør det legges inn i bestemmelsene at avvik fra avstandsbestemmelsene kan tillates etter nærmere vurdering fra kommunens side ved utarbeidelse av den enkelte reguleringsplan. Mener også at dårlige fallforhold innenfor F1 kan føre til arealkrevende og omfattende renseanlegg med pumper, som vil kreve mye vedlikehold. Det er viktig å påpeke at kommunedelplanen er en overordnet plan, og at man derfor ikke bør gjøre bestemmelsene for detaljerte i denne planfasen. Samtidig mener administrasjonen at det er mange gode moment i uttalelsen til Haug, som er viktig å bemerke seg ved senere behandling av reguleringsplanforslag. I forhold til kommunedelplanen mener administrasjonen at det kan være riktig å presisere noe mer om lys- og lydforurensning i kommunedelplanbestemmelsene. Noe av dette tar administrasjonen med som forslag til endringer i bestemmelsene. Helsenningsberget vel v/leder Håkon Straume og sekretær Vibeke Steen,

5 Det bes om at en vurderer nøye hvor høyt opp i Svarttjernlia det skal opparbeides nye hyttetomter, da området Ukseputt / Helsenningsberget er et viktig rekreasjonsområde med uberørt natur og utsikt. I innspillet er det skissert i kart ønske for bevaring og forslag til øvre linje for hyttefelt. Deler av foreslått F6 ligger innenfor området som ønskes bevart av Helsenningsberget vel. I en reguleringsplan vil en se nærmere på plassering av hyttetomter med hensyn til blant annet friområde / friluftsliv og landskapshensyn. Administrasjonen anbefaler derfor å beholde foreslått planavgrensning, og at temaet utredes på detaljnivå i en reguleringsplan. Cato Hellesjø, Eier av hytte gnr. 89 / bnr. 175, nært grensen til foreslått F6. Tomten ble kjøpt med tanke på at det ikke ville komme tilgrensende hytter, og det bes om at det tas hensyn til dette i videre planlegging. Avstand fra foreslått reguleringsgrense til tomtegrensen til gnr. 89 / bnr. 175 er ca. 50 m. I en reguleringsplanprosess er naboer sikret anledning til medvirkning jamfør plan- og bygningsloven, og kan da komme med uttalelser til reguleringsplanarbeidet. Marte Reier og Ingrid Hougsrud, Er deleier av hytteområde H4 i gjeldende plan (gnr. 90 / bnr. 24), med totalt 9 tomter. 2 av tomtene tilhører andre eiere. Reier og Hougsrud mener at det er for kostbart å utvikle området med så få tomter, og ber om å få avsatt et større areal på deres eiendom til lavstandard fritidsbebyggelse. Eiendommen ligger med kort og enkel adkomst til eksisterende vei, Teinvassåsvegen. Bebyggelsesplan H4 ble vedtatt i 2008, med 6 tomter i tillegg til 3 ubebygde hyttetomter som var fraskilt tidligere. Ingen av disse er bebygd enda. Administrasjonen vurderer at det finnes nok tomtereserver av lavstandard hytter i planområdet, og har i planforslaget i hovedsak lagt opp til høystandard hytter, slik intensjonen også er i planprogrammet. Med bakgrunn i dette mener administrasjonen at det ikke kan legges opp til flere tomter i bebyggelsesplan H4 i denne omgang. Uttalelser om enkelttomter: Oddny Damsgaard, Innspill til kommunedelplanen om fradeling av én tomt, gnr. 85 / bnr. 74, er ikke tatt inn i planforslaget. Det bes om at innspillet behandles på nytt. Det påpekes at tomten ligger «rett i» løypetraseen, og nært vinterbrøytet veg. I innspillrunden kom det inn en del ønsker om enkelthytter. Ingen av disse ble lagt inn i planforslaget. Bakgrunnen for dette er at en slik utbygging ikke er ønskelig, med tanke på kriterier for hvordan en skal kunne plassere slike tomter, fare for presedens, og at det er vanskelig å få til en god og helhetlig plan knyttet til retningslinjer som er gitt til planarbeidet. Administrasjonen anbefaler derfor fortsatt at innspill om enkelttomter ikke tas med inn i kommunedelplanen. Anne Britt Waagaard Ønsker at innspillet fra blir behandlet på nytt, hvor det bes om fradeling / byggetillatelse til én hytte mellom Bergvassvegen nr. 53 og nr. 45. Waagaard viser til at Fylkesmannen i 1981 utstedte byggetillatelse til 2 tomter i Bergvassvegen, og har lagt ved dette dokumentet.

6 Ordinær byggetillatelse gjelder for 3 år. Administrasjonen viser videre til kommentar til Damsgaards uttalelse, og kan med dette ikke anbefale å ta inn enkelttomt i kommunedelplanen. Magnar Gjørud, Ønsker å få fradelt en eller to hyttetomter fra sin eiendom Tomasvollen (gnr. 79 / bnr.3). Disse var tidligere fraskilt, men falt tilbake til Tomasvollen da eier overtok i Fra kommunens dataoversikt over forretninger ble det i 1964 gitt tillatelse til fradeling av 3 tomter til hyttebebyggelse. Disse tomtene ble utskilt samme år og gitt gnr. 79 / bnr. 14, 15 og 16. Administrasjonen har ikke funnet andre vedtak om fradeling på gnr. 79 / bnr. 3. Administrasjonen viser videre til kommentar ovenfor gjeldende uttalelser om enkelttomter. Margrethe Sørlie, Kan ikke se at søknad er tatt med under oppstillingen av innspill (gnr. 86 / bnr. 29). Synes det er urimelig at en ikke kan få godkjent fradeling av 1 tomt til enkelthytte til eget bruk. Mener at det er forskjellsbehandling at enkelthytter settes til side til fordel for større utbyggingsprosjekter. Ber om at innspillet og klagen behandles på nytt. Innspillet for gnr. 86 / bnr. 29 ligger inne under listen over innspill som var kommet inn til 1.gangs behandling, i grovsilingsskjemaet. Administrasjonen viser til kommentar gitt til Damgaards uttalelse. Gunnar Heiene, Ber om forlengelse av tomt gnr. 84 / bnr. 53, og deretter en fradeling av denne. Ønsker denne i sørvestlig retning for eksisterende tomt. Tomt gnr. 84 / bnr. 53 ligger innenfor bebyggelsesplan H11 Teinvassåsen. Omsøkt område ligger delvis utenfor bebyggelses / reguleringsplangrense. Administrasjonen viser til kommentar gitt til Damgaards uttalelse. Denne begrunnelsen gjelder også innenfor bebyggelses- eller reguleringsplaner. En evt. fradeling må i så fall ses på ved en evt. senere omregulering av gjeldende bebyggelsesplan H11. Uttalelser til «fordeling av tomter» Gunnar og Vigdis Klemmetsrud, Klager på at deres innspill til tomter ikke er tatt inn i planforslaget, der de har bedt om fortetting og utvidelse av eksisterende H12-plan med totalt 35 tomter. De påpeker at alle tomtene i deres reguleringsplan er solgt, og at etterspørselen etter flere utsiktstomter uten strøm er stor. De stiller spørsmål til at felt 2, grensende til deres reguleringsplan, får tildelt 14 tomter, mens de ikke får noen. Det stilles også spørsmål til hvorfor H6 og H7 har fått utvidelse av sine felt. Hvem får avslag på grunn av strømprosjektet, og hvem får ikke? Andre spørsmål gjeldende strømprosjektet: Hvilke forpliktelser er krevd av disse for å få så stor andel av tomtemarkedet? Hva er konsekvensen for disse hvis det ikke kommer strøm fram? Hvilket tidsperspektiv har vi stilt ovenfor disse? Det bes om at planforslaget endres, slik at vedkommende også får tildelt tomter. Gjeldende kommuneplan fra 2010, samt planprogrammet for Teinvassåsen / Søbekksæter, er klare på at videre bebyggelse av fritidsboliger i vesentlig grad skal skje ved utvidelser eller fortetting i størst mulig grad med høy standard. Området Trestikka har per i dag ikke strøm, og hyttene er av lav standard. Fordi det nå legges opp til strøm i området Dekaren, mener administrasjonen at området

7 Trestikka har potensiale for utvidelse av strøm ved en senere revidering. En ønsker derfor ikke å legge opp til stor utbygging av lavstandardhytter i dette området nå, da potensiale for høystandard er større ved neste revidering. F2 er direkte tatt med i planforslaget jamfør vedtak til kommuneplanens arealdel, sak 036/10: «De 11 små byggeområdene for fritidsbebyggelse innenfor kommunedelplanene for Teinvassåsen og Fjellstølen tas med som forslag til fremtidige byggeområder i revisjon av kommunedelplanene.» I forslag til bestemmelser 2 er det lagt inn rekkefølgebestemmelse om at fritidseiendommer i byggeområde F1 ikke kan tas i bruk før infrastruktur for strøm er etablert. Tor Bakke, Per Olav Kjensrud og Kjell Berg, Grunneierne viser til deres innspill til kommuneplan fra 2006, også sendt kommunen , gjeldende utbyggingsplan for tomter i Gudbjørghøgda, Søbekksæter. Kun deler av deres innspill er med i planforslaget som nå foreligger (13 tomter). Grunneierne viser til at deres innspill er basert på et samarbeid seg imellom om å dele alle infrastrukturkostnader knyttet til ferdigstillelse av området. At kun deler av planområdet er tatt inn i planforslaget gjør at helheten i prosjektet blir borte, avtalen om deling av felleskostnader faller bort, og det blir vanskelig å planlegge videre utvikling av feltet. Det ønskes at hele planen fra 2006 tas inn i kommunedelplanen. Forslag til revidert kommunedelplan er utarbeidet med hensyn til mange faktorer. For hele planområdet totalt legges det opp til 290 nye hyttetomter. En stor andel av disse er lagt til området Søbekksæter. Av hensyn til tomtereserver og utbygging også andre steder i kommunen, mener administrasjonen at det ikke er tilrådelig å legge til rette for flere tomter i planområdet i denne omgang. Administrasjonen mener samtidig at det er naturlig å se på en enda større fortetting i området Søbekksæter ved en senere revidering. Halstein Heiene og Magne Damslora, Heiene og Damslora er grunneiere av gnr. 76 / bnr. 1 og gnr. 76 / bnr. 19. De viser til brev av fra Heiene til 3.gangs behandling av kommuneplanens arealdel, og presiserer at de er imot at det er de samme som får lov til å bygge ut, mens resterende må stille sine eiendommer gratis til disposisjon som friareal. Det bes om at utbyggingsplanene for deres tilgrensende eiendommer blir tatt frem på nytt. Vedkommendes eiendommer ligger ved Petatkollen, hvorav det meste av eiendommene ligger utenfor planavgrensning. Planavgrensningen i dette planforslaget er identisk med gjeldende kommunedelplan, og er også den samme som er avsatt i vedtatt kommuneplanens arealdel og i planprogrammet til kommunedelplanen. Administrasjonen viser ellers til kommentarer ovenfor og til de ulike utredningstema i planprogrammet som ligger til grunn for forslag til plan. Gro Skinningsrud og Finn Holm Olsen, Viser til innspill om hyttetomter på 2 eiendommer. Ingen av disse er tatt inn i planforslaget: Gnr. 77 / bnr. 5 (Trestikka): Arealet ligger utenfor planavgrensning, og det stilles spørsmål til når og hvorfor grensen ble plassert slik. Det bes om at plangrensen justeres slik at deres eiendom kommer innenfor planavgrensningen. Ønsker å etablere 5-8 tomter på denne eiendommen. Gnr. 88 / bnr. 1 og 20 (Aurtjernlia): Mener at avslaget med begrunnelse at eiendommen ligger utenfor hytteområde er feil, da det ligger en hytte og en ubebygd tomt her. Det er ca m. i luftlinje til andre hyttefelt som er med i kommunens forslag til plan. Undertegnede bemerker at det er kort veg inn til eiendommen og kort avstand til strøm, og mener at kommunens vurdering må omgjøres. Det bes om å få etablert 5-8 tomter på denne eiendommen.

8 Gjeldende kommuneplan fra 2010, samt planprogrammet for Teinvassåsen / Søbekksæter, er klare på at videre bebyggelse av fritidsboliger skal skje ved utvidelser eller fortetting i størst mulig grad med høy standard. Gnr. 88 / bnr. 1 ligger i et område med spredt hyttebebyggelse og lav standard, og innspillet ble derfor ikke tatt inn i planforslaget. Administrasjonen viser til kommentar til Heiene og Damsloras uttalelse gjeldende planavgrensning. Anne Grøv og Per Olav Bakken, Ber om at deres innspill blir behandlet på nytt. Mener at det er uakseptabelt at noen får selge tomter, mens andre må stille friområder. Grøv og Bakken ønsker å flette Fledda sammen med Teinvassåsen / Søbekksæter, slik at det blant annet kan etableres sykkel og skitrasé mellom utbyggingsområdene, og tilføres strøm. Det meste av eiendommen ligger utenfor planavgrensning. Deler av eiendommen som ligger innenfor planavgrensning er i INON-område, og det er kun én hytte / sæter på eiendommen og i området generelt. Administrasjonen viser til kommentar ovenfor gjeldende planavgrensning og temaer og prinsipper som ligger til grunn for planforslaget. Tor Anders Perlestenbakken, Grunneier av eiendommen Endreseter, gnr. 124 / bnr. 1. Ber om at innsendt innspill blir behandlet på nytt, med ønske om tomter. Viser til at eiendommen ligger grensende til eksisterende H1, med blant annet eksisterende sommer- og vintervei, skiløype og stier. Hytteområdet på andre siden av fylkesgrensen er i stor utvikling. Ønsker å legge til rette for lavstandardtomter med grønn profil. Eiendommen ligger i et lavstandard hytteområde, nær kommunegrensen til Nes. Tomtereserven for lavstandard hytter er relativt stor i kommunen, og revidert plan legger i hovedsak opp til høystandard tomter. Eiendommen ligger i god avstand fra eksisterende og planlagt strøm, og administrasjonen anbefaler å ikke ta inn flere lavstandard tomter i denne omgang. Uttalelser til avsatt område for parkeringsplass, P1 Svein Arne Nordby, Anne Britt Waagaard, Silje Fekjar Nilsson m/flere (hytteeiere ved Flåtavatnet), Felles for de tre høringsuttalelsene er at det menes at forslag til plassering av p-plass ved Flåtavatnet er lite heldig. Dette grunngis med ulike moment: Det vises blant annet til trafikksikkerhet, da en må krysse veg på et uoversiktelig sted for å komme til skiløype. Skiløypetraseen går i dag ikke forbi planlagte p-plass. Området benyttes i dag som et etablert friluftsområde, og vann fra Flåtavatnet blir av mange benyttet som vannkilde. Det skisseres noen nye forslag til hvor fremtidig parkeringsplass bør kunne anlegges. Tiltenkt parkeringsplass kan synes å være mindre hensiktsmessig grunnet at skiløypetraseen går utenom denne plassen, og at området i dag benyttes til rekreasjon. I samtale med veilaget har administrasjonen forstått at behovet for en felles parkeringsplass ikke er så prekær i dag, som den tidligere har vært. Dette med bakgrunn i at de fleste hytter nå har parkeringsplass på egen tomt. Dagturister som parkerer bilen for en skitur går som regel på finværsdager, når det uansett ikke brøytes. Med bakgrunn i dette foreslår administrasjonen at forslag til parkeringsområde tas ut av planen. Det legges ikke inn et nytt forslag til parkeringsområde, men administrasjonen er positive til å finne en løsning på dette dersom det viser seg å bli et behov.

9 Nils Magnar Goplerud Rygg, Viser til sitt innspill på vegne av seg selv, gnr. 90 / bnr. 73 og eiere av gnr. 90 / bnr. 75 og 76, gjeldende parkeringsplass ved Flåtavatnet. Det presiseres at grunneierne ønsker å tilrettelegge for p- plasser i avsatt område i planforslaget til kommunedelplanen. Grunneierne viser til behovet for spesielt vinterparkering, og hvordan de ønsker å drifte parkeringsplassen. Til informasjon kom høringsuttalelsen inn etter fristen, men administrasjonen har her valgt å ta den med. Det vises for øvrig til kommentar til forrige høringsuttalelser gjeldende p-plassen.